Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-13

Smånyheter uke 45/2018

Det kan virke som vi ser «the big crunch» i bryggerinæringen nærmerxs seg, for siste uke var det én konkurs og fire bryggverk som ligger ute for salg. På den andre siden er det flere bryggerier som investerer og oppgraderer, og det er nok indikativt for at vi kommer til å se en konsolidering blant de større, og frafall blant de minste.

Dansk øljuks? Fra Danmark melder Fyens Stiftstidende at distributøren Eventyrligt Øl er beskyldt for å jukse med merkingen av fat. Etter sigende skal man ha ment at forbrukeren sikkert ikke merker forskjell, og så har man swappet om på fatene og solgt det som noe lignende fra en annen produsent. Distributøren benekter det hele, men motsies av en tidligere ansatt som var den som varslet om saken. Dermed har man begynt å nøste opp i hvilke fattyper som hvilke bryggerier har brukt til hvilke batcher og hva som eventuelt ikke er autentisk. En av de berørte er Eddie Szwedas fra Midt-Fyns bryggeri, og han er ikke nådig. Nå har distributøren gått til motangrep og rettet beskyldninger om at nettopp Midt-Fyns i tidligere år skulle ha «oppdatert» holdbarhetsdato på sine øl. Jeg er litt beroliget av at den øltypen som skal være dato-oppdatert er imperial stout, for det er en av de få øltypene der best-før-datoen best kan bedømmes etter et år eller to med lagring. Øl-idyllen på Fyn er i hvert fall borte.

Dronebrygg selger utstyret sitt på finn.no. Bryggeriet – som er kinesiskprodusert – har stått i Kunstneres hus, og de har brygget endel temmelig sære øl, der det kunstneriske aspektet sikkert har vært vel så viktig som det rent bryggetekniske. Det er nok et litt for lite system for et produksjonsbryggeri, men kan vel egne seg som et pub-bryggeri eller som et pilot-bryggeri. Onde – og ordspillende – tunger ha det til at det er ingen «kunst» å tape penger, men bryggeriet har faktisk i følge regnskapet ikke gått med så mye underskudd de siste par årene.

Siste Sang Bryggepøb - eller Oslo & Akershus Bryggeri er slått konkurs. Som nevnt tidligere ble det jobbet med å få til gjeldsordninger med kreditorene etter at bryggeriet hadde langt mer gjeld enn det hadde verdier, men dette har nå strandet. Det er uvisst hva dette vil bety for Norbrew, som hadde utestående 5,92 mill i langsiktig konserngjeld hos Oslo & Akershus – i hvert fall i henhold til 2016-regnskapet, som er det siste leverte regnskapet for bryggeriet.

Oslo Brewing Company selger utstyret sitt, da de i følge annonsen skal flytte til nye og større lokaler. Utfra bildene i annonsen bar det gamle bryggeriet delvis preg av å være en man-cave. Noen vil kanskje huske at det er under et år siden de kjøpte dette bryggeriet fra Little Brother Brewery, som de tidligere hadde brygget hos, samt at de også har brygget andre steder, blant annet hos Arendals Bryggeri. Da utstyret fra Little Brother ble solgt, swappet Little Brother og Oslo Brewing Company roller som leiebrygger og bryggeri. Det vites ikke hva slags lokaler og utstyr de nå flytter til.

Monkey Brew leter etter investorer men ønsker seg primært små aktører, og dessuten stiller de noen krav til investorene med hensyn til innstilling til øl og brygging og bryggeridrift. Derfor er det neppe bare dukke opp med masse penger. Bryggeriet har kjøpt bryggverket etter Grim og Gryt, og det skal med endringer og utvidelser danne grunnlaget for videre brygging. Tidligere har de brygget annetsteds, især på Klostergården, men de kjøpte også for noen år tilbake et lite pilotsystem på ca 100 liter fra Ukraina, såvidt jeg husker.

Gamle bryggeribygninger solgt. I Bodø er det gamle bygget til Bodø Aktiebryggeri solgt, mens i Moss har Heilmann-familien solgt det gamle bygget for sitt bryggeri til et Oslo-firma. Ingen vet visst helt hva som skal bli i disse gamle bygningene.

Utstyret etter Valdres Gårdsbryggeri ligger ute for salg, etter konkursen tidligere i år. Bryggverket er såvidt jeg husker levert av Leif Stanas Bratberg AS som et ett-kars, forvokst terrassebryggeri med maltrør, en prosess de fikk patent på, og som minner mye om teknikken med maltrør i Speidel og Grainfather. Stana og Bratberg har røtter tilbake til Hardanger bryggeri, som var ett av de tidligste mikrobryggeriene i Norge. Mye av sjarmen med dette bryggeriet var plasseringen i puben, men den får du neppe med på kjøpet.

Hemnes Mikrobryggeri selger sitt utstyr på finn.no. Bryggeriet har ifølge Avisa Hemnes lagt ned bryggingen tidligere i høst. Begrunnelsen var at tiden ikke strakk til for gründerne bak. Utstyret omfatter både mikroskop og sterilskap med laminær luftstrøm for mikrobiologisk arbeid – som muligens kan kjøpes separat. Også dette bryggeriet er produsert av Leif Stana og Bratberg.

Honning-gjær på Frøya. Mens Vestlandet har sin kveik, er det ingen overleverte, levende gjærtradisjoner i Trøndelag, og man har lett etter muligheter for å finne tilbake eller skape nye. Avisa Hitra-Frøya forteller om fanging av gjærkultur som Bryggeriet Frøya nå brygger på, og som også brukes ved bryggingen ved Ansnes Brygge. Utgangspunktet var honning som var begynt å selvgjære, noe som gjorde den ubrukelig som honning. I stedet ble den gjæret videre som mjød. Fra denne mjøden har Bryggeriet Frøya isolert gjær. Under Buvik ølfestival fikk jeg smakt på øl laget med denne gjæren, og det var veldig lovende.

7 Fjells etiketter ble ikke helt perfekte om man skal dømme utfra følgende melding som var slått opp på en butikkhylle i en Eurospar i Bergensområdet: «Hei alle kunder! Grunnet en uforklarlig feil hos trykkeriet er dessverre ikke Blomen Pale Ale merket med alkoholprosent. Den inneholder 4,7% alkohol. Dette manglet også på etiketten: 11 P 27 IBU.» Jeg er redd det ikke nytter å peke på inkurier og uforklarlige feil – flasker med alkoholholdig drikke må nok merkes med alkoholstyrke. Det betyr at noen trenger å skrive ut klistrelapper med den manglende informasjonen og gå over alle flaskene. Ja, det er en drittjobb. Mer interessant er det også at etiketten inneholder logoen til Eurospar – omtrent like prominent plassert som logoen til 7 Fjell. Det er forsåvidt helt greit å la en logo prange på en ølflaske, men da kan ikke den samme logoen brukes i reklamesammenheng for andre varer. For eksempel finner du Ringnes- og Hansa-logoer bare som små, diskret logoer på baketiketten på brusflasker, for ellers ville de ikke kunnet reklamere for brusen og samtidig bruke logoene sine prominent plassert på ølbokser og -flasker.

Slumpelokko blir Voss FB. Samtidig kutter de ut «L/L». Det har kommet inn en rekke lokale, styrevante folk i det nye styret, men uten at den indre kjerne fra Norbrew er med – med unntak av at Arne Hjeltnes er styreleder. Da Voss Fellesbryggeri gikk konkurs for en stund tilbake var det svært gjeldstynget, men gjelden var vel i stor grad et resultat av fusjon og strukturen i Norbrew, snarere enn et uttrykk for om driften ved bryggeriet gikk i pluss eller minus. Det er imidlertid ikke presis avklart hvor bryggeriet skal ligge, selv om det ser ut til å bli færre kvaderatmetre enn i dag men i samme området, om vi skal tro Avisa Hordaland ... som forøvrig også skriver at bryggeriet i fremtiden vil bli liggende vegg-i-vegg med lensmannskontoret. Slumpelukko var opprinnelig Voss FB-brygger Rune Midttuns bryggeriinitiativ fra før han ble med i Voss FB.

Dansk brewpub til salgs. Det gjelder Restaurant Bryggen i Thisted. Jeg besøkte den faktisk i sommer, og mitt inntrykk var at ølet var litt underwhelming. Thisted og Thy er i svært stor grad dominert av Thisted bryggeri, men det burde ha vært rom for et par-tre mindre bryggerier. Restauranten det er snakk om ligger godt plassert ved bryggene nede på havna og har rykte på seg for å ha god mat.

E. C. Dahls bryggeri utvider styret med Kim Rolf Jensen, som ifølge Linkedin er CFO ved Ringnes. Tidligere i høst utvidet man styret med Anders Røed, daglig leder i Ringnes AS; med Lars Vegard Vonen, markedsdirektør for Carlsberg på Craft og Speciality; Svein Serck-Hanssen, Business Development Director ved Ringnes; og med Johan Anders Bunner fra Nya Carnegiebryggeriet. Da E. C. Dahls startet med ny giv for et par år siden, ble det gjort et poeng utav at de hadde stor selvstendighet og ikke var detaljstyrt innad i Carlsberg/Brooklyn-systemet. Nå kan det virke som vi ser en tettere strukturell kopling mot resten av Carlsberg. Dog må det vel også nevnes at styret frem til i høst var et relativt minimalistisk oppstartsstyre, så en utviding må ha lagt i kortene.

Gulating søkter franchisetaker via en Finn.no-annonse til butikken på CC-senteret i Gjøvik.

RYGR Brygghus har fått kommunal salgsbevilling på plass.

Ølsmien Tradisjonsbryggeri er blitt registrert som enkeltmannsforetak av Jens Niemann, som vi ellers kjenner som brygger hos Lom Bryggeri. Det foreligger ikke så mye informasjon om hva og hvorfor, men såvidt jeg forstår ligger det et konsept bak dette, og at vi vil lære mer om det etterhvert, sånn utover hva vi kan lese ut av navnet.

Varemerker:

  • «Ring 3 Bryggeri» er registrert av Anders Volle. Det ligger visstnok ingen konkrete planer om bryggeri her, utover at han ønsker å sikre rettighetene.

  • Nøgne Ø søker om beskyttelse av den nye logoen sin.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-09-20

2016-Regnskapene, del 16

I dagens runde er det Ringnes og Arendals som er de to største, men også Balder og Crowbar er vel kjent. Hvor stor er egentlig Ringnes, og lønner det seg for Arendals å leiebrygge for litt over halve Norge?

Ringnes har et regnskap som ikke er lett å lese. De er forholdsvis tett integrert med andre Carlsberg-selskaper, hvorav mange ikke er norske. De har felles ordninger for innkjøp og slikt. Selskapet Ringnes AS hadde salgsinntekt på 4,21 milliarder i inntekter, mot 3,81 i 2015. Driftsresultatet økte fra 544 mill til 684 mill over de to årene. Jeg vil tro at det er 2-3 ganger summen av alle andre norske bryggeriers positive driftsresultat. Ja, driftsoverskuddet er kanskje mer enn alle salgsinntektene til småbryggeriene tilsammen. Finansinntektene er nesten det dobbelte av finanskostnadene. Ringnes har 2,4 milliarder i gjeld, og det høres jo brutalt ut inntil man også ser at de har noe i samme størrelsesorden utstående. Det er trolig et utslags av at de er med i cash-poolen til Carlsberg, som i praksis er Carlsbergs interne «bank» for datterselskapene sine. Integrasjonen med alle de andre selskapene gjør det litt ugjennomtrengelig. En ting er gjeld/utestående-postene, som går omtrentlig mot hverandre. Noe annet er at bryggeriets desidert største utgift er 2,63 milliarder til andre selskaper i konsernet. Formodentlig skjer bryggingen i Ringnes Supply Company AS, som har lønnskostnader og driftskostnader, men ikke særlig mye varekostnader. Antakelig er det Carlsberg Supply Company AG i Sveits som er søsterselskapet som står for råvarene. Uansett, det er pene overskudd i alle de selskapene jeg har klart å finne noe regnskap for. Det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at Ringnes er en overskuddsmaskin, og at de har masse marginer å presse dersom noen skulle forsøke å yppe seg mot dem. De har hatt monotont økende salgsinntekt fra 2012 og fremover, og med et lite unntak også monotont økende driftsresultat. De har neppe «skatteplanlagt» heller, for med 684 mill i driftsresultat og 179 mill i skatt.

Nordgården Gårdsbryggeri er et enkeltmannsforetak startet senhøstes 2015. Det finnes derfor ikke offentlige regnskapstall.

Balder Brygg i Leikanger startet høsten 2011. Bryggeriet har i perioden 2013-2016 gått fra salgsinntekt på 1,09 mill, til 2,82 mill i 2014 og økte videre til toppåret 2015 da de solgte for 4,37 mill, mens i 2016 krympet det til 3,59 mill. Dette er tall som inneholder alkoholavgifter, og om vi stripper dem bort og regner ut alkoholavgiftens andel av total salgsinntekt, går den over de fire årene som følger: 17,7%, 30,1%, 29,5% og 42,4%. Det kan være periodisering av betaling og andre ting som introduserer unøyaktigheter her, men trenden tyder på at en økende andel av salgsinntektene er alkoholavgifter. Det er ikke fordi alkoholavgiftene har økt, for de har de har kun fulgt konsumprisindeksen. Hvis jeg skal tippe, er dette uttrykk for at bryggeriet presses på pris, men jeg tror ikke dette bryggeriet er spesielt i så måte. Som forbruker har jeg imidlertid ikke merket at den generelle butikkprisen på øl har falt nevneverdig, så jeg tipper at dette indikerer større avanse til mellomleddene, og at de presser bryggeriene på pris. Siden andelen av inntektene som er avgifter øker, så er også nedgangen i salgsinntekt etter avgiftene er trukket fra enda større enn det som posten salgsinntekt synes å indikere. Slik regnet er nedgangen i salgsinntekter fra 2015 til 2016 på 32,3%. Driftsresultatet har i alle disse fire årene gått i minus. Verdien av varebeholdningen har økt i alle de fire årene, og er nå oppe i en verdi tilsvarende ca halvparten av salgsinntekten med avgifter for 2016 (men merk at ferdigvarebeholdning regnes etter kostpris). Aksjekapitalen er tapt og egenkapitalen er på -1,84 mill, men aksjonærene har gitt lån til bryggeriet som holder det flytende. Det er 3,01 mill i langsiktig og 3,11 mill i kortsiktig lån, mens bankkontoen ser ut til å ha begynt å spise av kassakreditten. Over halvparten av gjelda er til aksjonærer, slik at man reduserer kostnader til renter og nedbetaling. Årsmeldingen skrevet i juni varsler at det må settes igang tiltak for å få en forsvarlig egenkapital. Det er ingen lystig økonomisk situasjon, men samtidig har eierne vært – og ser ut til å fortsette å være – villige til å finansiere driften inntil det bærer seg selv.

Espedalen Fjellbryggeri er en del av Ruten Fjellstue, og da er det vanskelig å isolere tall for bryggeridriften. I tillegg er Ruten Fjellstue et enkeltpersonforetak, så vi har heller ikke regnskapstallene.

Crowbar eller Crow bar & bryggeri, tilhører selskapet Kråka Bryggeri & Destilleri. Siden det er en brewpub, ikke et produksjonsbryggeri, blir det vanskelig å isolere tallene for bryggingen i regnskapet. Selskapet deler daglig leder og styremedlemmer med en rekke andre selskaper, med tildels forvirrende eller lite meningsfulle navn (for eksempel er visst Den Gode Grøt AS en Tea Lounge). Kråka har 56,9 mill i salgsinntekter, og da er det innlysende at det ikke er bryggingen som slår an tonen i regnskapet.

Hemnes Mikrobryggeri ble startet i 2012 i Hemnes kommune i et tidligere lefsebakeri. Dersom vi ser bort fra oppstartsåret, så har også dette bryggeriet den pukkelformede inntekstfordelingen som vi har sett så mange ganger, med et toppår i 2014 eller 2015. For Hemnes var salgsinntekt i årene fra 2013: 283', 282', 334' i toppåret 2015, og ned på 213' i 2016. Bryggeriet har gått med underskudd alle de fire siste årene, og har akkumulert 398' i udekket tap, slik at aksjekapitalen er tapt. Det er ikke tatt ut lønn. I løpet av 2016 har selskapet refinansiert banklån og konvertert all gjeld til et lån fra daglig leder, som også eier 100% av aksjene.

Arendals er vel det nærmeste man kommer til «hele Norge bryggeri», for om flaskene på et Gulating-utsalg hadde flagget hvor de egentlig kom fra, så hadde nok Arendals stukket av med prisen for flest hyllemetre. Men hvor lukrativ er egentlig leiebrygging? Vel, bryggeriet nær doblet inntektene fra 2015 til 2016, med et salg på 14,6 mill som steg til 28,6 mill. Det er bra … men … det er mange men. For det første var salget 64,5 mill i 2014, og går vi lengre bakover har det sunket jevnt fra 105 mill i 2011 – men det var mens de fremdeles brygget for Ringnes-systemet. Med andre ord er dagens brygging en brøkdel av hva det pleide å være. Derfor er all leiebryggingen kanskje nødvendig for å forsøke å fylle kapasiteten. Dernest, driftsregnskapet flippet kraftig i minus i det bryggingen for Ringnes falt bort. Fra å gå med årlig millionoverskudd endte det med -7,29 mill i 2015 og -9,08 mill i 2016. Det illustrerer hvor smertefullt det er for et bryggeri å skalere ned. Det er positivt at ikke utgiftene vokser like mye som inntektene, men likevel skal det veldig mye leiebrygging til for å dekke opp dette. Og kanskje er ikke leiebrygging noe lukrativt marked? Strategisk har bryggeriet et 1839-varemerke, men det er visst hovedsaklig et lokalt merke, og de har ikke vist stor interesse for å ta nasjonale markedsandeler med spesialøl. Det er veldig rart, for de synes å ha god kontroll på kvaliteten, og har indirekte vunnet premier for øl de har brygget for andre. Forøvrig må du ha stålkontroll på leiebrygging for andre, for en leiebrygger kommer raskt tilbake om noe er feil. Bryggeriet har bra med gjeld, over 50 mill ved nyttår, men det meste er konserngjeld. Bare 3,77 mill er vanlig banklån. Likviditeten er litt snodig. Det er 2,19 mill på bankkonto, men over 13 mill i leverandørgjeld og offentlige avgifter. I tillegg var det 12,4 mill i utestående kundefordringer ved nyttår, men bare avsatt 15' til tap. Det er muligens korrekt om vi ser på historiske data, for realiserte tap på kundefordringer i 2015 og 2016 var tilsammen ca 6'. Så formodentlig er norske leiebryggende bryggerier gode betalere, for ellers burde det vært mer råtten gjeld blant disse utestående kundefordringene. At det bare er 3,77 mill i banklån er en sannhet med modifikasjoner, for om vi ser på morselskapet, Bryggeriforvaltning AS, så har de 44,1 mill i lån fra finansinstitusjoner. Det er muligens avdragsfrie lån, siden saldoen er den samme ved både inngang og utgang av 2016. Bryggeriet har en gjeldsstruktur som de synes å ha kontroll på, men den umiddelbare utfordringen deres er å få opp lønnsomheten på driften i vakumet etter bryggingen for Ringnes.

Eiker Ølfabrikk ble stiftet sommeren 2014. I 2014 var det minimalt med salg, mens det var endel utgifter, slik man bør forvente i et oppstartsår. I 2015 var det 1,75 mill i salgsinntekter, økende til 2,02 i 2016. Dette er tall der alkoholavgift er trukket fra. Dersom vi ser på forholdet mellom salgsinntekt uten og med alkoholavgift, blir det 75,0% og 74,7%. Her lå Aass på ca 36% og Hansa på 43% – og de har dermed ca 2-3 ganger mer betalt pr liter enn de to store bryggeriene. Imidlertid går de store med overskudd, mens Eiker har driftsunderskudd på 1,09 mill og 340'. Det viktigste bidraget til å få ned driftsunderskuddet er en reduksjon av lønnsutgiftene med ca 1/3, til tross for at det brygges ca 17% mer (om vi antar at bryggevolumet er omtrentlig proporsjonalt med betalte alkoholavgifter). Begge årene har angitt gjennomsnittlig to ansatte. Bryggeriet har akkumulert et udekket tap på 2,71 mill, som har spist opp aksjekapitalen på 300', men eierne har bidratt med usikrede lån tilsvarende opp mot 4,4 mill, hvorav 1,79 mill er uutbetalt lønn. Det positive her er at det ikke er lån til bank, og at dersom eierne kan akseptere å jobbe selv og at lønna går som rentefritt og usikret lån (tenk på det som aksjekapital), så går bryggeriet rundt økonomisk. De har pr nyttår en god likviditet, ikke urovekkende stort varelager, relativt små utestående fordringer, og ikke så mye kortsiktig gjeld til andre, utstyret er på god vei til å være avskrevet. Egentlig er det mye her som er bra.

Tonga Gårdsbryggeri ble registerert våren 2015. I oppstartsåret solgte de for 187' og driftsregnskapet gikk 210' i underskudd – men sånn er oppstartsår. I 2016 hadde de 1,06 mill i salgsinntekt og 212' i driftsoverskudd. Det er en veldig bra start. Det er et banklån på litt over en mill, som matcher regnskapsverdien av utstyret – men bortsett fra de postene er det ikke veldig store poster på varelager, fordringer eller kortsiktig gjeld. Bryggeriet er kort og godt i en temmelig god posisjon. Dersom jeg skal tippe på batchstørrelse utfra bilder, ville jeg tenkt 1000-liter. Varelageret er bare på 72', som er en brøkdel av salgsinntekten i 2016, og i tillegg inkluderer dette råvarer. Det er et godt tegn, siden det indikerer høy gjennomstrømning av varene, fremfor at de ligger og eldes på lager. Enkelte andre bryggerier har ferdiglager som synes å matche opp mot et helt års produksjon. Det kan jo fungere det også, men ikke med f.eks IPA og andre «ferskøl».