Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 7/84: « 3 4 5 6 7 8 9 10 11 »

2018-12-30

Brekkpunktet i nov '17

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere et par grafer som viste salgsutviklingen, basert på salgsdata fra Bryggeriforeningen ekstrapolert med antatte salgstall for Lervig.

I forrige innlegg estimerte jeg rekonstruerte antatte salgstall for Lervig, som er den viktigste manglende biten i salgsstatistikken for innenlands ølsalg i Norge for småbryggeriene. Konklusjonen var at det har vært en betydelig kontraksjon i salget i 2018, og at den har gått gjennom mer eller mindre hele 2018, bare avbrutt av en null-vekst i mai og en ca 3% økning august – muligens på grunn av værforholdene og utepilsen og sånt.

Videre var det dårlige salgtall fra oktober og spesielt november, som er juleølsesongen, som for bryggeriene salgsmessig starter i september.

Med de estimerte tallene for Lervig, la meg vise grafen over salgsutviklingen siden man begynte å spore småskalaprodusentenes salg. Den røde grafen viser utviklingen, mens den blå grafen viser gjennomsnittet for en 12-måneders periode som strekker seg frem mot den aktuelle måneden. Desembertallene er siste punkt før den vertikale streken som markerer årsskifte, og januartallene er første punkt etter.


Salgtall for småskalabryggeriene med 12-mnd snitt

Vi ser ganske tydelig hvordan det er et knekkpunkt, og med dette gjennomsnittet plasseres knekkpunktet på november 2017. Frem til november 2017 gikk det oppover, etter november 2017 har det gått nedover.

Men tallene lyver nok litt, for det har vært en eksplosjon i antall bryggerier, mens salgstallene er for småskalaprodusentene som helhet. Med andre ord, selv om salget økte frem til november 2017, så ble det også flere bryggerier. Så om vi hadde hatt plottet snittet av salgstallene for hvert enkelt bryggeri, så ville vi nok sett et brekkpunkt som var før november 2017.

Det er flere interessante ting her. Sjekk årene fra 2013. De har en topp om sommeren og enda en topp i november. Det tilsvarer henholdsvis sommerølet og juleølet. Men 2017 er det første året der juleøl-toppen ikke klarer å slå sommerøl-toppen. Vi ser det samme mønsteret også for 2010 og 2011, men det brytes av 2012, til tross for at såvidt jeg husker var det ikke noe spesielt godt vær den sommeren. Likevel økte salget av mikrobryggeriøl fra sommeren 2011 til sommeren 2012 med nesten 100%. Om jeg skal peke på noe gyllent øyeblikk for mikrobryggeri-Norge, så må det være sommeren 2012.

Men november 2017 klarte ikke å hamle opp med salget sommeren 2017. Det finnes alternative forklaringer på hvorfor. For det første var oktober 2017 også en god måned, så kanskje juleølsalget hadde forskjøvet seg noe og fordelt seg på to ulike måneder? Kanskje var det opptakten til det elendige desember-salget, som man mener skyldes logistiske utfordringer rundt innføringen av sukkeravgiften. Og kanskje var det bare sommersalget som var genialt godt og skygget for juleølsalget i statistikken.

Likevel blir det tydelig utfra denne statistikken at utviklingen snudde senhøstes 2017. Da gikk det var evig økning til en svak men tydelig tilbakegang.

Er det de store bryggeriene som har tatt over salget. Tja, det er sannelig ikke lett å si. Statistikken under viser salget for småskala- og storskalabryggerier i en og samme graf. Det er lett å se at den «biten av kaka» som småskalabryggeriene har stukket av med nærmest forsvinner helt i det månedlige variasjonene fra storbryggerienes salg. Endringene i mikrobryggerienes salg er en dråpe i havet i statistikken for det store. De som sitter med salgtall for uteliv og butikk ned til produktnivå kan kanskje si noe om det.


Salgtall for små- og storskalabryggeriene med 12-mnd snitt

At det er november/desember som representerer taktskiftet er kanskje ikke så rart. Juleølsalget er ett av de viktigste markedene for øl. Ikke minst er det perioden da øldrikkere skal smake og sammenlikne, og man tradisjonelt skal ha en-av-alt. I tillegg er det en kort salgsperiode og ikke gjenstand for vær-forhold. Dersom man antar en nedgang i juleølsalget, så kommer den trolig mot slutten av dette, altså november og desember. Dersom grossistene hamstret for mye juleøl, kommer det i hvert fall ingen etterbestillinger utover i november og desember. Tvert imot vil vi da se juleøl pushet utover vinteren. Og dét vil spise av det normale salget av øl i januar og februar.

I fjor fant jeg et overraskede bredt utvalg av juleøl på mitt lokale pol helt frem til det nye juleølet kom i november. Dersom denne restopplag-effekten kommer i år også, vil vi se det på elendige salg i vintermånedene.

Legg også merke til at storbryggeriene vanligvis har sin juleøltopp i desember, mens småskalabryggeriene har den i november. Det gjenspeiler nok at storbryggeriene selger en større andel butikkøl enn poløl, og at logistikken er kjappere – og kanskje ølet er ferskere?

Alt dette lover ikke godt for småbryggeriene. Se på den første av disse grafene for januar/februar for hvert år. Det er «alltid» en litt laber periode, men de siste tre årene har januar/februar-dalsøkket var langt mer markant. Det blir veldig spennende å se hvor dypt dette delsøkket blir for småskalabryggeriene i 2019, etter en temmelig dårlig juleølsesong. Også de store bryggeriene har et dalsøkk i januar og februar, så det er sesongbetont. Men storbryggeriene har ikke noen spesielt dårlige tall for disse to månedene siste 2-3 årene.

Tags: , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Pris? - lagt inn av Kjetil Haugland - 2018/12/31 11:40:41
Imponerande arbeid bak denne analysen! Lite kjekk lesning men interessant. Har lurt på om ikkje forbrukarane kan gå lei av for mange småbryggerier, med alt for mange middelmådige øl i butikkstyrke og til alt for høg pris? Craf beer eller ikkje, 69.90,- for ein halvliter, daff pale ale, vil som regel tape kampen mot makroøl av tilnærma same kvalitet til ein lågare pris. Nå har etterkvart dei fleste bryggeri gått over til 33 cl men ein pris på 49.90,- og oppover blir for dyrt for dei fleste. Lokalpatriotismen på ølfronten har og si prisgrense, særleg om ikkje kvaliteten er meir enn det må vere.

2018-12-26

Statistikksammentråkling

Går det an å tråkle sammen hullet i statistikken over norsk ølsalg som Lervigs utmelding av Bryggeriforeningen har skapt? Kanskje. I denne postingen skal vi se om det går an, og hva tallene i så fall burde vært. Spoiler-alert: dette blir ikke oppløftende! Faktisk særdeles lite oppløftende.

Bryggeriforeningen rapporterer salgstall for norske bryggerier hver måned. Som all annen statistikk er det en rekke punkter som man må være klar over for å unngå å lese den feil. Det viktigste punktet er at den kun omfatter innenlands salg, slik at småbryggerienes eksport ikke er tatt med. I tillegg kan noen bryggerier være sene med å registrere sine salgstall, slik at de aller seneste månedene kan ha noe underrapportering. Normalt oppdateres tallene etter litt tid. Salgstallene gjelder fra bryggeri til distributør, som typisk er en stund før ølet selges til sluttkunden.

Det største problemet med årets statistikk er imidlertid at Lervig sluttet å rapportere salgstall fra og med juni 2018. Siden dette er et temmelig stort bryggeri blant småskalaprodusentene, så etter dette begynte statistikken å halte.

I intervju med pressen har imidlertid Lervig stipulert sitt salg i 2018 til 1.750.000 liter hvorav halvparten er eksport. Siden salgstallene fra bryggeriforeningen omfatter salg i Norge, så kan vi derfor estimere 875.000 liter fra Lervig, produsert for salg på det norske markedet. Merk at BROD også tabulerer eksporttall, men det er utenfor tema i denne postingen, som ser på ølutviklingen blant småbryggeriene på det norske markedet.

Det neste spørsmålet er hvordan vi skal fordele disse 875.000 literne fra Lervig utover 2018. Litt av det er ennå ikke solgt, siden vi ikke er ferdig med året og statistikken for desember ikke foreligger. Litt av det (jan-mai) er rapportert inn og en del av BROD-statistikken, og litt av det (jun-nov) er utenfor BROD-statistikken.

Her er statistikken for 2017 og for de elleve første månedene i 2018, med manglende tall fra Lervig for juni-november, tall i tusen liter:

År jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
2017 726 746 997 890 1038 1161 1113 978 925 1104 1145 838
2018(1) 675 707 861 836 1038 998 1003 930 837 937 831

Kan vi gjennom noen antakelser og litt ekstrapolering komme frem til et sett tall som er noenlunde representative for de virkelige salgstallene for 2018? Ja, jeg tror det.

Den første antakelsen jeg gjør er at Lervig antatte prosentfordeling av salget fordelt på måneder ligger omtrent på samme fordeling som det totale ølsalget for småskalabryggeriene i 2017. Lervig er ikke så forskjellige fra de andre at det er en helt urimelig antakelse. Siden vi da vet fordelingen av salget over årets måneder i 2017, og vi nå vet Lervigs estimat på innenlands totalsalg i 2018, kan vi estimere fordelingen av Lervigs salg over månedene i 2018. Dermed har vi følgende estimat på fordeling av innenlands salg for 2018 for Lervig og for alle småskalaprodusentene, utfra BRODs statistikk, og min ekstrapolering av Lervigs tall inn i BRODs statistikk.

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Fordeling 6,2% 6,4% 8,5% 7,6% 8,9% 10,0% 9,5% 8,4% 7,9% 9,5% 9,8% 7,2%
Lervig 55 56 75 67 78 87 84 73 69 83 86 63
2018(2) 675 707 861 836 1038 1085 1086 1004 906 1020 917 838

Vi kan jo mene at fordelingen i 2017 ikke nødvendigvis er den samme som for 2018, siden spesielt sommermånedene varierer endel. Så for å få et litt bedre estimat kan vi bruke estimatene over som grunnlag for en fordeling av salget pr måned i 2018, og oppdatere fordelingen vår av Lervigs innenlands salg og ekstrapolere BRODs registrerte tall med disse tallene i stedet. Forskjellene er ikke store, men det blir trolig litt mer korrekte tall, spesielt for sommermånedene, der salget er veldig væravhengig.

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Fordeling 6,1% 6,4% 7,8% 7,6% 9,5% 9,9% 9,9% 9,1% 8.3% 9,3% 8,4% 7,6%
Lervig 54 56 69 67 83 87 87 80 72 81 73 67
2018(3) 675 707 861 836 1038 1085 1089 1011 909 1018 904 838

Vi ser at forskjellene mellom 2018(2) og 2018(3) er relativt små. Dette skyldes at Lervig er i underkant av 10% av totalt innenlands salg fra småskalaprodusentene, og antakelsen vi har gjort om at Lervigs salg følger samme månedlige salgsfordeling som resten av ølsalget. Den største muligheten for feil her er dersom Lervig har hatt noen få, store leveranser til dagligvare, Polet eller distributører, men vi får leve med disse tallene.

La meg så sammenfatte salget fra småskalaprodusentene med å vise registrerte salgstall for 2017 opp mot de tre settene med salgstall for 2018: 2018(1) som er registrert salg, men der Lervig er utelatt fom juni; 2018(2) som antar at Lervigs salg i 2018 fordeler seg som totalt ølsalg i 2017; og 2018(3) som antar at Lervigs salg i 2018 fordeler seg som tallene i 2018(1).

År jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
2017 726 746 997 890 1038 1161 1113 978 925 1104 1145 838
2018(1) 675 707 861 836 1038 998 1003 930 837 937 831
2018(2) 675 707 861 836 1038 1085 1086 1004 906 1020 917 838
2018(3) 675 707 861 836 1038 1085 1089 1011 909 1018 904 838

La oss så regne ut prosentvis endring i salget fra 2017 til de to estimatene for 2018 som omfatter Lervigs innenlands salgstall.

År jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
2018(2) -7,1% -5,2% -13.6% -6,1% 0.0% -6,5% -2,4% 2,7% -2,0% -7.6% -20,0% 0,0%
2018(2) -7,1% -5,2% -13.6% -6,1% 0.0% -6,6% -2,2% 3,3% -1,7% -7.8% -21,1% 0,0%

Dersom vi ser bortsett fra at salget var likt i mai 2018 og mai 2017, og at august hadde en økning i 2018 på ca 3%, så er salg pr måned i 2018 for alle andre måneder dårligere enn i 2017. (Desember er på 0%, men det er en artefakt av ekstrapoleringen.) Især ser vi at juleølsalget – som for bryggeriene kommer i oktober og november er horribelt. Her må det også sies at statistikken for november mangler 11-12 småskalabryggerier, men såvidt jeg kan se ingen av de store. Når tallene er komplette, vil det hjelpe litt, men ikke i nærheten av å fylle november-hullet.

Men selv om vi ser bort fra en horribel november, er 2018 et dårlig år. Det eneste lyspunktet er august, men her ser vi at totalølsalget for alle bryggerier økte fra 23.305 tusen liter i 2017 til 25.312 (eller 25.392 om vi tar med korrigering for Lervig) – en økning på 8,6% (eller 9,0% med Lervig-estimatene). Så selv om augusttallene for småskalaprodusentene øker, så øker det langt mindre enn for det totale ølsalget.

Med andre ord, salgstallene for småskalabryggeriene i 2017 var sett under ett temmelig elendige – med få og temmelig svake lyspunkter.

Bakteppet for disse tallene er at dersom vi ser på totalt ølsalg, så var november-salget av øl 2018 høyere enn noen annen ikke-sommer-måned de siste fire årene. Bortsett fra februar og mars trumfet hver eneste måned så langt i 2018 totalsalget til samme måned de tre foregående årene. Med andre ord er det ikke det totale ølsalget som synker, men småskalaprodusentenes salg som synker.

For de som måtte ønske å dykke mer ned i tallene, har jeg et octave-script som viser hvordan tallene er fremkommet utfra grunnlagstallene. Joda, det burde vært en Jupyter Notebook …

Hva betyr så dette? Vel, vi ser at den bråstoppen som kom i desember 2017 ikke var en midlertidig affære, men har vedvart gjennom hele 2018, med litt variasjoner. Vi har nå tall for et helt år siden knekkpunktet i mikrobryggeriveksten. Det har vært tre teorier om hvorfor denne stansen i veksten egentlig ikke er en stans, og jeg fester ikke veldig mye tillit til dem.

  • Teorien om at sukkeravgiftens innføring skapte bølger i statistikken, selv om den ikke rammet øl, har et visst meritt. Dette er helt klart sant for desember 2017 og januar 2018, og den kan nok ha påvirket noen måneder etter det. Men salget er labert i hele 2018, og innføringen av sukkeravgift kan umulig ha påvirket salget gjennom hele 2018.

  • Teorien om større eksport og import er vanskeligere å avvise. Den går noe slikt som at folk har fortsatt å drikke mer mikrobryggeriøl, men økningen har kommet på importert øl, samtidig som norske bryggerier har eksportert mer øl. Så både forbruk og import har økt, mens tallene fra BROD bare tar for seg innenlands salg fra norsk småprodusenter. Dette er vanskelig å verifisere, siden eksport- og importtallene ikke er delt i små- og storskalaprodusenter, og siden Ringnes tidvis flytter store produksjonsvolum mellom bryggeriet på Gjelleråsen og Carlsbergs bryggerier utenfor Norge. Denne teorien skal jeg forsøke å grave mer i ved en senere anledning.

  • Teorien om at Lervigs manglende rapportering fra juni 2018 tror jeg vi kan legge død utfra den tallanalysen som er gitt over. Lervigs salg er kort og godt ikke stort nok til å fylle det gapet i salg fra småskalabryggeriene som vi ser i 2018 i forhold til 2017.
Dermed sitter vi med to forklaringsmodeller:
  • Nordmenn drikker mindre mikrobryggeriøl, fordi mikrobryggeribølgen er på tilbakegang. Tallene kan jo tyde på dét, men det er ikke nok tallmateriale til å bekrefte at det skulle være hele forklaringen.

  • Bølgen har fortsatt, men mikrobryggeriøl er ikke lengre noe som utelukkende kommer fra småskalaprodusentene. Det er noe som også brygges av Ringnes, Hansa, Aass, Grans, Mack og ikke minst E. C. Dahls – som har rendyrket denne profilen. Disse storskalabryggeriene har trolig spist markedsandeler. Når nordmenn tenker mikrobryggeriøl i dag, så velger de spesialøl med mikrobryggeriprofil, og stadig oftere kommer det fra hva vi før kalte industribryggeriene.

Dette er heller ikke noe enten-eller. Jeg tror vi har sett toppen av mikrobryggeribølgen, men jeg er ikke sikker på om vi har sett toppen av spesialøl-bølgen. De to er som nevnt ikke ett-og-det-samme, og salgsstatistikken fra BROD dokumenterer bare salget blant de små bryggeriene. De tre store dagligkjedene sitter på salgstall ned på produktnivå, og jeg ser ikke noe tilløp til at de kaster ut hyller med spesialøl og bruker plassen til paller med pilsner. Derfor tror jeg spesialølsalget øker eller i det minste holder seg stabilt, selv om småskalaprodusentene ser nedgang i sitt innenlandske salg. Jeg vet ikke hvor mye av spesialølsalget som eventuelt er overtatt av storbryggeriene og av importølet, men magefølelsen min er at svaret ligger her.

For småbryggeriene betyr det at konkurransen bare blir kraftigere. De må fokusere på solid kvalitet, lang holdbarhet, effektiv bryggeprosess, større batchstørrelser, eksportmarkeder og ikke minst på å bli «savvy» innen gråsonereklame.

De siste månedene har det dukket opp få nye bryggerier. Det er knappest noen bryggerier som pr i dag er i en aktiv søknadsprosess om statlig tilvirkningsbevilling. Det er i det hele tatt temmelig stille akkurat nå.

Det finnes ikke så god statistikk over hvem som slutter, for mange av de minste slutter ikke med en støyende konkurs, men de fisler ut og brygger mindre og mindre – og plutselig en dag ligger bryggverket deres på finn.no.

De vanskelige tidene er neppe over for småskalaprodusentene. Jeg tror dette er en trend som vil komme til å fortsette. Spesielt fallet i salget i november og delvis også oktober er svært bekymringsverdig. Dette er juleølsalget, der nettopp småskalabryggeriene burde hatt en fordel, siden mange øldrikkere skal smake på «litt av alt» av juleølet, og i hvert fall alle lokale juleøl. Når selv juleølsalget kollapser på denne måten, så virker det helsvart. Dessverre. Heldigvis er dette bare tall for småskalaprodusentene som helhet. Enkelte av småbryggeriene kan ha langt mer rosenrøde tall, men disse tallene gir ikke rom for at dette gjelder så veldig mange.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-24

Smånyheter uke 50-51/2018

Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …

Kristiansund Mikrobryggeri er oppløst som selskap. Det ble stiftet i 2015 da bryggeriinitiativene dukket opp som paddehatter rundt om i landet. Såvidt jeg vet har de ikke hatt noen aktivitet, og da det var organisert som et ANS, er det heller ikke noe innsyn i regnskapene. Formodentlig har de fire som står bak besluttet at det ikke blir noe slikt bryggeri og lagt ned.

Kinn Bryggeris tradisjonelle julegave til de ansatte er en kasse med 12×75cl øl, fritt valgt blant bryggeriets vareutvalg, kan Fridaposten melde (paywall). De avslører også at bryggeriet tar julebordet etter nyttår, på grunn av at det er så hektisk i jula. Dette siste er litt mer overraskende, da man i desember brygger øl som skal ut på markedet over nyttår, når ølsalget tradisjonelt har roet seg endel. Men det er muligens ølkaféen Vesle Kinn som har har det travelt i julestria.

Grans Bryggeri er julenisser i år, og gir bort restlageret på 17000 stk 50cl glassflasker som tidligere ble brukt til tapping på merkevaren Lade Gaards Bryggeri, ifølge Sandefjords blad (paywall). Nå brukes det bare 35cl flasker i produksjonen av disse ølene. Hjemmebryggere på jakt etter flasker kan visst bare dukke opp, og det har de visst gjort, så flaskeberget har fått bein å gå på.

Gradert alkoholavgift starter å gjelde fra nyttår, slik at de minste bryggeriene betaler mindre i avgift på de første 200.000 literne. Endel tenker kanskje at dette vil gi billigere øl, men jeg tipper at det heller blir et sterkt tiltrengt økonomisk pusterom for bryggeriene, så de får litt mer fortjenste og kan la de ansatte komme litt nærmere en anstendig lønn.

Venabu fjellbryggeri ble innviet forrige helg. Bryggeriet – som har en batchstørrelse på 350 liter – holder til i kjelleren til Venabu Fjellhotell, forteller Dølen. Det er foreløpig tre typer: IPA, bayer og et høstøl. Bryggeriet ligger langs riksvei 27, som går fra Ringebu til Folldal, og evt videre til Alvdal.

November-salget av øl fra BROD var ikke veldig oppløftende lesning (se her). Salget av norskbrygget øl går kanskje ikke så mye ned, bare 2,68%, mens en importøkning på 44,58% sender totaltsalget av øl opp med 1,2% i november i forhold til november 2017. Så langt er det ikke så ille, men det er faretruende for norske bryggerier dersom ølmarkedets vekst reddes av importøl. Dog vet vi ikke om det store endringene i import skyldes at Ringnes skifter store produksjonsvolum mellom Gjelleråsen og utlandet. For småskalabryggeriene var nedgangen i salget fra november i fjor til november i år på 27,46%, som er langt mer enn hva som kan forklares med Lervig. I november var ølimporten mer enn tre ganger produksjonen fra småskalabryggeriene i henhold til denne statistikken, men forholdet historisk har vært mer circa 3:2. Dermed kan øl-året for småskalaprodusentene sammenfattes som en blodrød vinter, en uoverbevisende vår, en variabel sommer og en illevarslende høst. Vi går nå inn i en periode der det pleier å være labert salg for bryggeriene.

Stolt bryggeri introduserer et stjørdalsøl kalt Røyklagt for salg på Polet, ifølge ifølge Stjørdalens Blad, som også påstår at dette er første gang dette tradisjonsølet er brygget på profesjonelt vis. Akkurat dét er jeg ikke umiddelbart enig i, da jeg vil mene at Såinn fra Klostergården Handverksbryggeri er helt innenfor, selv om man kan mene at Klostergården Alstadberger og To Tårn Ørderøl ikke helt kvalifiserer fordi det ikke er 100% stjørdalsmalt. Men Bladet har muligens sitt på det tørre, dersom de forutsetter at stjørdalsøl må brygges i selve Stjørdal. Skjønt de støtter ikke akkurat rundt det argumentet når de selv bruker den lokale terminologien som kaller ølet «maltøl», og de setter «stjørdalsøl» i anførselstegn. Førstnevnte er hva dette tradisjonsølet generelt kalles i Stjørdal, mens sistnevnte er mer hva folk i naboområdene kaller ølet, og da tradisjonelt tidvis i litt nedsettende ordelag. Dessverre var det uklart om ølet nådde frem til det lokale ølet før jul, fremdeles ifølge Stjørdalens Blad (paywall).

Børve Bryggeri og Ysteri har gjennom enkeltmannsforetaket Sandbakk Suetunes – som Stig Lundblad-Sandbakk står bak – søkt om 50.000 i støtte fra Kraftfondet i Kvam. Søknaden er ikke så spesifikk, men prosjektet har en total ramme på 250.000. Det mest beskrivende i søknaden er: «Kombinasjonen av bryggeri og ysteri skal foredla mjølk frå lokale produsentar og kommersiell brygging av øl forankra i lokale smakar.» Heradstyret har innvilget søknaden i sin helhet. Selskapet er registrert under koden «artistvirksomhet» i Brønnøysund, og refererer nok til at Lundblad-Sandbakk er tidligere progrocker med artistnavnet A Boy Named Sue – som forvirrende nok er en schlager med Johnny Cash.

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) får påpakning i et leserinnlegg i papirutgaven av Glåmdalen, der det reises spørsmål om hensikten ved å bruke fylkets penger til å støtte et bryggeri som – ifølge innleggskriveren – mangler både lokaler og fagfolk, når de nettopp har etterlatt begge deler et annet sted i fylket. Innlegget refererer til en artikkel som stod 14. des i Glomdalen (paywall), der folkene bak bryggeriet klager over at det vanskelig å finne ølbryggere på Kongsvinger – noe som er temmelig ironisk, siden de flyttet fra Rena (og bryggerne sine) fordi det skulle være så mye lettere å få tak i bryggere i Kongsvinger. For tiden brygger dette bortebrygger dette bryggeriet, muligens ved Arendals. Utfra den offentlige debatten mens de holdt til på Rena, virker det som en del av forretningsmodellen er at en betydelig del av infrastrukturkostnadene skal bæres av lokale myndigheter. Derfor ville jeg ikke blitt forbauset om De Forenede til syvende og sist slår seg ned i en kraftkommune i Ytre Gokk.

EGO Brygghus har fått litt ekstra, og neppe særlig ønsket omtale i Dagbladet, som har gravd i Mattilsynets rapporter fra inspeksjoner ved bryggeriene. EGO, som vi husker fra smånyhetene fra noen uker tilbake, fikk en hastestengning, som trolig var knyttet til ett forhold – rotte-avføring – som raskt ble rettet. Artikkelen er uten paywall og har en rekke bilder fra inspeksjonen, så kan den enkelte vurdere hvor ille det egentlig var.

Varemerker:

  • Ramp Brygg har registrert «Rampøl». Dette bryggeriet helt nord i Møre og Romsdal ble startet senhøstes i fjor, og har vel gjort lite av seg frem til de nå har investert i varemerkebeskyttelse. Her er det litt spennende om det kolliderer med E. C. Dahls Ramp Pale Ale, som er oppkalt etter puben med samme navn på Svartlamoen.

  • At Moss Bryggeri ble opprettet og sikret seg varemerker har vi tidligere meldt. Den gang skumlet jeg om at bak stod kanskje de nye eierne av bryggeribygningen som bryggerifamilien Heilmann nylig solgte. Nå har forklaringen kommet i Moss Avis 10. desember, der der skrives at det er folkene bak Mosseølets venner som har investert i et AS og tilhørende merkevare for å sikre at ikke navn og varemerke faller i uverdige hender. Det fortelles i artikkelen at varemerket «har vært forsøkt tatt over av andre.» Selskapet er sovende med hensyn til brygging. Flere av de gamle registreringene til Moss Bryggeri gikk forøvrig ut i mai i år.

  • Lindheim Ølkompani har søkt om «Lindheim Ølkompani» – både med og uten logo – av paret som står bak dette bryggeriet. Det burde vel være grei skuring.

  • Carlsberg søker om «DRAUGHTMASTER» med logo. De har allerede rettighet for «DraughtMaster».

  • Rosmersholm søker om rettigheter til «Edvard Munch» for øl og mineralvann. Det høres litt sprelskt ut, men de klarte faktisk å registrere dette varemerket for kategorien sprit i 2006, og det var mye ståhei rundt det i 2012, da et par andre aktører ønsket å komme med Skrik-akevitt og Munch-akevitt. Det er mulig at Rosmersholm bare ønsker å sikre seg, eller det kan tenkes at de faktisk har et Munch-øl på lur.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-10

Smånyheter uke 49/2018

Det er relativt stille før jul. Etter en hektisk juleølproduksjon og -salg virker det som om julefreden senker seg. Tidligere år har det vært i romjula og like over nyttår at gode idéer om bryggerioppstarter har blitt satt i bevegelse, så kanskje ser vi litt mer nyheter over nyttår?

Oculus i Oslo – puben til folkene bak Cervisiam stenger i slutten av januar, ifølge facebooksidene deres. Grunnen er at bygget skal totalrenoveres. Det er bare i overkant av ett år siden puben ble åpnet, og det må være fortvilende når byggeier på den måten sender leietaker «tilbake til start». Cervisiam skriver at de er allerede er på jakt etter nye lokaler som de kan flytte til. Siste åpningsdag i de gamle lokalene er lørdag 26. januar.

Færder Mikrobryggeri permitterer to ansatte ifølge Vestviken. Bakgrunnen er ikke sviktende salg av egne produkter, men at kontraktsbryggingen har stilnet av. I kontraktsmarkedet har Færder har vært lillebror til Arendals, men det er vanskelig å si om det er kontraktsmarkedet som krymper, eller om det er Arendals som spiser en større del av kaka. En annen mulighet er at vi økende sesongvariasjon her: I fjor så vi et temmelig markant dalsøkk i ølsalget fra bryggeriene til distributører, grossister og Horeca. Da var november kjempebra, mens desember og januar var temmelig elendige. Dette sammenfalt med innføringen av sukkeravgiften og ble forklart med dét – selv om effekten holdt seg utover våren. Min uverifiserbare hypotese er at dette kan skyldes folk kjøper mer juleøl enn de klarer å drikke opp i jula (juleølkalender-syndromet), og at det påvirker salget av nytt øl frem til man har drukket unna. Uansett håper vi at det ordner seg for Færder og at de snart kan ta de permitterte tilbake igjen.

Feddie Destillery er et nytt navn knyttet til Northern & Co. Selskapets het inntil nylig Bodø Aktiebryggeri, som opprinnelig het Nordlandsbryggeriet – men ikke må forveksles med det Nordlandsbryggeriet som Ringnes ervervet via E. C. Dahls, og som opprinnelig het Bodø Aktiebryggeri. Forvirret? Jeg også :-) ... men det var nok dette selskapet som var tiltenkt å skulle bli Norbrews storbryggeri i Bodø. Sakens kjerne er imidlertid at folkene bak dagens Northern & Co nå også har et enda et selskap slik at det er ut som om destilleringen skjer under Feddie-selskapet, mens Northern formodentlig skal være bryggeridelen. Hmmm – Feddie, Fedje? Jeg trodde det var status å ha uuttalbare navn på brennevinsdestillerier på det internasjonale markedet, men kanskje det er en varemerke-ting.

Carlsberg trekker tilbake et større parti pga mulig glass og etikettpapir i flaskene, ifølge Danmarks Radio. Visstnok var det en tappemaskin som har maltraktert enkelte flasker og en deteksjon av det som ikke fungerte. Litt interessant er det at dette gjelder flasker produsert mellom 15. og 16. oktober, med siste bruksdato 12. juli, hvilket vil si at de opererer med 9 måneders holdbarhet, evt kommer selve bryggingen foran dette. I andre meldinger om samme sak er det listet de konkrete 21 butikkene der denne batchen har vært solgt – hvilket betyr at Carlsberg har temmelig god kontroll på hvor hver enkelt flaske selges.

Dagens studenter er streite ... I sommer åpnet Austmann sitt taproom, og tidligere denne månenden åpnet NTNU sin «eksamensfabrikk» i nabobygget, der man skal kunne avholde eksamen for opp til 4000 studenter pr dag. Forrige generasjons studenter ville umiddelbart sett synergieffekter av denne nesten-samlokaliseringen, enten det var for å feire eller for å deppe. Men det virker som om dagens studenter heller drar hjem for å lese til neste eksamen. Det kan stå som en påminning om at mikrobryggeri-revolusjonen er en «generasjons-ting», og at det ikke er gitt at det fylles på med nye, unge fans etterhvert som hipstergenerasjonen eldes.

Grimaas bryggeri på Raufoss har åpnet utsalget sitt ifølge Oppland Arbeiderblad, som også er gårdsutsalg med en rekke andre varer. Grimaas er et av de nyeste bryggeriene, og har foreløpig omkring en håndfull ulike produkter.

Aass bryggeri søker serviceleder uteliv med hovedfokus på teknisk service og distribusjon, se annonse på finn.no. Jobben innebærer personalansvar for åtte personer som jobber med teknisk support på tappeanlegg og slikt.

Bobehandling er innstilt både for Jæren bryggeri – som aldri kom i gang med aktivitet utover litt varemerker – og Bakke Brygg, bryggebutikken i Trondheim sentrum. I begge tilfeller har bobehandlingen tømt for boet for midler.

Brukt gårdsbryggeri på 300 liter ligger ute til salg fra Leif Stana på finn.no. Formodentlig er det også opprinnelig produsert av Stana. Såvidt jeg kan se ligger det hele 5 bryggerier ute på Finn.no i størrelsen 200-500 liter, og det forteller kanskje noe om at dette dette ikke er noen særlig kommersielt drivverdig størrelse å brygge i?

Anheuser-Busch sier opp endel ansatte. Tidligere ansatte har karakterisert bedriften som et fint arbeidsmiljø, men anfører at arbeidsgiveren (selv om de sørger for gratis øl) allikevel ikke klarer å sette pris på dyktige ansatte, samtidig som det man går i frykt for stadige masseoppsigelser. A-B sier selv i en pressemelding rundt den nåværende runden at de «are implementing a limited number of targeted changes to our Supply organization» der motivasjonen er «to better align our operations with our commercial strategy and further reduce complexity». Du vet du har tapt når formuleringene i pressesmeldingene trenger en tolk for å kunne forstås. En mer folkelig versjon er at de sier opp folk for å strømlinjeforme.

Helsinge Bryggeri heller ut flere tusen liter av juleølet sitt, etter at det ikke kom inn på Systembolaget, ifølge Beernews.se. Det virker jo selvfølgelig bakvendt å helle ut juleølet før advent har kommet skikkelig i gang, men sånn er logistikken med juleøl. Det starter i november og er over for bryggeriene før advent. Det er litt ulike forklaringer på hva som faktisk skjedde, men det ser ut til at Systembolaget har justert på rutiner for innmelding av juleøl, og at Helsinge Bryggeri har snublet i disse endringene. Uansett, for ølet er sluket det eneste alternativet til Systembolaget.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Apropos produksjon av juleøl ... - lagt inn av Richard - 2018/12/16 10:34:44
Er det fortsatt slik E.C. Dahls produserer sitt tradisjonelle juleøl (butikk- og polvariant) i Trondheim? Klarer ikke å se dette utifra hva som er angitt på flaskene, men det er mulig jeg ikke vet hvordan å lese dette. Takk for en god og informativ blogg! Mvh, Richard
Flaskeøl - lagt inn av Jon Anders - 2018/12/18 20:53:41
Blir ikke alt av øl på glassflasker produsert i Trondheim, mens bokser blir produsert på Gjelleråsen?
Fasit - lagt inn av Richard - 2018/12/19 09:26:33
Fikk akkurat bekreftet av E.C. Dahls at alt av flaskeøl brygges i TRD.

2018-12-02

Smånyheter uke 48/2018

Her er ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Man skulle tro at det ikke kom så mange nye bryggerier, men Moss Bryggeri ser ut til kanskje å være på vei tilbake. Dernest åpnet det to bryggerier i Rogaland nylig. Det er også andre ting som indikerer at vi ikke har sett de siste bryggeristartene ennå.

Reklamering via Untappd. Tidligere i høst ble Helsedirektoratet bedt om å avklare lovligheten av Untappd, i den grad det blir brukt av norske butikker, ved at de kan få «eierskap» til egne sider og benytte det som en informasjonskanal. En Menybutikk i Bergen har initiert spørsmålet og det har endt opp hos Helsedirektoratet, som ennå ikke har konkludert. Jeg har vanskelig for å se at det er lovlig etter dagens praksis rundt regelverket. Men på den andre siden mener jeg at nøktern produktinformasjon som ikke pushes, men som forbrukeren selv må oppsøke (dvs pull, istedet for push) burde være greit. En kompliserende faktor her er at Untappd tillater brukere å abonnere på endringer/nyheter, og da blir det en push-mekanisme. En rekke norske utesteder og butikker – for ikke å si bryggerier – er allerede i dag på Untappd og lignende nettsteder, men det er tidvis temmelig uklart om det er offisielt eierskap eller fans som administrerer det. Det vil si at et annet interessant spørsmålet her er: hvor går grensene får reklame når det er fans og forbrukere som står for det.

Et intervju med Tore Hage er publisert i Sagene Avisa. Hage er biokjemiker og har jobbet med gjær og kvalitetsforbedring av bryggeprosessene hos Schous/Ringnes siden starten av 80-tallet. Han er et oppkomme av kunnskap, både om bryggeprosessene, men også om øl- og gjærhistorie, og intervjuet er verd å lese.

Rogaland øker i antall bryggerier. Nylig åpnet Ostehuset The Vault på Domkirkeplassen, der Kim Odland brygger, se presentasjon i Brewolution.no. Det andre nyåpnede bryggeriet er Brix Brygghus på Bryne.

Moss Bryggeri er nystiftet som selskap, og adressen er samme som Harboe Norge og det gamle Moss Bryggeri. Det nye selskapets formål er oppgitt som bryggeridrift. Såvidt jeg kan tolke det, er det tre jevnaldrende næringslivsfolk fra Moss som har startet selskapet. For endel år tilbake kjøpte danske Harboe opp Moss bryggeriet men ikke bygningen, men selve bryggeridriften var relativt kortlevd. For kort tid tilbake solgte den gamle bryggerieierfamilien Heilmann bygningen som tidligere hadde huset Moss bryggeri til Fauna Eiendom i Oslo, og de nye eierne var ikke så snakkesalige om hva de ville bruke bygningen til. Magefølelsen min sier at noen holder på å starte opp på ny i de gamle bygningene.

Ikke så mange mikrobryggerier allikevel? I en litt bisarr sak referert i Brewbound.com, fant myndighetene i California ut at en rekke bryggerier hadde skaffet seg bevilling som mikrobryggeri, mens de i praksis ikke oppfylte betingelsene, eller i noen tilfeller heller ikke brygget. Grunnen skal i praksis ha vært at kostnadene med en mikrobryggeribevilling av såkalt type 75 er langt lavere enn andre typer bevillinger om puber og barer må skaffe seg. Problemstillingen er trolig lokal for delstaten, men er en indikasjon på at bak den eventyrlig veksten i antall mikrobryggerier i USA kan det ligge noen skjeletter i skapet.

Hemsedal Brygghus står i fare for å miste kommunal tilvirknings- og salgsbevilling, Hallingdølen. Grunnen som kommunen oppgir er manglende skattebetaling og manglende innbetaling til kommunen. Brygghuset har fått en frist på tre uker av kommunen, som også klager over at de har hatt problemer med å komme i kontakt med bryggeriet. Selskapet hadde i 2017 inntekter på 101' og utgifter på 122'. Regnskapet er litt kortfattet, men ved inngangen til 2018 hadde de gjeld på 242', hvorav 41' var offentlige avgifter, mens omløpsmidler var på 12', hvorav det meste var varer og kundefordringer.

Hansa sparer eller effektiviserer og legger ned salgskontoret på Husnes i Kvinnherad, med sju ansatte. Det har generert støy i lokalavisen Kvinnheringen – såvidt jeg kan se bare i papirversjonen. Lokalmiljøet maner til kamp mot nedleggelsen, og Kvinnherad Næringsforening har til og med indikert at de ikke utelukker at det kan komme inn et annet bryggeri i lokalene dersom de tømmes.

Gulating i Gulskogen er én av totalt 13 butikker som må holde stengt etter setningsskader i kjøpesenteret der de ligger, ifølge Drammens Tidende. I verste fall kan det trekke ut et helt år før de er operative i lokalene igjen. Butikken har nylig skiftet franchisetaker, som dermed får en temmelig så dårlig og bratt start på driften.

Reklametungt Jule(øl)hefte. Grensene pushes for alkoholreklame i et av årets mer uvanlige julehefter: Juleheftet om juleøl. Bladet utgitt av Egmont med Espen Smith som redaktør, og de skulle dermed ha sitt på det tørre når det beskriver ulike av årets juleøl som redaksjonelt stoff. Tvers igjennom bladet er det imidlertid strødd en rekke gamle annonser for øl og juleøl, og langt mer enn det som er illustrasjoner til redaksjonelt stoff om gamle ølreklamer. Så vidt jeg kan se er det alt sammen gamle reklamer for Schous-, Ringnes- og Frydenlund-produkter eller fra produsenter som Ringnes importerer – med unntak av én gammel reklame for Pabst Blue Ribbon. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen her er ute for å strekke på strikken av noen regeltolkninger.

Grunnavgiften i skuddlinja. Det har vært ytret ønske (siste.no) om at den delen av emballasjeavgiften som heter grunnavgift blir gradert. Den er på 1,19 kroner og er pr idag ikke rabattert ved resykling. I første omgang gjelder vel dette for PET-flasker, og tanken er at man for redusert grunnavgiften jo mer gjenbrukt materiale man har i de nye flaskene. I dag er det kort og godt billigere å kjøpe nye plastflasker uten gjenbruksmateriale enn med.

Mattilsynet inspiserer, del 1. Flere bryggerier har hatt besøk av Mattilsynet, og jeg oppsummerer relevante punkter i disse sakene dels for å vise hvilke utfordringer småbryggeriene har, og dels som tips til andre bryggerier for hva de bør fokusere på. Ett bryggeri hadde et internkontrollsystem med rutiner, slik som alle er pålagt å ha. Regelverket krever sporbarhet ett ledd bakover og ett ledd fremover, dvs at du vet hvor råvarene kommer fra, og hvor produktene går til, men ikke nødvendigvis hvilke råvarer som inngår i hvilke produkter. Bryggeriet hadde imidlertid pålagt seg selv å ha intern sporing, men de hadde i praksis ikke fulgt dette 100% opp. Imidlertid, dersom man setter en høyere standard enn regelverket pålegger, så pålegger man seg selv også å gjennomføre den. Da kan man ikke helt eller delvis trå tilbake på dette, selv om det ikke er pålagt av regelverket. Og vips er vi inne i påleggs-territorium. Lærdom: sikt gjerne over minstemålet for internkontroll, men ikke høyere enn du vet at du er i stand til å gjennomføre. Tilsynene vil ikke tolke uoppnådde ambisjoner som gode intensjoner, men som en mangel. I tillegg manglet bryggeriet god nok oversikt over hvilke batcher som var solgt til hvem (dvs sporbarheten ett ledd fremover). En annen liten ting var at de manglet datablad for klarningsmidlet som de bruker, men det er av de ting som er lett å rette på. Jeg vil tippe at ikke alle norske småbryggerier umiddelbart vet at de har et slikt datablad i en ringperm og hvor den står.

Mattilsynet inspiserer, del 2. Også et annet bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet. Her mislikte Mattilsynet at IKEA-plastbokser ble brukt til å oppbevare malt og andre råvarer, da disse plastboksene ikke var godkjent for kontakt med mat. Bryggeriet hadde visst tidligere hatt problemer med skadedyr i havregryn, og brukte disse plastboksene som midlertidig oppbevaring mens de sjekket om det var skadedyr i dem. Det ble ikke akseptert at man la råvarene direkte i plastboksene, men det er mulig det ville blitt akseptert om boksene ble brukt til å oppbevare innpakkede råvarer. I tillegg festet Mattilsynet seg ved kvernerommet der det var hull med trekk av luft i vegg, samt sprekker mellom vegg/gulv, og dette hadde ikke vært vurdert av skadedyrfirma. Alt sammen er vel tips til andre bryggerier om ting de kan arbeide med før de selv får besøk.

Dagligvarepuber. Fra USA melder Vox.com at det stadig blir mer vanlig at puber og pub-aktige spisesteder interpoleres inn i store dagligvarebutikker. Tanken er vist å dra matprøve-konseptet litt lengre, og servere retter og drikker som du så kan plukke med ingredienser til på veien ut. Samtidig tenker man å pub-opplevelsen skal ta litt av brodden av stresset med å handle, og litt er det vel å å forsøke å dra det i retning av slow-food. Om det vil fungere? Og om det kommer til Norge? Aner ikke.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-25

Smånyheter uke 47/2018

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Norbrew er konkurs. Selskapet hadde ambisjon om å bli det ledende craft-bryggeriet i Norge, og en stund ble aksjer visstnok solgt til svimlende priser som det var vanskelig å forstå hvordan skulle ha bakkekontakt med reelle verdier i selskapet. Norbrew var en sammenslåing av tre enkeltbryggerier (Voss Fellesbryggeri, Oslo & Akershus og Northern & Co) der morselskapet Norbrew skulle stå for salg og markedsføring. Dessverre overvurderte man hvor mye penger det ligger småskala ølbrygging. Mange småbryggerieiere erfarer at de må prioritere brutalt på innkjøp og avvente med å ta ut lønn på egeninnsats, men Norbrew tenkte visst ikke i slike baner. Man samlet tilsynelatende verdiene i morselskapet og ser ut til der å ha hatt en «burn-rate» som var både overoptimistisk og eplekjekk. Samtidig ség det ut en jevn støy som sirklet rundt dårlig personalhåndtering fra morselskapet, samtidig som storkjøpere som utesteder etc rapporterte om at Norbrew hadde et uproft og lite salgsvillig salgsapparat. Forsåvidt var de pågående mot de store kjedene, men utesteder og småbutikker er vel så viktig, selv om det er et langt mindre volum pr kontrakt. På det mest ekspansive forsøkte Norbrew å overta Haandbryggeriet samt å etablere et digert bryggeri i Bodø. Især rundt forsøket på oppkjøp av Haandbryggeriet hadde de en fremferd og forretningspraksis som gav dem et uopprettelig omdømmetap blant andre norske bryggerier.

Røros Bryggeri og propanlukt. For noen uker siden ble det meldt om at man jaktet på vond lukt og mulig kjemiske utslipp i Røros, med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i søkelyset. I slike saker er løsningen ofte både enkel og ugloriøs, så den kommer sjeldnere i avisene enn nyheten om en mystisk og mulig farlig lukt. Fra Røros Bryggeri fortelles det at lukten ble sporet til en liten lekkasje som raskt ble fikset. Sånn sett fungerte luktkomponenten i propangassen helt ypperlig. Propan er luktløs, men sporlukten skal trigge brukerne på lekkasjer mens de fremdeles under eksplosjonsfarlig konsentrasjon … akkurat som her. Gassen som tilsettes er oftest etylmerkaptan, som dufter av overmodne, råtnende grønnsaker og kokt kål – og det er faktisk en usmak man også kan få i øl, men da ikke fra gasslekkasjer. Duften av merkaptan – eller propanlekkasje – er en av flere usmaker man kan få fra Flavoractiv, beskrivende nok med en rist til en avløpsrist som symbol.

Ægir utvider styret for tredje gang i år. I mange tilfeller er slikt en indikator på aksjeutvidelse og at man har fått inn investorer, men Evan Lewis forteller at bryggeriet er heleid av ham og Aud, men at det var på tide med endringer i styret for å få inn nye og flinke folk. Også styrene i flere av de andre selskapene deres er blitt justert. Ægir Bryggeri hadde frem til i år ikke endret på styret etter starten i 2011. Og ja, jeg vet at man startet å brygge i 2007, men selskapet Ægir Bryggeri AS ble startet noen år etter, omtrent da de oppdaterte utstyret fra pubbryggeri til et produksjonsbryggeri.

Haandbryggeriet brygger med marshmellows, og har etter hva Drammens Tidende forteller 16. november, og Arbeidets Rett 17. november, tømt butikkene i nabolaget da de brygget ølet tidligere i år. Trolig er det «Even s'more Xmas» som det er snakk om her, siden den er fatlagret på akevittfat med marshmellows og laktose. Bryggeriet forteller at avisen nok overdrev litt når det fremstod som at området var støvsugd for Marshmellows. Derimot måtte bryggeren stå i timesvis for å få rørt det ut i ølet.

Korrigering: Siste Sang Bryggepøb (eller Oslo & Akershus Bryggeri) ble meldt kjøpt opp av Norbrew, men det ser ut som det er en gruppering rundt Geir Hjorth som står bak oppkjøpet. Dermed er det ikke selve Norbrew – som jo nå er konkurs – som står bak. Hjorth var styreleder i Norbrew, og har dermed to hatter i denne sammenhengen. Ifølge Vårt Oslo kommer Siste Sang Bryggepøb tilbake igjen i februar/mars etter at den nåværende oppussingen i bygningen er over. Hjorth var sammen med Stig-Rune Steiro blant de som opprinnelig stod bak Oslo & Akershus Bryggeri før det gikk inn i Norbrew. De har lang erfaring fra utelivsbransjen i Oslo, og faktisk også brewpub-drift ettersom de kjøpte brewpuben Studenten Joh. Albrecht Brygghus av Hansa på tidlig 1990-tall. (Merk at Vårt Oslo-artikkelen fokuserer på pyramidespill, men dette var nok ingen sentral eller direkte årsak til at økonomien gikk overende. Derimot kan det godt stå som symbolsk forklaringsmodell: De holdningene du må ha dersom du engasjerer deg i ulovlige pyramidespill, synes i betydelig grad overlappende med endel av de økonomiske og etiske holdningene vi har observert hos Norbrew, og som har dyttet Norbrew-systemet ut i konkursen.)

Wettre har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol i Bærum kommune. Fra før har de bevilling for nettsalg i Asker kommune, samt at de har salgsbevilling og skjenkebevilling, dermed skulle de være i mål med å kunne levere julekalenderne sine helt hjem til kjøperne i de gjeldende kommunene. Øl er jo tungt, så en kalender med 24 øl kan med fordel leveres på døra. Forresten har også Peppes Pizza i Bærum fått bevilling for nettsalg, hvilket betyr at de kan levere med øl med pizza-budet, ikke bare brus.

Grästorp Bryggeri til salgs i Sverge, melder Beernews.se. Bakgrunnen for at det lille familie-bryggeriet med batch-størrelse på 200 liter selges, er at det tar for mye tid, samt at man går videre på andre karrierer.

3 Fonteinen og Girardin melder seg ut av HORAL, organisasjonen for håndverksbryggende lambic-produsenter, melder Belgian Beer and Food. Fra før lot Cantillon være å gå inn i organisasjonen, fordi HORAL tillot at forenklende teknikker kunne kalles lambic, og fordi den tvang medlemmene til å bruke et nomenklatur som Cantillon ikke var bekvemme med. Kritikken fra 3 Fontainen ser i hovedsak ut til å følge en lignende argumentasjon, mens det lille bryggeriet Girardin sier at de ikke har tid til å delta, og trekker frem spesielt Tour de Geuze som en tidstyv i bryggeriet.

Gassflasker må sikres. Dette fikk et bryggeri nylig erfare da Arbeidstilsynet kom på besøk. Flere store gassflasker stod usikret, og siden de er lange og smale, er det fort gjort at de velter. Dersom man er maks uheldig ved velt og slår istykker og får hull på toppen, har man raskt en rakett susende rundt i lokalet, og det kan både lemleste og drepe. Saken resulterte raskt i varsel om pålegg. Bryggeriet sikret det hele med blant annet sykkelstrikk, noe som ble godtatt av tilsynet. Eventuelle bryggerier som innser at de også trenger å sikre sine gassflasker kan vurdere å sikre dem med kjettinger eller lastestropper, som jeg er overbevist om er endel bedre enn elastiske sykkelstrikk ment for pakkebærere. (Hint: Les spek på hvor mye belastning stropper og strikk tåler, og la være å kjøpe noe der dette ikke er oppgitt.)

Hurum Bryggeri har fått salgsbevilling. Det finnes ikke så mye offentlig informasjon om dette bryggeriet. Det ble startet i februar i år, og har tilsynelatende gått under radaren til de fleste. Men i og med at de nå har skaffet seg salgsbevilling, er det formodentlig noe på gang her.

Ægir Bryggeri søker laborant, se stillingsannonsen på finn.no med søknadsfrist «snarest». Det ryktes at de relativt nylig har hatt infeksjon i ølet som har medført tilbaketrekning fra butikkene. Sånn sett er Ægir ikke veldig spesielle, bare litt mer uheldige. Forøvrig sier personer som har tilbrakt atskillige timer med et mikroskop mellom seg selv og ølbunnslam at det er bakterier i forbausende mye av det kommersielle craft-ølet i Norge. Bryggerier som mener de aldri har hatt infeksjoner mangler trolig et laboratorium.

Status for juleølsalget. Mange bryggerier melder at de er utsolgt for juleøl. Her må vi huske at bryggeriene selger til distributører, så det forteller mer om hva butikkene forventer av juleølsalg, enn hva forbrukerne allerede har kjøpt. Jeg tipper at den store jokeren i år blir juleøl-kalender-salget. I fjor stod det gjenværende juleølet i månedsvis i hyllene på mitt lokale pol, og kanskje var en opphopning av juleøl i butikkhyllene medvirkende til at salget på senvinteren fra bryggeriene til distributører var spesielt labert?

Ølsalget for oktober. Tallene er offentliggjort av BROD, og selv om ølsalget generelt øker med 4,79% (fra 20,6 mill til 21,6 mill liter) så synker småskalaprodusentene med 15,2% fra oktober 2017 til oktober 2018. Men merk at tallene er ikke sammenlignbare, delvis fordi Lervig ikke rapporterer salgstall, og delvis fordi enkelte andre bryggerier har somlet med å melde inn for oktober. Jeg jobber med å sette sammen en analyse av småskalaprodusentenes salgskurve som skal være minimalt påvirket av Lervigs uteblivelse. Kortversjonen av konklusjonen ser ut til å bli at 2018 så langt har vært en bråstopp i veksten av småskalaprodusentenes salg, og at sommeren og høsten ikke har klart å bryte denne trenden.

Babu Breweries Norway har fått innstilt bobehandlingen etter konkursen, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Firmaet ble etablert i 2017 med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. De gav seg et grafisk image av indisk pilsnerøl, og en logo som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på krydderserien fra Santa Maria. Det ble aldri egen brygging, men de laget en pilsner ved navn Aspara, brygget etter renhetsloven ved intet ringere enn Wacken Brauerei i Tyskland. Om du lurer på hvor du har hørt om Wacken før, så er det enten fordi du farter på tyske hard-metall-festivaler eller fordi du kobler det mot varemerkekrigen rundt navnene til norrøne guder som dette bryggeriet har ført mot bryggerier i Sverige og Danmark. Babu har vært dysfunksjonelt lenge, og alle roller i Brønnøysundregisterne har vært tomme siden februar i år, så det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de ble ryddet bort i registeret.

Beerblioteksbussturer. I Göteborg har Beerbliotek satt opp bussturer mellom byens brewpuber ifølge Beernews.se – hvilket et interessant konsept. Det er temmelig progressivt for byen som tross alt er det historiske opphavet til Vinmonopolkonseptet gjennom det såkalte Göteborgssystemet.

Klostergården Håndverksbryggeri er ikke bare bryggeri og destilleri, for de har også et trippel-kjerrings såinnhus for tørking av malt. Forleden kunne Frostingen melde at Klostergården samarbeider med et bryggeri i Örebro i Sverge. Jørn på Klostergården forteller at det var snakk om et samarbeidsbrygg med Närke Kulturbryggeri og de tre Berlin-bryggeriene Schoppe bräu, Hops&Barley og Lemke. Det hele kom i stand som en etteraktivitet etter SMÖF i forrige måned, der Jørn hadde tatt med noen sekker med sitt eget ødder-røkte stjørdalsmalt i forbindelse med at han holdt foredrag om gårdsøl og malting på festivalen. Det ferdige ølet selges formodentlig av Närke, men det er mulig vi får litt av det til Norge også. Det er foreløpig ikke planer om gjentakelse.

De nye skattereglene trår til etter nyttår har Finansdepartementet annonsert etter at det er klarlagt at denne endringen ikke trengs å godkjennes i EFTAs overvåkningsorgan. Men ikke alle får skattelette. Grimstad Adressetidende konkluderer med at to bryggerier i kommunen ikke får noe. Nøgne Ø er for store til å omfattes av reglene (mer enn en halv mill liter pr år), mens Homborsund Bryggeri ikke omfattes fordi de produserer ved Arendals bryggeri – som også er for store. Det er mange små bedrifter som drømmer om eget bryggverk mens de brygger hos andre, og jeg forstår at de også kan dra nytte av skattelette. Men om du ikke har et bryggverk, så kan det litt slemt spissformuleres som å handle mer om ølsalg og etikettdesign enn om utøvelse av et håndverk.

Varemerkenytt:

  • Bjergsø Holding i Danmark søker om «Mikkeller». Det tror jeg går temmelig lett igjennom, siden det er et særegent ord uten noen annen betydning, og de tross alt har innarbeidet det i markedet.

  • BrewLab i Trondheim har søkt om varemerket «Hammerhead Brewing Company» sammen med logoen sin. Det burde være gå igjennom helt uten problemer.

  • Firestone Walker Brewing søker om beskyttelse for «Union Jack IPA», som tross navnet ikke er en UK-IPA, men en solid vestkyst-IPA med masse sitrus og grapefrukt. Dette markerer neppe et fokus på det norske markedet, men er mer trolig bare en internasjonal sikring av varemerker fra dette bryggeriet, som sommeren 2015 slo seg sammen med (les: ble kjøpt opp av) ølkjempen Duvel Moortgat.

  • Stian Jenssen har søkt om «Rallarpils». Akkurat det kan jo bli interessant, siden Ægir allerede har fått registrert «Rallar».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-19

Smånyheter uke 46/2018

Juleølsalget er over for bryggeriene, for det meste er solgt og sendt ut til distributører og andre. Dermed skal vi også klare å se første halvdel av årets juleølsalg på oktober-statistikken når den kommer i løpet av en ukes tid. For forbrukerne er juleølsalget bare såvidt begynt, og sist uke har det haglet inn med terningkast i landets aviser.

Ny brewpub i Bossekop? Det er ikke alle som lar seg avskrekke av den bredt spådde bryggeridøden. Til Altaposten fortelles det at idéen ble unnfanget etter en smakekveld med lokalt hjemmebrygg på kultursenteret Sisa. Visjonen er å åpne en bryggeripub som også kan fungere som et knutepunkt for hjemmebryggere i Alta. I tillegg ønsker de å satse på lokal mat. Kommende uke kommer Jørn Tore Persen – som selv kommer fra Finnmark, og som vi kjenner fra Ølakademiet og den nå nedlagte restauranten Akersberget. Persen gir noen råd med på veien, og sier at han ville satset på å brygge øl som passer til lokale matvarer så som laks, rein og kongekrabbe. Og et mer bisart og potent produktforslag fra ham er et øl ved navn «reinpikk» som er rettet mot de mange asiatene som kommer til Finnmark for å kjøpe reinsdyrhorn i den tro at det hjelper på potensen. Ja, han lover avisen at om ingen andre plukker opp den idéen innen ti år, skal han starte å brygge det selv – formodentlig med tilsats av horn eller enda edlere deler av reinsdyr.

Oslo & Akershus Bryggeris konkursbo sies å være kjøpt opp av Norbrew, som var deres eiere også før konkursen. Dermed kan vi kanskje anta at driftsregnskapet gikk i pluss og det blir ny drift nå som gjeldsbyrden formodentlig er betydelig redusert ved at mange kreditorer trolig har måttet avskrive fordringer. Det vites ikke når driften blir tatt opp igjen, men selv om de må ha nye bevillinger og slikt, så kan de i en overgangsfase kjøre på de gamle.

Aske Gatemat og Bryggeri planlegger å åpne bryggeridelen 19. januar, ifølge Fjordenes Tidende. Egentlig skulle det skjedd tidligere, men datoen blir nå skjøvet frem til ettårsdagen for åpningen av matserveringen. Konseptet «gatemat» har tatt av de siste årene, og sikter på småretter du kan spise stående, men med et helt annet fokus på kvalitet, smaksrikdom og etnisitet enn det vi er vant til med den tradisjonelle wienerpølsa med lompe og Idun ketsjup og sennep. Forøvrig har Aske flere ganger «byttet» restaurant med Kraftstasjonen på Måløy, senest nå i november. Det må vel sies å være matbransjens ekstremvariant over temaet colab-brygging, og kanskje ser vi etterhvert noe lignende innen bryggeriverdenen?

Renseanleggsstopp hos Mack. Ifølge en artikkel i avisen Nye Troms er det avdekket to alvorlige avvik under inspeksjon av Macks Ølbryggeri i Balsfjord. Det første forholdet er at renseanlegget ved bryggeriet har vært avstengt siden juni, og avløpsvannet har gått via et kommunalt renseanlegg som slik jeg forstår det pumper det rett ut i fjorden, ettersom det allerede skal ha vært renset på spesialanlegget for Mack. Det andre forholdet er at det ikke er sendt vannprøver fra Mack eller fra det kommunale renseanlegget i 2018.

Norwegian Beer Holding er det nye navnet til Henning Thoresens Nordic Breweries. Gammelnavnet holdt i knappe tre måneder, mens selskapet før det var Norwegian Beer Company og før det Norway Jazz Brewery. Thoresen bekrefter at navneskiftet signaliserer at han refokuserer fra et nordisk initiativ til et mer norsk initiativ, med hensyn til finansiering og merkevare. Forøvrig rapporterer han om god fremdrift på en gjenoppstart av To Tårn, og lover at dette bryggeriet skal få nytt liv i 2019, med nytt og større bryggeriutstyr.

Berentsen Brygghus i Egersund er klar til å start destillering av whisky, gin og akevitt, melder Dalane Tidende 12 nov. Alt utstyret fra det tyskproduserte destilleriet er nå sammenskrudd og testdestillering kan starte kommende uke. En pensjonert master destiller fra Skottland er hyret inn som konsulent i startfasen. Berentsen regner med at produksjonen ikke vil komme på markedet før om 5-6 år, og det virker utfra avisartikkelen at de sikter på tapninger med 12 og 18 års lagring. Berentsen startet liksom Frydenlund og flere andre bryggerier som en ilandgått sjøkaptein. Frem til nedleggelsen av Tou Bryggeri i Stavanger var Berentsen en brusfabrikk i Egersund, der avholdsbevegelsen står over middels sterkt. Reaksjonen mot Tou-nedleggelsen provoserte frem ikke bare Lervig i Stavanger, men også at Berentsen helt sørøst i fylket begynte å brygge – og nå begynner de altså å brenne.

Direktørstillingen i Bryggeriforeningen er utlyst med frist sånn circa midt i adventstiden, uten at vi skal tolke det altfor symbolsk. Stillingen er selvfølgelig vinklet utfra at BROD er en interesseorganisasjon for medlemsbedriftene, men utlysningen er allikevel formulert temmelig tørt og generisk. Leseren kan forsøke å gjette utfra annonseteksten hva slags bransje BROD er interesseorganisasjon, og bortsett fra lang-versjonen av navnet BROD er det sannelig ikke så lett.

Monkey Brew har nå fått på plass statlig tilvirkningsbevilling, men selve bryggingen på eget utstyr kommer nok ikke i gang før utpå våren. Selve bryggverket er i hus, men man venter på 8 sylindrokoniske tanker i størrelse 10-20hL. De nye lokalene ligger kloss opp til den gamle tyske ubåt-bunkeren Dora I, og fra bygget er det et litt langt steinkast bort til E. C. Dahls bryggeri.

Hansa-Borg søker etter nasjonal salgssjef uteliv. Den som tidligere hadde jobben er visst gått over i en stilling som fokuserer på storkunder. Om jeg skal tippe, ser jeg ikke bort fra at dette er en følgeeffekt av lederskiftet tidligere i år og at opprykk forplanter seg nedover i organisasjonen.

Øl våthumlet med svensk humle. I Sverige har Poppels ifølge Beernews.se humlet et øl med svenskdyrket humle av amerikansk avstamning, nemlig Cascade, Challenger og Comet. Det er litt overraskende, for humle egner seg særlig dårlig til å flyttes til nye breddegrader, ettersom det er en kortdagsplante som synkroniserer veksten med dagslengden. I Norge er min erfaring at sene og middels-sene varianter som Cascade ofte ikke blir modne, men det blir jo enklere jo lengre syd man kommer. Humla som Poppels brukte var dyrket ved Herrgårdens Humle i Norra Mellby i Skåne, altså helt syd i Sverige. Poppels synkroniserte bryggingen med innhøstingen, og humla ble brukt «våt», dvs uten tørking. Det gikk bare 36 timer fra innhøstingen til den ble kokt i vørteren. Siden man ikke har tørket, er det vanskelig å sammenligne dette ølet med øl som er humlet med amerikansk-dyrkede varianter av samme humle. En annen lærdom var hvor mye vørter som forsvant i humla.

Pabst Blue Ribbon i fare. Dette gamle pilsner-merket fra USA står sammen med flere andre kjente merkevare-øl (som Lone Star) i fare for å måtte pakke sammen, ifølge en rekke rapporter, se for eksempel Fortune eller The Guardian. Bakgrunnen er at Papst Brewing i 1999 la ned sin egen bryggevirksomhet og out-sourcet dette til MillerCoors, sammen med salgs- og logistikk-organisasjonen sin. Nå ønsker imidlertid MillerCoors å trekke seg fra en forlengelse av avtalen utover 2020, og Papst Brewing står dermed i fare for å stå på bar bakke siden det er få reelle alternativer. Kanskje en illustrasjon på faren ved kun å sitte på merkevaren og la alt annet være out-sourcet?

Larvefabrikken på Voss ser seg om etter større lokaler. Hva har dette med øl og brygging å gjøre? Vel, en fotnote i en billedtekst i avisen Hordaland 10. november forteller at Larvefabrikken – eller rettere sagt Invertapro – bruker mesk fra Voss Bryggeri til å mate larvene. Felles for begge bedriftene er at Jon Gjerde er involvert på eiersiden. Dette var en til nå ukjent, men snedig bruk av mask.

De Forenede Bryggerier, dvs tidligere Rena Bryggeri, har nå offisielt flyttet fra Rena – der de pakket sammen utstyr – og har nå adresse i Drammensveien i Oslo. Med offisielt menes at adressen er oppdatert i Brønnøysundregistrene. Siste flaske ble tappet for noen uker siden, og bryggeriet er nå ikke-bryggende, men skal få brygget varene sine ved andre bryggerier. Hva hva slags merkelapp bruker vi for et bryggeri som har lagret sitt fungerende bryggverk unna i containere? Lagerbryggeri? Tornerose-bryggeri?

The Sleeping Queen Brewery har skiftet daglig leder til Unni Forshaug fra det kommunale eiendomsselskapet Narviksgården. Dermed ser Røkenes-familien ut til å være ute av styre og ledelse i selskapet. Dette bryggeriet er også et «lagerbryggeri» for å bruke begrepet fra forrige punkt. Opprinnelig var dette Lauvanger Mikrobryggeri som ble pakket ned med tanke på å sette det opp i Torvhallen i Narvik.

Lervig Aktiebryggeri er kåret til årets bedrift i Stavanger, og vi sier: Gratulerer! I artikkelen Rogalands Avis fortelles det blant annet at årets produksjon blir på 1,75 millioner liter, og at omtrent halvparten eksporteres – selv om andelen er gitt som 40% litt lengre nede. Dermed har de gitt mer info til lokalavisa enn til de offisielle norske alkoholstatistikkene, så kanskje vi kan bruke det til å tråkle sammen det avsagd-hagle-formede hullet i salgsstatistikken som dukket opp etter at Lervig meldte seg ut av Bryggeriforeningen og statistikkinnsamlingen.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-14

Smakstips #14 - Smørsyre

Kjært barn har mange navn, og av og til har noen ikke fullt så kjære barn også mange navn. En av de mer ekle og ubehagelige aromaene er det som litt fint og diskret kalles butyric acid på engelsk og smørsyre på norsk. Spør du folk om hvordan de oppfatter den, får du svar som spriker, ikke minst fordi den lukter så ille at mange føler behov for å omskrive opplevelsen i litt forskjønnende vendinger.

Ordet smørsyre på norsk er analogt til engelsk butyric acid, siden ordet butyric, via latin buturum, er beslektet med butter, altså smør. Det er en aroma som kan komme fra harskt smør. Lukten beskrives ofte som gammel spy. Noen fanger den opp i lave konsentrasjoner i parmesanost. Du kan selv forsøke å lukte på en slik ost, eller legg den en stund i en pose for å konsentrere duften. Jeg synes å kjenne det, men det er så svakt at det også kan være selvsuggesjon.

Det finnes en rekke bakterier som kan produsere smørsyre fra sukker-forbindelser, men innenfor brygging er det gjerne koblet mot blant andre Clostridium butyricum og C. kluyveri. Også Lactobacillus kan dette, men i praksis sjelden i forbindelse med ølbrygging. Moderate mengder med smørsyre kan bli spist av Brettanomyces, som er ølverdenens altetende dovendyr. En bra introduksjon til smørsyre finnes hos Milk the Funk, som også har et rikholdig sett med pekere til ytterligere litteratur om temaet.

Det er mulig å fremstille smørsyre uten bakterier, men når den opptrer i øl, har vi nok med en bakterieinfeksjon å gjøre. Meg bekjent er det ingen øltyper som skal ha merkbare mengder med smørsyre, selv om lave konsentrasjoner er tolererbart og til og med vanlig i endel andre matvarer.

Tidvis kan det virke som om smørsyre forveksles med isovaleriansyre, som har en litt lignende, mer mer tåfis-aktig aroma, og som ofte forbindes med oster.

Om våren kan det ofte klages over vond lukt ute. Da er det gjerne en kombinasjon av vannmettet jord som ikke blir drenert på grunn av telen, kombinert med et tynt lag is som slipper igjennom lys ned til bakken. Bakterier i jorden kan da begynne å gjære gamle planterester. Ofte beskrives resultatet det som å lukte av bæsj eller spy, og det skyldes på bæsjende hunder og spyende nachtspill'ere, hvis etterlatenskaper antas å dukke opp igjen når snøen smelter. Men egentlig er det bare et vårtegn. Du kan søke på Google etter «vond lukt våren smørsyre» og et knippe vårlige nyhetsartikler dukker raskt opp.

I øl kan man en sjelden gang oppleve smørsyre, vanligvis i relativt små konsentrasjoner. Jeg har opplevd det selv bare to-tre ganger. Det starter med en mistanke om at det må være noe feil med ølet – det er liksom noe som ikke er som det skal være. Normalt er ølet kaldt og skummet ligger som et lokk. Et nyhelt øl viser sjeldent sitt fulle aromapotensiale med en gang, så det må få utvikle seg gjennom drikkeprosessen.

Etterhvert som skummet krymper og ølet varmes virker det som det skjer to ulike prosesser, ofte samtidig. Det ene er at førsteinntrykkene tones ned … de kan forsvinne eller luftes bort eller aromaen kan i de verste tilfellene kollapse til et anonymt ingenting, eller kanskje er det også delvis at vi blir vant til aromaen. Det andre som skjer er at vokser frem nye aromaer – spesielt etter at man har svirvlet ølet i glasset. Smørsyre i moderate mengder er en slik aroma. Den starter subtilt og litt ubestemmelig, for så å vokse frem, og så plutselig blir du oppmerksom på den, og etter det klarer du ikke å unngå å merke den. Det er neste som en optisk illusjon, der en figur er «skjult» inne i et bilde og ikke kan sees før du først blir oppmerksom på den, men når du først har «sett» den, kan du ikke unngå å legge merke til den. For eksempel: Hvor mange elefanter finner du i Carlsberg-logoen, og ser du bjørnen i Toblerone-logoen?

Jeg forbinder aromaen av smørsyre med nedspydd baby-bilsete. Jeg er sikker på at andre har sine egne assosiasjoner, men for meg bringer det tankene tilbake til en hendelsesfull biltur med en bilsyk unge som spydde ned baby-stolen, og to foreldre som slet med å få ryddet opp. Det er forresten en annen egenskap ved smørsyra: har den først fått satt seg fast i et materiale, får du vanskelig vasket den bort.

Som nevnt er svirvling og oppvarming utmerkete måter å «forsterke» denne aromaen. Det krever kanskje litt oppmerksomhet å bli den vár når den opptrår i små konsentrasjoner, men såsnart du har merket den i et glass øl, kommer du ikke til å bli kvitt luktinntrykket om du velger å fortsette å drikk det glasset. For meg er det en svært vanskelig å tømme et glass øl som jeg har kjent smørsyre i.

Og når vi først er inne på øl og spy, så må det være lov å trekke frem anekdoten om hvorfor russen sluttet å få omvisninger hos Ringnes Bryggeri en gang på 50-tallet eller deromkring. En russ – trolig i bakrus – ble dårlig og klarte å spy i en av tankene til Ringnes. Dermed ble det en relativt rask slutt på både den omvisningen og generelt med ordningen med omvisninger for russen. Historien skal visstnok være sann, og er i hvert fall blitt fortalt av Christian Ringnes.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Når våren og snøsmeltingen er kommet godt i gang, kan du gå noen turer ute på finværsdager. Kjenner du en uvanlig og ubehagelig lukt? Helst på steder som ligger i sola, som ikke er utsatt for vind, og gjerne som ligger i et lite søkk i terrenget.

  2. Forsøk å gå litt flere bakgater i byen. De er smalere og mindre utsatt for renhold og vind, og det lukter mer i dem, ofte spy og urin i relativt lave konsentrasjoner. Klarer du å fange det opp?

  3. Det er ikke så intuitivt å tenke at et øl kan smake spy. Men neste gang du smaker på et øl, og det ikke lukter helt riktig, så forsøk å finne frem til hva det lukter. Tenk på spy og bæsj og tåfis – og en rekke andre ting – og plutselig en dag sitter du der med et suspekt øl og tenker: javisst, akkurat dette ølet lukter faktisk spy.

  4. Neste gang du har sjansen, bli med på en Norbrygg-smaking av usmaker. Tidvis har de smørsyre – eller butyric acid – som en av usmakene.

  5. Neste gang du lager pasta, legger du skalkene av parmesanosten til side i en tett plastpose. La den ligge i romtemperatur noen timer, og lukt ned i posten. Kjenner du en svak aroma av spy?

Lykke til!
 

2018-11-13

Smånyheter uke 45/2018

Det kan virke som vi ser «the big crunch» i bryggerinæringen nærmerxs seg, for siste uke var det én konkurs og fire bryggverk som ligger ute for salg. På den andre siden er det flere bryggerier som investerer og oppgraderer, og det er nok indikativt for at vi kommer til å se en konsolidering blant de større, og frafall blant de minste.

Dansk øljuks? Fra Danmark melder Fyens Stiftstidende at distributøren Eventyrligt Øl er beskyldt for å jukse med merkingen av fat. Etter sigende skal man ha ment at forbrukeren sikkert ikke merker forskjell, og så har man swappet om på fatene og solgt det som noe lignende fra en annen produsent. Distributøren benekter det hele, men motsies av en tidligere ansatt som var den som varslet om saken. Dermed har man begynt å nøste opp i hvilke fattyper som hvilke bryggerier har brukt til hvilke batcher og hva som eventuelt ikke er autentisk. En av de berørte er Eddie Szwedas fra Midt-Fyns bryggeri, og han er ikke nådig. Nå har distributøren gått til motangrep og rettet beskyldninger om at nettopp Midt-Fyns i tidligere år skulle ha «oppdatert» holdbarhetsdato på sine øl. Jeg er litt beroliget av at den øltypen som skal være dato-oppdatert er imperial stout, for det er en av de få øltypene der best-før-datoen best kan bedømmes etter et år eller to med lagring. Øl-idyllen på Fyn er i hvert fall borte.

Dronebrygg selger utstyret sitt på finn.no. Bryggeriet – som er kinesiskprodusert – har stått i Kunstneres hus, og de har brygget endel temmelig sære øl, der det kunstneriske aspektet sikkert har vært vel så viktig som det rent bryggetekniske. Det er nok et litt for lite system for et produksjonsbryggeri, men kan vel egne seg som et pub-bryggeri eller som et pilot-bryggeri. Onde – og ordspillende – tunger ha det til at det er ingen «kunst» å tape penger, men bryggeriet har faktisk i følge regnskapet ikke gått med så mye underskudd de siste par årene.

Siste Sang Bryggepøb - eller Oslo & Akershus Bryggeri er slått konkurs. Som nevnt tidligere ble det jobbet med å få til gjeldsordninger med kreditorene etter at bryggeriet hadde langt mer gjeld enn det hadde verdier, men dette har nå strandet. Det er uvisst hva dette vil bety for Norbrew, som hadde utestående 5,92 mill i langsiktig konserngjeld hos Oslo & Akershus – i hvert fall i henhold til 2016-regnskapet, som er det siste leverte regnskapet for bryggeriet.

Oslo Brewing Company selger utstyret sitt, da de i følge annonsen skal flytte til nye og større lokaler. Utfra bildene i annonsen bar det gamle bryggeriet delvis preg av å være en man-cave. Noen vil kanskje huske at det er under et år siden de kjøpte dette bryggeriet fra Little Brother Brewery, som de tidligere hadde brygget hos, samt at de også har brygget andre steder, blant annet hos Arendals Bryggeri. Da utstyret fra Little Brother ble solgt, swappet Little Brother og Oslo Brewing Company roller som leiebrygger og bryggeri. Det vites ikke hva slags lokaler og utstyr de nå flytter til.

Monkey Brew leter etter investorer men ønsker seg primært små aktører, og dessuten stiller de noen krav til investorene med hensyn til innstilling til øl og brygging og bryggeridrift. Derfor er det neppe bare dukke opp med masse penger. Bryggeriet har kjøpt bryggverket etter Grim og Gryt, og det skal med endringer og utvidelser danne grunnlaget for videre brygging. Tidligere har de brygget annetsteds, især på Klostergården, men de kjøpte også for noen år tilbake et lite pilotsystem på ca 100 liter fra Ukraina, såvidt jeg husker.

Gamle bryggeribygninger solgt. I Bodø er det gamle bygget til Bodø Aktiebryggeri solgt, mens i Moss har Heilmann-familien solgt det gamle bygget for sitt bryggeri til et Oslo-firma. Ingen vet visst helt hva som skal bli i disse gamle bygningene.

Utstyret etter Valdres Gårdsbryggeri ligger ute for salg, etter konkursen tidligere i år. Bryggverket er såvidt jeg husker levert av Leif Stanas Bratberg AS som et ett-kars, forvokst terrassebryggeri med maltrør, en prosess de fikk patent på, og som minner mye om teknikken med maltrør i Speidel og Grainfather. Stana og Bratberg har røtter tilbake til Hardanger bryggeri, som var ett av de tidligste mikrobryggeriene i Norge. Mye av sjarmen med dette bryggeriet var plasseringen i puben, men den får du neppe med på kjøpet.

Hemnes Mikrobryggeri selger sitt utstyr på finn.no. Bryggeriet har ifølge Avisa Hemnes lagt ned bryggingen tidligere i høst. Begrunnelsen var at tiden ikke strakk til for gründerne bak. Utstyret omfatter både mikroskop og sterilskap med laminær luftstrøm for mikrobiologisk arbeid – som muligens kan kjøpes separat. Også dette bryggeriet er produsert av Leif Stana og Bratberg.

Honning-gjær på Frøya. Mens Vestlandet har sin kveik, er det ingen overleverte, levende gjærtradisjoner i Trøndelag, og man har lett etter muligheter for å finne tilbake eller skape nye. Avisa Hitra-Frøya forteller om fanging av gjærkultur som Bryggeriet Frøya nå brygger på, og som også brukes ved bryggingen ved Ansnes Brygge. Utgangspunktet var honning som var begynt å selvgjære, noe som gjorde den ubrukelig som honning. I stedet ble den gjæret videre som mjød. Fra denne mjøden har Bryggeriet Frøya isolert gjær. Under Buvik ølfestival fikk jeg smakt på øl laget med denne gjæren, og det var veldig lovende.

7 Fjells etiketter ble ikke helt perfekte om man skal dømme utfra følgende melding som var slått opp på en butikkhylle i en Eurospar i Bergensområdet: «Hei alle kunder! Grunnet en uforklarlig feil hos trykkeriet er dessverre ikke Blomen Pale Ale merket med alkoholprosent. Den inneholder 4,7% alkohol. Dette manglet også på etiketten: 11 P 27 IBU.» Jeg er redd det ikke nytter å peke på inkurier og uforklarlige feil – flasker med alkoholholdig drikke må nok merkes med alkoholstyrke. Det betyr at noen trenger å skrive ut klistrelapper med den manglende informasjonen og gå over alle flaskene. Ja, det er en drittjobb. Mer interessant er det også at etiketten inneholder logoen til Eurospar – omtrent like prominent plassert som logoen til 7 Fjell. Det er forsåvidt helt greit å la en logo prange på en ølflaske, men da kan ikke den samme logoen brukes i reklamesammenheng for andre varer. For eksempel finner du Ringnes- og Hansa-logoer bare som små, diskret logoer på baketiketten på brusflasker, for ellers ville de ikke kunnet reklamere for brusen og samtidig bruke logoene sine prominent plassert på ølbokser og -flasker.

Slumpelokko blir Voss FB. Samtidig kutter de ut «L/L». Det har kommet inn en rekke lokale, styrevante folk i det nye styret, men uten at den indre kjerne fra Norbrew er med – med unntak av at Arne Hjeltnes er styreleder. Da Voss Fellesbryggeri gikk konkurs for en stund tilbake var det svært gjeldstynget, men gjelden var vel i stor grad et resultat av fusjon og strukturen i Norbrew, snarere enn et uttrykk for om driften ved bryggeriet gikk i pluss eller minus. Det er imidlertid ikke presis avklart hvor bryggeriet skal ligge, selv om det ser ut til å bli færre kvaderatmetre enn i dag men i samme området, om vi skal tro Avisa Hordaland ... som forøvrig også skriver at bryggeriet i fremtiden vil bli liggende vegg-i-vegg med lensmannskontoret. Slumpelukko var opprinnelig Voss FB-brygger Rune Midttuns bryggeriinitiativ fra før han ble med i Voss FB.

Dansk brewpub til salgs. Det gjelder Restaurant Bryggen i Thisted. Jeg besøkte den faktisk i sommer, og mitt inntrykk var at ølet var litt underwhelming. Thisted og Thy er i svært stor grad dominert av Thisted bryggeri, men det burde ha vært rom for et par-tre mindre bryggerier. Restauranten det er snakk om ligger godt plassert ved bryggene nede på havna og har rykte på seg for å ha god mat.

E. C. Dahls bryggeri utvider styret med Kim Rolf Jensen, som ifølge Linkedin er CFO ved Ringnes. Tidligere i høst utvidet man styret med Anders Røed, daglig leder i Ringnes AS; med Lars Vegard Vonen, markedsdirektør for Carlsberg på Craft og Speciality; Svein Serck-Hanssen, Business Development Director ved Ringnes; og med Johan Anders Bunner fra Nya Carnegiebryggeriet. Da E. C. Dahls startet med ny giv for et par år siden, ble det gjort et poeng utav at de hadde stor selvstendighet og ikke var detaljstyrt innad i Carlsberg/Brooklyn-systemet. Nå kan det virke som vi ser en tettere strukturell kopling mot resten av Carlsberg. Dog må det vel også nevnes at styret frem til i høst var et relativt minimalistisk oppstartsstyre, så en utviding må ha lagt i kortene.

Gulating søkter franchisetaker via en Finn.no-annonse til butikken på CC-senteret i Gjøvik.

RYGR Brygghus har fått kommunal salgsbevilling på plass.

Ølsmien Tradisjonsbryggeri er blitt registrert som enkeltmannsforetak av Jens Niemann, som vi ellers kjenner som brygger hos Lom Bryggeri. Det foreligger ikke så mye informasjon om hva og hvorfor, men såvidt jeg forstår ligger det et konsept bak dette, og at vi vil lære mer om det etterhvert, sånn utover hva vi kan lese ut av navnet.

Varemerker:

  • «Ring 3 Bryggeri» er registrert av Anders Volle. Det ligger visstnok ingen konkrete planer om bryggeri her, utover at han ønsker å sikre rettighetene.

  • Nøgne Ø søker om beskyttelse av den nye logoen sin.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-04

Smånyheter uke 44/2018

Nyhetene forrige uke kom litt inn i uka, så denne uka er det nærmest bare en halv uke med stoff, og det er litt kortere av den grunn. Det mest signifikante er at Mattilsynet har startet en runde med inspeksjoner av mikrobryggerier – i hvert fall på Østlandet, og de legger ikke fingrene imellom.

Bergen Ølfestival ble årets ølhund. En verdig vinner som setter ølfestivalene på kartet som viktige for ølopplevelsen og for å friste øldrikkere til å prøve noe utenom det sedvanlige. Juryen uttaler at «Festivalen har fått et velfortjent ry som Norges uten sammenligning største og beste ølfestival». En fortjent pris.

EGO Brygghus ble stengt av Mattilsynet i hastevedtak 16. oktober. Rapporten var nedslående lesning, der det ble beskrevet «mangelfull driftshygiene», med «fersk rotteavføring i selve produksjonsrommet», «slimaktig belegg» under en av bryggkjelene og «muggvekst i takplaten». I tillegg var det uorden, dårlig renhold, overfylte lagre som vanskeliggjorde inspeksjon, uheldig blanding av utstyr og kjemikalier, samt råvarer lagret på gulvet. I tillegg ble mask oppbevart utendørs i utette beholdere, noe som trolig er egnet til å tiltrekke seg skadedyr. Denne inspeksjonen kommer i en rekke som Mattilsynet gjør med et regionalt fokus innen en bryggerikampanje. Og de ramler ikke plutselig innom à la Monty Pythonsk «The Spanish Inquisition», for de varsler i forkant. Dermed skulle man trodd at bryggeriene hadde rundvasket før inspeksjonen, men kanskje bryggeriene har «bodd seg inn» i lokalene, slik at de ikke ser eventuelle hygieneproblemer? EGO har etter stengingen raskt ryddet opp og er i gang igjen etter ny inspeksjon. Bryggeriet forteller at det var en travel periode kombinert med at inspeksjonen falt rett før en vedlikeholdspause. Jeg er dessuten ikke overbevist at EGO har vært blant de verste mikrobryggeriene, men det er jo litt tilfeldigheter i timing rundt inspeksjoner. Jeg tipper at flere bryggerier nå rent preventivt hasterydder og -vasker i lys av mulighetene for inspeksjoner. Og akkurat dét er helt greit – for av og til er det slik at lite skjer før det blir smertefullt å la være.

Siste Sang Bryggepøb, eller Oslo & Akershus Bryggeri har også hatt besøk av Mattilsynet. De fikk noen påpakninger, der det viktigste var bananfluer, ølsøl på tappelinja, samt at det var gjennomgangsferdsel i råvarelageret av bygningsarbeidere ifm ombygninger annetsteds i bygget, men uten at råvarene var tilstrekkelig tildekket. Dette er nokså små ting, og det ble ryddet opp i uten at det førte til stengning. Pubdelen av Siste Sang fikk forresten nylig tre prikker etter at skjenkekontrollen var innom i september og fant flere uheldige forhold, blant annet en synlig beruset person som duppet av i lokalene, bringing av alkohol ut, og en privatfest med selvbetjening, der det i rapporten insinueres at alkoholen også hadde spredd seg til delene av lokalet med generell skjenking. På spørsmål om hvorfor det ikke var leid inn vakter ble det svart at det hadde vært så stille den siste tiden.

Bryggerhuset i Kvinesdal er oppløst som selskap, samtidig som Bryggerhuset Restaurant og Terrasse er slått konkurs. Mye av problemene rundt driften kobles – ifølge Lister 1. november og Agder Flekkefjords Tidende 2. november – mot flommen etter ekstremværet Synne tidlig i desember 2015, der de valgte ikke å ta i bruk forsikringen og gikk på en smell da julebordsesongen ble ødelagt. I tillegg kom skader etter flom høsten 2017. Kanskje dette er første norske klimakonkursen i et bryggeri? Bryggeriet var plassert på adressen Elveveien 5, helt nede ved elva Kvina, rett nedenfor der den møter Lilleåna ved Kvinesdal sentrum. Selve bryggeriet har vært nær knyttet mot serveringsstedet, men det er litt uklart om konkursen også omfatter bryggeriet. Man har brygget under varemerket KvindØL, og stedet ble drevet som brewpub fra åpningen sommeren 2015. Det vites ikke om utstyr og merkevare vil bli videreført på noen måte.

Brygghuset Larvik har fått avslag fra lokalpolitikerne på søknad om utvidet skjenkebevilling, melder Østlands-Posten. Saken ser ut til å koke ned til at kommunen ikke vil gi bevilling som gir mulighet for import eller tilvirkning, og de mener at Brygghuset Larvik må søke om statlig bevilling for dette. Rett kan kan man søke om statlig bevilling, men bevillingsregisteret er fullt av kommunale bevillinger for dette. Kristiansand kommune har gitt nesten hundre slike bevillinger, og det ser ut som om bevillingssøkere har fått bevilling på import og tilvirkning som standard tillegg på søknader om skjenkebevilling. Det er derfor vanskelig å se at Larvik kommune har sitt på det tørre her. Selv FrP-representanten i kommunestyret avviste blankt at det var mulig å gi noen kommunal bevilling for tilvirkning eller import. Mellom linjene kan man lese at saken koker ned til at rådmannen i kommunen ikke vil gi tillatelse til noe som vil kunne påføre kommunen et tilsynsansvar de ikke føler seg kompetent til å ivareta.

Brix Brygghus på Bryne har nylig hatt innbrudd, melder NRK Rogaland. Det ble stjålet endel verktøy, samt panteflasker. Jeg trodde pant for ølflasker var gått ut, men det er mulig de mener brusflasker i plast.

Gulating søker franchisetaker til ny butikk i Oasen Storsenter ved Karmsund sør for Haugesund på Finn.no. Arbeidshverdagen beskrives blant annet som: «Gjennom en arbeidsuke vil du briljere med dine fagkunnskaper, planlegge spennende markedsaktiviteter og events, mens du stødig og med et glimt i øyet tar vare på kundene i butikken.»

Adressa distribusjon er i diskusjon med Helsedirektoratet om reglene for utlevering av alkoholholdig drikk. Poenget er her at Adressa Distribusjon deler ut aviser i Trøndelag om morgenen, og de har utvidet til også å distribuere frokost, og da især ferske bakervarer. Det er mulig de ønsker å ekspandere konseptet til å omfatte alle typer dagligvarer, deriblant øl. Jeg kan formelig se det for meg: å få morgenavisen sammen med en halvliter for å reparere gårsdagens festing!

Varemerkenytt

  • Henning Thoresen har kastet seg over polar-tema denne uka, og har søkt om: «POLAR BEER», «Polarskipet Fram», «Polarøl» og «Green Forest». Sistnevnte skiller seg litt ut, ikke bare fordi det bryter med polartemaet, men også fordi den ikke bare søker om klasse 32 (øl og mineralvann) og 33 (øvrig alkoholisk drikke) men også søker i NICE-klasse 29 og 30 som er ulike matvarer, 41 som er tjenester knyttet til sport, kultur og underholdning og servering og 43 som dekker matservering og catering.

  • Noen søker om «Zymurgorium», trolig bryggeriet, destilleriet og mjøderiet ved samme navn i Manchester, og trolig er det en del av å sikre seg internasjonalt.

  • Nordic Breweries søker om «Nordic Light». Dette er egentlig selskapet til Henning Thoresen, og som tidligere har hett Norway Jazz Brewery og Norwegian Beer Company. Akkurat dette varemerket har han søkt om før, men lot være å betale for det, slik at søknaden ble henlagt. Den gangen søkte han gjennom enkeltmannsforetaket sitt, samtidig som han også søkt om NICE-klasse 43. Kommer han til å komme i mål? Neppe. Det finnes noen som allerede har fått registrert «Nørdic Light» for kategorien som omfatter øl, og jeg kan vanskelig se for meg at dette går igjennom.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-31

Smånyheter uke 43/2018

Vi ser stadig vekk nyheter som peker i retning av færre bryggerier og større spredning. Denne uka er det Rena Brygger som skifter navn og pakker ned bryggeutstyret, mens Oslo og Akershus jobber med gjeldssanering, samt at andre sikter på flere ben å stå på enn bare egen brygging.

Rygr Brygghús kan få et fabrikkutsalg ifølge Jærbladet, og de føyer seg dermed inn i rekken av bryggerier som benytter muligheten til å selge egne varer fra egne lokaler, i tillegg til at de selger butikkølet sitt via Rema. Og det er flere år siden jeg så et så blatant brudd på reklamereglene for alkoholreklame som websidene deres med helling og skum og rungende musikk. Og nei, det hjelper ikke at det er under et .com-domene, ettersom sidene er i norsk tekst og ølet hovedsaklig selges i norske butikker.

Siste Sang Brewpub – eller rettere sagt driftsselskapet Oslo og Akershus Bryggeri – har vært ute hos leverandørkreditorene sine og foreslått ettergiving av 70% av gjelda. Bryggeriet tegner et mørkt bilde av økonomien sin og stipulerer at gjeld bundet opp mot pant alene overstiger selskapets verdier, hvilket lyder illevarslende. På den andre siden, utfra 2016-regnskapet virker det som at store deler av gjelda er konserngjeld til Norbrew (5,92 mill) og banklån på fusjonsgjeld til Norbrew (11,8 mill), så på sett og vis høres det ut som om mye av gjelda egentlig er innad i konsernet.

Nøisom tenker gin. Nøisom har nylig fått bevilling for tilvirkning og import av sprit opp til 60% – noe som er noe ganske annet enn ølet de til nå har brygget. De forteller at de ikke tenker å produsere selv, men at tanken er å importere – i første omgang gin. De tenker også å distribuere via kegs, men da ferdig miksede drikker, og da gir det vibber om at de er inne på drink-markedet.

Rena bryggeri flytter fra Rena til Kongsvinger, ifølge Øslendingen. Dermed blir veien også bare ca halvparten så lang fra de fasionable lokalene til Rosenlund i Drammensveien. Tidligere ble det stipulert at Rena ville beholde navnet selv om de flyttet ut av bygda, men det ble nytt navn for tre uker siden: «De Forenede Bryggerier AS». Det er for meg uklart hvilke andre bryggerier som det nye navnet refererer til, om man ikke tar med at Rena har overtatt ølmerker fra nå nedlagte Korvald Søndre. Rena Bryggeri har hatt en lang historie der de er nå. Bryggingen der startet under navnet Østerdalen Bryggeri allerede i 2000, men har hatt en broket historie med konkurser og navneskifter opp gjennom årene. På Kongsvinger håper de på å få lokaler inne på Kongsvinger festning. Men selv om de nå monterer ned bryggeriutstyret, så blir det ingen snarlig oppmontering i Kongsvinger. Inntil videre blir det satt på lager, og det blir trolig «bortebrygging» hos et annet bryggeri. St. Hallvard og Doblougs er nevnt i artikkelen som mulige leverandører. Rena Bryggeri eller rettere sagt De Forenede bryggerier, hadde i fjor et underskudd på driftsresultatet på 4,27 mill, men ingen langsiktig gjeld og «bare» 4,54 mill i kortsiktig gjeld – hvorav mye er konserngjeld.

Utvist for ikke å ta tatt ut lønn. I Sverige er bryggerigründeren Peter Lincoln «utvist». Han kom opprinnelig til Sverige for studier, men startet bryggeriet Brewery Költur sammen med en svensk kamerat. Imidlertid har de valgt å ta ut minimalt med lønn, og la inntektene ligge i bryggeriet. Dermed har han formelt ikke tjent særlig mye penger, og svenske immigrasjonsmyndigheter vil ikke forlenge visumet.

Årets ølhund 2018 kåres under høstens vakreste eventyr: Bryggeriforeningens avdukning av årets juleøl til torsdag. Jeg ser ingen klare kandidater i år. Avtroppende formann Petter Nome fortjener jo prisen, men må vel vente til han faktisk har trått av. Politikerne som trøkket igjennom oppmykning av regelverket sitter fremdeles i posisjon, og det er også generelt lurt å vente til de er helt ferdige i politikken. I fjor myket de opp reglene, slik at også bransjefolk kan få prisen, og kanskje ser vi en gammel bryggerihelt få den for første gang? For eksempel er folkene bak de to første norske mikrobryggeriene – Oslo Mikrobryggeri og Jæren Bryggeri – verdige vinnere, men har begge 30-års jubileum til neste år, og det passer trolig enda bedre da.

Europeisk småbryggeriforening? Det er bevegelser for å skape en felles europeisk foreningen for småskalaprodusenter av øl, svenske Beernews.se. I Norge var det en stund snakk om å lage en mikrobryggeriforening, men det strandet da toneangivende småbryggerier gikk inn i Bryggeriforeningen. Det siste året har vi sett antydninger til at man sliter litt mer med å opptre samstemt, men det ikke innlysende at en europeisk organisasjon skulle være et godt alternativ til Bryggeriforeningen. Norge har et vell av særegne regler, som en europeisk forening neppe er godt plassert til å kunne forstå eller påvirke.

Wettre feirer jul. Bryggeriet har skaffet seg både salgsbevilling og bevilling for nettsalg i Asker kommune. De tenker nemlig å selge julekalendre med 24 øl, bestilt over nett og levert på døra. Før noen starter å juble, er det viktig å være oppmerksom på at du kun kan bestille om du bor i Asker kommune. Nettsalg av alkohol krever nemlig bevilling både der det selges fra og der det utleveres. Det er nok også endel andre uavklarte aspekter når nettsalg vinkles fra dagligvare inkludert øl til en rent bryggeriutsalg.

Juleølslippet på Polet er over oss, og sammen med butikkølet utgjør det det mest-selgende sesongølet, i hvert fall i antall ulike produkter. Mikrobryggeribransjen fikk en bråstopp i fjor etter juleølsalget, og det blir derfor spennende å se om årets juleølsalg forsetter trenden fra de siste årene, eller om den fortsetter 2018-trenden med litt vankelmodig mikrobryggeri-salg.

Klokk & Co tenker import. Selskapet har fått rett til import og engros, og de bekrefter at de ønsker å importere øl. Bryggeriet har ikke eget bryggverk, og har brygget ved primært Arendals Bryggeri. Det vites ikke hvilke bryggerier de tenker å importere. Forøvrig har også flere fått importbevilling, blant andre Oslo Import AS og Cuvee Invest AS og Søstrene Storaas Hotell. De sistnevnte har fått bevilling på både import og tilvirkning, men tenker på vinimport.

Halloween-utkledning. Hva skal du gå som på ett av de mange halloween-party'ene på bryggeriene? Noen muligheter er å kle seg ut som konkursspøkelset bærende på bloddryppende salgstall. En annen mulighet er å kle seg ut som C. cerevisiae var. diastaticus, noe som burde skremme vannet av enhver mikrobrygger. Den enkleste varianten er å ta med et clip-board og komme som skjenkekontrollen eller det aller mest skremmende: Helsedirektoratets lenge annonserte tilsyn av reklameforbudet.

Ringnes Brygghus er åpnet, med et eget lite mikrobryggeri. Som alltid med Ringnes er det ikke-no' tull, bortsett fra skjenkebevillingene da, som har versert litt frem og tilbake etter naboklager. Maten serveres på planker, og sjelden har en samlet norsk presset funnet flere ordspill på planker enn ved det obligatoriske besøket på Ringnes Brygghus. Ja, og så er det maltkast, som er en norsk variant over det amerikanske pubspillet cornhole. Jeg må tilstå at jeg er skeptisk til at nordmenn vil kaste seg over slike pubspill. Til det har vi for laber tradisjon rundt puben som «a local» der vennegjenger treffes regelmessig.

Varemerkenytt:

  • Macks Ølbryggeri søker om «Isbjørn» og om et figurmerke med teksten «M M». Det er mulig at det går igjennom. Selv om andre bryggerier nok er dem i forkjøpet med bruk av isbjørn som figur, så er det neppe under det norske navnet, og de har allerede registrert «Isbjørn Pils». Andre varemerker med dobbelt-M er neppe innen kategorien som omfatter øl.

  • Henning Thoresen søker om «IBSEN & GRIEG» og «HØST of Norway»

  • Noen søker om «Easy Jack» og «Luponic Distortion», men uten at det er registrert hvem. Dog er dette øl som produseres amerikanske Firestone Walker, som trolig er ute etter å sikre varemerker internasjonalt.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-23

Siste vers for Siste Sang?

Norbrew-systemet er skalert en god del ned siste året. Først røyk bryggerivisjonene i Bodø, og deretter bryggeriene på Voss og Fedje samt Bryggeland-kjeden. Ett lyspunkt har vært brewpuben Siste Sang i Oslo – men nå ser det ut til at denne siste Norbrew-aktiviteten står i fare for å klappe sammen.

Bak Siste Sang står driftsselskapet Oslo & Akershus Bryggeri, som tidligere ble sugd opp som et datterselskap av Norbrew. Nylig har Norbrew sendt ut tilbud om frivillig akkord til kreditorene til Oslo & Akershus bryggeri – det vil i praksis si at de har startet gjeldsforhandlinger. Om de ikke får det til, er det vanskelig å se noen annen utvei enn skifteretten og konkursbegjæring. De beskriver at andelen gjeld som er sikret ved pant «er langt over» det man vil kunne få ut ved konkurs eller salg, og dermed maner de selv frem konkursspøkelset.

Dessverre er det ennå ikke levert noe 2017-regnskap for Oslo & Akershus Bryggeri til Brønnøysund, så det siste regnskapet vi har å forholde oss til er for 2016. Samme forhold gjelder forøvrig morselskapet Norbrew. Det er et temmelig dårlig tegn når Halloween nærmer seg uten at årsregnskapet har materialisert seg, og det er nærliggende å mistenke at innholdet er skremmende lesning.

Men om vi går tilbake til 2016-regnskapet, så gikk Oslo & Akershus Bryggeri med 3,05 mill i underskudd i årsresultat før skatt. Da var også faste verdier verdsatt til 10,4 mill, samt at de hadde akkumulert 2,37 mill i utsatt skattefordel. De bokførte også en «goodwill» på 4,78 mill, men alle som har fulgt mine tidligere utledninger om Norbrew vet vel hva jeg mener om denne goodwill-bokføringen. På samme tidpunkt hadde de totalt 23,4 mill i gjeld. Dette gjelder situasjonen ved inngangen til 2017, så disse tallene er idag 22 måneder gamle.

Det er imidlertid ikke bare et sterkt forsinket 2017-regnskap som har blinket som et iltert varsellys rundt Siste Sang. Daglig leder fratrådte i mai, og skal vi forholde oss til det som er innmeldt til Brønnøysund, har det ikke kommet noen ny etterpå. Gründeren Geir Hjorth gav et litt resignert og bitter-søtt intervju i slutten av august om Norbrew-investeringene sine til Finansavisen under tittelen «Jeg har virkelig prøvd å lykkes med Norbrew».

Siste Sang har brygget endel av sine øl hos Arendals Bryggeri, slik som en rekke bryggverk-løse bryggerier har gjort. Dette forundret mange, siden Siste Sang fikk levert et flunkende nytt bryggeri fra ANT. Lenge stod det urørt, visstnok fordi det manglet noen deler. Det er underlig, siden ANT leverer «nøkkelferdige» bryggerier, så det må formodentlig ha vært noe mer til saken enn at noen somlet med å montere den siste delen. Det ble også sagt at mens dette stod på, hadde de minst én brygger som gikk og trakk lønn og ikke fikk gå løs på de oppgavene han egentlig var ansatt for.

Kapital har skrevet om hvordan investorer og småsparere fikk kjøpe aksjer i Norbrew og Voss Fellesbryggeri til priser som var flerfoldige ganger over de prisene som ble brukt i fusjonsprosessene internt. I en rekke intervjuer og artikler (f.eks her - paywall) har den ene historien etter den andre kommet frem, der gjennomgangstemaet har vært hårete personalhåndtering. Bedre ble det ikke av at Bergensavisen gjennom flere artikler koblet Norbrew-gründere til pyramide-systemet Lyoness. Riktignok har det rent ut begrenset med penger fra Norbrew til Lyoness, men skaden i renomé har vært desto større.

Inntrykket mitt er at problemene har sirklet rundt morselskapet Norbrew og dets forhold til datterselskapene, snarere enn internt i datterselskapene. For oss som har lest avisartikler og regnskaper, er det lett å sitte igjen med et inntrykk at Norbrew innad i konsernet har sentralisert verdier opp til morselskapet og etterlatt gjeld hos datterselskapene. Hvor verdiene har tatt veien får være bobestyreres oppgave å finne ut av – gjelda ser i hvert fall ikke ut til å ha forsvunnet av seg selv.

Mange ristet på hodet og mumlet at dette umulig kunne gå i lengden. Og dermed er vi tilbake til dagens Siste Sang. Bryggeriet har informert kreditorene sine om at de gjeldsmessig allerede står under vann til godt over topplua. Samtidig skisserer man en løsning som fordrer at aksjene nedskrives til null, at banken ettergir betydelig gjeld, at halvparten av øvrige pantelån forlenges til etter at bankens lån er nedbetalt, og at det samles ny kapital gjennom konvertible lån og aksjeemisjon. Som en del av denne planen skal leverandør-kreditorene få 30% av pålydende på utestående, men først etter aksjeemisjonen og under forutsetning av at de frafaller øvrige krav og renter. Det er lettere å se hva kreditorene taper, enn hva eierne beholder gjennom en slik ordning. Spørsmålet er om Norbrews etterhvert litt frynsete rykte vil kunne torpedere en slik ordning.

Dog, man kan jo ikke se bort fra at en eller annen investor plutselig rir inn som en hvit ridder og legger igjen en haug med penger på bordet ... men jeg tviler. Tidsånden er at investeringer i mikrobryggerier ikke er noen enkel vei til gode fortjenester. Dessuten er det så mange andre bryggerier som man kan investere i, som ikke allerede er på minussiden, og som har en mindre turbulent historikk.

På den andre siden, bryggeriet har materiell som i januar 2017 ble verdsatt til over 10 mill, og det fremskrevne underskuddet er verd endel når og hvis bryggeriet noensinne går med overskudd. Selv om regnskapsverdien er negativ, så er det betydelige verdier i selskapet. Strengt tatt er det nettopp en slik floke som skifteretten er skapt for å løse opp i.

Norbrew har gitt seg selv en frist til onsdag ettermiddag med få til en frivillig akkord med kreditorene. Slike avtaler er avhengig av at alle kreditorer blir med. Om de ikke får dét til, formoder jeg at skifteretten er neste trinn i prosessen, for tross alt har jo bryggeriet selv indikert at de ikke har midler til å dekke gjelda. Vi får følge med på torsdag.

Untappd-ticker'e som mangler noe av det som Siste Sang har på tapp, bør vite å kjenne sin besøkelsestid.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 7/84: « 3 4 5 6 7 8 9 10 11 »