Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-06-22

Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

  • Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

    Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

    Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

  • Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

    Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

    Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

  • Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

    Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-03

Hansa skriver ned

Dagens Næringsliv er en av få aviser som er oppdatert på bryggeribransjen. Sist fredag kunne de melde at Hansa Borg skriver ned verdien av Nøgne Ø med over 30 millioner – det vil si med mer enn halvparten av verdien av aksjeposten sin. Hva skjer!?

For det første, regnskapene for 2018 har ikke kommet i Brønnøysund, hverken for Hansa Borg, Nøgne Ø eller Austmann. Likevel er vi nå i høysesongen for å sluttføre disse regnskapene, og det er trolig i den forbindelse av Hansa Borg har nedskrevet aksjepostene sine. Ifølge DN var det med 32,4 mill på aksjeposten i Nøgne Ø, som de hadde betalt 60 mill for, og med 1,3 mill i Austmann på en aksjepost de hadde betalt 11 mill for.

Rent praktisk har vel dette lite å si. Det endrer ikke aksjepostene eller eierskapet for hverken Hansa Borg eller andre aksjonærer. Men det indikerer at Hansa Borg mener disse bryggeriene er mindre verd enn før. Forsåvidt kan det også være en justering som korrigerer en verdi som har falt over flere år, men som kommer akkumulert nå, slik at justeringen nå virker mer dramatisk.

For Austmann er da heller ikke dette så store justeringen. Daglig leder Jon-Ivar Holmslett forteller at 2018 var et økonomisk dårlig år for dem, men at pilene peker oppover i 2019. Han legger til at flyttingen fra Høvringen til nytt bryggeri på Sluppen nok var medvirkende til resultatet i fjor. Det var ikke så mye bryggestoppen på noen måneder i fjor sommer, for de gikk ikke tom for øl, og det nye bryggeriet hadde nok kapasitet til raskt å bygge opp lagrene igjen. Men en slik flytteprosess spiser mye fokus, og det gjør at det er vanskelig å holde øynene 100% på salg og innovasjon. I tillegg etablerte man et taproom i lokalene. Det er en viktig og nyttig del av bryggeriets virksomhet, men det er også noe som stjeler fokus i etableringsfasen.

For Nøgne Ø lyder DNs overskrift imidlertid endel mer dramatisk. Dersom vi bruker tallene fra avisa, har Hansa Borg en aksjepost på 64% kjøpt til en verdi på 60 mill. Bruker vi disse tallene som verdivurdering på bryggeriet, så betyr det en verdireduksjon for hele Nøgne Ø fra 93,8 mill rundt de tider Hansa kjøpte seg inn, til en verdi på 43,1 mill idag. Det forutsetter at Hansa Borg ikke har skrevet opp verdien i mellomtiden, men det virker ikke slik.

Jeg har tidligere referert til en artikkel i Agderposten 1. februar, der Sverre Orm Øverland, daglig leder i Nøgne Ø, intervjues i forbindelse med at 2018 var et veldig dårlig år for bryggeriet. Der fortelles det at salgsvolumet var på 1,7 mill liter i 2015, at det sank til 1,5 mill liter i 2017, og ytterligere falt til 1,0 mill liter i 2018. Øverland forteller til bloggen at tallene Agderposten har gjengitt ikke er helt korrekte, og han ønsker ikke å si noe salgsvolumet for 2018 før regnskapet er blitt offentlig til sommeren. Jeg har gått over en rekke andre avisartikler og -intervjuer der ledelsen i Nøgne Ø har fortalt om produksjonstall. Tallene er sammenfattet under, og referanser til kildene er gjengitt på slutten. Disse tallene viser at Nøgne Ø økte kontinuerlig frem til og med 2015, og at det etter dette har gått nedover.

Det synes dermed som om problemene strekker seg lengre bakover enn bare 2018. Årene 2015-2017 var generelt et Klondyke for småbryggeriene, og det ville vært å forvente at Nøgne Ø både på grunn av sin størrelse, sin historie og sin markedsposisjon skulle klare å vokse på volum i disse årene.

Selv om ikke 2018-regnskapet er klart, så kan vi se på regnskapene i Brønnøysund fra årene før det. De viser hvordan Nøgne Ø hadde en eventyrlig vekst, med en driftsinntekt på 1,46 mill og et driftsresultat på 294' allerede i 2004, som var to år etter oppstartsåret 2002. Bortsett fra 50' i underskudd på driftsregnskapet i 2005 gikk det rett oppover. Rekordåret var 2015 med en driftsinntekt på 61,1 mill og et driftsoverskudd på 15,1 mill. Det var en solid vekst i driftsoverskuddet på nesten 3 mill fra året før. Nøgne Ø var seddelpressa blant småbryggeriene. Optimismen var da også stor. I april 2014 fortalte Midtgaard til Finansavisen at han trodde produksjonen i løpet av få år ville nå opp i 4 mill liter. Og selv i toppåret 2015 var ambisjonene høyere, om vi skal tolke Tore Nybø som i mars 2015 fortalte DN at man regnet med et salgsvolum det året på opp mot 2 mill liter. Fremtiden var tilsynelatende problemfri og gullkantet.

Så kom 2016, der driftsoverskuddet ble halvert til 7,37 mill, og året etter falt driftsoverskuddet ytterligere til 1,21 mill. Samtidig vokste finanskostnadene, så overskuddet før skatt i 2017 endte på 646'. Selv om vi ennå ikke har sett offisielle tall for økonomien i 2018, er det lett å forestille seg at det ikke er pene tall, dersom tallet 1,0 mill liter fra Agderposten for salgsvolum i 2018 skulle være korrekt.

Hva har skjedd? Det er interessant å bryte ned driftsinntekter og -kostnader over årene, utfra tallene i regnskapene i Brønnøysund. I figuren under er salgsinntektene brutt ned i fire kategorier: varekostnad, lønnskostnader, andre kostnader inkludert finanskostnader og til slutt resultat før skatt, for årene fra 2004 til og med 2017. Disse fire postene summerer til inntektene til bryggeriet, som i all hovedsak er dominert av salgsinntekt på ølet. I tillegg er det lagt over to grafer som viser utviklingen i salgsvolumet. Den røde er hentet fra ulike artikler i pressen. Underveis i arbeidet fikk jeg også tilgang til tilsvarende tall direkte fra Nøgne Ø, og det er vist som grønt. Et mulig salgsvolum på 1,0 mill liter i 2018 er vist med sort stiplet linje. Differansen mellom rødt og grønt kan for eksempel være avrundinger eller hvorvidt eksportvolumet er tatt med eller holdt utenfor.

Fra dette diagrammet ser vi hvordan det er en kraftig vekst med stadig økende overskudd frem mot toppåret 2015. Det går riktignok prosentvis litt saktere på slutten, men eksplosiv vekst kan bare vare en viss stund. Men fra 2015 skjer det noe. Varekost og lønn forblir nærmest konstant, mens overskuddet skrumper raskt inn. Man kan ut fra grafen nesten si at Nøgne Ø nå faller like fort som de engang vokste.

Én forklaringsmodell ville være dersom konkurransen ble hardere og marginene mindre. Imidlertid, tallene fra ulike avisartikler indikerer en annen forklaringsmodell: at det er et fallende salgsvolum som gir svikten i inntekter.

Dersom denne analysen er korrekt, har man ikke klart å redusere hverken varekost eller lønn i takt med produksjonsnedgangen. Inntektene representeres ved hele kolonna i grafen over, mens kostnadene er de blå (=lønn), fiolette (=varekost) og fiolette (=øvrige) delsøylene. Overskuddet før skatt er i gult. Beløp følger skalaen på venstre side, mens volum følger skalaen på høyre side.

Dersom salgsvolumet i 2018 endte på 1 mill liter, så har salgsvolumet fortsatt ned langs den stiplede linja. Det er lett å se at man da er nødt til å gjøre betydelige kostnadskutt for ikke å gå med underskudd. I Agderposten estimerte Øverland underskuddet til 5-10 millioner. Det er i så fall ikke veldig dramatisk, dersom man samtidig klarer å snu skuta økonomisk. Jeg synes det mest interessante her er å se nærmere på hvorfor man endte opp i denne situasjonen.

Både 2016 og 2017 var gode og optimistiske år i mikrobryggeribransjen. Så hvorfor klarte ikke Nøgne Ø å benytte disse «feite årene» til å sluke unna en enda større markedsandel som de kunne leve på når de magre årene i bransjen uvegerlig måtte komme? Hva skjedde? La oss først ekskludere noen forklaringer:

  • Det var storflom i Nidelva i 2015, og da ble bryggeriet grundig oversvømt, men den ser ikke ut til å ha satt dype spor i regnskapet for det året. Dessuten var det en relativt kort hendelse som var mye opp i nyhetene mens det skjedde, men er lite omtalt etterpå.

  • Overgangen til 33cl forpakning var ferdig gjennomført høsten 2017 og var etter hva Øverland selv har uttalt en stor tabbe der de ikke lyttet til forbrukerne. Også Ægir opplevde noe lignende. Rett nok blir enhetsprisen endel billigere, men de øl-nysgjerrige kjøper ikke to flasker med samme øl, da kjøper de heller to ulike øl. Å gå ned i forpakningsstørrelse betyr derfor at man selger flere enheter, men færre antall liter. Denne overgangen kom imidlertid etter at volum og fortjeneste var begynt å synke, så det virker mer som forpakningsendringen var et forsøk på å møte utfordringene. Rett nok gjorde det saken verre, men det var neppe starten på problemene.

  • Bestevennstrategien fra Rema rammet primært Hansa Borg, men det rammet vel også Nøgne Ø, hvis øl er distribuert via Hansas kanaler. Denne Rema-strategien ble annonsert på begynnelsen av 2017, så heller ikke den kan forklare den salgsnedgangen som allerede var i gang – selv om den helt klart kan ha forsterket den.

  • Så var det den interne konflikten. Kjetil Jikiun sluttet to år etter at han hadde tatt initiativet til å trekke Hansa Borg inn på eiersiden i 2013. Det var tydelig at mer skjedde internt enn det som kom ut offentlig. Frem mot sommeren 2015 sprakk det og han sluttet med fynd og klem. Jeg kan forstå at interne konflikter kan være hemmende, men 2015 var jo det beste året og de par-tre årene i forkant var skikkelige vekstår, selv om konflikten da var het. Såvidt jeg vet har Kjetil Jikiun vært helt ute etter at han sluttet. Derfor er det vanskelig å tenke seg at denne konflikten er årsaken til disse tallene.

Hvor ligger så årsaken? Vel, nå går vi over i en mer spekulativ analyse, men jeg tror røttene til problemene allikevel ligger i den før nevnte interne konflikten.

Småbryggerier à la Nøgne Ø er som rockeband, og de må ha sin rockestjerne. Lervig har Mike, 7 Fjell har Gahr, de Molen har Menno, Mikkeller trenger ikke engang eget bryggeri fordi de har Mikkel, Kinn har Espen. Det var ikke slik før mikrobryggerirevolusjonen, for da var det bryggerieieren eller direktøren som var bryggeriets ansikt utad. Idag er det stjernebryggeren – i hvert fall dersom du er et håndverksbryggeri.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan brygge godt øl uten å ha en karismatisk superbrygger. Norske industribryggerier har brygget godt og solid øl i alle år, uten at noen har visst navnet på bryggerne deres. Men så er det også mindre craft-image rundt ølene fra bryggerier som Ringnes, Hansa og Grans. Dette er to ulike forretningsmodeller, det er to ulike memer.

Nøgne Ø startet som en vekkelse rundt kvalitetsøl, med Kjetil Jikiun som predikant. Økonomer og bønnetellere kan sikkert mene at man ikke blir søkkrik på spesialøl og bryggestunts, og skuer man tilstrekkelig nærsynt på materien har de muligens rett. Men saken er mer kompleks enn som så. Det er nesten som et tog. Alle de betalende sitter i vognene, men lokomotivet er allikevel essensielt, selv om det ikke er noen betalende reisende der. Innen håndverksbrygging fungerer en head brewer med sterk personlighet, tydelig synlighet og høy flaskeføring som et lokomotiv for bryggeriet.

Jeg tror Nøgne Ø gjorde en strategisk bommert da de etter Kjetil Jikiun valgte ikke å hente inn en ny karismatisk head brewer, som kunne vært «lokomotiv». Tenk hva Nøgne Ø kunne blitt, dersom de den sommeren hadde fått tak i en Garrett Oliver, en James Watt eller en Sam Calagione. Dersom du hadde foreslått det for bryggeriet den sommeren, så tror jeg ledelsen kunne ha utbrutt noe slikt som «Nei, fri og bevare oss for flere primadonnaer!» Det var en dyp splittelse rundt bryggeriets sjel og strategi der Kjetil tapte og sluttet.

Jeg har fulgt med Nøgne Ø fra de holdt til i en garasje. Det var et særdeles fremoverlent bryggeri. De brygget etterhvert øl som nærmest solgte seg selv. Delvis hadde de teft og brygget øl som ble trendy, og delvis kom de inn i en god sirkel der de satt på så mye sosial kapital at det som de brygget, det satte også trenden. For eksempel: Nøgne Ø kom med en ekstrem imperial stout på akkurat det tidspunktet da dette skulle til å ta av, og Dark Horizon lå på topplistene på RateBeer før den i det hele tatt var releaset. Sånt er godt gjort i et land der reklame er ulovlig. Nøgne Ø var alltid en hovedattraksjon på ølfestivaler, hvert øl hadde sin historie, og hver happening var en opplevelse.

Og så stoppet det litt opp. Det var ikke det at ølene ble dårligere eller at man sluttet å brygge. Det var heller at det alltids var et annet bryggeris øl som var litt mer spennende. I mitt hode gikk de på festivalene fra å være headliner til å bli also-ran. De var der og man måtte innom, men først måtte man ha noe mind-blowing fra Menno, noe typeriktig fra Espen, noe weird fra Cervisiam, noe surt fra Telemark, noe kreativt fra Haand, osv. Og så, når festivalen nærmet seg slutten og man var kommet til den siste poletten, innså man at man fremdeles hadde Nøgne Ø igjen. Ok, jeg overdriver litt her, men lell…

Vi spurte dem om hvorfor det ikke kom flere spennende saker og hvorfor de ikke var mer aktive på festivaler. Jeg minnes det ble sagt at de hadde nådd et produksjonstak, men det skulle komme nytt bryggeri. Flere alternativer ble presentert som det nye bryggeriet. Men det varte og det rakk, med stadige endringer i planene. Da det endelig materialiserte seg, så var det visst mer en ny bryggeribygning enn et nytt bryggverk. Til gjengjeld ble endel av volumproduktene flyttet til Christiansands Bryggeri. Alle så vel de praktiske sidene av saken, og bryggeriet garanterte for at kvaliteten skulle være den samme, og så videre – men ... meh ... det var ikke slikt som gir ølnerder gåsehud.

Det opplevdes som at fokus skiftet i retning av å bygge volum i dagligvare … men det ble ikke mye gåsehud av det heller. Joda, det er langt flere normale øldrikkere enn det er ølnerder. Og vi så også logikken i regnestykket med å tjene litt pr enhet for et digert volum av 4,7% øl fremfor høy avanse på spesialøl som måtte ut gjennom puber og pol. Nøgne Ø ble kort og godt litt utydelig og usynlig. Boksene var nok minst like synlige i butikkhyllene, men bryggeriet var ikke så synlig på øl-scenen.

I mellomtiden hadde den interne konflikten ramlet ut av skapet og inn i offentligheten og Kjetil Jikiun hadde sluttet. I tiden etter dette skal i hvert fall ikke Nøgne Ø beskyldes for ikke å ha vært kreative. Det kom en rekke mer eller mindre eksperimentelle produkter. Men de kom raskere enn man fikk det med seg, og mange av produktene føltes kanskje mer interessante og spesielle enn de faktisk var noe du ville kjøpe én til og så enda én til av. Nyhetene fosset ut og det var som en demning hadde bristet. Og egentlig var det vel også sant: Kjetil hadde vært head brewer, og slik jeg forstod det hadde han veto i alle oppskrifter. Etter han var ute, blomstrert det opp en forfriskende og entusiastisk kreativitet, men smaksmessig føltes det liksom ikke som det traff like godt, og jeg tror endel av produktene var relativt kortlivede. Og det føltes ikke som noen klarte å fortelle en historie rundt hvert øl. Det virket som karismaen var blitt borte og man tok noen hvileskjær. Her tror jeg forklaringen ligger – man hvilte på sine laurbær og trådte ut av rampelyset. Man kanibaliserte spesialølmarkedet for å bli rike på volumølmarkedet. Man abdiserte som konge på haugen, og det var mange andre bryggerier som tørstet etter å ta over den posisjonen.

En bekjent av meg – en sunnmøring i eksil på Østlandet – har alltid vært Nøgne Ø-fan. Sist jul fant han ikke årets pol-juleøl fra bryggeriet, alt han fant var brygget i 2017. Jeg ser ham for meg der han trasker han rundt i førjuls-slapse fra pol til pol, på jakt etter det som skulle være julens höydare. Jeg kan formelig se hvordan han resignerer og kjøper fjorårets – som han julen før allerede hadde spart unna flere flasker av til i årgangssamlingen sin. Det er noe gruelig trist over det. En gang i tiden hadde Nøgne Ø klippekort på topplassering i juleøltestene, nå får ikke engang blodfansen tak i års-ferskt juleøl. Og så juleøl, da – som er paradesjangeren innen norsk ølbransje …

Hovedaksjonæren Hansa Borg har ifølge DN konkludert med at bryggeriet er verd under halvparten av hva det pleide. Vi kan bare spekulere på motivasjonen deres for å gjøre det, men de har i det minste innsikt i bryggeriets regnskaper, så en eller annen grunn må de ha. Kanskje ønsker de bare å bokføre rett prissetting på aksjeposten i sitt eget regnskap? Eller er det kanskje noe annet på gang?

I mange år var Lars A. Midtgaard daglig leder i Hansa Borg. Etter dårlige resultater i etterkant av Remas bestevennstrategi, gikk både han og en relativt fersk styreleder av våren 2018. Ny styreleder ble Ulf Werner Andersen. Han kom fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, og hans web-presentasjon hos dette firmaet beskrev dengang hans spesialfelt som at han «bistår først og fremst innen skatt i forbindelse med fusjoner og fisjoner, selskapsorganisering, outsourcing og oppkjøp for noen av de største virksomhetene i Norge.» Følgende blir selvsagt rene spekulasjoner, men Hansa Borg har noen overmodne oppgaver som en person med slik kompetanseprofil kunne tatt tak i. Bryggeriet i Sarpsborg er av familiehistoriske grunner blitt skånet når man har tenkt kreativt innen konsernet. Det var Borg Bryggerier og Egenæss-familien som kjøpte Hansa da Ringnes måtte selge for å unngå å få en for sterk markedsstilling etter sammenslåing med Pripps i 1995. Imidlertid var Borg Bryggerier relativt små, og det synes som de aldri helt har klart å fordøye unna det digre og selvbevisste Hansa Bryggeri. En annen oppgave en styreleder med svart belte i bedriftsomstrukturering kan tenkes å ville bryne seg på, er hva man gjør med et relativt lite craft brewery som ikke lenger tjener penger … Men som sagt er jo dette bare spekulasjoner.

Jeg snakket med daglig leder Sverre Orm Øverland for å få bryggeriets kommentarer til DN-artikkelen. Han fortalte at selv om 2018 var et dårlig år, så har pilene pekt rett vei etter nyttår. Man har gått tilbake til forpakninger på 50cl, og man ser allerede at det var et riktig trekk. Han forteller at de dessuten har et ambisiøst fatlagringsprogram som vil gi en rekke eksklusive høy-ende tappinger som vil skape synlighet for bryggeriet. Det tar imidlertid et års tid å rigge litt ned på en organisasjon som er konstruert for et salgsvolum som har krympet. Men fra og med starten av 2019 er det igjen match mellom kostander og inntekter, forteller han.

Alt dette er jo gode nyheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er veldig 1900-talls å tenke på et bryggeri som en ren produksjonsbedrift. Etter årtusenskiftet selger ikke bryggeriene bare øl, de selger opplevelse, smak, oppdagelse, deltakelse og historie. Ølkjøp er blitt emosjonelt og personlig, og ølvalget ditt er nærmest blitt en måte å fortelle omgivelsene noe om deg selv. En karismatisk bryggerskikkelse er en katalysator for salg i det markedet.

Hva skjer videre? Ha'kke peiling, egentlig. Regnskapstallene kommer nok i løpet av juli. Dersom Hansa Borg bestemmer seg for å omorganisere noe, tipper jeg at de planlegger ferdig på kammerset, før de overrasker oss alle.

(Kilder til tallmaterialet for salgsvolum: Intervju med Øverland i Agderposten 1. februar 2018; intervju med Øverland til et suksess-case i organet for NHO sommeren 2017; Tore Nybø i Agderposten 19. februar 2016; Tore Nybø i DB 16. mars 2015; Lars Midtgaard i Finansavisen 16. april 2014; Kjetil Jikiun i Finansavisen 6. september 2013; Tore Nybø i Finansavisen 18. juni 2012; Agderposten 7. mai 2011; Kjetil Jikiun i DN 1. desember 2010; Agderposten 15. mars 2014; og Cecilie Nybø i Nationen 15. mars 2014.)

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Kjetil Jikiun - 2019/5/4 10:46:54
Her er det mange skarpe observasjoner. Da jeg sa opp i 2015, og hadde 6 måneders oppsigelse, gjorde jeg ledelse og styre i NØ oppmerksom på betydningen av å rekruttere min overtager (rock star). Men de var fast bestemt på at en slik ikke skulle ansettes. Jeg har også lyst til å fortelle at jeg sendte et brev til samtlige styremedlemmer i HBBs styre, der jeg redegjorde for kommende hendelser (basert på min virkelighetsforståelse). Det er interessant at absolutt alt i dette brevet har skjedd, nå 4 år etter: Sviktene kvalitet, vinglende kreativitet, dårlig markedskommunikasjon, nedlegging av sakeproduksjon, problemer med branding, dårlig stemming blandt ansatte, sviktene markedsandeler og økonomisk resultat. Det som må til nå er en fullstendig snuoperasjon, inkl rebranding og en total revisjon av portefølje og markedskommunikasjon.

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-07

Smånyheter uke 27/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 27/2018. Det er ferietid, men samtidig er øl godt stoff i agurktiden så det er lett for at temmelig trivielle nyheter blåses opp.

Varemerkenytt.

  1. «Gjefsjø» søkes om av Nils Christian Gjefsjø, som er fjellgården som han bor på i Snåsa. Han søker for kategoriene øl/mineralvann og alkoholholiske drikker. Gården har flere bein å stå på, blant annet sauer og turistvirksomhet. I første omgang satser de på akevitt som er produsert annetsteds, men håpet er å få et mindre bryggeri på gården ved en senere anledning.

  2. Hubertus Bryggeri søker om beskyttelse av «Besseggøl» og «Hafelløl» sammen med den grafiske representasjon av etikettene. Det er sannsynligvis fornuftig, for selv om det føles som en får veldig lite igjen for 5800,- så er det en investering som blokkerer at noen andre tar disse navnene.

  3. Kona Brewery søker om varemerket på ordet «Longboard». Det er ikke innlysende at de får det og spørsmålet er vel om ordet er innarbeidet i norsk språk.

  4. L/L Voss Fellesbryggeri er riktignok konkurs, men her forleden dukket det opp en søknad fra konkursboet om varemerkebeskyttelse på navnet og på navnet i relasjon til logoen. Jeg tolker det som at bobestyrer jobber aktivt med å selge bryggeriet videre til nye eiere, og at en slik varemerkebeskyttelse er ett av flere elementer i å pakke sammen bryggeriet (minus gjelda) til et attraktivt tilbud for nye eiere.

  5. Langøya Hovedgård søker om varemerket for «Slager», som er deres lager, laget i samarbeid med en lokal dobbelt norgesmester i brygging av lagerøl. De har et eget mikrobryggeri. De organiserer også holder forøvrig på med guidede ølreiser til England og Belgia og jobber med flere destinasjoner.

Små Vesen i Valdres har endret på aksjekapital og styresammensetning. Det er Frederik Magnus Steenbuch fra Oslo som er kommet inn som ny styreleder. Han har kjøpt seg opp med lik eierandel som de tre andre eierne. Steenbuch har styreerfaring fra en rekke selskaper. Daglig leder forteller at det ikke ligger an til noen endringer for bryggeriet utover dette.

Bryggeribygget i Bodø er til salgs, men det må påregnes mye oppussing. For halvannet år siden var det snakk om at Norbrew ville leie disse lokalene for å etablere bryggeri i Bodø, men nå er altså bygget lagt ut til salg med en prisantydning på 5,8 mill for et bruttoareal på 1441m2. For en sentrumsnær beliggenhet er dette en god pris, men så var det dette med å kjøpe et oppussingsobjekt som sannsynligvis har temmelig sterkt bygningsvern.

CO2-krisa er over-ish … eller kanskje ikke. De fleste har signalisert at det ikke er noen akutt krise, men det er vel ikke akkurat overskudd av CO2. Ennå har ingen andre bryggerier enn Aass stoppet bryggingen helt, og det var kun for en kortere periode. I en artikkel i Drammen Live24 på torsdag fortalte direktør Christian Aass at de «lever fra hånd-til-munn» med hensyn til CO2, og at det er en reell fare for at de må stenge ned på ny. Avlysningen av CO2-krisa som mange gikk bredt ut med i forrige uke eliminerte i det minste et mulig rush av hamstring, noe som ville skapt mange bølger, men ikke gitt oss noe mer CO2. Hos Hansa Borg i Sarpsborg fortalte Morten Brostrøm 4. juli til Sarpsborg Arbeiderblad at de bare hadde 6 tonn CO2 igjen, og bruker 2,2 tonn pr dag – men at de var lovet nye 12 tonn dagen etter. Senest idag kan Dagsavisen fortelle at Ringnes har måttet stoppe deler av produksjonen, mens Hansa Borg har måttet omprioritere for å holde produksjonen i gang. La oss ha i mente at dette er en sesongmessig sak, og at det uansett vil løse seg når produksjonen av CO2 kommer i gang igjen nå i sommer.

Berg Brygg og Børst er et DA som er i gang med søknadsprosessen om å få statlig tilvirkningsbevilling. Lite vites om dette bryggeriet, som holder til i Sponviken, helt ytterst i Iddefjorden, som skiller Norge og Sverige. Selskapet ble stiftet i mars 2018, og bak står Petter Helgestad-Vik og Snøhetta-arkitekten Erik Vitanza, og selskapet har det litt underlig formulerte formålet: «Å profittere på produksjon og salg av drikke, herunder alkoholholdig drikke.». Jeg sitter med følelsen av at det er et lite hobbybryggeri.

Svensk alkoholpolitikk er i støpeskjen. Hos det utmerkede svenske Beernews.se kan vi lese at det rører seg endel i Sverige. Det er blant annet ønsker om å begrense muligheten for å kjøpe alkohol over nettet. Men samtidig skjer det en bevegelse i retning av gårdsutsalg for øl og vin. Nylig ble det nedsatt en Alkoholkommisjon, men den ble nedlagt etter bare seks uker etter kraftig kritikk fra avholdsorganisasjoner. Nå er det igang en aksjon for å få den startet opp igjen.

Jæren Bryggeri, som er ett av Henning Thoresens bryggeriselskaper har fått varsel om manglende revisor, noe som rutinemessig fører til trussel om tvangsoppløsning. Thoresen har fellesferien på seg til å få tak i ny revisor – eller til å dokumentere at bryggeriet kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Siste leverte årsregnskap er for 2016 og viser et sovende selskap heleid av Thoresen. Han forteller at selskapet vil fravelge revisor – noe som er en standard prosedyre for mange små selskaper. Han lover også at det blir mer aktivitet i Jæren Bryggeri i 2019.

Norbrew er i hardt vær, som følge av en lang rekke artikler i Bergensavisen som fokuserer på både selskapet og sammenblandingen med pyramideprosjektet Lyoness som en del i ledelsen har deltatt i. Jeg har postet om koplingen mot Lyoness og økonomien. Kortversjon: koble sleske utelivsbaroner med idealistiske bryggerientusiaster … what could possibly go wrong? Imens venter vi på bobestyrers konklusjoner etter konkursen i Voss Fellesbryggeri.

Beavertown og Extravagaza 2018. Nå har i tillegg også Dugges, Verdant og Jester King, Modern Times, Evil Twin, DEYA og Buxton trukket seg fra festivalen som en protest mot Beavertowns salg av en minoritetsandel til Heineken. Omkring bare halvparten av de opprinnelig annonserte er nå tilbake. Det eneste bryggeriet fra Norge er Lervig. Beavertown har redusert prisen med £20 og tilbyr full refundering. Det som skulle være en hyggelig ølfest med noen av verdens beste og kuleste bryggerier er i ferd med å bli en marerittaktig omdømmekrig.

Wacken Brauerei i Schleswig-Holstein har ifølge Beernews.se tilbudt svenske Walhöll å få fortsette å bruke ølnavnene sine mot at de inngår en avtale med Wacken. Det svenske bryggeriet vil avslå, og heller jobbe sammen med danske Munkebo Bryggeri for å få varemerkene kjent ugyldige. Det virker som om tyskerne nå febrilsk leter etter en måte å beholde varemerkene på de norrøne gudene, uten samtidig å tirre opp hele ølverdenen og skape et PR-mareritt av en motreaksjon.

Kjetil Jikiun og Σολο starter nå brygging på Kreta. Frem til nå har han kontraktsbrygget Σολο-merket ved Arendals Bryggeri, men planen fremover er å brygge alt på Kreta i regi av sitt selskap Grapes and Gratification. Bryggeriet er i hus, trolig er det på et par tusen liter utfra bildene å dømme. I tillegg produserer han håndverks-gin og selvfølgelig orange-vin, som er er blitt kalt vinverdenens svar på IPA. Vinen er så vidt jeg vet såkalt naturvin, dvs at den ikke inneholder noen av de artige kjemikalene som vinbransjen bruker å stabilisere produktet. I tillegg gjærer de vinen på lokalt produserte amforaer av leire. Det tar ennå en stund før Kjetil kan slippe ølet sitt på det norske markedet, siden han har en non-compete-clausul med Hansa som gjelder frem til våren 2019. Det som vi til nå har sett av dette ølet i Norge, er formodentlig kjøpt opp i utlandet av importører som har reimportert det til Norge. Dessuten blir det interessant å se om Σολο kolliderer med varemerket Solo i Norge, siden de deler NICE-gruppen for øl og mineralvann.

Minstepriser i Wales Det walisiske parlamentet har vedtatt lov som tillater minstepriser på alkohol. Minsteprising er nå koblet mot det sær-britiske målet alkoholenheter. Dersom minsteprisen blir £0,50 pr alkoholenhet, vil det tvinge prisen opp på tre-fjerdedeler av øl og sider som selges, to-tredjedeler av spriten og litt under halvparten av vinen. Det interessante med dette er at det reduserer de stores mulighet for å priskrige mot det små.

Alkoholreklame i Buktafestivalen. Ifølge Helsedirektoratet har en reklamefilm for Buktafestivalen brutt regelverket for alkoholreklame, da de har vist bilder av plastbeger med Mack-logo og med øl i. Dermed har de brukt alkohol i reklame for festivalen, og det bryter med regelverket. Merk at det er festivalen som har overtrått regelverket her ved å bruke alkohol i reklameøyemed, ikke Mack som har reklamert for alkohol.

Optime Subsea i Telemark er i vinden for tiden med teknologi som trykk-pasteuriserer matvarer – eller rettere sagt steriliserer matvarer ved bruk av trykk fremfor temperatur. Vi snakker her om trykk som tilsvarer opptil 11000 meters havdyp, og de samarbeider tett med Arendals Bryggeri. Alle som har smakt endel øl fra norske mikrobryggerier vet at potensialet her er digert, ettersom det finnes en rekke lav-infiserte øl på markedet. Det er nok å nevne «diastaticus», som er et ord som gir mang en norsk mikrobrygger frysninger på ryggen. Per idag er bryggerienes muligheter stort sett begrenset til pasteurisering og filtrering, som begge påvirker smaken. Optime estimerer at holdbarheten i mat øker med 10-40 ganger ved bruk av sin teknologi, men vi må huske at det også er rene kjemiske prosesser som aldrer øl, så bryggeriene kan ikke automatisk tidoble holdbarheten med denne teknologien.

Nøgne Ø hadde et år med tilnærmet nullvekst i fjor, kan Grimstad Adressetidende melde. De kobler det til flere årsaker, både generelle som at det er blitt flere mikrobryggerier og hardere konkurranse, og til grunner mer knyttet mot Nøgne Ø. Her trekker de frem overgangen fra 50cl til 33cc og omleggingen av logo som elementer, sammen med kostnader til renovering av den gamle bygningen og at de ikke ble bestevenn hos REMA. Overskuddet før skatt var på 0,6 mill i 2017, mot 15 mill i 2015 og 7,1 mill i 2016. At overgangen til flasker med mindre volum slår hardt, har også andre bryggerier fått merke, for eksempel Ægir. Antallet solgte flasker/bokser går ikke tilsvarende opp, slik at totalt solgt volum kan falle betydelig. Dersom man ikke priser opp de mindre flaskene for å ta høyde for dette, kan man få en baksmell. Se også DN, som har en litt lengre analyse og intervjuer. Forøvrig nevnes det at Hansa Borg nå eier 64% av Nøgne Ø i stedet for 54% som tidligere, hvilket høres ut som om Kjetil Jikiun nå har solgt sine 9,99%. Se forøvrig nyheten om at han har kjøpt bryggeri på Kreta.

Austmann TapRoom åpner idag. Det er vel mange som bruker begrepet taproom om skjenkesteder, men Austmann har lagt vekt på å integrere det med selve bryggeriet på en måte som gjør at du skal føle at du nærmest sitter inne i bryggeriet. Utenom arbeidstid i bryggeriet vil taproom'et ekspandere med sitteplasser inn i selve området der bryggverket står.

Baran Bryggeri i Bergen er meldt oppløst som selskap, og Facebook-sidene deres er borte. E-post til bryggeriets kontaktadresse er ikke blitt besvart innen publiseringen av disse smånyhetene. Jeg skal ikke trekke forhastede konklusjoner om at de ligger ned bryggeridriften, men det er en nærliggende hypotese.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Buxton - lagt inn av Stian - 2018/7/7 12:23:12
Takk for en veldig god og informativ blogg! Mht Buxton og Extravagaza, det er vel Brixton Heineken kjøpte seg inn i, ikke Buxton?
oops ... - lagt inn av Anders Christensen - 2018/7/7 13:55:55
Ja, det har du rett i, jeg blingset. Skal rette opp

2018-02-10

Smånyheter uke 5-6/2018

Siden jeg ikke rakk å skrive noe forrige uke, så kommer det for to uker i denne omgangen.

Doblougs bryggeri får tilvirkningsbevilling fra 30. januar, noe de trenger siden bevillingen til tidligere eier, under navnet Laagen ikke automatisk følger med på kjøpet. De har fra før både salgsbevilling og skjenkebevilling.

Kjetil Jikiun og Kjell Einar Karlsen har begge hatt fartstid fra Nøgne Ø, som henholdsvis gründer og daglig leder. De har imidlertid begge vært ute av norsk ølbransje en stund – selv om Kjell Einar har vært involvert med Ølbrygging.no og Beer Brew-bryggemaskinene. Denne uka registrerte de selskapet «Dyp» sammen, innen næringskoden «opplevelsesaktiviteter». Det er jo et temmelig litesigende navn, og firmaets formål – Utvikling av opplevelser for selektive markeder [...] – er ikke akkurat mer spesifikt. Dette virker jo som litt tynt grunnlag for å erklære at Kjetil Jikiun er på vei tilbake til den norske øl-scenen. Imidlertid hadde Kjell Einar en ukes tid i forkant også søkt om varemerkeregistrering for «DYP» innen NICE-gruppene som dekker øl og mineralvann (32), andre alkoholholdige drikker (33) og restaurantdrift (43). Forøvrig, jeg tror ordet er for generisk til at de klarer å få det godkjent, men søknaden er i seg selv interessant. Om jeg ikke tipper helt feil, er det neste måned tre år siden Kjetil Jikiun sa opp, og det ville være uvanlig med en «karantene» på konkurrerende virksomhet på mer enn det. Her er formodentlig ett eller annet på gang … kanskje en brewpub?

Salikatt søker om varemerket «Fjellpils», som er et av deres nyeste øl. Det er såvidt jeg kan finne deres første varemerke utover bryggerinavnet, og det viser en økende trend der norske småbryggerier beskytter produktnavnene sine.

Nøgne Ø og Lervig er på topp-100-lista hos RateBeer, som eneste norske bryggerier. Vi gratulerer! Alle slike rankinger har slagsider i en eller annen retning, og RateBeer er tung på ølnerder og feinschmeckere. På den ene siden gir det ekstra tyngde til utmerkelsen, men samtidig er det nok også en tendens til at kreativitet og ekstremitet prises fremfor stabilitet og typeriktighet.

Carlsberg taper store penger i Russland. Bryggeriet gikk inn på det russiske markedet ved å kjøpe opp Baltic Beverages Holding i en diger handel da de sammen med Heineken kjøpte Scottish and Newcastle i 2008 – like før finanskrisen slo til. Selv om Carlsberg har omstrukturert og lagt ned bryggerier for å effektivisere (høres det kjent ut?) så har ikke involveringen i Russland gitt ønsket avkastning, og verdien av de russiske bryggeriene har falt kraftig. Nå i 2018 har de ytterligere skrevet ned investeringen med 4,8 milliarder danske kroner.

Norad og Heineken. I en litt underlig nyhet ble det meldt at Norad ville stoppe å samarbeide med bistandsorganisasjonen Global Fund, fordi sistnevnte hadde inngått en avtale med Heineken. Global Fund har fokus på å bekjempe AIDS, malaria og tuberkulose. Norad har regler som ekskluderer samarbeid med firma som produserer våpen, tobakk, pornografi og alkohol, mens Global Fund ikke har alkoholprodusenter med på sin fy-liste. Norad og Norge vil presse det inn, bejublet av Vårt Land og Forut, og tilbakeholding av bistandsmidler er visst ett mulig pressmiddel. Dette er én av flere nyheter i det siste, som viser at avholdsorganisasjonene ikke har tatt noen pust i bakken, og at den svakeste gruppen med alkoholholdig drikke – øl – fremdeles er en prioritert skyteskive … som alltid.

Norbrew slanker styret. I begynnelsen av januar forsvant Jørn-Gunnar Jacobsen ut av styret, og nå i begynnelsen av februar forsvinner Thorbjørn Theie ut. Han har lang fartstid fra dagligvarebransjen, især ICA og Norgesgruppen, og sånn sett har han nok vært en ressurs for Norbrew. Han forsvinner tilsynelatende ut av øl-bransjen ettersom han blir adm.dir i Bademiljø fra 1. mars. Dermed er det bare Geir Hjorth og Arne Hjeltnes igjen i styret i Norbrew. Det er forsåvidt uproblematisk at det bare er to igjen i styret, men dersom dette er et fremadstormende meta-bryggeri med mange interessenter, flerfoldige underbryggerier, flusst med samarbeidspartnere og stor kontaktflate i bransjen, så ville jeg nok forventet det bedre gjenspeilt i styresammensetningen.

Norsk Øl og Henning Thoresens varemerkeportefølje ble noe slanket, etter at Patentstyret besluttet å henlegge varemerkesøknadene på: Frost, Eventyrbrus, Eventyrøl, Smaken av Eventyr og Green Mountain. Avslagene skyldes at fakturaene ikke ble betalt, som trolig skyldes at Posten returnerte fakturabrevene med beskjeden Ukjent/Ny adresse ukjent. Dette skjedde til tross for at Patentstyret sendte fakturaene til adressen som firmaet Norsk Øl er registret med i Brønnøysund. Såvidt jeg husker er ikke dette første gang fakturaer fra Patentstyret bouncer på den offisielle adressen til Thoresens selskaper.

Storm Bryggeri skifter navn. Nei, det er ikke Storm Brygghus på Hitra, men Storm Bryggeri i Hallingdal. De har hatt et krav fra det offentlige om å skifte navn for ikke å kollidere med bryggeriet på Hitra, og de har nå valgt Hatlehiet som nytt navn. Av de to er det vel bare bryggeriet på Hitra som faktisk er på markedet med produkter.

Babu Breweries tømmes for personer. Bryggeriet ble opprettet for et knapt år siden, med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. Etter at både styrets leder og daglig leder har fratrått nå på nyåret, ser det ut som om de mangler både styre og daglig leder. Bryggeriet skulle ifølge sine websider selge innovative håndverksprodukter med indisk smaksprofil, brygget etter renhetsloven av 1516. Det er mange pluss-ord der, og jeg er ikke sikker på de alle passer like godt sammen i én og samme setning.

Molo Brew får statlig tilvirkningsbevilling. Denne brewpuben som startet sommeren 2017 deler eierinteresser med festivalarrangøren Momentium. Tanken er vel også at Molo Brew skulle brygge øl for festivalene til Momentium. I mangel av en statlig tilvirkningslisens virker det som de heller har leiebrygget pilsneren Molo Instant Hero hos Arendals Bryggeri. Nylig har imidlertid Momentium inngått avtale med Hansa om øl til festivalene, etter at tilbakemeldinger indikerte at festivalpublikummet ville ha en lys og lett pilsner, og at selv en pilsner fra Arendals ble litt for drøy, i hvert fall når den kom i en craftbeer-lignende forpakning. La meg tippe at Hansas pils erstatter leiebryggingen av Instant Hero, og at utvalget utfylles med øl fra Molo Brew, for å gi alternativer til festivalgåerne som ikke er så lettskremte.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-07-11

Jakten på Σολο

En jobbreise til Hellas er et velkomment utgangspunkt for å smake lokalt øl, men lite visste jeg hvor lokalt det egentlig skulle bli, og at jeg skulle snuble over øl brygget ved mitt barndoms Arendal Bryggeri.

Jobbreiser er i grunnen ikke så velegnet for å smake spesielt, lokalt øl, for det forventes at man mingler med kolleger på kveldstid. Og det er ikke alle som synes at den sære utvalgspuben på den andre siden av byen er verd tre bussbytter for et besøk … ikke om man har helt grei fortausrestaurant nede på hjørnet med ok utvalg.

Hellas er kanskje ikke stedet man tenker på med hensyn til godt øl. Der finnes mye god mat og mye god vin … men øl? Joda, Hellas har øl og har hatt det lenge. De har til og med hatt Renhetsloven, en etterlevning fra Kong Otto I, som opprinnelig var bayersk prins av den famøse Wittelsbacher-slekten. Loven ble innført på midten av 1800-tallet og fikk overleve helt til 1987 om jeg ikke husker feil.

Hellas har trolig også hatt ølbrygging før vin ble vanlig. Noen mener at Dionysos var en videreutvikling av ølguden Sabaios, og den dionysiske mysteriekulten kan ha hatt enkelte islett som best kan forklares som en kult fokusert på drikke fra korn. Og ikke minst, Kreta var vel i de tidligste tidene ølbasert, ikke vinbasert?

Selv om det er vin vi helst forbinder med Hellas, har de en sterkt voksende mikrobryggeri-kultur. Med RateBeer som guide og gåavstand fra hotellet som krav, endte jeg første kveld på Beertime, en middels liten pub ved en liten, parkifisert plass i Athen sentrum, akkurat på grensa mellom en trendy, turistinfisert, oppusset del av byen syd for plassen i retning av Akropolis, og gatene ut fra plassen på nordsiden, der det var litt mer uggent. Puben hadde røfft interiør, meny som mixet internasjonalt steakhouse med lokale retter, og et ølutvalg som fokuserte på greske mikrobryggerier og importøl. Det høres helt greit ut, det.

Σολο-øl på pub i AtenFoto: Anchr
Σολο-øl i Aten
Det var der jeg fant den først. På ølmenyen stod IPA fra Σολο – eller Solo om vi skal transkribere til vest-europeiske tegn. Jeg kjente til den og kunne jo slett ikke holde meg fra å prøve. Den var god – helt klart IPA-smakende og uten innlysende feil. Et forfriskende og godt håndverk, med klar personlighet, men ingen revolusjon eller ny landevinning, hvilket stilen vel heller ikke innbyr til. Faktisk var det kveldens beste, for de fleste av de greske mikrobryggeriene lå et lite stykke under i kvalitet. En del av dem var utydelige og ubalanserte, ja kanskje til og med litt lagringsskadd.

Jeg forsøkte å spørre litt om ølet, men betjeningen på stedet visste ikke så mye utover at det var et mikrobryggeri fra Kreta. Men på etiketten stod det da utvetydig at det var brygget ved Arendals bryggeri. Det var kanskje uleselig for grekerne, men iøynefallende for meg.

Etter enda et par øl fra Σολο sendte jeg SMS til Kjetil Jikiun, noe à la «jeg sitter i Aten og drikker Solo og liker det godt», og fikk umiddelbart svar tilbake «Så bra! men hvem er du?» Jeg hadde hatt noen SMS-utvekslinger med ham en gang tidligere, og hadde satset på at han hadde meg liggende i historikk eller telefonbok, men han hadde vel skiftet telefon eller noe slikt.

Kjetil anbefalte puben «The Local» i Χαλάνδρι – Chalandri, og da jeg innvendte at hadde vurdert det og at det var litt langt utenfor byen, fikk jeg faktuelt og kortfattet til svar: «Metroen har stopp der». Kjetil har alltid vært fokusert, direkte og kortfattet – ja tidvis nesten på grensen til det befalende.

Så fulgte et par kvelder uten rom for så mye spennende øl. Men stort sett alle steder der utvalget omfattet litt greske mikrobryggerier var Σολο på plass – gjerne på hedersplass – og alltid som mikrobryggeriølet fra Kreta.

Andre kveld endte vi på Athens Beer. Det var en helt grei pub, om enn ikke av de største opplevelsene, men med et greit utvalg, og med Σολο. Det var øl fra Kreta, ble det påpekt. Og ølet var godt. For hver nye pub jeg kom inn på, var gjennomgangstemaet: Hadde de greske mikrobryggerier? Joda, de hadde for eksempel Σολο – det var et gresk mikrobryggeri fra Kreta.

Selv den generisk britiske puben jeg på et punkt havarerte på – den med engelske fotballag, irsk musikk, skotsk whisky og tsjekkisk pils – ble Σολο trukket frem som det fremste greske mikrobryggeriet.

Det ble sent den siste kvelden hoppet før jeg på metroen i retning The Local Pub, med en kollega på slep. Puben ligger i Chalandri, en slags forstadsbydel som kunne ha vært en småby utenfor Aten i gamle dager, men som nå er nesten ferdig oppslukt. Vi tok metroen halvveis ut til flyplassen, og der stod på vi en gudsforlatt, mallstrip-aktig firefelts vei med grundig kveldsstengte butikker. Vi konfererte med kart-appene og trasket inn til et slags sentrum som utmerket godt kunne vært et sentrum i en vanlig norsk småby. Også her var det grundig kveldsstengt.

Det var dødt og folketomt. Forsteder stenger tross alt tidlig. Men Google Maps og RateBeer insisterte på at nettopp her lå den aller beste greske puben. Og så, midt i en folketom gate åpnet det seg en smal avstikker inn i et dempet, pubstøyende bakgårdsrom med puber og spisesteder.

Puben var like stappfull som gatene var folketomme, men eieren må ha spottet det lykkelige smilet mitt og blinket meg ut som ølnerd på tur, ikke bare vanlig øltørst turist. Vi ble sittende og prate endel om gresk øl, og om Σολο og om Kjetil. Endelig én som både kjente ham og som kjente ølet og dets opphav. – men så var jeg da også kommet til den ene puben i Aten som alle er enige om er den beste. «Du vet,» sa han, «foreløpig er den ikke brygget på Kreta, men i Norge.» «Ja.» svarte jeg og nikket bifallende.

Det fikk meg til å filosofere over Kjetil Jikiun og hans rolle i øl-Norge. Han har mange iboende motsetninger. Han er perfeksjonist, men er allikevel pragmatisk på temmelig mye. Han tenker langsiktig, men er utålmodig. Han er visjonær og beundret, men samtidig ignorert og forlatt. Han er en person som tar sine valg helt uavhengig av hva andre måtte mene om dem, og som står for sine valg. Han rir ikke på motene, men det hender moter og trender kommer i hans retning. Spissformulert kan vi si at Kjetil er øl-Norges svar på Odd Nerdrum. Det er noe gammeltestamentlig profetisk over ham.

Kjetil kan beskrives som en sta person – og da vi må huske at ordet «sta» også har mange positive konnotasjoner. Han er ikke personen som gir opp bare fordi noe er vanskelig eller «alle» er uenige med ham eller synes det er en dårlig idé. Han flyter ikke med strømmen og moteretningene – snarere tvert om. Forfatteren André Bjerke skrev et vakkert og elegant hylningsdikt til Kjerringa mot strømmen, der han hyller det å gå mot strømmen og stå for egne meninger. Det kan også stå som kommentar til Kjetil.

Han er likeså fascinerende på avstand som han trolig kan være krevende på nært hold. Han fordrer godt med armslag rundt seg, og han forventer nærmest som en selvfølgelighet at du på godt og vondt sparrer i hans vektklasse. En gang i tiden var han den nasjonalt aksepterte eneren, idag provoserer han – i hvertfall enkelte – nærmest med sitt blotte nærvær.

Kjetil Jikiun er sannsynligvis den personen som oftest er nevnt som inspirasjonskilde når norske mikrobryggere skal fortelle om hvorfor de kastet seg ut i galskapen med å brygge kommersielt øl i liten skala. Det vil si, i hvert fall dersom en graver i aviser og desslike fra noen få år tilbake. Etter at han sluttet ved Nøgne Ø med etslags verbalt big-bang, har han nærmest vært persona non-grata blant norske øldignitærer. Hvis temaet allikevel skulle touche innom ham, legges ansikter kollektivt i sørgmodige og alvorlige folder og det mumles «Ja-ja, det er leit» – som om vi var på bedehuset og noen bragte opp navnet på stedets frafalne, sorte får.

Det er ikke lett å se hvilken forbrytelse han skulle være skyldig i. Det hele er visst komplisert og vanskelig og dessuten snakkes det ikke så mye om det. Det ligger visst helst på det sosiale og uskrevne planet, og det har tydeligvis mer enn én vinkel. Ølhistorikere trenger nok en god del mer tidsmessig avstand før de kan skrive dét kapitlet av norsk mikrobryggerihistorie.

Du får ikke smakt Σολο i Norge, selv om den brygges her. Kjetil Jikiun har en non-compete-avtale med Hansa. Slike avtaler kan sjelden strekkes til mer enn tre år, og neste sommer er det tre år siden han sluttet ved Nøgne Ø. Jeg klarer ikke forestille meg at han ikke delvis returnerer til den norske øl-scenen. Kanskje med Σολο-øl, men like gjerne med noe fra vinmarken han kjøpte på Kreta, eller med en cross-overs i retning sprit, sake eller kanskje noe helt annet. Kanskje det til og med kommer en tell-all biografi på kjøpet?

Det ligger kanskje noe i navnevalget for hans nye bryggeri: Σολο. Han vil fly solo – han vil jobbe alene. Helt alene er han dog ikke – men han vil heller være liten og kunne bestemme selv, enn å vokse seg stor og miste kontrollen. Kanskje er det best sånn, for alle parter.

Tilbake til Aten, sent på kvelden … The Local Pub i Chalandri stengte omsider, og etter en vidunderlig kveld trasket min kollega og jeg tilbake gjennom om mulig enda folketommere forstadsgater. Metroen var også stengt, kun bemannet med en enslig, gestikulerende vakt som låste for kvelden, slo av lyset og insisterte på «next train tomorrow». Heldigvis fant vi etterhvert en taxi. The Local Pub var den beste puben vi besøkte, og jeg tror glatt på påstanden om at den er best i Hellas.

Nylig kom kåringen fra Untappd på hva som er det høyst rate'ede bryggeriet i ulike land. Hvem vant i Hellas? Σολο. Kjetil er på god vei til å gjøre det igjen … med nytt bryggeri, ny merkevare og nytt land.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.