Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2018-12-24

Smånyheter uke 50-51/2018

Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …

Kristiansund Mikrobryggeri er oppløst som selskap. Det ble stiftet i 2015 da bryggeriinitiativene dukket opp som paddehatter rundt om i landet. Såvidt jeg vet har de ikke hatt noen aktivitet, og da det var organisert som et ANS, er det heller ikke noe innsyn i regnskapene. Formodentlig har de fire som står bak besluttet at det ikke blir noe slikt bryggeri og lagt ned.

Kinn Bryggeris tradisjonelle julegave til de ansatte er en kasse med 12×75cl øl, fritt valgt blant bryggeriets vareutvalg, kan Fridaposten melde (paywall). De avslører også at bryggeriet tar julebordet etter nyttår, på grunn av at det er så hektisk i jula. Dette siste er litt mer overraskende, da man i desember brygger øl som skal ut på markedet over nyttår, når ølsalget tradisjonelt har roet seg endel. Men det er muligens ølkaféen Vesle Kinn som har har det travelt i julestria.

Grans Bryggeri er julenisser i år, og gir bort restlageret på 17000 stk 50cl glassflasker som tidligere ble brukt til tapping på merkevaren Lade Gaards Bryggeri, ifølge Sandefjords blad (paywall). Nå brukes det bare 35cl flasker i produksjonen av disse ølene. Hjemmebryggere på jakt etter flasker kan visst bare dukke opp, og det har de visst gjort, så flaskeberget har fått bein å gå på.

Gradert alkoholavgift starter å gjelde fra nyttår, slik at de minste bryggeriene betaler mindre i avgift på de første 200.000 literne. Endel tenker kanskje at dette vil gi billigere øl, men jeg tipper at det heller blir et sterkt tiltrengt økonomisk pusterom for bryggeriene, så de får litt mer fortjenste og kan la de ansatte komme litt nærmere en anstendig lønn.

Venabu fjellbryggeri ble innviet forrige helg. Bryggeriet – som har en batchstørrelse på 350 liter – holder til i kjelleren til Venabu Fjellhotell, forteller Dølen. Det er foreløpig tre typer: IPA, bayer og et høstøl. Bryggeriet ligger langs riksvei 27, som går fra Ringebu til Folldal, og evt videre til Alvdal.

November-salget av øl fra BROD var ikke veldig oppløftende lesning (se her). Salget av norskbrygget øl går kanskje ikke så mye ned, bare 2,68%, mens en importøkning på 44,58% sender totaltsalget av øl opp med 1,2% i november i forhold til november 2017. Så langt er det ikke så ille, men det er faretruende for norske bryggerier dersom ølmarkedets vekst reddes av importøl. Dog vet vi ikke om det store endringene i import skyldes at Ringnes skifter store produksjonsvolum mellom Gjelleråsen og utlandet. For småskalabryggeriene var nedgangen i salget fra november i fjor til november i år på 27,46%, som er langt mer enn hva som kan forklares med Lervig. I november var ølimporten mer enn tre ganger produksjonen fra småskalabryggeriene i henhold til denne statistikken, men forholdet historisk har vært mer circa 3:2. Dermed kan øl-året for småskalaprodusentene sammenfattes som en blodrød vinter, en uoverbevisende vår, en variabel sommer og en illevarslende høst. Vi går nå inn i en periode der det pleier å være labert salg for bryggeriene.

Stolt bryggeri introduserer et stjørdalsøl kalt Røyklagt for salg på Polet, ifølge ifølge Stjørdalens Blad, som også påstår at dette er første gang dette tradisjonsølet er brygget på profesjonelt vis. Akkurat dét er jeg ikke umiddelbart enig i, da jeg vil mene at Såinn fra Klostergården Handverksbryggeri er helt innenfor, selv om man kan mene at Klostergården Alstadberger og To Tårn Ørderøl ikke helt kvalifiserer fordi det ikke er 100% stjørdalsmalt. Men Bladet har muligens sitt på det tørre, dersom de forutsetter at stjørdalsøl må brygges i selve Stjørdal. Skjønt de støtter ikke akkurat rundt det argumentet når de selv bruker den lokale terminologien som kaller ølet «maltøl», og de setter «stjørdalsøl» i anførselstegn. Førstnevnte er hva dette tradisjonsølet generelt kalles i Stjørdal, mens sistnevnte er mer hva folk i naboområdene kaller ølet, og da tradisjonelt tidvis i litt nedsettende ordelag. Dessverre var det uklart om ølet nådde frem til det lokale ølet før jul, fremdeles ifølge Stjørdalens Blad (paywall).

Børve Bryggeri og Ysteri har gjennom enkeltmannsforetaket Sandbakk Suetunes – som Stig Lundblad-Sandbakk står bak – søkt om 50.000 i støtte fra Kraftfondet i Kvam. Søknaden er ikke så spesifikk, men prosjektet har en total ramme på 250.000. Det mest beskrivende i søknaden er: «Kombinasjonen av bryggeri og ysteri skal foredla mjølk frå lokale produsentar og kommersiell brygging av øl forankra i lokale smakar.» Heradstyret har innvilget søknaden i sin helhet. Selskapet er registrert under koden «artistvirksomhet» i Brønnøysund, og refererer nok til at Lundblad-Sandbakk er tidligere progrocker med artistnavnet A Boy Named Sue – som forvirrende nok er en schlager med Johnny Cash.

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) får påpakning i et leserinnlegg i papirutgaven av Glåmdalen, der det reises spørsmål om hensikten ved å bruke fylkets penger til å støtte et bryggeri som – ifølge innleggskriveren – mangler både lokaler og fagfolk, når de nettopp har etterlatt begge deler et annet sted i fylket. Innlegget refererer til en artikkel som stod 14. des i Glomdalen (paywall), der folkene bak bryggeriet klager over at det vanskelig å finne ølbryggere på Kongsvinger – noe som er temmelig ironisk, siden de flyttet fra Rena (og bryggerne sine) fordi det skulle være så mye lettere å få tak i bryggere i Kongsvinger. For tiden brygger dette bortebrygger dette bryggeriet, muligens ved Arendals. Utfra den offentlige debatten mens de holdt til på Rena, virker det som en del av forretningsmodellen er at en betydelig del av infrastrukturkostnadene skal bæres av lokale myndigheter. Derfor ville jeg ikke blitt forbauset om De Forenede til syvende og sist slår seg ned i en kraftkommune i Ytre Gokk.

EGO Brygghus har fått litt ekstra, og neppe særlig ønsket omtale i Dagbladet, som har gravd i Mattilsynets rapporter fra inspeksjoner ved bryggeriene. EGO, som vi husker fra smånyhetene fra noen uker tilbake, fikk en hastestengning, som trolig var knyttet til ett forhold – rotte-avføring – som raskt ble rettet. Artikkelen er uten paywall og har en rekke bilder fra inspeksjonen, så kan den enkelte vurdere hvor ille det egentlig var.

Varemerker:

  • Ramp Brygg har registrert «Rampøl». Dette bryggeriet helt nord i Møre og Romsdal ble startet senhøstes i fjor, og har vel gjort lite av seg frem til de nå har investert i varemerkebeskyttelse. Her er det litt spennende om det kolliderer med E. C. Dahls Ramp Pale Ale, som er oppkalt etter puben med samme navn på Svartlamoen.

  • At Moss Bryggeri ble opprettet og sikret seg varemerker har vi tidligere meldt. Den gang skumlet jeg om at bak stod kanskje de nye eierne av bryggeribygningen som bryggerifamilien Heilmann nylig solgte. Nå har forklaringen kommet i Moss Avis 10. desember, der der skrives at det er folkene bak Mosseølets venner som har investert i et AS og tilhørende merkevare for å sikre at ikke navn og varemerke faller i uverdige hender. Det fortelles i artikkelen at varemerket «har vært forsøkt tatt over av andre.» Selskapet er sovende med hensyn til brygging. Flere av de gamle registreringene til Moss Bryggeri gikk forøvrig ut i mai i år.

  • Lindheim Ølkompani har søkt om «Lindheim Ølkompani» – både med og uten logo – av paret som står bak dette bryggeriet. Det burde vel være grei skuring.

  • Carlsberg søker om «DRAUGHTMASTER» med logo. De har allerede rettighet for «DraughtMaster».

  • Rosmersholm søker om rettigheter til «Edvard Munch» for øl og mineralvann. Det høres litt sprelskt ut, men de klarte faktisk å registrere dette varemerket for kategorien sprit i 2006, og det var mye ståhei rundt det i 2012, da et par andre aktører ønsket å komme med Skrik-akevitt og Munch-akevitt. Det er mulig at Rosmersholm bare ønsker å sikre seg, eller det kan tenkes at de faktisk har et Munch-øl på lur.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-02

Smånyheter uke 48/2018

Her er ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Man skulle tro at det ikke kom så mange nye bryggerier, men Moss Bryggeri ser ut til kanskje å være på vei tilbake. Dernest åpnet det to bryggerier i Rogaland nylig. Det er også andre ting som indikerer at vi ikke har sett de siste bryggeristartene ennå.

Reklamering via Untappd. Tidligere i høst ble Helsedirektoratet bedt om å avklare lovligheten av Untappd, i den grad det blir brukt av norske butikker, ved at de kan få «eierskap» til egne sider og benytte det som en informasjonskanal. En Menybutikk i Bergen har initiert spørsmålet og det har endt opp hos Helsedirektoratet, som ennå ikke har konkludert. Jeg har vanskelig for å se at det er lovlig etter dagens praksis rundt regelverket. Men på den andre siden mener jeg at nøktern produktinformasjon som ikke pushes, men som forbrukeren selv må oppsøke (dvs pull, istedet for push) burde være greit. En kompliserende faktor her er at Untappd tillater brukere å abonnere på endringer/nyheter, og da blir det en push-mekanisme. En rekke norske utesteder og butikker – for ikke å si bryggerier – er allerede i dag på Untappd og lignende nettsteder, men det er tidvis temmelig uklart om det er offisielt eierskap eller fans som administrerer det. Det vil si at et annet interessant spørsmålet her er: hvor går grensene får reklame når det er fans og forbrukere som står for det.

Et intervju med Tore Hage er publisert i Sagene Avisa. Hage er biokjemiker og har jobbet med gjær og kvalitetsforbedring av bryggeprosessene hos Schous/Ringnes siden starten av 80-tallet. Han er et oppkomme av kunnskap, både om bryggeprosessene, men også om øl- og gjærhistorie, og intervjuet er verd å lese.

Rogaland øker i antall bryggerier. Nylig åpnet Ostehuset The Vault på Domkirkeplassen, der Kim Odland brygger, se presentasjon i Brewolution.no. Det andre nyåpnede bryggeriet er Brix Brygghus på Bryne.

Moss Bryggeri er nystiftet som selskap, og adressen er samme som Harboe Norge og det gamle Moss Bryggeri. Det nye selskapets formål er oppgitt som bryggeridrift. Såvidt jeg kan tolke det, er det tre jevnaldrende næringslivsfolk fra Moss som har startet selskapet. For endel år tilbake kjøpte danske Harboe opp Moss bryggeriet men ikke bygningen, men selve bryggeridriften var relativt kortlevd. For kort tid tilbake solgte den gamle bryggerieierfamilien Heilmann bygningen som tidligere hadde huset Moss bryggeri til Fauna Eiendom i Oslo, og de nye eierne var ikke så snakkesalige om hva de ville bruke bygningen til. Magefølelsen min sier at noen holder på å starte opp på ny i de gamle bygningene.

Ikke så mange mikrobryggerier allikevel? I en litt bisarr sak referert i Brewbound.com, fant myndighetene i California ut at en rekke bryggerier hadde skaffet seg bevilling som mikrobryggeri, mens de i praksis ikke oppfylte betingelsene, eller i noen tilfeller heller ikke brygget. Grunnen skal i praksis ha vært at kostnadene med en mikrobryggeribevilling av såkalt type 75 er langt lavere enn andre typer bevillinger om puber og barer må skaffe seg. Problemstillingen er trolig lokal for delstaten, men er en indikasjon på at bak den eventyrlig veksten i antall mikrobryggerier i USA kan det ligge noen skjeletter i skapet.

Hemsedal Brygghus står i fare for å miste kommunal tilvirknings- og salgsbevilling, Hallingdølen. Grunnen som kommunen oppgir er manglende skattebetaling og manglende innbetaling til kommunen. Brygghuset har fått en frist på tre uker av kommunen, som også klager over at de har hatt problemer med å komme i kontakt med bryggeriet. Selskapet hadde i 2017 inntekter på 101' og utgifter på 122'. Regnskapet er litt kortfattet, men ved inngangen til 2018 hadde de gjeld på 242', hvorav 41' var offentlige avgifter, mens omløpsmidler var på 12', hvorav det meste var varer og kundefordringer.

Hansa sparer eller effektiviserer og legger ned salgskontoret på Husnes i Kvinnherad, med sju ansatte. Det har generert støy i lokalavisen Kvinnheringen – såvidt jeg kan se bare i papirversjonen. Lokalmiljøet maner til kamp mot nedleggelsen, og Kvinnherad Næringsforening har til og med indikert at de ikke utelukker at det kan komme inn et annet bryggeri i lokalene dersom de tømmes.

Gulating i Gulskogen er én av totalt 13 butikker som må holde stengt etter setningsskader i kjøpesenteret der de ligger, ifølge Drammens Tidende. I verste fall kan det trekke ut et helt år før de er operative i lokalene igjen. Butikken har nylig skiftet franchisetaker, som dermed får en temmelig så dårlig og bratt start på driften.

Reklametungt Jule(øl)hefte. Grensene pushes for alkoholreklame i et av årets mer uvanlige julehefter: Juleheftet om juleøl. Bladet utgitt av Egmont med Espen Smith som redaktør, og de skulle dermed ha sitt på det tørre når det beskriver ulike av årets juleøl som redaksjonelt stoff. Tvers igjennom bladet er det imidlertid strødd en rekke gamle annonser for øl og juleøl, og langt mer enn det som er illustrasjoner til redaksjonelt stoff om gamle ølreklamer. Så vidt jeg kan se er det alt sammen gamle reklamer for Schous-, Ringnes- og Frydenlund-produkter eller fra produsenter som Ringnes importerer – med unntak av én gammel reklame for Pabst Blue Ribbon. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen her er ute for å strekke på strikken av noen regeltolkninger.

Grunnavgiften i skuddlinja. Det har vært ytret ønske (siste.no) om at den delen av emballasjeavgiften som heter grunnavgift blir gradert. Den er på 1,19 kroner og er pr idag ikke rabattert ved resykling. I første omgang gjelder vel dette for PET-flasker, og tanken er at man for redusert grunnavgiften jo mer gjenbrukt materiale man har i de nye flaskene. I dag er det kort og godt billigere å kjøpe nye plastflasker uten gjenbruksmateriale enn med.

Mattilsynet inspiserer, del 1. Flere bryggerier har hatt besøk av Mattilsynet, og jeg oppsummerer relevante punkter i disse sakene dels for å vise hvilke utfordringer småbryggeriene har, og dels som tips til andre bryggerier for hva de bør fokusere på. Ett bryggeri hadde et internkontrollsystem med rutiner, slik som alle er pålagt å ha. Regelverket krever sporbarhet ett ledd bakover og ett ledd fremover, dvs at du vet hvor råvarene kommer fra, og hvor produktene går til, men ikke nødvendigvis hvilke råvarer som inngår i hvilke produkter. Bryggeriet hadde imidlertid pålagt seg selv å ha intern sporing, men de hadde i praksis ikke fulgt dette 100% opp. Imidlertid, dersom man setter en høyere standard enn regelverket pålegger, så pålegger man seg selv også å gjennomføre den. Da kan man ikke helt eller delvis trå tilbake på dette, selv om det ikke er pålagt av regelverket. Og vips er vi inne i påleggs-territorium. Lærdom: sikt gjerne over minstemålet for internkontroll, men ikke høyere enn du vet at du er i stand til å gjennomføre. Tilsynene vil ikke tolke uoppnådde ambisjoner som gode intensjoner, men som en mangel. I tillegg manglet bryggeriet god nok oversikt over hvilke batcher som var solgt til hvem (dvs sporbarheten ett ledd fremover). En annen liten ting var at de manglet datablad for klarningsmidlet som de bruker, men det er av de ting som er lett å rette på. Jeg vil tippe at ikke alle norske småbryggerier umiddelbart vet at de har et slikt datablad i en ringperm og hvor den står.

Mattilsynet inspiserer, del 2. Også et annet bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet. Her mislikte Mattilsynet at IKEA-plastbokser ble brukt til å oppbevare malt og andre råvarer, da disse plastboksene ikke var godkjent for kontakt med mat. Bryggeriet hadde visst tidligere hatt problemer med skadedyr i havregryn, og brukte disse plastboksene som midlertidig oppbevaring mens de sjekket om det var skadedyr i dem. Det ble ikke akseptert at man la råvarene direkte i plastboksene, men det er mulig det ville blitt akseptert om boksene ble brukt til å oppbevare innpakkede råvarer. I tillegg festet Mattilsynet seg ved kvernerommet der det var hull med trekk av luft i vegg, samt sprekker mellom vegg/gulv, og dette hadde ikke vært vurdert av skadedyrfirma. Alt sammen er vel tips til andre bryggerier om ting de kan arbeide med før de selv får besøk.

Dagligvarepuber. Fra USA melder Vox.com at det stadig blir mer vanlig at puber og pub-aktige spisesteder interpoleres inn i store dagligvarebutikker. Tanken er vist å dra matprøve-konseptet litt lengre, og servere retter og drikker som du så kan plukke med ingredienser til på veien ut. Samtidig tenker man å pub-opplevelsen skal ta litt av brodden av stresset med å handle, og litt er det vel å å forsøke å dra det i retning av slow-food. Om det vil fungere? Og om det kommer til Norge? Aner ikke.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-05-30

Akershus 3/5 – Frustrasjoner

Dette er del 3 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstarten – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I denne tredje delen skal vi se at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klar for å prøve noe nytt.

Haakons hall i Moss var ett av stedene der Akershus bryggeri ble tilgjengelig i starten. Men dette stedet gikk konkurs allerede året etter.

Moss Avis skriver om konkursen i Tronds pub og Haakons hall 7. april 1994. Over 700.000,- hadde vært på avveier. Moss Bryggeris og pubens regnskaper var uenige om hvor mye øl som var levert. Ettersyn viste at Moss Bryggeri hadde fakturert for 10.000 liter mer enn faktisk levert, og det utgjorde nok en betydelig andel av de manglende midlene. Men også Akershus Bryggeri ble implisert for overfakturering i forhold til leverte varer.

Det lyder som en underlig sak, for det var egentlig puben som hadde dårlig økonomistyring og bryggeriene som burde hatt kontroll. Konkursen og rotet i avtaler og papirarbeid er som en innvarsling av tider som skal komme.

Et annet varsel om stemningsendring kom måneden etter, i et stort intervju i Aftenposten Søndag, 15. mai 1994. Scenen for intervjuet var intet ringere sted enn på Lorry nederst i Hegdehaugsveien, en aller tidligste stedene i Oslo med digert ølutvalg. Tonen i intervjuet settes innledningsvis med et sitat som kanskje bedre enn noe annet illustrer det bunnløse gapet som på denne tiden raskt åpnet seg mellom de nye småbryggeriene og de gamle bryggeriene:

Stakkars oss nordmenn. Vi er flasket opp med en snever ølkultur. Vi er hjernevasket i Ringnes. Det er på tide vi får smake på hva verden kan tilby av spennende øl.

Denne innstillingen etablerte seg som en slags sannhet som holdt i mange år. Men på starten av 1990-tallet var det ikke noe innlysende over det. For det første var flere av de nye småbryggeriene bare små kopier av de store. De var små eller middelsstore av fødsel – og forsøkte å kompensere ved å være raske og fleksible. Målet deres var likevel stort sett å brygge omtrent samme undergjærede øl som de store – pilsner, bayer og bokk. Dette gjaldt Jæren, Hardanger og Tromi i hvert fall, og utover 1990-tallet kom det til noen flere. I den grad de sa noe stygt om det store bryggeriene, gikk det helst på forretningspraksis og utskvising fra utesteder, ikke på produktene.

Derimot var det en annen holdning blant bryggerne av overgjæret øl og deres fans. Det utviklet seg nærmest i retning av et hatforhold. Som vi har sett over var Akershus' tidlige historie preget av et slags kall til folkeopplysning om overgjæret og smaksrikt øl. Igjennom skinner en klokkertro på at når bare folk blir opplyst, vil de treffe de rette valgene. De må bare se lyset, så blir de omvendt.

Sitatet over vitner også om en begynnende resignasjon i dette misjonsarbeidet. De observerer at pilsnerdrikkerne er blitt fortalt sannheten, omigjen og omigjen. Men det siger liksom ikke inn. De begynner å forstå at pilsnerdrikkerne trolig aldri kommer til å forstå eller endre adferd. Dermed mistenkes de for å være dumme, eller til og med hjernevasket. Den jevne øldrikker ville ikke se verdien av overgjæret øl om du tvang det i dem.

Her kan vi spore noe av konspirasjonsteorien omkring de store bryggeriene: De skal ha nærmest hjernevasket befolkningen til å drikke pregløs pils, og derfor blir det ikke skikkelig marked for det gode ølet som ølnerder liker å drikke og de mange småbryggeriene liker å brygge. Denne «konspirasjonsteorien» vokste utover 1990-tallet og et stykke inn i det nye årtusenet, men har avtatt med årene etterhvert som det har blitt flere mikrobryggerier og lettere å få tak i ølet deres.

Her må det legges til at dette var et intervju som Aftenposten gjorde med fire personer, hvorav Thanem fra Akershus Bryggeri bare var én. Vi kan selvfølgelig ikke være sikre på at han var enig i ett og alt som ble sagt der, men stemningen i artikkelen gir et inntrykk av at de var relativt samstemte. I intervjuet hagler det påstandene om de store bryggeriene, nesten som om de fire var medlemmer av en undertrykket minoritetsgruppe, på vei til å lage sin egen frigjøringsorganisasjon.

Vi tror jo at norsk melk er best også. [...]

Det norske folk går stort sett rundt med forestillingen om at godt øl er synonymt med norsk pils, [...]

[...] i Norge har bryggerinæringen snevret inn forbrukerens horisont. [...]

Vet du hvem som fant på uskikken med å holde glasset skrått under skjenkingen? Bryggeriene. For å få opp omsetningshastigheten og senke personalkostnadene. Det går raskere å skjenke når det ikke skummer.

Og slik fortsetter det endel utover. Miller og Corona får sine pass påskrevet, men Pilsner Urquell får skryt. Flere gamle ølmyter presenteres. Utålmodigheten er stor. Frustrasjonen er større. At nordmenn ikke kan forstå sitt eget beste!?

Her er det noe med den tidlige misjonæraktige optimismen om at alle kommer snart til å «se lyset», som snur til en fatalistisk sarkasme, og det bærer ikke bare gode bud om utsiktene for småbryggeriene. Og analysen deres var vel til en viss grad også riktig. Når «alle» i dag drikker øl fra småbryggeriene er det i mindre grad fordi pilsnerdrikkerne på 1990-tallet ble omvendt. Det er mer fordi vi har fått en ny generasjon med øldrikkere. Vi kan litt flåsete si at det var generasjonen som gikk i småskolen i 1994 som skulle vokse opp og bli fans av overgjæret og småskalabrygget øl.

For øl har noe til felles med blant annet musikk og fotball: Du skifter ikke favoritt! Det er selvfølgelig en overgeneralisering, men den fanger en kjerne av sannhet. Den musikksmaken du hadde som ung er mer eller mindre den som tar med deg på aldershjemmet. Du skifter ikke fotballklubb å være fan av heller. Og du skifter egentlig ikke ølvaner. Det har litt med smak og behag å gjøre, litt med trender, ganske mye med nostalgiske følelser for hva du gjorde i ungdomstiden, og en god porsjon med å skulle ta avstand til foreldregenerasjonen.

Det skulle vise seg at det var mange formuleringer i dette intervjuet der bryggeriet senere skulle møte seg selv i døra i årene som skulle komme. På mange måter representerer intervjuet et vendepunkt i bryggeriets historie, og man kan se på det som en tolkningsnøkkel for bryggeriets videre fremtid. De hadde opplevd en eventyrlig vekst, men stanget nå i taket fordi den store, gemene hop av øldrikkere kort og godt ikke ville ha noe annet enn den kjente og kjære pilsen sin.

Entusiasmen fra første fase var snudd til resignasjon over at det ikke var lett å se noen god vei fremover … ikke uten å lempe litt på ambisjonene, kanskje?

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.