Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-06-30

Smånyheter uke 26/2019

Ukens store nyheter er konkursen i Northern, samt en strøm med varierende bryggeriregnskaper, et par varemerker, samt at Inderøy gårdsbryggeri nå også er gårdsmalteri og skal bruke tradisjonshumle i noen ølene sine.

Northern & Co er konkurs, ble det meldt her forleden. Dermed er det siste bryggeriet i Norbrew-systemet også konkurs. Bryggeriet ble opprinnelig holdt utenfor konkursen, ettersom det ble solgt ut i forkant – men gjennom en eller annen prosess endte det tilbake under Steinar Knutsens kontroll, en sentral mann i Norbrew. Imidlertid har Northern gått inn i etslags samarbeid med selskapet Feddie Destillery, som ser ut til å skulle drive destilleridelen. Funfact: til Feddie gjenbrukte de selskapet som ble startet som Nordlandsbryggeriet og som en stund het Bodø Aktiebryggeri og som skulle starte et bryggeri i Bodø. Bryggeridelen har formodentlig forblitt i selskapet Northern &: Co. For halvannen måned siden inngikk de to selskapene en meldepliktig avtale, som jeg antar må ha noe å gjøre med at de faktisk bruker det samme bryggverket og holder til i det samme bygget. Northern &: Co har såvidt jeg vet ikke hatt reell drift de siste årene, og driften ble visst avsluttet så plutselig at man knapt rakk å tømme og rengjøre tanker og slikt.

Arendals Bryggeri leverer 2018-regnskapet. Den gode nyheten er at inntekten økte fra 42,5 mill til 52,5 mill i 2018, men dessverre øker kostnadene fra 46,1 mill til 59,4 mill. Bryggeriet går derfor fra et driftsunderskudd på 3,66 mill i 2017 til ett på 6,84 mill i 2018. Ser vi på nedbrytingen av kostnadene, øker varekostnad proporsjonalt med inntektøkningen, og lønnskostnadene øker prosentvis mindre. Derimot øker den litt ugjennomtrengelige posten «andre kostnader» fra 10,0 mill til 15,1 mill. Men det er mulig at noe av dette relaterer ser til oppstarten av De Tvende, som er mikrobryggeriet som de også driver. Arendal Bryggeri har godt med gjeld, 52,9 mill i langsiktig gjeld og 18,2 mill i kortsiktig gjeld. Det meste av den langsiktige gjelda – 50,7 mill – er imidlertid konserngjeld til Bryggeriforvaltning, som har en balansesum på 81,2 mill og 44,0 mill i gjeld til finansinstitusjoner. Imidlertid, Bryggeriforvaltning er 51% eid av Otterlei Group, som har greit med penger. Med andre ord står det ikke på midlene, bare på viljen. Og viljen er tydeligvis der, for Bryggeriforvaltning har økt lånet sitt til Bryggeriet fra 37,9 mill i ved utgangen av 2017 til 50,7 mill ved inngangen til 2019. Og det er bra de har god vilje, for bryggeriet har 10,6 mill i kundefordringer og 4,04 mill i ferdigvarer. Det burde vel bety at ca tredjedelen av årsproduksjonen ennå ikke er betalt for. På bankkonto stod det 1,34 mill ved årets start, mens man skyldte offentlige avgifter for 8,29 mill. Normalt ville vel dette vært en varsellampe, men det kan skyldes periodisering, og dessuten mistenker jeg at eierne sørger for at bryggeriet er betalingsdyktige.

Arendals og Norbrew. Og siden vi nettopp nevnte Norbrew og Arendals så kan det nevnes at Arendals bryggeri taper endel på Norbrew-konkursene. De er oppført i kreditorlistene med 1.34 mill i krav til boet etter Norbrew og 222 tusen tusen i krav til boet etter Voss Fellesbryggeri. Også Sleeping Village Brewing taper, om enn mye mindre, de har et krav på 9580 til boet etter Oslo og Akershus Bryggeri, dvs Siste Sang.

Nøisom Bryggeri har nylig fått registrert «Tundra» som varemerke. Jeg aner ikke hva slags produkt dette er, men i søknaden sin er oppgitt «tonic», og siden NICE-klasse 32 gjelder kun øl og mineralvann, så mistenker jeg at de tenker på å lage mineralvann. Bryggeriet har ikke registrert andre varemerker, annet enn bryggerinavnet sitt – selv om de har inne en søknad om «Bifrost», som også er beskrevet som varetype tonic.

Anuga 2019 er visst den nye Grüne Woche, eller noe slikt. I hvert fall stiller en rekke norske bryggerier opp i en av verdens største matmesser, som går av stabelen i Köln i starten av oktober med 7400 utstillere. Av norske bryggerier finner vi Stolt, Berentsen, Lofotpils, Mack og Svalbard Bryggeri. Vi har sett i et tidligere innlegg at det står moderat til med norsk øleksport, og kanskje de klarer å snu dette med et slikt fremstøt.

Klokk & Cos 2018-regnskap har kommet. De øker salgsinntekt fra 2,83 mill til 3,86 mill, men kostnadene øker også, og især lønnskostnad øker forholdsmessig mer, fra 1,93 mill til 2,75 mill, og det gir et driftsunderskudd på 392 tusen. Klokk har lite langsiktig gjeld, hvorav ingenting er ekstern gjeld. Den kortsiktige gjelden balanseres av penger på konto. Sånn sett står bryggeriet i en god posisjon … skjønt er man et bryggeri når man ikke har et bryggverk? Klokk ser ut til å få brygget ølet sitt hos Arendals. Det er ikke det dummeste stedet å få brygget sitt øl, for de har stålkontroll på kvaliteten, hvilket er tvingende nødvendig når man brygger for andre. Dermed blir Klokk & Co mer en salgsorganisasjon for en merkevare enn det er en bryggeribedrift. Det er interessant å se at det kanskje er enklere og mer økonomisk givende å være bryggeri om man ikke har et bryggverk å skulle konsentere seg om. Skjønt de har et lite pilotsystem for uttesting av oppskrifter, hvilket er mer enn mange andre har. Forøvrig har Klokk & Co også skaffet seg bevilling for import, men jeg vet ikke om de har tatt den i bruk ennå.

Inderøy gårdsbryggeri har startet malteri kan vi lese i Trønder-Avisa (paywall). Bryggeriet har vært startet og drevet av Steinar Kvam og ligger på slektsgården, som drives av broren Per Morten, som nå også er involvert i bryggeridriften slik jeg forstår det. Per Morten har vært på maltingskurs på NMBU og de har bygget et eget malteri på gården. I tillegg har de plantet humle og kommer med et 100% gårdsøl som heter «Gåppålur», som er dialekt for en luring eller skøyer. Ølet de brygger nå er med malt fra 2017 og humle fra i fjorårets høst. Humla er en gammel gårdshumle fra Inderøy. Dessuten lager de sider, også det fra epler som vokser på gården.

Hunsfos vant bronse. For en tid tilbake meldte vi at Hunsfos Bryggeri sendte inn bidrag til London Beer Competition, og da er det vel bare rett og rimelig at vi forteller hvordan det gikk. De fikk bronse med 75 poeng for juleølet Direktørens Jul i kategorien Dark British Beer. Bedømmingen er slik at alle mellom 65 og 75 poeng får bronse. Det er faktisk ikke noen liten bragt, for i denne kategorien var det ett bryggeri over, Monty's Dark Secret fra Montys Brewery. Og under dem på lista kom Cream Stout St. Peter's Brewery med 73 poeng. Gratulerer.

Grans Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og det er riktig så vakre tall. Inntektene øker fra 198 mill til 230 mill, kostnadene øker ikke tilsvarende mye, så driftsoverskuddet går fra 26,5 mill i 2017 til 30,9 mill i 2018. Bryggeriet har 105 mill på bankbok, mens alle gjeldspostene summerer til 112 mill – som i hovedsak er leverandørgjeld og offentlige avgifter. Det er temmelig pent. Og dette er etter at de har investert betydelige beløp i fjor. De har kassakreditt, men brukte den ikke i 2018. Note 3 i regnskapet viser at tross så stor produksjon, hadde de ved årsskiftet bare 11,0 mill i råvarer, 6,42 mill i ferdigvarer og 1,16 mill i varer under bearbeiding – og det tenker jeg er temmelig just-in-time. De har 33,8 mill utestående i kundefordringer, men det er vel stort sett til bestevennen Rema, som også eier 50% av Grans. Dessuten er utestående kundefordringer betydelig ned fra tilsvarende tall ifra 2017. Pent regnskap!

Lindesnes Brygghus leverer røde tall, med en salgsinntekt som går fra 1,82 mill i 2017 til 1,09 i 2018. Kostnadene synker også, men klarer ikke å holde følge, spesielt ikke for avskrivninger. Til gjengjeld kuttet man de siste restene av lønn i 2018. Driftsunderskuddet økte fra 69,0 tusen i 2017, til 229 tusen i 2018. Egentlig peker de fleste tallene i dette regnskapet på lavere aktivitet, i hvert fall om man ser tallene i sammenheng. Og ser vi videre bakover, hadde bryggeriet en salgsinntekt på 2,20 mill i 2016, 3,08 i 2015 og 3,98 mill i 2014 – som var toppåret og samtidig var det første fulle driftsåret deres. Det må dermed konkluderes med at de hadde en pang-start, men at det meste har gått nedover siden. Jeg synes å huske at de tidlig hadde temmelig bred distribusjon, men med alle de nye aktørene som kom fra 2015 og utover, må det ha vært vanskelig å holde på posisjonen sin i markedet. Dernest mener jeg å huske at det var kvalitetsutfordringer på de flaskene av ølet deres som jeg smakte. Ifølge Avisen Lindesnes (paywall), drives og eies nå bryggeriet av én av de to som startet det, og driften fremover blir på hobbybasis ved siden av en oljejobb i Nordsjøen. Det satses på å komme sterkere tilbake med dette bryggeriet, men i et rolig tempo.

Celis på auksjon. om en ukes tid går Celis Brewery på auksjon i Austin i Texas. De fleste husker vel historien om Pierre Celis, melkemannen som gjenopplivet Wit-bier som ølstil med Hoegaarden-bryggeriet, og som så forlot bryggeriet fordi han ikke ville jenke på kvalitetskravene. Etter Hoegaarden startet han Celis Brewery i Austin, men også derfra dro han for ikke å fire på kvaliteten. For et par år siden startet hans datter og barnebarn opp igjen et Celis Brewery i Austin. Det var så vidt jeg kunne forstå med stor bryggeteknisk suksess, men økonomisk har det ikke gått rundt.

Lysere og lettere er kanskje fellesnevneren for sommerølet. I hvert fall dersom man skal tolke jubelen hos Hansa Borg og Aass, som har fått til salgsvinnere i butikk med en Mango IPA og en meksikansk-inspirert pilsner med mais. Jeg skal ikke være nostalgisk på renhetslovens vegne, men det er litt synd at ikke småbryggeriene kunne få lov til å beholde markedet for sære øl for seg selv. Nesten som et slags reservat. En gang i tiden spiste småbryggeriene andeler av de store bryggerienes salg – andeler som for dem var store og viktige, men som for de store bryggeriene knapt var merkbare. Nå er det heller de store bryggeriene som spiser opp markedet til de små.

Ølsmia har levert sitt 2018-regnskap. De krympet endel etter toppåret som var 2017, der de hadde salgsinntekt på 909 tusen og kostnader på 853 tusen, og dermed et driftsoverskudd på 56 tusen. I 2018 sank dette til 473 tusen i inntekter og 497 tusen i kostnader, og dermed gikk de med et lite underskudd på 23 tusen. De har lite langsiktig gjeld, og bankkontoen deres ved årets start dekket nesten både kortsiktig og langsiktig gjeld. Det er ikke tatt ut lønn. Sålenge man kan og vil drive dette på dugnad, så burde det gå rundt, siden de ikke har noen bank som skal ha avdrag.

Trondhjem Mikrobryggeri har søkt på varemerket «Trondheims Pils». Og snodig nok er det korrekt at staveformene heim/hjem divergerer på bryggerinavn og varemerke. Jeg tipper at de har fått kalde føtter som følge av at E. C. Dahls Pils har fått ørlite men temmelig signifikant endret design. Tidligere stod det E. C. Dahls med store bokstaver og Trondheim under med små. Nå har disse to byttet plass på boksene, slik at «Trondheim» og «pils» er de to mest prominente ordene. Trondhjem Mikrobryggeri har hatt sin Trondhjemspils siden de startet for litt over tyve år siden, så dette kan bli morsom å følge med på. Jeg tror ikke de får rett på navnet, fordi det er et stedsnavn + øltype.

Redusert alkoholavgift. Ved nyttår ble det introdusert spesielle regler, der små bryggerier fikk rabattert alkoholavgift på mellom 20% og 5% på de første 200.000 litrene de brygget. Nå er det på tale å utvide ordningen til å gjelde andre produsenter av alkoholholdig drikke, som mjøderier og siderier.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-01

Smånyheter uke 13/2019

Her er nyheter for uke 13. Den store saken for tiden er den mulige streiken, men den kan fort implodere som sak dersom man kommer til enighet.

Austmann går for pils! At det har blitt fokus på lysere og lettere har vel alle fått med seg. Austmann Bryggeri i Trondheim kaster seg nå ut i standardstilen over alle: Pils, og de lanserte den på søndag. Foran sommersesongen satser de på pils på boks i hvitt og Carlsberg-grønt, under slagordet «En lys og ukomplisert pilsner». Under lanseringen fortalte daglig leder at dette var en «merkedag» for bryggeriet og Austmann skal bli en merkevare for pilsnerdrikkere. Sjefsbrygger Anders Cooper innledet med «Jeg heter Anders, og jeg er en pilsnerdrikker» og han bad oss: «skru av hjernen og slutt å tenke på det som du drikker». Pilsen er klar som glass, 5 IBU bitrere enn Hansa-Borgs pilsnersortiment, og den passer godt inn i sjangeren norsk pils. Det er få andre mikrobryggerier som har kastet seg fra spesialøl over til pilsner, så dette blir spennende.

Dronebrygg er konkurs etter å ha meldt oppbud, ifølge en melding fra Brønnøysund. Bryggeriet har holdt til i Kunstnernes hus i Oslo, der de har utforsket grenselandet mellom kunstprosjekter og ølbrygging. Sent i fjor høst kom nyheten om at de la ut bryggeriutstyret sitt på finn.no.

Varsel om streik. Hansa Borg (både Bergen og Sarpsborg), CB, Aass, Ringnes, Arendals, Kinn, Grans, Macks, E. C. Dahls er varslet tatt ut i streik fra mandag av. Nå er det vanlig at man forhandler på overtid, så det er slett ikke sikkert at vi vet om det blir streik eller ikke mandag morgen. Dette er alle de store, gamle bryggeriene, selv om det er litt underlig at Kinn har kommet inn blant dem. Årsaken er visstnok at Kinn har høy grad av fagorganisering, mens de øvrige mikrobryggeriene ikke har det. Slik som alle småbryggeriene sliter, er det nesten så man kan håpe på at streiken blir langvarig, så alle de små får en boost, og folk begynner å kjøpe ølene deres og kanskje får øynene opp for bredden av småbryggerier. På den andre siden, en langvarig streik i bryggeriene vil vel heller føre til at vi overflommes av importert pils enn at øldrikkerne skifter over til nye ølstiler. Dessuten er en hyppig konsekvens av streiker i alkoholbransjen at det dessverre renses opp for alt av årgangsøl på utstedene. Ølbrygging av pils tar noen uker selv i dag, så en bryggerstopp kan gå noen uker før vi merker den i butikkhyllene. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye av personellet på tapping og logistikk som også er tatt ut. I verste fall kan enkelte produkter bli utsolgt relativt raskt.

Holtens har levert regnskap for 2018. Vi husker at de var på markedet endel for et par år siden med brukbar spredning og store, eksklusive flasker, men jeg har sett mindre til dem i det siste. Ifølge Polets websider er de stort sett bare på lager i nærområdet sitt i Vestfold. Regnskapet viser imidlertid at de har gått fra en salgsinntekt på litt over 400' i 2016 og 2017 til en dobling på 858' i 2018. Samtidig har driftsregnskapet økt fra 7' til 83'. Imidlertid er det ikke tatt ut lønn, varelageret øker, og gjelda eser forsiktig ut.

AB Inbev etablerer seg i Norge, ifølge NTB, og de vil selv ta seg av markedsføring, salg og distribusjon. Deres produktspekter innholder blant annet. Corona, Budweiser, Stella og Leffe – som alle er produkter vi tidligere har sett på puber som har fått alt ølet sitt via Ringnes. Det betyr også at Ringnes er på jakt etter å supplere produktspekteret sitt erstatninger for ølene de nå mister, og det er ikke nødvendigvis så lett å finne innad i Carlsberg-systemet . Ekstra surt må det være at ølmerkene de har jobbet frem i Norge nå mistes.

Hamar Mikro Bryggerifestival er en ny bryggerifestival som skal arrangeres 20-21. september – i beste oktoberfest-sesongen. Ambisjonen er å få med 40-50 bryggerier på festivalen nå til høsten, ifølge Hamar Arbeiderblad.

By Brenneri blir det nye navnet til Byavegen 287, som jeg har omtalt tidligere. Det er lokalisert i et gammelt bryggeri-bygning rett nord for Steinkjer, og brenneriet som holdt til der en gang i tiden het … By Brenneri. Det har hele tiden luktet litt brenneri av selskapet, men samtidig virket det som de ønsket å gå under radaren.

Northern & Co har fått ny styreleder – Steinar Knutsen. Han sitter dermed i dobbeltrollen som styreleder og daglig leder. På sett og vis er det å vende litt tilbake til Norbrew-tiden, siden Steinar Knutsen har vært sentral der. Det var mitt inntrykk at dette bryggeriet og brenneriet var solgt på billigsalg til en utelivsaktør i Oslo. Men det er mulig at handelen er blitt reversert, siden rollene innad ser ut til å ha blitt reversert. Tidligere var Northern hel-eid av Norbrew, men det er formodentlig Knutsen – evt i kompaniskap med andre – som nå eier Northern. Jeg er ikke økonom, men jeg klarer ikke helt å forstå gangen i dette. Først selger Norbrew Northern & Co. Så går Norbrew konkurs i et hav av gjeld. Og deretter dukker en sentral person fra Norbrew-systemet opp igjen i Northern. Da har man vel på sett og vis holdt Northern utenom konkursen? Om ikke Northern hadde vært solgt men blitt med i konkursdragsuget, så hadde Norbrewkonkursen endt med enda mer gjeld, men også med større verdier – nemlig utstyret på Fedje. Det er ett eller annet jeg ikke helt forstår her ...

NAO Siderkompani har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble etablert i november i fjor på Nå i Ullensvang, med Eirik Nå Aga som daglig leder og styreformann. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med Aga Sider som også har adresse Nå, og som jeg tidligere har nevnt. Hva NAO er en forkortelse for? Tja, på lokal dialekt uttales stedsnavnet Nå som «Nao».

Øvre Ljøen i Hellesylt er en gård som har kommunal tilvirkningsbevilling, og de har nylig fått kommunalt salgsbevilling for vin opp til 22% ABV. Slik bevilling fordrer at det ikke er malt- eller drue-basert, men så vidt jeg vet lager de fruktvin. Sommeren 2016 åpnet de Øvre Ljøen Amfi, som er en friluftsscene med vidunderlig utsikt.

Det norske brenneri har vunnet masse, men får ikke lov til å fortelle om det ifølge DN.no. Det var på San Francisco World Spirits Competition at brenneriet tok fem gull, fordelt på tre produkter. Dermed ønsker de å sette medaljene sine på etikettene, men det er ikke lov i henhold til det norske forbudet mot alkoholreklame. Følgelig er ekstatisk glede over medaljedrysset snudd til frustrasjon over regelverket. Brenneriet har gått ut i pressen, der daglig leder Odd Johan Nelvik sikkert har gode kontakter, som gammel redaktør i Se&Hør. Er det sutring eller er jeg bare veldig negativ nå? Vel. Litt av finansieringsmodellen til denne konkurransen ser ut til å være å selge enkelt-lisenser à $200 til vinnende deltakere så de kan vise frem medaljer på etikettene sine. Resultatlista over årets vinnere ligger ikke på nettsidene deres, men 2018-lista over pallplasseringer er 53 sider lang – med liten skrift. La meg tippe at det deles ut rundt 2000 medaljer, og da teller jeg ikke doble gullmedaljer som to medaljer. Det er nemlig ikke slik at man vinner to gull, men at man vinner en slags ekstra gjev gullmedalje. Da Bivrost Arctic Gin vant dobbelt gullmedalje i fjor i klassen for gin, var de én av sytten som fikk denne utmerkelsen i gin-klassen det året. Jeg ser gjerne at regelverket mykes opp så man diskret kan fortelle om premier, men jeg klarer ikke å mobilisere den store medfølelsen for produsenter som deltar på arrangementer som lukter mer av å investere i en medalje-logo enn å konkurrere seg frem til en utmerkelse.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-13

Smånyheter uke 31/2018

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Torvhallen i Narvik får bryggeri. Det er visst hysj-hysj, men lokalavisa Fremover kunne vanskelig overse det da det ble flyttet et lastebillass med bryggeriutstyr inn i lokalene. Det kan virke som det er Lina og Reidars Røkenes Lauvanger Mikrobryggeri som skal flytte inn, selv om utstyret for en tid fremover bare skal lagres der. Planene er vissnok å lage både bryggeri og brewpub.

Northern & Co på Fedje har totalrenovert styret. Tidligere satt Norbrew-duoen Steinar Knutsen og Geir Hjorth der, men nå består det av Anne Kristi Koppang fra Oslo og Johan Fredrik Aasen fra Ålesund. Dermed kom den finansiering av whisky-brenningen som Norbrew flere ganger har lovet overfor pressen, og Northern har skiftet eiere. Dessuten er det duket et nytt og etter alt å dømme hyggeligere management-regime i selskapet. Prisen for bryggeriet sies å være én krone, mot at de nye eierne også tar med selskapets gjeld med på kjøpet. Det vites ikke hvor mye av gjelda de fikk med seg, og hverken Norbrew eller Northern har fått registrert årsregnskapene for 2017 i Brønnøysund. Men om vi legger 2016-regnskapet til grunn, og ser på situasjonen ved inngangen til januar 2017, så hadde Northern 14,0 mill i obligasjonslån, 4,05 mill i banklån, 5,65 mill i øvrig lån, og 1,53 mill i kortsiktig gjeld. For å balansere dette finner vi materielle verdier verdsatt til 9,03 mill, samt mye immaterielle verdier … 3,36 mill i utsatt skattefordel (som ikke kan realiseres før de går med overskudd) og 6,45 mill i «goodwill». Koppang kom for en stund tilbake inn i styret for Den Norske Krone, som er et annet inaktivt Norbrew-selskap. Koppang hadde såvidt jeg husker tidligere også et samarbeid med Henning Thoresen om et bryggeri i Valdres som kulle hete Kødn. Hun har gjennom lang tid bygget seg opp en formue i restaurantbransjen, spesielt med Olivia-kjeden, som hun solgte seg ut. Til DN.no fortalte hun at det var nye planer på gang, men at det var hysj-hysj. Blir det bryggeri eller brenneri på Fedje? Det er jo vanskelig å si, men Koppang er også involvert i firmaet Valdres Handverksbrenneri, så hun ser ut til å ha interesser i begge deler.

Fet hjemmebryggeri må utvide, ifølge Romerikes Blad 4. aug. De planlegger å flytte fra en overfylt kjeller i privatbolig til et eget produksjonslokale, men uten at det er endelig bestemt. I avisen snakkes det også om å at de har tilbud på hånden om å oppgradere til et anlegg med 2000 liters batch-størrelse, mens de i dag brygger batcher på 200 liter. Dermed er bryggeriet også på jakt etter investorer. Da ligger det sikkert et navneskiftet i løypa også, for «hjemmebryggeri» blir litt feil. Kanskje de kan skifte tilbake til det gamle navnet, som var Ale by Alex etter bryggeren, Alexander Kirkeby Eieland.

Øl fra Harøya ble lansert forrige helg i Ålesund, kan Sunnmørsposten fortelle. Det var en hjemmebryggerkonkurranse i Langevåg i våres der Jan André Marin Møst, Stein Inge Skogen og Peder Møst med hjemmebryggeriet MMS Bryggeri (etter initialene) vant. Molo Bryggeri var representert i juryen og plukket opp en avtale om å få brygge ølet. La meg tippe at ølet blir å finne på Korsafestivalen om et par uker.

Gryt AS i Oslo søker om statlig tilvirkningsbevilling. Dette er ikke samme bryggeri som Grim og Gryt, men også Gryt i Oslo fokuserer på økologisk øl, ifølge hvordan de beskriver seg i Brønnøysundregistrene. Bak står Espen Mikal Gryt, som også driver Elvebredden Catering, som igjen er knyttet til Kanonhallen. Det er visst ikke så veldig mye som er avklart rundt det kommende bryggeriet, men de har neppe startet en bevillingsprosess bare for moro skyld.

Grim og Gryt Økobryggeri – eller Consulting AS, som de skiftet navn til og dermed i praksis er vanskelige å finne i offentlige registre – på Hareid skal være solgt videre. Bobehandlingen etter konkursen i forrige måned ble innstilt fordi det ikke var nok penger i boet til videre behandling, men selve bryggeriutstyret skal nå være solgt til nye eiere, uten at noe mer vites om planer for ny drift.

Bryggerisalg av sterkøl? I Finland har de hatt en større overhaling av alkohollovgivningen, der blant annet bryggeriutsalg av egenprodusert alkoholholdig drikke helt opp til 12% ABV ble tillatt for det som loven definerer som mikrobryggerier. I finsk sammenheng er dette bryggerier som produserer mindre enn en halv million liter pr år, og dermed temmelig romslig. Det er allerede avklart ifht EU-lovgivningen at dette ikke undergraver Alko – den finske ekvivalenten til Vinmonopolet. Dette har gitt vår hjemlige Bryggeriforening blod på tann, og Petter Nome har startet en prosess for å se om noe tilsvarende er mulig også i Norge – la meg tippe at det blir tema under Arendalsuka, der Bryggeriforeningen har en sterk tilstedeværelse i år. Det er gode grunner til å ønske seg sterkølsalg fra bryggeriene: For det første liker øl seg bedre rundt 5-8% ABV, og mange bryggerier ville brygget bedre øl om det var salgsmessig mulig å ligge der. Dernest ville dette være en gavepakke til desentrale småbedrifter (les: mikrobryggerier), som dermed kan gjøre noe som kjeder av dagligvare og ølutsalg ikke kan gjøre. Jeg vil tippe at mange er i mot, og da tenker jeg ikke utelukkende på avholdsbevegelsen. Merk at disk-salg av alkoholholdig drikke over 4,7% kun vil kunne omfatte varer som er produsert på utsalgsstedet, så det vil ikke bli noe generelt frislipp, og ikke noen åpning for reell konkurranse med Polet.

Bryggeri 13 i Tromsø overtar catering-driften fra Mydland Vilt og Delikatesse, ifølge iTrømsø 3. august. Det er ansatt to kokker for driften. Det blir synergieffekter med puben som Bryggeri 13 har i Skippergata, slik at puben kommer til å selge mat fra cateringdriften. Christian Riksheim i Bryggeri 13 er sitert på at de regner med å doble omsetningen, og at dette gir dem enda et ben å stå på i et ølbransje som blir hardere.

Austmann Bryggeri har fått kommunal bevilling for ølsalg i tillegg den bevillingen de har for servering. Dermed dukker det nok opp en liten bod med ølutsalg knyttet til deres nye bryggerilokaler.

Kornkrisen avløser CO2-krisen, om vi skal tro en artikkel i Dagbladet. Det ser ut til at Sentral- og Øst-Europa kommer til å få dårlige avlinger, men det gjenstår å se om det blir så ille som Dagbladet spår. Til alt overmål har det vært brann hos Weyermann, som er storprodusent av malt, og som ironisk nok er godt kjent for sin røykmalt. Brannskadene var heldigvis begrensede. Men-men, vi overlevde humle-krisa og CO2-krisa, så vi skal vel overleve dette også. Kanskje det er en god unnskyldning til å brygge mer med andre kornslag :-)

Norgesgruppen og Meny plukker stadig opp flere kommunale bevillinger for nettsalg av alkohol. Regelverket er slik at du må ha bevilling i alle kommuner der du skal selge fra eller levere til. Tidligere var dette et fenomen rundt indre Oslofjord, men nå ser vi at disse bevillingene sprer seg nedover Sørlandskysten. En av de første på Sørlandet var Meny på Krøgenes utenfor Arendal, som Arendals Tiende forteller om.

Hiernagla Brenneri skal starte i Sveio kommune ifølge Haugesunds Avis. Selskapet ble startet i vinter, og bak står fem personer med like eierandeler. Brenneriet har allerede fått 50.000 fra det regionale etablererfondet. De vil begynne å destillere til våren, og etter det kommer er planen at whiskyen skal komme etter tre år, mens det kommer gin og rom i mellomtiden. I hvert fall noen produkter kommer til å være røkt med torv, à la skotsk whisky.

Haandbryggeriet flytter på nyåret ifølge nettavisen pluss, men arrangerer allerede nå flyttefest – som egentlig er en erstatning for at det ikke ble Haandfest tidligere i år. Grunnen til flyttingen er at det skal bygges nytt sykehus på Bragerøya der de nå er. Flyttingen betales av Helse Sør-Øst siden bryggeriet tvangsflyttes fra et lokale der de har kontrakt på langtidsleie. Allerede neste helg arrangeres det altså flyttefest på Haandbryggeriet, selv om selve flyttingen først skjer på nyåret. Førsteleddet i «Bragerøya» går igjen i flere lokalnavn, og er muligens en referanse til einer, og sånn sett er jo egentlig dagens plassering ypperlig for Haandbryggeriet.

Brix Brygghus på Bryne (herlig allitterasjon) søker etter personale, men dessverre er den kuleste stillingen – som bryggmester – allerede besatt. Dette bryggeriet har vært fremme i nyhetene noen ganger, men da under navnet Avishuset Bryggeri, som også er navnet på selskapet bak. De tre bak ser ut til å være Ola Helland, Kristen Helleland og Mikal B. Tengesdal. Sistnevnte er involvert i flere puber, blant annet Mellombels og Melkebaren. Bryggeriet deres er et 500-liters bryggverk fra A. N. Technologies, som er produsert i Kina og for tiden i transitt på skip. Selve bryggeriet åpner i november med typiske mikrobryggeri-stiler som IPA, APA og lager. Imellomtiden bortebrygger de hos Molo Brew i Ålesund, som også har et 500-liters anlegg fra ANT … og som har kjøpt et utall gjæringstanker, som man kan se på denne brewpornoen her (Youtube). Hjemmebryggere vet sikkert at Brix er en måleenhet for vørterens sukkerinnhold. Egentlig er Balling, Brix og Plato essensielt den samme skalaen, men i stadig forbedret utgave.

Nedstrand Bryggeri starter, og bak står en kompisgjeng på sju personer, melder Haugesunds Avis 10 august. De har tidligere brygget privat og tar hobbyen nå kommersielt. De håper at de første ølene blir ferdige til rundt nyttår.

Finansavisen erklærer, ifølge Dagbladet, at festen er slutt for mikrobryggeriene. Det er muligens rett, for som jeg flere ganger har skrevet om har det vært et brutalt taktskifte i salgtallene for mikrobryggeriene. Men jeg vil allikevel vente enda litt på noen flere tall, i lettere desperat forhåpning om at dette vil snu. Det er vel ca to uker til juli-tallene kommer, og de burde på grunn av været vise et genialt bra totalt ølsalg. Dersom ikke småskalaprodusentene klarer å slå 2017-salget med en så god sommer som i år, så er det ikke lengre grunn til å gruble mer på hvorvidt mikrobryggeriene er «in for a tough ride».

Alf-Emil Paulsen i Porsanger er klar til å servere eget øl på Antik-store ifølge NTNU Sami-radio. Han planlegger å dyrke og malte bygget selv. Jeg ble overrasket over at man dyrket bygg så langt nord, men det viser seg at bygg har stor genetisk variasjon og finnes i ekstremt mange tilpassede varianter. Frem til 1920-tallet var det bygg som hadde rekorden for nordlig dyrkingsområde av korn – i Alta. Paulsen har testbrygget på eget bygg i vår, og har det hele under kontroll. Han åpner i september eller oktober, og planlegger fra start å ha klassiske øltyper som pils, porter, IPA og brown ale.

Varemerkenytt: Austmann har fått avslag på «Boxfresh» som Patentstyret mener ikke har tilstrekkelig særpreg, siden det kan bety hva som helst som kommer ferskt fra boksen. Ankefristen er ennå ikke gått ut. Heineken har fått registrert den blå «Heineken 0.0»-logoen. Sindre Joheims søknad på «Skåtøl» er gått igjennom. Hubertus Bryggeris søknad på «Besseggøl» og «Hafelløl» er trukket da misforståelser gjorde at de søkte på noe annet enn det de trodde. Det kommer sikkert ny søknad fra dem. Rune Sæthres søknad på «RannremsØL» er henlagt etter manglende betaling. Graff Brygghus – eller rettere sagt firmanavnet Uthuset 101 AS – har fått registrert søknaden sin på «Graff Brygghus».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-14

Norbrew, Voss og konkursen

Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.

Hvordan og hvorfor ble det slik? Det første hintet kommer i Bergensavisen, som forteller at bryggeriet hadde en gjeld på 46,2 mill mens eiendelene var på godt under 10 mill. Disse tallene er sikkert korrekte og oppdaterte, men det er langt mer ved dem enn bare noen siffer. Der refereres det også til at under rettsaken rundt oppsigelsen av økonomidirektøren kom det frem at Norbrew var satt under administrasjon av banken, så det må ha vært økonomisk krise i Norbrew en periode. For å sette det i perspektiv: Avisen Nordland hadde artikler 5. og 6. mars i år, der de hadde kommet frem til at som konsern hadde Norbrew-systemet en samlet gjeld på 90-100 mill.

Om vi skal fortelle historien om Voss Fellesbryggeri, så må vi også fortelle historien om morselskapet Norbrew. Norbrew hadde ambisjoner om å bli store. Folkene bak hadde riktignok mer erfaringer fra utelivsbransjen enn fra bryggeribransjen, men har øyensynlig ikke hemmet visjonene. De fikk inn investorer, visstnok rundt 200, hvorav flere var kjendiser. De samlet seg rundt et dusin selskaper, og på papiret var det store verdier.

Norbrew kastet seg på bølgen av håndverksøl og hjemmebrygging. De kjøpte hjemmebryggbutikker – «Bryggeland»-kjeden. Butikken i Drammen gikk konkurs 8. august i fjor etter lønnskrav fra en ansatt. Ifølge Drammens Tidende meldte bobestyreren for konkursen etter én måned at han ikke hadde fått tak i daglig leder (som trolig hadde flyttet til Thailand) og slet med å få regnskapstallene for det halvannet siste året. Bryggeland-butikken i Sarpsborg gikk konkurs en måned etter Drammensbutikken. Butikkene i Oslo og Strømmen er solgt til Fermentarium som har en eier som også eier 50% av Vitale Norge AS, som står bak vinogvar.no. Vinogbar.no var en av de eldste nettbutikkene for hjemmebryggutstyr, men også bar-utstyr, og vinlegging og såkalt «hobbyutstyr» (les: hjemmebrenning) i tillegg til et spekter av moro-artikler. Resten av Bryggeland skal visstnok kjøre videre, men som ren nettbutikk med lager på Ås.

På bryggerisiden skaffet de seg tre bryggerier: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co på Fedje, og Siste Sang. Northern & Co ble nedlagt som bryggeri, men skulle fortsette som whisky-destilleri. Det har vært stille rundt hvordan det går med whisky på Fedje, men i Bergensavisen 13. juni uttaler Hjorth at de er i sluttforhandlinger med investorer om realisering. Vel, jeg skal tro på det når sluttforhandlingene er sluttført og investorene har investert.

Det tredje bryggeriet er Siste Sang i Oslo, som hadde en langtrukket oppstart. Selskapet bak heter egentlig Oslo og Akershus Bryggeri. Jeg hører stadig rykter om det er solgt, men jeg har ikke klart å finne noe offisielt om det, og til onsdagens Bergensavisen uttaler Geir Hjorth at Norbrew fremdeles eier 100% av aksjene der.

Videre hadde de planer på gang i Bodø, der man skulle lage et industribryggeri som skulle brygge rundt 1,5 mill liter pils pr år. Dette skulle være en slags gjenreisning av Bodø Aktiebryggeri eller Nordlandsbryggeriet, som ble kjøpt av E. C. Dahls og senere endte inn i Ringnes. I Bodø hadde Norbrew i tillegg planlagt et lite mikrobryggeri, realisert med bryggeriutstyret fra Fedje. Til alt overmål skulle i hvert fall ett av disse bryggeriene ligge i de gamle lokalene til Nordlandsbryggeriet. Disse prosjektene skal være lagt på is inntil videre.

Et annet Norbrew-bryggeri der det har skjedd lite er Den Norske Krone, som riktignok i det siste har fått inn nye folk i styret. Det vites ikke om eierskap er endret samtidig med det, men det er nærliggende tanke når nye folk kommer inn i tidligere sovende selskap.

Dessuten finnes det et selskap Fjellsider AS, som ser ut som det ikke er noe særlig aktivitet. Det samme gjelder et selskap kalt Norbrew Sweden AB i Vårgårda, 3-4 mil nordøst for Göteborg.

Det siste bryggeriet var Haandbryggeriet, der Norbrew kjøpte 60% av aksjene, fra Jens Maudal og Rune Eriksen. Imidlertid hadde de gjenværende aksjonærene forkjøpsrett, og en lang rekke støttespillere stilte opp som investorer, slik at oppkjøpet fra Norbrew ble blokkert. Da dette utspilte seg sommeren 2016 var Norbrew fulle av løfter og lovord, men i ettertid er nok folkene ved Haandbryggeriet glade for at de benyttet forkjøpsretten.

Men i dette innlegget skal vi se mer spesifikt på Voss Fellesbryggeri. Dagens Voss Fellesbryggeri har nemlig vært gjennom en fusjon med Voss Fellesbryggeri … og det var ikke noen skrivefeil. I den forbindelse har man gjort noen sprelske operasjoner.

Voss Fellesbryggeri (orgnr 915 111 785) ble opprettet under navnet «Vossabrygg» i midten av mars 2015, med Frode Horvik og Per Jørgensen i styret, og med førstnevnte som daglig leder. Aksjekapital var 100.000. Den 11. juni 2015 ble navnet endret til «L/L Voss Fellesbryggeri AS». Kapitalen ble 9. desember 2015 utvidet til 170'. Samtidig forsvant Frode Horvik ut av styret, mens Jan-Erik Eikeland, Arne Hjeltnes og Steinar Knutsen kom inn. I årsregnskapet for 2015 er det listet en rekke små, lokale aksjonærer, mens de største aksjepostene var fire på nesten femten prosent hver, eid av investeringsselskapene til Steinar Knutsen, Per Jørgensen, Frode Horvik og Arne Hjeltnes.

Det anonymt navngitte selskapet «Norbrew 1» (orgnr 917 229 864) ble 26. mai 2016 opprettet med aksjekapital på 30' og Geir Hjorth alene i styret. Så 29. juni blir det besluttet å fusjonere Voss Fellesbryggeri med Norbrew 1, og Arne Hjeltnes og Jan-Erik Eikeland trer inn i styret til det overtakende selskapet Norbrew 1. Fusjonen gjennomføres 18. august, og samtidig endres forretningsadresse fra Oslo til Voss og daglig leder til Frode Horvik slik som det hadde vært for Fellesbryggeriet, og så 30. august skifter Norbrew 1 navn til Voss Fellesbryggeri.

Vi kan undre oss over en slik operasjon der man – sålangt jeg kan se – fusjonerer Fellesbryggeriet inn i et «tomt» selskap, når det ser ut til å være samme eier på begge sider i fusjonen. Såvidt jeg forstår er det en opersjon som flytter eierskapene i Fellesbryggeriet opp og inn i Norbrew, samtidig som Fellesbryggeriet blir et heleid datterselskap. Tilsvarende operasjoner ble gjort for Northern & Co (fusjonert med Norbrew 2) og for Siste Sang/Oslo og Akershus Bryggeri (fusjonert med Norbrew 3). I note 1 til årsregnskapet for Norbrew står det: «Selskapet har i 2016 vært en del av en trekant-/konsernfusjon. Dette da de tre heleide datterselskapene L/L Voss Fellesbryggeri AS, Oslo & Akershus Bryggeri AS og Northern & Co AS innfusjonerte selskapene med samme navn. De overdragne selskapene fikk vederlagsaksjer i Norbrew AS for totalt kr 39.300.000.» Regnskapet for Fellesbryggeriet skriver samme år i note 1: «Fusjonen er gjennomført etter oppkjøpsmetoden, som en vederlagsfusjon/trekantfusjon med oppgjør i aksjer i morselskapet Norbrew AS. Bytteforholdet er slik at 1 aksje i overdragende selskap gir rett til 20.332 aksjer i Norbrew AS. Vederlaget ble fastsatt til kr 13.300.000.»

Imidlertid, i forbindelse med oppkjøp kan det hende at det betales langt mer for et selskap enn det regnskapsmessig finnes verdier i det. Et kron-eksempel er et IT-selskap som bare eier noen PC'er og kanskje litt møbler, men som allikevel kan være verdifullt pga nøkkelkompetanse, kundemasse, markedsforståelse og så videre. Dersom noen kjøper et slikt selskap for langt mer enn regnskapsverdien, så finnes det mekanismer for å balansere regnskapsverdi og markedsverdi.

For å få regnestykket til å gå opp, har jeg forstått det som at man kan benytte regnskapsposten «goodwill». Dersom selskap X kjøpes for 1 mill men har verdier for halvparten av det, kan man føre opp en halv million i «Goodwill» på regnskapet. Tross alt, selskapet har vært solgt på det åpne markedet, og det er jo en verdisetting. Slik goodwill skal avskrives over et visst antall år.

Men hva skjer dersom et morselskap fusjonerer et datterselskap som de eier eller i det minste kontrollerer med et annet, tomt, nyopprettet selskap som de også eier? De kan fremdeles bruke posten goodwill, dersom pris og regnskapsverdi divergerer. Her går såvidt jeg forstår pengene og eierskap i ring. Goodwill-kontoen gir en forventet merverdi til selskapet og det en høyere regnskapsverdi, men trolig skaper det også intern konserngjeld. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår alt det regnskapstekniske her.

Northern var ved inngangen til 2016 50% eid av Steinar Knutsen og Per Jørgensen, med en rekke småaksjonærer som tilsammen eide den andre halvdelen av selskapet. Oslo & Akershus Bryggeri var ved inngangen til 2016 i stor grad eid av Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth.

Min første tanke var dette blåste opp Fellesbryggeriets papirverdi, og at det umulig kunne være tillatt. Men det er visst tillatt. I praksis risikerer man bare at det blir mer skatt av slikt. For eventuelle senere investorer vil en gjennomlesing av regnskapene raskt avsløre at goodwill-verdiene i et slikt tilfelle ikke er satt av en reell markedsverdi, men i praksis satt av eierne i en restrukturering.

En annen effekt er at goodwill skal avskrives over et visst antall år, for eksempel 3-5 år. Avskrivninger er kostnader som i resultatregnskapet spres utover flere år. Dermed vil avskrivningene spise av inntektene i regnskapet til bryggeriet i disse årene. Når Fellesbryggeriet har hatt så store kostnader, så er det ikke nødvendigvis slik at lønn og varekost er mye større enn salgsinntektene. For på toppen av lønn og varekost kommer alle avskrivningene.

Det siste regnskapet for Fellesbryggeriet som er tilgjengelig er for 2016. Det viser salgsinntekter på 3,33 mill, og lønn og varekostnad på 3,8 mill. Det er ikke veldig stor forskjell. Men i tillegg kommer «annen driftskostnad» på 3,85 mill, avskrivninger på 1,42 mill og renter og nedskrivninger på 787'. I dette regnskapet (note 11) finner vi at Fellesbryggeriet endte med 11,5 mill i Goodwill, og at det skulle avskrives over fem år, hvilket burde bety en kostnad på avskrivning på 2,3 mill i året i resultatregnskapet.

Ved utgangen av 2016 hadde Fellesbryggeriet bokført 10,2 mill i inventar og utstyr, mens de hadde bokført 11,7 mill i Goodwill og 5,25 mill i utsatt skattefordel – tilsammen midler for over 27 mill.

Note 16 i årsregnskapet for Fellesbryggeriet gir oss mer innsikt i hvordan store beløp har blitt skyflet rundt internt i Norbrew-systemet og har endt i morselskapet: «I forbindelse med fusjonen oppsto det en fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew AS på kr. 20.577.208. Renten er fastsatt til 3% årlig. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til kr 230.014. Selskapet har også en langsiktig gjeld til Norbrew AS på kr 3.950.000. Dette renteberegnes med 3% hvert år. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til å være 28.700.»

Også posten «utsatt skattefordel» har sine særegenheter. Detaljene er tricky for meg som ikke er regnskapskyndig, men skattefordeler man ikke har kunnet trekke fra, kan saltes ned til et senere år da man har skatt å trekke det av på. Slik jeg forstår det, akkumuleres denne posten dersom du driver med underskudd, og så kan du slippe skatt når du senere går med overskudd. Posten er dermed praktisk talt verdiløs før man går med overskudd og har skatt å skrive den av mot ... rent bortsett fra at et selskap med en stor slik post kan fusjoneres med et selskap med masse overskudd og skatt og potensiale til å ta ut skattefordelen.

Om Norbrew virkelig har skaffet seg en samlet gjeld på 90-100 mill, hvordan har de klart det uten at aksjonærer og bank har satt ned foten? Og hvor har det blitt av så mange penger over en treårsperiode? Litt har gått til utstyr, men det avskrives ikke så fort. Litt har gått til tap på bryggingen, men ikke så mye. Endel har gått til lønn. I rettsaken rundt den oppsagte økonomidirektøren kom det frem i Bergensavisen 17. april at Steinar Knutsen hadde redusert lønna fra 140.000 til «bare» 112.000 … og her snakker vi om månedslønn. Det er muligens med sosiale avgifter, men gir vel uansett en millionlønn.

I mange andre bryggerier er det tradisjon for at eiere står på med innsats, og tar ut moderat med lønn, om de i det hele tatt tar ut noe lønn. I Norbrew ser man ut til å ha siktet på stjernene og kjørt på med rikelig med lønn og konsulentoppdrag til nøkkelpersoner. Jeg har forståelse for om mange av småaksjonærene i ettertid sitter med en uggen følelse av at pengene kontinuerlig har sildret bort og vekk på en måte som er uforenelig med at Norbrew noensinne ville blitt et overskuddsforetakende. Det koker ned til det gamle utsagnet om tæring og næring.

Det er farlig å spå, men jeg tror jeg er på trygg grunn om jeg spår at vi kommer til å høre mer om Norbrew og underselskapene og økonomien deres i ukene og månedene fremover.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Tunfisk - 2018/6/16 23:22:07
Godt skrevet! Og enda bedre at noen følger med! Blir spennende å se neste kapittel ;)