Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-11-17

Smånytt uke 46/2019

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

MonkeyBrew søker etter brygger som kan ta over mens den en bryggeren har pappaperm. Men det er mulighet for fast ansettelse etter dette, så det er litt vikariat og litt prøvetid. Se annonse på facebook. Jeg vil tro at denne muligheten fylles temmelig så raskt, så ikke somle med søknaden.

Stril Bryggeri selges som tomt selskap. Alt fra formål til navn er endret, og det heter nå Bjørsvik Invest AS. Dermed er trolig kroken på døra for dette bryggeriinitiativet som skulle brygge i et gamle bygget til Pollen Skule i Skogsvåg i Ågotnes kommune. Selskapet ble startet sommeren 2016, og jobbet høsten 2016 med å få statlig tilvirkningsbevilling, men kom aldri i mål, og såvidt jeg vet fikk de heller ikke kommunal bevilling.

Hansa søker KAM eller Key Account Manager for Uteliv, Vinmonopol og Tax-Free på Finn.no. Trolig er dette en mer eller mindre sterkøl-KAM siden sterkøl er fellesnevneren for alle disse tre kanalene. Stillingens krav til utdanning kan fravikes ved lang erfaring, så her er det fritt frem for folk som kan både øl og salg. De søker også etter en logistikkplanlegger, men dette krever høyere utdanning innen fagområdet.

Omnipollo trekker eksplosjonsfarlige bokser med Tetragrammaton fra Systembolaget. Det er uvisst om de også trekker det fra produktspekteret sitt, men det er trolig siden produktsiden på web har forsvunnet. Det finnes en Tetragrammaton US som ikke er trukket, og denne er brygget ved Great South Bay Brewery i USA, mens det ølet som nå er trukket er brygget ved Sigtuna Brygghus i Sverige, i følge bing-cachen fra 1. nov for den siden som nå er borte. Omnipollo beskriver det som en IPA, mens RateBeer klassifiserer det som en NEIPA, og beskrivelsene der forteller om overkarbonering og mye skum ved helling. Ikonologien på boksen vil kanskje få noen til å kommentere at slikt skjer når man lager heksebrygg, men ordet Tetragrammaton betyr fire-bokstaver, og er en referanse til det hebraiske navnet på Gud. På den andre siden var det sikkert noen som utbrøt «Gode Gud» eller noe slikt da boksene eksploderte - og det ville vel være meget betimelig for et øl med dette navnet.

Trysil Bryggeri er visst ikke satt tilbake ved at brygger Metzger har forlatt Trysil til fordel for Hawaii, for Lokalavisa for Trysil (paywall) kan fortelle at det har økt bryggingen av juleøl med hele 40% i forhold til i fjor. Prisen for ukens ordspill går til deres «Julekveiksvisa».

Provianten i Mandal legges ned. Kjendisinvestor Christen Sveaas var blant dem som gjenreiste Provianten. Med på kjøpet fulgte blant annet bryggeri, bakeri, destilleri, pottemakeri og kaffebrenneri. Til Fævennen forteller daglig leder: «Å overta bryggeriet og de tingene som fulgte meg der, var en store feil vi gjorde fra starten av.» Jeg antar at konseptet var at selvgjort er velgjort, og folkene bak innrømmer at konseptet ville vært bedre i et mer mondént strøk som f. eks. Aker Brygge. Såvidt vi kan se på Untappd, virker det ikke som om det selvbryggede ølet fra Provianten har vært rate'et siden august i år, så bryggingen har formodentlig allerede stoppet opp før sommeren.

Arendals tar det helt ut og har gått inn i kombucha, med å leiebrygge for OMBU, ifølge Dagligvarehandelen 12. november. Dette er en helt naturlig kombucha, med søtning fra stevia og c-vitamin fra acerola og koffein fra kaffe, helt uten snev av sukkerrør eller E-300. Arendals har nylig også brygget en gulrot-gose for Drum Brew – som høres ut som den kunne matche en tender på et polslipp i mai.

Marlobobos har fått statlig tilvirkningsbevilling. Bryggeriet er lokalisert i Sande i Vestfold og ble stiftet i februar i år. Bak Marlobobos står Geir Magne Olsborg og Marius Loktu, sistnevnte studerer matteknologi ved NTNU – et studium det er mulig å vinkle inn mot ølbrygging. Han er da også involvert i laboratoriet ved E. C. Dahls Bryggeri. Loktu stilte til Det Gode Øls hjemmebryggerfestival, sammen med hjemmebryggeriet Ondt Blod, og der tok de sammen nesten rent bord under bryggerinavnet Ondt Blod & Marlobobo, med øltypen «Triple Decoction 2× Maple Imperial Coffee Stout». Vanligvis når jeg smaker på noe med slike navn, så oser det at optimister har gapt over altfor mye, men dette ølet fungerte faktisk, og det lover godt. Til bloggen fortelles det at de satser på at det er noe tilgjengelig for salg på nyåret, og at de først vil satse på Horeca-markedet. I starten vil det også bli litt leiebrygging. Stilmessig er de imidlertid mer mjøderi enn bryggeri, og forteller at de vil satse på mjødproduksjon med fokus på lokal, norsk kvalitetshonning og frukt/bær.

Polets tenderplan for første halvår i 2020 omfatter følgende til basisutvalget. I januar kommer en belgisk dubbel, trippel og quad, brygget i Europa. I mars kommer de med en europeiskbrygget pale ale med kveik og amerikanske humler, samt en tysk urweisse. I mai ønsker de en IPA og en pale ale som begge er norskbrygget, samt en europeiskbrygget kettle-sour med frukt eller bær. Den siste har ingen begrensninger på styrke, pris eller forpakning. La meg spå at vi de neste månedene kommer til å se en overflod av kettle-soured berliner weisse og gose med kreative ingredienser. Forresten har også Systembolaget ute en tender på tyskbrygget gose – og av interesse for norske bryggerier er at Systembolaget er ute etter to lagerøl fra nordisk land som ikke er Sverige, for slipp høsten 2020. Det var nettopp en slik avtale som Macks kapret i fjor høst, etter sigende foran nesen på Rena Bryggeri – som bokstavelig talt pakket sammen ikke så lang tid etter.

Selværøl ble ikke godtatt som varemerke, da det er kombinasjonen av stedsnavn og øl, som det pr definisjon ikke gis varemerke på. Ølet er brygget av Robert og Bjørn Smith-Hald, og det inneholder alltid en skvett sjøvann fra Særværsundet, samt at det er smakssatt med rosmarin og ingefær. Robert er forøvrig tidligere brygger fra Hansa. Såvidt jeg kan forstå ble det bygget i hjemmebrygg-volum til lanseringen i april, mens det var planer om å skalere opp med leiebrygging i tide til Trænafestivalen. Se Helgeland Blad samt også her, begge paywall.

Trondheims Pils, som ble søkt om av Trondhjem Mikrobryggeri, ble også avslått av samme grunn: det er kombinasjon av stedsnavn og øltype. TMB har brygget et øl med dette navnet siden starten for 21 år siden, så selv ikke det å ha brygget det lenge hjelper til med å gi et varemerke.

Nerland Brygge er et enkeltmannsforetak startet sommeren 2015, og hadde formål «fremstilling sant lagring av alkoholholdige drikkevarer». Jeg har ikke registrert noe øl eller andre produkter fra dem. De endrer nå navn til Nerland Behandling og til formål å rådgi innen behandling av helse. Formodentlig er dette en av de mange med en visjon om å ta hobbyen til et kommersielt nivå som aldri kom i gang og som nå sikter på noe annet.

Bryggeri 13 endrer styret samtidig som de øker aksjekapitalen. Dette er vanligvis et sikkert tegn på en aksjeutvidelse der noen har investert ved å kjøpe seg inn. Det er to blad Mydland som trår inn i styret, og her må vi huske på at Bryggeri 13 overtok cateringbedriften Mydland Vilt og Delikatesse, men formodentlig ikke selve bygningen. Kapitalen i Brygghus 13 er økt fra 46 tusen til 946 tusen, så selv om vi ikke vet så mye om fordelingen av eierskap før årsregnskapet kommer til våren, så høres det ut som det er en betydelig investering. La meg tippe 50%, siden to av fire i styret heter Mydland. Aksjekapitalen på 46 tusen var selvfølgelig altfor beskjeden, men var sikkert supplert med lån fra eiere og lignende. Uansett har trolig Mydland nå gått inn på eiersiden.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Liste? - lagt inn av Magnus - 2019/11/18 12:32:11
Er dette en vedlikeholdt liste du har? Tenker på ingressen. Eller er det den på drikkeglede.no som er mest aktuell? Jeg savner en fylkesinndelt liste over kommersielle bryggerier.

2017-07-26

2016-regnskapene, del 5

Her kommer neste del av regnskapene for 2016, og nå ryr det inn med nye regnskaper hver dag. Idag ser jeg nærmere på blant annet Nøgne Ø, Laagen og Aja, Generelt er det slik at de som er store nok tjener penger, de er bare er mellomstore går med underskudd, og de knøttsmå kan overleve dersom de ikke trenger å tjene penger.

Hadeland Malt ble startet i mai 2015 og de malter korn. Selv om det er mange bryggerier, er det få malterier, samtidig som det burde være et stort potensiale for spesialmalt. Salgsinntekter på 70' i 2015 økte til 230' i 2016. Samtidig økte kostnadene, men allikevel gikk driftsresultatet fra et svakt underskudd til 66' i overskudd. Det er få andre poster i regnskapet som er spennende. Det er ikke regnskapsført noe særlig utstyr, og man malter formodentlig på lånt eller leid utstyr. Selskapet har en eierinteresse i Norsk Håndverksmalt SA, som er salgsleddet for malten som produseres. Dette selskapet er ikke ferdig etablert, og hadde i 2016 83' i kostnader, men ingenting i inntekter. Om vi sammenlikner mikrobryggeri-revolusjonen med et gullrush, så er det lett å tenke seg at konkurransen er hardest omkring det som «alle» kommer for – enten det er å vaske gull eller brygge håndverksøl – mens det ofte er lettere å tjene panger på støttetjenestene rundt. Noen gullvaskere ble ustyrtelig rike, men de fleste gikk i beste fall i null. Men kjøpmennene som solgte vaskepanner og mat og annet utstyr gjorde det trolig temmelig bra. Så Hadeland Malt er nok liten, men i en god markedsposisjon.

Kveik Brygghus i Ulvik ble startet våren 2013, og er enda et selskap med små regnskapstall. Salgsinntekt av varer er på 6' i 2016 og ingenting i 2015, men det virker som de har hatt noen brygge- og/eller smakekurs som har gitt inntekter på 25' i 2015 og 75' i 2016. Driftsoverskuddet for 2016 var på 28'. Så lenge de selger en opplevelse basert på en tradisjon som få andre kan duplisere, burde det være rom for dem.

Laagen bryggeri har hatt litt omorganisering og investeringer. De mer enn doblet salgsinntektene fra 238' i 2015 til 768' i 2016, men samtidig tredoblet de driftskostnadene til 1,2 mill, og går med 426' i underskudd i driftsresultat. Selskapet har brukt endel ressurser på prøvebrygging, og årsberetningen nevner mangler ved utstyret som en hemsko i 2016, men at dette nå er rettet. Laagen har produsert i leide lokaler med leid utstyr. Det ble i 2016 bygd opp et varelager på 405', hvilket er temmelig mye. I utgangspunktet var dermed aksjekapitalen negativ. For å drive videre har man utvidet aksjekapital fra 100' til 358', uten at eierstrukturen er fundamentalt endret. Dessuten har aksjonærene gitt rentefri lån som nå beløper seg til 956'. Gunnar Wiig er fremdeles daglig leder, men han er nå bare vanlig medlem i styret, mens det ser ut som man har rekruttert en med mer erfaring i styrearbeid som styreleder. De to største utfordringene er nok å redusere kostnader og å selge mer. Alle bryggerier ser ut til å skulle gjennom minst en lang og tung oppoverbakke. Laagen ser ut til å ha hatt sin, og er kanskje nå på vei ut av den.

Nøgne Ø hadde en større ombygning i fjor, og det synes på regnskapet. Blant annet flyttet de det bryggeriet til ny bygning, og de har vel også investert både i den nye bygningen, og til utstyr for den gamle – totalt 23,4 mill slik jeg leser regnskapet. Dette er utgifter og problemstillinger de har absorbert bra. Salgsinntektene sank fra 60,3 til 53,3 mill, dvs med over 10%. Det oppgis at det var en reduksjon fra 1,6 til 1,4 mill liter, og at også problemstillingen rundt Rema-avtalene har innvirket på dette. Driftkostnadene steg samtidig marginalt. Det betyr at driftsresultat på 15,1 mill fra 2015 sank til «bare» 7,4 mill i 2016. For 2015 ble det tatt ut 15 mill i utbytte, men ingenting i 2016. Investeringene ser hovedsakelig ut til å ha blitt tatt fra overskuddet og at man har økt gjeld til bank fra 4,1 til 18,6 mill. NØ er et av de få bryggeriene som betaler lønn, hvilket er en forutsetning for å drive med andre enn eierne, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne skalere opp driften. De to siste årene har tredjedelen av driftskostnadene vært lønn. Det er vanskelig å se noe annet enn at Nøgne Ø går med dundrende overskudd tross endel tekniske og markedsmessige utfordringer i 2016, og de er et eksempel på at det er lys i enden av tunnelen for små bryggerier som sliter med å bygge seg opp. Bryggeriet hadde også den store flommen høsten 2015, og selv om det var mye styr omkring dette og sikkert kostbart i tid og penger, så ser det ikke ut til å ha ødelagt for gode overskudd.

Stril Bryggeri på Sotra utenfor Bergen, i Fjell kommune ble startet i sommeren 2016, og eies av fem personer med like andeler. Tanken er å brygge i Pollen Skule i Skogsvåg. Selskapet har 30' i aksjekapital og brukte i fjor 12' på søknadsprosessen mot Helsedirektoratet for å få bevilling. Det fremgår ikke annen aktivitet utfra regnskapet for 2016. Årsrapporten nevner at de har et beslutningspunkt i løpet høsten der de skal bestemme fremtiden for bryggeriet, der den fremste utfordingen er finansiering.

Vasskoppen ble startet senhøstes 2013. Det var ingen inntekter i 2016 eller 2015, men små kostnader på 17' og 12'. Utgiftene er i stor grad avskrivning på utstyr til ca 30'. Det er fristende å anta at dette gjelder tre menn, en mindre bryggemaskin, en hobby og endel fritak fra MVA.

Aja Brygghus er ett av de ganske få som har valgt en modell der arbeid lønnes. De doblet salgsinntekt fra 1,5 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016, hvilket er veldig bra i et hardt marked. Samtidig gikk kostnadene fra 6,0 mill til 8,0 mill, slik at underskuddet i driftsresultatet 4,8 mill, som er 0,4 mill mer enn underskuddet i 2015. Den største enkeltsum i driftskostnadene er lønn med 3,3 mill. I tillegg har Aja konserngjeld til vinimportøren Red and White, som er en av de største aksjonærene. Denne gjelda økte i 2016 med ca 5,6 mill, slik at den pt er på 13,5 mill. Renter på 547' på dette lånet bringer årsresultatet opp i -5,4 mill, og det akkumulerte udekkede tapet opp i 10,5 mill etter 2016-regnskapet. Ifølge årsberetningen regner man med at selskapet må tilføres midler i ett til to år til, men det virker som aksjonærene er villige til å finansiere det. Det er derfor helt klart vilje til å satse på bryggeriet og tro på at det vil svare seg i det lange løp. Sånn sett ligger Aja i en utmerket posisjon i forhold til de som ennå ikke har et innkjørt bryggverk eller som har fått opp volumet.

Av de åtte bryggeriene som var med idag, er det interessant å trekke noen sammenlikninger mellom de to som betaler ut lønn: Aja og Nøgne Ø. Hos sistnevnte ligger lønnskostnadene på rundt tredjedelen av totale driftskostnader. Hos Aja – som er endel mindre – ligger lønnsandelen av driftskostnadene på 46% og 42% de siste to årene. Dette er litt for lite grunnlag til å trekke konklusjoner, men det motbeviser i hvert fall ikke en hypotese om at a) lønn utgjør en betydelig andel av de reelle kostnadene, og b) andelen som er lønn synker jo større bryggeriet er og jo mer man brygger.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.