Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 2/84: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2020-06-23

Hva lokalbrygg.no gjør rett

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en glitrende fremtid.

Det jeg skrev for noen dager siden var: Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund. Jeg har lyst til å utdype det litt mer, og forklare hva jeg tror er en svakhet i forretningsmodellen til Gulating, og hvorfor lokalbrygg.no kanskje kan gjøre det rett.

La meg først presentere noe vi alle kjenner: kolonialbutikken. Der kjøper du melk, brød, pasta og kaffe. Når du har drukket opp melka, går du dit og kjøper en ny liter med melk. Typisk er det alltid den samme varianten melk du kjøper, fra den samme produsenten. Selv om butikken måtte ha 20 sorter brød, så er det fremdeles et mindre utvalg du varierer mellom. Kall det forbrukskjøp eller enda-en-kjøp: kjøp, bruk, gjenta. Det dekker et ernæringsbehov.

La meg så trekke inn en bokhandel. Der går du definitivt ikke for å kjøpe en bok du allerede har lest. Der går du for å handle til en ny opplevelse. Sammenligningen halter litt, siden en bok kan leses mange ganger uten at du må kjøpe den på ny, men en kino har samme egenskapen: du møter opp med innstillingen: hva er det jeg ikke har lest eller sett før. Kall det opplevelseskjøp eller noe-nytt-kjøp.

For kolonialbutikken handler det derfor om utvalgsstabilitet, dvs at det ikke går tomt for brød eller melk, og at det smaker det samme gamle kjente. Mens for bokhandelen eller kinoen handler det om utvalgsbredde: at de har noe du ikke har lest eller sett før, og gjerne noe som er nytt, og som nettopp har fått terningkast seks, eller som ligger på ti-på-topp-listene.

Mener jeg dermed at ingen ølkjøper tenker forbrukskjøp? Nei, det er selvfølgelig mange ølkjøpere som kjøper mange bokser av samme ølet, enten fordi det er favorittølet deres eller fordi det er «bare et øl». Du spotter dem lettest i kassa på dagligvarebutikken, og ølet de kjøper (typisk i sixpack) er vanligvis ikke det jeg ville karakterisert som spennende.

Både kino og bokhandel har ytre rammer som tvinger frem en viss begrensing i utvalget. I bokhandelen finner du knapt bøker som er over to år gamle – for de går på Mammutsalg eller til forbrenning. På kino er det langt kortere omløptid. Ingen av dem takler det som heter «the long tail» på noen god måte. I the long tail er det mange ulike produkter og mange kjøpere, men svært lite salgsvolum pr produkt – men det stiller spesielle krav til lagerhold og logistikk. Har du forresten noensinne undret deg over at filmklassikere og filmsuksesser nærmest aldri kommer tilbake på kino … selv ikke når det har kommet en ny generasjon med kinogåere? Du må på Filmklubben for de som skal se gamle filmer på ny. Og kunne ikke kinoene ha økt utvalgsbredden ved å vise de nyeste filmene bare en gang om dagen fremfor å la dem kjøre i loop hele dagen på flere saler? Nei, for det er ikke slik kino og opplevelseskjøp fungerer.

Dersom preferansene dine er å smake noe nytt fremfor å smake noe kjent, dvs at du kjøper øl à la opplevelseskjøp, så går det ikke lang tid før den lokale dagligvarehandelen er blitt litt kjedelig. Og da oppgraderer du til den lokale Gulatingbutikken – skjønt lokal ... for de fleste er det nok noe reisetid til sin nærmeste.

Hva møter deg på Gulating? Masse øl! Men egentlig er det fremdeles dagligvaremodellen: et mer eller mindre fast-ish utvalg, det er bare veldig mye bredere. Så der din lokale dagligvare er ferdig utforsket på et par uker, så varer Gulating i hvert fall noen måneder. Men en vakker dag er du der: Gulatingbutikken oppleves plutselig som full av har-smakt'er og ikke-interessert-i'er. Det er litt som når du en periode har gått litt ofte på kino, og dagen kommer da den bare viser filmer du enten har sett eller du ikke kunne tenke deg til å se.

Den første utfordringen for Gulatingbutikkene er dermed å få nok faste kunder med faste ølkjøp – som stadig kommer tilbake for å kjøpe mer av samme øl slik de går på Rema for å kjøpe brød og melk. De har nok endel, men har de nok slike kunder til å drive det rundt?

Den andre utfordringen for Gulatingbutikkene er at dersom du skal ha faste kunder med faste ølkjøp, så må du levere en stabil vare. Det er ikke optimalt å langtidsplassere en ferskvare som øl på butikkhyller. Nedstøvete ølflasker er vanligvis et dårlig tegn, i hvert fall i styrkesegmentet opp til 4,7%. Og saken blir ikke bedre av at lagring i butikk trolig er det minste problemet, for småbryggeriene klarer ofte ikke å holde lav nok variasjon og høy nok lagringsstabilitet på produktene sine til at en fast ølkjøper alltid kan forvente å få favorittølet sitt til eksakt samme smak i enden av logistikkjeden.

Dermed faller Gulating mellom to stoler. På den ene siden er det nærmest uoverkommelig å alltid ha noe nytt for de som er ute etter opplevelseskjøp, og på den andre siden er det utfordrende å gi et stabilt produkt til de volumkjøp-kundene som ikke allerede er forsynt med dagligvare.

Noen vil kanskje innvende at Vinmonopolet har fått til å ha et stort, nasjonalt nett av butikker som understøtter både forbrukskjøp og opplevelseskjøp. Ja, men de har monopol over 4,7% og slipper å konkurrere med dagligvare.

Så hva kan Gulating gjøre?

  • De kan forsøke å spesialisere på noen få, stabile merkevarer der de sikter på volumsalg til faste kunder. Det har de vel allerede gjort med Dragur-serien som er brygget rundt om på ulike bryggerier, uten at det ser ut til å ha blitt noen dundrende suksess, for det er utfordrende å konkurrere med dagligvare på dette på denne forbrukskjøpsmodellen.

  • De kan sikte enda hardere på opplevelsekjøp, og satse på sylferskt øl i one-off batcher og spesialimport, og bryggerier som ofte brygger sære ting i små volum. Da kunne de i samarbeid med små, fremoverlente bryggerier slippe månedlige eller ukentlige nyheter. Kall det kino-modellen – og det er vanskelig å få det til uten reklame eller buzz i sosiale medier, liksom vi uten mediejippo og reklame ville neppe ha hatt storfilmer på kino.

Så langt virker det som det mest suksessfulle de har gjort er rundt ferdig sammensatte juleølkasser. Kanskje er ølabonnement en mulighet, dersom det er lovlig. Og det er et stort potensiale i å sette sammen ølpakker på bakgrunn av personlige preferanser og hva man allerede har smakt – for eksempel i fra Untappd. En fellesnevner for dette er at det er mer forsyningsdrevet og brukerønskedrevet: det gir ølkjøperen noe nytt uten å måtte bruke så mye tid på detaljene.

En annen fellesnevner er at det ikke er spesielt sterkt knyttet til fysiske butikker. Jeg mistenker at da man tenkte ut Gulatingsystemet, var en kjede franchisebutikker mer premisset som deretter pekte i retning av øl som vare, enn det var løsningen på en idé med å skulle selge øl med et nasjonalt fokus.

Jeg tror ølbutikk-konseptet har hanglet lenge nok til at det er innlysende at det ikke automatisk er en gullkantet idé. Noen av dem vil helt klart overleve, selv i konkurranse med dagligvare, og det kunne gått en del bedre om de fikk tilbake pusterommet opp til 7,0%. Men verden har kanskje løpt i fra konseptet med spesialbutikkjeder med gourmet-fokus på et bredt utvalg av ferskvarer?

Nettopp her blir det interessant å følge med lokalbrygg.no. Dersom de klarer å jobbe med bryggeriene for å kunne levere sylferskt øl, kanskje til og med spesialbatcher. Dersom de får bevilling i tilstrekkelig antall kommuner. Dersom de får til at det genereres buzz rundt nyhetene i utvalget deres. Da tror jeg det kan gå rundt og bli stort.

De har mange fordeler på sin side. Med nettsalg kan man selge over hele landet, selv om man bare har tatt inn én enslig ølkasse fra bryggeriet, fremfor spre et større antall flasker på tallrike butikkhyller der de kanskje blir oppdaget i tidens fylde. Den typiske spesialøldrikkeren er kanskje en person som var hipster for et par år siden, og han (for det er som regel en han) har greit-ish med penger, men han er kanskje blitt småbarnspappa og har egentlig ikke tid til å fly på spesialølbutikker. Han er datakyndig og nettvant. Hva passer som hånd i hanske for ham?

Dette lyser nettbutikk og hjemlevering lang vei, og corona-tiden har vel bare understreket det. Hvorfor har så ikke Gulating forsøkt dette for lenge siden? Kanskje fordi de var fokusert på franchise-konseptet og fordi de vanskelig kan starte en nettbutikk uten å dra teppet under beina på sine egne franchise-takere? For så vidt kunne de organisert det gjennom sine franchise-takere, men hele idéen er jo å eliminere mellomledd og lokale smålagre.

Den hemskoen sliter ikke lokalbrygg.no med, og derfor tror jeg de kan ha en lysende fremtid, siden de har eliminert hele det mellomleddet som en kjede av butikker utgjør.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-22

Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

  • Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

    Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

    Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

  • Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

    Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

    Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

  • Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

    Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-20

Nøgne Ø 100% solgt

Dagen er kommet. Nøgne Ø er 100% oppkjøpt av Hansa Borg Bryggerier. Ryktene har surret noen uker, men ingen ville selvfølgelig bekrefte noe som helst. Det er ikke så mye at jeg har gått rundt og ventet på dette, men det har lagt som et mulig logisk neste-trinn i sagaen om Nøgne Ø.

Det er mange nivåer av innpakking som man må pakke ut her for å komme til kjernen av temaet. Og jeg har slett ikke innsyn i alle kortene, men jeg skal forsøke å gjøre så godt jeg kan, og forsøke å skille mellom hva vi vet og hva jeg tror.

For det første er dette et spørsmål om timing. Regnskapet for 2019 har ikke kommet ut for Nøgne Ø og Hansa Borg. Det er jo selvfølgelig klart internt og det er ikke mange ukene til det må offentliggjøres. Ved å gjennomføre og annonsere et oppkjøp før man offentliggjør regnskapstallene, åpner det for at dersom regnskapet viser seg å være stygt, så kan man i det minste si at det allerede er satt i gang strategiske tiltak – underforstått at eventuelle dårlige tidligere resultater egentlig nå er irrelevante.

Jeg har i mange år ment at begynnelsen av juni er en skummel tid for bryggeriene, for det er det «beste» tidspunktet å offentliggjøre at man skal legge ned et under-bryggeri. Da rekker ikke konkurrentene å sikte seg inn på å stjele markedsandeler av sommerølmarkedet, samtidig som man selv har spillerom for å lirke øldrikkerne over til å akseptere nye vaner. Rett nok gjelder dette for mer tradisjonelle, regionale bryggerier, og dessuten er ikke Nøgne Ø annonsert nedlagt. Men jeg har en dårlig magefølelse for ting som skjer mellom sånn circa 17. mai og St. Hans.

Det store spørsmålet er hvorfor. Hansa Borg hadde allerede majoritet av aksjene, så det handler neppe om å kunne sitte i førersetet for utviklingen videre. Mikrobryggeribransjen gikk ikke akkurat dundrende bra, og verre ble det med Corona, så det handler neppe om å få større eierandel av en cash-cow. Det handler garantert ikke om å gi en boost til bryggeriets image. Effektivisering? De trengte ikke å få alle aksjene for å få det til. Det er kort og godt ikke lett å se hvorfor Hansa Borg har lagt på bordet et ukjent antall millioner for å få alle aksjene i stedet for i sitte på «bare» 64%.

(Forøvrig, eierstrukturen før dette oppkjøpet var at Hansa Borg hadde 64,3%, mens Anne Hestness Trommestad hadde 9,9%, og de resterende 25,8% var eid av tre personer i Nybø-familien. Tore Nybø kom med i bryggeriet nesten helt i starten, og trakk med flere familiemedlemmer.)

Nå vi sikkert noen kalle meg konspiratorisk. Jeg tror ikke dette handler så mye om Nøgne Ø, det handler mer om Hansa Borg Bryggerier og interne strategiske prosesser. I den konteksten er kan det være lurt å kjøpe seg helt opp i et underselskap, selv om det har hatt skrantende regnskap i flere år – noe som etter alt å dømme også har fortsatt de siste 18 månedene.

Vi bør også se dette i sammenheng med at Hansa Borg solgte seg helt ned i Austmann. De solgte seg helt ned i ett bryggeri, og helt opp i et annet. Og det til tross for at Hansa Borg i mine øyne har formidlet utad at de har hatt fokus på bygging av sterke, uavhengige merkevarer, i kompaniskap med bryggerigründere. Det er kort og godt et gap mellom hva Hansa Borg sier og hva de har gjort denne våren. Men som amerikanerne sier: Talk is cheap. Og ikke minst: Actions speak loader than talk.

Men det er ikke helt sant at Hansa Borg hadde like mye kontroll forrige måned som idag. Minoritetsaksjonærer har kanskje begrenset makt i selskapets styre, men de kan også ha innflytelse basert på aksjonæravtaler, som er avtaler mellom eierne og som kan brukes til å differensiere maktforholdene innad mellom dem. Jeg mener at Kjetil Jikiun inngikk en slik da Hansa Borg første gang kjøpte seg inn, og jeg vil tro at det var var flere av dem. Et utkjøp av minoritetsaksjonærene vil typisk eliminere aksjonæravtaler og dermed også eventuelle klausuler i dem som måtte være problematiske for strategien fremover.

Hva ville kunne stå i slike aksjonæravtaler? Ikke vet jeg, men jeg ser for meg at det for eksempel kunne være krav om at selskapet skal ha en viss prosentandel av bryggingen i Grimstad eller andre krav som begrenser Hansa Borgs handlingsrom som majoritetsaksjonær.

Men med dette oppkjøpet: bort med særordninger, minoritetseiere, aksjonæravtaler og alt annet av historiske konstruksjoner. Nå står Hansa Borg igjen med et heleid datterselskap og blanke ark.

Når jeg synes det er et gap mellom formidlet strategi og handlinger, så må vi også huske at Hansa Borg har byttet både daglig leder og styreleder siden de opprinnelig kjøpte seg inn, og at mye har endret seg i bryggeribransjen de siste 2-3 årene. Det er fullt mulig at de tyngste eierne i Hansa Borg (og de har en temmelig kaotisk og uforutsigbar eierstruktur, mer om det en annen gang) har forskøvet balansen i retning av en ny overordnet strategi. Og skifter du overordnet strategi, trenger du nye folk i ledelsen, folk med erfaring fra det som møter konsernet i neste fase.

Vet dere hva Hansa Borgs disposisjoner i det siste minner meg om? Hvordan man strigler et hus før det skal ut på eiendomsmarkedet. Man maler opp rommene i «meglerhvitt» for at de skal se større ut. Man får en elektriker til å fikse den selvmekka kursen på loftet. Man får endelig fikset den lille lekkasjen i kjelleren der man alltid har hatt en bøtte under. Alt slikt som man kunne leve med som huseier, men som man vet kan skremme bort en mulig huskjøper eller skape klager i ettertid.

Sier jeg dermed at Hansa Borg snart får nye eiere? Nei, jeg har ingen kunnskap om det – men de oppfører seg på en måte som får meg til å mistenke at de er på jakt etter nye eiere. Man har fått utvidet utslippstillatelser i Sarpsborg og fått justert eierandeler til 0% eller 100% i de to deleide bryggeriene. Samtidig har man tuklet lite med brands og marked og produkter. Det gir også mening utfra et salgssynspunkt. Man skal synliggjøre potensialet for nye eiere, men overlate til dem å realisere det. Samtidig eliminerer man alt av snubletråder som kan skape usikkerhet hos en mulig ny kjøper.

La meg spinne videre på denne tankerekken. Hvem ville kunne tenkes å kjøpe Hansa Borg dersom nåværende eiere ville selge? En mulighet er danske Royal Unibrew, som idag eier 25% av Hansa Borg. Men de sitter allerede i styret og kjenner til all historikken, så det er neppe fruktbart å strigle selskapet for å tekkes dem. Ringnes har sikkert siklet på Hansa Borg, men det ville Konkurransetilsynet aldri tillatt. Ingen andre norske bryggerier har muskler til å kjøpe Hansa Borg. Det kunne jo være en eller annen investor, men Hansa Borg er for stort og dyrt til å være en fancy, feelgood investering slik vi ser enkelte mikrobryggerier har fått med en rik investor på laget. Hansa er altfor nr-2-bryggeri til være en ren investering med sikker avkastning, og det er en altfor kompetitiv bransje til at noen som ikke kjenner den tør å kaste seg inn i det.

Dermed tenker jeg at en mulig ny eier mest sannsynlig ville være et utenlandsk bryggerikonsern – noen som vil skaffe seg et bein å stå på i Norge. Heineken? AB InBev? … tja, det er ikke godt å tippe.

En mulig variasjon er om deler av Egenæss-familien ville dele opp og selge ut Hansa-delen, og så sitte igjen med Borg-delen og midler til å ruste opp Borg-bryggeriet. De har tross alt har en sterk familiehistorikk til dette bryggeriet i Sarpsborg, og kunne tenkes å drive det videre som et middels stort familiebryggeri med en sterk regional merkevare à la Aass, Mack og Grans, kombinert med en tydelig craftbeer-merkevare på toppen av de tradisjonelle produktene.

I tilfelle det kommer et salg, så forventer jeg at Hansa Borg og Nøgne Ø vil holde det under radaren – helt frem til en nyhet om salg slår ned som en bombe. På det tidspunktet vil fremtidsutsiktene rundt Nøgne Ø drukne fullstendig i bekymringene om hva dette vil medføre for Hansa-bryggeriet i Bergen.

Hva med Nøgne Ø i disse scenarioene? Tja, da ville de blitt en liten brikke i et stort puslespill, og det vil være nærmest umulig å spå fremtiden deres. Uansett ligger nok verdien av Nøgne Ø i dag mer i merkevaren enn i det som er igjen på Rygene. Jeg analyserte den historiske utviklingen av salg og inntekter for Nøgne Ø mens vi ventet på 2018-regnskapet. Grafen i det innlegget er fremdeles relevant, men merk at mitt estimat på 1 mill liter var for optimistisk, ettersom det ble på 900 tusen liter.

Forresten, den grafen er temmelig brutal. Frem til 2015 peker alt oppover. Selv om 2015 har et solid overskudd, så stopper det også litt opp i løpet av det året, og påfølgende år har det gått nedover. Dette til tross for at de gode mikrobryggeritidene fortsatte et par år tid i resten av bransjen. 2015 er det siste året det stiger, og samtidig det første året man kan spore nedgangen.

Hva skjedde i 2015 mon tro? Mange vil protestere på at det er noen kausalitet, men midt i 2015 sluttet Kjetil Jikiun i Nøgne Ø, noe som markerte klimaks i det skismaet som plaget bryggeriet både i årene før og etter. Det er vanskelig å overse symbolikken i det.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Nøgne Øs historie - lagt inn av Kjetil Jikiun - 2020/6/21 08:41:58
Dette er interessant. Jeg har skrevet litt om Nøgne Øs begynnelse. https://issuu.com/kjetiljikiun/docs/kjetil-jikiun-the-book-2
Mer og mer interessant - lagt inn av Capt. Frodo - 2020/6/21 10:17:04
Veldig interessant lesning, både blogginnlegg og bok! BTW: En vanlig ting å regulere i en aksjonæravtale er hvordan aksjene i selskapet kan omsettes. Aksjeloven har bestemmelser for dette, men aksjonærer kan gjøre avtaler seg i mellom.
Interessant - lagt inn av Anders Chtistensen - 2020/6/21 11:50:17
Takk for linken til en fascinerende fortelling som dekker nesten halvannet tiår i det første craft-bryggeriet i Norge!

2020-06-14

Lokalbrygg tar sats

I løpet av våren har det dukket opp et nytt navn på norsk ølhimmel: Lokalbrygg. De har en litt rudimentær web-side, en temmelig ny facebookside som lister en rekke bryggerier som de skal distribuere. Selskapet ble stiftet i januar i år, og de har satt seg et temmelig ambisiøst mål.

De har sendt bevilling om nettsalg og utlevering av alkohol i post-i-butikk og postkontor for rundt 200 av de største kommunene i Norge. Det er litt over halvparten av kommunene, men langt den største delen av befolkningen. Av kommuner som har eller skal ta stilling til bevilling kan nevnes Lunner, Froland, Lillehammer, Nittedal, Follo, Oslo, Larvik, Levanger, Brønnøy, Sarpsborg, Karmøy, Vestby, Hole, Hvaler, Ullensvang, Hammerfest.

Forretningsfilosofien deres er å selge øl over nett fra norske småbryggerier. Ølene samles på et kjølelager på Langhus. Kundene bestiller på nettet og mottar pakkene i posten. Skjønt, ikke i postkassa, for det er ikke lov. Mottakerne må gå på posten - eller Post i butikk - og hente pakkene der, med hva det innebærer av legitimeringsplikt og aldersgrenser og slikt. Dessuten må åpningstidene for alkoholsalg overholdes, og du får sikkert ikke tatt ut en pakke om du er beruset.

Bak står Eirik Petter Tomter som daglig leder og styreleder, og innehaver av halvparten av aksjene. Den andre eieren er Torbjørn Frydenlund, som også eier halvparten av Grapesmoving, som på websidene sine forteller at de leverer komplette logistikkløsninger for grossister og produsenter av alkoholholdig drikkevarer - og som forøvrig holder til nettopp på Langhus. Det er sikkert en praktisk kompetanse å ta med seg inn i et slikt prosjekt.

Vil de få bevillingene sine? Tja, det ser ut til at flere kommuner kommer til å avslå det. Så langt jeg har klart å finne referater fra kommunene, ble det avslag i Hole kommune med seks stemmer mot tre stemmer fra Høyre, mens det ble enstemmig avslag i Brønnøy kommune. I Hammerfest var det bare FrP og KrF (!) som stemte for, så heller ikke der ble det bevilling. Jeg ser omrisset av en runde med alkoholstrid på kommunalt nivå. Foreløpig ser det ut til at Froland kommune (of "Lille Lørdag" fame) har svart ja. Også Vestby, Ullensvang og Luster har gitt bevilling. ifølge Vestby Avis var det pr 9. juni 16 kommuner der dette blir en realitet. Innbyggerne i de øvrige kommunene får klare seg med postlevering av sterkøl, vin og sprit i stedet.

Avslaget fra Hole kommune er forresten ekstra interessant fordi samme møte også avslo en tilsvarende bevilling for utlevering av øl solgt på nett for kolonial.no, som er Rema 1000s netthandelsystem. Tidligere har en rekke Menybutikker fått bevilling for nettsalg av alkohol i nærliggende kommuner. Det er med andre ord flere butikker som er i startgropa på nettsalg av øl.

Snodig nok virker det som det kun er søkt om bevilling frem til slutten av september i år, hvilket er en forbausende kort tidshorisont. Tomter forteller til bloggen at det p.t. har kommet ja fra 20 kommuner.

Om Covid-19 har lært oss noe, så er det at verden og dens innbyggere fremdeles endrer seg: postordre og hjemlevering har fått en enorm boost. Joda, vi hadde både ebay og Foodora før Covid-19, men noe har endret seg og kanskje ser vi begynnelsen på slutten til de store kjøpesentrenes æra.

Og akkurat der er det Lokalbrygg kommer inn på Gulatings beitemarker. De to får stå som representanter for det nye og det gamle. Gulating var tanke-babyen til Rolf Ivar Skaar. Familieformuen var skapt i Norsk Data frem mot midten av 80-tallet, men har vært investert i blant annet kjøpesentre. Og nettopp en spesialølbutikk i et kjøpesenter, et slags gourmet-mini-ølpol, er hovedtanken i Gulating-systemet, garnert med hipstervennlig, shabby-chiq, feel-good innredning. Men det forutsetter masse butikker, mange ansatte og et digert distribusjonsnett ... samt noen hyllekilometre med varer. Gulatings løsing på dette var et franchise-konsept for butikkene pluss et eget distribusjonsselskap - Guleng - som styrte vareflyten. Det var en vakker og storslagen tanke, og hvem fikk vel ikke tårer i øynene da man første gang kom inn i en Gulatingbutikk og så vareutvalget?

Men øl er ferskvare og man kan lett få en annen type tårer i øyene når man leser enkelte best-før-datoer. Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund.

Trendene endrer seg. Innen butikkverdenen har vi lenge sett at mellomleddene står for fall dersom teknologi og infrastruktur gjør at man gå utenom dem. Mellomledd i verdikjeden er overhead, og overhead er potensiell innsparing. Lokalbrygg skal ikke ha filialer på tredjehvert kjøpesenter, tvert om, de skal ett sentrallager og masse emballasje. De er kort fortalt litt som Gulating, bare uten butikkene.

Det hele er kanskje litt ironisk, siden "Posten" for de fleste er blitt Post i butikk, og det virker som om butikkjedene er i ferd med å konsolidere ølutvalgene sine og gjete kundene i de fysiske butikkene inn i et trangere ølutvalg. Og så kommer det en konkurrerende upstart og leverer ut øl fra et ekstremt bredt utvalg ... kanskje fra disk i den samme butikken.

Så vil sikkert noen påpeke at fra en butikk kan du ta med varene hjem med en gang, mens ved nettkjøp må du vente på postgangen. Joda. Men utvalg og ferskhet trumfer just-in-time-innkjøp. Og dessuten, de færreste bor vel slik til at en tur til et godt ølutvalg er mindre styr enn å plukke opp en pakke på den lokale Post i Butikk.

Når starter det? Tomter forteller at lanseringen skjer 17. juli. På facebooksiden deres teller jeg at de har fått med seg ti bryggerier.

Jeg har trua ... så lenge de klarer å varene i omløp.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-24

Hva med Nøgne Ø?

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Vi kan vel trygt anta at skilsmissen mellom Hansa Borg og Austmann ikke bare var et arbeidsuhell som skjedde uten plan og mening. Dermed må vi kunne anta at Hansa Borg har tenkt grundig igjennom hva de vil i ølmarkedet og ikke minst i craftmarkedet fremover. Dette er helt i tråd med at bryggeriet gikk i tenkeboksen etter å ha gått på en økonomisk smell i 2018. Dengang gikk den mangeårige direktøren – etter sigende på grunn av uenighet om strategi, og ble erstattet av supply-chain-direktøren. Også styreleder ble skiftet omkring de samme tidene, og ble erstattet av en advokat som hadde restrukturering av selskaper som spesialkompetanse. Senere er styreledervervet blitt besatt på ny, av en økonom med mye erfaring fra styrearbeid. Om vi skal ta bakgrunnen til folk i disse rollene som pekepin, så tenker Hansa Borg at det er viktig å fokusere på økonomi, restrukturering, salg og logistikk. Og for all del, slike funksjoner er jo ikke uvesentlige.

Men øl er ikke bare logistikk og økonomi og slikt. Eller rettere sagt, innen et stort markedssegment er det nok dét ... og jeg hadde nært sagt lagt til: dessverre. Men craft-delen av markedet er ikke slik. Den handler ikke bare om optimalisering og logistikk av commodities, den handler om opplevelser og historier og identitet. Absolutt alle som forsøker seg i craft-markedet uten å ha den forståelsen i ryggmargen kommer til å feile. Det finnes folk som har tatovert seg med Nøgne Ø-logoen. Tygg litt på dét, dersom du tror at øl bare er en vanlig hyllevare.

Jeg har tidligere trukket en sammenligning mellom øl og fotball. Supporterklubbene handler om noe annet enn økonomi. Det handler om samhold og om pliktfølelse overfor laget. Riktig galt går det når laget bare styres av økonomi og supporterklubben bare styres av følelser. Den klemma kjenner endel norske bryggerier seg igjen i. De mer eller mindre bevisst fyrer opp under blod-fansens følelser. Men de er allikevel forbauset når fansen ikke etterpå deler deres kjølige økonomiske prioriteringer.

Hansa har altså trukket seg ut av Austmann. Det ble kjent samme dag som Sarpsborg Arbeiderblad kunne melde at bryggeriet i Sarpsborg har søkt om økt tillatelse for utslipp som tilsvarer en produksjonsøkning på 160%, eller til totalt 40 millioner liter. Rett nok har bryggeriet solgt mer de siste ukene, etter at svenskehandelen er stoppet, men det er visst «bare» en økning på 40%, samt at den formodentlig er midlertidig.

Kanskje er det bare tilfeldig at disse to nyhetene kommer på samme dag, men la oss for et øyeblikk tillate oss å tenke at ting henger sammen.

Hvorhen skal alt dette ølet selges? For det første er det lett å søke om endel mer enn man planlegger å bruke på kort sikt – men det er ikke så lett å se hvor man skal kunne ta dette markedvolumet fra. Selv er bryggeriet litt vage og nevner leiebrygging i inn- og utland. Det innenlandske markedet for leiebrygging har vel kollapset det siste året, og eksportmarkedet har vel aldri skikkelig materialisert seg. En mulighet er at Austmann har fått en gullkantet avtale og skal leiebrygge mer, men det stemmer dårlig med at Austmann og Hansa Borg gjennomfører en skilsmisse.

En mer nærliggende tanke er at Hansa Borg ønsker å overføre volum internt mellom bryggeriene sine. Siden de neppe har hatt stor salgsøkning de siste årene, så er det vanskelig ikke å frykte at dette kan bunne i en bryggerinedleggelse eller i det minste en nedtrapping. Jeg har lenge hevdet at om man skal legge ned et regionalt bryggeri, så bør det gjøres i mai/juni, slik at ikke konkurrentene klarer å omgruppere for å «overta» et marked i løpet av den viktige utepilssesongen, på bakgrunn av dypt skuffede øldrikkere.

La meg spinne videre på den tankerekka. Hvilket bryggeri ville stå mest lagelig til for hugg? Ikke Borg, for det er nærmest fredet, siden det var det originale bryggeriet til eierfamilien Egenæss. Ikke Hansa, for det er for stort til å legges ned. Og ikke Nøgne Ø, for det monner for lite. Da står vi igjen med ett bryggeri: Christiansands bryggeri.

Et annet tema som svirret rundt blant ølbloggere i dag var mulige eierendringer i Nøgne Ø. Noen mente Hansa Borg ville selge seg ut, andre mente de ville kjøpe seg opp. I tilfelle dette stemmer ville begge deler hjelpe til å fjerne særegenheter i Hansa Borg-systemet. Dersom vi ser på situasjon forut for idag, så var Hansa Borg involvert i fem bryggerier: Sarpsborg, Bergen, Grimstad, Kristiansand og Trondheim. Man hadde tre forskjellige eiermodeller: egeneid, majoritetseid datterselskap og deleid. Og det er før man begynner å se på forskjeller i merker og innpakninger og ikke minst variasjoner over samme øltype. For økonomer med fokus på effektivitet og struktur må dette fremstå som galskap.

Her må vi også se litt på eierstrukturen til Hansa Borg. Bryggeriet er heleid av Hansa Borg Holding, som igjen er eid 25% av danske Royal Unibrew (tenk Faxe, Ceres og Lapin Culta). De resterende 75% er eid av Nye Borg Bryggerier Holding som er heleid av Borg Invest – som har et tresifre antall ulike eiere. De fire største eierne er holdingselskaper for ulike grener av Egenæss-familien, som har vært den primære eierfamilien siden 1905, og disse fire grupperingene eier tilsammen ca halvparten av Borg Invest. Sånn sett har Egenæss-familien styrt Hansa Borg, og etter mange generasjoner er eierskapet spredd på en rekke grener innen familien.

Det var det Østfold-baserte Borg Bryggerier som kjøpte Hansa Bryggeri, men ofte føles det mer som Hansa slukte Borg enn omvendt. Litt av dette kan man undres på om kan føres tilbake til den sterkt spredde eierstrukturen i Egenæss-familien. På ett eller annet tidpunkt mistenker jeg at Egenæss-familien har gått fra å styre bryggeriet til mer eller mindre bare å følge med på ferden.

Jeg tipper at det er en god sjanse for at vi nå ser begynnelsen på den omstruktureringen som tvang seg frem etter at Hansa Borg ble hardt rammet av bestevenn-strategien til Rema 1000. Det fortsatte med den generelle nedgangen i spesialølsalget, som var noe Hansa Borg hadde satset på under ikke mindre enn tre varermerker. Til alt overmål er det blitt aktualisert med coronanedstengningen som har snudd opp-ned på det meste i ølverdenen.

Store selskaper pleier ikke å være så kommunikative i forkant når de skal iverksette dyptgående og smertefulle endringer. Kommunikasjonen kommer vanligvis i etterkant. Dermed er det vanskelig å tolke her. Men dersom tankerekken min så langt er korrekt, så vil vi se en prosess der Hansa Borg kommer ut på den andre siden som mer strømlinjeformet og med færre særegenheter. Det vil være et bryggeriselskap som er mer effektivt og mer oversiktlig og som økonomene vil påstå er er bedre rustet for fremtiden.

Samtidig skal vi ikke være blinde for at nettopp disse kvalitetene også gjør selskapet mer attraktivt for eventuelle kjøpere, dersom eierne skulle ønske å selge seg ut. Det å selge et selskap har likheter med å selge en leilighet. Det er mye boligoppussing som skjer fordi man skal selge boligen og vil eliminere uskjønnheter eller særegenheter, og man vil unngå det som en kjøper frykter mest av alt: usikkerhet.

Uansett motivasjon for å strigle selskapet (dersom det er hva man sikter på), hva kan det bety for Nøgne Ø? Dersom jeg tar på meg effektiviseringsbrillene, så vil jeg tenke at man må skille mellom volumprodukter og særprodukter og forsøke å «løfte» så mange særprodukter opp til volumprodukter som mulig. Man vil ønske å skille produkt fra produksjonssted, slik at «alt» kan brygges der det måtte være ledig kapasitet. Så må man ha så få produksjonssteder som logistikken tillater, og heller satse på storskala. Profilen og imagen til Nøgne Ø vil tape i denne konteksten, både fordi de har et lite produksjonsanlegg, fordi de mange produkter i små markedssegmenter og fordi mange av ølene deres ikke er enkle å reprodusere i stor skala ved de øvrige bryggeriene. Alt dette ville være dårlig nytt for Nøgne Ø.

Heldigvis har jeg tatt feil før, og kan utmerket godt gjøre det igjen.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-23

Austmann og Hansa Borg slår opp

Jeg tror ikke det var så mange som så den komme, men det er altså sant ... eller rettere sagt, Austmann + Hansa Borg er ikke lengre sant. Det går mot skilsmisse, og faktisk en hurtigskilsmisse.

Grunnlaget er en kortfattet artikkel i Adressa (paywall), en artikkel i Vinpuls og ikke minst et brev fra bryggeriet stilet til «kunder, venner og elskere». Det står ikke så mye der. Vi kan lese at de har kommet til en minnelig ordning med Hansa Borg som avsluttet eierskap og samarbeid. Ja, samarbeidet skal nesten hasteavsluttes, for Hansa distribuerer Austmann-merkevarene frem til 1. juni – det er bare 5 uker det. Det er vel knapt nok tid til å tømme logistikkjeden for de Austmann-varene som allerede er inni den.

Det neste som står i brevet er at bryggeriet nå er lokalt eid – men det står ikke at det er de tre gründerne som nå er ene-eiere. I Adressa er Hansa Borg-direktør Giil sitert på at de har kommet til enighet om at «de tre gründerne igjen skal ta fullt eierskap til virksomheten». Det åpner for muligheten av at de tre bruker en eller annen rett til å kjøpe ut Hansa Borg men har investorer i ryggen for å kunne betale for det. Hansa eide 50% av Austmann, og det vi vet er at denne eierandelen er nå på lokale hender. Hvem har de eventuelt fått med seg som nye investorer? Det er ikke godt å vite, for artikkelen i Adressa er ukarakteristisk kortfattet for en såpass interessant nyhet. For det første tipper jeg at de sørger for å sitte med en majoritet, dersom de selger videre til investorer. Og så jeg tipper at vi i tidens fylde får en langt grundigere presentasjon fra Adressa – og kanskje svar på hva og hvem og hvordan og litt til. Inntil da får vi andre bare spekulere.

Kanskje det er tanter og mødre som har trådt til? Tja, kanskje. Dersom Hansa Borg har konkludert med at de heller vil ut enn å bli med videre, og dermed har sluppet austmennene løs med en gullkantet avtale. Etter fadesen med Ringnes og nedleggelsen av Tou, er det vel ingen som ønsker å nedlegge et bryggeri en sterk fanskare. Det finnes fremdeles trauste og joviale rogalendinger som får et intenst hat i blikket når Ringnes og Tou bringes opp som tema.

Det er mer sannsynlig at for eksempel Kjeldsberg har spyttet inn penger. Denne gamle kjøpmannsfamilien har også drevet kaffebrenneri og bygget seg opp som en større regional grossist. Nå sitter de med en enorm lagerkapasitet og en visjon om å gjøre lagerområdet til en teknologisk og trendy bydel i Trondheim. Det er i Kjeldsbergs lokaler at Austmann idag holder til. Og Kjeldsberg tenker strategisk og langsiktig og visjonært, og ikke utelukkende kortsiktig på pæng. Om ikke annet, tipper jeg at Kjeldsberg er en del av svaret.

Ellers var jo Austmann en runde ute hos investorer i 2016, den gangen endte de ganske overraskende opp med Hansa Borg. Såvidt vites var det flere lokale investorer som også var interesserte, men Austmann valgte en partner som hadde både penger og øl-kompetanse, og som kjente bransjen. Kanskje de heller skulle valgt noen som kun hadde penger og kjærlighet til øl, og så kunne Austmann fylt på med sin egen øl- og bransje-kompetanse? Kanskje er det en av disse gamle beilerne som kommet inn på banen igjen? Den gangen jobbet de også med en folkeinvestering, så kanskje vi vil se noe à la Brewdog Equity for Punks eller Folkeinvest?

Det neste vi kan lese utfra pressemeldingen er at dersom vi ser bort fra fint tilslepne og diplomatiske formuleringer fra en forretningsmessig skilsmisse, så tyter det frem en punk-attitude mellom linjene. Jeg har nevnt åpningsfrasen «kunder, venner og elskere», og det er verd å ta med de tre grundernes tituleringer: Vinko: «Forklift aficionado»; Thomas: «The Original Lunch Lady»; og Anders: «Employee of the Month, Nov 2013». Dette er ikke tre fyrer på eksistensiell jakt etter investorer, jeg tolker det som tre selvsikre fyrer som ikke lengre ligger våkne om natta fordi de tenker på økonomien.

Utover dét skulle jeg likt å vite mer om hvorfor ikke samarbeidet mellom Austmann og Hansa Borg var verd å føre videre. Dette virker som en minnelig skilsmisse, og følgelig må begge parter være enige om at de er bedre tjent uten å samarbeide om salg, distribusjon og storskala produksjon. Bare dét er oppsiktsvekkende i en bransje der parolen temmelig ensidig har vært at større er bedre. Og dessuten: bak høflighetsfrasene om å avslutte det så fort som f*en må det ligge en spennende historie om frustrasjon og hodestanging i vegg.

Er dette en corona-relatert sak? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har slengt innom taproom'et deres fra tid til annen siden jeg jobber 100 meter unna. Den stemningsmessige temperaturen jeg har kunne sanse har vært lenge preget av en uuttalt spenning eller frustrasjon. Og det har luktet at noe har vært i emning også før coronaviruset traff avisoverskriftene. Det er mulig coronaviruset har forsterket dette og har katalysert prosessen så den er blitt ferdig på rekordtid.

Det er mange uavklarte spørsmål. Hva vil skje med bryggingen av Austmann-øl hos Hansa Borg i Sarpsborg? Det sies ikke noe om det i pressemeldingen, men det nevnes heller ikke at det vil fortsette. Jeg tipper at det er et hint om at det avsluttes. Hvor skal i så fall Austmann brygge volum-ølet sitt? Hva med E. C. Dahls? ... det hadde vært markedsmessig spenstig!

Det neste uavklarte spørsmålet er hvordan Austmann ser for seg å distribuere ølet. Tross alt har Hansa Borg sørget for at bokser og flasker med Austmann-logo har endt opp i butikkhyllene. Jeg tviler sterkt på at Austmann har tenkt å gi opp butikkmarkedet, og da trenger de relasjoner til dagligvarekjedene. Det er vanskelig å forutsi løsningene her, men det er utenkelig at ikke Austmann har planlagt og forhandlet på kammerset forut for og under denne skilsmissen. Kanskje har Rema en rolle i dette? De overtok grossistvirksomheten fra Kjeldsberg og gamle bekjentskaper kan skape store undre ... men dette blir bare spekulasjoner. Tenk om Rema har fått en ny bestevenn? Eller hva med Lykke og Bunnpris? ... men inntil videre holder jeg en knapp på Kjeldsberg.

Et annet spørsmål er hva dette får å si for Nøgne Ø. Strengt tatt har det ikke noe med Nøgne Ø å gjøre, men når Hansa Borg trekker seg så plutselig og fullstendig ut av en mikrobryggeri-satsning, så reiser det spørsmålet om hva de tenker rundt det andre mikrobryggeriet sitt. Her må vi huske at de for en tid tilbake fikk ny direktør, og før det ny styreleder. En ny giv i markedsstrategi lå i kortene etter at inntektene krympet sterkt. Kanskje innvarsler bruddet med Austmann en ny strategisk giv?

For Austmann impliserer den lavmælte men gledestrålende stemningen at de har ting under kontroll og at de kommer med mer informasjon senere. Kanskje var koblingen til Hansa Borg ikke så mye en ernærende navlestreng som den var et hemmende håndjern? Kanskje ser vi et bryggeri med en helt ny giv i tiden fremover?

La meg avslutte med å sitere fra avslutningen i pressemeldingen deres: «Fra oss tre gründerne i Austmann: Stay safe, våre hjerter er med dere og vi håper å se dere alle når støvet legger seg.»

... hmmm, det er altså noe støv som skal legge seg i tiden fremover ... så følg med.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-03-30

Corona og konkurser

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Pandemien har essensielt stengt ned store deler av samfunnet, deriblant utelivsbransjen. Hvordan påvirker dette bryggeriene? Kort fortalt: det truer med å rive teppet under beina på de mellomstore. Om ikke konkursspøkelset har vandret rundt tidligere, så kommer det nå. De store, som Ringnes, klarer seg nok, og sikkert de store/gamle regionale bryggeriene, skjønt noen av dem slet med økonomien i forkant.

I den andre enden av skalaen går det nok også bra for de små hobby-bryggeriene. Det er lett å overgeneralisere, men situasjonen for mange av dem er at de sjelden tar ut lønn, og mange av dem ikke har leieutgifter fordi de har installert seg i en kjeller eller på en låve som tilhører en av eierne. De har kanskje endel lån og andre faste kostnader, men ikke mer enn at man kan diskutere med kreditorene – samt at renta går ned. Disse minste bryggeriene er med andre ord bryggeri som allerede har kuttet det aller meste av løpende utgifter, og i stor grad bare sitter igjen med direkte kostnader til produksjonen. De aller minste er på på sett og vis rigget for et variabelt pådrag i produksjon og salg. Dermed kan de lettere enn mange andre absorbere en brå bryggestopp og ligge stille noen måneder.

Men mellom de digre og de knøttsmå finner vi de mellomstore. Det er bryggerier som startet som knøttsmå, men som har vokst til å bli middels store bedrifter etter norsk målestokk. De brygger spesialøl og er prototypen på «mikrobryggerier». De har ikke blitt rike, men det går rundt og volumet har økt. Mange av dem var allerede hardt rammet av konjunkturene i ølmarkedet de siste 3-4 årene med fallende volum og økende antall aktører. Det er disse bryggeriene som virkelig rammes katastrofalt når samfunnet corona-nedstenges.

Salget i utelivsbransjen faller som en stein, og der ligger det det meste av sterkølvolumet. Riktignok selges det fremdeles sterkøl via Polet, men det kan vanskelig dekke opp for det tapte volumet på uteliv. Dessuten er det ikke gjort i en fei å komme seg inn i polhyllene. Øl opp til 4,7% kan fremdeles selges i dagligvare, men de store dagligvarekjedene har presset prisen så grundig at det markedssegmentet knapt er noe å overleve på for bryggeriene. Ser man nærmere på forskjellene på de minste og de mellomstore, så er ofte sterkøl for Horeka en tydelig forskjell, og dette rammer de mellomstore hardt.

Markedstilgangen var allerede vanskelig for de små og mellom store tidligere, men det er blitt mye verre nå. Derfor er denne bråstoppen så ødeleggende. Og aller verst er det for de mellomstore. Det er trolig de som har mest lån etter å ha investert i utstyr. De har ansatt medarbeidere. De har leaset biler og annet utstyr. De har leid lokaler. De er rigget for å kjøre på en viss planlagt produksjon, og har forpliktet seg for kostnader utfra det. De har en diger logistisk operasjon som ikke bare omfatter det som skjer innenfor bryggeriets egne vegger, men også råvarer som kommer inn den ene enden og øl som distribueres i den andre enden. Plutselig er det bare nesten helt stopp.

Men det er verre enn som så. Mange puber har fått kjøpe øl på kreditt. Når utelivsmarkedet tørker helt inn, må vi vel forvente at også disse fakturaene blir hengende. Og begynner utestedene å gå konkurs, er det trolig tapte penger for bryggeriene.

Uten avsetning kan de vanskelig gjøre noe særlig mer enn å stoppe bryggingen, tappe det som står på tank, og permittere. Nå er vi i slutten av mars. Utepilssesongen starter i mai. Det er nå de skulle begynt å brygge for sommersesongen, men uten forutsigbarhet i avsetning er det galskap å brenne av penger på å bygge opp et lager for en sommersesong som ingen vet hvordan blir.

Staten kan avhjelpe med å lage mer fleksible løsninger for permitteringer, og den kan ettergi eller utsette innbetaling av skatt. Slikt hjelper, med det eliminerer ikke problemet for en stor bedrift som er at man ikke klarer å skru av kostnadene like fort som inntektene tørker ut.

Men det tar jo slutt en gang, ikke sant? Joda, men det er ikke så mye lysteligere. Sett at det tar ytterligere 2-3 måneder. Da har vi kommet inn i juni, og for småbryggeriene er sommersesongen et tog som da har forlatt perrongen. Og er det slett ikke sikkert at økonomien etter 2-3 måneders stans er slik at man bare kan kaste seg rundt og kjøre på med full produksjon. Og ingen vet egentlig kan man kan starte opp igjen. Regjeringen vil nok gradvis slippe samfunnet igang igjen, men jeg frykter for at uteliv er noe av det siste man slipper løs. Tross alt er stinne puber med mer eller mindre påseilede gjester ikke noe ønskescenario for de som tenker smittevern.

Jeg frykter at den dagen dette løsner, så er det ikke alle dagens bryggerier som starter på igjen. Og dessuten har de største bryggeriene et naturlig forsprang den dagen pubene starter igjen. Når det først løsner, skjer det i beste fall med noen dagers varsel, og det er altfor kort tid til at småbryggeriene kan kaste seg rundt og få opp produksjonen igjen. Vinnerne blir de bryggeriene som har råd til å bygge opp et lager i nå under nedstengningen, og det gjelder ikke mange av de mellomstore. Denne krisa har potensiale til å bli en før-og-etter-hendelse for ølbransjen – og forsåvidt for samfunnet ellers, slik som blant annet krakket i '29 og murens fall i '89.

Derfor er det ingen selvfølge at ditt lokale bryggeri fremdeles er med oss når utelivet starter opp igjen.

Noen bryggerier har salgsbevilling og selger egne produkter direkte fra bryggeriet. Dersom du vil hjelpe dem, så kjøp heller ølet deres på bryggeriutsalg – dersom de har det – fremfor å kjøpe det i dagligvare. Det gir bryggeriene bedre avanse og de får betalingen med en gang. Og du får til og med ferskere øl. Det sies at i hvert fall noen kommuner er velvillige til å hastebehandle en bevilling for nettsalg gitt at man har en vanlig salgsbevilling, og det vil tillate bryggeriene å ta bestillinger på nett og levere varene på døra.

Så skal jeg forsøke å blogge om litt mindre traurige ting fremover ...

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Endelig tilbake! - lagt inn av Kjetil haugland - 2020/4/1 19:30:16
Kjekt med livstegn, nå var det lenge siden sist!
- lagt inn av random - 2020/10/2 16:21:44
Håper på en oppdatering på denne saken.

2019-11-26

Norsk Øl …

Med beslutningen om tvangsoppløsning av Norsk Øl AS er det på tide med en oppsummering av historikken til dette selskapet, samt Henning Thoresen som er den drivende kraften i selskapet.

Som jeg skrev om tidligere, ser det ut til at Norsk Øl er ute av bildet. Det vil si, egentlig er det «bare» sendt til tvangsoppløsning av Oslo Byfogdembete. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor enkelt det er å reversere en slik beslutning når den først er tatt, og jeg formoder at det finnes måter. Men tatt i betraktning av at det tvangsoppløses på grunn av forhold som styreleder Henning Thoresen allerede har hatt et hav av tid til å rette opp, så er det ikke innlysende at han klarer å rydde opp i løpet av de neste par ukene.

Imidlertid forteller Henning Thoresen at det hele skyldes en unødvendig misforståelse. Han forteller at det er skaffet revisor og ferdigstilt regnskap både for 2017 og 2018. At dette ikke gjenspeiles i informasjonen om selskapet i Brønnøysund-registrene skyldes ifølge Thorsen mangel på fleksibilitet fra Brønnøysundregistrene. Alt skal egentlig være i orden ifølge ham. Han forteller videre at han personlig har garantert overfor de andre aksjonærene at situasjonen løses.

Norsk Øl ble startet sommeren 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal. Så skiftet det navn til Aktiebryggeriet Foruna, så bare Aktiebryggeriet, før det endte på Norske Bryggerier våren 2014. Under dette navnet var selskapet navet i en plan om å bygge opp lokale småbryggerier rundt om i Norge. Det begynte med Sagene Bryggeri, som da vitterlig også kom på beina. Det skjedde imidlertid under mye støy, hvilket Thoresen nok må ta det meste av ansvaret for. Bryggeriinitiativer var påtenkt og tilsynelatende så smått påbegynt i Rogaland, Valdres og Bergen, og samtidig var det et hav av andre bryggerivisjoner som aldri kom lengre enn til idéstadiet.

Skikkelig fart i planene ble det da Thoresen gikk i kompaniskap med Rema 1000. Da ble det etablert bryggeri i Bergen under navnet O. F. Halds bryggeri – samme navn som et tidligere bergensbryggeri som hadde null tilknytning til Thoresen eller Rema, men som var blitt kjøpt opp og lagt ned av Hansa for mange år siden. I Rogaland etablerte man Rygr Brygghus – skjønt Thoresen tidligere hadde startet selskapet Jæren Bryggeri (som ikke må forveksles med Jæren Bryggeri på 90-tallet). Formodentlig skyldtes navneforskjellen at det ikke går å få varemerkebeskyttet et større stedsnavn satt sammen med «bryggeri».

Samarbeidet skjedde såvidt jeg forstår ved at Thoresens selskap Norske Bryggerier skiftet navn til Norsk Øl, mens Rema startet et nytt selskap med navnet Norske Bryggerier, som de eide sammen med Norsk Øl. Endel varemerker og slikt ble overført fra Norsk Øl til det nye Norske Bryggerier.

Samarbeidet med Rema ryktes å ha surnet på et tidspunkt, og Rema kjøpte ut Norsk Øl og Thoresen høsten 2017. Det var kanskje det optimale tidspunktet å trekke seg ut av ølbransjen på, og Thoresen uttalte til Finansavisen 19. februar 2018 at Norsk Øl fikk 15 millioner for salget av Norske bryggerier – som omfattet 50% av Rygr og O. F. Halds, samt 43% av Sagene Bryggeri. Thorsen kan dermed sies å være en av de få som har fått med seg et tosifret antall millioner ut av et bryggeriinitiativ – og helt uten å ha løftet særlig mange maltsekker.

Selv om Norsk Øl har andre aksjonærer enn Thoresen, så er det vel Thoresen som først og fremst knyttes til selskapet. De siste dataene om aksjonærene jeg har funnet gjelder slutten av 2016, da Thoresen og nær familie eide ca 56%, mens Anne Kristi Koppang eide ca 22% gjennom AKK Invest. I 2016-regnskapet er selskapet oppført med en aksjekapital på 6,84 mill og overkurs på 4,44 mill, samt annen egenkapital på 3,57 mill. Det meste av disse midlene var knyttet til eierandel i Norske Bryggerier. Imidlertid har Proff tall som ser ut til å være nyere, og her virker det som om et familiemedlem av Henning Thoresens har solgt seg ned fra ca 25% til 3,4% eierandel, og disse aksjene ser ut til å være solgt til selskapet selv. I et intervju i Finansavisen 19. februar 2018 forteller Thoresen at det da var 27 aksjonærer i tillegg til ham selv og hans familie.

Dersom tallene på Proff er korrekte, så rår ikke Thoresen lengre over aksjemajoriteten i selskapet. Likevel er han eneste person i styret etter at to andre trakk seg i 2018. Det er noe her som jeg ikke forstår, og jeg tenker at 2017-regnskapet vil kaste et oppklarelsens lys over Norsk Øl – når og hvis det noensinne kommer.

Thoresen har ikke gått av veien for å skape kontroverser i pressen med spissformuleringer. Til Finansavisen 13. desember 2013 påstod han at Sagene Bryggeri ville bli det eneste bryggeriet i Oslo, til tross for at Oslo allerede hadde flere bryggerier, i tillegg til Ringnes som hadde flyttet produksjonen like utenfor bygrensa. Han irriterte ved å insistere på at Sagene-ølet var brygget på Sagene, når det vitterlig var leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Toppen på spissformuleringer kom da han ifølge Bergensavisen fortalte til Dagligvarehandelen at «Bergen trenger jo sårt et skikkelig bryggeri.»

Men tilbake til tvangsoppløsningen. Selskapet har allerede hatt mer enn åtte måneder på rydde opp etter varslene om tvangsoppløsning i mars. Og strengt tatt hadde man ytterligere åtte måneder før det, etter at fristen for å levere 2017-regnskapet gikk ut sommeren 2018. Forrige uke passerte vi ett år siden siste revisor fratrådte 14. november 2018. Derfor er det litt vanskelig å se at dette kan ha kommet bardus på eller at det har vært korte tidsfrister. Jeg tipper at det mer er utslag av at alle frister blir korte dersom man bare venter lenge nok.

På den andre siden, dersom Thoresen kan dokumentere at alt egentlig har vært på plass, og det hele skyldes en inkurie eller misforståelse i Brønnøysund, så vil vel en reversering av tvangsoppløsningen være enkelt. Men det er minst en kompliserende faktor her … og ha nå i mente at jeg ikke er advokat og at jeg i hvert fall ikke er ekspert på tvangsoppløsninger av selskaper.

Jeg forstår det slik at tvangsoppløsninger ved manglende regnskap hånderes som en konkurs, selv om foranledningen er en annen. Det vil si at det oppnevnes en bostyrer som avvikler selskapet. En sentral del av dette arbeidet er å få inn krav fra alle kreditorer, samt å få oversikt over selskapets midler. Kravene prioriteres, og litt brutalt kan man si at selskapets verdier slaktes og utbetales til kreditorene og evt aksjonærene dersom det er noe igjen. Ved vanlige konkurser er det oftest slik at de fleste ikke får noen ting, siden banken eller en annen høyt prioritert kreditor har fått alle verdier. Ved en tvangsoppløsning ved manglende regnskap er det ikke nødvendigvis slik at det er færre midler enn det er krav i boet.

Her må vi se litt på hvordan kreditorer tenker når de vurderer å slå et selskap konkurs. Generelt skulle man tro at ting blir traurig for personer og selskaper som ikke betaler for seg, men det virker ikke som det er fullt så enkelt. Med en kombinasjon av løfter og bestridelser kan en som skylder penger skyve betalingen foran seg nærmest i det uendelige. Det påløper morarenter, inkassogebyrer og rettsomkostninger og slikt, men det er jo bare ekstra summer på toppen av det man opprinnelig skyldte. Det sentrale er hvorvidt den opprinnelige fakturaen er bestridt og hvorvidt forhandlinger om den har låst seg fast. En kreditor har alltids muligheten for å slå selskapet konkurs, men det koster 50 rettsgebyr (dvs 57500,-) å gjøre dette. Og dersom en kreditor allikevel ikke regner med å få pengene tilbake gjennom en konkursavvikling, så er disse 50 rettsgebyrene bare friske penger man kaster etter allerede tapte penger. Jeg er ingen ekspert på økonomi, men det virker som at så lenge et selskap gjør opp for seg overfor staten, banken og lønnsmottakere, så kan det akkumulere mye gjeld til leverandører uten at det i praksis trenger å få særlig konsekvenser. Skjønt, etterhvert vil man bli kjent som en dårlig betaler, og ender opp med å måtte forhåndsbetale for nye varer og tjenester.

Norsk Øl hadde i hvert fall ett slik gammelt leverandørkrav hengende over seg og som de bestred, relatert til øl de fikk leiebrygget ved et annet bryggeri. Når nå Norsk Øl er sendt til bostyrer for avvikling, koster det ingenting å melde inn sine gamle krav. Så selv om gamle kreditorer egentlig hadde gitt opp håpet om å få penger, så koster det dem ingenting å sende inn kravene til boet. Tvert om, de mister retten til kravet sitt om de ikke melder det inn nå. Avhengig av hvor mange kreditorer som nå sender inn krav – med morarenter og tilhørende gebyrer, så det kan raskt endre det økonomiske bildet.

Dersom det nå skulle ramle inn tilstrekkelig mange gamle krav fra leverandører og slikt, så kan det tenkes en situasjon der bostyrer konkluderer med at selskapet egentlig er økonomisk konkurs, og da er det kanskje irrelevant hvorvidt man får på plass revisor og 2017-regnskap.

Men Norsk Øl kan da vel ikke ha brukt opp alle de 15 millionene de fikk av Rema 1000 for Norske Bryggerier på bare to år? Tja, hvorfor ikke … penger er forbausende lett å bruke opp? I og med at hverken 2017- og 2018-regnskapet er levert, så vet vi jo ikke om det for eksempel er utbetalt utbytte. Det vi vet, er at selskapet har hatt minst to store tapsprosjekter. Det ene var kjøpet av To Tårn i Trondheim på tampen av 2017. Der har det ikke skjedd noen aktivitet såvidt jeg vet, og formodentlig har det vært et pågående økonomisk sluk på grunn av husleia, både for selve bryggeribygningen og for et lagerareal som bryggeriet har disponert i de gamle verkstedhallene på Marienborg. Det andre tapsprosjektet var kjøpet av Norwegian Wood-festivalen og forsøket på å arrangere den i 2018 – noe som endte med for lavt billettsalg og avlysning. Så virker det som om Norsk Øl har kjøpt 15000 aksjer i seg selv fra en aksjonær, tilsvarende ca 22% av hele aksjekapitalen. Dersom vi bruker tallet fra 2016 på egenkapitalen – ca 14,9 millioner – så utgjør dette kjøpet litt over 3 mill. Sammen med eventuelt utbytte og lederlønn og slikt så blir det fort endel penger av dette.

Bare tiden vil vel vise hvor Norsk Øl ender etter at bostyreren er ferdig med arbeidet sitt.

Vi kan vel heller ikke oppsummere Norsk Øls historie uten å se nærmere på varemerkene. Pr idag står Norsk Øl med 41 varemerker: Nordmarka, Hunky Dory, To Tårn Trondheim, Snowman, Downhill, Woodwille, Luftskipet Norge, Eplehagen, Oslofjorden, Brewed in Norway, Sober Club, Rakkar, Vårt øl - vår ære, Fellini, Hjula brenneri, Naboens Hage, Kvitfjell, Sober, Dugnad, Shimokita, Staut, Bysommer, Funkis, Bærkraft, og Oslofjord. I tillegg kommer en rekke varemerker som har gått videre til Rema, som ikke ble tildelt, eller som er eid av hans andre selskaper, blant andre: Nordmarka, Ola Ale, Aktiebryggeriet, Brigg, Himkok, Hjemmebrent, Vippetangen, Det sorte får, Oslo Spritfabrikk, Sørlandet, Oslo Brenneri, Håkon Håkonson, Styrepils, Oslo Håndverksbryggeri, Bislett Bryggeri, Indre, Norske, New York Lager, Aktiebryggeriet Stavanger, Aktiebryggeriet Kristiansand, Murer, Kjørepils, Skutepils, Kong Sverre, Fram, Aktiebryggeriet Bodø, Rogaland Bryggeri, Fullrigger, American Lager, Fortuna Bryggeri, Karipils, Støl, Humle, Dovregubben, Bysommer, Bryggeriet Kødn, Landsøl, Eroica, Hjemmebrygget, Trollhaugen, Aktiebryggeriet Oslo, Aktiebryggeriet Trondhjem, Bærkraft, Eplehage, Olapils, Ecologic, Camping, Fargo Lager, Veldig Lite, Nordstoga, Bryggeriutsalget, Troldhaugen, Lofoten Vodka, Magic Water, Lofoten Whisky, Lofoten Aquabit, Kristiania Brenneri, Lofoten Gin, Lofoten Destillery, Streetsmart, Nor, Norwegian Lager, Ipenema, Nor Beer, North Beer, Kristiania Hjemmebrent, Nor Sportswear, Northern Lights, Korthuset, Kristiania, Top of the World, Oslo Premium Lager, Polarskipet Fram, Beercoin, In Cod We Trust, Plz, Frøya Gudinne, Folkeaksjen, Bohemian, Citybuzz, Enerhaugen Bryggeri, Snø, Nordic Light, Chess, Ibsen & Grien, Polar Beer, Stille Jul, Snøkrystall, Hjula Brænderi, Booksmart, Sagene Jeans, Plzen Kraszny, Hemingway, Slalom, Høst of Norway, Brooklyn Aquavit, Dalida, Spring Valley Brewery, Nordic Noir, Chess Vodca, Nord på Jord, Nor Øl, Norwegian Wood, Østmarka Tursjokolade, Green Forest, Snowstar, Nora Aquavit, House of Spirits, Bragepils, Polarøl, Prohibition Aquavit.

Den manglende røde tråden og den geografiske og tematiske spredningen i disse varemerkene får representere ettermælet til et selskap som hadde mer halvtygde idéer enn gjennomføringskraft.

Norsk Øl var vel det første av fire bryggerikonglomerater som ville starte en rekke lokale bryggerier. Norbrew var et annet, men der har alle bryggeriene gått konkurs – nå sist Northern & Co som ble slettet som selskap tidligere denne uka etter konkurs tidligere i år. De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) ble aldri mer enn ett operativt bryggeri, og endte med bokstavelig talt å pakke sammen og leiebrygge. Rema-eide Norske Bryggerier skulle starte lokale mikrobryggerier rundt om i landet, men kom i gang bare med O. F. Hald og Rygr, og var en videreføring av Norsk Øl etter at Rema og Thoresen skilte lag. O. F. Halds er nå nedlagt, og selskapet Norske Bryggerier ble infusjonert i et annet Rema-selskap tidligere denne uka. Vi har dermed sett sluttkapitler for tre av disse de siste ukene.

Norsk Øl hadde forøvrig et heleid datterselskap BWB Invest, som ble slått konkurs i august i år. Dette selskapet startet som Bordeaux Vinhandel i 2007, og har i mellomtiden vært innom navnene Norske Drikkevarer, deretter Oslo Håndverksbryggeri, tilbake til Norske Drikkevarer, deretter Norske Spritfabrikker, så tilbake til Norske Drikkevarer, for å ende opp som BWB Invest oppunder jul i fjor, omkring åtte måneder før det gikk konkurs. Dette selskapet hadde endel salgsinntekter frem mot 2012/2013, men har tilsynelatende vært inaktivt siden. Det har alltid gått med solide driftsunderskudd.

Hva skjer videre? Først er det første skiftesamling 3. desember 09:15, i rettssal 628 i Oslo Tinghus. Det er satt av 15 minutter til denne skiftesamlingen, så det er vel knapt mer som skjer enn en statusoppdatering fra bostyrer og en sannsynlig protest fra Thoresen. Dersom prosessen går videre, er det frist for innsending av krav i boet, som er 23. desember. Og forresten, «fristdagen» er 3. mars 2019, som var dagen da tvangsoppløsning ble varslet for selskapet. Jeg tror det betyr at krav som har oppstått etter mars ikke vil bli akseptert.

Thoresen forteller til bloggen at han jobber med å få til en stopping av oppløsningen og tilbakelevering av selskapet. Han forteller også at han jobber videre finansiering av Norsk Øl, inkludert utestående gjeld. Dette skal skje gjennom selskapet Folkeaksjen, som skal crowdfund'e Norsk Øl/To Tårn og flere andre selskaper. Dette er planlagt over nyttår, men vi må ha i mente at lanseringsdatoen har vært skjøvet på flere ganger allerede. Utfra hva Folkeaksjen har søkt om av varemerker er det et bredt spekter av aktiviteter.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt Thoresen etterhvert har fått et så frynsete rykte i øl-verdenen at det skaper problemer med å hente inn investorer. Ikke bare er de gyldne tidene over for mikrobryggeriene, men Thoresen er en person som mange i bransjen har sterke meninger om, vanligvis i negativ retning. Det er ikke noen nyttig ballast å ha med seg på investorjakt.

Man kan påstå at Norsk Øl ble rammet av dårlig timing, for selskapet lå klar til emisjon i regi av Folkeinvest da Finanstilsynet stoppet den virksomheten. På det tidspunktet var Norsk Øl «bare» ulidelig sent ute med 2017-regnskapet og med fratrådt revisor. Innen Folkeinvest var operative igjen etter sommeren, var begge deler blitt til uhåndterte varsel om tvangsoppløsning. Med et varsel om tvangsoppløsning var Norsk Øl neppe noe som det gjenoppstartede Folkeinvest ville ta i. På den andre siden er det for enkelt å bortforklare det med bare dårlig timing. I kjølvannet av Norsk Øl er det så mange kursendringer, tapsprosjekter, utsettelser, støy, overtrådte tidsfrister og bestridte eller ubetalte regninger – at det blir for enkelt å si at det hele bare var uflaks i timingen med Finanstilsynet og Folkeinvest.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-20

Norsk øl tvangsoppløst

I går ble Norsk Øl tvangsoppløst av Oslo Byfogdembete. Dette har vært det sentrale selskapet i det ølimperiet som Henning Thoresen hadde visjoner om å bygge opp.

Selskapet hadde to utestående varsler om tvangsoppløsning, en på manglede levert 2017-regnskap, og en på manglende revisor. Det var vel også endel utestående gjeld, men selskapet er ikke slått konkurs på bakgrunn av gjeld eller manglende betalingsevne. Og akkurat det åpner for en ørliten mulighet for at kreditorene kan få noe tilbake. Nå er nemlig kontrollen over selskapet havnet hos en advokat som skal avvikle det.

For selskapet hadde masse penger. Henning Thoresen gikk i kompaniskap med Rema, men solgte seg ut for – såvidt jeg husker – et tosifret antall millioner. Noe av de pengene gikk med til å kjøpe To Tårn, der det imidlertid ikke skjedde det spor etter at han kjøpte det for nær to år siden.

Jeg kommer tilbake med en lengre analyse om dette senere – men det er en skjebnes ironi at samme uka som Rema sletter selskapet Norske Bryggerier (ved å innfusjonere det i et annet), så går Norsk Øl til tvangsavvikling, siden dette tidligere het Norske Bryggerier. Dermed må vi vel kunne si at visjonen om et nettverk av lokale småbryggerier under én felles hatt er grundig diskreditert, for heller ikke Norbrew eller De Forende Bryggerier (tidligere Rena) har klart dette.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av andrew - 2020/4/1 03:08:32
Jeg tror du tenker riktig Anders :-)

2019-11-17

Smånytt uke 46/2019

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

MonkeyBrew søker etter brygger som kan ta over mens den en bryggeren har pappaperm. Men det er mulighet for fast ansettelse etter dette, så det er litt vikariat og litt prøvetid. Se annonse på facebook. Jeg vil tro at denne muligheten fylles temmelig så raskt, så ikke somle med søknaden.

Stril Bryggeri selges som tomt selskap. Alt fra formål til navn er endret, og det heter nå Bjørsvik Invest AS. Dermed er trolig kroken på døra for dette bryggeriinitiativet som skulle brygge i et gamle bygget til Pollen Skule i Skogsvåg i Ågotnes kommune. Selskapet ble startet sommeren 2016, og jobbet høsten 2016 med å få statlig tilvirkningsbevilling, men kom aldri i mål, og såvidt jeg vet fikk de heller ikke kommunal bevilling.

Hansa søker KAM eller Key Account Manager for Uteliv, Vinmonopol og Tax-Free på Finn.no. Trolig er dette en mer eller mindre sterkøl-KAM siden sterkøl er fellesnevneren for alle disse tre kanalene. Stillingens krav til utdanning kan fravikes ved lang erfaring, så her er det fritt frem for folk som kan både øl og salg. De søker også etter en logistikkplanlegger, men dette krever høyere utdanning innen fagområdet.

Omnipollo trekker eksplosjonsfarlige bokser med Tetragrammaton fra Systembolaget. Det er uvisst om de også trekker det fra produktspekteret sitt, men det er trolig siden produktsiden på web har forsvunnet. Det finnes en Tetragrammaton US som ikke er trukket, og denne er brygget ved Great South Bay Brewery i USA, mens det ølet som nå er trukket er brygget ved Sigtuna Brygghus i Sverige, i følge bing-cachen fra 1. nov for den siden som nå er borte. Omnipollo beskriver det som en IPA, mens RateBeer klassifiserer det som en NEIPA, og beskrivelsene der forteller om overkarbonering og mye skum ved helling. Ikonologien på boksen vil kanskje få noen til å kommentere at slikt skjer når man lager heksebrygg, men ordet Tetragrammaton betyr fire-bokstaver, og er en referanse til det hebraiske navnet på Gud. På den andre siden var det sikkert noen som utbrøt «Gode Gud» eller noe slikt da boksene eksploderte - og det ville vel være meget betimelig for et øl med dette navnet.

Trysil Bryggeri er visst ikke satt tilbake ved at brygger Metzger har forlatt Trysil til fordel for Hawaii, for Lokalavisa for Trysil (paywall) kan fortelle at det har økt bryggingen av juleøl med hele 40% i forhold til i fjor. Prisen for ukens ordspill går til deres «Julekveiksvisa».

Provianten i Mandal legges ned. Kjendisinvestor Christen Sveaas var blant dem som gjenreiste Provianten. Med på kjøpet fulgte blant annet bryggeri, bakeri, destilleri, pottemakeri og kaffebrenneri. Til Fævennen forteller daglig leder: «Å overta bryggeriet og de tingene som fulgte meg der, var en store feil vi gjorde fra starten av.» Jeg antar at konseptet var at selvgjort er velgjort, og folkene bak innrømmer at konseptet ville vært bedre i et mer mondént strøk som f. eks. Aker Brygge. Såvidt vi kan se på Untappd, virker det ikke som om det selvbryggede ølet fra Provianten har vært rate'et siden august i år, så bryggingen har formodentlig allerede stoppet opp før sommeren.

Arendals tar det helt ut og har gått inn i kombucha, med å leiebrygge for OMBU, ifølge Dagligvarehandelen 12. november. Dette er en helt naturlig kombucha, med søtning fra stevia og c-vitamin fra acerola og koffein fra kaffe, helt uten snev av sukkerrør eller E-300. Arendals har nylig også brygget en gulrot-gose for Drum Brew – som høres ut som den kunne matche en tender på et polslipp i mai.

Marlobobos har fått statlig tilvirkningsbevilling. Bryggeriet er lokalisert i Sande i Vestfold og ble stiftet i februar i år. Bak Marlobobos står Geir Magne Olsborg og Marius Loktu, sistnevnte studerer matteknologi ved NTNU – et studium det er mulig å vinkle inn mot ølbrygging. Han er da også involvert i laboratoriet ved E. C. Dahls Bryggeri. Loktu stilte til Det Gode Øls hjemmebryggerfestival, sammen med hjemmebryggeriet Ondt Blod, og der tok de sammen nesten rent bord under bryggerinavnet Ondt Blod & Marlobobo, med øltypen «Triple Decoction 2× Maple Imperial Coffee Stout». Vanligvis når jeg smaker på noe med slike navn, så oser det at optimister har gapt over altfor mye, men dette ølet fungerte faktisk, og det lover godt. Til bloggen fortelles det at de satser på at det er noe tilgjengelig for salg på nyåret, og at de først vil satse på Horeca-markedet. I starten vil det også bli litt leiebrygging. Stilmessig er de imidlertid mer mjøderi enn bryggeri, og forteller at de vil satse på mjødproduksjon med fokus på lokal, norsk kvalitetshonning og frukt/bær.

Polets tenderplan for første halvår i 2020 omfatter følgende til basisutvalget. I januar kommer en belgisk dubbel, trippel og quad, brygget i Europa. I mars kommer de med en europeiskbrygget pale ale med kveik og amerikanske humler, samt en tysk urweisse. I mai ønsker de en IPA og en pale ale som begge er norskbrygget, samt en europeiskbrygget kettle-sour med frukt eller bær. Den siste har ingen begrensninger på styrke, pris eller forpakning. La meg spå at vi de neste månedene kommer til å se en overflod av kettle-soured berliner weisse og gose med kreative ingredienser. Forresten har også Systembolaget ute en tender på tyskbrygget gose – og av interesse for norske bryggerier er at Systembolaget er ute etter to lagerøl fra nordisk land som ikke er Sverige, for slipp høsten 2020. Det var nettopp en slik avtale som Macks kapret i fjor høst, etter sigende foran nesen på Rena Bryggeri – som bokstavelig talt pakket sammen ikke så lang tid etter.

Selværøl ble ikke godtatt som varemerke, da det er kombinasjonen av stedsnavn og øl, som det pr definisjon ikke gis varemerke på. Ølet er brygget av Robert og Bjørn Smith-Hald, og det inneholder alltid en skvett sjøvann fra Særværsundet, samt at det er smakssatt med rosmarin og ingefær. Robert er forøvrig tidligere brygger fra Hansa. Såvidt jeg kan forstå ble det bygget i hjemmebrygg-volum til lanseringen i april, mens det var planer om å skalere opp med leiebrygging i tide til Trænafestivalen. Se Helgeland Blad samt også her, begge paywall.

Trondheims Pils, som ble søkt om av Trondhjem Mikrobryggeri, ble også avslått av samme grunn: det er kombinasjon av stedsnavn og øltype. TMB har brygget et øl med dette navnet siden starten for 21 år siden, så selv ikke det å ha brygget det lenge hjelper til med å gi et varemerke.

Nerland Brygge er et enkeltmannsforetak startet sommeren 2015, og hadde formål «fremstilling sant lagring av alkoholholdige drikkevarer». Jeg har ikke registrert noe øl eller andre produkter fra dem. De endrer nå navn til Nerland Behandling og til formål å rådgi innen behandling av helse. Formodentlig er dette en av de mange med en visjon om å ta hobbyen til et kommersielt nivå som aldri kom i gang og som nå sikter på noe annet.

Bryggeri 13 endrer styret samtidig som de øker aksjekapitalen. Dette er vanligvis et sikkert tegn på en aksjeutvidelse der noen har investert ved å kjøpe seg inn. Det er to blad Mydland som trår inn i styret, og her må vi huske på at Bryggeri 13 overtok cateringbedriften Mydland Vilt og Delikatesse, men formodentlig ikke selve bygningen. Kapitalen i Brygghus 13 er økt fra 46 tusen til 946 tusen, så selv om vi ikke vet så mye om fordelingen av eierskap før årsregnskapet kommer til våren, så høres det ut som det er en betydelig investering. La meg tippe 50%, siden to av fire i styret heter Mydland. Aksjekapitalen på 46 tusen var selvfølgelig altfor beskjeden, men var sikkert supplert med lån fra eiere og lignende. Uansett har trolig Mydland nå gått inn på eiersiden.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Liste? - lagt inn av Magnus - 2019/11/18 12:32:11
Er dette en vedlikeholdt liste du har? Tenker på ingressen. Eller er det den på drikkeglede.no som er mest aktuell? Jeg savner en fylkesinndelt liste over kommersielle bryggerier.

Humle til krigformål

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Året var 1368 – et år med ganske mye ufred. I årene før hadde danskekongen Valdemar Atterdag lagt seg ut med hanseatene. Han hadde erobret Skåne, noe som gav ham kontroll på det enormt viktige Skånemarkedet. Deretter erobret han Gotland, der han gikk hardt frem blant annet da han erobret Visby, som var en viktig by for hanseaterne. Etter dette fikk han 77 krigserklæringer fra ulike hansabyer og deres allierte. Kong Håkon Magnusson i Norge hadde lenge lagt i krig med svenskekongen, Albrecht av Mecklenburg, og Håkon gikk i allianse med Valdemar, mens Albrecht stod på hanseatenes side.

En av hanseatenes fremste byer var Lübeck. Den 2 februar sendte de bud til de hanseatiske kjøpmennene i Bergen om at de skulle komme hjem, eller dra med skip til Flandern eller England (RN bd. 6 nr 1237 og nr 1238). Fristen for å dra var satt til 1. mai. Senere sendte hanseatene en flåte som begikk hærverk – bokstavelig talt – i en rekke kystbygder i Agder og oppover langs kysten. Kongsgården på Avaldsnes blir også brent ned.

Krigen gikk ikke så godt for Norge, og utpå sommeren kom det til forhandlinger, og det ble inngått våpenhvile som skulle vare til påfølgende vår. Til syvende og sist måtte både Norge og Danmark ut med betydelige innrømmelser for å oppnå fred. Waldemar Atterdag mistet for eksempel kontrollen over det lukrative Skånemarkedet i Skånør og Falsterbro helt sørvest i Sverige, der Østersjøen møter Øresund. Der kjøpte og solgte mange sild fra ettersommeren og frem mot jul, og et sekssifret antall årlig besøkende nevnes ofte. Se gjerne Hasund: Tidsrummet 1280 til omkring 1500, side 158 for mer info om denne krigen og tidene rundt.

Men det er også en spennende øl-forbindelse her: hanseatene la en blokade på Norge for jern, stål, malt og humle. Man kan forstå at de ikke ønsker å selge jern og stål til en motpart som de er i krig med – men humle? Trolig er det for å unngå å la den norske kongen få viktige materialer for krigføringen.

I et brev fra Lübeck bes kong Edward 3 av England, grev Ludvig av Flandern om å holde handelsmenn unna Norge og Danmark (RN bd. 6 nr. 1286 og nr. 1287 og nr. 1288 og nr. 1289 ).

I en recess fra Wismar 10. august 1368 (RN bd. 6 nr. 1298) rundt hvordan man skal oppføre seg under våpenhvilen beordrer man at «Fanga hanseatar må ikkje avtale løysepengar i øl, mjøl, humle, stål, jern, salt eller andre varer som kan styrke (de hanseatiske) byanes fiendar.» Tydeligere kan man vel ikke si at varer som kan utruste en hær med utstyr eller mat ikke må falle i den norske kongens hender. Og matvarer, det omfattet øl og humle. Det er snodig at mel nevnes eksplisitt, men ikke korn eller malt. Det er mulig at det skyldes at kornet oftest ble eksportert som mel, ikke som korn.

(En recess er samme ord som på engelsk, men der betyr ordet idag et avbrudd i møter eller forhandlinger, mens på norsk, i denne sammenhengen betyr det sluttdokumentet som kommer fra avslutningen av en slik forhandling eller møte, altså nærmest et referat eller traktat.)

I en recess fra Stralsund 29. juli i 1367 (RN bd. 6 nr. 1211) refereres det at byens borgere som oppholdt seg i Danmark må dra hjem, samtidig som dansker skal kunne fortsette å selge varene sine i Stralsund frem til jul. Men de danske kjøpmennene får ikke lov til å bringe med seg hjem «våpen, stål, jern, salt, humle eller tønner». Salt er nyttig for å preservere blant annet kjøtt og fisk. Humle er som kjent for å preservere øl. Tønner er nyttig for å lagre både mat og øl.

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å tolke og ekstrapolere noe utfra disse tekstene. På den andre siden har vi ikke så mange skriftlige kilder fra 1300-tallet. Så la meg allikevel prøve å tolke det med litt argumentasjon:

  • At man nekter hanseatiske kjøpmenn å selge humle til blant annet Norge betyr at humle var en vare som ble eksportert i noenlunde betydelige mengder rundt 1368. Ellers ville det ikke gitt mening å nevne den eksplisitt i en slik liste.

  • At det dreier seg om en blokade som er rettet mot Norges krigsevne er tydelig i regesten fra Wismar, som beskriver det som varer som kan styrke de hanseatiske byenes fiender.

  • At man importerte denne varen, og at hanseatene la blokade på den i en krigssituasjon høres ut som at den var viktig i krigføringen, samt at man ikke hadde tilstrekkelig innenlands produksjon til å være selvforsynte. Det virker ikke som forbudet i alle sammenhenger var et fullstendig forbud med å handle med Norge.

  • At man i disse embargo-listene tar med humle, men ikke eksplisitt malt, høres ut som malt var noe Norge kunne være til en viss grad selvforsynt med, mens humle var en krigsviktig vare der landet ville rammes av en blokade. Dermed er det nærliggende å tenke seg at innenlands humleproduksjon var langtfra tilstrekkelig til å dekke forbruket, og i hvert fall ikke med en mobilisert armé.

Jeg har tidligere ment at påbudene om humledyrking i Norge på 1440-tallet må ha vært rotfestet i et ønske om demme opp en valutalekkasje i nasjonaløkonomien, à la Aslak Bolts og kong Kristoffer av Bayerns pålegg om humledyrking på norske gårder. Men kanskje er det er å tillegge 1400-tallet tanker som vi først ser bevisstgjort over 300 år senere, med Adam Smith og «The Wealth of Nations»? Kanskje det var så enkelt som at man trengte en stabil, lokal forsyning av humle for å kunne være sikker på å kunne fø en stående hær ved behov?

Det er veldig fristende å se disse brevene som indikasjon på at man brukte humlet øl, at en betydelig andel var importert, og at humlet øl var viktig for krigsinnsatsen. Med andre ord, humle var en vare som landet ikke var selvforsynt med, og der en embargo kunne forpurre krigsforberedelsene.

I dette har jeg holdt meg til regestene i Regesta Norvegica, som er en samling utdrag og sammendrag av ulike skifter og brev som nevner eller omhandler norske forhold. Det hadde vært interessant å gravd seg ned i originaltekstene, ikke bare sammendragene, men det ligger utenfor tilgjengelig tid akkurat nå.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 2/84: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »