Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2018-10-21

Smånyheter uke 45/2018

Huff, det er lenge siden sist nå :-) Familie og jobb tar prioritet, og så forsøker jeg å bruke litt mer tid på hjemmebryggingen i tillegg. Dermed blir det tidvist litt opphold i bloggingen. Det tar endel tid å skrive, og ikke minst nyhetene krever endel innsats for å luke ut feil – selv om noen alltid sniker seg gjennom. Men her kommer ulike nyheter, hvorav noen er oppsummerende for de passerte ukene.

Petter Nome gir seg i BROD fra nyttår. Det har vært endel tunge saker de siste årene, og han har gjort et formidabelt arbeid. Den tyngste saken i nyere tid er nok sukkeravgiften – som har vært politisk fastlåst. Dessuten har det vært en rekke saker opp gjennom årene der byråkratiet har vært så tungrodd at det har gitt vibber av obstruksjon. Da tenker jeg blant annet på tolkningsendringer rundt reklame og gårdsutsalg. La meg også tippe at de norske bryggeriene ikke er en enkel gruppe å koordinere – det er vel litt som å gjete katter, tenker jeg.

BrewDog peiser på. For noen uker siden kom nyheten om at de åpnet et «Dog House» i Ohio, i praksis et hotell med BrewDog og øl som tema, og med tappekraner på rommene. Nylig kom nyheten om at BrewDog-puben på Canary Wharf i London tillater betaling i Bitcoins da den åpnet denne uka. Det føyer seg inn i rekken av sprelske påfunn knyttet til BrewDog.

Gulating søker franchise-taker til ny pub på Lillestrøm. Vedkommende skal være eier og driver av puben, som de beskriver som Lillestrøms beste og mest særpregede pub. Dette er en del av den store planen om at Gulating skal åpnet en stor pub-kjede i Norge. Helt problemfritt har det dog ikke vært, for Gulating-puben i Fetsund stengte nylig ifølge Romerikes Blad 20. okt, etter at eierne kranglet om det var grunnlag for videre drift, etter at de hadde tapt mye penger.

Skavli legger ned ifølge Harstad Tidende. Dette bryggeriet startet i 2013 nær Evenes flyplass. Bryggeriet var opp på 4000 liter øl i 2017, som var produksjonstopp. Økonomien gikk ikke tilstrekkelig rundt, og Liss-Mari Kanebog legger ned mens leken er god. Utstyret blir solgt.

Berg Brygg og Børst har fått statlig bevilling for tilvirkning. De holder til i Sponvika like ved svenskegrensa utenfor Halden. Da jeg omtalte dem tidligere i år under søknadsprosessen, pekte vibbene i retning av et hobbybryggeri med bevilling. Jeg finner ingenting i dag som undergraver det.

Monkey Brew, Klostergården og Stone brygger sammen på Klostergården i Trondheimsfjorden. Tanken er å lage et steinbier der de bruker glødende kokstein. Man er vel ikke helt sikre på hvordan dette vil slå ut, hvilket gjør denne colab'en litt ekstra morsom. Det er Thomas Tyrell, den tyske headbrewer'en fra Stones bryggeri i Berlin som har kommet til Norge for gjøre dette. Monkey Brew har brygget endel hos Klostergården allerede, men har nå skaffet seg sitt eget bryggeri etter at de kjøpte bryggverket etter Grim og Gryt.

Fjellbryggeriet har fått ny brygger. Han heter Carl Koch og har bryggefaglig utdanning som Brau- und Matzmeister fra Tyskland, og dermed entrer Fjellbryggeriet ved Tuddal Høyfjellshotell en liten men eksklusiv klikk av norske bryggerier med tyskutdannede bryggere. Såvidt jeg kommer på i farten er det bare Wolfgang Lindell på E. C. Dahls og Jens Niemann ved Lomb som er de andre med tysk utdanning, men jeg er usikker på hva de er utdannet som. Carl har forøvrig hospitert hos Austmann i fjor eller forfjor.

Ostehuset Domkirkeplassen i Stavanger får statlig bevilling for tilvirkning. Det er litt usikkert om de tenker på øl eller vin, men de føyer seg inn i en rekke med aktører som ikke umiddelbart er typiske bryggerier og som skaffer seg tilvirkningsbevilling.

TMG, tidl. Oosterrijsen slettes etter avsluttet bobehandling, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Det var lenge aktivitet for å drive videre. Bryggeriet kom vel aldri i gang med eget utstyr, men brygget flere øl ved Arendals bryggeri.

Finnskogen Mikrobryggeri legger ned ifølge iSolør.no. Mannen bak bryggeriet – Vemund Jensen – gir ikke opp bryggingen helt, men kommer til å hjemmebrygge, samt at han vil satse på kursing i hjemmebrygging. Utfra hva han fortalte avisen, var det godt salg, men for store utgifter til at det hele kunne gå rundt.

Stavanger Mikrobryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Avishuset Bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er driftsselskapet bak Brix Brygghus i Bryne. Selskapet har leiebrygget litt, men planen er å bli operative i november med bryggeriutstyr kjøpt i Kina. Med statlig bevilling på plass, kan de også brygge for salg utenfor egne lokaler.

Fæby Bryggeri i Verdal har fått kommunal bevilling for tilvirkning og import. De tenker å ha servering på gården i tillegg til produksjon. Fæby ligger på Fæby gård – en gammel storgård som ligger bare et par hundre meter bortenfor yttergrensa for tettbebyggelsen i Verdal sentrum. Bak Fæby står blant andre Arne Marius Haugen, som er Norgesmester i hjemmebrygging.

Una Bryggeri & Kjøkken er nå ferdig bobehandlet, ettersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til videre behandling, og selskapet slettes. Una gikk konkurs for en tid tilbake. En stund var stedet påtenkt som et medlem i Norbrew-familien, og det var overlapp i persongalleri rundt Una og Norbrew.

Raa Brewing Company i Råde fikk på plass statlig tilvirkningsbevilling for noen få uker siden. Ifølge facebooksidene er dette er et helt nystartet bryggeri, som tidligere denne måneden stilte på Råde Parkfestival. De to første, tilgjengelige ølene deres ser ut til å være en humlete blond og en New England PA. De har ikke somlet med å få ølet ut, og er allerede å finne i enkelte spesialbutikker.

Evje Mikrobryggeri er oppløst. Selskapet ble startet i 2012 i en gammel brakke på tidligere Evjemoen militærleir. i 2013 estimerte de overfor NRK Sørlandet at de ville selge 25-50.000 flasker fordelt på 6-7 sorter øl. De ser ut til å ha produsert wit, bitter, saison, mild, session IPA og en wienna, men det virker som det sluttet å brygge rundt 2015.

Agnes brygghus i Stavern har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Korn Bryggeri er slettet fra foretaksregisteret. Bryggeriet ble startet i 2014 i den gamle Trygdeheimen i Eresfjord, og driften ble avviklet og utstyret solgt i fjor sommer.

Brønnøysundregisterne rydder, og har sendt varsel om manglede revisor til The Brewery Gulskogen og til Brygghuset Farsund. I praksis er dette ikke så skummelt som det høres ut, for begge er trolig godt innenfor kravene til ikke å skulle revideres. Problemet er imidlertid ikke så mye at det er høye krav for å kunne fravelge revisor, men at dette ikke er noe man kan gjøre i ettertid. Dermed må de vel skaffe seg en revisor, og så eventuelt fravelge vedkommende ved neste anledning. Et bryggeri som har vært gjennom denne prosessen er Jæren Bryggeri, som ble tvangsoppløst av tingretten 1. oktober. De ble varslet om manglende registrert revisor 2. juli i år. Dette selskapet ble stiftet av Henning Thoresen sommeren 2015. I praksis har det vært et sovende selskap som bare har satt på navnerettigheter – og mange trodde at det skulle eleveres til Thoresens og REMAs samarbeidsbryggeri i Rogaland, men det ble Rygr som fikk den æren (og det er forøvrig et bryggerinavn det er lettere å få varemerke på). Noen har kanskje også lagt merke til at To Tårn nylig ble slettet fra Brønnøysund etter at bobehandlingen var ferdig. Thoresen forteller at det ikke er noen dramatikk i det, og at det kun er selskapet med orgnummer som slettes, men alt av innhold er overført. Visjonene rundt et slagkraftig To Tårn jobbes det fortsatt med.

Salikatt Bryggeri i Stavanger har fått tillatelse til å åpne eget bryggeriutsalg.

Korvald Søndre Mikrobryggeri har skiftet navn til KSM Forlag, og har nå som formål å drive forlagsvirksomhet. Det er litt snodig at det beholder initialene for bryggeriet, men det er vel ikke å forvente at det kommer mer øl fra dem.

Sleeping Queen Brewery er det nye navnet på Lauvanger Bryggeri. Samtidig er forretningsadressen flyttet fra Lavangen til Narvik. Dette er i tråd med at bryggeriutstyret ble observert satt på lager av avisen Fremover i Narvik i august. Det snakkes om at bryggeriet skal starte opp igjen i Torvhallen. I sommer fortalte Folkebladet at bryggeriet ble lagt ned i Lavangen, fordi det ikke svarte seg og markedet var for lite.

Priskrig. Gulating startet en priskrig med dagligvarekjedene ved å annonsere for ... «priskrig». I en artikkel i e24.no argumenteres det for at krigen nå er i gang, og at det gir resultater for Gulating. På den andre siden spås det i samme artikkel at det går mot et blodbad i norsk bryggeribransje. Og da snakker vi for en gangs skyld ikke om navnet på en ny øltype.

Varemerkenytt:

  • Franske Ninkasi Enterprises har søkt om «Ninkasi», både navnet og et bildemerke av en stilisert, dansende, sensuell kvinne. Man skulle tro at dette var noe som amerikanske Ninkasi Brewing Company ville være interessert i, og de hadde faktisk dette varemerket, men deres registrering fra 2007 opphørte etter at den ikke ble fornyet, og det ser ut til at det franske bryggeriet, destilleriet og pubkjeden med samme navn visste sin besøkelsestid.

  • Atna Øl søker om figurmerket på ulvepoten, som de har brukt siden bryggeriet ble startet som Atna Bryggeri. Det er dog ikke innlysende, for jeg mener å ha sett flere andre bryggerier som har brukt ulvespor som bryggerimerke.

  • Weihenstephaner søker om et underlig figurmerke der en kuttekledt bjørn bærer to fat via et åk og viser maloik – som «sign of the horn» à la black metal. Det gir meg flere vibber om at ølbryggerier og black metal er i ferd med å finne hverandre. Fra før kjenner vi jo Wachen Brauereis registrering av norrøne guder, men Wachen er ikke noe gammelt regionalt bryggeri, men mer etslags eventbryggeri for den store metall-festivalen som foregår i Wachen hvert år.

  • Henning Thoresen søker om om «Basement Brew», «Bragepils», «Snø», «Plz» og «Østmarka Tursjokolade» gjennom sitt enkeltmannsforetak, mens han søker om «Make Peace, Drink Beer» og «Drink Beer, Make Love» gjennom Nordic Breweries – tidligere ...

  • United Breweries søker om «Flying Horse Lager Beer» og «Tajmahal Lager Beer».

  • Neumarkter Lammsbräu søker om «Urstoff». Kronenbourg søker om sin logo, mens Raderberger Gruppe søker om «Clausthaler». Alle disse faller vel i kategorien av kjente bryggerier som sikrer retten internasjonalt til varemerker de allerede har brukt i svært lang tid.

  • Små vesen søker om «Rakfiskøl», og det tror jeg ikke de kommer helt i mål med. Det har vel vært Atna som har brygget dette for ulike rakfiskprodusenter. Dessuten er det slik at man ikke får varemerkeregistrert «øl» pluss en matrett, som i betydningen øl som passer til denne retten, liksom man heller ikke får registrert et større stedsnavn pluss «øl».

  • Villbrygg har fått registrert «Villvin». Dette er et lite bryggeri i Oslo med fokus på ville vekster og urban dyrking og lokale bønder. De har tidligere registrert «Villbrygg», og den nye registreringen viser nok at de tenker fermentering i en bredere kontekst enn bare øl.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Villvin - lagt inn av Jon Anders - 2018/10/22 09:51:54
Jeg kan ikke så mye om varemerker men kan registreringen av Villvin påvirke kunstgruppa Villvin på noen måte? De har holdt på i over 40 år under det navnet.
Inndelt i kategorier - lagt inn av - 2018/10/22 22:51:17
Normalt går dette bra, fordi varemerker er inndelt etter NICE-klasser, så det er tatt høyde for slikt. Kategori 32 er bl.a. øl og mineralvann, mens 33 er bl.a. vin og brennevin.

I praksis kan det nok allikevel bli en og annen kollisjon, spesielt dersom noen registrerer varemerke i mange kategorier «for sikkerhets skyld», eller dersom kunstgruppa tenker på en såkalt «kunstnervin».

Merk at jeg ikke er noen patentingeniør eller noe slikt ... jeg er bare en glad amatør innen dette :-)

2017-09-06

2016-regnskapene, del 14

Her kommer del 14 i serien, og i dag er det blant annet Atna, Aass, Hubertus, Sundbytunet og To Tårn … hvorav i hvert fall minst én ikke har noen blinkende varsellamper i regnskapet.

Det jeg oftest blir spurt om i forbindelse med denne serien – off-record, i det minste – er: Hvem går konkurs først. Det hadde vært fint og tabloid å kunne si bryggeri så-og-så kommer til å gå konk først, det er ikke så enkelt. For det første er regnskapstallene for året før, og det er skummelt å ekstrapolere dem for mye inn i 2017. Dernest går det an å «sminke» regnskapstallene som rapporteres til Brønnøysund, spesielt siden det bare er noen sammendragsposter fra det reelle regnskapet. Dessuten gir disse regnskapene bare øyeblikksbilder av balansen. Videre er det tross alt ikke ulovlig å tape penger. Det finnes bryggerier som lekker og lekker, men har en eier som synes det er givende … ikke lekkingen, men bryggingen, altså. Avhengig av eiers økonomi kan man holde på lenge på den måten. Jeg tror at det som vil kjennetegne de første konkursene er:

  • De har relativt mange eiere, for jo flere eiere, jo mindre sannsynlighet for at de synes det er greit å blø økonomisk.

  • De har relativt store banklån, for banken liker å få pengene sine tilbake, og de vil som regel ha en usentimental holdning til avveiningen mellom «cut your losses» og «relax and have a home-brew».

  • De er maksimalt uheldige, for man går nok fra et ekspanderende øl-marked der det er «lett» å få nye investeringer for økonomisk skipbrudne bryggerier, til en situasjon der man ikke får tak i nye penger. Det bryggeriet som akkurat da tilfeldigvis står først i køen på jakt etter nye penger går kanskje konk først.

  • De er familiebryggerier snarere enn vennegjengbryggerier. Det tar på for en familie å bære frem et bryggeri som spiser «all» tid og der lønn bare er et flakkende lyspunkt i det fjerne. Innen en vennegjeng kan de lene seg litt på hverandre og fordele belastningen litt mer.

  • De har fått en infeksjon som ikke bare ødelegger den infiserte batchen, men som setter seg i pakninger og er vrien å bli kvitt. Med ett går bryggeriet fra å ha stort volum og litt mumling om noen dårlig flasker, til å måtte helle ut masse varelager og se seg om etter investorer som kan fylle tomrommet etter manglende salgsinntekt.

Og ja, jeg vet at punkt 1 er inkompatibel med punkt 4.

Dessuten er det ikke noe lystelig med konkurser og økonomisk ruin. Egentlig håper vi vel at alle overlever og blir så store som de selv er komfortable med, selv om det er vanskelig å se for seg et marked med 2-300 bryggerier.

Geiranger ble startet høsten 2014, og hadde salgsinntekt for 189' i 2015, men økte kraftig til 1,7 mill i 2016. Til alt overmål gikk de med 423' i driftsoverskudd i fjor, og det er temmelig «Wow!» Det er ca 1,5 mill i lån til bank og 375' i lån fra aksjonærene. Man kan kanskje mene at det er mye lån i forhold til salgsinntekt, men det er ikke godt å si om start-up-veksten fremdeles er der, eller om det har stabilisert seg litt. Det er ikke tatt ut lønn. Eierstrukturen er to eiere som hver eier en tredjedel, og tre eiere som hver eier en niendedel. De opererer med avskrivninger over ti år på bryggeriutstyret, noe som sammen med at det er moderat mengde med lån gjør at bryggeriet blør mindre på resultatregnskapet i oppstartsfasen enn mange andre. Men det er jo en avveining om man skal blø mye i noen få år, eller blø litt over mange år. De bryggeriene som har en aggressiv nedbetaling av lån får tross raskere mer økonomisk spillerom når lånet er nedbetalt, men de har de ikke så fett i starten.

To Tårn Bryggeri i Trondheim leverte nettopp regnskapet sitt, på overtid, hvilket betyr gebyr på noen tusenlapper. Regnskapet viser hvordan salget stiger opp mot en topp i 2015 med 4,6 mill i salgsinntekt, og så synker med omkring en tredjedel – til 3,1 mill – i fjor. Når vi ser på bryggeriregnskapet ser vi igjen at det naturlig nok er lett å justere ned råvarekostnaden, men mer vrient med lønn, avskrivninger og «andre driftskostnader». Forholdene som gjør det økonomisk attraktivt å skalere opp et bryggeri, er de samme som gjør det smertefullt å skalere det ned når salget synker. Det gjør at moderate underskudd har akselerert til 976' i underskudd på driftsresultatet i 2016. Selskapet har tatt grep, og utvidet aksjekapitalen, så de to gründerne er nå nede i 34,27% hver av aksjene. Delvis har de solgt en mindre post til en ansatt – noe som startet allerede på slutten av 2015. Delvis har utvidet aksjekapitalen i 2016 fra 5400 til 7290 aksjer. Mest penger inn har overkurs gitt, totalt 1,8 mill. Sånn sett er driften sikret, men de trenger trolig også å restrukturere for å overleve med et lavere salgsvolum. Selskapet har betalt ut 498' i lønnskostnader i 2016, men har også betalt ut 865' til selskapet til en av gründerne, og formodentlig er dette også i praksis til lønn.

Hubertus Bryggeri i Dovre kommune ble startet senhøstes 2014, og hoppet rett opp på 3,0 mill i salgsinntekter i 2015, økende til 3,8 mill i 2016. Pangstarten er ikke helt reell, for bryggeriet ble drevet som et enkeltmannsforetak fra tidlig 2013 og i praksis ut 2014. Det betales ut lønn, det er driftsoverskudd på rundt 5% av salgsinntekten. Så langt ser det jo veldig bra ut. Varelager øker, men bryggeriet produserer belgiske øl som har både lagringspotensiale og kanskje til og med lagringsbehov. Bryggeriet har et lån sikret i pant på ca 2,5 mill, der saldo bare har blitt redusert i underkant av 1% fra årets begynnelse til slutt i 2016. Derimot er det nedskrevet over 368' på utstyr. Det er en situasjon som egentlig ikke kan fortsette særlig lenge, uten å forstyrre balansen. Det fordrer også at lånyterne er veldig vennligsinnede. Fordringer matcher omtrentlig kortsiktig gjeld, men kundefordringer på 450' hørtes litt mye ut, selv om det «bare» er 13% av årets salg. Kanskje er det bare periodisering, eller kanskje man trenger en tøffere faktureringsparter.

Atna Øl ble startet i 2008 og hadde produksjonsstart våren 2009 etter at forgjengeren Atna Bryggeri gikk konkurs. De er litt ufortjent blitt kalt Norges kjedeligste bryggeri, fordi de ofte har fokusert på lyse og lette øl, selv om det tidvis neppe har vært kjedelig på bakrommet. De steg til en salgsinntekt på 5,6 mill i 2013 og toppet med 6,4 mill i 2014. Derfra har omsetningen gått nedover: til 4,7 mill i 2015 og 3,3 mill i 2016. Det er litt sært at det virker som de ikke klarer å bringe varekosten nedover i takt med synkende salgsvolum. Mer naturlig er det at heller ikke lønnsutgiftene er lette å justere nedover proporsjonalt med reduksjonen i salgsvolumet. Tidligere har driftsresultatet vært moderat positivt, selv etter det gikk nedover i 2015. Men i fjor gikk de på en smell med 943' i negativt driftsresultat. Daglig leder fratrådte i fjor sommer en uke etter at 2015-regnskapet var levert. Han hadde da satt ett år i jobben, og var trolig hanket inn for å rydde, etter at 2014-regnskapet ser ut til å ha blitt levert temmelig sent. Våren og sommeren 2016 ble det en diger rydding, og man fikk inn ny majoritetsaksjonær – bakalaoprodusenten Primar. Ifølge Østlendingen var bryggeriet da på randen av ny konkurs, og en sammenslåing med et annet bryggeri hadde vært diskutert. (Jeg undres om det er Rena Bryggeri, som også har sunget halvkvedde viser om sammenslåing med et annet bryggeri. Eller kanskje det var Røros Bryggeri, som selv er aksjonær.) For å holde seg flytende skrev man ned aksjekapitalen med mer enn tre millioner og man fikk inn ny kapital for 1,4 mill. Man har stokket rundt på plassene i styret, og daglig leder i Primar har gått inn som daglig leder også i Atna Øl. Egentlig ser ikke situasjonen så ille ut, men Atna Øl har ikke klart å benytte de feite årene frem til 2014 til å bygge seg skikkelig opp. Det var ved nyttår gjeld på 2,2 mill, men to-tredeler av dette er visstnok ny aksjekapital som man glemte å melde inn innen tidsfristene. Utstyret er stort sett nedskrevet. Det virker litt som om noe av magien forsvant ut av bryggeriet da de med temmelig mye støy gikk fra å være Atna Bryggeri til å bli Atna Øl. Utfordringen for dem er å få salgsvolumene opp igjen, eller å kutte i kostnadene slik at de matcher inntektene. Forøvrig skal det visst bli et bacalao-øl.

Skavli er et gårdsbryggeri og er definert som enkeltmannsforetak. På en gård vil bryggingen inngå som én av flere aktiviteter, og det er gode grunner (som ikke har med bryggingen å gjøre) for at man bruker enkeltmannsforetak rundt gårdsdriften. Konsekvensen er at vi ikke ser regnskapet i Brønnøysund.

Sundbytunet Bryggeri og Destilleri er et selskap som fikk sitt nåværende navn og formål i 2014, etter konkursen i Sundbytunet Mat og Drikke. Det er i seg selv en interessant historie, men her skal vi kun se på regnskapet, som er mer enn interessant nok i seg selv. Selskapet drev med litt andre ting før 2014, og høsten 2014 vel var preget av oppstart, så ser vi kun på 2015 og 2016. Salgsinntekt i 2015 var på 1,6 mill, og det økte til 2,2 mill i 2016. Problemet er at kostnadene for de to årene også økte, fra 2,5 mill i 2015 til 4,0 mill i 2016. Førsteinntrykket er med andre ord blodrødt. Om vi graver i kostnadsstrukturen er det ikke fullt så rødt, men fremdeles rødt. Postene varekostnad og lønnskostnad spiser i praksis opp hele salgsinntekten. I tillegg kommer avskrivninger på 389' og 338' i disse årene, samt annen driftskostnad på 374' og 748'. Men noen har forsøkt å rydde, og i 2016 ble det i tillegg til avskrivningene også nedskrevet for 714'. Graver vi videre i regnskapet ser vi at av- og nedskrivningene hovedsaklig er på utstyr og inventar, mens avskrivningen på maskiner er på bare 21', som setter verdien av maskiner til 33'. Vanligvis vil bryggverk og slikt gå under maskiner, mens utstyr og inventar dekker utstyr av lettere karakter. Derfor er det vanskelig å ikke mistenke at selskapet har kategorisert utstyret sitt på en annen måte, men det er dog ikke mulig å si utfra regnskapet. Det positive i alt dette er imidlertid at man nå stort sett er over avskrivning av utstyr – selv om det hele i etterkant ser blodrødt ut. Det er ikke bokført noe verdi på varelager, og det er vel første gang jeg ser at et bryggeri med betydelige salgsinntekter ikke har verdiført varelageret. Ikke minst destilleri-delen burde trenge å bokføre ferdigvarer. Med et udekket tap for 2016 på 1,8 mill, har tapene nå akkumulert seg til en negativ aksjekapital på 4,6 mill. Men virkeligheten er litt bedre enn det ser ut til. For det første var selskapet godt lastet med negativ egenkapital allerede før det ble gjenbrukt som bryggeri- og destilleri-selskap. For det andre er det 4,2 mill i konserngjeld til mor/søsterselskaper. I tillegg kommer 1,2 mill i kortsiktig gjeld. Det er fint lite med finanskostnader, så trolig er det aller meste av lånene rentefrie. I tillegg har mor/søsterselskaper stilt rikelig med pant til lånene. Dette selskapet har nok tilstrekkelig med økonomi innen konsernet til at det overlever. Nå er gjelda rentefri og avskrivningene slutt. Dessuten går inntektene omtrent i balanse med lønn og råvarer, så dersom man klarer å skalere opp produksjonen og justere ned kostnadene litt, så bærer det seg. I tillegg er varelager den store jokeren, siden det ikke er godt å si om de har store spritmengder som snart er ferdig eller betydelig med øl på ferdiglager.

Aass Bryggeri økte salgsinntekten fra 248 mill i 2015 til 298 i 2016 (etter at alkoholavgifter er trukket fra). Det ble solgt 25,3 mill liter i 2016, noe som er like i underkant av en tidel av det totale norske ølsalget. Kostnadene økte forholdsmessig mindre, så driftsresultatet steg fra 9,9 mill til 26 mill. Det er mindre endringer i varelager og kundefordringer og slikt, men generelt er dette et solid og kjedelig regnskap som peker rett vei. Det er bare 38,6 mill i langsiktig gjeld. Men Aass Bryggeri ble fisjonert ut av mor-selskapet P Ltz Aass for en tre års tid siden, og tar vi med morselskapets banklån, blir konserngjelda til bank 89 mill – som allikevel ikke er urovekkende mye. En interessant metrikk som er mulig å bruke på noen av de større bryggeriene er forholdet mellom salgsinntekt uten og med alkoholavgift. For Aass er det 35,7% for 2015 og 36,0% for i fjor. Det vil si at nesten to-tredeler av det som Aass fakturerer for solgte varer blir sendt videre i alkoholavgift. Hansa Borg har lagt på 43%, hvilket betyr at Hansa Borg får bedre betalt for ølet sitt enn Aass (siden alkoholavgiftene er temmelig proporsjonale med ølvolumet, angitt som en kombinasjonen av liter og abv).

Holtens i Stavern er en familiebedrift som startet våren 2012, og solgte allerede for 78' i det første, ufullstendige driftsåret. Deretter gikk salget raskt oppover, til 299' i 2013 og toppåret 2014 med 740'. Det var også første året driftsresultatet gikk med overskudd, på 40'. Så falt inntektene til 424' i 2015 og ytterligere litt til 414' i fjor. Ifølge endel ølsmakere var det nettopp i 2014 endel kvalitetsproblemer med ølene fra Holtens. Varelageret økte betydelig i løpet av 2016, fra en verdisetting på 250' til 395'. Det er nesten like mye som salgsinntekten for 2016, og i tillegg skal vi ta høyde for at varelager ikke skal bokføres til mer enn fremstillingskostnad, som typisk er mindre enn salgsinntekt. Holtens utvalg av øl ihht til websidene er ikke spesielt lagringsverdige, men de produserer også fruktviner og champagne som kanskje krever lagring. (Sorry, jeg ha'kke peiling på vin.) Det er ikke tatt ut lønn. Langsiktig gjeld er økt fra 282' til 446' i løpet av 2016, uten at det er gjort store nykjøp av anleggsmidler. Det virker med andre ord som det er tatt opp lån for å produsere varer for lager. Årsberetningen synes da også å bekrefte dette, da det står at selskapet «har i 2016 hatt fokus på produktutvikling innenfor eksisterende produktområder og nye produktområder som skal lanseres i løpet av 2017.» Det blir spennende å se hva de har akkumulert i kjellerne sine. Dersom de har akkumulert et varelager som kommer til å ta markedet med storm nå i høst, så kan det endre økonomien kraftig i positiv retning. Merk også at de ikke har regnskapsført endring i varelager som negativt kostnad (les: ikke latt fremtidige inntekter nulle ut årets kostnader), så varelageret burde ha et stort økonomisk potensiale når de begynner å selge det ned.

Konklusjon: det kommer kort og godt til flere nye bryggerier enn det forholdsmessig kommer til nye øldrikkere. De bryggeriene som ville vokst eller stabilisert salget, vil i stedet kunne synke i salg. Sagt på en annen måte: Det blir raskere flere å dele kaka på, enn kaka rekker å vokse i samme periode, så det blir mindre kakestykker på de aller fleste.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.