Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-10

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

  • «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

  • Oscar Blues søker om «DALE'S»

  • «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

  • «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

  • «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

  • Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

  • Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

  • Spendrups Brands søker om «Mariestads».

  • Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

  • Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

  • Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-01-21

Smånyheter uke 3/2018

Med nytt år ramler det også inn mange endringer som folk har villet legge til et årsskifte. Salg, oppstarter, nedlegginger osv. Her er denne ukas dose med nyheter relatert til øl og bryggerier.

ASK Brygghus – som lager alkoholfri kombucha – har søkt om importtillatelse av legemidler, nærmere bestemt barken fra Chinchoa-treet, som inneholder kinin. Dette har vært brukt mot malaria, og har vært brukt i norske øl tidligere, spesielt eksportøl for tropiske strøk. Jeg vet dog ikke om de hentet det fra akkurat denne typen bark. Også Schweppes Tonic Water – som i Norge såvidt jeg vet lages hos Hansa – har visstnok kinin. Det at enkelte spesielle ingredienser faktisk kan ha status som legemiddel og trenger spesialtillatelse for import er kanskje noe å ha i bakhodet for bryggerier som tenker på noe kreativt?

Little Brother Brewery er solgt til Oslo Brewing Company. Little Brother har en stund talt på knappene rundt salg, men ser nå ut til å falle ned på en løsning der de selger bryggeriutstyret til Oslo Brewing Company, mens de beholder merkevaren selv. Dermed er det mulig de fortsetter som gjøkebryggeri og får oppskriftene sine produsert annetsteds. Oslo Brewing har tidligere fått produsert ølet sitt i stor grad hos Arendals Bryggeri og hos nettopp Little Brother. På den andre siden, kanskje de fortsetter i dele bryggverk, selv etter at eierskapet har skiftet?

Casual Beer Company er et nytt mikrobryggeri, registrert i høst, som har bedt om tilvirkningsbevilling. Det virker som de skal bruke de samme lokalene som Hegg Ølbryggeri brukte på Svensefjøset. Da er det vel over for Hegg.

Slakteren Brygghus på Mysen startet pop-up pub i romjula. Ifølge Smaalenenes Avis har de planer om å starte et bryggeri i lokaler der en slakter tidligere holdt til, derav navnet. Det er en kobling mot ølbutikken Ølkompaniet, som virker å være en franchise av Gulating. Målet er å komme i gang med et bryggeri i løpet av 2018, og det virker som de sikter mot en årlig produksjon på opptil 100.000 liter – fremdeles ifølge Smaalenenes Avis fra 12. desember 2018.

Mellombels Ølstove på Bryne ønsker å starte mikrobryggeri til høsten, melder Jærbladet 11. desember 2018.

Skjenkekontrollens prikker suger. Skistua på Norefjell har fått prikk av skjenkekontrollen, kan Bygdeposten fortelle. Denne gangen var det sugerør satt i et glass med påtrykt «Ringnes» som var utslagsgivende. Utfra avisens fremstilling dreier det seg visst hverken om sugerør med reklame eller bruk av sugerør i øl, men at man brukte et ølglass med logo fra Ringnes som beholder for en bunke sugerør. Strengt tatt er nok ikke dette lov, men på den andre siden: ingen skal si at ikke skjenkekontrollørene er årvåkne og vaktsomme, i det minste.

Stjørdalsbryggeriet er eiermessig i støpeskjeen, har det versert noen rykter om en stund. Men jeg har holdt tilbake om å melde om det, da det ikke har vært gjenspeilt i Brønnøysundregistreret. Nå kan imidlertid Adresseavisen formidle at to av de opprinnelige gründerne selger seg ut, mens bryggmesteren – Mikael Slettedal – kommer inn som ny hovedaksjonær. Se også artikkel i Bladet.

Kristiansand kommune har hatt et ras av skjenkebevillinger like etter nyttår, men det er ikke så mye at det har kommet flere til, som at de har vært rundhåndet med å tildele utvidede skjenkebevillinger med importrettigheter og kommunal tilvirkningsbevilling. Ikke mindre enn 97 tilvirkningsbevillinger har de tildelt så langt i 2018. Det er neppe uttrykk for at det eksploderer i antall pub-bryggerier der, men trolig mer for å forenkle behandlingen av søknader, slik at alle skjenkebevillingene blir likelydende, med rett på tilvirkning og import – som de selvfølgelig ikke trenger å ta i bruk. Det er egentlig litt «Wow!»

Lyoness er av Lotteritilsynet igjen definert som pyramidelignende omsetningssystem. I 2017 innrettet Lyoness Norge seg etter krav fra tilsynet, slik at de vissnok skulle være på rett side av loven. Men nå har imidlertid Lotteritilsynet snudd, formodentlig på bakgrunn av ytterligere, gamle saker som har dukket opp. Hva det skulle ha med øl å bryggerier? Tja, det er kanskje et spørsmål som heller burde stilles til Una Bryggeri og Kjøkken, Voss Fellesbryggeri og ikke minst til folkene bak Norbrew. Voss kjøpte andeler i Lyoness for 108.000,- i 2016 – andeler som i årsregnskapet for samme år ble nedskrevet til null.

Lauvanger Bryggeri snakker om å flytte mer sentralt til Narvik, og vil gjerne bli endel av den nye Torvhallen, der det skal bli mat og restaurant og ølbryggeri, litt etter samme lest som flere andre byer. Les mer om det i Avisen Fremover fra 1. desember (paywall) og i i en kort bemerkning 12. januar. Bryggeriet ble etablert i 2014 i Lavangen. De har et 500 liters anlegg og egen pub idag, ifølge Byregion Harstad.

… og til slutt en oppfordring. Det finnes bryggerier og utesteder som tidvis sliter med å få bevillingen sin på plass, og som må rokkere rundt på personalet for å komme i mål. Hvorfor? Vel, fordi man må ha plettfri vandel for å få myndighetenes tillit til å være i stand til å forvalte en bevilling rundt alkohol. Er det egentlig et problem? Tja. Men om du har en fillesak av ungdomssynd fra russetiden med drikking på offentlig sted, så kan det tenkes at du kan få problemer senere.

(Takk til Knut Albert for tips og input til nyhetene om Casual Beer Co og Little Brother.)

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-09-16

Småbryggerinyheter uke 37/2017

Oktoberfesten på Youngstorget er innmeldt til Helsedirektoratet for mulig ulovlig alkoholreklame. Det blir interessant å se hvordan det ender. Også «oktoberfesten» som var i Sandvika har blitt innmeldt. Generelt har norske oktoberfester vært så tro mot oktoberfest-konseptet at de også har fulgt bayerske fremfor norske reklameregler for alkohol. Stalltips: sakene blir videresendt til kommunale bevillingsmyndigheter, og så skjer det lite mer utover litt symbolsk skjennepreken.

Nøgne Ø skal gå over til å tappe på 33cl i stedet for 50cl. Sånn sett følger de etter Ægir som gjorde det samme. Det er endel fordeler med mindre størrelser, men det betyr også at salget krymper. Vi kjøper ofte en-av-hver, og vil helst smake på flest mulig forskjellige øl. Dermed blir det nok litt flere solgte enheter, men endel færre solgte liter. Prisen på enheten må også falle, men det blir neppe like mye som volumet faller. Reelt sett blir det derfor vanligvis en viss prisøkning, ikke minst fordi 33cl-forpakning koster mer enn ⅔ av 50cl-forpakning. Når det gjelder alkoholavgiftene, så faller de lineært med volumet. En slik overgang kan virke som et attraktiv grep for bedre inntjeningen – skjønt Nøgne Ø er vel ett av de småbryggeriene som allerede ligger best an der. Det virker som bryggeriene i stadig økende grad presses på pris av grossister og kjeder og andre mellomledd – så jeg frykter at det meste av fortjeneste uansett ender hos mellomleddene. På den andre siden kan man argumentere med at om dette bedrer inntjeningen i kroner pr enhet, så betyr det null og nix om salgsvolumet i liter faller med en tredjedel. Det blir interessant å se hvordan dette fungerer, og om det går bedre enn det gjorde hos Ægir. Jeg frykter at det er en «slippery slope» og at vi kommer til å se stadig mindre forpakninger. Det er jo også nedre begrensninger for langt ned man kan krympe forpakningen. Neste trinn etter 37,5/35/33/30cl er 25cl … tro når vi ser det første bryggeriet gå over til det?

Slakteren Brygghus på Mysen, en del av Gulating-kjeden. De skal også åpne bryggeri, men brygger inntil videre i Fredrikstad, i tillegg blir det også både pub og hjemmebryggerbutikk. Det høres ut som en klassisk multi-aktivitets-bedrift sentrert rundt øl, av den typen som norsk alkohollovgivning overhodet ikke er skrevet for å regulere. Håper de har en god advokat og en imøtekommende kommuneadministrasjon.

Aske Gatemat & Bryggeri i Eid åpner i november, melder Fjordabladet som kan fortelle at tre kokker vil åpne bryggeri og slowfood-servering av «gatemat» fra hele verden i det styggeste huset i Eidsgata. Bryggeriet blir temmelig lite, og fokus er øl til maten snarere enn pub og pol.

Hamar Bryggeris Venner har sikret seg og har registrert den gamle logoen med navn til Hamar Bryggeri som varemerke. De er muligens litt sent ute for navnet «Hamar Bryggeri» ble søkt om i mai av et enkeltmannsforetak. Fyren bak dette forsøkte registrering også i 2014, men det ble da først avslått fordi han søkte om et generisk «stedsnavn»+«bryggeri». Dengang skiftet han navn på enkeltmannsforetaket sitt ved å sette «Hamar bryggeri» først i navnet. Den kroken bet imidlertid ikke patentstyret på. De konkluderte med at han ikke hadde vist tilstrekkelig innarbeidelse av navnet. De kommenterte at de av samme grunn hadde avslått «Arendals Bryggeri» og «Lillehammer bryggeri» – på grunn av manglende særpreg og utilstrekkelig dokumentert innarbeidelse. Man kunne formelig høre at de syrlig bemerket mellom linjene at de to faktisk til og med brygget øl. Den gangen rant det hele ut i sanden. Ringnes forsøkte det samme i 1998, og ble også nektet, men de har beholdt varemerket SPACE, som Hamar bryggeri skaffet seg i 1969 - det var vel året for den første månelandingen. Hamar Bryggeris Venner har en god sak, da de søker om en bestemt grafisk fremstilling av navnet – i praksis den gamle logoen til det nedlagte bryggeriet. Dersom de i tillegg kan dokumentere at de har brukt den i flere ti-år bakover, så er de vel i mål.

Thoresen-update. Mens vi snakker om varemerker … Det er kanskje like greit å registrere alt man trenger i overskuelig fremtid, for Henning Thoresen er fremdeles på varemerke-krigsstien. Han snappet opp O. F. Halds Bryggeri foran nesa på Hansa i fjor, men han forsøkte også Trollhaugen og Troldhaugen, som ville henspille på Edvard Grieg. Han har tatt Jæren Bryggeri (var i drift i perioden 1989-1992) og nå begynner de med øl under vignetten Agder Bryggeri (i drift 1899-1909). Videre har han registrert Aktiebryggeriet Trondheim, som fusjonerte med E. C. Dahls i en langtekkelig prosess på 1970- og 1980-tallet. Dersom du har et gammelt bryggerinavn kjært, bør du bolte det fast med et varemerkeregistrering før Thoresen oppdager det og finner ut at han skal gjenbruke det som en lokal underprodusent for Rema 1000.

Rena Bryggeri har registrert varemerkene «Veteran Pilsner» og «Patriot øl». Bryggeriet uttrykte for en tid tilbake at de ønsket å ha færre ølsorter for å fokusere på kvaliteten, så det er ikke sikkert at vi ser disse produktene på markedet med det første. Forresten har ikke akkurat hatt noen enhetlig navnepolitikk. Delvis er det historiske og lokale navn (Birkebeiner pilsner), delvis er det oppkalt etter puns for investorene sine, og nå synes de å gå i enda en navne-retning, med «veteran» og «patriot». Her må vi huske at Rena også er stedet der Telemarksbataljonen er forlagt, så det er muligens dét markedet de sikter på. Kanskje det er en indikasjon på at de egentlig ikke tenker å flytte til Elverum eller Kongsvinger allikevel?

Svalbard Bryggeri jobber med pålegg fra Arbeidstilsynet. De fikk besøk av Arbeidstilsynet i månedskiftet januar/februar, og fikk trolig til fulle erfare hva som skjer når du tror du har et velfungerende bryggeri og det kommer et tilsyn på inspeksjon. Her var det gassflasker, kokende vørter, kjemikalier, klemfare og tunge løft. I juni fikk de pålegg om tilknytning til bedriftshelsetjeneste, om planlegging av videre arbeid med påleggene, HMS-kartlegging og risikovurdering, iverksetting av avviksrutiner og etablering av stoffkartotek. Slikt kan være en bummer når du trodde du skal brygge øl, og så må du bruke mangfoldige ukesverk på å dokumentere alt mulig under trussel om tvangsmulkter. Hvis du som leser dette driver bryggeri og ikke vet hva dette er for noe, har du potensielt mye moro foran deg. Jeg skriver ikke dette fordi Svalbard er verre enn andre, trolig er de heller bedre enn de fleste, med en meget erfaren brygger som har jobbet i mange bryggerier. Jeg skriver det heller ikke for å klage på Arbeidstilsynet. Selv om de alltid kommer ubeleilig og er temmelig brysomme, allikevel gjør en svært viktig oppgave. Jeg trekker det frem for å vise at mellom faget ølbrygging og en ølbryggeribedrift er det temmelig mye rart, og noe som er likeså viktig som det er usexy og tidskrevende er papirarbeid rundt HMS-rutiner.

Berentsen har søkt om varemerke for «Trollpikken» for øl, mineralvann og andre alkoholiske og ikke-alkoholiske drikker, samt for kategorien drikkeglass. De er ikke alene, for to andre har også søkt, hvorav Berentsen med den ene gjensidig har avklart søknadene og koordinert søker på varemerke i ulike kategorier. Også den tredje søker på andre kategorier. Så da blir det vel et Trollpikkøl etterhvert.

Jondal sideri er under avvikling. Det ble opprettet i 2015 og skulle levere håndverkssider til restauranter, men har vel egentlig aldri kommet seg i skikkelig gang. Regnskapene viser at det er produsert noen varer for lager, men det er ikke solgt noe.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.