Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-04

På sporet av Pragerølet

Da jeg nevnte Bjarte Solheims hovedoppgave om E. C. Dahls Bryggeri – «Mit Øl gjør overalt Lykke» – så kom jeg i en høyst interessant diskusjon med ham etterpå. Der nevnte han i forbifarten at Dahls på 1800-tallet hadde brygget Pragerøl – dvs øl à la Praha. Siden har jeg ikke fått det ølet ut av hodet.

Jeg spurte ham hva slags ølet det var, og han mente det var øl à la ølet på den berømte U Fleků, den ølhall-lignende brewpuben i Praha med den karakteristiske, store klokken utenfor. Jeg må beskjemmet medgi at jeg ikke har hatt de beste opplevelsene på U Fleků. Én gang var det rett etter åpning, og lokalet egner seg ikke om du er mutters alene. En annen gang var som del av et følge som ble identifisert som turister og forsøkt pådyttet snaps og levende musikk ved bordet. Men ølet var godt. Litt uvant med et snev av syrlighet og fruktighet.

U Fleků beskriver den som Flekovsky lezak 13°, som betyr noe slik som U Flekůs mørkøl på 13° Plato, og de kaller det en «dark lager».

Den andre kilden til Pragerøl er Andreas Krennmair i Historic German and Austrian Beer for the Home Brewer som forteller om det opprinnelige Pragerølet at det var overgjæret og lyst og kaldlagret i kjeller. Da tenker jeg litt mer i retning en tysk altbier.

I Nasjonalbiblioteket finnes det bare en referanse til «pragerøl», fra Sven Hazels Frontkamerater, men uten at ølet beskrives.

Skriveformen «pragøl» gir oss treff på tre leksika som tydelig slekter på hverandre, og som forteller at Praha har en rekke bryggerier som brygger «Prag-øl», så liten hjelp der.

Det er først med skriveformen «pragerol» at jeg får noen relevante treff i avisene fra nb.no, og da fra Bergens Adressetidende. Den 14. september 1850 annonserer L. Semb i Bergen Adressecontoirs Efterretninger: «Godt dobb. Pagerøl er jeg paany bleven forsynet med. L. Semb»

Her kan det jo nevnes at Sembs bryggeri på det tidspunktet var relativt nystartet. Det skulle senere få navnet Det Sembske Bryggeri og ble til Hansa Bryggeri, selv om Hansa selv av en eller annen underlig grunn ikke er så interessert i historien før 1891. De øvrige åtte treffene er variasjoner over samme tema: samme avis, samme bryggeri, omtrent samme tekst, og i perioden 1850-1854.

  • Foruden bayersk øl og de øvrige almindelige Ølsorter er nu ogsaa udmerket godt "dobbelt Pragerøl" at erholdes fra L. Sembs Bryggeri.

  • Iiskjælder-Lager-Øl. Bayersk a 5 sk pr. Fl. og dobbelt Pragerøl a 8 sk, naar 6 Flasker tages, sælges fra L. Sembs Bryggeri.

  • Snitbønder, holl. Løg, diverse Sorter Øl, hvoriblandt Bayersk & Pragerøl, sælges ved Claus Schnelle, boende på Øvregaden i Smuget ved Mægler Friele.

  • Dobbelt Pragerøl, Bayersk Øl samt flere andre Sorter Øl fra Sembs og Hjortdals Bryggerier sælges ved Maren O. Petersen, ved Petanebryggen.

  • Delicatesse og Viinhalle. De ærede Herrer anbefales: Schou's, Christiania, Bayersk. Sembs dobbelt Pragerøl.

Fra denne lista ser vi i hvert fall at pragerølet – som er angitt som et dobbelt øl, det vil si litt ekstra sterkt – ligger på 8 skilling i motsetning til bayer som var på 5 skilling. Her må vi huske at også bayeren var et relativt dyrt øl. Utfra det bør vi kunne utlede at dobbelt pragerøl var et relativt luksuriøst øl. Det inntrykket undergraves ikke av at «Delicatesse og Viinhalle» anbefaler det i samme åndedrag som Schous Bryggeris bayer. Øl fra hovedstaden var ikke å spøke med i pris og status.

Det Sembske Bryggeri solgte øl i Trondheim rundt det tidspunktet da E. C. Dahls startet, utfra hva vi kan lese av annonsert i Trondheims-pressen. Vi finner imidlertid ikke annonser for pragerøl der, men Semb hadde agenter i Trondheim, og med agentsystemet ville en stor del av varespekteret kunne være tilgjengelig. Og vi ser av bergensannonsene at Semb solgte pragerøl i nettopp de 4-5 årene som E. C. Dahl gikk rundt og drøvtygget på om han skulle starte bryggeri på sitt innkjøpte sukkerhus.

Dette er selvfølgelig ikke noe bevis for at E. C. Dahls pragerøl var inspirert av eller konstruert for å konkurrere med Semb. Men det er i hvert fall en nærliggende mulighet.

Var så pragerølet under- eller overgjæret? Det er sannelig ikke godt å si. Rent intuitivt er ikke overgjæring det man ville tenke på først med E. C. Dahls. Men det kan virke som Dahls brygget både under- og overgjæret øl fra starten. Jeg har en sterk mistanke om at når tyske ølstiler ble brygget her hjemme, så var det urovekkende ofte et markedsførings- og motetriks enn det nødvendigvis var en troverdig bryggeteknisk kopi. Vi ser det stadig vekk utover 1800-tallet.

Derfor trenger ikke «pragerølet» å ha så veldig mye å gjøre med byen Prag og ølet der. Det er litt som sveitserost ikke har med Sveits å gjøre, kalkun ikke har med Calcutta å gjøre, osv.

Det er vel bare tre kilder til dette norske pragerølet, oppskrifter hos Semb, som kan ha blitt arvet av Hansa. Dernest oppskrifter ved E. C. Dahls som kan ha overlevd. Og til slutt, det som Bjarte Solheim fant, og som jeg tror var i en brevsamling fra E. C. Dahls tidligste tid.

Jeg kommer til å tenkte videre på dette pragerølet, og skulle jeg snuble over noe mer info, så dukker det opp her.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-12-26

E. C. Dahl og sukkerhuset

Hva kom først, høna eller egget? Eller rettere sagt, hva kom først av E. C. Dahls bryggeri og Sukkerhuset der det først lå? Spørsmålet som opptar meg for tiden er om E. C. Dahls kjøpte Sukkerhuset for å starte bryggeri, eller om bryggeriet var en etterutviklet plan B etter at sukkerraffineringen ikke viste seg å ha drivverdig fremtid.

Over en jubileumsmiddag i Det gode øls klubb ble jeg sittende og diskutere med Morten Kvam om motivasjonen for E. C. Dahls for å kjøpe Sukkerhuset – som var bryggerilokalene til E. C. Dahls fra starten og mer enn hundre år fremover. Utav uenigheten krystalliserte det seg et behov for å grave i bryggeriets tidlige historie. Hvorfor kjøpte han egentlig denne bygningen som ble til et bryggeri? Bygget var allerede den gang omkring hundre år gammelt sukkerraffineri. Et «moderne» nybygg burde ha vært et bedre alternativ dersom han ønsket å starte et bryggeri.

Jeg mente at det neppe fantes klare beviser på at Dahls kjøpte dette for å starte bryggeri, spesielt siden Sukkerhuset ble drevet som sukkerraffineri i 4-5 år etter at det ble kjøpt, før det ble ombygd til bryggeri. Det standpunktet var mye bygget på magefølelse. Morten mente at det ble eksplisitt kjøpt for å konverteres til bryggeri, selv om det tok noen år å komme dit. Med andre ord, var E. C. Dahl på jakt etter lokaler til en bryggeri-visjon i 1851, eller var satt han med et lokale etter en dårlig investering innen sukkerraffinering og jaktet på noe å fylle det med? Dette kan komme til å strekke seg over flere innlegg og betydelig tid, vil jeg tro.

Sukkerhusets salg er dokumentert i Adresseavisen nr 40 fra 3. april 1851. Under rubrikken «Bortskjødede faste Eiendomme i Marts Maaned 1851.» er det listet: «Sukkerraffinaderiet i Trondhjem, med Bygninger, Grunde, og andet Tilbehør, tilskjødet Handelsmand Erich Dahl for 6100 Spdlr.» Her må vi holde tunga rett i munnen, for Erich Dahl var far til E. C. Dahl, men han døde i 1821, da E. C. Dahl var ca sju år gammel. Det må følgelig være Erich Christian Dahl som omtales her – uten mellomnavnet. Den eldre Erich Dahl hadde flyttet til Trondheim fra Tydal. I flytteprosessen har han nok forkortet og urbanisert navnet sitt, trolig fra Stuedahl eller Stuggedal eller en variasjon derav.

Sukkerhuset ble også solgt året før, i september 1850, men da ble det kjøpt av finansdepartementet for 11.000 speciedaler. Det var en enorm sum som den liberale og progressive trondheimsavisen Den Frimodige raljerte mot, og som var litt av hovedkritikken mot finansminister Christian Bretteville. Hadde ministeren med småtvilsom pengebruk løst ut eiere som satt med en oppblåst investering? Hadde han vist inkompetent handlekraftighet for ikke å virke uvirksom, som avisen insinuerte. Eller var dette Den norske stat som kjempet for åpen handel og like rettigheter og brukte penger for å slette gamle særprivilegier? Da raffinaderiet ble videresolgt året etter til E. C. Dahls, var det i hvert fall uten monopolrettighetene til sukkerraffinering nordenfjells.

Vi skal senere komme tilbake til historien til Sukkerhuset og hvordan E. C. Dahls kjøpte dette. Her starter vi oppnøstingen av historien med bryggeristarten som kom i 1856/1857. Senere skal vi komme tilbake til om det var Sukkerhuset eller bryggeri-idéen som kom først.

Jeg har lett i gamle årganger av Adresseavisa, men kan ikke finne noe om bryggeri og Dahls fra før 1857. Det er en melding 6. desember 1856 om at de ønsket å ansette en person til malteriet: «Tieneste tilbydes. I mit Mælterie er Plads ledig for en i enhver Henseende paalidelig og ordentlig Arbeidsmand. E. C. Dahl.» Ordlyden og konteksten må tolkes som at malteriet var oppe å gå, eller i ferd med starte opp. Det er nærliggende å anta at de maltet for bryggeriet som var under oppstart. Vi skal senere se at dette malteriet må ha vært en viktig brikke i bryggerioppstarten.

Annonser for øl må vi imidlertid til 1857 for å finne. Den første gangen det annonseres for ølet ser ut til å være en annonse trykket i Adresseavisen for 16. og 19. mai, og datert 15. mai, med følgende tekst:

Øl-Udsalg.

Flaske-Øl fra mit Bryggeri til 3½ Skilling pr. Flaske er til Udsalg hos Hr. Joh Strøm og Hr. Joh F. Paasche ved Bybroen.

Omkjørsel i Byen vil senere finde Sted, ligesom Udsalg fra Bryggeriet, hvor simplere Øl nu er tilsalgs i Anker- og Tøndeviis, der efter Bestilling bliver Vedkommende tilkjørt.

Throndhjem, 15de Mai 1857. E. C. Dahl.

Allerede 21. mai annonseres det: «Flaske-Øl. Flaske-Øl i Partier paa 50 Flasker og derover vil efter Bestilling i Bryggeriet blive Vedkommende tilkjørt. E. C. Dahl.»

Det er verd å merke seg at det ikke nevnes noe om bayersk øl i disse annonsene. Vi må til 25. juni 1857, da det annonseres: «Bajersk Øl er nu at erholde saavel paa de forskjellige Udsalgssteder som ved Bryggeriet. Throndhjem, den 24de Juni 1857. E. C. Dahl.» Annonsen etterfølges umiddelbart av en annonse for E. C. Dahls Flaskeøl og Potte-Øl fra P. C. Øyen på hjørnet av Dronningens og St. Olafs Gade. De står mellom tilbud om opplæring i skjønnskrift og en annonse for «propert Liigtøi». Lengre ute i avisen annonserer også Joh.s Strøm at han fører E. C. Dahls bayerske øl, like før en annonse fra Kjeldsberg & Holst for Gothenborger Porter, hvilket trolig kan ha vært det vi kjenner som Carnegie Porter.

Dette var på langt nær det første bayerske ølet som ble solgt i Trondheim. Både J. P. Byes bryggeri og L. C. Schreiner bryggeri hadde annonsert for bayersk øl. Og selv Det Sembske Bryggeri i Bergen, forløperen til Hansa, hadde annonsert allerede 11. mars 1851 for bayersk øl i Adresseavisen, og 14. feb 1850 i Den Frimodige. Schous Bayerske øl ble annonsert av Lundgreens Enke allerede 5. aug 1843. Således var E. C. Dahl ikke veldig tidlig ute, selv ikke i Trondheim.

En annonse fra 17. juli 1857 viser at de første batchene med Dahls-øl trolig hadde gjennomgående bryggefeil. Kanskje var de tappet hos kjøpmennene i stedet for på bryggeriet, og derigjennom blitt infisert? I hvert fall kom følgende annonse som oser av skadebegrensning.

Bedes bemærket.

Ved at meddele at Prisen paa Bayer-Øl fra mit Bryggerie er 5 Skilling pr Flaske uden og 10 Skilling med Flaske, finder jeg mig tillige foranlediget at gjøre opmærksom paa at «E. C. D.» Korkkene ere mærkede Bayersk og at optrukne eller «Öl», før benyttede Korkker ikke bruges; ligesaa tillader jeg mig at underrette om at Sødt-Øl i god Qvalitet om fort Tid atter vil blive at erholde, imod min Villige foraarsaget ved at Bryggeriet først ud paa Foraaret kom i Drift var det senest udleverede Sødt-Øl ikke været saa godt som jeg kunde have ønsket det.

Simplere Øl sælges i Tønde- og Ankerviis til 2 og 1½ Spd. pr. Tønde (3 Ort 8 sk og 2 Ort 12 sk pr. Anker); de bedre Øl-Sorter kan ogsaa efter Bestilling erholdes leveret paa Foustager.

Throndhjem, 17de Juli 1857. E. C. Dahl.

E. C. Dahls nest første annonse for bayer
Kilde: Nasjonalbibliotekets avissamling, opphavrett: Public Domain
E. C. Dahls Bryggeris annonse for bayer
(Kommentarer om mål og vekt. 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Et anker var fat med 38,60 liter. Det gikk tre ankre på en tønne, som da var 115,8 liter. Vi ser dermed at siden 2Spd/3 = 240/3Sk = 80Sk = 2Ort 8Sk, mens 1½Spd/3 = 180/3Sk = 60Sk = 2Ort 12Sk, slik at det ikke ble gitt noen kvantumsrabatt på store fat.)

Med andre ord, det ølet som tidligere var solgt, formodentlig i mai, var ikke helt godt. Vi ser også at bayerølet gikk for 5 skilling uten pant, mens ølet i mai gikk for halve prisen pr flaske, og var formodentlig blant de «simplere Øl», trolig søttøl. Det er ikke godt å si hva som forårsaket problemene med det første ølet, men mellom linjene virker det som det er overbevist om at problemet er identifisert og løst.

Som kontekst til pris kontra styrke og kvalitet kan det nevnes at Schous Bryggeri i 1846 annonserte Sødt-Øl til 3Sk, Prinsesse-Øl og Bittert Øl til 4Sk, Bayersk undergjærsøl til 4½Sk og Dobbelt-Øl og Bock til 8Sk.

Dette med bytting til ny serie med korker minner om en slags tilbaketrekning av produktet. Mellom linjene står det at de første batchene var ikke gode, at man har fikset problemene, og at det fra nå av kun selges øl med korker merket «E.C.D.» (eller «Bayersk») og ingen merket «ÖL».

Starten av salget var tydeligvis våren 1857, men siden også søttølet som ble solgt denne våren var defekt, er det grunn til å mistenke at også bayerølet – som formodentlig trengte mer lagringstid var defekt.

I denne oppstartstiden annonserte E. C. Dahls sitt landsted «Amager» på Øya for salg, i adressa for 27. og 29. nov 1856. Stedet lå omtrent der klubbhuset til FK Kvik ligger i dag, og det var vissnok kjøpt i 1850. Det ville ikke være rett å trekke konklusjoner om at dette var for å finansiere bryggeriet, men det er en tråd som hadde vært interessant å følge opp.

Kanskje var kjøpet av Sukkerhuset noe som strakk E. C. Dahl finanser litt vel langt? Eiendommen Amager var innmeldt til auksjon etter pantsettelse fra Norges Bank i 1853, men det har formodentlig blitt ordnet i uten at det ble auksjon. Var også dette et tegn på at finansene til E. C. Dahl var anstrengt på denne tiden?

Hvorfor starte bryggeri? Trondheim hadde allerede tre betydelige bryggerier. M. Moslings bryggeri var operativt allerede på 1830-tallet, L. C. Schreiners bryggeri ble trolig startet 1839/40, og kobberslager J. P. Byes bryggeri hadde også vært i drift i flere år, som et ombygget brenneri. I hvert fall Schreiners og Byes bryggerier brygget bayersk øl. Det er alltid vanskelig å starte opp i et marked der konkurrentene har hatt opptil 15-20 år på å etablere seg.

Det er likevel grunn til å tro at E. C. Dahls oppstart truet med å forrykke balansen i ølsalget. En uke etter annonsen som er referert over – den 23 juli 1857, var det ikke mindre enn seks annonser fra ulike kjøpmenn i Trondheim som annonserte «Christiania Bayersk Øl» – trolig øl fra Christiania Bryggeri. Jeg mistenker at bryggeriet betalte for annonsene for alle seks, men ikke dessto mindre betyr det at det var hele seks kjøpmenn i Trondheim som solgte øl fra Christiania på det tidspunktet da E. C. Dahls startet.

Den fremste kilden som indikerer at E. C. Dahls tenkte bryggeri allerede i 1851 er Kristian Koren, som i forbifarten nevner at bryggeridrift var den opprinnelige planen, og at E. C. Dahls flere ganger hintet til de som stod for raffineringen at de kanskje kunne kjøpe ham ut eller selv kutte ut aktiviteten. Men mer om det i neste del.

Følgelig: kom tanken om bryggeri før eierskapet til bygningen, eller kjøpte han bygningen før han tenkte på å starte bryggeri? … og apropos høna og egget: egget kom før høna, for dinosaurene la egg lenge før de utviklet seg til fugler og etterhvert til høner.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.