Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-12-19

Comeback for Thoresen

Det er en stund siden den norske ølverdenen har hørt fra Henning Thoresen, men han har ikke forsvunnet. Nå er han tilbake i rampelyset – med nytt konsept, nytt selskap og nye samarbeidspartnere. Denne gangen er det ikke ølproduksjon, men ølsalg som er fokus.

Thoresen kom inn i den norske ølverdenen med planene om et bryggeri på Sagene, og han irriterte raskt på seg en rekke ølbloggere. Utgangspunktet for den raskt eskalerende krangelen var at ølet i starten faktisk ikke ble brygget på Sagene, til tross for at det ble presentert som det. Senere var han innom en lang rekke andre idéer og prosjekter, og det ble minst to varige bryggerier av det. Det siste ble oppkjøpet av det konkursrammede To Tårn Bryggeri i Trondheim, der planen var å skape et større produksjonsbryggeri i Midt-Norge i nye lokaler og med nytt utstyr. Det resulterte ikke i noe, utover at det må ha kostet mange penger. Det ble forberedt en emisjon gjennom Folkeinvest for å finansiere det hele, men det hele strandet da Finanstilsynet midlertidig stoppet Folkeinvest.

At vi ikke har sett så mye til ham betyr ikke at han har sluttet å arbeide med øl. I skrivende stund ligger det på Folkeinvest under kategorien «Kommer» et forhåndsvarsel om en kampanje for finansiering av Bryggeriutsalget AS. Det er Thoresens comeback i norsk ølbransje.

Folkeinvest linker videre til bryggeriutsalget.no, som oppgir adressen Nordre Gate 18, inngang Markveien 48. Det er tilfeldigvis samme adresse som Gulating Grünerløkka. Domenet bryggeriutsalget.no er registrert på selskapet Bryggeriutsalget AS, der Henning Thoresen er styreleder. Selskapet er heleid av Norwegian Beer Holding, et selskap som ble stiftet i 29. juli i år, og som ikke må forveksles med et annet av Thoresens selskaper som tidligere hadde samme navn [1].

Utfra nettsidene til Bryggeriutsalget kan vi lese at tanken er å distribuere øl og annen drikke i Oslo-området via Foodora og egne bud. Vi ser også at vareutvalget for nettsalg i tillegg til øl er både rusbrus, hard seltzer, energidrikk, ingefærøl, cider og mineralvann. Og dessuten satser de på snus, og selskapet har registrert en rekke snus-relaterte domener, som svensksnus.no, snusutsalget.no, snusparty.no, snussentralen.no og snusakademiet.no.

Eierskapet i Norwegian Beer Holding er delt med en fjerdedel på hver av Thoresen og tre andre. Disse tre har også trått inn i styret og som daglig leder på driftsselskapet bak Gulatingutsalget på Grünerløkka, som omtrent samtidig endret navn fra Grünerløkka Ølutsalg til Grünerløkka Bryggeriutsalg – og såvidt jeg vet gjenspeiler det at de helt eller delvis har kjøpt seg inn på eiersiden. En del mer info finner du på facebooksidene til Bryggeriutsalget og litt i Gulating Ølutsalg Grünerløkka.

Så med andre ord, Gulating på Grünerløkka har fått eiere som i kompaniskap med Thoresen også har om et selskap for nettsalg og budlevering av øl mm, dog med en helt annen branding enn Gulating.

Dette hørtes jo spennende ut, så jeg tok en prat med Thoresen. Han fortalte at han hadde startet sammen med tre entreprenørskap-studenter fra BI, og at konseptet var en kombinasjon mellom tradisjonell ølbutikk i Gulating-franchise og nettsalg/budlevering under varemerket Bryggeriutsalget. Dagbladet fortalte om dette allerede i september, forteller han.

Han forteller videre at det var de tre partnerne hans som først tok kontakt og spurte om hjelp til hjemmeleveringskonseptet som ligger bak. Det gjøres ikke i konkurranse med Gulating, men mer som et supplement til, og i forståelse med Gulating rundt en forretningsidé som ikke Gulating ønsker å fokusere på.

Med på laget har de fire ikke bare Gulating, forteller han: «AB Inbev - verdens største bryggerikonsern (6 ganger så store som Carlsberg) likte ideen, og med dem som partner, lanserte vi Bryggeriutsalget.no i november 2020. To separate merkevarer - Gulating som fysisk butikk og Bryggeriutsalget.no som nettbutikk med en ung satsing på øl, cider, energidrikk, mineralvann - og snus. De unge skal ha begge deler og de har best priser på øl og snus i Oslo.» forteller Thoresen. Han toner ned sin egen rolle i dette forteller at «Gutta er unge og på hugget. Selv er jeg bare mentor – og på hugget.» Det er helt klart de tre partnerne fra Gulating Grünerløkka – «gutta» som han kaller dem – som har hovedrollene.

Med AB Inbev som kilde har de ølmerker som Beck's, Budweiser, Stella Artois, Corona og Kirin i utvalget, i tillegg til et bredt utvalg av norske håndverksbryggerier som kommer via Gulatings distribusjon. Det høres kanskje ut som en underlig kombinasjon men Thoresen forklarer: «Med AB Inbev som fundament (og volum-driver) skal de satse på norske håndverksbryggerier som har gode konsepter, men som sliter med distribusjonen.» Han forteller videre: «Hipster kulturen er over og pils står for 90% av omsetningen. Da holder det ikke å være best på surøl.» Og han bedyrer at det er intet motsetningsforhold mellom å føre både AB Inbev og lokale håndverksbryggerier: «Det å ha AB InBev i ryggen gir gutta styrke til å lykkes med å løfte fram norsk håndverksøl i kombinasjon med sterke internasjonale merkevarer.» og samtidig avslører han at de også har planer om eksport av norsk øl. Dog blir det ingen øl fra Carlsberg og Ringnes, forteller han underfundig, med en implisitt henvisning til det korstoget han startet mot Ringnes i Sagene-tiden.

I første omgang er det Stor-Oslo som er målet, inkludert Bærum og Asker. Tanken om et eget bryggeri er ikke inkludert i dette konseptet, selv om Thoresen lar det skinne gjennom at han ikke helt har pensjonert denne idéen for sin egen del. Heller ikke levering av øl via Posten er aktuelt. Da ville de kunnet levert til store deler av Norge, men samtidig ville de måtte hatt bevilling i hver enkelt kommune. Her jobber de med et annet, helt nytt og mye større alternativ som vil bli lansert i januar 2021.

Når det gjelder crowdfunding via Folkeinvest så skal det gå til «ekspansjon i form av et nytt og større lager (fra januar 2021), lagerbemanning, logistikkhåndtering, teknologiutvikling, innkjøp og markedsføring.» Han forteller at det er viktig «å bli den ledende aktøren i Oslo, noe gutta er overbevist om at de klarer.» og fortsetter: «Disse gutta mener alvor og de har planer om å snu opp ned på hele den norske ølstrukturen, og Oslo er stedet å starte, for det er gigantisk marked.» Selve emisjonen via Folkeinvest er visst allerede snart fulltegnet, og det uten at de har åpnet på websidene sine, «for gutta har mange investorer på blokka som nå ønsker å tegne seg før kampanjen åpnes for alle.»

Det slår meg umiddelbart at konseptet kommer i konkurranse med lokalbrygg.no, rent bortsett fra distribusjonsmåten. Begge konseptene er nok investeringstunge, for det handler mye om logistikk. Men der kundene til Lokalbrygg må vente noen dager på postgangen, kan kundene til Bryggeriutsalget bestille hjemlevering av ølet idet de setter pizzaen i stekovnen. Til gjengjeld kan lokalbrygg i prinsippet levere til hele landet, slik at de selger til et langt større marked. Felles for dem begge er at de er små og nystartede. Bortsett fra Meny – som mest fokuserer på bredden av matvarer – har vi ikke sett noen store, veletablerte aktører sikte på nettsalg av øl. Ikke ennå, i hvert fall.

Man kan nok også se for seg at Bryggeriutsalget lett kan få et image av å være leverandør til vorspiel og nachspiel, og gitt salgstidene for alkoholholdig drikke er det vel helst det første som er aktuelt. Imidlertid skal vi ikke se bort fra at de treffer et markedssegment med trendy alkoholfri drikke også. Reklamebannerne på websidene ser ut til å spille på festdrikking, så kanskje blir just-in-time-forsyninger til fester et viktig markedssegment for dem? Etter min tolkning av lovverket for alkoholreklame er går disse reklamebannerne klart over streken, men det er jo så mange aktører som allerede har gjort tilsvarende på nett at loven snart må regnes som kraftløs på dette punktet.

Thoresen er velkjent i bryggerikretser, ikke minst for sine provoserende spissformuleringer og en uutslukkelig optimisme rundt de mange prosjektene. Det er vel ingen overdrivelse å si at mange har blitt kraftig forbanna på ham over årene, også i prosjekter som ikke har vært ølfokusert. Turbulens rundt prosjektene har vært et tilbakevendende fenomen og i kjølvannet har det tidvist ligget et ubehagelig ordskifte med skjellsord og påstander om brutte løfter og manglende sannferdighet.

Thoresen er en utadvendt mann som engasjerer og som evner å smitte andre med optimisme og tro på prosjekter. Og dersom han er bedre på idéstadiet enn på gjennomføringsfasen, så er det kanskje dessto større grunn til å arbeidsdele med et team rundt seg? Der Thoresen kom lengst med bryggeriprosjektene, var det nettopp i samarbeid og arbeidsdeling med andre, som med Sagene Bryggeri, og sammen med Rema 1000 om Rygr og O. F. Halds bryggeri. Han solgte seg ut for 15 millioner til Rema, ifølge Finansavisen 19. februar 2018, hvilket er en del mer enn de fleste andre har fått ut av norske mikrobryggerier. Sånn sett er det sikkert en styrke at han har flere med på laget i Bryggeriutsalget. Forøvrig er bryggeridrift og ølsalg to temmelig forskjellige ting, så man skal være forsiktig med å ekstrapolere her.

Det er vel bare tiden som vil vise hvorhen dette bærer. Rent forretningsmessig høres det ut som en god idé. Men det er noe som jeg ikke er helt bekvem med – dersom det får et tilsnitt av just-in-time-forsyning til fester vil det kunne provosere frem en reaksjon. Det er én ting å gå på butikken for å kjøpe øl utpå tidlig kveld idet festen nettopp har startet. Men det blir noe annet dersom ølet kun er noen tastetrykk og en halvtimes ventetid unna. Tanken på at du ikke trenger å forlate festen for å skaffe mer drikke vil nok sette kaffen i halsen hos flere enn militante avholdsfolk. Det kan fremprovosere en reaksjon mot den liberaliseringen av regelverket vi har sett de siste årene. Vi husker for eksempel hvordan Jæren Bryggeri i 1989 fant et tilsvarende lovlig smutthull slik at de i praksis kunne åpne ølbutikk for eget øl opp til 7,0%, helt uten at et alkoholkritisk kommunestyre kunne gjøre noe med det. (Se del 1del 2del 3del 4.) Det tok ikke mange månedene før det smutthullet var grundig tettet i lovverket. Noe lignende vil kunne skje her for å eliminere muligheten av hurtig-levering av øl.

Bedre blir det ikke av at Bryggeriutsalget som nevnt hopper rett uti den utglidningen av reklamepraksisen som har skjedd de siste årene, og som garantert vil bli slått ned på en eller annen gang. Og det blir heller ikke bedre av at det kombineres med snus. Jeg har vanskelig for å se at det ikke blir oppvask av dette.

Uansett blir det spennende å følge med, og se hvilke andre aktører som melder seg på løpet om nettsalg av øl.

[1] Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, for navnet til eierselskapet bak Bryggeriutsalget AS, altså Norwegian Beer Holding ringer noen bjeller hos dem som har fulgt med noen år. Det var nemlig navnet som Thoresen en tid hadde på det selskapet som startet som Norway Jazz Brewery (orgnr 920 035 000) i 2017 og som inntil for et par uker siden het Folkeaksjen – hvilket ironisk nok var Thoresens eget initiativ for crowdfunding. Selskapet heter nå Nordmarka Norway, og er knyttet til kleskolleksjonen med turklær som Thoresen selger.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-30

Thoresen doubles down

Henning Thorsen kommer snart på banen med nytt opplegg. Sist forsøkte han å få investorer til Norsk Øl, gjennom Folkeinvest, men dette ble strandet da Finanstilsynet stoppet Folkeinvest. Denne gangen tenker han enda større: ikke bare vil han ha investorer til bryggeriet, han planlegger å starte en egen crowd-funding-platform som skal gjøre det.

Man skal ikke beskylde Henning Thoresen for å tenke smålåtent. Han har alltid noen nye planer på beddingen. Sist vi hørte om ham, var på senvinteren, da bryggeriselskapet Norsk Øl fikk varsel om tvangsoppløsning fordi 2017-regnskapet var uteblitt, og samtidig fordi det ikke var kommet ny revisor på plass etter at den gamle hadde trukket seg i november. Det er forøvrig fremdeles status, siden denne prosessen godt kan ta et halvår eller så.

Før nyttår var Thoresen på jakt etter investorer til Norsk Øl, men han ble temmelig uforskyldt fanget av at crowd-funding-selskapet – Folkeinvest – fikk pålegg av Finanstilsynet om å stoppe virksomheten. Nå er imidlertid Folkeinvest tilbake igjen, så da kommer kanskje Norsk Øl aksjen ut så vi kan fylle sparepengene våre på Thoresens bryggerivyer?

Vel, nei. Det er nok ikke så ukomplisert. Det viser seg nemlig at Thoresen har skiftet navn på et av de andre selskapene sine, det som startet som Norway Jazz Brewery, og senere har hett Norwegian Beer Company, Nordic Breweries, og Norwegian Beer Holding (alt sammen på under 18 måneder). Selskapet heter nå nemlig Folkeaksjen, og har som nytt formål å skulle selge og kjøpe aksjer og legge tilrette for selskaper. Han har med andre ord gått fra å lete etter finansiering til bryggeridrømmen sin, til å starte et selskap som skal finne finne finansiering til gründere og hjelpe dem i gang. Det må vel sies å være et godt eksempel på det amerikanerne kaller «to double down»

Folkeaksjen? Da jeg snublet over navnet, tenkte jeg på Thoresen med en gang. Navnet ble brukt for en tyve års tid siden, dengang alle nordmenn skulle bli småaksjeeiere i Statoil og Telenor, men ordet var i praksis gått ut av bruk i dag. Men Thoresen har brukt det med jevne mellomrom, for det treffer veldig sentralt i en idé som Thoresen lenge har styrt i retning av: Starte noe som mange har et nært og emosjonelt forhold til, og så selge mange små og mellomstore andeler. Vi kjenner jo bryggeri-eventyrene hans, men i tillegg forsøkte han seg på musikkfestivalen Norwegian Wood, som ble avlyst og endte med krangling om regninger. Og så det var noe salg av Nordmarka-genseren som jeg ikke tror det ble så mye av. Går vi bakover, finner vi ham knyttet til Manglerud Star og supportereffekter, og før det enslags vin-bank i Bordeaux for rikinger. Fellesnevneren er at det er varer som man av emosjonelle eller prestisjemessige grunner kan ta en premium pris for. Så langt er ikke idéene dårlige … men gjennomføringsgraden er ikke imponerende.

Dersom vi kun ser på bryggeriene, så er det vel bare ett som kan sies å være en vellykket: Sagene, der han etter sigende ikke lengre er med. To Tårn kjøpte han opp etter konkursen for halvannet år siden, men det har ikke skjedd noe der. Kødn Bryggeri ble det aldri noe av. Norway Jazz endte som ubetalte regninger hos leiebryggeriet, og selskapet er nå altså blitt til Folkeaksjen AS. Jæren Bryggeri ble tvangsoppløst, selv om tanken trolig materialiserte seg som Rygr, men eid av andre. De mange Aktiebryggeriene han registrerte så vi aldri sett noe til. Med O. F. Halds bryggeri ble han kjøpt ut av Rema for flere millioner, så en slags suksess var det, selv om bryggeriet gikk mot styrt avvikling nå i vår. Fellesnevneren her er at Thoresen har mange idéer, men at han er avhengig av andre for at det skal kunne realiseres.

Så tilbake til Folkeaksjen AS, som er heleid av Thoresen – dersom hva som er meldt til Brønnøysund fremdeles er korrekt. De har en webside på folkeaksjen.no som er stort sett tom, men det ligger en webportal under folkeaksjen-no.webnode.com, som trolig er denne webportalen under opparbeiding. Eventyrlystne som ønsker å gå i kompaniskap med Thoresen kan sjekke ut utlysningen til Chief Financial Officer (CFO) som ligger på sidene deres, skjønt søknadsfristen gikk ut for to måneder siden. Det er her vi finner den mest konkrete beskrivelsen av tanken bak Folkeaksjen. For å sitere, så skal de være «et investeringsselskap som i runde én skal investere i norske oppstartsselskaper, og i runde to, selge hele eller deler av sine aksjer ut til det norske folk som Folkeaksjer. Dette når selskapene vi har investert i er levedyktige og kan stå på egne ben.» Dette har vel også vært hvordan han har gjort det ifm Sagene og O. F. Halds Bryggeri. Er det dumt av Thoresen å søke kompaniskap? Nei, for selv om han har et imponerende grep om pressen, så sitter jeg med inntrykk av at prosjektstyring og administrasjon ikke er hans sterkeste sider.

Jeg må tilstå at Thoresen ikke er lett å forstå seg på. To dager etter at bryggeriselskapet hans skiftet navn og formål til å jobbe med crowdsourcing til grundere, så søkte han om varemerket «PURE MAGIC» for øl og mineralvann og øvrige alkoholholdige drikker. Senere har han søkt om «KONGETINN». Tidligere søkte han om «SNOWSTAR» som et varemerke innfor bevertning, finansielle tjenester og sportstøy. Mens selskapet fremdeles het Norwegian Beer Holding søkte han om «MAGIC WATER». Det er veldig vanskelig å se den overordede planen her …

Og mens vi er inne på Thoresens varemerker. Med enkelmannsforetaket sitt søkte han om «DALIDA» men betalte ikke. Nylig har han søkt på «CITYBUZZ», men her har ikke fakturaen forfalt ennå. Han søkte også på «FOLKEAKSJEN» i mars i fjor, men glemte å svare på innvendingene som Patentstyret hadde. Da han søkte igjen fra det selskapet som i mellomtiden heter Folkeaksjen, glemte han å betale gebyret.

Jeg antar at med fokuset på selskapet Folkeaksjen kan vi regne med at bryggerifinansieringen i Norsk Øl vil bli kanalisert den veien. Jeg sliter med helt å tro på at dette går bra. Til bloggen fortalte Thoresen allerede i våres at både revisor og regnskap er på plass, det er bare ikke meldt inn til Brønnøysund av taktiske grunner. Problemet er at selv om dette skulle være sant, så kan man allikevel ikke holde på slik når man skal ut og hente investorer. Det er essensielt med innsyn i det selskapet man investeringer i, og at man har visshet om at regnskapet der er ryddig og forutsigbart.

... dessverre er innsyn, ryddig og forutsigbart ikke det første som som slår meg når jeg tenker på Thoresens selskaper.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-01-13

Smånyheter uke 2/2019

Nå begynner det å bevege seg litt i bryggeri- og øl-Norge, etter at romjuls-roen svinner hen.

Tjøme Bryggeri er opprettet som et ANS, med tre personer som står bak. Det finnes riktignok et Tjøme Mikrobryggeri som et AS fra før, så det burde være muligheter for navneforvirring her. Dog virker mikrobryggeriet utfra regnskapstallene som sovende. Ingen av de to Tjøme-bryggeriene ser ut til å ha noe med Færder Bryggeri i Tønsberg å gjøre, selv om Færder ligger i gamle Tjøme kommune, som nå er del av Færder kommune.

Tadas Kanopka skifter jobb og begynner hos Angeltvedt Consulting (ACAS) som technical manager, etter å ha drevet sitt eget selskap – Brewservice. ACAS ser ut til primært å ha fokus på tapping fremfor selve bryggeprosessen. I tillegg til å ha installert mange av de nyere bryggverkene i Norge og Norden, har Tadas også en bakgrunn som brygger hos Kinn. Han er et kjent og kjært navn i mikrobryggerikretser. Jeg antar at Brewservice nå enten legges ned eller inngår i ACAS – i hvert fall er hjemmesidene deres redirigert til ACAS.

Malm 18 søker om tilvirkningsbevilling for å starte opp igjen bryggingen på Siste Sang. Bak selskapet Malm 18 står Alter Ego, som igjen er eid 50/50 av investeringsselskapene til Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth. De to har vært med Siste Sang helt fra starten og videre inn i det konkursrammede Norbrew. Dermed antar jeg at navnet Oslo og Akershus Bryggeri ikke videreføres, og antakeligvis starter de Siste Sang opp igjen i februar, som tidligere fortalt til pressen.

Talas på Basarene i Hamar har skiftet brygger ifølge Hamar Dagblad og Østlendingen. Ut er Jeremy Metzger som i stedet har økt stillingsandelen sin hos Trysil Bryggeri fra 50% til 100%. Inn er Øystein Williksen, som tidligere drev det nå nedlagte Gulatingutsalget i Hamar og allerede har brygget sammen med Metzger en tid. Samtidig er visstnok bryggingen flyttet ut fra Basarene til Nydal i Ringsaker.

Atnaølet brygges hos Austmann, og bryggeren ved Atna Øl har sluttet. Flyttingen gjelder alle ølene deres, og inntil videre blir bryggeriet stående ubrukt og arealene brukes som lager, melder Østlendingen. På direkte spørsmål om det vil bli brygget øl igjen på Atna, svarer svarer daglig leder Sissel Opshaug litt unnvikende: Det er vanskelig å si. Hvis vi ser på trendene, er det konsolidering til sterkere enheter som gjelder. I Trondheim skal ølutvalget få en oppussing både for etikettene og i oppskrift. Det siste er for å gjøre ølene litt mer tydelige og særpregede og ikke så like hverandre. Det blir i artikkelen også nevnt at motivasjonen delvis var at ølet som ble produsert på Atna hadde for ujevn kvalitet.

Mens vi venter på de offisielle salgstallene for desember – og for 2018 – kan vi se hva enkeltbryggerier selv forteller som salget sitt. Hogna forteller til Trønderbladet at salget økte 4% i butikk og 68% på Polet fra desember 2017 til desember 2018. Vanligvis pleier gode salgstall å bli utbasunert, mens det er relativt stille dersom det er dårlige salgtall. Til nå har jeg bare registrert at Hogna har sagt noe ølsalget sitt til pressen, så det virker som det er relativt stille.

Grüne Woche står for døren 18-27. januar i Berlin. Små Vesen stiller ikke in persona, men sender øl til den norske baren ifølge Avisa Valdres. Klostergården Håndverksbryggeri er implisitt med øl da Närke Kulturbryggeri tar med colab-ølet som de to brygget sammen med tre berlinske bryggerier. Også Inderøy Gårdsbryggeri har ølene sine med. Formodentlig kommer vi til å høre mer om distriktsbryggerier som deltar i 2-3 uker fremover, dersom tidligere år er en pekepinn.

New York Times har blinket ut reisemålene for 2019 - 52 stykker, en for hver uke. Og som nr 35 finner vi Vestlandet, klemt inne mellom Silkeveien i Uzbekistan og Lyon i Frankrike. Tittelen er «A bucolic paradise for mountain-climbing beer lovers». Bucolic betyr landelig, eller egentlig gjeteraktig. Dette har ikke gått norske bryggerier og lokalaviser forbi. Ifølge NRK Hordaland anbefaler NY Times Voss og Loen (og litt Cardinal) som reisemål. Bygland Bryggeri som er et nomadebryggeri som teknisk sett holder til på Sørlandet, er begeistret over at NY Times bruker et bilde av en tapperekke der et av deres øl står, ifølge Agderposten.

Homborsund bryggeri tredobler nesten aksjekapitalen med ytterligere 350.000 i tillegg til de opprinnelige 189.100. Det vites ikke om de har planer for utvidelser. Pr idag får de vel brygget ølet sitt ved Arendals bryggeri, men kanskje de nå tenker å finansiere eget utstyr?

Thoresens crowdfunding strandet da Finanstilsynet stoppet Folkeinvest. Opprinnelig dato for annonsering av ny emisjon var fredag i denne uka, men Thoresen er nå «back at the drawing board», uten at planene skal være fundamentalt endret. Han har de siste årene kommet på tverke med store deler av det norske bryggeri- og øl-miljøet – men ved en emisjon er det vel heller nye investorer snarere enn gamle debattanter som skal overbevises. Likevel vil jeg tippe at han vil se nytten i å bilegge endel gamle stridigheter og lappe noen riper i lakken, sånn rent preventivt i forkant av en emisjon.

Nordmarka Vørterøl blir kleskolleksjon. Og mens vi er inne på Thoresen, observante facebookvenner vil kanskje ha lagt merke til at han har slått seg på salg av gensere – med det samme mønsteret som brukes på Nordmarka Vørterøl. Det er snakk om et strikke-aktig tradisjons-mønster og en prislapp på 1990,-. Thoresen bekrefter at Nordmarka blir et vintersportsmerke for klær. Jeg trodde at Rema fikk Nordmarka Vørterøl og rettighetene til designet da de kjøpte ut Thoresens halvdel av Norske Bryggerier for 15 mill kroner – men jeg regner med at dette er avklart. Thoresen forteller at kleskolleksjonen skal ha sju produkter i prisintervallet 1500-2000,-. Utfra hva vi forstår skal genserne selges samtidig med Holmenkolldagene i mars.

Ego Brygghus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet, etter tilsynet 22. november. I begynnelsen av desember fikk de varsel om pålegg rundt en rekke punkter som gikk på kartlegging, risikovurdering, tiltaksplaner, informasjon, opplæring – blant annet rundt tema som HMS-arbeid, inneklima, bedriftshelsetjeneste, støy etc. Dermed har de nok endel papirarbeid å sysle med utover vinteren og våren. Andre bryggerier kan sikkert allerede nå begynne å rydde i sitt eget system for slikt, for jeg tviler sterkt på at EGO har vært dårligst i klassen på dette.

Fjelltrainee i Rørosregionen. Denne stillingen er ikke spesifikt bryggerirelatert, men kan vinkles i mange retninger rundt behovene for Røros-bedrifter, deriblant Røros Bryggeri. Du må kort og godt være ung, flytte til Røros, delta i et toårs trainee-program, ha en bachelor- eller mastergrad som kan benyttes av de aktuelle bedriftene. Røros Bryggeri er visst mest på jakt etter noen innen markedføring og kommunikasjon.

Produksjonssjef ved Grans Bryggeri. Dette er en annen spennende stilling, men det krever nok at at du har CV'en i orden. Grans er et bryggeri som har satset på utbygning og kvalitetssikring. Stillingen har totalansvar for hele produksjonsprosessen.

Franchisetaker til Gulating-pub i Tønsberg. I utlysningen er Gulatings uttrykte målsetning i denne annonsen at deres pub, som de beskriver som «splitter ny ferdigbygd pub», skal være «et skikkelig alternativ til standariserte (sic) barer og puber i Tønsberg.» Gulating har tidligere sagt at de skal bygge ut en pubkjede med flere titalls puber over en håndfull år, så det skal bli spennende å se hvordan de selv skal unngå å bli oppfattet som en standardisert pub-kjede. For øyeblikket har de vel rundt 5-6 puber i Norge under Gulating-paraplyen.

KAM i Hansa-Borg. En KAM er en Key Account Manager, og har ansvar for å følge opp et subsett av kundemassen, ofte en eller noen få storkunder. Denne stillingen ser ut som den retter seg mot dagligvare, og den krever at du har erfaring og CV i orden.

Bryggeri-hvitevarer. Du vet at hjemmebrygging har blitt main-stream når elektronikk-gigantene kommer med bryggemaskiner. Her er det et 5 liters system fra LG, som visstnok er selvrensende og selvbryggende og med tilhørende app for mobiltelefonen. Systemet har fått bra omtale i pressen. Råvarene kommer i Keurig-aktige pods … hjemmebrygging at the touch of a button. Denne dingsen kommer neppe innenfor mine dører, delvis fordi den tar endel benkplass på kjøkkenet, og stort sett står den bare der og gjærer. Dessuten er det et system basert på maltekstrakt, og jeg er synes ikke maltekstrakt gir like godt øl som også å inkludere meskingen i bryggeprosessen. Men mest av alt er det en pod-basert bryggemaskin som neppe gir særlig fleksibilitet utover ferdige kits. Og dersom du kun er ute etter godt øl og ikke etter å eksperimentere selv, så er det veldig mye godt å få ferdiggjæret og -tappet fra butikken. Men det skal den ha ... den er temmelig stilren og står sikkert i stil med et romslig designer-kjøkken. Produksjonskapasiteten er oppgitt til ca fem liter hver annen uke.

«Komplett» bryggeri på 120 liter til 5000,- er nesten for godt til å være sant. Det er det vel heller ikke, men det er trolig mye godt utstyr for de som vil ta hobbyen fremover, og prisen er det ingenting å si på når det sammen med kokekar ser ut til å følge meskekar med maltrør, pumpe og hop-rocket. Det ser litt selvlaget ut, men dette er tross alt en hobby for gjør-det-selv-friker.

Skjenkekontroll på EU-anbud i sju Inn-Trøndelagskommuner. Det er anbudskonkurranse på Doffin ifm rammeavtale på kjøp av salgs- og skjenkekontroller. Det er forsåvidt ikke så underlig eller uvanlig i dét, men det gir et interessant innsyn i kravspeken til skjenkekontrollen. Det er lagt opp til i snitt tre kontroller pr salgs- og skjenkebevilling pr år, og minst tredjedelen av skjenkekontrollene skal skje etter kl 23:00 på fredags- og lørdagskvelder. Dette er vel standardomfanget av skjenkekontroller. Det er vel neppe et anbud man kaster seg på i siste liten, men dersom noen har lyst til å forsøke, er fristen 29. januar.

Brukt bryggeri på 3600L tilsalgs fra Brewservice, eller var det ACAS. Sålangt jeg har brakt på det rene, er dette det gamle bryggverket til Kinn som her er ute på salg.

Det Norske Måltid har kåret vinnere, og i klassen for årets øl var det Berentsens Brygghus som vant med Cloudberry Imperial Gose. Vi gratulerer!

Alkoholfri Leffe? Fra Belgia meldes det at bryggeriet som brygger Leffe – AB Inbev – vil introdusere en alkoholfri variant av dette ølmerket. Såvidt jeg forstår er det Leffe Blonde på 6,6% som skal få en alkoholfri tvilling som har spesifisert 0,0% på etiketten. Det brukes en teknikk der ølet brygges på vanlig måte, men der alkoholen etterpå fjernes, slik at smaken stort sett blir igjen. Helt det samme blir det jo ikke, for alkoholen bidrar til smaken. Her hjemme i Norge hadde Ringnes en serie med ulike øltyper som kom både i butikkstyrke og en til forveksling tilsvarende alkoholfri variant som kunne reklameres for. Det var en dårlig kamuflert omgåelse av reklamereglene, men motivasjonen for Inbev er nok mer eksplorativt for å se om man kan unngå å miste øldrikkere som føler at alkohol kolliderer med den stigende helsetrenden.

Varemerker:

  • Barley Bros. er søkt om av Carlsberg, trolig som et varemerke annetsteds som også gjøres gjeldende for Norge.
  • Oscar Blues Brewery søker om navnet sitt som varemerke.
  • Cigar City Brewing søker som navnet sitt med logo.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-01-07

Smånyheter uke 1/2019

Nytt år og nye nyheter – selv om det er en litt laber periode akkurat nå etter julestria.

Telemark Bryggeri, som tidligere het Telemark Mikrobryggeri, ble etter konkursen overtatt av et trekløver med bakgrunn i eiendom, data og industri, ifølge Varden i Skien (bare papirversjonen). De har uttalte ambisjoner om å bli Norges største mikrobryggeri, og det virker som de satser på eksport til det amerikanske markedet. De er åpne på at de ønsker å bruke navnet «Telemark» for hva det er verd, i samarbeid med Visit Telemark. Artikkelen avslører også at det som senket bryggeriet i forrige runde var villgjær, noe de nå akter å få kontroll på gjennom kvalitetssikring av prosessen. Dersom jeg ikke leser helt feil mellom linjene, er deres hemmelige våpen deres nye daglig leders lange erfaring fra produksjon for forsvarsindustrien, som er en geskjeft med sterk fokus på kvalitet, stålkontroll og minimale produksjonsavvik. Dog har vel norsk forsvarsindustri heldigvis liten erfaring med å gjete temperamentsfull mikrobiologi. Forøvrig nevnes det også i artikkelen at bryggeriets utstyr kostet 50 mill i innkjøp, men at de nye eierne fikk det til «noe under det» etter budkamp med det som karakteriseres som «en av de store aktørene». Jeg stusser på at årlig maks kapasitet på et 50 millioners anlegg tallfestes til en halv mill liter øl pr år. Det må da være en kommafeil her?

Øl og hjertesyke. En studie fra Washington University School of Medicine, og publisert i JAMA Open Network, indikerer at pasienter over 65 år med nylig diagnose på hjertefeil kan fortsette et eksisterende, moderat alkoholforbruk uten å forverre sin tilstand. Studien fant at i gjennomsnitt levde pasientene som fortsatte et moderat forbruk ett år lengre enn de som var avholdende. Slike studier er jo selvfølgelig gjenstand for tolkninger, men denne indikerer i hvert all at det kanskje ikke er slik at moderat alkoholforbruk kategorisk forverrer helsa ved hjertefeil hos eldre.

Thoresen jakter penger. I shifter.no – portal for startups og gründere – er det en artikkel om at Folkeinvest er stanset av Finanstilsynet. Av ølinteresse her er opplysningen om at Henning Thoresens Norsk Øl var i ferd med å crowdfund'e noe stort gjennom nettopp Folkeinvest. Thoresen selv forteller at planlagt lanseringsdato for en emisjon var 10. januar, men at problemene med Folkeinvest og Finanstilsynet har forpurret det. Thoresen har vært kjent med dette siden før jul, og forteller at han har jobbet med en alternativ kanal for crowdfunding i flere uker allerede, og at han håper at opprinnelig tidsplan ikke sprekker så mye. Det siste året har vi sett at Thoresen gjentatte ganger har endret navn på selskapene sine og registrert ulike varemerker. Så langt jeg forstår er dette en del av aktiviteten for å spisse bryggeriidentiteten forut for en emisjon. Thoresen har tidligere uttrykt begeistring for «folkeaksjer» og lokale småaksjonærer, så konseptet med crowdfunding burde passe som hånd i hanske. Enkelte bryggerier har hatt suksess med dette før, men da er det gjerne bryggerier med en sterk og synlig merkevare. Det kan man vanskelig si at Norsk Øl-systemet har. Her vil alt stå og falle på at man finner rett krysningspunkt mellom en fornuftig forretningsplan og et konsept som treffer de rette emosjonelle nervene hos forbrukerne og mobiliserer dem til å bli investorer. Selv er Thoresen usedvanlig tight-lipped rundt opplegget, og det er sannelig ikke godt å spå noe her … selv regnskapstallene for 2017 er nå over et halvt år på overtid. Og 2017 var vel året da han solgte seg ned i Rema-samarbeidet og kjøpte opp konkursboet etter To Tårn, så det er sikkert noe spennende å lese der.

Fæby Bryggeri begynner å ta form på Feby gård i Værdal, ifølge Trønderavisa (paywall). Akkurat Værdal har vært en sørgelig hvit flekk på ølkartet. I syd ligger Levanger med Oscars og Stjørdal med lange gårdsøltradisjoner, og i nord ligger Steinkjer med Ølve på Egge – men i industrikommunen Værdal har det manglet både på bryggerier og utesteder som ser behov for noe mer enn bare Dahlspils. På Fæby blir det både bryggeri og pub i kombinasjon med matservering.

Blogger og alkoholreklame kommer snart i søkelyset, om man skal tolke fotarbeidet til en større norsk avis. Det renner jevnlig inn klager på alkoholreklame på blogger og tilsvarende, og det ser ut til at carolinebergeriksen.no er ubestridelig i tet på akkurat denne litt spesielle metrikken. Forøvrig kan nevnes at Helsedirektoratets holdning fremdeles er etslags vente-og-se. Dog skal alle som våger å tutle med gråsonereklame være sikre på at alle klager og screen-dumper samles i Helsedirektoratets arkiver og vil bli dratt frem ved neste relevante tilsyn, eller for å sitere fra et slags «standardbrev» mange klagere mottar når mulig ulovlig alkoholreklame rapporteres: «Hvordan meldingen blir fulgt opp vil bero på en helhetsvurdering [...] I alle tilfelle vil meldingen inngå i grunnlaget ved eventuelle senere saker mot aktøren eller ved større tilsyn rettet mot bransjegrupper som aktøren tilhører.»

Festmerking på Polet. Vinmonopolet har fått inn et produkt de stusser på. Vi er jo allerede vant til at produkter merkes med symboler for sødme, syrlighet, beskhet og hva slags mat den passer til. Men en australsk pappvin i norsk språkdrakt drar dette litt videre og er merket med en ikonet av en løssluppen ballong og teksten «Festvennlig. En allround vin som passer fint til fest, hyttetur og andre hyggelige stunder.» Det mest oppsiktsvekkende her er vel at for ca 20 år siden nektet Polet å ta inn et øl fra Ringnes fordi det het «Loaded», mens idag føler de for å sjekke med Helsedirektoratet om det er greit at pappvinen er merket med symbol for «festvennlighet». I praksis er det lov å fortelle hva slags mat en vin passer til, men ikke hvilke sosiale situasjoner den passer til. Så «ukomplisert og drikkeklar» er innafor, men «festvennlig» ligger et godt stykke utafor.

Samvirkebryggeriet er en slags bryggeklubb som har kommet i søkelyset til Helsedirektoratet. Utfra hjemmesiden til Samvirkebryggeriet ser det ut som de har 9 mindre bryggerier rundt om i Oslo og omegn, og at de har brygget et betydelig antall batcher siden jul 2014. Utfra websidene opererer de med årsmedlemskap på 1300 kroner, så med 750 medlemmer blir det endel økonomi av dette. Det interessante spørsmålet er hvor grensen går mellom noen hobbyister som brygger i fellesskap, og et kommersielt bryggeri med en sær økonomisk modell som er designet for å omgå skatter og avgifter. Jeg er sikker på at jusen er både intrikat og delikat her.

Harryhandelen tar av. Flere aviser har gjengitt nyheter fra Sverige, der statistikk viser at i Strømstad har man en omsetning på 122.000 kroner pr kvadratmeter. Det er antakelig et kjøpesenter, og de går dermed forbi både Nordiska Kompaniet og Stockholms sentralstasjon – som formodentlig er kjent for å ha heftig salg pr kvadratmeter. Det er forsåvidt ikke så mye nytt i dette. Vi har lenge visst at grensehandelen er stor og bare har blitt større med sukkeravgiften. Regjeringen ser ikke ut til å reversere sukkeravgiften, og den varslede elimineringen av momsfri grense for pakker vil jo i liten grad avhjelpe den harryhandelen der man drar over grensa – snarere tvert om.

Tags: , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-19

Smånyheter uke 46/2018

Juleølsalget er over for bryggeriene, for det meste er solgt og sendt ut til distributører og andre. Dermed skal vi også klare å se første halvdel av årets juleølsalg på oktober-statistikken når den kommer i løpet av en ukes tid. For forbrukerne er juleølsalget bare såvidt begynt, og sist uke har det haglet inn med terningkast i landets aviser.

Ny brewpub i Bossekop? Det er ikke alle som lar seg avskrekke av den bredt spådde bryggeridøden. Til Altaposten fortelles det at idéen ble unnfanget etter en smakekveld med lokalt hjemmebrygg på kultursenteret Sisa. Visjonen er å åpne en bryggeripub som også kan fungere som et knutepunkt for hjemmebryggere i Alta. I tillegg ønsker de å satse på lokal mat. Kommende uke kommer Jørn Tore Persen – som selv kommer fra Finnmark, og som vi kjenner fra Ølakademiet og den nå nedlagte restauranten Akersberget. Persen gir noen råd med på veien, og sier at han ville satset på å brygge øl som passer til lokale matvarer så som laks, rein og kongekrabbe. Og et mer bisart og potent produktforslag fra ham er et øl ved navn «reinpikk» som er rettet mot de mange asiatene som kommer til Finnmark for å kjøpe reinsdyrhorn i den tro at det hjelper på potensen. Ja, han lover avisen at om ingen andre plukker opp den idéen innen ti år, skal han starte å brygge det selv – formodentlig med tilsats av horn eller enda edlere deler av reinsdyr.

Oslo & Akershus Bryggeris konkursbo sies å være kjøpt opp av Norbrew, som var deres eiere også før konkursen. Dermed kan vi kanskje anta at driftsregnskapet gikk i pluss og det blir ny drift nå som gjeldsbyrden formodentlig er betydelig redusert ved at mange kreditorer trolig har måttet avskrive fordringer. Det vites ikke når driften blir tatt opp igjen, men selv om de må ha nye bevillinger og slikt, så kan de i en overgangsfase kjøre på de gamle.

Aske Gatemat og Bryggeri planlegger å åpne bryggeridelen 19. januar, ifølge Fjordenes Tidende. Egentlig skulle det skjedd tidligere, men datoen blir nå skjøvet frem til ettårsdagen for åpningen av matserveringen. Konseptet «gatemat» har tatt av de siste årene, og sikter på småretter du kan spise stående, men med et helt annet fokus på kvalitet, smaksrikdom og etnisitet enn det vi er vant til med den tradisjonelle wienerpølsa med lompe og Idun ketsjup og sennep. Forøvrig har Aske flere ganger «byttet» restaurant med Kraftstasjonen på Måløy, senest nå i november. Det må vel sies å være matbransjens ekstremvariant over temaet colab-brygging, og kanskje ser vi etterhvert noe lignende innen bryggeriverdenen?

Renseanleggsstopp hos Mack. Ifølge en artikkel i avisen Nye Troms er det avdekket to alvorlige avvik under inspeksjon av Macks Ølbryggeri i Balsfjord. Det første forholdet er at renseanlegget ved bryggeriet har vært avstengt siden juni, og avløpsvannet har gått via et kommunalt renseanlegg som slik jeg forstår det pumper det rett ut i fjorden, ettersom det allerede skal ha vært renset på spesialanlegget for Mack. Det andre forholdet er at det ikke er sendt vannprøver fra Mack eller fra det kommunale renseanlegget i 2018.

Norwegian Beer Holding er det nye navnet til Henning Thoresens Nordic Breweries. Gammelnavnet holdt i knappe tre måneder, mens selskapet før det var Norwegian Beer Company og før det Norway Jazz Brewery. Thoresen bekrefter at navneskiftet signaliserer at han refokuserer fra et nordisk initiativ til et mer norsk initiativ, med hensyn til finansiering og merkevare. Forøvrig rapporterer han om god fremdrift på en gjenoppstart av To Tårn, og lover at dette bryggeriet skal få nytt liv i 2019, med nytt og større bryggeriutstyr.

Berentsen Brygghus i Egersund er klar til å start destillering av whisky, gin og akevitt, melder Dalane Tidende 12 nov. Alt utstyret fra det tyskproduserte destilleriet er nå sammenskrudd og testdestillering kan starte kommende uke. En pensjonert master destiller fra Skottland er hyret inn som konsulent i startfasen. Berentsen regner med at produksjonen ikke vil komme på markedet før om 5-6 år, og det virker utfra avisartikkelen at de sikter på tapninger med 12 og 18 års lagring. Berentsen startet liksom Frydenlund og flere andre bryggerier som en ilandgått sjøkaptein. Frem til nedleggelsen av Tou Bryggeri i Stavanger var Berentsen en brusfabrikk i Egersund, der avholdsbevegelsen står over middels sterkt. Reaksjonen mot Tou-nedleggelsen provoserte frem ikke bare Lervig i Stavanger, men også at Berentsen helt sørøst i fylket begynte å brygge – og nå begynner de altså å brenne.

Direktørstillingen i Bryggeriforeningen er utlyst med frist sånn circa midt i adventstiden, uten at vi skal tolke det altfor symbolsk. Stillingen er selvfølgelig vinklet utfra at BROD er en interesseorganisasjon for medlemsbedriftene, men utlysningen er allikevel formulert temmelig tørt og generisk. Leseren kan forsøke å gjette utfra annonseteksten hva slags bransje BROD er interesseorganisasjon, og bortsett fra lang-versjonen av navnet BROD er det sannelig ikke så lett.

Monkey Brew har nå fått på plass statlig tilvirkningsbevilling, men selve bryggingen på eget utstyr kommer nok ikke i gang før utpå våren. Selve bryggverket er i hus, men man venter på 8 sylindrokoniske tanker i størrelse 10-20hL. De nye lokalene ligger kloss opp til den gamle tyske ubåt-bunkeren Dora I, og fra bygget er det et litt langt steinkast bort til E. C. Dahls bryggeri.

Hansa-Borg søker etter nasjonal salgssjef uteliv. Den som tidligere hadde jobben er visst gått over i en stilling som fokuserer på storkunder. Om jeg skal tippe, ser jeg ikke bort fra at dette er en følgeeffekt av lederskiftet tidligere i år og at opprykk forplanter seg nedover i organisasjonen.

Øl våthumlet med svensk humle. I Sverige har Poppels ifølge Beernews.se humlet et øl med svenskdyrket humle av amerikansk avstamning, nemlig Cascade, Challenger og Comet. Det er litt overraskende, for humle egner seg særlig dårlig til å flyttes til nye breddegrader, ettersom det er en kortdagsplante som synkroniserer veksten med dagslengden. I Norge er min erfaring at sene og middels-sene varianter som Cascade ofte ikke blir modne, men det blir jo enklere jo lengre syd man kommer. Humla som Poppels brukte var dyrket ved Herrgårdens Humle i Norra Mellby i Skåne, altså helt syd i Sverige. Poppels synkroniserte bryggingen med innhøstingen, og humla ble brukt «våt», dvs uten tørking. Det gikk bare 36 timer fra innhøstingen til den ble kokt i vørteren. Siden man ikke har tørket, er det vanskelig å sammenligne dette ølet med øl som er humlet med amerikansk-dyrkede varianter av samme humle. En annen lærdom var hvor mye vørter som forsvant i humla.

Pabst Blue Ribbon i fare. Dette gamle pilsner-merket fra USA står sammen med flere andre kjente merkevare-øl (som Lone Star) i fare for å måtte pakke sammen, ifølge en rekke rapporter, se for eksempel Fortune eller The Guardian. Bakgrunnen er at Papst Brewing i 1999 la ned sin egen bryggevirksomhet og out-sourcet dette til MillerCoors, sammen med salgs- og logistikk-organisasjonen sin. Nå ønsker imidlertid MillerCoors å trekke seg fra en forlengelse av avtalen utover 2020, og Papst Brewing står dermed i fare for å stå på bar bakke siden det er få reelle alternativer. Kanskje en illustrasjon på faren ved kun å sitte på merkevaren og la alt annet være out-sourcet?

Larvefabrikken på Voss ser seg om etter større lokaler. Hva har dette med øl og brygging å gjøre? Vel, en fotnote i en billedtekst i avisen Hordaland 10. november forteller at Larvefabrikken – eller rettere sagt Invertapro – bruker mesk fra Voss Bryggeri til å mate larvene. Felles for begge bedriftene er at Jon Gjerde er involvert på eiersiden. Dette var en til nå ukjent, men snedig bruk av mask.

De Forenede Bryggerier, dvs tidligere Rena Bryggeri, har nå offisielt flyttet fra Rena – der de pakket sammen utstyr – og har nå adresse i Drammensveien i Oslo. Med offisielt menes at adressen er oppdatert i Brønnøysundregistrene. Siste flaske ble tappet for noen uker siden, og bryggeriet er nå ikke-bryggende, men skal få brygget varene sine ved andre bryggerier. Hva hva slags merkelapp bruker vi for et bryggeri som har lagret sitt fungerende bryggverk unna i containere? Lagerbryggeri? Tornerose-bryggeri?

The Sleeping Queen Brewery har skiftet daglig leder til Unni Forshaug fra det kommunale eiendomsselskapet Narviksgården. Dermed ser Røkenes-familien ut til å være ute av styre og ledelse i selskapet. Dette bryggeriet er også et «lagerbryggeri» for å bruke begrepet fra forrige punkt. Opprinnelig var dette Lauvanger Mikrobryggeri som ble pakket ned med tanke på å sette det opp i Torvhallen i Narvik.

Lervig Aktiebryggeri er kåret til årets bedrift i Stavanger, og vi sier: Gratulerer! I artikkelen Rogalands Avis fortelles det blant annet at årets produksjon blir på 1,75 millioner liter, og at omtrent halvparten eksporteres – selv om andelen er gitt som 40% litt lengre nede. Dermed har de gitt mer info til lokalavisa enn til de offisielle norske alkoholstatistikkene, så kanskje vi kan bruke det til å tråkle sammen det avsagd-hagle-formede hullet i salgsstatistikken som dukket opp etter at Lervig meldte seg ut av Bryggeriforeningen og statistikkinnsamlingen.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-04

Smånyheter uke 44/2018

Nyhetene forrige uke kom litt inn i uka, så denne uka er det nærmest bare en halv uke med stoff, og det er litt kortere av den grunn. Det mest signifikante er at Mattilsynet har startet en runde med inspeksjoner av mikrobryggerier – i hvert fall på Østlandet, og de legger ikke fingrene imellom.

Bergen Ølfestival ble årets ølhund. En verdig vinner som setter ølfestivalene på kartet som viktige for ølopplevelsen og for å friste øldrikkere til å prøve noe utenom det sedvanlige. Juryen uttaler at «Festivalen har fått et velfortjent ry som Norges uten sammenligning største og beste ølfestival». En fortjent pris.

EGO Brygghus ble stengt av Mattilsynet i hastevedtak 16. oktober. Rapporten var nedslående lesning, der det ble beskrevet «mangelfull driftshygiene», med «fersk rotteavføring i selve produksjonsrommet», «slimaktig belegg» under en av bryggkjelene og «muggvekst i takplaten». I tillegg var det uorden, dårlig renhold, overfylte lagre som vanskeliggjorde inspeksjon, uheldig blanding av utstyr og kjemikalier, samt råvarer lagret på gulvet. I tillegg ble mask oppbevart utendørs i utette beholdere, noe som trolig er egnet til å tiltrekke seg skadedyr. Denne inspeksjonen kommer i en rekke som Mattilsynet gjør med et regionalt fokus innen en bryggerikampanje. Og de ramler ikke plutselig innom à la Monty Pythonsk «The Spanish Inquisition», for de varsler i forkant. Dermed skulle man trodd at bryggeriene hadde rundvasket før inspeksjonen, men kanskje bryggeriene har «bodd seg inn» i lokalene, slik at de ikke ser eventuelle hygieneproblemer? EGO har etter stengingen raskt ryddet opp og er i gang igjen etter ny inspeksjon. Bryggeriet forteller at det var en travel periode kombinert med at inspeksjonen falt rett før en vedlikeholdspause. Jeg er dessuten ikke overbevist at EGO har vært blant de verste mikrobryggeriene, men det er jo litt tilfeldigheter i timing rundt inspeksjoner. Jeg tipper at flere bryggerier nå rent preventivt hasterydder og -vasker i lys av mulighetene for inspeksjoner. Og akkurat dét er helt greit – for av og til er det slik at lite skjer før det blir smertefullt å la være.

Siste Sang Bryggepøb, eller Oslo & Akershus Bryggeri har også hatt besøk av Mattilsynet. De fikk noen påpakninger, der det viktigste var bananfluer, ølsøl på tappelinja, samt at det var gjennomgangsferdsel i råvarelageret av bygningsarbeidere ifm ombygninger annetsteds i bygget, men uten at råvarene var tilstrekkelig tildekket. Dette er nokså små ting, og det ble ryddet opp i uten at det førte til stengning. Pubdelen av Siste Sang fikk forresten nylig tre prikker etter at skjenkekontrollen var innom i september og fant flere uheldige forhold, blant annet en synlig beruset person som duppet av i lokalene, bringing av alkohol ut, og en privatfest med selvbetjening, der det i rapporten insinueres at alkoholen også hadde spredd seg til delene av lokalet med generell skjenking. På spørsmål om hvorfor det ikke var leid inn vakter ble det svart at det hadde vært så stille den siste tiden.

Bryggerhuset i Kvinesdal er oppløst som selskap, samtidig som Bryggerhuset Restaurant og Terrasse er slått konkurs. Mye av problemene rundt driften kobles – ifølge Lister 1. november og Agder Flekkefjords Tidende 2. november – mot flommen etter ekstremværet Synne tidlig i desember 2015, der de valgte ikke å ta i bruk forsikringen og gikk på en smell da julebordsesongen ble ødelagt. I tillegg kom skader etter flom høsten 2017. Kanskje dette er første norske klimakonkursen i et bryggeri? Bryggeriet var plassert på adressen Elveveien 5, helt nede ved elva Kvina, rett nedenfor der den møter Lilleåna ved Kvinesdal sentrum. Selve bryggeriet har vært nær knyttet mot serveringsstedet, men det er litt uklart om konkursen også omfatter bryggeriet. Man har brygget under varemerket KvindØL, og stedet ble drevet som brewpub fra åpningen sommeren 2015. Det vites ikke om utstyr og merkevare vil bli videreført på noen måte.

Brygghuset Larvik har fått avslag fra lokalpolitikerne på søknad om utvidet skjenkebevilling, melder Østlands-Posten. Saken ser ut til å koke ned til at kommunen ikke vil gi bevilling som gir mulighet for import eller tilvirkning, og de mener at Brygghuset Larvik må søke om statlig bevilling for dette. Rett kan kan man søke om statlig bevilling, men bevillingsregisteret er fullt av kommunale bevillinger for dette. Kristiansand kommune har gitt nesten hundre slike bevillinger, og det ser ut som om bevillingssøkere har fått bevilling på import og tilvirkning som standard tillegg på søknader om skjenkebevilling. Det er derfor vanskelig å se at Larvik kommune har sitt på det tørre her. Selv FrP-representanten i kommunestyret avviste blankt at det var mulig å gi noen kommunal bevilling for tilvirkning eller import. Mellom linjene kan man lese at saken koker ned til at rådmannen i kommunen ikke vil gi tillatelse til noe som vil kunne påføre kommunen et tilsynsansvar de ikke føler seg kompetent til å ivareta.

Brix Brygghus på Bryne har nylig hatt innbrudd, melder NRK Rogaland. Det ble stjålet endel verktøy, samt panteflasker. Jeg trodde pant for ølflasker var gått ut, men det er mulig de mener brusflasker i plast.

Gulating søker franchisetaker til ny butikk i Oasen Storsenter ved Karmsund sør for Haugesund på Finn.no. Arbeidshverdagen beskrives blant annet som: «Gjennom en arbeidsuke vil du briljere med dine fagkunnskaper, planlegge spennende markedsaktiviteter og events, mens du stødig og med et glimt i øyet tar vare på kundene i butikken.»

Adressa distribusjon er i diskusjon med Helsedirektoratet om reglene for utlevering av alkoholholdig drikk. Poenget er her at Adressa Distribusjon deler ut aviser i Trøndelag om morgenen, og de har utvidet til også å distribuere frokost, og da især ferske bakervarer. Det er mulig de ønsker å ekspandere konseptet til å omfatte alle typer dagligvarer, deriblant øl. Jeg kan formelig se det for meg: å få morgenavisen sammen med en halvliter for å reparere gårsdagens festing!

Varemerkenytt

  • Henning Thoresen har kastet seg over polar-tema denne uka, og har søkt om: «POLAR BEER», «Polarskipet Fram», «Polarøl» og «Green Forest». Sistnevnte skiller seg litt ut, ikke bare fordi det bryter med polartemaet, men også fordi den ikke bare søker om klasse 32 (øl og mineralvann) og 33 (øvrig alkoholisk drikke) men også søker i NICE-klasse 29 og 30 som er ulike matvarer, 41 som er tjenester knyttet til sport, kultur og underholdning og servering og 43 som dekker matservering og catering.

  • Noen søker om «Zymurgorium», trolig bryggeriet, destilleriet og mjøderiet ved samme navn i Manchester, og trolig er det en del av å sikre seg internasjonalt.

  • Nordic Breweries søker om «Nordic Light». Dette er egentlig selskapet til Henning Thoresen, og som tidligere har hett Norway Jazz Brewery og Norwegian Beer Company. Akkurat dette varemerket har han søkt om før, men lot være å betale for det, slik at søknaden ble henlagt. Den gangen søkte han gjennom enkeltmannsforetaket sitt, samtidig som han også søkt om NICE-klasse 43. Kommer han til å komme i mål? Neppe. Det finnes noen som allerede har fått registrert «Nørdic Light» for kategorien som omfatter øl, og jeg kan vanskelig se for meg at dette går igjennom.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-29

Smånyheter uke 29-30/2018

Juli er feriemåned, og det er ikke så mye som skjer. Jeg somlet litt ekstra med å få ut nyhetene for uke 29, i påvente av salgstallene for juni skulle komme. Så nå får dette heller bli en oppsummering for begge ukene.

Folk Spiseri i Ulsteinvik har fått kommunal bevilling til import og tilvirkning, og de gleder seg ifølge Vikebladet Vestposten til å sette første brygg. De har alliert seg med Øyvind Havåg og Vegard Dimmen. Det første ølet blir en Kölsch, hvilket tyder på høye ambisjoner, siden det ikke er en type der det er lett å gjemme unna mindre skjønnhetsfeil som man ofte må stri med under innbryggingen av et nytt bryggeri. Utfra bildene å dømme kan det virke som de har en batch-størrelse på 30-50 liter, på det som egentlig er Havågs private hjemmebryggeri.

Kristine Skarbø i Stranda har fått kommunal tilvirkningsbevilling. Dette dreier seg om et sideri på Skarbø Gård ved Storfjorden, ifølge Sunnmørsposten (paywall). Gården har fra før melkeproduksjon, fruktdyrking og ysteri.

Rosendal Microbryggeri i Kvinnherad er oppløst som selskap i Brønnøysund. De ble startet våren 2017 tilknyttet Rosendal Turisthotell, og de serverte i hvert fall eget øl det året, ifølge lokalavisa Grenda (paywall), med øl med lokale navn som Melderskin og Malmangernuten. Ifølge untappd har de hatt seks ulike øl, som de har vært ratet helt frem til idag. Ifølge facebooksidene deres ser de ut til å ha brygget på et 110-liters system. Selv om selve bryggeriselskapet nå er oppløst, er tanken at hotellet skal overta utstyr og fortsette å brygge i egen regi, med brygging av nye batcher en gang utpå høsten etter at sommersesongen er over. Alt ølet deres har vært brygget lokalt, og har ikke vært leiebrygget andre steder.

Eiker Ølfabrikk har fått ny brygger ifølge Drammens Tidende (paywall). Han heter Erik Hystad, og kommer fra Montana i USA, men navnet avslører norske aner. Han flytter til Mjøndalen med kone og barn, etter tidligere å ha brygget på Blackfoot River Brewing.

Sprikende salgstall i juni. Vi måtte vente litt ekstra lenge på juni-tallene, hvilket trolig skyldes sommerferiemodus på bryggeriene og treg innrapportering. Noen tall har kommet ut i pressen allerede før BROD offentliggjorde statistikken. Merk at det mangler fremdeles noen bryggerier som ikke har rapportert, hvorav minst ett burde kunne påvirke tallene noe. Salget av øl har økt med 0,99%, mens norskbrygget øl har økt med 0,80% og importert øl øker 1,79%. Dette er det beste juni-salget for de siste fire årene. Det høres jo bra ut, og det matcher inntrykket av at juni var en tørst måned. Derimot snakkes det mindre om småskalaprodusentene, som i rekord-juni-salget har hatt en nedgang på 15,7% i forhold til juni i fjor. AU! Det er flere bryggerier som somler med innrapporteringen av tall, men de fleste av dem er så små at det ikke merkes i statistikken. Imidlertid er det fremdeles ett av de store småbryggeriene som ikke har kommet i mål, og det vil nok merkes på tallene, men -15,7% kan vanskelig klare å krype over til et plusstall. Dermed ser vi den sjuende måneden på rad med reduksjon i småbryggerienes salgstall på det norske markedet. Det er nå helt klart at 2018 blir et annus horribilis for småbryggeriene. Det er året da salget snudde fra evig-økende til i beste fall bom-stopp. Juli-salget blir interessant, men mine forventninger er at det blir en fortsettelse av trenden fra mai og juni, gitt det gode været – med rekordsalg av øl samtidig som småprodusentenes paradoksalt synker i salgsvolum. De to interessante spørsmålene utover året er: a) vil småprodusentene komme sterkere tilbake med IPA, porter og stout når sommervarmen ebber ut; og b) hvordan blir juleølsalget der nordmenn de siste årene har vært litt ekstra eventyrlystne i sine ølvalg.

Alkoholfritt øl. Samtidig med at ølsalget øker, ser vi også at flere og flere bryggerier satser på alkoholfritt, eller i det minste alkoholsvakt, øl. Tidligere var alkoholfritt øl mest en slags «near-beer» for de som måtte kjøre, og smaken kunne man ikke være så kresen på. Nå ser vi at de jobber for å skape smaksrike øl som ikke inneholder alkohol. Det er noe man har jobbet med siden slutten av 1800-tallet, og jeg er sannelig ikke sikker på at man klarer å lage godt øl uten alkohol, men i grenselandet mellom øl, brus, rusbrus, juice, saft, sider og slikt er det sikkert mye godt og spennende. Det blir i hvert fall fokus på alkoholfritt fremover, og så får vi se hvor mange av disse produktene som overlever, og om fokuset på stilen blir en kortvarig fad eller et permanent skift.

Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Sagaen om det som skulle bli et norsk bryggeriimperium ruller videre. Voss gikk konkurs for en stund siden, og nå begynner detaljene fra oppgjøret av boet å sive ut. Det meste er samlet i denne artikkelen i Dagbladet. Se også Helgelendingen, som tar utgangspunkt i Norbrew-grupperingen hadde planer om å bli store i Bodø, samt at de kan fortelle at alle de 52 millionene som ble investert gjennom Norbrew-systemet etter to år er borte. Det er noen faktafeil der, blant annet har de ikke fått med seg at overtakelsen av Haandbryggeriet aldri gikk gjennom, og de bruker 2016 som oppstartsår, selv om det var året for en intern omstrukturering. Det er nok flere som lurer på hvor alle pengene har tatt veien. Arne Hjeltnes er i Dagbladet titulert som investor, noe som underspiller den sentrale rollen han har hatt som styremedlem i både Voss FB og Norbrew, i markedsføringen, og ikke minst hans tallrike medieutspill på vegne av Voss og Norbrew. Han er sitert med en god kandidat til årets understatement: «Det har ikke gått så bra med den investeringen.» Investeringen hans er av Helgelendingen er verdsatt til 440.000 pr januar 2017. Det hadde vært interessant om journalistene også hadde gravd frem hvor mye han har mottatt i styrehonorarer og annen betaling disse to årene. Jeg sitter dessverre ikke på salgstall for Voss, men det hadde vært interessant å vite hvor mange kroner de har tapt pr solgte flaske … kanskje 10-20 kroner? Det virker som om de fleste mener Voss bryggeri var et effektivt bryggeri som produserte bra øl, men at det hele strandet brutalt på dvask og vankelmodig innsats rundt salg. I tillegg er det vanskelig å ikke mistenke at det må ha vært betydelig forbedringspotensiale i økonomistyringen.

Kampen om mask, er blitt en «dra(v)kamp» i flere land. I Sverige trengs det kontroller og desslike som koster SEK 30-40.000 for å kunne selge mask til bønder. I praksis er dette noe som bryggeriene gir bort mot at det hentes, men uten å ha gått igjennom en dyr byråkratisk mølle kan ikke bøndene motta det lovlig. Her hjemme husker vi at To Tårn ønsket å gi bort mask, men støtte på samme problemet. Det er litt sært at et biprodukt av matvareproduksjon ikke umiddelbart er lov å gi som dyrefôr, spesielt siden de samme dyrene fritt og uhemmet får lov å gafle i seg hva de måtte finne i skog og mark. Dog gikk To Tårn i samarbeid med et bakeri på Klætt, og laget Ølsprøtt – et slags knekkebrød-snacks laget på mask, som som har vist seg som en kjempesuksess. Forøvrig virker gebyrene konkurransevridende her. Alle vet at mask er et godt og ufarlig dyrefôr, men med et fast og saftig gebyr, blir dette enda ett område der man har valgt å gjøre det dyrt å være liten. Dermed blir det nok en fordel for de store bryggeriene, som har råd til å kjøpe seg en miljø-fjær i hatten ved å la biproduktet gå til dyrefôr.

Budsjettblemme hos E. C. Dahls. Regnskapet fra E. C. Dahls har kommet, og selv om salget går bra, så går de med et underskudd på 13,9 mill, ifølge Adresseavisa (paywall). Det er veldig mye når salgsinntektene er på 44,7 mill. Ifølge avisa skyldes underskuddet hovedsaklig at man har fakturert Ringnes for lite for øl som Ringnes har distribuert for E. C. Dahls. Heldigvis har eierne – Carlsberg (65%) og Brooklyn (35%) – investert ytterligere 13 mill i bryggeriet ifølge Adressa, slik at det går opp-i-opp. Vel … det høres temmelig utrolig ut at et så proft bryggeri skal ha bommet så mye på budsjetteringen. Og før noen mistenker dette for å være en fordekt subsidiering av en ny produktserie, kan jeg ile til og sitere adm.dir Norgård som forsikrer at det hele var en intern ting mellom Dahls og Ringnes, og at det ikke har påvirket prisen ut mot kundene.

Oosterrijsen-konkursen. Da jeg meldte om denne forrige gang, var det endel lesere som stusset, siden det på nettet nærmest virket som det var full-speed-ahead for bryggeriet. Nå har imidlertid Aust-Agder Blad en artikkel (paywall) som gir endel flere detaljer, og som forteller klart og tydelig at det det er oppbud i både bryggeriet og i holdingselskapet bak. Inntil videre er det fortsatt drift med salg fra varelager. Artikkelen nevner ingenting som den amerikanske grenen av Oosterrijsen, og jeg har tidligere forstått det som at denne ville videreføres. Det gir jo også liten mening med et Risør-øl uten noe aktivt fotfeste i Sørlandsbyen. Deres fyr i USA – Steven Rinker – ble intervjuet av Minnesota Beer Cast 15. juli, og der forteller han om bakgrunnen og oppstarten av Oosterrijsen. Jeg har kontaktet folkene bak, men det har vært vanskelig å få ut klare svar, trolig fordi mye er i det uvisse. Det ser ut som noen jobber med å starte opp bryggeriet igjen. Slik jeg forstår det har man tidligere i 2018 solgt unna det meste av materielle verdier, slik at det hovedsaklig er varemerke og varelager igjen. Om det blir ny drift blir muligens avklart i løpet av et par ukers tid.

Varemerkenytt. Henning Thoresen har via Norwegian Beer Company – tidligere Norway Jazz Brewery – søkt om varemerke på Loshavn. Det er et mindre sted utenfor Farsund. Det er sannelig ikke greit å si hva han tenker her. Videre har amerikanske Three Floyd Brewing søkt om varemerker på Zombie Dust, Alpha King og Gumballhead, formodentlig som en del av en generell sikring av varemerkerettighetene internasjonalt. Mer interessant er det at IPack i Luxembourg ønsker å registrere DBA, som er en generell forkortelse for «Double Barrel Ale». IPack har forøvrig registrert eller søkt om 313 ulike varemerker relatert til øl fra en rekke bryggeier – de er vel en agent som fikser slik for kundene, men endel av dette er knapt mer enn generisk clip-art av dyr eller fargekombinasjoner av to eller tre farger.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-16

Smånyheter uke 28/2018

Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge, utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange innlegg pr uke denne måneden.

Randhav Bryggeri er meldt konkurs 14. juli. Selskapet leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år – men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder i Randhav er intervjuet i Tidens Krav (paywall), som forteller at «Dødsstøtet for selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det lille bryggeriet.» Bryggeriet bekrefter at det ikke blir gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.

Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs. Det er sikkert ingen som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke personer som har vært involvert.

Polet skviser leverandørene. Det er en interessant kronikk i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98% av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og -importører.

Varemerkenytt.

  • Sordalgruppen AS søker om «Sognefjord Bryggeri». Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig aktivitet som fremdeles svever i det blå. Sordalgruppen er et selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i tre underavdelinger: Sordal prosjekt som gir håndverkstjenster, Sordal Aqua som driver avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og Sordal Supply som selger utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig vanskelig å si noe om.

  • Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om «Frøya gudinne», som høres ut som han kaster seg inn i varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.

Juni-salgstallene fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men det er ikke oppløftende med Petter Nomes uttalelser sist uke, der han er sitert på at han ikke er overrasket «om halvparten av bryggeriene er borte om et par år». På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.

Stavanger Brygghus har meldt oppløsning. Det fantes noen med dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe, men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på facebooksidene deres og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i 2017.

Gulating + Hansa Borg = sant, om vi skal tro en artikkel i e24.no. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.

Aass søker etter digital markedsfører. Se annonsen her. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne – kompetansekrav.

Bobehandling av Grim og Gryt er avsluttet utfra konklusjonen om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og selskapet er slettet fra Brønnøysund.

CO2-krisen er forlengst avblåst, men allerede nå varsler Dagbladet om at det trolig kommer ny CO2-krise neste sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO2 er billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO2 blir det til øl og brus og alt annet.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-01

Smånyheter uke 26/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 26/2018. Generelt går det i retning av lysere og lettere øl, men det visste vi jo. Det er også litt kreative idéer rundt markedsføring og varemerker, blant annet brygger det opp til storm rundt norrøne guder.

Varemerkenytt. Belgiske SPRL Houblonde søker om norsk varemerke for «Houblonde» med logo med tekst som skryter av det er «1st dynamized beer in the world» – hvilket ser ut til å bety at ølet har fått kinetisk energi gjennom en whirlpool (ja, det stemmer … og så?) og deretter at «the process is rounded off with magnetic fields and the transmission of natural mineral frequencies.» Dette sendte bullshit-detektoren min opp i maksutslag. Videre har importøren Brewery International søkt om beskyttelse av sin logo. Norsk Øl og Henning Thorsen har søkt om «Norwegian Wood» for kategorien øl/mineralvann, som jo er en festival de eier. Dog tviler jeg på at den søknaden går i mål, siden Oss Craft Destillery, som produserer håndverkssprit under merket Bareksten – bokstavelig talt et steinkast fra flystripa på Flesland – allerede har registrert «Norwegian Wood» for den kategorien som dekker øl. Thoresen burde egentlig vite dette, for han søkte om det samme varemerket for knappe halvannet år siden, og fikk da avslag i fjor sommer. Dessuten har impressario-byrået Tunework registrert «Woods of Norway». Foresten ville vel ikke Norsk Øl hatt stor nytte av «Norwegian Wood» som ølmerke, for da kunne de ikke reklamere for musikkfestivalen uten at det ble ulovlig alkoholreklame.

Gulating søker etter franchise-taker for en Gulating-pub på Grand Canaria – dog ikke en brewpub. De søker forresten også etter en franchise-taker til en Gulating-butikk på Åsane Storsenter i Bergen. Det er enda et tegn på at Gulating seiler opp som en av de viktigste ølkonstellasjonene i Norge – i hvert fall når vi holder storbryggeriene utenfor. Jeg spådde for et par år siden at de som virkelig kom til å gjøre det stort, var ikke alle bryggerne, men de som stod for logistikken og mellomleddene.

Wetherspoons-kjeden i Storbritannia kaster ut alle EU-produserte øl fra sine nær 900 puber, vissnok allerede innen 9. juli. Grunnleggeren av kjeden – Tim Martin – har vært en profilert Brexit-forkjemper, og tar nå konsekvensen av sitt politiske ståsted. Tidligere har de lagt ut ølbrikketter med politisk Brexit-budskap i pubene sine. Egentlig har det vært endel støy rundt denne kjeden i det siste – som at de trakk seg fra sosiale medier i april i år. Det var også en kontrovers over Camra og gratiskuponger, som var et moment i Tiny Rebels' Brad Cummings mislykkede forsøk på å reformere Camra.

Country-bandet Too Far Gone lanserer ifølge Trønderbladet (paywall) sitt eget øl, brygget hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Det er forøvrig et lyst sommerøl, som så mye annet nå for tiden. Mer interessant er hvorvidt dette bryter reklamereglene. Det er lov med såkalte «kunster-øl» som kobler etiketten og ølet med navnet til en person. Derimot er det mer usikkert om en musikkgruppe kan bruke navnet sitt på et øl. Det vil si, det kan de selvfølgelig gjøre, men deretter er det kanskje ulovlig ulovlig alkoholreklame å reklame for bandet, siden det implisitt er en reklame for ølet. Det vil uansett være ulovlig på etiketten å gjenbruke logo-elementer og grafisk uttrykk fra annen virksomhet som det reklameres for. På den andre siden kan det virke som om Helsedirektoratet har sluttet å bry seg så mye om alkoholreklame.

Lite-ølene øker kraftig, ifølge flere bryggerier som nå begynner å få oversikt over juni-salget, kan Dagbladet fortelle. Det matcher egentlig godt den trenden jeg beskrev i innlegg forleden, der mikrobryggeriølene blir stadig lysere, lettere og alkoholsvakere og mindre smakssterke.

7 Fjell og AI. Bergensavisen melder (paywall) at 7 fjell skal brygge en øl basert på forslag fra IBMs Watson, som via kunstig intelligens har analysert seg frem til bergensernes personlighet – hint: høy på blant annet fantasirike og opponerende, men lav på selvdisiplin og omtanke. Deretter har de analysert verdens øltyper for å finne en match. Resultatet ble en Pale Ale. Er det forresten «pale» som i torskefisken? Navnet blir «Patriot», som er en god match for de bypatriotiske bergenserne. Dog har Watson neppe sjekket Patentstyrets database, for der registrerte Patria AS dette navnet som varemerke for øl og mineralvann allerede i 1991. Rena Bryggeri forsøkte å registrere «Patriot Øl» i fjor, da hadde endel varemerker med vinkling mot forsvar og veteraner, men trakk søknaden, muligens fordi de så at den ikke ville gå igjennom. Se også en artikkel i horecanytt.no som har en god del tilleggsinfo.

CO2-krisa er avlyst, og det nesten før den kom skikkelig i gang. Bakgrunnen er at produsentene hovedsaklig produserer i en del av året, og dermed gambler på at de har store nok lagre for å dekke den delen av året der de ikke produserer CO2. I år har de tydeligvis feilberegnet, og dermed har man måttet hente inn minst to skip med CO2 for å dekke behovet. Årets produksjonssessong skulle uansett snart startet opp igjen, så krisa ville uansett ikke blitt langvarig. I Norge ser det ut som Aass har hatt produksjonsstans, mens CB har justert ned produksjonen. I England har det vært rasjonering fra Tesco-grossisten Booker samt at enkelte puber har gått tomme, hvilket formodentlig betyr at de ikke kan servere fra tap.

Storgata bryggeri ble nylig registrert som AS. De holder til i Storgata i Oslo sammen med Brygglab, bedre kjent som Brygg Oslo, som er den nye typen one-stop, all-in-one øltempel, der man har pub, bryggeri, ølutsalg, råvarer for hjemmebrygg og utstyr man kan brygge på – litt sånn blanding mellom alt-på-ett-sted hjemmebryggerklubb-brewpub.

ProBeer med prisanalyse. Fagbladet ProBeer har analysert prisene på Vinmonopolet og Systembolaget og kommet til at Polet er langt dyrere enn Bolaget, kan Dagbladet fortelle. Forskjellen er mellom 53% og 200% dyrere. Det er på den ene siden overraskende fordi de to følger samme forretningsmodell. Men på den andre siden er det ikke så overraskende da det jo er leverandørene som egentlig priser varene, og det har lenge virket som om Norge har hatt et temmelig høyt prisnivå på øl. Det er lett å skylde på alkoholavgiftene, men disse er temmelig veldefinerte og de forklarer ikke alene de store prisforskjellene. Jeg var begynt på en lignende prisanalyse mellom de nordiske land, og mine foreløpige resultater understøtter det som ProBeer skriver. Om vi skulle ramlet ned på svensk eller dansk prisnivå, kom det til fullstendig å dra teppet under beina på de fleste mikrobryggeriene.

Bakke Brew legger ned. På finn.no ligger det nå ute et komplett bryggeri med utstyr som har kapasitet mellom 550 og 1000 liter – for de som ønsker å starte. Det er masse tanker inkludert, lokalisert i Kvinesdal. Selgeren er Bakke Brew, som ikke må forveksles med Bakke Brygg og Brygghus 9 i Trondheim. Bakke Brew ble startet som selskap tidlig i 2017, men selger nå utstyret, og de bekrefter at de legger ned. De har brygget omkring fem ulike øltyper i butikkstyrke, distribuert gjennom Spesialgrossisten. Bryggeriet er således pent brukt, men dermed også komplett og gjennomtestet.

Tyske Wacken Brauerei har fortsatt å true bryggerier i Sverige og Danmark for å få dem til å la være å bruke 23 konkrete norrøne gudenavn på sine øl, ettersom Wacken har fått varemerkeregistrert dem. Bryggerier som er rammet er blant annet Munkebo og Walhöll, men muligens også Ørbæk, Nørrebro og Herslev. Saken har imidlertid fått så mye oppmerksomhet at Wacken har sendt ut ny melding, der de ber bryggeriene se bort fra den første meldingen. Imidlertid er det uklart om Wacken reelt legger om kursen, eller om de bare ønsker å pakke det inn i litt mer forsiktig retorikk. Se og food-supply.dk. Dette har potensiale til å bli sommerens store agurksak i ølbransjer, men det er også en reelt viktig sak.

Telemark Bryggeri som kjøpte opp Telemark Mikrobryggeris konkursbo har fortalt litt mer om hvordan de ser på fremtiden. De skal fortsette å brygge på Klosterøya, og de har «som mål å bli det største mikrobryggeriet i landet». Jeg skal ikke kritisere noen å ha høye ambisjoner, men dette er et såpass digert at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan de tenker på fremtiden. For jeg formoder at de ikke bare kaster ut et hårete mål uten egentlig å ha tenkt endel på hvordan de skal nå det … så jeg antar de må ha noe stort i ermet? Den store utfordringen for de norske bryggeriene er ikke egentlig å brygge mye og godt øl, men å få det frem til puber og butikker.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-23

Smånyheter uke 25/2018

Her kommer ukens dose med smånyheter fra ølverdenen for uke 25. Det er ikke så mye de store sakene som har preget uken, men en rekke saker kan tolkes som at diskusjonen om craft og industri kommer tilbake med uforminsket styrke.

Varemerkenytt. Thoresens nye varemerksøknader denne gang er «Brage», «Imagine» og «Bjørk» – alle sammen på Norwegian Beer Company i stedet for Norsk Øl. Videre har Kinn søkt om «Kinn Bryggeri» sammen med logoen. En liten gåte er en rekke søknader rundt «International Flight Beer Co», som ingen helt vet hva er – eller hvem er, mer om det under.

Salgstallene for mai er kommet, og viser fortsatt nedgang for småskalabryggeriene, mens storskala går svakt fremover. Endringene er ikke så store, men i et marked der småskalaprodusentene tidligere nesten alltid økte salget, så er det påtagende med seks sammenhengende måneder med nedgang ifht til samme måned året før. For perioden fra januar 2009 til november 2017 skjedde det bare én eneste gang og for én enkeltmåned at salget var lavere for en måned enn for samme måned året før. Salget av småskala øl var ekstremt sterkt i både juni og juli i fjor, og det må nærmest et mirakel til dersom 2018 skal innhente salget for 2017 for småskalabryggeriene.

Flight Beer og «International Flight Beer Company» er det vel få som har hørt om. Det er registrert en rekke varemerker og logoer av reklamebyrået Strømme Throndsen Design AS i Oslo. De har neppe tenkt å brygge øl selv, men gjør det trolig på oppdrag fra noen. I tillegg er de ulike logoene så forskjellige at det må dreie seg om konsept-skisser for en kunde, der de kanskje bare betaler for varemerkesøknaden for den varianten som blir valgt. Formodentlig er det et større selskap som er kunden. Om vi ser på hjemmesidene til reklamebyrået, ser vi at de tidligere har hatt oppdrag fra Ringnes, Egge Gård og Svensefjøset. Dermed kom Ringnes raskt i søkelyset, men de kjente ikke til dette. Heller ikke Thoresen visste om dette. Ser vi på logoene det ser søkt om, finner vi teksten «Brew by friends of the International Flight Beer Co». Byrået har også registerert flightbeerco.no og flightbeerco.com, hos norske Domeneshop, men tilsynelatende ikke samme domene under andre toppdomener, så jeg tror det er et norsk initiativ. Jeg er lettere forvirret, for det er ikke lett å si noe om hvem som er kunden eller tolke hva slags varemerke dette er. Kan det ha med ølservering på flyvninger å gjøre? Eller kanskje var det «international flight» som i skurker på flukt fra lovens lange arm? Er det noe bryggeri som er i ferd med etablere et eksport-varemerke?

Bygdeoriginalen på Hvittingfoss har fått kommunal bevilling til skjenking og tilvirkning, melder Laagendalsposten. Dette er en videreføring av det tidligere serveringsstedet Landsbypuben. Ny driver – Hilde Gudbrandsrud – og har også søkt om å få bevillingen utvidet til å gjelde ølbrygging på stedet for salg til gjestene. Ifølge Laagendagsposten fra 23. mars (paywall) – dagen da de åpnet – er dette et familiefortak. Det første ølet blir en lys lager, som er planlagt lansert på Hvittingfossmarken i slutten av august.

Ølutsalg i Fredrikstad. I løpet av sommeren blir det et ølutsalg under Gulating-franchise i Kirkegaten i Fredrikstad, ifølge Fredrikstad blad (paywall). Det erstatter dermed bryggeri/pub/utsalget Ølgaarden, som gikk konkurs i månedskiftet april/mai. Driveren av Ølgaarden er forøvrig i gang med en Gulating-pub som ligger like ved siden av den nye Gulating-butikken.

Fjord Bryggeri flytter fra Haukvika og samlokaliserer seg med Vinjefjordskroa Restaurant, som blir hetende Vinjefjordskroa Restaurant, Pub og Bryggeri, kan Avisa Sør-Trøndelag melde. Fjord Bryggeri blir heretter litt mer pub-bryggeri i stedet for å være et rent produksjonsbryggeri. De vil dessuten øke produksjonskapasiteten 50-60% og etterhvert gå over til boks.

Ølmangel i Moskva. I forbindelse med tørste fotballsupportere har Moskva begynt å gå tørr. Daily Mail online har intervjuet bartenderen Dmitry på puben Gogol, som forteller at de var uforberedt på hvor øltørste fotballsupporterne var. De har nå drukket tomt for billig lagerøl, og er i ferd med å drikke seg gjennom det litt dyrere flaskeølet. På en av de bedre restaurantene forteller en kelner at de ikke hadde trodd at fotballfansen bare ville drikke øl. Logistikken med etterfylling tar litt tid, samt at grossistene begynner også å gå tomme.

Global CO2-mangel. Og nei, dette har ingenting med klima og drivhusgasser å gjøre. NRK melder at flere produsenter av CO2 har produksjonsstopp, slik at det er for lite CO2 på markedet akkurat nå. Det vil kunne ramme både brus- og ølprodusenter. Det kommer på et spesielt kinkig tidspunkt når ølforbruket går til værs i sommervarmen og under fotball-VM. Foreløpig er det ikke kritisk her i Norge. For en grundigere analyse, følg linken til Gasworld. Om vi leter etter en silver-lining, så betyr dette et pusterom for småbryggeriene som flaskemodner i stedet for å tvangskarbonere. Heldigvis kan kan NRK Telemark senere fortelle at Yara Porsgrunn i løpet av 2-3 uker starter opp igjen amoniakk-produksjonen, der CO2 er et biprodukt. En annen kilde til CO2 er produksjon av biodrivstoff. Hmmm, undres på hvor mange håndverksøl som inneholder biprodukter fra gjødsels- og drivstoff-produksjon … :-)

Jobber. Hundholmen i Bodø søker etter barsjef, for de som ønsker å jobbe i en brewpub, selv om det ikke er med brygging. Et ikke navngitt bryggeri (men ett av de største i Norge) søker etter servicetekniker for tappeanlegg i Oslo-området.

Rena bryggeri Det har vært stille rundt Rena Bryggeri og mulig flytting i det siste. Generalforsamlingen kommer i neste uke, og kanskje flytting avklares i etterkant av det. Forøvrig ser det ut til at Rena Bryggeri gikk med et underskudd på 3,6 mill i 2017. De to foregående årene var resultat før skatt på henholdsvis -2,6 mill og -3,8 mill.

Norsk Øl har fått redusert styret sitt, slik at det nå bare er Henning Thoresen og hans far tilbake. Det er Morten Eriksen som har fratrått, etter vel sju måneders funksjonstid. Det er forsåvidt ingen dramatikk i å ha et lite styre, selv om styrefratredelser i endel tilfeller går forut for turbulente tider.

Gravøl på Fedje. Fra Fedje kan Strilen melde (paywall) at det nærmer seg slutten på lagrene for Northern & Co. Bryggeriet stoppet å brygge øl i fjor sommer for å bli et rent whisky-destilleri. Ølmerket skulle videreføres ved Voss Fellesbryggeri, men kun to ølsorter med Northern-etikett har blitt brygget der. Likevel har man hatt et restlager på Fedje, men det er nå i ferd med å tømmes. Etter at årets runde med turister har forsynt seg, regner de med at det er tomt.

Heineken går inn i Beaverton, som minoritetsaksjonær i en avtale der det satses 450 mill kroner. Dette har generert mye engasjement, og mange oppfatter det som at enda et uavhengig småbryggeri selger seg til «Big Beer». Alternativt kan man oppfatte det som at enda et megabryggeri omfavner mikrobryggeri-tanken. Uansett er dette enda et tegn på at big beer og small beer gradvis nærmer seg hverandre. Vi kommer nok tilbake til temaet ved en senere anledning. Se Good Beer Hunting for mer info.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.