Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-06-08

2016-regnskapene, del 3

Nå begynner regnskapene for 2016 for bryggeriene å flyte inn. Her kommer Nua, Holtens og Kolonihagen, samt noen mindre kjente. Tidligere har jeg beskrevet 2016-regnskapene i del 1 og del 2.

Gjennomgangstema for 2016-regnskapene er et tøffere marked, der salgsinntektene reduseres, kostnadene må holdes under kontroll, og der ferdiglagrene øker. Mange av bryggeriene holder seg flytende ved lån eller ved at eierne putter på mer penger. Jeg har ennå ikke sett noen skikkelig hyggelige regnskap for rene bryggerier, og felles for de fleste er at det eierne som arbeider og at det ikke tas ut nevneverdig med lønn.

Holtens er et lite familiebryggeri i Stavern. Regnskapet er nokså typisk for mange av de mindre bryggeriene. Salgsinntekten har sunket litt fra 423' i 2015 til 414' i 2016, men det er fremdeles langt unna toppåret 2014, da salgsinntekten var 740'. Samtidig har varekostnad steget fra 152' i 2015 til 194' i 2016. Det er ikke tatt ut lønn hverken i 2015 eller 2016. Man har redusert «andre kostnader» fra 455' i 2015 til 405' i 2016, og det gjør at man har snudd et lite driftsunderskudd i 2015 til et ørlite driftsoverskudd i 2016. Det er mulig man har vært flinkere til å føre reelle produksjonskostnader under varekostnad fremfor at det default residerer under «annen driftskostnad», men det er fristende å tolke det som at inntektene krymper samtidig som kostnadene øker om man ikke har stålkontroll på å kutte dem. Det er i hvert fall et bilde som gjelder flere av bryggeriene. Holtens har tæret litt på aksjekapitalen og har 446' i langsiktig gjeld, opp fra 282' i 2015. De har 395' i varelager, noe som er mer enn to ganger varekost for 2016. Normalt ville jeg tenkt at det var et varsellys, men Holtens brygger belgiske øl, og det kan tenkes at det har brygget endel sterkøl som trenger modning. Samtidig er Holtens i Brønnøysund registrert under spritproduksjon, så om varelageret skyldes at de har produsert whisky, brandy og akevitt for lagring, så ser bildet annerledes ut. Årsberetningen for såvel 2015 som 2016 refererer til betydelig produktutvikling innen eksisterende og nye produktområder, og det indikerer at de har noe på gang.

Kolonihagen Bryggeri har et regnskap som viser en god del utfordringer, men også stor vilje til å møte dem fra eiersiden. Salgsinntektene sank fra 8,05 mill i toppåret 2014, til 5,10 mill i 2015 og 3,70 mill i 2016. Samtidig har man skåret kraftig ned på utgiftene. For eksempel har lønnsutgiftene falt fra 4,40 mill til 1,03 mill. Først i 2016 gikk selskapet med et lite driftsoverskudd, og før dette var det årlig blodrøde resultater i millonklassen stoppet. Helt sammenlignbare er vel ikke disse tallene, for dette bryggeriet var vel koblet sammen med servering tidligere, selv om jeg ikke vet som det innen samme selskap. Bryggingen har samtidig blitt flyttet til Fæder i stedet for å oppgradere på Grünerløkka. Det udekkede tapet, som hadde fått lov til å ese ut til over 3 millioner, er bragt under kontroll. Dette ville neppe vært mulig å få til uten morselskapet Kolonihagen AS, som forøvrig ble kjøpt av Rema 1000 i 2016. De planlegger at Kolonihagen-systemet skal være deres kilde til egne, økologiske varer. De har ikke bare fylt på med kapital for å dekke over gamle tap, de har også sanert gjeld og samlet den som konserngjeld, og de har i 2016 også overtatt eierskapet av bryggeriet fra en lengre liste med småaksjonærer. Det er vanskelig å se at bryggeriet over tid ville overlevd uten dette. Pr 1. januar 2017 står bryggeriet med en varebeholdning på over en mill. Det er temmelig mye, men med en kapitalsterk eier haster det neppe å selge det ut.

Nua Brygghus i Mandal har levert et regnskap der salgsinntekt øker fra 537' til 722' i 2016. Samtidig virker det som om kostnadene er under bra kontroll, for de øker mindre enn dette. Det er ikke tatt ut signifikant med lønn. Bryggeriutstyret er verdsatt lavt, til 161' i regnskapet, og selskapet har i 2016 utvidet aksjekapital fra 63' til 147' etter at fire nye eiere er kommet til, i tillegg til de tre opprinnelige, alle sju med lik andel. Etter en restrukturering sitter man med 350' i gjeld til bank el.l. Varelageret er ved utgangen av året verdisatt til en tredjedel av varekostnad i 2016. Som bryggeri er dette veldig pene tall, men NUA har vel mange jern i ilden, så det er vanskelig å isolere hva som er selve bryggingen, og hva som er annen aktivitet. Det er ikke tatt ut lønn, så utover det ser dette ikke så ille ut – og det er kanskje en indikator på at småbryggeriene trenger å supplere med tilstøtende aktivitet, enten det er bryggebutikk eller servering.

Molo Brew er et litt underlig regnskap å lese, ikke fordi det er noe galt med det, men fordi det skiller seg tydelig ut fra andre mikrobryggerier. Selskapet ble startet i 2016, og har hatt driftskostnader på 601', hvorav 167' er lønn. Lønn!? Er det noe mikrobryggeri som kan ta ut lønn? Joda. Og et driftsunderskudd på 601' er ikke noe problem for et selskap som har over 5 mill på bankbok. Greia er dette er en nystartet brewpub i Ålesund, og dermed er det ikke lett å lese noe ut av et halvt års regnskap. Aksjonærlista har holdingselskapet til fetterne Ante og Lars Giskeødegård – to lokale musikkpersonligheter – som majoritetsaksjonær, og ellers finner vi ymse holding-, investerings- og eiendomsselskaper. Litt interessant er at «Oscar Sylte Invest» har en 16,7% eierandel. Det er et investeringsselskap knyttet til Oscar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde (selv om Molo Brew holder til i Ålesund). Oscar Sylte hadde tidligere nært samarbeid med Ringnes, som var minoritetsaksjonær en periode. Dog brygget man aldri øl hos Oscar Sylte, men det er jo interessant at de går inn i en minoritetspost i en brewpub.

Polden Bryggeri i Tromsø startet høsten 2015, og har tross navnet visstnok ikke noe å gjøre med en viss ølsommelier. Regnskapet for 2016 viser at de har fått en moderat salgsinntekt på 46', samtidig som varekostnad er på 88', og uten at det er bokført noe varelager ved årets utgang. Driftsresultatet før skatt er på -82', som sammen med et driftsunderskudd på -96' i 2015 gjør at aksjekapitalen på 30' er snudd til en negativ kapital på 148', som man har i gjeld til noen uspesifiserte. Årsmeldingen kan fortelle at selskapet skal selge øl i alle skatteklasser. Det er ikke bokført eierskap av noen anleggsmidler av noen størrelse. Ser man på nettet kan det virke som de kom igang med lokaler og brygging først denne våren, og det vil jo ikke vises på 2016-regnskapet. Men uansett, skal de videre må noen trolig skrive ut noen sjekker for dette bryggeriet, for om man ser utelukkende på regnskapet fra Brønnøysund, er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal bære seg økonomisk.

Jarlsberg Bryggeri er et selskap som ble startet sommeren 2012 under navnet Ekeberg Gartneri, men skiftet formål til å produsere øl, vin og mjød høsten 2013. Regnskapene gir ingen grunn til å tro at det har vært produsert nevneverdig med produksjon. Det er ingen inntekter og ingen varekostnader. Ingenting tyder på at de har noe bryggeriutstyr som er verdifullt nok til å regnskapsføre. Aksjekapitalen på 30' tæres på, men i praksis er alle poster små i dette regnskapet. Når jeg leser regnskapet virker det som dette var en lys idé som man startet på, men som for tiden er nokså sovende.

Grans Bryggeri stiller i en egen klasse, som det første regnskapet fra et større bryggeri. Inntektene er på 203 mill i salg og 1,12 mill i andre inntekter. Varekostnad er 81,5 mill, men lønnskostnader på 34,9 mill fordeler seg på 54 årsverk, som er åtte mer enn 2015. Resultat før skatt er på 31,5 mill, som er endel opp fra 2015, da det var 23,6 mill. Dermed var det rom for 7,1 mill i utbytte, mens 16,5 mill ble avsatt til egenkapital – som sikkert kommer godt med når man skal utvide. Bryggeriet har 81 mill på bankbok, men det er også omtrent akkurat det som de har i kortsiktig gjeld til leverandører, skatteetat osv. Mikrobryggerne som kikker på dette regnskapet må vel føle seg som piken med svovelstikkene som titter inn vinduene til de rikes julefeiring.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.