Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2018-11-25

Smånyheter uke 47/2018

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Norbrew er konkurs. Selskapet hadde ambisjon om å bli det ledende craft-bryggeriet i Norge, og en stund ble aksjer visstnok solgt til svimlende priser som det var vanskelig å forstå hvordan skulle ha bakkekontakt med reelle verdier i selskapet. Norbrew var en sammenslåing av tre enkeltbryggerier (Voss Fellesbryggeri, Oslo & Akershus og Northern & Co) der morselskapet Norbrew skulle stå for salg og markedsføring. Dessverre overvurderte man hvor mye penger det ligger småskala ølbrygging. Mange småbryggerieiere erfarer at de må prioritere brutalt på innkjøp og avvente med å ta ut lønn på egeninnsats, men Norbrew tenkte visst ikke i slike baner. Man samlet tilsynelatende verdiene i morselskapet og ser ut til der å ha hatt en «burn-rate» som var både overoptimistisk og eplekjekk. Samtidig ség det ut en jevn støy som sirklet rundt dårlig personalhåndtering fra morselskapet, samtidig som storkjøpere som utesteder etc rapporterte om at Norbrew hadde et uproft og lite salgsvillig salgsapparat. Forsåvidt var de pågående mot de store kjedene, men utesteder og småbutikker er vel så viktig, selv om det er et langt mindre volum pr kontrakt. På det mest ekspansive forsøkte Norbrew å overta Haandbryggeriet samt å etablere et digert bryggeri i Bodø. Især rundt forsøket på oppkjøp av Haandbryggeriet hadde de en fremferd og forretningspraksis som gav dem et uopprettelig omdømmetap blant andre norske bryggerier.

Røros Bryggeri og propanlukt. For noen uker siden ble det meldt om at man jaktet på vond lukt og mulig kjemiske utslipp i Røros, med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i søkelyset. I slike saker er løsningen ofte både enkel og ugloriøs, så den kommer sjeldnere i avisene enn nyheten om en mystisk og mulig farlig lukt. Fra Røros Bryggeri fortelles det at lukten ble sporet til en liten lekkasje som raskt ble fikset. Sånn sett fungerte luktkomponenten i propangassen helt ypperlig. Propan er luktløs, men sporlukten skal trigge brukerne på lekkasjer mens de fremdeles under eksplosjonsfarlig konsentrasjon … akkurat som her. Gassen som tilsettes er oftest etylmerkaptan, som dufter av overmodne, råtnende grønnsaker og kokt kål – og det er faktisk en usmak man også kan få i øl, men da ikke fra gasslekkasjer. Duften av merkaptan – eller propanlekkasje – er en av flere usmaker man kan få fra Flavoractiv, beskrivende nok med en rist til en avløpsrist som symbol.

Ægir utvider styret for tredje gang i år. I mange tilfeller er slikt en indikator på aksjeutvidelse og at man har fått inn investorer, men Evan Lewis forteller at bryggeriet er heleid av ham og Aud, men at det var på tide med endringer i styret for å få inn nye og flinke folk. Også styrene i flere av de andre selskapene deres er blitt justert. Ægir Bryggeri hadde frem til i år ikke endret på styret etter starten i 2011. Og ja, jeg vet at man startet å brygge i 2007, men selskapet Ægir Bryggeri AS ble startet noen år etter, omtrent da de oppdaterte utstyret fra pubbryggeri til et produksjonsbryggeri.

Haandbryggeriet brygger med marshmellows, og har etter hva Drammens Tidende forteller 16. november, og Arbeidets Rett 17. november, tømt butikkene i nabolaget da de brygget ølet tidligere i år. Trolig er det «Even s'more Xmas» som det er snakk om her, siden den er fatlagret på akevittfat med marshmellows og laktose. Bryggeriet forteller at avisen nok overdrev litt når det fremstod som at området var støvsugd for Marshmellows. Derimot måtte bryggeren stå i timesvis for å få rørt det ut i ølet.

Korrigering: Siste Sang Bryggepøb (eller Oslo & Akershus Bryggeri) ble meldt kjøpt opp av Norbrew, men det ser ut som det er en gruppering rundt Geir Hjorth som står bak oppkjøpet. Dermed er det ikke selve Norbrew – som jo nå er konkurs – som står bak. Hjorth var styreleder i Norbrew, og har dermed to hatter i denne sammenhengen. Ifølge Vårt Oslo kommer Siste Sang Bryggepøb tilbake igjen i februar/mars etter at den nåværende oppussingen i bygningen er over. Hjorth var sammen med Stig-Rune Steiro blant de som opprinnelig stod bak Oslo & Akershus Bryggeri før det gikk inn i Norbrew. De har lang erfaring fra utelivsbransjen i Oslo, og faktisk også brewpub-drift ettersom de kjøpte brewpuben Studenten Joh. Albrecht Brygghus av Hansa på tidlig 1990-tall. (Merk at Vårt Oslo-artikkelen fokuserer på pyramidespill, men dette var nok ingen sentral eller direkte årsak til at økonomien gikk overende. Derimot kan det godt stå som symbolsk forklaringsmodell: De holdningene du må ha dersom du engasjerer deg i ulovlige pyramidespill, synes i betydelig grad overlappende med endel av de økonomiske og etiske holdningene vi har observert hos Norbrew, og som har dyttet Norbrew-systemet ut i konkursen.)

Wettre har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol i Bærum kommune. Fra før har de bevilling for nettsalg i Asker kommune, samt at de har salgsbevilling og skjenkebevilling, dermed skulle de være i mål med å kunne levere julekalenderne sine helt hjem til kjøperne i de gjeldende kommunene. Øl er jo tungt, så en kalender med 24 øl kan med fordel leveres på døra. Forresten har også Peppes Pizza i Bærum fått bevilling for nettsalg, hvilket betyr at de kan levere med øl med pizza-budet, ikke bare brus.

Grästorp Bryggeri til salgs i Sverge, melder Beernews.se. Bakgrunnen for at det lille familie-bryggeriet med batch-størrelse på 200 liter selges, er at det tar for mye tid, samt at man går videre på andre karrierer.

3 Fonteinen og Girardin melder seg ut av HORAL, organisasjonen for håndverksbryggende lambic-produsenter, melder Belgian Beer and Food. Fra før lot Cantillon være å gå inn i organisasjonen, fordi HORAL tillot at forenklende teknikker kunne kalles lambic, og fordi den tvang medlemmene til å bruke et nomenklatur som Cantillon ikke var bekvemme med. Kritikken fra 3 Fontainen ser i hovedsak ut til å følge en lignende argumentasjon, mens det lille bryggeriet Girardin sier at de ikke har tid til å delta, og trekker frem spesielt Tour de Geuze som en tidstyv i bryggeriet.

Gassflasker må sikres. Dette fikk et bryggeri nylig erfare da Arbeidstilsynet kom på besøk. Flere store gassflasker stod usikret, og siden de er lange og smale, er det fort gjort at de velter. Dersom man er maks uheldig ved velt og slår istykker og får hull på toppen, har man raskt en rakett susende rundt i lokalet, og det kan både lemleste og drepe. Saken resulterte raskt i varsel om pålegg. Bryggeriet sikret det hele med blant annet sykkelstrikk, noe som ble godtatt av tilsynet. Eventuelle bryggerier som innser at de også trenger å sikre sine gassflasker kan vurdere å sikre dem med kjettinger eller lastestropper, som jeg er overbevist om er endel bedre enn elastiske sykkelstrikk ment for pakkebærere. (Hint: Les spek på hvor mye belastning stropper og strikk tåler, og la være å kjøpe noe der dette ikke er oppgitt.)

Hurum Bryggeri har fått salgsbevilling. Det finnes ikke så mye offentlig informasjon om dette bryggeriet. Det ble startet i februar i år, og har tilsynelatende gått under radaren til de fleste. Men i og med at de nå har skaffet seg salgsbevilling, er det formodentlig noe på gang her.

Ægir Bryggeri søker laborant, se stillingsannonsen på finn.no med søknadsfrist «snarest». Det ryktes at de relativt nylig har hatt infeksjon i ølet som har medført tilbaketrekning fra butikkene. Sånn sett er Ægir ikke veldig spesielle, bare litt mer uheldige. Forøvrig sier personer som har tilbrakt atskillige timer med et mikroskop mellom seg selv og ølbunnslam at det er bakterier i forbausende mye av det kommersielle craft-ølet i Norge. Bryggerier som mener de aldri har hatt infeksjoner mangler trolig et laboratorium.

Status for juleølsalget. Mange bryggerier melder at de er utsolgt for juleøl. Her må vi huske at bryggeriene selger til distributører, så det forteller mer om hva butikkene forventer av juleølsalg, enn hva forbrukerne allerede har kjøpt. Jeg tipper at den store jokeren i år blir juleøl-kalender-salget. I fjor stod det gjenværende juleølet i månedsvis i hyllene på mitt lokale pol, og kanskje var en opphopning av juleøl i butikkhyllene medvirkende til at salget på senvinteren fra bryggeriene til distributører var spesielt labert?

Ølsalget for oktober. Tallene er offentliggjort av BROD, og selv om ølsalget generelt øker med 4,79% (fra 20,6 mill til 21,6 mill liter) så synker småskalaprodusentene med 15,2% fra oktober 2017 til oktober 2018. Men merk at tallene er ikke sammenlignbare, delvis fordi Lervig ikke rapporterer salgstall, og delvis fordi enkelte andre bryggerier har somlet med å melde inn for oktober. Jeg jobber med å sette sammen en analyse av småskalaprodusentenes salgskurve som skal være minimalt påvirket av Lervigs uteblivelse. Kortversjonen av konklusjonen ser ut til å bli at 2018 så langt har vært en bråstopp i veksten av småskalaprodusentenes salg, og at sommeren og høsten ikke har klart å bryte denne trenden.

Babu Breweries Norway har fått innstilt bobehandlingen etter konkursen, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Firmaet ble etablert i 2017 med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. De gav seg et grafisk image av indisk pilsnerøl, og en logo som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på krydderserien fra Santa Maria. Det ble aldri egen brygging, men de laget en pilsner ved navn Aspara, brygget etter renhetsloven ved intet ringere enn Wacken Brauerei i Tyskland. Om du lurer på hvor du har hørt om Wacken før, så er det enten fordi du farter på tyske hard-metall-festivaler eller fordi du kobler det mot varemerkekrigen rundt navnene til norrøne guder som dette bryggeriet har ført mot bryggerier i Sverige og Danmark. Babu har vært dysfunksjonelt lenge, og alle roller i Brønnøysundregisterne har vært tomme siden februar i år, så det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de ble ryddet bort i registeret.

Beerblioteksbussturer. I Göteborg har Beerbliotek satt opp bussturer mellom byens brewpuber ifølge Beernews.se – hvilket et interessant konsept. Det er temmelig progressivt for byen som tross alt er det historiske opphavet til Vinmonopolkonseptet gjennom det såkalte Göteborgssystemet.

Klostergården Håndverksbryggeri er ikke bare bryggeri og destilleri, for de har også et trippel-kjerrings såinnhus for tørking av malt. Forleden kunne Frostingen melde at Klostergården samarbeider med et bryggeri i Örebro i Sverge. Jørn på Klostergården forteller at det var snakk om et samarbeidsbrygg med Närke Kulturbryggeri og de tre Berlin-bryggeriene Schoppe bräu, Hops&Barley og Lemke. Det hele kom i stand som en etteraktivitet etter SMÖF i forrige måned, der Jørn hadde tatt med noen sekker med sitt eget ødder-røkte stjørdalsmalt i forbindelse med at han holdt foredrag om gårdsøl og malting på festivalen. Det ferdige ølet selges formodentlig av Närke, men det er mulig vi får litt av det til Norge også. Det er foreløpig ikke planer om gjentakelse.

De nye skattereglene trår til etter nyttår har Finansdepartementet annonsert etter at det er klarlagt at denne endringen ikke trengs å godkjennes i EFTAs overvåkningsorgan. Men ikke alle får skattelette. Grimstad Adressetidende konkluderer med at to bryggerier i kommunen ikke får noe. Nøgne Ø er for store til å omfattes av reglene (mer enn en halv mill liter pr år), mens Homborsund Bryggeri ikke omfattes fordi de produserer ved Arendals bryggeri – som også er for store. Det er mange små bedrifter som drømmer om eget bryggverk mens de brygger hos andre, og jeg forstår at de også kan dra nytte av skattelette. Men om du ikke har et bryggverk, så kan det litt slemt spissformuleres som å handle mer om ølsalg og etikettdesign enn om utøvelse av et håndverk.

Varemerkenytt:

  • Bjergsø Holding i Danmark søker om «Mikkeller». Det tror jeg går temmelig lett igjennom, siden det er et særegent ord uten noen annen betydning, og de tross alt har innarbeidet det i markedet.

  • BrewLab i Trondheim har søkt om varemerket «Hammerhead Brewing Company» sammen med logoen sin. Det burde være gå igjennom helt uten problemer.

  • Firestone Walker Brewing søker om beskyttelse for «Union Jack IPA», som tross navnet ikke er en UK-IPA, men en solid vestkyst-IPA med masse sitrus og grapefrukt. Dette markerer neppe et fokus på det norske markedet, men er mer trolig bare en internasjonal sikring av varemerker fra dette bryggeriet, som sommeren 2015 slo seg sammen med (les: ble kjøpt opp av) ølkjempen Duvel Moortgat.

  • Stian Jenssen har søkt om «Rallarpils». Akkurat det kan jo bli interessant, siden Ægir allerede har fått registrert «Rallar».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-31

Smånyheter uke 43/2018

Vi ser stadig vekk nyheter som peker i retning av færre bryggerier og større spredning. Denne uka er det Rena Brygger som skifter navn og pakker ned bryggeutstyret, mens Oslo og Akershus jobber med gjeldssanering, samt at andre sikter på flere ben å stå på enn bare egen brygging.

Rygr Brygghús kan få et fabrikkutsalg ifølge Jærbladet, og de føyer seg dermed inn i rekken av bryggerier som benytter muligheten til å selge egne varer fra egne lokaler, i tillegg til at de selger butikkølet sitt via Rema. Og det er flere år siden jeg så et så blatant brudd på reklamereglene for alkoholreklame som websidene deres med helling og skum og rungende musikk. Og nei, det hjelper ikke at det er under et .com-domene, ettersom sidene er i norsk tekst og ølet hovedsaklig selges i norske butikker.

Siste Sang Brewpub – eller rettere sagt driftsselskapet Oslo og Akershus Bryggeri – har vært ute hos leverandørkreditorene sine og foreslått ettergiving av 70% av gjelda. Bryggeriet tegner et mørkt bilde av økonomien sin og stipulerer at gjeld bundet opp mot pant alene overstiger selskapets verdier, hvilket lyder illevarslende. På den andre siden, utfra 2016-regnskapet virker det som at store deler av gjelda er konserngjeld til Norbrew (5,92 mill) og banklån på fusjonsgjeld til Norbrew (11,8 mill), så på sett og vis høres det ut som om mye av gjelda egentlig er innad i konsernet.

Nøisom tenker gin. Nøisom har nylig fått bevilling for tilvirkning og import av sprit opp til 60% – noe som er noe ganske annet enn ølet de til nå har brygget. De forteller at de ikke tenker å produsere selv, men at tanken er å importere – i første omgang gin. De tenker også å distribuere via kegs, men da ferdig miksede drikker, og da gir det vibber om at de er inne på drink-markedet.

Rena bryggeri flytter fra Rena til Kongsvinger, ifølge Øslendingen. Dermed blir veien også bare ca halvparten så lang fra de fasionable lokalene til Rosenlund i Drammensveien. Tidligere ble det stipulert at Rena ville beholde navnet selv om de flyttet ut av bygda, men det ble nytt navn for tre uker siden: «De Forenede Bryggerier AS». Det er for meg uklart hvilke andre bryggerier som det nye navnet refererer til, om man ikke tar med at Rena har overtatt ølmerker fra nå nedlagte Korvald Søndre. Rena Bryggeri har hatt en lang historie der de er nå. Bryggingen der startet under navnet Østerdalen Bryggeri allerede i 2000, men har hatt en broket historie med konkurser og navneskifter opp gjennom årene. På Kongsvinger håper de på å få lokaler inne på Kongsvinger festning. Men selv om de nå monterer ned bryggeriutstyret, så blir det ingen snarlig oppmontering i Kongsvinger. Inntil videre blir det satt på lager, og det blir trolig «bortebrygging» hos et annet bryggeri. St. Hallvard og Doblougs er nevnt i artikkelen som mulige leverandører. Rena Bryggeri eller rettere sagt De Forenede bryggerier, hadde i fjor et underskudd på driftsresultatet på 4,27 mill, men ingen langsiktig gjeld og «bare» 4,54 mill i kortsiktig gjeld – hvorav mye er konserngjeld.

Utvist for ikke å ta tatt ut lønn. I Sverige er bryggerigründeren Peter Lincoln «utvist». Han kom opprinnelig til Sverige for studier, men startet bryggeriet Brewery Költur sammen med en svensk kamerat. Imidlertid har de valgt å ta ut minimalt med lønn, og la inntektene ligge i bryggeriet. Dermed har han formelt ikke tjent særlig mye penger, og svenske immigrasjonsmyndigheter vil ikke forlenge visumet.

Årets ølhund 2018 kåres under høstens vakreste eventyr: Bryggeriforeningens avdukning av årets juleøl til torsdag. Jeg ser ingen klare kandidater i år. Avtroppende formann Petter Nome fortjener jo prisen, men må vel vente til han faktisk har trått av. Politikerne som trøkket igjennom oppmykning av regelverket sitter fremdeles i posisjon, og det er også generelt lurt å vente til de er helt ferdige i politikken. I fjor myket de opp reglene, slik at også bransjefolk kan få prisen, og kanskje ser vi en gammel bryggerihelt få den for første gang? For eksempel er folkene bak de to første norske mikrobryggeriene – Oslo Mikrobryggeri og Jæren Bryggeri – verdige vinnere, men har begge 30-års jubileum til neste år, og det passer trolig enda bedre da.

Europeisk småbryggeriforening? Det er bevegelser for å skape en felles europeisk foreningen for småskalaprodusenter av øl, svenske Beernews.se. I Norge var det en stund snakk om å lage en mikrobryggeriforening, men det strandet da toneangivende småbryggerier gikk inn i Bryggeriforeningen. Det siste året har vi sett antydninger til at man sliter litt mer med å opptre samstemt, men det ikke innlysende at en europeisk organisasjon skulle være et godt alternativ til Bryggeriforeningen. Norge har et vell av særegne regler, som en europeisk forening neppe er godt plassert til å kunne forstå eller påvirke.

Wettre feirer jul. Bryggeriet har skaffet seg både salgsbevilling og bevilling for nettsalg i Asker kommune. De tenker nemlig å selge julekalendre med 24 øl, bestilt over nett og levert på døra. Før noen starter å juble, er det viktig å være oppmerksom på at du kun kan bestille om du bor i Asker kommune. Nettsalg av alkohol krever nemlig bevilling både der det selges fra og der det utleveres. Det er nok også endel andre uavklarte aspekter når nettsalg vinkles fra dagligvare inkludert øl til en rent bryggeriutsalg.

Juleølslippet på Polet er over oss, og sammen med butikkølet utgjør det det mest-selgende sesongølet, i hvert fall i antall ulike produkter. Mikrobryggeribransjen fikk en bråstopp i fjor etter juleølsalget, og det blir derfor spennende å se om årets juleølsalg forsetter trenden fra de siste årene, eller om den fortsetter 2018-trenden med litt vankelmodig mikrobryggeri-salg.

Klokk & Co tenker import. Selskapet har fått rett til import og engros, og de bekrefter at de ønsker å importere øl. Bryggeriet har ikke eget bryggverk, og har brygget ved primært Arendals Bryggeri. Det vites ikke hvilke bryggerier de tenker å importere. Forøvrig har også flere fått importbevilling, blant andre Oslo Import AS og Cuvee Invest AS og Søstrene Storaas Hotell. De sistnevnte har fått bevilling på både import og tilvirkning, men tenker på vinimport.

Halloween-utkledning. Hva skal du gå som på ett av de mange halloween-party'ene på bryggeriene? Noen muligheter er å kle seg ut som konkursspøkelset bærende på bloddryppende salgstall. En annen mulighet er å kle seg ut som C. cerevisiae var. diastaticus, noe som burde skremme vannet av enhver mikrobrygger. Den enkleste varianten er å ta med et clip-board og komme som skjenkekontrollen eller det aller mest skremmende: Helsedirektoratets lenge annonserte tilsyn av reklameforbudet.

Ringnes Brygghus er åpnet, med et eget lite mikrobryggeri. Som alltid med Ringnes er det ikke-no' tull, bortsett fra skjenkebevillingene da, som har versert litt frem og tilbake etter naboklager. Maten serveres på planker, og sjelden har en samlet norsk presset funnet flere ordspill på planker enn ved det obligatoriske besøket på Ringnes Brygghus. Ja, og så er det maltkast, som er en norsk variant over det amerikanske pubspillet cornhole. Jeg må tilstå at jeg er skeptisk til at nordmenn vil kaste seg over slike pubspill. Til det har vi for laber tradisjon rundt puben som «a local» der vennegjenger treffes regelmessig.

Varemerkenytt:

  • Macks Ølbryggeri søker om «Isbjørn» og om et figurmerke med teksten «M M». Det er mulig at det går igjennom. Selv om andre bryggerier nok er dem i forkjøpet med bruk av isbjørn som figur, så er det neppe under det norske navnet, og de har allerede registrert «Isbjørn Pils». Andre varemerker med dobbelt-M er neppe innen kategorien som omfatter øl.

  • Henning Thoresen søker om «IBSEN & GRIEG» og «HØST of Norway»

  • Noen søker om «Easy Jack» og «Luponic Distortion», men uten at det er registrert hvem. Dog er dette øl som produseres amerikanske Firestone Walker, som trolig er ute etter å sikre varemerker internasjonalt.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-08-22

2016-regnskapene, del 10

Idag er de regnskaper fra ni bryggerier, hvorav de mest kjente er EGO, Wettre, Rena og Hognabrygg, men vi ser på et bredt spekter med bryggerier. Kanskje vi nærmer oss en konklusjon rundt at mange av småbryggeriene er mer en livsstilshobby enn en levevei?

Bryggeri 13 ble startet i Tromsø i mai 2015. Salgsinntekt gikk fra 720' i 2015 til 1,5 mill i fjor. Det er bra for et start-up-bryggeri. Kostnadene er under kontroll og gav driftsresultat på 41' i 2015 og 96' i fjor – nær sagt «på tross av» lønnskostnader på 513' i fjor, som tilsvarer halvannet årsverk. Det er relativt små verdier i utstyr som er bokført, men det er også relativt små lån på bryggeriet, med et kortsiktig lån (dvs mindre enn fem år) på 249' som det mest prominente. Da det marginalt med rentekostnader, er det vel trolig et rentefritt lån fra de to aksjonærene. Bryggeriet har mottatt støtte på 150' i de to årene, men selv om vi ser bort fra dette, virker det som økonomien er under kontroll.

Brygghuset Farsund er egentlig spise- og serveringssted, men ble bryggeri tidligere i år, da Farsund Brewing Company la inn årene. En av de fire bak FBC eier også Farsund Brygghus, der bryggverket er lokalisert, og dette selskapet har kjøpt utstyret og skal visstnok brygge litt på det for salg på stedet. Regnskapet viser 1,9 mill i åpningsåret 2015, og 4,8 mill i fjor, men med moderate årsresultat. Det formodes at all brygging skjedde i regi av FBC i 2016, så aktivitet rundt brygging kommer ikke inn i regnskapet for Farsund Brygghus før 2017.

EGO Brygghus ble startet tidlig i 2014 i Fredrikstad. Utviklingen i salgsinntekt gikk fra 3,1 mill i 2015 til 4,3 mill i 2016, med omtrentlig proporsjonal utvikling i kostnader, men resultatregnskapet viser fremdeles betydelig underskudd, selv om det ble litt mindre og gikk fra -677' i 2015 til -521' i 2016. Det er et akkumulert udekket tap som er oppe i 2,3 mill, men selskapet har relativt lite gjeld: 570' langsiktig gjeld, og 240' under posten annen kortsiktig gjeld. Dette er omtrentlig matchet av anleggsmidlene på 650'. Det virker som de har en relativt aggressiv nedskrivingstid på fire år, så ting forbedrer seg vel om et par år når lånene er nedbetalt og utstyret avskrevet. I oppstartsåret 2014 var det -1,0 mill i årsresultat, faktisk en større sum enn inntektene det året. Det er forsåvidt ikke uvanlig at det er endel ekstra kostnader i oppstartsåret, og at de føres som driftskostnader selv om det kanskje er engangskostnader til utstyr som brukes over lang tid. Det betydde at opprinnelig aksjekapital på 1,6 mill var tapt ved utgangen av 2015. For «å holde liv i selskapet» gav långivere (i praksis aksjonærene) i 2016 en gjeldsettergivelse på 1,1 mill, som gav bryggeriet positiv aksjekapital i regnskapet. I praksis betydde nok dette mindre, siden dette var penger som allerede var lånt og brukt, men det har tillatt bryggeriet å kunne øke gjeldsgraden fra andre parter noe.

Hognabrygg ble startet senhøstes 2015 i Singsås, og er blant de små som tapper på boks, mens de fleste andre som har startet har fokusert på flaske først. Tapping på boks krever mer investeringer enn tapping på flaske, og det kan påvirke økonomien. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 950', mens kostnadene er 1,5 mill. Dermed er det et driftsresultatet på -506', men vi skal være forsiktig med å overtolket et underskudd i første hele driftsår. Selskapet har 1,7 mill i varige driftsmidler, mens det er 2,3 mill i langsiktig gjeld til bank el.l. Avskrivningstiden ser ut til å være 10 år, så det gir dem nok mer spillerom.

Rena Bryggeri har røtter langt bakover, til Det Lille Bryggeri på Rena, som igjen hadde aner bakover til Østerdalen Bryggeri. Dagens selskap Rena Bryggeri ble startet i 2014, men innfusjonerte det tidligere Rena Bryggeri, samt også firmaene Pandora Beverage og Pandora Spirit. Rena Bryggeri er blitt et datterselskap av investeringsselskapet Rosenlund, og utfra websidene deres kan det virke som de har avsluttet endel andre investeringer og konsentrert seg om Rena Bryggeri. På de få årene dagens bryggeriselskap har vært i drift, har det kommet ikke mindre enn 112 meldinger i Brønnøysund, ifm fusjoner, kapitalutvidelser, styreendinger og annet – det er over gjennomsnitt, for å si det sånn. Dette er vel forresten kanskje eneste norske bryggeri med bryggeribåt? De har i hvert fall bilder av en båt med bryggerilogo/kjennetegn på websidene, og den brukes visst til kundebesøk rundt Oslofjorden (heldigvis, for ellers ville dette vært ulovlig reklame). Selskapet hadde i 2014 bare kostnader på 578' i driftsresultatet, men dette var vel et oppstartsår. I 2015 var det driftsinntekter på 4,3 mill og driftskostnader på 8,1 mill. I 2016 var det driftsinntekter på 7,5 mill og driftskostnader på 10,1 mill. Økningen i salgsvolum er imponerende, men økningen i kostnader er tilsvarende bekymringsverdig. Bryggeriet har da også akkumulert seg et udekket tap på over 5 mill. Når jeg leser regnskapet er det endel utgifter som ikke akkurat går til malt og humle, men heller til honorarer og konsulenttjenester. For eksempel har selskapet Bajas – som er heleid av bryggeriets styreleder – bistått ved fusjoneringene og fått 430' i 2015 for dét. Bajas er forresten også navnet på et av ølene deres. I 2016 dekket man morselskapets kostnader relatert til bryggeriet med 336'. Alt dette er sikkert vel og bra, og når/hvis omsetningen eksploderer blir disse beløpene forsvinnende små. Men for andre småbryggerier der man knapt tar ut lønn må det være surrealistisk å tenke seg et morselskap som fakturerer bryggeriet for å bistå, eller at styreleders eget selskap skulle betales for å ordne rundt en fusjonsprosess. Det interessante fremover blir hvilken forretningsmodell som best overlever. Blir det en low-cost Reodor-Felgen-modell med noen kamerater som sveiser sitt eget bryggeri og avstår fra lønn, eller blir det noe mer à la Rena og Rosenlund, med høy børsfaktor, styrearbeid, aksjeopsjoner, topptung fokus, og med en ledelse som heller har slagsside mot det merkantile som salg og markedsanalyse enn mot det bryggefaglige, som kjemiteknikk, mikrobiologi og prosessteknikk? Eller kan begge overleve i hver sin nisje?

Slumpelukko finnes i to versjoner. Org nr 915761054 er registrert sensommeren 2015 på Voss og har næringskode for produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer, dvs noe annet enn øl, sider, mjød, vin og fruktvin. Så enten tenker de på med noe temmelig utradisjonelt (sake, chicha?) eller så har de feilregistrert seg. Regnskapet viser imidlertid ingenting utover at det er betalt inn 30' i egenkapital. Det andre selskapet med samme navn har org.nr 912827127, ble stiftet høsten 2013 på Vossestrand og driver med engros-handel med alkoholholdige varer, så den burde egentlig ikke så interessant i denne sammenhengen. Imidlertid tror jeg det er gjennom dette selskapet at de fem ølene under merkevaren Slumpelukko er ført til markedet, men neppe ved at dette firmaet selv har brygget det. Flaskene ser i stor grad ut til å være belgiske panteflasker og flasker av den spesielle typen som L/L Voss Fellesbryggeri bruker, så det er mulig de har kontraktsbrygget disse stedene? Av en eller annen grunn dukket forresten goodwill-avskrivninger for 205' for Slumpelukko opp i 2016-regnskapet til L/L Voss Fellesbryggeri uten at jeg har klart å finne noen spor av det i regnskapet hos Slumpelukko-selskapene. … I'm nonplussed.

Tjøme Mikrobryggeri ble dannet sommeren 2016 for å drive med produksjon og salg av øl i Tjøme kommune, og regnskapet dekker bare vel et halvt år, som i tillegg var oppstartsåret. Regnskapet viser bare kostnader på 24' for i fjor, så det er ikke kommet helt igang. Det kan være flere grunner til en treg start, for eksempel at man venter på bevillingssøknad, at man leter etter lokaler, at man jakter på investorer, eller at det som syntes som en god idé har kjølnet litt.

Wettre Bryggeri i Asker startet allerede våren 2013, og var lenge et temmelig lite bryggeri. Første hele driftsår var inntektene 95', året etter 42', så ble de mer enn tidoblet til 449' i 2015 og nesten tidoblet igjen i 2016, til 4,2 mill. Wow! Og samtidig gikk lønnskostnaden fra 3' til 870', og driftsresultatet -144' til +16'. Hva har skjedd? Vel, litt søk blant avisene forteller at Wettre startet opp et ølutsalg kombinert med hjemmebryggerforretning våren 2016. En artikkel i Budstikka forteller historien og angir også en produksjon på 18.000 liter i 2015, og estimert 70.000 liter i 2016. En annen artikkel forteller om at man starter opp pub. Med andre ord går nok bryggingen fremover, men det er kanskje ølutsalget og pub som har gitt den største boost'en. Slikt stikker kjepper i hjulene for å tolke brygge-delen av regnskapet deres. Men det forteller oss også at det kanskje er endel mer penger i fasene etter bryggingen enn det er i selve bryggingen?

Mosjøen Mikrobryggeri startet sommeren 2013, og har brukt lokale dialektord for personkarakteristikker som navn på ølene. Her på ettervinteren kom nyheten om at de gav seg med ølproduksjon. Såvidt jeg kan se har de brukt et 500-liters anlegg. La oss se på regnskapene. Om vi ser bort fra oppstartsåret 2013, da man ikke var kommet igang, var inntektene i det tre påfølgende årene 448', 546' og 471'. Kostnadene var holdt under kontroll, og driftsresultatet var positivt på 117' i 2014, 122' i 2015 og 28' i fjor. Det er ikke noe stort overskudd, og lønn er ikke tatt ut, men det er tross alt overskudd. Det var investert i utstyr for 127' i 2014, og dette var halvveis nedskrevet ved nyttår i år. Samtidig var langsiktig gjeld nede i 111'. Omløpsmidler var betydelig større enn gjeld. Bankinnskudd var betydelig større enn kortsiktig gjeld. Aksjekapitalen var intakt siden man aldri hadde gått med underskudd i årsresultat. Jeg har lest tallrike mikrobryggeriregnskaper, og i forhold til dem er det ingen varsellamper her som blinker spesielt sterkt eller hissig. Ok, så har de ikke tatt ut lønn, men «ingen» klarer da det. De har ikke klart å øke omsetningen i tredje reelle driftsår, men det er ikke uvanlig. Det er strengt tatt ikke en veldig stor produksjon, men det gjelder mange. Det eneste jeg ser skiller dette bryggeriet ut fra tallrike andre, er at de hadde holdt på i nesten fire år. Det tar på med bryggeridrift på fjerde året, uten at det er særlig lønnsomt, uten at du ser at det blir særlig lønnsomt, og med økende konkurranse fra andre. Enda en ting som skiller dem litt ut, er at det er en liten familiebedrift, mens mange andre småbryggerier er en kameratgjeng. Jeg vil tro det har implikasjoner for hvor lett – og hvor lenge – man kan takle en økonomisk ørkenvandring der man tross hardt arbeid ikke tjener penger som man kan hente ut og leve for. Bryggeriet er visstnok solgt til andre som skal bruke utstyret videre.

Sannelig om jeg vet hva som har best forutsetninger for å overleve. Er det nøktern norsk holdning rundt bedre-føret-var og ikke-gape-over-for-mye, eller det tanken om at salgsvolum kommer før inntekter. Jeg har lyst til å si at det er alle de små som bygger seg gradvis opp og setter tæring etter næring som vil vinne. Men brygging er tross alt en konkurranse i skalering. Så da er det mulig at vinnerne blir selskapene som tenker skalering og oppbygging av salgsvolum fremfor fokus på kostnader og overskudd.

Både Norbrew og Rena skiller seg ut fra andre norske småbryggerier, ved at de har langt flere investorer og et sterkt skille mellom eierskap og bryggerne. De klassiske småbryggeriene har eiere som også er bryggere. Det må de jo nesten, siden få av dem betaler ut lønn, men det er også et annet aspekt: De har en tankegang om at de skaper sin egen arbeidsplass, og det er mindre snakk om en investering enn det er en aktivitet og et yrke.

Det finnes mange utrolig gode småbryggere der ute, men de er mer ute etter å bygge opp noe selv enn de er ute etter investorer. Kanskje blir de stående igjen på perrongen når toget er gått. Kanskje blir det børsspekulantene som vinner, de som samler småinvestorer i hundretall, kjøper et mer-enn-stort-nok superbryggeri som de ikke vet bak-frem på, hyrer bryggere til å fikse det tekniske, skalerer bryggeriet sitt til Bloksberg og tilbake, og snakker seg til gullkantede avtaler med de store aktørene i dagligvare og uteliv. Kanskje det blir dem som teppebomber øl-Norge med godt-nok-øl og dytter de små perfeksjonistene ut i den ytterste skyggeaktige periferien?

På den andre siden, investorbryggeriene ser ut til å ha pådratt seg en vane med konsulenthonorarer, gjerne fra selskaper eid av personer i styret eller andre ledende posisjoner. Jeg har respekt for at de er villige til å investere, og at de tør å ta opp lån, og at pengene sitter løst når det er noe selskapet trenger, men jeg skjønner ikke greia med å la eierne fakturere selskapet i multi-hundretusenkronersklassen for det som i mine naive øyne burde vært gratis hjelp. Jeg kan ikke skjønne annet enn at da må pengekassa på bryggeriet gå tom litt ekstra fortere.

Tags: , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.