Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-12-06

Stolts crowdfunding

Stolt bryggeri legger ut aksjer via Folkeinvest à la crowdfunding. Minstesummen for investorer blir trolig 1040,- og det blir mulig å tegne seg før jul. Dermed har vi kanskje funnet årets julegave til ølnerder som egentlig har «alt»?

Det er ikke mulig å gi så mange detaljer om saken, fordi Mikael Slettedal fremdeles sitter med papirarbeidet som skal inn til Folkeinvest. Dermed må vi vente noen dager før alle brikkene har falt på plass, og han stipulerer at detaljene blir offentlig i løpet av kommende uke.

Men Mikael kan fortelle at pengene han får inn skal gå til to ting, dels til driftskapital og dels til et spennende prosjekt som han ikke ønsker å fortelle mer om før det annonseres i neste uke. At han trenger mer driftskapital skyldes at han ikke kom helt i mål da han overtok bryggeriet fra stifterne tidlig i 2018. Dermed har han ikke tilstrekkelig handlingsrom i driften.

Ser vi på regnskapet for 2019, ser vi at Stolt hadde inntekter for 2019 på 3,32 mill, og et underskudd før skatt på 583'. Begge tall er et par hundre tusen lavere enn hva de har lagt på i årene 2016-2018. Det var ved nyttår 4,15 mill i gjeld, hvorav ca 2/3 var langsiktig gjeld til banken. Generelt ser det ut som relativt stabile regnskapstall. De som eventuelt investerer i bryggeriet bør selvfølgelig grave seg ytterligere ned i dette, men for de fleste handler det kanskje mindre om en pengeinvestering enn det handler om å bli deleier i et ekte bryggeri, selv om det er en aldri så liten andel.

Internasjonalt har vi sett flere bryggerier som har tatt i bruk crowdfunding for prosjekter, og mest kjent er kanskje Brewdog og Stone. Stone brukte crowdfunding for sin bryggeri-filial i Berlin, plassert i et gammelt gassverk i Mariendorf, syd for sentrum. Dette bryggeriet ble i fjor vår overtatt av Brewdog. Mest kjent for crowdfunding er kanskje nettopp Brewdog, gjennom sitt konsept «Equity for Punks» – der siste runde startet tidligere i høst. Begge bryggerier har fått endel kritikk for å suge til seg masse penger til prangende prosjekter, på bekostning av mindre bryggerier med langt mer beskjedne og jordnære behov. La oss ikke her ta diskusjon om hvor berettiget kritikken er.

Her hjemme har vi sett mindre til crowdfunding, og jeg kommer i farta bare på to som har snust på det. Det var et sentralt konsept i Henning Thoresens Norske Bryggerier, som visstnok kom så langt som til et par uker før det skulle åpnes for tegning, da det strandet på at Finanstilsynet satte Folkeinvest på vent utfra juridiske betraktninger. Prosjektet til Thoresen virket da også temmelig håpløst, i og med at han ikke syntes å ha bryggefaglig kompetanse med på laget, samt at det ved tegningstidpunktet gjenstod uleverte regnskap.

Også Austmann hadde crowdfunding som et viktig element da de skulle finansiere nytt bryggeri for noen år siden. De gikk imidlertid heller i kompaniskap med Hansa Borg Bryggerier, og selv om det etterhvert endte med skilsmisse, så var det i starten et trekk som gav markedstilgang og tilgang til spesialkompetanse på en rekke fagfelt – i tillegg til kapital, selvfølgelig.

Går vi langt nok bakover i tid, var faktisk også Borg Bryggerier på en måte crowdfunded, siden det ble solgt et utall små og mikroskopiske aksjeposter der. Også Norbrew og Sagene så ut til å forsøke å trekke inn gud og hvermann som aksjonærer, men uten at det egentlig var crowdfunding.

Strengt tatt er det rart at ikke flere norske bryggerier har crowdfunded sin aktivitet. Nordmenn har et emosjonelt forhold til sine bryggerier, noe som nettopp burde legge forholdene tilrette for en slik type finansiering.

Mikael forteller at mangel på driftskapital har gjort at de har prestert under evne og etterspørsel, og det er hva han nå ønsker å rette opp. Om jeg forstår ham rett, vil det også gjøre at bryggeriet kan gå inn på større og bedre avtaler med distributører. Avslutningsvis forteller han at de ser frem til å vise hva Stolt er god for.

Vi venter i spenning på at detaljene blir offentlige og vi får vite mer. Og kanskje noen nå kan oppdatere juleønskelistene sine?

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-20

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

  • Hansa Borg søker om «Hansa Ultra Lite» i kombinasjon med det grafiske uttrykket på boksene sine, og det er jo intet urimelig ønske, og det går vel igjennom uten problem.

  • Det laotiske Beerlao søker om sitt navn i kombinasjon med et generisk etikettdesign. Jeg har vanskelig for å se at det skulle være problematisk.

  • Monkey Brew søker om logoen sin i kombinasjon med teksten på den: «Monkey Brew Always Evolve». De søkte om «Monkey Brew» for noen få år siden, men fikk avslag fordi det kolliderte med litt for mange andre drikkevarer som brukte elementet «Monkey». Denne gangen går det sikkert bedre, siden det tekstlige uttrykket er lengre, og det er koblet mot en logo.

  • Grimbergen søker om sin logo, eller rettere sagt, det er Carlsberg som søker på deres vegne. Etter at Inbev bestemte seg for å håndtere sine egne ølmerker på det norske markedet, har Ringnes måttet finne erstatninger for ikke å få huller i utvalget av øltyper. Det er gjelder flere internasjonale merker, og ett av dem er Leffe, i både lys og mørk utgave. Dette er visst tenkt byttet ut med Grimbergen, og denne registreringen er vel en sikring av varemerker i den forbindelse.

  • Tøftabrygg kjemper videre for rettighetene til varemerket «Marsteiner», som Warsteiner Brauerei ønsker å nekte dem å bruke. Saken er nå ferdig diskutert mellom partene og behandlingstiden på avgjørelse i Patentstyret er 3-6 måneder. Det er ikke gitt hvem som vinner her.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-31

Smånyheter uke 12/2019

Nyhetene for uke 12 kommer litt på etterskudd, men jeg håper å være i rute med nyhetene for uke 13 temmelig snart også. Bedre sent enn aldri, er det ikke hva det heter? Generelt ser vi at frafallet av småbryggeriene fortsetter. Men det er lyspunkter i salgsstatistikken – som i hvert fall ikke lengre er helsvart.

Stolt Bryggeri vant førsteprisen i Barcelona Beer Challenge (BBC) med ølet «Røyklagt», som var brygget med stjørdalsk malt og en gjær som var sanket lokalt fra en nyperose. BBC har rundt 70 klasser, og Stolt vant klassen «smoked beer», foran Eastside Brewing fra Katalonia og Hammer Italian Craft Beer. Totalt sett vant det katalanske bryggeriet Cerveses La Pirata med tre gull og én bronse. Vi kjenner dette bryggeriet her i Norge fra sitt samarbeid med Austmann og deltakelse på Bryggerifestivalen i Trondheim. Deltakelsen synes å ha en slagside mot spanske og italienske bryggerier, men har likevel en overraskende bred internasjonal deltakelse. Jeg rushet ut til mitt lokale pol og sikret meg noen bokser av Stolts vinnerøl … jeg er ikke akkurat prippen på smaksintenst stjørdalsk, røkt maltøl, men dette var temmelig smaksintenst, selv innenfor denne tradisjonssjangeren. Maltet kommer fra Nedre Kirkestrøket såinnhuslag i Okkelberg. Ølet bør drikkes med andakt, fordi én batch krever malt tilsvarende 28 arbeidsdager. Dermed er det også et stort spørsmål hvorvidt man vil klare å skaffe nok malt til etterspørselen av dette ølet, så det blir neppe brygget i store volum. Det diskuteres om å produsere stjørdalsk røykmalt i litt større kvanta, men såvidt jeg vet er det ikke avgjort. For Stolt bryggeri er denne prisen en mulig døråpner til et stort, internasjonalt marked, der også deres andre øl kan få ekstra vind i seilene.

Bryggerhuset, pilotbryggeriet til Aass Bryggeri gjorde det godt i Barcelona. De har brygget sammen med spanske Cervesa de Montseny, og vant sølv i klassen for amerikansk barley-wine – og for en gangs skyld et øl uten ordspill og uuttalbare elementer, det heter kort og godt «American Barley Wine». Ifølge Polet og RateBeer er ølet brygget i Spania – mens de bryggeriene har laget en Belgisk IPA sammen, brygget i Drammen. Liksom Stolt's Røyklagt er også dette ølet en «dark horse» – et relativt nytt øl, som er lite kjent og med få ratinger.

Prikketrussel er gitt til minst én brewpub for manglende innlevering av omsetningsoppgave. I Oslo var leveringsfristen egentlig 1. mars, men den ble utvidet til 19. mars, med trussel om to prikker dersom den ikke overholdes. En ekstra snag her er at omsetningsoppgaven skal verifiseres av revisor, så om ikke logistikken i papirflyten er i orden, så kan det smerte på bevillingen.

Mer om Mikkelgård. De tenker å destillere gjæret fruktjuice og så blande det ned med med fruktjuice til ulike styrker under 22%. Det vil i så fall si at det blir «rusbrus», og jeg mistenker at med en gang faller kommunal bevilling for salg mellom 4.7% og 22% bort. Det er to unntak i butikk-grensa på 4,7%: ett unntak for Vinmonopolet og ett unntak for produsenten selv, dersom drikken ikke inneholder malt eller drue. Dermed er det fritt frem for å selge fruktvin opp til 22% fra produsents egen butikk. Men som sagt tror jeg denne muligheten faller bort dersom noe av innholdet har gått igjennom destillering. Det neste som skjer er at drikken skal skattes etter brennevinstakstene pr liter pr ABV-prosent – og ja, selv om det gjør at det blir mer alkoholavgift på én liter 4,7% som har vært gjennom destillering enn én som ikke har det. Destillering er generelt en veldig dårlig idé dersom man tenker å blande det ut til under 22%.

Alkoholreklame i sosiale medier. Her skjer det store ting. Helsedirektoratet har sendt ut presisering av regelverket til alle norske bryggerier og alkoholdistributører. Dette må tolkes som at de er ute etter å stramme inn den temmelig fraværende praktiseringen av lovverket. Det store spørsmålet er om det er verstingene på sosiale medier som kommer til å bli rammet, eller om det som tidligere koker ned til hvem som tilfeldigvis blir «anmeldt» til Helsedirektoratet. Problemet her er at man ignorerte sosiale medier da det nye regelverket kom for noen få år siden. Siden den gang har sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter – samt øl-spesifikke varianter som Untappd – bare blitt mer relevante. En særlig problematisk tolkning av regelverket er hvorvidt reklameforbudet også rammer norske bryggeriers eksportvirksomhet, slik at man ikke kan reklamere overfor et utenlandsk publikum som kjøper eksportert øl. På den andre siden er det fremdeles helt greit med f.eks. Carlsberg-reklame på Liverpool-draktene – sålenge ikke drakten henger på veggen eller den brukes under kamp på norsk jord. Jeg kan love at bloggen kommer tilbake til dette temaet!

Smakeappen er meldt til Helseministeren av et styremedlem i interesseorganisasjonen for endel drikkevaregrossister – Dråper i Glasset. Har dette egentlig noen relevans for øl-verdenen? Tja, her barker vin-grossistene sammen, og det er neppe gode nyheter for øl-Norge når man ikke engang klarer å holde felles front blant vinfolket. Utgangspunktet for stridighetene er Smakeappen.no, som anklages for å ha oppstått i et visst samrøre mellom tidsskriftet Kapital og noen vinimportører. Vinimportørene kan knapt si et kvekk om sine produkter uten at det er ulovlig reklame, men Kapital kan si nærmest hva som helst som et tidsskrift. De vil imidlertid ikke ukritisk kunne slå seg sammen slik at Kapital bringer med seg sin redaksjonelle frihet mens vinimportørene bringer med seg produktene sine.

Fet hjemmebryggeri legger ned ifølge en posting på facebooksidene deres. Dette lille bryggeriet gikk opprinnelig under navnet Ale by Alex, og de nøt stor anerkjennelse lokalt og har samlet endel premier. Bryggeren – Alexander Kirkeby Eieland – er mikrobiolog, og lenge var forretningsmodellen å brygge i et hjemmebryggeri. Bryggeriet er allerede varslet oppløst i Brønnøysund, men vil nok fortsette en stund fremover mot sommeren, fortelles det i Varingen (paywall). Der begrunnes også nedleggelsen med at dagens kjellerbryggeri var for tungdrevet, kombinert med at det ikke var mulig å finne investorer til et nytt og større system.

Oppdal Brygghus ved Sindre Rynning Hansen legger ned, og produksjonen har allerede opphørt. Tidligere het dette bryggeriet OSPE, og fikk mye drahjelp av kommunen som la forholdene godt tilrette. Det har kommet ut seks ulike produkter på markedet, såvidt jeg vet alle i butikkstyrke. Visjonen var et ølsted i kjelleren. Fyren som har stått bak er automatiker, hvilket er nyttig kunnskap når man skal lage bryggeri. Ifølge Opp i fjor sommer rigget han sitt første hjemmebrentapparat allerede som 10-åring, og det til tross for at han ikke engang er innfødt oppdaling, men kommer fra Bærum.

Norsk Øl fikset ikke revisor innen tidsfristen, om vi skal dømme ut fra dataene i Brønnøysund. De var pålagt å skaffe ny revisor innen 15. mars, etter at den gamle revisoren fratrådte 14. november i fjor. De er også pålagt å levere inn 2017-regnskapet innen 5. april. De to påleggene henger sammen, for regnskapet kan ikke leveres før det er revidert. Neste trinn nå skal etter oppskriften være at Norsk Øl blir meldt inn til tingretten for tvangsoppløsning, og deretter er det skifteretten. Thoresen forteller selv at ny revisor egentlig er på plass, men at meldingen bare ikke er kommet gjennom registreringen eller noe slikt. Selv velger jeg å avvente til jeg ser ny revisor faktisk er meldt i Brønnøysund for selskapet. Prosessen frem mot en eventuell tvangsoppløsning tar gjerne noen måneder, og det er muligheter for å rydde opp underveis – men for oss utenforstående kommer det nok ikke flere varsler før selskapet eventuelt blir meldt tvangsoppløst. Skulle det gå så langt vil jeg tro at Thoresen får selskap i retten, for det er vel fremdeles noen utestående fakturaer. Thoresen kaster frem mange idéer og visjoner, men de siste årene har vi sett temmelig begrenset materialisering av dem.

Ringnes selger juvelen på Trondheims eiendomsmarked. Dagens E. C. Dahls i mikrobryggeri-drakt har langt mindre behov for kvaderatmetre enn da det var et regionalt bryggeri med brusproduksjon, regionalt distribusjonssenter og et integrert produksjonssted for det meste av Ringnes-produktserien. I mange år brukte man en mange mål stor, sentrumsnær tomt til langtidslagring av bruskasser og panteflasker. Nå er det blitt endel kvadratmetre til overs … i en bydel som står foran en bølge av eiendomsutvikling. Tidligere har det ikke vært mulig å selge dette som f.eks. boligarealer, fordi bystyret har nektet å omregulere fra industriområde. Men ved E. C. Dahls overgang til craft-beer beholdt man bryggeriet, om enn ikke så mange av arbeiderne. Nå har prosessen kommet så langt at Ringnes ifølge estatenyheter.no er i ferd med å avhende det meste av tomta, for en estimert pris på mellom 700 og 800 millioner kroner. Det som selges omfatter såvidt jeg vet ikke noe av det som brukes av dagens E. C. Dahls.

Ølsalgstallene for februar ser ved første øyekast positive ut, med oppgang på 4,12% for ølsalget totalt, og en oppgang på 2,04% for de norske mikrobryggeriene – begge tall i forhold til februar 2018. I tillegg kommer at Lervig er med i 2018-tallene, men ikke i 2019-tallene, så økningen er endel bedre. Men graver vi litt dypere, var ølsalget for februar 2018 episk dårlig, så egentlig er denne moderate økningen mer en redning fra et skrekkscenario enn det er en grunn til vill jubel. Legger vi til grunn estimatene jeg tidligere har brukt for Lervig, er økningen på 9,95% for småbryggeriene fra februar 2018 til februar 2019, men bare en 4,26% økning fra februar 2017. Men det er tross alt en økning.

Berentsens Brygghus har invitert kulturminister Trine Skei Grande til sin oktoberfest. Kulturministeren ble jo som kjent Årets Ølhund i 2015. Berentsen ser ut til å legge opp til en temmelig stor oktoberfest i år. Berentsens oktoberfest feiret 10-årsjubileum i fjor.

Kinn Bryggeri har levert regnskap for 2018. Kinn endret på selskapsstrukturen i fjor, men ser vi til regnskapet for det forutgående selskapet, så har Kinn et imponerende stabilt regnskap de siste årene. Forsåvidt styrker det inntrykket av at veksten i ølmarkedet har stoppet opp. Salgsinntekt de siste fire årene er 22,1 mill, 23,3 mill, 25,1 mill og 25,0 mill. Driftsresultatet de samme fire årene er 2,60 mill, 1,88 mill, 2,32 mill og 2,36 mill. Fordelingen på varelageret de siste par årene er omtrent det samme. Samtidig har man tunet svakt ned kostnader til råvarer og lønn over de siste tre årene. Sjelden har jeg sett et så stabilt og jevnt regnskap som indikerer et velsmurt bryggeri – det er nesten så man mistenker at det står en matematikklærer bak.

Sommerjobb på bryggeri? Flere store bryggerier merker pågang om mulighetene til å jobbe der. Ifølge Romerikes Blad sloss lærlingene sloss om plassene på Ringnes. Dette bryggeriet annonserte forøvrig nylig etter sommerjobbere ifm utlysningen av et vikariat. Også Mack er på jakt etter sommerjobbere, ifølge annonser på Finn.no

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-10

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

  • «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

  • Oscar Blues søker om «DALE'S»

  • «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

  • «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

  • «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

  • Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

  • Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

  • Spendrups Brands søker om «Mariestads».

  • Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

  • Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

  • Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-24

Smånyheter uke 50-51/2018

Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …

Kristiansund Mikrobryggeri er oppløst som selskap. Det ble stiftet i 2015 da bryggeriinitiativene dukket opp som paddehatter rundt om i landet. Såvidt jeg vet har de ikke hatt noen aktivitet, og da det var organisert som et ANS, er det heller ikke noe innsyn i regnskapene. Formodentlig har de fire som står bak besluttet at det ikke blir noe slikt bryggeri og lagt ned.

Kinn Bryggeris tradisjonelle julegave til de ansatte er en kasse med 12×75cl øl, fritt valgt blant bryggeriets vareutvalg, kan Fridaposten melde (paywall). De avslører også at bryggeriet tar julebordet etter nyttår, på grunn av at det er så hektisk i jula. Dette siste er litt mer overraskende, da man i desember brygger øl som skal ut på markedet over nyttår, når ølsalget tradisjonelt har roet seg endel. Men det er muligens ølkaféen Vesle Kinn som har har det travelt i julestria.

Grans Bryggeri er julenisser i år, og gir bort restlageret på 17000 stk 50cl glassflasker som tidligere ble brukt til tapping på merkevaren Lade Gaards Bryggeri, ifølge Sandefjords blad (paywall). Nå brukes det bare 35cl flasker i produksjonen av disse ølene. Hjemmebryggere på jakt etter flasker kan visst bare dukke opp, og det har de visst gjort, så flaskeberget har fått bein å gå på.

Gradert alkoholavgift starter å gjelde fra nyttår, slik at de minste bryggeriene betaler mindre i avgift på de første 200.000 literne. Endel tenker kanskje at dette vil gi billigere øl, men jeg tipper at det heller blir et sterkt tiltrengt økonomisk pusterom for bryggeriene, så de får litt mer fortjenste og kan la de ansatte komme litt nærmere en anstendig lønn.

Venabu fjellbryggeri ble innviet forrige helg. Bryggeriet – som har en batchstørrelse på 350 liter – holder til i kjelleren til Venabu Fjellhotell, forteller Dølen. Det er foreløpig tre typer: IPA, bayer og et høstøl. Bryggeriet ligger langs riksvei 27, som går fra Ringebu til Folldal, og evt videre til Alvdal.

November-salget av øl fra BROD var ikke veldig oppløftende lesning (se her). Salget av norskbrygget øl går kanskje ikke så mye ned, bare 2,68%, mens en importøkning på 44,58% sender totaltsalget av øl opp med 1,2% i november i forhold til november 2017. Så langt er det ikke så ille, men det er faretruende for norske bryggerier dersom ølmarkedets vekst reddes av importøl. Dog vet vi ikke om det store endringene i import skyldes at Ringnes skifter store produksjonsvolum mellom Gjelleråsen og utlandet. For småskalabryggeriene var nedgangen i salget fra november i fjor til november i år på 27,46%, som er langt mer enn hva som kan forklares med Lervig. I november var ølimporten mer enn tre ganger produksjonen fra småskalabryggeriene i henhold til denne statistikken, men forholdet historisk har vært mer circa 3:2. Dermed kan øl-året for småskalaprodusentene sammenfattes som en blodrød vinter, en uoverbevisende vår, en variabel sommer og en illevarslende høst. Vi går nå inn i en periode der det pleier å være labert salg for bryggeriene.

Stolt bryggeri introduserer et stjørdalsøl kalt Røyklagt for salg på Polet, ifølge ifølge Stjørdalens Blad, som også påstår at dette er første gang dette tradisjonsølet er brygget på profesjonelt vis. Akkurat dét er jeg ikke umiddelbart enig i, da jeg vil mene at Såinn fra Klostergården Handverksbryggeri er helt innenfor, selv om man kan mene at Klostergården Alstadberger og To Tårn Ørderøl ikke helt kvalifiserer fordi det ikke er 100% stjørdalsmalt. Men Bladet har muligens sitt på det tørre, dersom de forutsetter at stjørdalsøl må brygges i selve Stjørdal. Skjønt de støtter ikke akkurat rundt det argumentet når de selv bruker den lokale terminologien som kaller ølet «maltøl», og de setter «stjørdalsøl» i anførselstegn. Førstnevnte er hva dette tradisjonsølet generelt kalles i Stjørdal, mens sistnevnte er mer hva folk i naboområdene kaller ølet, og da tradisjonelt tidvis i litt nedsettende ordelag. Dessverre var det uklart om ølet nådde frem til det lokale ølet før jul, fremdeles ifølge Stjørdalens Blad (paywall).

Børve Bryggeri og Ysteri har gjennom enkeltmannsforetaket Sandbakk Suetunes – som Stig Lundblad-Sandbakk står bak – søkt om 50.000 i støtte fra Kraftfondet i Kvam. Søknaden er ikke så spesifikk, men prosjektet har en total ramme på 250.000. Det mest beskrivende i søknaden er: «Kombinasjonen av bryggeri og ysteri skal foredla mjølk frå lokale produsentar og kommersiell brygging av øl forankra i lokale smakar.» Heradstyret har innvilget søknaden i sin helhet. Selskapet er registrert under koden «artistvirksomhet» i Brønnøysund, og refererer nok til at Lundblad-Sandbakk er tidligere progrocker med artistnavnet A Boy Named Sue – som forvirrende nok er en schlager med Johnny Cash.

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) får påpakning i et leserinnlegg i papirutgaven av Glåmdalen, der det reises spørsmål om hensikten ved å bruke fylkets penger til å støtte et bryggeri som – ifølge innleggskriveren – mangler både lokaler og fagfolk, når de nettopp har etterlatt begge deler et annet sted i fylket. Innlegget refererer til en artikkel som stod 14. des i Glomdalen (paywall), der folkene bak bryggeriet klager over at det vanskelig å finne ølbryggere på Kongsvinger – noe som er temmelig ironisk, siden de flyttet fra Rena (og bryggerne sine) fordi det skulle være så mye lettere å få tak i bryggere i Kongsvinger. For tiden brygger dette bortebrygger dette bryggeriet, muligens ved Arendals. Utfra den offentlige debatten mens de holdt til på Rena, virker det som en del av forretningsmodellen er at en betydelig del av infrastrukturkostnadene skal bæres av lokale myndigheter. Derfor ville jeg ikke blitt forbauset om De Forenede til syvende og sist slår seg ned i en kraftkommune i Ytre Gokk.

EGO Brygghus har fått litt ekstra, og neppe særlig ønsket omtale i Dagbladet, som har gravd i Mattilsynets rapporter fra inspeksjoner ved bryggeriene. EGO, som vi husker fra smånyhetene fra noen uker tilbake, fikk en hastestengning, som trolig var knyttet til ett forhold – rotte-avføring – som raskt ble rettet. Artikkelen er uten paywall og har en rekke bilder fra inspeksjonen, så kan den enkelte vurdere hvor ille det egentlig var.

Varemerker:

  • Ramp Brygg har registrert «Rampøl». Dette bryggeriet helt nord i Møre og Romsdal ble startet senhøstes i fjor, og har vel gjort lite av seg frem til de nå har investert i varemerkebeskyttelse. Her er det litt spennende om det kolliderer med E. C. Dahls Ramp Pale Ale, som er oppkalt etter puben med samme navn på Svartlamoen.

  • At Moss Bryggeri ble opprettet og sikret seg varemerker har vi tidligere meldt. Den gang skumlet jeg om at bak stod kanskje de nye eierne av bryggeribygningen som bryggerifamilien Heilmann nylig solgte. Nå har forklaringen kommet i Moss Avis 10. desember, der der skrives at det er folkene bak Mosseølets venner som har investert i et AS og tilhørende merkevare for å sikre at ikke navn og varemerke faller i uverdige hender. Det fortelles i artikkelen at varemerket «har vært forsøkt tatt over av andre.» Selskapet er sovende med hensyn til brygging. Flere av de gamle registreringene til Moss Bryggeri gikk forøvrig ut i mai i år.

  • Lindheim Ølkompani har søkt om «Lindheim Ølkompani» – både med og uten logo – av paret som står bak dette bryggeriet. Det burde vel være grei skuring.

  • Carlsberg søker om «DRAUGHTMASTER» med logo. De har allerede rettighet for «DraughtMaster».

  • Rosmersholm søker om rettigheter til «Edvard Munch» for øl og mineralvann. Det høres litt sprelskt ut, men de klarte faktisk å registrere dette varemerket for kategorien sprit i 2006, og det var mye ståhei rundt det i 2012, da et par andre aktører ønsket å komme med Skrik-akevitt og Munch-akevitt. Det er mulig at Rosmersholm bare ønsker å sikre seg, eller det kan tenkes at de faktisk har et Munch-øl på lur.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-05

Smånyheter uke 30/2018

Sommerferien er på det nærmeste over, og aktiviteten begynner å ta seg opp. Det er fremdeles forbausende mange nye bryggerier som dukker opp, selv om de fleste er veldig små. I tillegg er det også flere bryggerier som oppgraderer utstyr eller ansetter bryggere på heltid.

Humbrygg i Hønefoss lanserte – ifølge papirutgaven av Ringerikes Blad fra 14 juli – Ringeriksbayeren og Multebeistet Café Clint 21. juli, som også var lanseringsfesten for dette nye bryggeriet. Se også en litt større presentasjon i Ringerikes blad i mai. Bak står Andreas Endrerud og Emil André Larsen. Ølene er brygget hos Aja i Drammen, og bryggeriet har ingen umiddelbare planer om å anskaffe eget bryggeriutstyr. Etterhvert kommer det også en Gran Pale Ale (nei, ikke Gran som Grans bryggeri, men Gran som i granbar). Tidligere har de blitt premiert i Juleølkonkurransen under SmakÅs i fjor, med et øl kalt «Julegran Bayer», så granskudd er muligens en spesialitet. En Kölsch er også underveis.

Bryggerifestivalen 2018 i Trondheim gikk denne helga, og var godt besøkt, tross litt regn og en mer bortgjemt plassering enn foregående år. Ifølge bryggerne er det mye lager, blond og saison det gikk på – generelt lyst og lett mer enn mørkt og tungt. Av utenlandske bryggerier stilte Kompaan fra Haag, Laugar fra Baskerland og La Pirata ifra Catalonia. Det var forfriskende og interessant at disse bryggeriene i mindre grad fulgte den norske lys-og-lett-trenden. Festivalen hadde en maks-kapasitet på 2500 samtidig besøkende, men var allikevel fullstappet i lange perioder, og inntrykket var at den hadde vokst betydelig siden i fjor.

Austmann Bryggeri er nettopp ferdig med å installere sitt nye bryggeri, et 2500 liters anlegg fra A. N. Technology. Såvidt vites kommer de ikke til å beholde det gamle bryggeriet for å brygge surøl og slikt på det. Antakelig vil det ennå ta noen uker før de har brygget seg inn på det nye bryggeriet.

Trøndersk gjær. Adressa kan rapportere at Austmann og Stolt har et samarbeidsprosjekt der de gjærer på «trøndersk» gjær. Ifølge avisen er det brygget på to gjærslag. Det ene er såvidt jeg vet en Saccharomyces høstet fra nyper i Stjørdal, og det har vært testbrygget litt på den tidligere. Den andre gjæren er høstet fra et gammelt gjæringskar, og er ikke en S. cerevisiae. Jeg håper å kunne komme tilbake med mer info om dette prosjektet etterhvert. Gjærhøstingen er knyttet til et forskningsprosjekt med NTNU, med fokus på innsamling av villgjær og gjenoppvekking av tradisjonsgjær. Bryggeriene brygger testbatcher – etter at NTNU har pilotbrygget og testet lovende gjær-kandidater.

Central Bybryggeri i Flekkefjord åpnet i juli, ifølge Avisen Agder, selv om bryggingen begynte over en måned tidligere. Utfra hva som er sagt i pressen, planlegger de å ha åtte egenproduserte øl på tapp. Navnet henviser til Central Hotell som holdt til her. Stedet er både bryggeri og utsted med fokus på smak, hygge, prat og shuffleboard. Det er visstnok også uteservering og såkalt «colornekt», dvs at ikke medlemmer av motorsykkelklubber ikke får adgang om de bærer vest med klubb-logo.

Valset Gårdsbryggeri i Buvika i Trøndelag er lagt ned av grunner som ikke hadde med bryggeridriften å gjøre. Bryggeriutstyret er visst ennå ikke solgt.

Talas fra Hamar er nå også kommet på boks, ifølge Hamar Arbeiderblad 18. juli. De brygger i mindre skala på restauranten Talas, og har et års tid hatt flere øl på flaske som er brygget ved St. Hallvard i Oslo. Nylig har de også fått øl på boks, brygget i Lofoten, trolig hos Lofotpils. Det som serveres fra fat i Hamer er bygget lokalt, men salget har tatt såpass av, at bryggeriaktiviteten er flyttet fra restauranten i Basarene i Hamar, til lokaler i Furnes i Ringsaker.

Hammerhead i Trondheim satser og går over til bokstapping samtidig som de har fått avtale med Norgesgruppen, ifølge Adresseavisa. Brygger er Odin Lein Strand, kjent fra podcasten Overgjæret, samt at han vant NM i IPA i fjor. Hammerhead er et eksempel på en ny konstruksjon – etslags one-stop senter for alt som har med øl å gjøre – hjemmebryggmateriale, utstyr, plass, ferdig øl, pub osv. I Oslo kjenner vi Brygg/Brygglab i Storgata i Oslo, som har et lignende konsept. Selve bryggeriet er i utstrakt grad selvmekket, og kommer til å bli flyttet noen hundre meter fra de gamle lokalene over til de nye lokalene, der resten av aktivitetene deres er konsentrert.

Flagstad gård og Ole Einar Bakke er muligens på vei inn som knøttlite bryggeri. I en artikkel i Glåmdalen publisert 28. juli fortelles det at han har solgt øl fra sitt nanobryggeri under Vegalangs i Vormdalen i olsokhelga. Jeg har dog ikke funnet noe bakenforliggende selskap, men det er trolig knyttet til Flagstad gård ved Vormsund. Dette er kanskje mer pop-up enn det er et bryggeriinitiativ med langsiktig horisont.

Bryggeriet i Son bygger ut til et mer moderne bryggeri – melder Akershus Arbeiderblad – i den gamle stallen på Sletta gård i Son. Dagens anlegg er på 5-600 liter, og det nye anlegget er en oppgradering, forbedring og utbygging. Selve batchstørrelsen blir ikke så mye større, men kapasiteten i gjæringstankene bygges ut til opptil 1000 liter. Til Vestby Avis (paywall) forteller de at kjemiker Sondre Nordhaug er ansatt som brygger i 100%-stilling, og at de pr idag setter to batcher pr uke. Bryggeriutstyret er kjøpt brukt, men man har gjort et betydelig arbeid for å bygge det sammen selv og for å instrumentere det med overvåking og styring. Dette bryggeriet helt Hellan og Halland da de startet opp for to år siden, men skiftet navn i fjor sommer.

Grimaas bryggeri er kommer trolig i dagligvare. Bryggeriet debuterte på 2830-festivalen (ja, det er et postnummer) på Raufoss i slutten av juni i år, etter at de fikk bevilling i midten av april. Bryggeriet ble offisielt startet i fjor, selv om man hadde hobbybrygget lenge. Til Oppland Arbeiderblad (paywall) røpet de at de var i ferd med å lande en avtale med en av de store dagligvarekjedene.

Svaneke Bryghus på Bornholm var for en kort stund i nyhetene ifm en eksplosjonsfarlig tank. Det dreiet seg om gasstank med CO2. En sikkerhetsventil hadde sviktet etter at tanken var blitt overfylt med gass. Brannvesenet sprøytet først vann på tanken fra tankvogner, men pga fremkommelighet måtte de i stedet legge slanger tvers gjennom Svaneke sentrum og ned til havna, og deler av trafikken ble stengt av for å unngå at man kjørte på slangene. All furoren var nok mye på grunn av den omfattende avstengningene av gatene for å beskytte slangene enn det var selve avstengningen og evakueringen rundt bryggeriet, som ligger i et industriområde. Situasjonen ble bragt under kontroll sent på tirsdagen. Forøvrig litt mer om Svaneke ... i januar i år ble grunnleggeren av Svaneke Bryghus – Tim Stender – kjøpt helt ut, og eierskapet ble fullstendig overtatt av Ocean Prawns som kjøpte seg opp fra 65% til 80, og av ølimportøren Premium Beer på de resterende 20%. Ocean Prawn er familieselskapet til direktøren Kristian Barslund Jensen. Familien har bygget seg opp en milliardformue på Bornholm på fisking i Østersjøen. Han skal nå imidlertid overta som adm.dir nettopp i selskapet Ocean Prawns, og trer av i Svaneke Bryghus. I stedet blir Steen Jespersen ny adm.dir. Han har tidligere vært adm.dir i Coca Cola Tapperiene og salgsdirektør i Carlsberg.

Brewers Association i USA har ifølge Brewbound.com tabulert bryggerier og salg for de tolv månedene frem til månedskiftet juni/juli. Konklusjonen er at antallet bryggeriet har økt fra 5562 til 6655, en økning på 1093 bryggerier – eller 20% – på 12 måneder. Dessuten er det mellom 2500 og 3000 ytterligere bryggerier under oppstart når man ser på bevillingssøknader. Når man ser nærmere på salgstallene de lister i denne artikkelen, fordeler en 5% salgsøkning over 12 måneder seg med større økning for de mindre bryggeriene enn for de større. Imidlertid er det ikke helt klart om dette er basert på tall for alle bryggerier, eller om det er kun for bryggerier som frivillig har rapportert sine salgstall. Salgsutviklingen er interessant, og min magefølelse er at dette er stikk motsatt av hva vi ser i Norge. Også i antallet nye bryggerier i USA synes å være i motfase med Norge, da det virker som nyetableringene til en viss grad har stoppet opp her til lands.

Fjonebrygg i Nissedal har startet prossessen med å skaffe seg statlig tilvirkningsbevilling. Bak selskapet står Stijn Peeters og Bente Levisen, og de fokuserer på norsk og belgisk, som ikke er unaturlig siden Stijn er belgisk. Pr idag har de en kommunal tilvirkningsbevilling. Ifølge websidene deres sikter de etterhvert på 4-6000 liter år måned. De lover at det blir en rekke klassisk belgiske sterkøl-stiler, men dog ikke spontangjærede i første runde.

Redfox Ales i Greåker i Østfold har fått statlig bevilling for tilvirkning. Selskapet ble stiftet i fjor sommer, og fikk tilvirkningsbevilling 19. juni, etter eksakt 7 måneders prosess. Ølet ble først servert på Dickens i Sarpsborg i slutten av juli. Ifølge facebooksidene deres brygger de real ale for flaske og cask, og det som serveres fra cask må serveres via håndpumpe med sparkler – selv om gravity tap via kran aksepteres. Så ikke forvent å se det på en «vanlig» tappekran trykksatt av CO2. Jeg tror vi må helt tilbake til 1989 og Akershus Bryggeri for å finne et liknende fokus på at håndpumper. Jeg liker at bryggeriene tenker på ølet som en levende ferskvare, og ikke bare som noe som skal preserveres med lengst mulig holdbarhet. Puber som ikke har håndpumper kan leie av dem av Redfox. Pr idag har de øltypene best bitter og en golden ale, med en mørk mild i kjømda – alt sammen klassisk britisk – og en black IPA som ikke akkurat er veldig britisk. Inntil videre blir ølet deres kun servert i Østfold.

Skudeneset Gaard i Søgne i Vest-Agder er i en bevillingsprosess. Her er det imidlertid snakk om en vingård og ikke ølbrygging. Gården har også bier og honningproduksjon, men tenker ikke på mjød med det første. Egentlig er ikke Norge egnet for vingårder, men de forteller at klimaendringer og nye druesorter tillater vinproduksjon – ikke minst i kombinasjon med at Sørlandskysten i utgangspunktet har et mildt klima.

Aass Bryggeri har justert på «kakestykke»-indikatorene som forteller om sødme, fruktighet og bitterhet på boksene, og dette gjelder både for pilsner og fatøl. Dessuten har de justert ned anbefalt serveringstemperatur fra 8°C til 6°C. Det har skapt furore i lokalmiljøet, ifølge Drammen Live24. Mange mener de kan smake forskjeller og at Aass må ha endret på ølet. Selv sier bryggeriet at det ikke er endringer i selve ølet, men at de trengte å rekalibrere denne skalaen, så det ble plass til IPA. Det er selvfølgelig helt sant at bryggeriene ikke hadde IPA i tankene da de skapte disse indikatorene. Og kanskje det er en pekepinn i retning av at de store bryggeriene ikke lengre tenker på spesialøl som et sært nisjeprodukt, men som et helintegrert del av produktspekteret? ... eller kanskje er det også en pekepinn på at bryggeriene forsøker å treffe bedre blant en ny masse av øldrikkere som ikke vil ha ølet for fyldig, sterkt og smaksrikt?

Røros bryggeri skal kjøpe seks tonn blåbær, ifølge Nea Radio, og de betaler i utgangspunktet 30,- pr kilo til privatpersoner, idrettslag og andre som plukker. Her må vi huske av blåbær ikke bare er blåbær. Det som vi kaller blåbær er forskjellig fra det vi ofte kaller amerikanske blåbær. På engelsk kalles våre europeiske blåbær ofte for «billberry», mens «blueberry» er reservert for den amerikanske sorten. Fordi den amerikanske varianten kan dyrkes i storskala på åker, er det oftest den man får i butikken, og mangt som selges som blåbærøl er brygget med amerikanske blåbær. Derfor skal Røros ha kudos for å bruke «ekte» blåbær. (Forøvrig er «blåbærøl» korteste norske ordet med både æ, ø og å.)

Macks Ølbryggeri i Tromsø hadde det hardt i 2017, kan Dagbladet fortelle. Det var spesielt Bestevennstrategien til Rema som skapte problemer, og som var medvirkende til at de blant annet måtte nedbemanne rundt 10% av de faste stillingene. Selv om overskriften forteller «Katastrofeår for norsk øl», er det kun fokus på Mack. Dog virker det som flere andre bryggerier har hatt det trangt i 2017.

Aass Bryggeris gamle representasjonsbåt er til salgs. Det er endel tiår siden den representerte bryggeriet, og det er et nesten komplett oppussingsobjekt, men den har delikate linjer, edelt treverk og en storslått fortid. Den koster bare 10.000,- i innkjøpskostnader, men regn med noen tusen timer i oppussingen.

Pub-bryggeri til salgs. I Oslo er det tilgjengelig et 300-liters bryggeri. Det vites ikke om det har vært brukt kommersielt. Utfra bildene ser det ut som et bryggeri i engelsk stil, med isolering i treverk.

Varemerker. Klokk & Co har søkt om varemerkebeskyttelse for «Fripa», som er deres alkoholfrie IPA.