Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2018-12-30

Brekkpunktet i nov '17

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere et par grafer som viste salgsutviklingen, basert på salgsdata fra Bryggeriforeningen ekstrapolert med antatte salgstall for Lervig.

I forrige innlegg estimerte jeg rekonstruerte antatte salgstall for Lervig, som er den viktigste manglende biten i salgsstatistikken for innenlands ølsalg i Norge for småbryggeriene. Konklusjonen var at det har vært en betydelig kontraksjon i salget i 2018, og at den har gått gjennom mer eller mindre hele 2018, bare avbrutt av en null-vekst i mai og en ca 3% økning august – muligens på grunn av værforholdene og utepilsen og sånt.

Videre var det dårlige salgtall fra oktober og spesielt november, som er juleølsesongen, som for bryggeriene salgsmessig starter i september.

Med de estimerte tallene for Lervig, la meg vise grafen over salgsutviklingen siden man begynte å spore småskalaprodusentenes salg. Den røde grafen viser utviklingen, mens den blå grafen viser gjennomsnittet for en 12-måneders periode som strekker seg frem mot den aktuelle måneden. Desembertallene er siste punkt før den vertikale streken som markerer årsskifte, og januartallene er første punkt etter.


Salgtall for småskalabryggeriene med 12-mnd snitt

Vi ser ganske tydelig hvordan det er et knekkpunkt, og med dette gjennomsnittet plasseres knekkpunktet på november 2017. Frem til november 2017 gikk det oppover, etter november 2017 har det gått nedover.

Men tallene lyver nok litt, for det har vært en eksplosjon i antall bryggerier, mens salgstallene er for småskalaprodusentene som helhet. Med andre ord, selv om salget økte frem til november 2017, så ble det også flere bryggerier. Så om vi hadde hatt plottet snittet av salgstallene for hvert enkelt bryggeri, så ville vi nok sett et brekkpunkt som var før november 2017.

Det er flere interessante ting her. Sjekk årene fra 2013. De har en topp om sommeren og enda en topp i november. Det tilsvarer henholdsvis sommerølet og juleølet. Men 2017 er det første året der juleøl-toppen ikke klarer å slå sommerøl-toppen. Vi ser det samme mønsteret også for 2010 og 2011, men det brytes av 2012, til tross for at såvidt jeg husker var det ikke noe spesielt godt vær den sommeren. Likevel økte salget av mikrobryggeriøl fra sommeren 2011 til sommeren 2012 med nesten 100%. Om jeg skal peke på noe gyllent øyeblikk for mikrobryggeri-Norge, så må det være sommeren 2012.

Men november 2017 klarte ikke å hamle opp med salget sommeren 2017. Det finnes alternative forklaringer på hvorfor. For det første var oktober 2017 også en god måned, så kanskje juleølsalget hadde forskjøvet seg noe og fordelt seg på to ulike måneder? Kanskje var det opptakten til det elendige desember-salget, som man mener skyldes logistiske utfordringer rundt innføringen av sukkeravgiften. Og kanskje var det bare sommersalget som var genialt godt og skygget for juleølsalget i statistikken.

Likevel blir det tydelig utfra denne statistikken at utviklingen snudde senhøstes 2017. Da gikk det var evig økning til en svak men tydelig tilbakegang.

Er det de store bryggeriene som har tatt over salget. Tja, det er sannelig ikke lett å si. Statistikken under viser salget for småskala- og storskalabryggerier i en og samme graf. Det er lett å se at den «biten av kaka» som småskalabryggeriene har stukket av med nærmest forsvinner helt i det månedlige variasjonene fra storbryggerienes salg. Endringene i mikrobryggerienes salg er en dråpe i havet i statistikken for det store. De som sitter med salgtall for uteliv og butikk ned til produktnivå kan kanskje si noe om det.


Salgtall for små- og storskalabryggeriene med 12-mnd snitt

At det er november/desember som representerer taktskiftet er kanskje ikke så rart. Juleølsalget er ett av de viktigste markedene for øl. Ikke minst er det perioden da øldrikkere skal smake og sammenlikne, og man tradisjonelt skal ha en-av-alt. I tillegg er det en kort salgsperiode og ikke gjenstand for vær-forhold. Dersom man antar en nedgang i juleølsalget, så kommer den trolig mot slutten av dette, altså november og desember. Dersom grossistene hamstret for mye juleøl, kommer det i hvert fall ingen etterbestillinger utover i november og desember. Tvert imot vil vi da se juleøl pushet utover vinteren. Og dét vil spise av det normale salget av øl i januar og februar.

I fjor fant jeg et overraskede bredt utvalg av juleøl på mitt lokale pol helt frem til det nye juleølet kom i november. Dersom denne restopplag-effekten kommer i år også, vil vi se det på elendige salg i vintermånedene.

Legg også merke til at storbryggeriene vanligvis har sin juleøltopp i desember, mens småskalabryggeriene har den i november. Det gjenspeiler nok at storbryggeriene selger en større andel butikkøl enn poløl, og at logistikken er kjappere – og kanskje ølet er ferskere?

Alt dette lover ikke godt for småbryggeriene. Se på den første av disse grafene for januar/februar for hvert år. Det er «alltid» en litt laber periode, men de siste tre årene har januar/februar-dalsøkket var langt mer markant. Det blir veldig spennende å se hvor dypt dette delsøkket blir for småskalabryggeriene i 2019, etter en temmelig dårlig juleølsesong. Også de store bryggeriene har et dalsøkk i januar og februar, så det er sesongbetont. Men storbryggeriene har ikke noen spesielt dårlige tall for disse to månedene siste 2-3 årene.

Tags: , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Pris? - lagt inn av Kjetil Haugland - 2018/12/31 11:40:41
Imponerande arbeid bak denne analysen! Lite kjekk lesning men interessant. Har lurt på om ikkje forbrukarane kan gå lei av for mange småbryggerier, med alt for mange middelmådige øl i butikkstyrke og til alt for høg pris? Craf beer eller ikkje, 69.90,- for ein halvliter, daff pale ale, vil som regel tape kampen mot makroøl av tilnærma same kvalitet til ein lågare pris. Nå har etterkvart dei fleste bryggeri gått over til 33 cl men ein pris på 49.90,- og oppover blir for dyrt for dei fleste. Lokalpatriotismen på ølfronten har og si prisgrense, særleg om ikkje kvaliteten er meir enn det må vere.

2017-11-14

Juleølfestivalen 2017

I helga var det igjen Norbryggs juleølkonkurranse på Tautra, en tradisjon snart må være ti år gammel - og en av Norges best bevarte ølfestivaler. Her er noen glimt fra arrangementet.

Bakgrunnen er Tautra i Trondheimsfjorden, en liten øy liggende litt vest for Frosta, med lang bru- og moloforbindelse med fastlandet. Øya er best kjent for ruinene av Tautra Kloster, og det var nettopp til gården der klosterruinene ligger vi skulle – til Klostergården. Programmet var sånn omtrent:

  • Omvisning i såinnhuset. Klostergården har bygget sitt eget såinnhus – eller tradisjonelt hus for tørking og røyking av malt. De har holdt seg til den tradisjonelle konstruksjonen, selv om de har bygget den som en trippel-ovn, i stedet for med en enkelt ovn. De planlegger å bruke røykmalten både i øl, og til destillering på det anlegget som også står der.

  • Foredrag med Christopher McGreger. Første del av foredraget var en gjennomgang av den tidlige ølhistorien med en rekke interessante vinklinger. Blant annet viet han en del tid til Gilgamesh og tolkninger rundt øl og brygging. Man skal være forsiktig med å overtolke sagn og myter, men han trakk frem flere momenter som jeg fant tankevekkende, og jeg ser at jeg må lese mer på dette eposet. Hovedtemaet var imidlertid Gose. Dette er en øltype som innlysende må ha vært mer enn det ofte litt endimensjonale uttrykket det ofte fremstår i. Chris gav oss nøkkelen til å forstå gose i en historisk og kulturell kontekst, og det gav mange aha-opplevelser.

  • Klostergårdens øl og mat. La oss ikke forglemme at Klostergården er et mikrobryggeri, og at gårdens egen produksjon var tilgjengelig under festlighetene. Kveldens kulinariske høydepunkt var middagen. Klostergården server utmerket mat, og de har gårdsproduksjon av ulike varer fra egen og nabogårdenes produksjon. Til hver av de fire rettene ble det servert matchende øl fra gården.

  • Publikumsfavoritten. Denne konkurransen har et respektabelt antall deltakende øl og holder høyt nivå, men uten så mye show-effekt som man tidvis får på denne typen konkurranser. Av de mer sære ølene denne kvelden var et kveikøl som var gjæret i bilen på vei over Dovre.

  • Premieutdelinger. Premiene ble annonsert og utdelt både for publikumsfavoritten og juleølkonkurransen.

  • Overnatting. Jeg «feiget» ut også i år, og tok bussen tilbake til Trondheim like etter midnatt. Mange ble over til neste dag, for Klostergården har godt med overnattingskapasitet. Én ting er å feste til sent på kveld, men det er noe mer når man treffes til frokost neste dag.

Juleølfestivalen på Tautra er en av de mindre ølfesivalene, men den er samtidig en av de kvalitetsmessig beste. Det drar knappest noen dit for å drikke seg fulle, tvert om. Derfor holder den høyt nivå på både øl og gjester og tema og stemning.

Man har over årene vært flinke med å få tak i gode foredragsholdere – John Palmer, Anders Kissmeyer, Lars Marius Garshol, Chris McGreger, Truls Prahl, Per Kølster – for å nevne noen. Det trekker også folk, i tillegg til at Tautra er et avstressende og harmonisk sted å dra til.

Jeg skal dit neste også. Da skal jeg sørge for å ha med øl å servere på publikumsfavoritten. Det skjer som regel en helg i første halvdel av november, så merk det av på kalenderen!

… og begynn allerede nå å planlegge øl du kan stille med.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.