Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-04-20

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

  • Hansa Borg søker om «Hansa Ultra Lite» i kombinasjon med det grafiske uttrykket på boksene sine, og det er jo intet urimelig ønske, og det går vel igjennom uten problem.

  • Det laotiske Beerlao søker om sitt navn i kombinasjon med et generisk etikettdesign. Jeg har vanskelig for å se at det skulle være problematisk.

  • Monkey Brew søker om logoen sin i kombinasjon med teksten på den: «Monkey Brew Always Evolve». De søkte om «Monkey Brew» for noen få år siden, men fikk avslag fordi det kolliderte med litt for mange andre drikkevarer som brukte elementet «Monkey». Denne gangen går det sikkert bedre, siden det tekstlige uttrykket er lengre, og det er koblet mot en logo.

  • Grimbergen søker om sin logo, eller rettere sagt, det er Carlsberg som søker på deres vegne. Etter at Inbev bestemte seg for å håndtere sine egne ølmerker på det norske markedet, har Ringnes måttet finne erstatninger for ikke å få huller i utvalget av øltyper. Det er gjelder flere internasjonale merker, og ett av dem er Leffe, i både lys og mørk utgave. Dette er visst tenkt byttet ut med Grimbergen, og denne registreringen er vel en sikring av varemerker i den forbindelse.

  • Tøftabrygg kjemper videre for rettighetene til varemerket «Marsteiner», som Warsteiner Brauerei ønsker å nekte dem å bruke. Saken er nå ferdig diskutert mellom partene og behandlingstiden på avgjørelse i Patentstyret er 3-6 måneder. Det er ikke gitt hvem som vinner her.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-25

Smånyheter uke 47/2018

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Norbrew er konkurs. Selskapet hadde ambisjon om å bli det ledende craft-bryggeriet i Norge, og en stund ble aksjer visstnok solgt til svimlende priser som det var vanskelig å forstå hvordan skulle ha bakkekontakt med reelle verdier i selskapet. Norbrew var en sammenslåing av tre enkeltbryggerier (Voss Fellesbryggeri, Oslo & Akershus og Northern & Co) der morselskapet Norbrew skulle stå for salg og markedsføring. Dessverre overvurderte man hvor mye penger det ligger småskala ølbrygging. Mange småbryggerieiere erfarer at de må prioritere brutalt på innkjøp og avvente med å ta ut lønn på egeninnsats, men Norbrew tenkte visst ikke i slike baner. Man samlet tilsynelatende verdiene i morselskapet og ser ut til der å ha hatt en «burn-rate» som var både overoptimistisk og eplekjekk. Samtidig ség det ut en jevn støy som sirklet rundt dårlig personalhåndtering fra morselskapet, samtidig som storkjøpere som utesteder etc rapporterte om at Norbrew hadde et uproft og lite salgsvillig salgsapparat. Forsåvidt var de pågående mot de store kjedene, men utesteder og småbutikker er vel så viktig, selv om det er et langt mindre volum pr kontrakt. På det mest ekspansive forsøkte Norbrew å overta Haandbryggeriet samt å etablere et digert bryggeri i Bodø. Især rundt forsøket på oppkjøp av Haandbryggeriet hadde de en fremferd og forretningspraksis som gav dem et uopprettelig omdømmetap blant andre norske bryggerier.

Røros Bryggeri og propanlukt. For noen uker siden ble det meldt om at man jaktet på vond lukt og mulig kjemiske utslipp i Røros, med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i søkelyset. I slike saker er løsningen ofte både enkel og ugloriøs, så den kommer sjeldnere i avisene enn nyheten om en mystisk og mulig farlig lukt. Fra Røros Bryggeri fortelles det at lukten ble sporet til en liten lekkasje som raskt ble fikset. Sånn sett fungerte luktkomponenten i propangassen helt ypperlig. Propan er luktløs, men sporlukten skal trigge brukerne på lekkasjer mens de fremdeles under eksplosjonsfarlig konsentrasjon … akkurat som her. Gassen som tilsettes er oftest etylmerkaptan, som dufter av overmodne, råtnende grønnsaker og kokt kål – og det er faktisk en usmak man også kan få i øl, men da ikke fra gasslekkasjer. Duften av merkaptan – eller propanlekkasje – er en av flere usmaker man kan få fra Flavoractiv, beskrivende nok med en rist til en avløpsrist som symbol.

Ægir utvider styret for tredje gang i år. I mange tilfeller er slikt en indikator på aksjeutvidelse og at man har fått inn investorer, men Evan Lewis forteller at bryggeriet er heleid av ham og Aud, men at det var på tide med endringer i styret for å få inn nye og flinke folk. Også styrene i flere av de andre selskapene deres er blitt justert. Ægir Bryggeri hadde frem til i år ikke endret på styret etter starten i 2011. Og ja, jeg vet at man startet å brygge i 2007, men selskapet Ægir Bryggeri AS ble startet noen år etter, omtrent da de oppdaterte utstyret fra pubbryggeri til et produksjonsbryggeri.

Haandbryggeriet brygger med marshmellows, og har etter hva Drammens Tidende forteller 16. november, og Arbeidets Rett 17. november, tømt butikkene i nabolaget da de brygget ølet tidligere i år. Trolig er det «Even s'more Xmas» som det er snakk om her, siden den er fatlagret på akevittfat med marshmellows og laktose. Bryggeriet forteller at avisen nok overdrev litt når det fremstod som at området var støvsugd for Marshmellows. Derimot måtte bryggeren stå i timesvis for å få rørt det ut i ølet.

Korrigering: Siste Sang Bryggepøb (eller Oslo & Akershus Bryggeri) ble meldt kjøpt opp av Norbrew, men det ser ut som det er en gruppering rundt Geir Hjorth som står bak oppkjøpet. Dermed er det ikke selve Norbrew – som jo nå er konkurs – som står bak. Hjorth var styreleder i Norbrew, og har dermed to hatter i denne sammenhengen. Ifølge Vårt Oslo kommer Siste Sang Bryggepøb tilbake igjen i februar/mars etter at den nåværende oppussingen i bygningen er over. Hjorth var sammen med Stig-Rune Steiro blant de som opprinnelig stod bak Oslo & Akershus Bryggeri før det gikk inn i Norbrew. De har lang erfaring fra utelivsbransjen i Oslo, og faktisk også brewpub-drift ettersom de kjøpte brewpuben Studenten Joh. Albrecht Brygghus av Hansa på tidlig 1990-tall. (Merk at Vårt Oslo-artikkelen fokuserer på pyramidespill, men dette var nok ingen sentral eller direkte årsak til at økonomien gikk overende. Derimot kan det godt stå som symbolsk forklaringsmodell: De holdningene du må ha dersom du engasjerer deg i ulovlige pyramidespill, synes i betydelig grad overlappende med endel av de økonomiske og etiske holdningene vi har observert hos Norbrew, og som har dyttet Norbrew-systemet ut i konkursen.)

Wettre har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol i Bærum kommune. Fra før har de bevilling for nettsalg i Asker kommune, samt at de har salgsbevilling og skjenkebevilling, dermed skulle de være i mål med å kunne levere julekalenderne sine helt hjem til kjøperne i de gjeldende kommunene. Øl er jo tungt, så en kalender med 24 øl kan med fordel leveres på døra. Forresten har også Peppes Pizza i Bærum fått bevilling for nettsalg, hvilket betyr at de kan levere med øl med pizza-budet, ikke bare brus.

Grästorp Bryggeri til salgs i Sverge, melder Beernews.se. Bakgrunnen for at det lille familie-bryggeriet med batch-størrelse på 200 liter selges, er at det tar for mye tid, samt at man går videre på andre karrierer.

3 Fonteinen og Girardin melder seg ut av HORAL, organisasjonen for håndverksbryggende lambic-produsenter, melder Belgian Beer and Food. Fra før lot Cantillon være å gå inn i organisasjonen, fordi HORAL tillot at forenklende teknikker kunne kalles lambic, og fordi den tvang medlemmene til å bruke et nomenklatur som Cantillon ikke var bekvemme med. Kritikken fra 3 Fontainen ser i hovedsak ut til å følge en lignende argumentasjon, mens det lille bryggeriet Girardin sier at de ikke har tid til å delta, og trekker frem spesielt Tour de Geuze som en tidstyv i bryggeriet.

Gassflasker må sikres. Dette fikk et bryggeri nylig erfare da Arbeidstilsynet kom på besøk. Flere store gassflasker stod usikret, og siden de er lange og smale, er det fort gjort at de velter. Dersom man er maks uheldig ved velt og slår istykker og får hull på toppen, har man raskt en rakett susende rundt i lokalet, og det kan både lemleste og drepe. Saken resulterte raskt i varsel om pålegg. Bryggeriet sikret det hele med blant annet sykkelstrikk, noe som ble godtatt av tilsynet. Eventuelle bryggerier som innser at de også trenger å sikre sine gassflasker kan vurdere å sikre dem med kjettinger eller lastestropper, som jeg er overbevist om er endel bedre enn elastiske sykkelstrikk ment for pakkebærere. (Hint: Les spek på hvor mye belastning stropper og strikk tåler, og la være å kjøpe noe der dette ikke er oppgitt.)

Hurum Bryggeri har fått salgsbevilling. Det finnes ikke så mye offentlig informasjon om dette bryggeriet. Det ble startet i februar i år, og har tilsynelatende gått under radaren til de fleste. Men i og med at de nå har skaffet seg salgsbevilling, er det formodentlig noe på gang her.

Ægir Bryggeri søker laborant, se stillingsannonsen på finn.no med søknadsfrist «snarest». Det ryktes at de relativt nylig har hatt infeksjon i ølet som har medført tilbaketrekning fra butikkene. Sånn sett er Ægir ikke veldig spesielle, bare litt mer uheldige. Forøvrig sier personer som har tilbrakt atskillige timer med et mikroskop mellom seg selv og ølbunnslam at det er bakterier i forbausende mye av det kommersielle craft-ølet i Norge. Bryggerier som mener de aldri har hatt infeksjoner mangler trolig et laboratorium.

Status for juleølsalget. Mange bryggerier melder at de er utsolgt for juleøl. Her må vi huske at bryggeriene selger til distributører, så det forteller mer om hva butikkene forventer av juleølsalg, enn hva forbrukerne allerede har kjøpt. Jeg tipper at den store jokeren i år blir juleøl-kalender-salget. I fjor stod det gjenværende juleølet i månedsvis i hyllene på mitt lokale pol, og kanskje var en opphopning av juleøl i butikkhyllene medvirkende til at salget på senvinteren fra bryggeriene til distributører var spesielt labert?

Ølsalget for oktober. Tallene er offentliggjort av BROD, og selv om ølsalget generelt øker med 4,79% (fra 20,6 mill til 21,6 mill liter) så synker småskalaprodusentene med 15,2% fra oktober 2017 til oktober 2018. Men merk at tallene er ikke sammenlignbare, delvis fordi Lervig ikke rapporterer salgstall, og delvis fordi enkelte andre bryggerier har somlet med å melde inn for oktober. Jeg jobber med å sette sammen en analyse av småskalaprodusentenes salgskurve som skal være minimalt påvirket av Lervigs uteblivelse. Kortversjonen av konklusjonen ser ut til å bli at 2018 så langt har vært en bråstopp i veksten av småskalaprodusentenes salg, og at sommeren og høsten ikke har klart å bryte denne trenden.

Babu Breweries Norway har fått innstilt bobehandlingen etter konkursen, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Firmaet ble etablert i 2017 med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. De gav seg et grafisk image av indisk pilsnerøl, og en logo som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på krydderserien fra Santa Maria. Det ble aldri egen brygging, men de laget en pilsner ved navn Aspara, brygget etter renhetsloven ved intet ringere enn Wacken Brauerei i Tyskland. Om du lurer på hvor du har hørt om Wacken før, så er det enten fordi du farter på tyske hard-metall-festivaler eller fordi du kobler det mot varemerkekrigen rundt navnene til norrøne guder som dette bryggeriet har ført mot bryggerier i Sverige og Danmark. Babu har vært dysfunksjonelt lenge, og alle roller i Brønnøysundregisterne har vært tomme siden februar i år, så det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de ble ryddet bort i registeret.

Beerblioteksbussturer. I Göteborg har Beerbliotek satt opp bussturer mellom byens brewpuber ifølge Beernews.se – hvilket et interessant konsept. Det er temmelig progressivt for byen som tross alt er det historiske opphavet til Vinmonopolkonseptet gjennom det såkalte Göteborgssystemet.

Klostergården Håndverksbryggeri er ikke bare bryggeri og destilleri, for de har også et trippel-kjerrings såinnhus for tørking av malt. Forleden kunne Frostingen melde at Klostergården samarbeider med et bryggeri i Örebro i Sverge. Jørn på Klostergården forteller at det var snakk om et samarbeidsbrygg med Närke Kulturbryggeri og de tre Berlin-bryggeriene Schoppe bräu, Hops&Barley og Lemke. Det hele kom i stand som en etteraktivitet etter SMÖF i forrige måned, der Jørn hadde tatt med noen sekker med sitt eget ødder-røkte stjørdalsmalt i forbindelse med at han holdt foredrag om gårdsøl og malting på festivalen. Det ferdige ølet selges formodentlig av Närke, men det er mulig vi får litt av det til Norge også. Det er foreløpig ikke planer om gjentakelse.

De nye skattereglene trår til etter nyttår har Finansdepartementet annonsert etter at det er klarlagt at denne endringen ikke trengs å godkjennes i EFTAs overvåkningsorgan. Men ikke alle får skattelette. Grimstad Adressetidende konkluderer med at to bryggerier i kommunen ikke får noe. Nøgne Ø er for store til å omfattes av reglene (mer enn en halv mill liter pr år), mens Homborsund Bryggeri ikke omfattes fordi de produserer ved Arendals bryggeri – som også er for store. Det er mange små bedrifter som drømmer om eget bryggverk mens de brygger hos andre, og jeg forstår at de også kan dra nytte av skattelette. Men om du ikke har et bryggverk, så kan det litt slemt spissformuleres som å handle mer om ølsalg og etikettdesign enn om utøvelse av et håndverk.

Varemerkenytt:

  • Bjergsø Holding i Danmark søker om «Mikkeller». Det tror jeg går temmelig lett igjennom, siden det er et særegent ord uten noen annen betydning, og de tross alt har innarbeidet det i markedet.

  • BrewLab i Trondheim har søkt om varemerket «Hammerhead Brewing Company» sammen med logoen sin. Det burde være gå igjennom helt uten problemer.

  • Firestone Walker Brewing søker om beskyttelse for «Union Jack IPA», som tross navnet ikke er en UK-IPA, men en solid vestkyst-IPA med masse sitrus og grapefrukt. Dette markerer neppe et fokus på det norske markedet, men er mer trolig bare en internasjonal sikring av varemerker fra dette bryggeriet, som sommeren 2015 slo seg sammen med (les: ble kjøpt opp av) ølkjempen Duvel Moortgat.

  • Stian Jenssen har søkt om «Rallarpils». Akkurat det kan jo bli interessant, siden Ægir allerede har fått registrert «Rallar».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-13

Smånyheter uke 45/2018

Det kan virke som vi ser «the big crunch» i bryggerinæringen nærmerxs seg, for siste uke var det én konkurs og fire bryggverk som ligger ute for salg. På den andre siden er det flere bryggerier som investerer og oppgraderer, og det er nok indikativt for at vi kommer til å se en konsolidering blant de større, og frafall blant de minste.

Dansk øljuks? Fra Danmark melder Fyens Stiftstidende at distributøren Eventyrligt Øl er beskyldt for å jukse med merkingen av fat. Etter sigende skal man ha ment at forbrukeren sikkert ikke merker forskjell, og så har man swappet om på fatene og solgt det som noe lignende fra en annen produsent. Distributøren benekter det hele, men motsies av en tidligere ansatt som var den som varslet om saken. Dermed har man begynt å nøste opp i hvilke fattyper som hvilke bryggerier har brukt til hvilke batcher og hva som eventuelt ikke er autentisk. En av de berørte er Eddie Szwedas fra Midt-Fyns bryggeri, og han er ikke nådig. Nå har distributøren gått til motangrep og rettet beskyldninger om at nettopp Midt-Fyns i tidligere år skulle ha «oppdatert» holdbarhetsdato på sine øl. Jeg er litt beroliget av at den øltypen som skal være dato-oppdatert er imperial stout, for det er en av de få øltypene der best-før-datoen best kan bedømmes etter et år eller to med lagring. Øl-idyllen på Fyn er i hvert fall borte.

Dronebrygg selger utstyret sitt på finn.no. Bryggeriet – som er kinesiskprodusert – har stått i Kunstneres hus, og de har brygget endel temmelig sære øl, der det kunstneriske aspektet sikkert har vært vel så viktig som det rent bryggetekniske. Det er nok et litt for lite system for et produksjonsbryggeri, men kan vel egne seg som et pub-bryggeri eller som et pilot-bryggeri. Onde – og ordspillende – tunger ha det til at det er ingen «kunst» å tape penger, men bryggeriet har faktisk i følge regnskapet ikke gått med så mye underskudd de siste par årene.

Siste Sang Bryggepøb - eller Oslo & Akershus Bryggeri er slått konkurs. Som nevnt tidligere ble det jobbet med å få til gjeldsordninger med kreditorene etter at bryggeriet hadde langt mer gjeld enn det hadde verdier, men dette har nå strandet. Det er uvisst hva dette vil bety for Norbrew, som hadde utestående 5,92 mill i langsiktig konserngjeld hos Oslo & Akershus – i hvert fall i henhold til 2016-regnskapet, som er det siste leverte regnskapet for bryggeriet.

Oslo Brewing Company selger utstyret sitt, da de i følge annonsen skal flytte til nye og større lokaler. Utfra bildene i annonsen bar det gamle bryggeriet delvis preg av å være en man-cave. Noen vil kanskje huske at det er under et år siden de kjøpte dette bryggeriet fra Little Brother Brewery, som de tidligere hadde brygget hos, samt at de også har brygget andre steder, blant annet hos Arendals Bryggeri. Da utstyret fra Little Brother ble solgt, swappet Little Brother og Oslo Brewing Company roller som leiebrygger og bryggeri. Det vites ikke hva slags lokaler og utstyr de nå flytter til.

Monkey Brew leter etter investorer men ønsker seg primært små aktører, og dessuten stiller de noen krav til investorene med hensyn til innstilling til øl og brygging og bryggeridrift. Derfor er det neppe bare dukke opp med masse penger. Bryggeriet har kjøpt bryggverket etter Grim og Gryt, og det skal med endringer og utvidelser danne grunnlaget for videre brygging. Tidligere har de brygget annetsteds, især på Klostergården, men de kjøpte også for noen år tilbake et lite pilotsystem på ca 100 liter fra Ukraina, såvidt jeg husker.

Gamle bryggeribygninger solgt. I Bodø er det gamle bygget til Bodø Aktiebryggeri solgt, mens i Moss har Heilmann-familien solgt det gamle bygget for sitt bryggeri til et Oslo-firma. Ingen vet visst helt hva som skal bli i disse gamle bygningene.

Utstyret etter Valdres Gårdsbryggeri ligger ute for salg, etter konkursen tidligere i år. Bryggverket er såvidt jeg husker levert av Leif Stanas Bratberg AS som et ett-kars, forvokst terrassebryggeri med maltrør, en prosess de fikk patent på, og som minner mye om teknikken med maltrør i Speidel og Grainfather. Stana og Bratberg har røtter tilbake til Hardanger bryggeri, som var ett av de tidligste mikrobryggeriene i Norge. Mye av sjarmen med dette bryggeriet var plasseringen i puben, men den får du neppe med på kjøpet.

Hemnes Mikrobryggeri selger sitt utstyr på finn.no. Bryggeriet har ifølge Avisa Hemnes lagt ned bryggingen tidligere i høst. Begrunnelsen var at tiden ikke strakk til for gründerne bak. Utstyret omfatter både mikroskop og sterilskap med laminær luftstrøm for mikrobiologisk arbeid – som muligens kan kjøpes separat. Også dette bryggeriet er produsert av Leif Stana og Bratberg.

Honning-gjær på Frøya. Mens Vestlandet har sin kveik, er det ingen overleverte, levende gjærtradisjoner i Trøndelag, og man har lett etter muligheter for å finne tilbake eller skape nye. Avisa Hitra-Frøya forteller om fanging av gjærkultur som Bryggeriet Frøya nå brygger på, og som også brukes ved bryggingen ved Ansnes Brygge. Utgangspunktet var honning som var begynt å selvgjære, noe som gjorde den ubrukelig som honning. I stedet ble den gjæret videre som mjød. Fra denne mjøden har Bryggeriet Frøya isolert gjær. Under Buvik ølfestival fikk jeg smakt på øl laget med denne gjæren, og det var veldig lovende.

7 Fjells etiketter ble ikke helt perfekte om man skal dømme utfra følgende melding som var slått opp på en butikkhylle i en Eurospar i Bergensområdet: «Hei alle kunder! Grunnet en uforklarlig feil hos trykkeriet er dessverre ikke Blomen Pale Ale merket med alkoholprosent. Den inneholder 4,7% alkohol. Dette manglet også på etiketten: 11 P 27 IBU.» Jeg er redd det ikke nytter å peke på inkurier og uforklarlige feil – flasker med alkoholholdig drikke må nok merkes med alkoholstyrke. Det betyr at noen trenger å skrive ut klistrelapper med den manglende informasjonen og gå over alle flaskene. Ja, det er en drittjobb. Mer interessant er det også at etiketten inneholder logoen til Eurospar – omtrent like prominent plassert som logoen til 7 Fjell. Det er forsåvidt helt greit å la en logo prange på en ølflaske, men da kan ikke den samme logoen brukes i reklamesammenheng for andre varer. For eksempel finner du Ringnes- og Hansa-logoer bare som små, diskret logoer på baketiketten på brusflasker, for ellers ville de ikke kunnet reklamere for brusen og samtidig bruke logoene sine prominent plassert på ølbokser og -flasker.

Slumpelokko blir Voss FB. Samtidig kutter de ut «L/L». Det har kommet inn en rekke lokale, styrevante folk i det nye styret, men uten at den indre kjerne fra Norbrew er med – med unntak av at Arne Hjeltnes er styreleder. Da Voss Fellesbryggeri gikk konkurs for en stund tilbake var det svært gjeldstynget, men gjelden var vel i stor grad et resultat av fusjon og strukturen i Norbrew, snarere enn et uttrykk for om driften ved bryggeriet gikk i pluss eller minus. Det er imidlertid ikke presis avklart hvor bryggeriet skal ligge, selv om det ser ut til å bli færre kvaderatmetre enn i dag men i samme området, om vi skal tro Avisa Hordaland ... som forøvrig også skriver at bryggeriet i fremtiden vil bli liggende vegg-i-vegg med lensmannskontoret. Slumpelukko var opprinnelig Voss FB-brygger Rune Midttuns bryggeriinitiativ fra før han ble med i Voss FB.

Dansk brewpub til salgs. Det gjelder Restaurant Bryggen i Thisted. Jeg besøkte den faktisk i sommer, og mitt inntrykk var at ølet var litt underwhelming. Thisted og Thy er i svært stor grad dominert av Thisted bryggeri, men det burde ha vært rom for et par-tre mindre bryggerier. Restauranten det er snakk om ligger godt plassert ved bryggene nede på havna og har rykte på seg for å ha god mat.

E. C. Dahls bryggeri utvider styret med Kim Rolf Jensen, som ifølge Linkedin er CFO ved Ringnes. Tidligere i høst utvidet man styret med Anders Røed, daglig leder i Ringnes AS; med Lars Vegard Vonen, markedsdirektør for Carlsberg på Craft og Speciality; Svein Serck-Hanssen, Business Development Director ved Ringnes; og med Johan Anders Bunner fra Nya Carnegiebryggeriet. Da E. C. Dahls startet med ny giv for et par år siden, ble det gjort et poeng utav at de hadde stor selvstendighet og ikke var detaljstyrt innad i Carlsberg/Brooklyn-systemet. Nå kan det virke som vi ser en tettere strukturell kopling mot resten av Carlsberg. Dog må det vel også nevnes at styret frem til i høst var et relativt minimalistisk oppstartsstyre, så en utviding må ha lagt i kortene.

Gulating søkter franchisetaker via en Finn.no-annonse til butikken på CC-senteret i Gjøvik.

RYGR Brygghus har fått kommunal salgsbevilling på plass.

Ølsmien Tradisjonsbryggeri er blitt registrert som enkeltmannsforetak av Jens Niemann, som vi ellers kjenner som brygger hos Lom Bryggeri. Det foreligger ikke så mye informasjon om hva og hvorfor, men såvidt jeg forstår ligger det et konsept bak dette, og at vi vil lære mer om det etterhvert, sånn utover hva vi kan lese ut av navnet.

Varemerker:

  • «Ring 3 Bryggeri» er registrert av Anders Volle. Det ligger visstnok ingen konkrete planer om bryggeri her, utover at han ønsker å sikre rettighetene.

  • Nøgne Ø søker om beskyttelse av den nye logoen sin.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-04

Smånyheter uke 44/2018

Nyhetene forrige uke kom litt inn i uka, så denne uka er det nærmest bare en halv uke med stoff, og det er litt kortere av den grunn. Det mest signifikante er at Mattilsynet har startet en runde med inspeksjoner av mikrobryggerier – i hvert fall på Østlandet, og de legger ikke fingrene imellom.

Bergen Ølfestival ble årets ølhund. En verdig vinner som setter ølfestivalene på kartet som viktige for ølopplevelsen og for å friste øldrikkere til å prøve noe utenom det sedvanlige. Juryen uttaler at «Festivalen har fått et velfortjent ry som Norges uten sammenligning største og beste ølfestival». En fortjent pris.

EGO Brygghus ble stengt av Mattilsynet i hastevedtak 16. oktober. Rapporten var nedslående lesning, der det ble beskrevet «mangelfull driftshygiene», med «fersk rotteavføring i selve produksjonsrommet», «slimaktig belegg» under en av bryggkjelene og «muggvekst i takplaten». I tillegg var det uorden, dårlig renhold, overfylte lagre som vanskeliggjorde inspeksjon, uheldig blanding av utstyr og kjemikalier, samt råvarer lagret på gulvet. I tillegg ble mask oppbevart utendørs i utette beholdere, noe som trolig er egnet til å tiltrekke seg skadedyr. Denne inspeksjonen kommer i en rekke som Mattilsynet gjør med et regionalt fokus innen en bryggerikampanje. Og de ramler ikke plutselig innom à la Monty Pythonsk «The Spanish Inquisition», for de varsler i forkant. Dermed skulle man trodd at bryggeriene hadde rundvasket før inspeksjonen, men kanskje bryggeriene har «bodd seg inn» i lokalene, slik at de ikke ser eventuelle hygieneproblemer? EGO har etter stengingen raskt ryddet opp og er i gang igjen etter ny inspeksjon. Bryggeriet forteller at det var en travel periode kombinert med at inspeksjonen falt rett før en vedlikeholdspause. Jeg er dessuten ikke overbevist at EGO har vært blant de verste mikrobryggeriene, men det er jo litt tilfeldigheter i timing rundt inspeksjoner. Jeg tipper at flere bryggerier nå rent preventivt hasterydder og -vasker i lys av mulighetene for inspeksjoner. Og akkurat dét er helt greit – for av og til er det slik at lite skjer før det blir smertefullt å la være.

Siste Sang Bryggepøb, eller Oslo & Akershus Bryggeri har også hatt besøk av Mattilsynet. De fikk noen påpakninger, der det viktigste var bananfluer, ølsøl på tappelinja, samt at det var gjennomgangsferdsel i råvarelageret av bygningsarbeidere ifm ombygninger annetsteds i bygget, men uten at råvarene var tilstrekkelig tildekket. Dette er nokså små ting, og det ble ryddet opp i uten at det førte til stengning. Pubdelen av Siste Sang fikk forresten nylig tre prikker etter at skjenkekontrollen var innom i september og fant flere uheldige forhold, blant annet en synlig beruset person som duppet av i lokalene, bringing av alkohol ut, og en privatfest med selvbetjening, der det i rapporten insinueres at alkoholen også hadde spredd seg til delene av lokalet med generell skjenking. På spørsmål om hvorfor det ikke var leid inn vakter ble det svart at det hadde vært så stille den siste tiden.

Bryggerhuset i Kvinesdal er oppløst som selskap, samtidig som Bryggerhuset Restaurant og Terrasse er slått konkurs. Mye av problemene rundt driften kobles – ifølge Lister 1. november og Agder Flekkefjords Tidende 2. november – mot flommen etter ekstremværet Synne tidlig i desember 2015, der de valgte ikke å ta i bruk forsikringen og gikk på en smell da julebordsesongen ble ødelagt. I tillegg kom skader etter flom høsten 2017. Kanskje dette er første norske klimakonkursen i et bryggeri? Bryggeriet var plassert på adressen Elveveien 5, helt nede ved elva Kvina, rett nedenfor der den møter Lilleåna ved Kvinesdal sentrum. Selve bryggeriet har vært nær knyttet mot serveringsstedet, men det er litt uklart om konkursen også omfatter bryggeriet. Man har brygget under varemerket KvindØL, og stedet ble drevet som brewpub fra åpningen sommeren 2015. Det vites ikke om utstyr og merkevare vil bli videreført på noen måte.

Brygghuset Larvik har fått avslag fra lokalpolitikerne på søknad om utvidet skjenkebevilling, melder Østlands-Posten. Saken ser ut til å koke ned til at kommunen ikke vil gi bevilling som gir mulighet for import eller tilvirkning, og de mener at Brygghuset Larvik må søke om statlig bevilling for dette. Rett kan kan man søke om statlig bevilling, men bevillingsregisteret er fullt av kommunale bevillinger for dette. Kristiansand kommune har gitt nesten hundre slike bevillinger, og det ser ut som om bevillingssøkere har fått bevilling på import og tilvirkning som standard tillegg på søknader om skjenkebevilling. Det er derfor vanskelig å se at Larvik kommune har sitt på det tørre her. Selv FrP-representanten i kommunestyret avviste blankt at det var mulig å gi noen kommunal bevilling for tilvirkning eller import. Mellom linjene kan man lese at saken koker ned til at rådmannen i kommunen ikke vil gi tillatelse til noe som vil kunne påføre kommunen et tilsynsansvar de ikke føler seg kompetent til å ivareta.

Brix Brygghus på Bryne har nylig hatt innbrudd, melder NRK Rogaland. Det ble stjålet endel verktøy, samt panteflasker. Jeg trodde pant for ølflasker var gått ut, men det er mulig de mener brusflasker i plast.

Gulating søker franchisetaker til ny butikk i Oasen Storsenter ved Karmsund sør for Haugesund på Finn.no. Arbeidshverdagen beskrives blant annet som: «Gjennom en arbeidsuke vil du briljere med dine fagkunnskaper, planlegge spennende markedsaktiviteter og events, mens du stødig og med et glimt i øyet tar vare på kundene i butikken.»

Adressa distribusjon er i diskusjon med Helsedirektoratet om reglene for utlevering av alkoholholdig drikk. Poenget er her at Adressa Distribusjon deler ut aviser i Trøndelag om morgenen, og de har utvidet til også å distribuere frokost, og da især ferske bakervarer. Det er mulig de ønsker å ekspandere konseptet til å omfatte alle typer dagligvarer, deriblant øl. Jeg kan formelig se det for meg: å få morgenavisen sammen med en halvliter for å reparere gårsdagens festing!

Varemerkenytt

  • Henning Thoresen har kastet seg over polar-tema denne uka, og har søkt om: «POLAR BEER», «Polarskipet Fram», «Polarøl» og «Green Forest». Sistnevnte skiller seg litt ut, ikke bare fordi det bryter med polartemaet, men også fordi den ikke bare søker om klasse 32 (øl og mineralvann) og 33 (øvrig alkoholisk drikke) men også søker i NICE-klasse 29 og 30 som er ulike matvarer, 41 som er tjenester knyttet til sport, kultur og underholdning og servering og 43 som dekker matservering og catering.

  • Noen søker om «Zymurgorium», trolig bryggeriet, destilleriet og mjøderiet ved samme navn i Manchester, og trolig er det en del av å sikre seg internasjonalt.

  • Nordic Breweries søker om «Nordic Light». Dette er egentlig selskapet til Henning Thoresen, og som tidligere har hett Norway Jazz Brewery og Norwegian Beer Company. Akkurat dette varemerket har han søkt om før, men lot være å betale for det, slik at søknaden ble henlagt. Den gangen søkte han gjennom enkeltmannsforetaket sitt, samtidig som han også søkt om NICE-klasse 43. Kommer han til å komme i mål? Neppe. Det finnes noen som allerede har fått registrert «Nørdic Light» for kategorien som omfatter øl, og jeg kan vanskelig se for meg at dette går igjennom.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-31

Smånyheter uke 43/2018

Vi ser stadig vekk nyheter som peker i retning av færre bryggerier og større spredning. Denne uka er det Rena Brygger som skifter navn og pakker ned bryggeutstyret, mens Oslo og Akershus jobber med gjeldssanering, samt at andre sikter på flere ben å stå på enn bare egen brygging.

Rygr Brygghús kan få et fabrikkutsalg ifølge Jærbladet, og de føyer seg dermed inn i rekken av bryggerier som benytter muligheten til å selge egne varer fra egne lokaler, i tillegg til at de selger butikkølet sitt via Rema. Og det er flere år siden jeg så et så blatant brudd på reklamereglene for alkoholreklame som websidene deres med helling og skum og rungende musikk. Og nei, det hjelper ikke at det er under et .com-domene, ettersom sidene er i norsk tekst og ølet hovedsaklig selges i norske butikker.

Siste Sang Brewpub – eller rettere sagt driftsselskapet Oslo og Akershus Bryggeri – har vært ute hos leverandørkreditorene sine og foreslått ettergiving av 70% av gjelda. Bryggeriet tegner et mørkt bilde av økonomien sin og stipulerer at gjeld bundet opp mot pant alene overstiger selskapets verdier, hvilket lyder illevarslende. På den andre siden, utfra 2016-regnskapet virker det som at store deler av gjelda er konserngjeld til Norbrew (5,92 mill) og banklån på fusjonsgjeld til Norbrew (11,8 mill), så på sett og vis høres det ut som om mye av gjelda egentlig er innad i konsernet.

Nøisom tenker gin. Nøisom har nylig fått bevilling for tilvirkning og import av sprit opp til 60% – noe som er noe ganske annet enn ølet de til nå har brygget. De forteller at de ikke tenker å produsere selv, men at tanken er å importere – i første omgang gin. De tenker også å distribuere via kegs, men da ferdig miksede drikker, og da gir det vibber om at de er inne på drink-markedet.

Rena bryggeri flytter fra Rena til Kongsvinger, ifølge Øslendingen. Dermed blir veien også bare ca halvparten så lang fra de fasionable lokalene til Rosenlund i Drammensveien. Tidligere ble det stipulert at Rena ville beholde navnet selv om de flyttet ut av bygda, men det ble nytt navn for tre uker siden: «De Forenede Bryggerier AS». Det er for meg uklart hvilke andre bryggerier som det nye navnet refererer til, om man ikke tar med at Rena har overtatt ølmerker fra nå nedlagte Korvald Søndre. Rena Bryggeri har hatt en lang historie der de er nå. Bryggingen der startet under navnet Østerdalen Bryggeri allerede i 2000, men har hatt en broket historie med konkurser og navneskifter opp gjennom årene. På Kongsvinger håper de på å få lokaler inne på Kongsvinger festning. Men selv om de nå monterer ned bryggeriutstyret, så blir det ingen snarlig oppmontering i Kongsvinger. Inntil videre blir det satt på lager, og det blir trolig «bortebrygging» hos et annet bryggeri. St. Hallvard og Doblougs er nevnt i artikkelen som mulige leverandører. Rena Bryggeri eller rettere sagt De Forenede bryggerier, hadde i fjor et underskudd på driftsresultatet på 4,27 mill, men ingen langsiktig gjeld og «bare» 4,54 mill i kortsiktig gjeld – hvorav mye er konserngjeld.

Utvist for ikke å ta tatt ut lønn. I Sverige er bryggerigründeren Peter Lincoln «utvist». Han kom opprinnelig til Sverige for studier, men startet bryggeriet Brewery Költur sammen med en svensk kamerat. Imidlertid har de valgt å ta ut minimalt med lønn, og la inntektene ligge i bryggeriet. Dermed har han formelt ikke tjent særlig mye penger, og svenske immigrasjonsmyndigheter vil ikke forlenge visumet.

Årets ølhund 2018 kåres under høstens vakreste eventyr: Bryggeriforeningens avdukning av årets juleøl til torsdag. Jeg ser ingen klare kandidater i år. Avtroppende formann Petter Nome fortjener jo prisen, men må vel vente til han faktisk har trått av. Politikerne som trøkket igjennom oppmykning av regelverket sitter fremdeles i posisjon, og det er også generelt lurt å vente til de er helt ferdige i politikken. I fjor myket de opp reglene, slik at også bransjefolk kan få prisen, og kanskje ser vi en gammel bryggerihelt få den for første gang? For eksempel er folkene bak de to første norske mikrobryggeriene – Oslo Mikrobryggeri og Jæren Bryggeri – verdige vinnere, men har begge 30-års jubileum til neste år, og det passer trolig enda bedre da.

Europeisk småbryggeriforening? Det er bevegelser for å skape en felles europeisk foreningen for småskalaprodusenter av øl, svenske Beernews.se. I Norge var det en stund snakk om å lage en mikrobryggeriforening, men det strandet da toneangivende småbryggerier gikk inn i Bryggeriforeningen. Det siste året har vi sett antydninger til at man sliter litt mer med å opptre samstemt, men det ikke innlysende at en europeisk organisasjon skulle være et godt alternativ til Bryggeriforeningen. Norge har et vell av særegne regler, som en europeisk forening neppe er godt plassert til å kunne forstå eller påvirke.

Wettre feirer jul. Bryggeriet har skaffet seg både salgsbevilling og bevilling for nettsalg i Asker kommune. De tenker nemlig å selge julekalendre med 24 øl, bestilt over nett og levert på døra. Før noen starter å juble, er det viktig å være oppmerksom på at du kun kan bestille om du bor i Asker kommune. Nettsalg av alkohol krever nemlig bevilling både der det selges fra og der det utleveres. Det er nok også endel andre uavklarte aspekter når nettsalg vinkles fra dagligvare inkludert øl til en rent bryggeriutsalg.

Juleølslippet på Polet er over oss, og sammen med butikkølet utgjør det det mest-selgende sesongølet, i hvert fall i antall ulike produkter. Mikrobryggeribransjen fikk en bråstopp i fjor etter juleølsalget, og det blir derfor spennende å se om årets juleølsalg forsetter trenden fra de siste årene, eller om den fortsetter 2018-trenden med litt vankelmodig mikrobryggeri-salg.

Klokk & Co tenker import. Selskapet har fått rett til import og engros, og de bekrefter at de ønsker å importere øl. Bryggeriet har ikke eget bryggverk, og har brygget ved primært Arendals Bryggeri. Det vites ikke hvilke bryggerier de tenker å importere. Forøvrig har også flere fått importbevilling, blant andre Oslo Import AS og Cuvee Invest AS og Søstrene Storaas Hotell. De sistnevnte har fått bevilling på både import og tilvirkning, men tenker på vinimport.

Halloween-utkledning. Hva skal du gå som på ett av de mange halloween-party'ene på bryggeriene? Noen muligheter er å kle seg ut som konkursspøkelset bærende på bloddryppende salgstall. En annen mulighet er å kle seg ut som C. cerevisiae var. diastaticus, noe som burde skremme vannet av enhver mikrobrygger. Den enkleste varianten er å ta med et clip-board og komme som skjenkekontrollen eller det aller mest skremmende: Helsedirektoratets lenge annonserte tilsyn av reklameforbudet.

Ringnes Brygghus er åpnet, med et eget lite mikrobryggeri. Som alltid med Ringnes er det ikke-no' tull, bortsett fra skjenkebevillingene da, som har versert litt frem og tilbake etter naboklager. Maten serveres på planker, og sjelden har en samlet norsk presset funnet flere ordspill på planker enn ved det obligatoriske besøket på Ringnes Brygghus. Ja, og så er det maltkast, som er en norsk variant over det amerikanske pubspillet cornhole. Jeg må tilstå at jeg er skeptisk til at nordmenn vil kaste seg over slike pubspill. Til det har vi for laber tradisjon rundt puben som «a local» der vennegjenger treffes regelmessig.

Varemerkenytt:

  • Macks Ølbryggeri søker om «Isbjørn» og om et figurmerke med teksten «M M». Det er mulig at det går igjennom. Selv om andre bryggerier nok er dem i forkjøpet med bruk av isbjørn som figur, så er det neppe under det norske navnet, og de har allerede registrert «Isbjørn Pils». Andre varemerker med dobbelt-M er neppe innen kategorien som omfatter øl.

  • Henning Thoresen søker om «IBSEN & GRIEG» og «HØST of Norway»

  • Noen søker om «Easy Jack» og «Luponic Distortion», men uten at det er registrert hvem. Dog er dette øl som produseres amerikanske Firestone Walker, som trolig er ute etter å sikre varemerker internasjonalt.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-23

Siste vers for Siste Sang?

Norbrew-systemet er skalert en god del ned siste året. Først røyk bryggerivisjonene i Bodø, og deretter bryggeriene på Voss og Fedje samt Bryggeland-kjeden. Ett lyspunkt har vært brewpuben Siste Sang i Oslo – men nå ser det ut til at denne siste Norbrew-aktiviteten står i fare for å klappe sammen.

Bak Siste Sang står driftsselskapet Oslo & Akershus Bryggeri, som tidligere ble sugd opp som et datterselskap av Norbrew. Nylig har Norbrew sendt ut tilbud om frivillig akkord til kreditorene til Oslo & Akershus bryggeri – det vil i praksis si at de har startet gjeldsforhandlinger. Om de ikke får det til, er det vanskelig å se noen annen utvei enn skifteretten og konkursbegjæring. De beskriver at andelen gjeld som er sikret ved pant «er langt over» det man vil kunne få ut ved konkurs eller salg, og dermed maner de selv frem konkursspøkelset.

Dessverre er det ennå ikke levert noe 2017-regnskap for Oslo & Akershus Bryggeri til Brønnøysund, så det siste regnskapet vi har å forholde oss til er for 2016. Samme forhold gjelder forøvrig morselskapet Norbrew. Det er et temmelig dårlig tegn når Halloween nærmer seg uten at årsregnskapet har materialisert seg, og det er nærliggende å mistenke at innholdet er skremmende lesning.

Men om vi går tilbake til 2016-regnskapet, så gikk Oslo & Akershus Bryggeri med 3,05 mill i underskudd i årsresultat før skatt. Da var også faste verdier verdsatt til 10,4 mill, samt at de hadde akkumulert 2,37 mill i utsatt skattefordel. De bokførte også en «goodwill» på 4,78 mill, men alle som har fulgt mine tidligere utledninger om Norbrew vet vel hva jeg mener om denne goodwill-bokføringen. På samme tidpunkt hadde de totalt 23,4 mill i gjeld. Dette gjelder situasjonen ved inngangen til 2017, så disse tallene er idag 22 måneder gamle.

Det er imidlertid ikke bare et sterkt forsinket 2017-regnskap som har blinket som et iltert varsellys rundt Siste Sang. Daglig leder fratrådte i mai, og skal vi forholde oss til det som er innmeldt til Brønnøysund, har det ikke kommet noen ny etterpå. Gründeren Geir Hjorth gav et litt resignert og bitter-søtt intervju i slutten av august om Norbrew-investeringene sine til Finansavisen under tittelen «Jeg har virkelig prøvd å lykkes med Norbrew».

Siste Sang har brygget endel av sine øl hos Arendals Bryggeri, slik som en rekke bryggverk-løse bryggerier har gjort. Dette forundret mange, siden Siste Sang fikk levert et flunkende nytt bryggeri fra ANT. Lenge stod det urørt, visstnok fordi det manglet noen deler. Det er underlig, siden ANT leverer «nøkkelferdige» bryggerier, så det må formodentlig ha vært noe mer til saken enn at noen somlet med å montere den siste delen. Det ble også sagt at mens dette stod på, hadde de minst én brygger som gikk og trakk lønn og ikke fikk gå løs på de oppgavene han egentlig var ansatt for.

Kapital har skrevet om hvordan investorer og småsparere fikk kjøpe aksjer i Norbrew og Voss Fellesbryggeri til priser som var flerfoldige ganger over de prisene som ble brukt i fusjonsprosessene internt. I en rekke intervjuer og artikler (f.eks her - paywall) har den ene historien etter den andre kommet frem, der gjennomgangstemaet har vært hårete personalhåndtering. Bedre ble det ikke av at Bergensavisen gjennom flere artikler koblet Norbrew-gründere til pyramide-systemet Lyoness. Riktignok har det rent ut begrenset med penger fra Norbrew til Lyoness, men skaden i renomé har vært desto større.

Inntrykket mitt er at problemene har sirklet rundt morselskapet Norbrew og dets forhold til datterselskapene, snarere enn internt i datterselskapene. For oss som har lest avisartikler og regnskaper, er det lett å sitte igjen med et inntrykk at Norbrew innad i konsernet har sentralisert verdier opp til morselskapet og etterlatt gjeld hos datterselskapene. Hvor verdiene har tatt veien får være bobestyreres oppgave å finne ut av – gjelda ser i hvert fall ikke ut til å ha forsvunnet av seg selv.

Mange ristet på hodet og mumlet at dette umulig kunne gå i lengden. Og dermed er vi tilbake til dagens Siste Sang. Bryggeriet har informert kreditorene sine om at de gjeldsmessig allerede står under vann til godt over topplua. Samtidig skisserer man en løsning som fordrer at aksjene nedskrives til null, at banken ettergir betydelig gjeld, at halvparten av øvrige pantelån forlenges til etter at bankens lån er nedbetalt, og at det samles ny kapital gjennom konvertible lån og aksjeemisjon. Som en del av denne planen skal leverandør-kreditorene få 30% av pålydende på utestående, men først etter aksjeemisjonen og under forutsetning av at de frafaller øvrige krav og renter. Det er lettere å se hva kreditorene taper, enn hva eierne beholder gjennom en slik ordning. Spørsmålet er om Norbrews etterhvert litt frynsete rykte vil kunne torpedere en slik ordning.

Dog, man kan jo ikke se bort fra at en eller annen investor plutselig rir inn som en hvit ridder og legger igjen en haug med penger på bordet ... men jeg tviler. Tidsånden er at investeringer i mikrobryggerier ikke er noen enkel vei til gode fortjenester. Dessuten er det så mange andre bryggerier som man kan investere i, som ikke allerede er på minussiden, og som har en mindre turbulent historikk.

På den andre siden, bryggeriet har materiell som i januar 2017 ble verdsatt til over 10 mill, og det fremskrevne underskuddet er verd endel når og hvis bryggeriet noensinne går med overskudd. Selv om regnskapsverdien er negativ, så er det betydelige verdier i selskapet. Strengt tatt er det nettopp en slik floke som skifteretten er skapt for å løse opp i.

Norbrew har gitt seg selv en frist til onsdag ettermiddag med få til en frivillig akkord med kreditorene. Slike avtaler er avhengig av at alle kreditorer blir med. Om de ikke får dét til, formoder jeg at skifteretten er neste trinn i prosessen, for tross alt har jo bryggeriet selv indikert at de ikke har midler til å dekke gjelda. Vi får følge med på torsdag.

Untappd-ticker'e som mangler noe av det som Siste Sang har på tapp, bør vite å kjenne sin besøkelsestid.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-14

Norbrew, Voss og konkursen

Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.

Hvordan og hvorfor ble det slik? Det første hintet kommer i Bergensavisen, som forteller at bryggeriet hadde en gjeld på 46,2 mill mens eiendelene var på godt under 10 mill. Disse tallene er sikkert korrekte og oppdaterte, men det er langt mer ved dem enn bare noen siffer. Der refereres det også til at under rettsaken rundt oppsigelsen av økonomidirektøren kom det frem at Norbrew var satt under administrasjon av banken, så det må ha vært økonomisk krise i Norbrew en periode. For å sette det i perspektiv: Avisen Nordland hadde artikler 5. og 6. mars i år, der de hadde kommet frem til at som konsern hadde Norbrew-systemet en samlet gjeld på 90-100 mill.

Om vi skal fortelle historien om Voss Fellesbryggeri, så må vi også fortelle historien om morselskapet Norbrew. Norbrew hadde ambisjoner om å bli store. Folkene bak hadde riktignok mer erfaringer fra utelivsbransjen enn fra bryggeribransjen, men har øyensynlig ikke hemmet visjonene. De fikk inn investorer, visstnok rundt 200, hvorav flere var kjendiser. De samlet seg rundt et dusin selskaper, og på papiret var det store verdier.

Norbrew kastet seg på bølgen av håndverksøl og hjemmebrygging. De kjøpte hjemmebryggbutikker – «Bryggeland»-kjeden. Butikken i Drammen gikk konkurs 8. august i fjor etter lønnskrav fra en ansatt. Ifølge Drammens Tidende meldte bobestyreren for konkursen etter én måned at han ikke hadde fått tak i daglig leder (som trolig hadde flyttet til Thailand) og slet med å få regnskapstallene for det halvannet siste året. Bryggeland-butikken i Sarpsborg gikk konkurs en måned etter Drammensbutikken. Butikkene i Oslo og Strømmen er solgt til Fermentarium som har en eier som også eier 50% av Vitale Norge AS, som står bak vinogvar.no. Vinogbar.no var en av de eldste nettbutikkene for hjemmebryggutstyr, men også bar-utstyr, og vinlegging og såkalt «hobbyutstyr» (les: hjemmebrenning) i tillegg til et spekter av moro-artikler. Resten av Bryggeland skal visstnok kjøre videre, men som ren nettbutikk med lager på Ås.

På bryggerisiden skaffet de seg tre bryggerier: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co på Fedje, og Siste Sang. Northern & Co ble nedlagt som bryggeri, men skulle fortsette som whisky-destilleri. Det har vært stille rundt hvordan det går med whisky på Fedje, men i Bergensavisen 13. juni uttaler Hjorth at de er i sluttforhandlinger med investorer om realisering. Vel, jeg skal tro på det når sluttforhandlingene er sluttført og investorene har investert.

Det tredje bryggeriet er Siste Sang i Oslo, som hadde en langtrukket oppstart. Selskapet bak heter egentlig Oslo og Akershus Bryggeri. Jeg hører stadig rykter om det er solgt, men jeg har ikke klart å finne noe offisielt om det, og til onsdagens Bergensavisen uttaler Geir Hjorth at Norbrew fremdeles eier 100% av aksjene der.

Videre hadde de planer på gang i Bodø, der man skulle lage et industribryggeri som skulle brygge rundt 1,5 mill liter pils pr år. Dette skulle være en slags gjenreisning av Bodø Aktiebryggeri eller Nordlandsbryggeriet, som ble kjøpt av E. C. Dahls og senere endte inn i Ringnes. I Bodø hadde Norbrew i tillegg planlagt et lite mikrobryggeri, realisert med bryggeriutstyret fra Fedje. Til alt overmål skulle i hvert fall ett av disse bryggeriene ligge i de gamle lokalene til Nordlandsbryggeriet. Disse prosjektene skal være lagt på is inntil videre.

Et annet Norbrew-bryggeri der det har skjedd lite er Den Norske Krone, som riktignok i det siste har fått inn nye folk i styret. Det vites ikke om eierskap er endret samtidig med det, men det er nærliggende tanke når nye folk kommer inn i tidligere sovende selskap.

Dessuten finnes det et selskap Fjellsider AS, som ser ut som det ikke er noe særlig aktivitet. Det samme gjelder et selskap kalt Norbrew Sweden AB i Vårgårda, 3-4 mil nordøst for Göteborg.

Det siste bryggeriet var Haandbryggeriet, der Norbrew kjøpte 60% av aksjene, fra Jens Maudal og Rune Eriksen. Imidlertid hadde de gjenværende aksjonærene forkjøpsrett, og en lang rekke støttespillere stilte opp som investorer, slik at oppkjøpet fra Norbrew ble blokkert. Da dette utspilte seg sommeren 2016 var Norbrew fulle av løfter og lovord, men i ettertid er nok folkene ved Haandbryggeriet glade for at de benyttet forkjøpsretten.

Men i dette innlegget skal vi se mer spesifikt på Voss Fellesbryggeri. Dagens Voss Fellesbryggeri har nemlig vært gjennom en fusjon med Voss Fellesbryggeri … og det var ikke noen skrivefeil. I den forbindelse har man gjort noen sprelske operasjoner.

Voss Fellesbryggeri (orgnr 915 111 785) ble opprettet under navnet «Vossabrygg» i midten av mars 2015, med Frode Horvik og Per Jørgensen i styret, og med førstnevnte som daglig leder. Aksjekapital var 100.000. Den 11. juni 2015 ble navnet endret til «L/L Voss Fellesbryggeri AS». Kapitalen ble 9. desember 2015 utvidet til 170'. Samtidig forsvant Frode Horvik ut av styret, mens Jan-Erik Eikeland, Arne Hjeltnes og Steinar Knutsen kom inn. I årsregnskapet for 2015 er det listet en rekke små, lokale aksjonærer, mens de største aksjepostene var fire på nesten femten prosent hver, eid av investeringsselskapene til Steinar Knutsen, Per Jørgensen, Frode Horvik og Arne Hjeltnes.

Det anonymt navngitte selskapet «Norbrew 1» (orgnr 917 229 864) ble 26. mai 2016 opprettet med aksjekapital på 30' og Geir Hjorth alene i styret. Så 29. juni blir det besluttet å fusjonere Voss Fellesbryggeri med Norbrew 1, og Arne Hjeltnes og Jan-Erik Eikeland trer inn i styret til det overtakende selskapet Norbrew 1. Fusjonen gjennomføres 18. august, og samtidig endres forretningsadresse fra Oslo til Voss og daglig leder til Frode Horvik slik som det hadde vært for Fellesbryggeriet, og så 30. august skifter Norbrew 1 navn til Voss Fellesbryggeri.

Vi kan undre oss over en slik operasjon der man – sålangt jeg kan se – fusjonerer Fellesbryggeriet inn i et «tomt» selskap, når det ser ut til å være samme eier på begge sider i fusjonen. Såvidt jeg forstår er det en opersjon som flytter eierskapene i Fellesbryggeriet opp og inn i Norbrew, samtidig som Fellesbryggeriet blir et heleid datterselskap. Tilsvarende operasjoner ble gjort for Northern & Co (fusjonert med Norbrew 2) og for Siste Sang/Oslo og Akershus Bryggeri (fusjonert med Norbrew 3). I note 1 til årsregnskapet for Norbrew står det: «Selskapet har i 2016 vært en del av en trekant-/konsernfusjon. Dette da de tre heleide datterselskapene L/L Voss Fellesbryggeri AS, Oslo & Akershus Bryggeri AS og Northern & Co AS innfusjonerte selskapene med samme navn. De overdragne selskapene fikk vederlagsaksjer i Norbrew AS for totalt kr 39.300.000.» Regnskapet for Fellesbryggeriet skriver samme år i note 1: «Fusjonen er gjennomført etter oppkjøpsmetoden, som en vederlagsfusjon/trekantfusjon med oppgjør i aksjer i morselskapet Norbrew AS. Bytteforholdet er slik at 1 aksje i overdragende selskap gir rett til 20.332 aksjer i Norbrew AS. Vederlaget ble fastsatt til kr 13.300.000.»

Imidlertid, i forbindelse med oppkjøp kan det hende at det betales langt mer for et selskap enn det regnskapsmessig finnes verdier i det. Et kron-eksempel er et IT-selskap som bare eier noen PC'er og kanskje litt møbler, men som allikevel kan være verdifullt pga nøkkelkompetanse, kundemasse, markedsforståelse og så videre. Dersom noen kjøper et slikt selskap for langt mer enn regnskapsverdien, så finnes det mekanismer for å balansere regnskapsverdi og markedsverdi.

For å få regnestykket til å gå opp, har jeg forstått det som at man kan benytte regnskapsposten «goodwill». Dersom selskap X kjøpes for 1 mill men har verdier for halvparten av det, kan man føre opp en halv million i «Goodwill» på regnskapet. Tross alt, selskapet har vært solgt på det åpne markedet, og det er jo en verdisetting. Slik goodwill skal avskrives over et visst antall år.

Men hva skjer dersom et morselskap fusjonerer et datterselskap som de eier eller i det minste kontrollerer med et annet, tomt, nyopprettet selskap som de også eier? De kan fremdeles bruke posten goodwill, dersom pris og regnskapsverdi divergerer. Her går såvidt jeg forstår pengene og eierskap i ring. Goodwill-kontoen gir en forventet merverdi til selskapet og det en høyere regnskapsverdi, men trolig skaper det også intern konserngjeld. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår alt det regnskapstekniske her.

Northern var ved inngangen til 2016 50% eid av Steinar Knutsen og Per Jørgensen, med en rekke småaksjonærer som tilsammen eide den andre halvdelen av selskapet. Oslo & Akershus Bryggeri var ved inngangen til 2016 i stor grad eid av Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth.

Min første tanke var dette blåste opp Fellesbryggeriets papirverdi, og at det umulig kunne være tillatt. Men det er visst tillatt. I praksis risikerer man bare at det blir mer skatt av slikt. For eventuelle senere investorer vil en gjennomlesing av regnskapene raskt avsløre at goodwill-verdiene i et slikt tilfelle ikke er satt av en reell markedsverdi, men i praksis satt av eierne i en restrukturering.

En annen effekt er at goodwill skal avskrives over et visst antall år, for eksempel 3-5 år. Avskrivninger er kostnader som i resultatregnskapet spres utover flere år. Dermed vil avskrivningene spise av inntektene i regnskapet til bryggeriet i disse årene. Når Fellesbryggeriet har hatt så store kostnader, så er det ikke nødvendigvis slik at lønn og varekost er mye større enn salgsinntektene. For på toppen av lønn og varekost kommer alle avskrivningene.

Det siste regnskapet for Fellesbryggeriet som er tilgjengelig er for 2016. Det viser salgsinntekter på 3,33 mill, og lønn og varekostnad på 3,8 mill. Det er ikke veldig stor forskjell. Men i tillegg kommer «annen driftskostnad» på 3,85 mill, avskrivninger på 1,42 mill og renter og nedskrivninger på 787'. I dette regnskapet (note 11) finner vi at Fellesbryggeriet endte med 11,5 mill i Goodwill, og at det skulle avskrives over fem år, hvilket burde bety en kostnad på avskrivning på 2,3 mill i året i resultatregnskapet.

Ved utgangen av 2016 hadde Fellesbryggeriet bokført 10,2 mill i inventar og utstyr, mens de hadde bokført 11,7 mill i Goodwill og 5,25 mill i utsatt skattefordel – tilsammen midler for over 27 mill.

Note 16 i årsregnskapet for Fellesbryggeriet gir oss mer innsikt i hvordan store beløp har blitt skyflet rundt internt i Norbrew-systemet og har endt i morselskapet: «I forbindelse med fusjonen oppsto det en fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew AS på kr. 20.577.208. Renten er fastsatt til 3% årlig. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til kr 230.014. Selskapet har også en langsiktig gjeld til Norbrew AS på kr 3.950.000. Dette renteberegnes med 3% hvert år. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til å være 28.700.»

Også posten «utsatt skattefordel» har sine særegenheter. Detaljene er tricky for meg som ikke er regnskapskyndig, men skattefordeler man ikke har kunnet trekke fra, kan saltes ned til et senere år da man har skatt å trekke det av på. Slik jeg forstår det, akkumuleres denne posten dersom du driver med underskudd, og så kan du slippe skatt når du senere går med overskudd. Posten er dermed praktisk talt verdiløs før man går med overskudd og har skatt å skrive den av mot ... rent bortsett fra at et selskap med en stor slik post kan fusjoneres med et selskap med masse overskudd og skatt og potensiale til å ta ut skattefordelen.

Om Norbrew virkelig har skaffet seg en samlet gjeld på 90-100 mill, hvordan har de klart det uten at aksjonærer og bank har satt ned foten? Og hvor har det blitt av så mange penger over en treårsperiode? Litt har gått til utstyr, men det avskrives ikke så fort. Litt har gått til tap på bryggingen, men ikke så mye. Endel har gått til lønn. I rettsaken rundt den oppsagte økonomidirektøren kom det frem i Bergensavisen 17. april at Steinar Knutsen hadde redusert lønna fra 140.000 til «bare» 112.000 … og her snakker vi om månedslønn. Det er muligens med sosiale avgifter, men gir vel uansett en millionlønn.

I mange andre bryggerier er det tradisjon for at eiere står på med innsats, og tar ut moderat med lønn, om de i det hele tatt tar ut noe lønn. I Norbrew ser man ut til å ha siktet på stjernene og kjørt på med rikelig med lønn og konsulentoppdrag til nøkkelpersoner. Jeg har forståelse for om mange av småaksjonærene i ettertid sitter med en uggen følelse av at pengene kontinuerlig har sildret bort og vekk på en måte som er uforenelig med at Norbrew noensinne ville blitt et overskuddsforetakende. Det koker ned til det gamle utsagnet om tæring og næring.

Det er farlig å spå, men jeg tror jeg er på trygg grunn om jeg spår at vi kommer til å høre mer om Norbrew og underselskapene og økonomien deres i ukene og månedene fremover.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Tunfisk - 2018/6/16 23:22:07
Godt skrevet! Og enda bedre at noen følger med! Blir spennende å se neste kapittel ;)