Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-06-22

Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

  • Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

    Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

    Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

  • Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

    Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

    Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

  • Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

    Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-20

Nøgne Ø 100% solgt

Dagen er kommet. Nøgne Ø er 100% oppkjøpt av Hansa Borg Bryggerier. Ryktene har surret noen uker, men ingen ville selvfølgelig bekrefte noe som helst. Det er ikke så mye at jeg har gått rundt og ventet på dette, men det har lagt som et mulig logisk neste-trinn i sagaen om Nøgne Ø.

Det er mange nivåer av innpakking som man må pakke ut her for å komme til kjernen av temaet. Og jeg har slett ikke innsyn i alle kortene, men jeg skal forsøke å gjøre så godt jeg kan, og forsøke å skille mellom hva vi vet og hva jeg tror.

For det første er dette et spørsmål om timing. Regnskapet for 2019 har ikke kommet ut for Nøgne Ø og Hansa Borg. Det er jo selvfølgelig klart internt og det er ikke mange ukene til det må offentliggjøres. Ved å gjennomføre og annonsere et oppkjøp før man offentliggjør regnskapstallene, åpner det for at dersom regnskapet viser seg å være stygt, så kan man i det minste si at det allerede er satt i gang strategiske tiltak – underforstått at eventuelle dårlige tidligere resultater egentlig nå er irrelevante.

Jeg har i mange år ment at begynnelsen av juni er en skummel tid for bryggeriene, for det er det «beste» tidspunktet å offentliggjøre at man skal legge ned et under-bryggeri. Da rekker ikke konkurrentene å sikte seg inn på å stjele markedsandeler av sommerølmarkedet, samtidig som man selv har spillerom for å lirke øldrikkerne over til å akseptere nye vaner. Rett nok gjelder dette for mer tradisjonelle, regionale bryggerier, og dessuten er ikke Nøgne Ø annonsert nedlagt. Men jeg har en dårlig magefølelse for ting som skjer mellom sånn circa 17. mai og St. Hans.

Det store spørsmålet er hvorfor. Hansa Borg hadde allerede majoritet av aksjene, så det handler neppe om å kunne sitte i førersetet for utviklingen videre. Mikrobryggeribransjen gikk ikke akkurat dundrende bra, og verre ble det med Corona, så det handler neppe om å få større eierandel av en cash-cow. Det handler garantert ikke om å gi en boost til bryggeriets image. Effektivisering? De trengte ikke å få alle aksjene for å få det til. Det er kort og godt ikke lett å se hvorfor Hansa Borg har lagt på bordet et ukjent antall millioner for å få alle aksjene i stedet for i sitte på «bare» 64%.

(Forøvrig, eierstrukturen før dette oppkjøpet var at Hansa Borg hadde 64,3%, mens Anne Hestness Trommestad hadde 9,9%, og de resterende 25,8% var eid av tre personer i Nybø-familien. Tore Nybø kom med i bryggeriet nesten helt i starten, og trakk med flere familiemedlemmer.)

Nå vi sikkert noen kalle meg konspiratorisk. Jeg tror ikke dette handler så mye om Nøgne Ø, det handler mer om Hansa Borg Bryggerier og interne strategiske prosesser. I den konteksten er kan det være lurt å kjøpe seg helt opp i et underselskap, selv om det har hatt skrantende regnskap i flere år – noe som etter alt å dømme også har fortsatt de siste 18 månedene.

Vi bør også se dette i sammenheng med at Hansa Borg solgte seg helt ned i Austmann. De solgte seg helt ned i ett bryggeri, og helt opp i et annet. Og det til tross for at Hansa Borg i mine øyne har formidlet utad at de har hatt fokus på bygging av sterke, uavhengige merkevarer, i kompaniskap med bryggerigründere. Det er kort og godt et gap mellom hva Hansa Borg sier og hva de har gjort denne våren. Men som amerikanerne sier: Talk is cheap. Og ikke minst: Actions speak loader than talk.

Men det er ikke helt sant at Hansa Borg hadde like mye kontroll forrige måned som idag. Minoritetsaksjonærer har kanskje begrenset makt i selskapets styre, men de kan også ha innflytelse basert på aksjonæravtaler, som er avtaler mellom eierne og som kan brukes til å differensiere maktforholdene innad mellom dem. Jeg mener at Kjetil Jikiun inngikk en slik da Hansa Borg første gang kjøpte seg inn, og jeg vil tro at det var var flere av dem. Et utkjøp av minoritetsaksjonærene vil typisk eliminere aksjonæravtaler og dermed også eventuelle klausuler i dem som måtte være problematiske for strategien fremover.

Hva ville kunne stå i slike aksjonæravtaler? Ikke vet jeg, men jeg ser for meg at det for eksempel kunne være krav om at selskapet skal ha en viss prosentandel av bryggingen i Grimstad eller andre krav som begrenser Hansa Borgs handlingsrom som majoritetsaksjonær.

Men med dette oppkjøpet: bort med særordninger, minoritetseiere, aksjonæravtaler og alt annet av historiske konstruksjoner. Nå står Hansa Borg igjen med et heleid datterselskap og blanke ark.

Når jeg synes det er et gap mellom formidlet strategi og handlinger, så må vi også huske at Hansa Borg har byttet både daglig leder og styreleder siden de opprinnelig kjøpte seg inn, og at mye har endret seg i bryggeribransjen de siste 2-3 årene. Det er fullt mulig at de tyngste eierne i Hansa Borg (og de har en temmelig kaotisk og uforutsigbar eierstruktur, mer om det en annen gang) har forskøvet balansen i retning av en ny overordnet strategi. Og skifter du overordnet strategi, trenger du nye folk i ledelsen, folk med erfaring fra det som møter konsernet i neste fase.

Vet dere hva Hansa Borgs disposisjoner i det siste minner meg om? Hvordan man strigler et hus før det skal ut på eiendomsmarkedet. Man maler opp rommene i «meglerhvitt» for at de skal se større ut. Man får en elektriker til å fikse den selvmekka kursen på loftet. Man får endelig fikset den lille lekkasjen i kjelleren der man alltid har hatt en bøtte under. Alt slikt som man kunne leve med som huseier, men som man vet kan skremme bort en mulig huskjøper eller skape klager i ettertid.

Sier jeg dermed at Hansa Borg snart får nye eiere? Nei, jeg har ingen kunnskap om det – men de oppfører seg på en måte som får meg til å mistenke at de er på jakt etter nye eiere. Man har fått utvidet utslippstillatelser i Sarpsborg og fått justert eierandeler til 0% eller 100% i de to deleide bryggeriene. Samtidig har man tuklet lite med brands og marked og produkter. Det gir også mening utfra et salgssynspunkt. Man skal synliggjøre potensialet for nye eiere, men overlate til dem å realisere det. Samtidig eliminerer man alt av snubletråder som kan skape usikkerhet hos en mulig ny kjøper.

La meg spinne videre på denne tankerekken. Hvem ville kunne tenkes å kjøpe Hansa Borg dersom nåværende eiere ville selge? En mulighet er danske Royal Unibrew, som idag eier 25% av Hansa Borg. Men de sitter allerede i styret og kjenner til all historikken, så det er neppe fruktbart å strigle selskapet for å tekkes dem. Ringnes har sikkert siklet på Hansa Borg, men det ville Konkurransetilsynet aldri tillatt. Ingen andre norske bryggerier har muskler til å kjøpe Hansa Borg. Det kunne jo være en eller annen investor, men Hansa Borg er for stort og dyrt til å være en fancy, feelgood investering slik vi ser enkelte mikrobryggerier har fått med en rik investor på laget. Hansa er altfor nr-2-bryggeri til være en ren investering med sikker avkastning, og det er en altfor kompetitiv bransje til at noen som ikke kjenner den tør å kaste seg inn i det.

Dermed tenker jeg at en mulig ny eier mest sannsynlig ville være et utenlandsk bryggerikonsern – noen som vil skaffe seg et bein å stå på i Norge. Heineken? AB InBev? … tja, det er ikke godt å tippe.

En mulig variasjon er om deler av Egenæss-familien ville dele opp og selge ut Hansa-delen, og så sitte igjen med Borg-delen og midler til å ruste opp Borg-bryggeriet. De har tross alt har en sterk familiehistorikk til dette bryggeriet i Sarpsborg, og kunne tenkes å drive det videre som et middels stort familiebryggeri med en sterk regional merkevare à la Aass, Mack og Grans, kombinert med en tydelig craftbeer-merkevare på toppen av de tradisjonelle produktene.

I tilfelle det kommer et salg, så forventer jeg at Hansa Borg og Nøgne Ø vil holde det under radaren – helt frem til en nyhet om salg slår ned som en bombe. På det tidspunktet vil fremtidsutsiktene rundt Nøgne Ø drukne fullstendig i bekymringene om hva dette vil medføre for Hansa-bryggeriet i Bergen.

Hva med Nøgne Ø i disse scenarioene? Tja, da ville de blitt en liten brikke i et stort puslespill, og det vil være nærmest umulig å spå fremtiden deres. Uansett ligger nok verdien av Nøgne Ø i dag mer i merkevaren enn i det som er igjen på Rygene. Jeg analyserte den historiske utviklingen av salg og inntekter for Nøgne Ø mens vi ventet på 2018-regnskapet. Grafen i det innlegget er fremdeles relevant, men merk at mitt estimat på 1 mill liter var for optimistisk, ettersom det ble på 900 tusen liter.

Forresten, den grafen er temmelig brutal. Frem til 2015 peker alt oppover. Selv om 2015 har et solid overskudd, så stopper det også litt opp i løpet av det året, og påfølgende år har det gått nedover. Dette til tross for at de gode mikrobryggeritidene fortsatte et par år tid i resten av bransjen. 2015 er det siste året det stiger, og samtidig det første året man kan spore nedgangen.

Hva skjedde i 2015 mon tro? Mange vil protestere på at det er noen kausalitet, men midt i 2015 sluttet Kjetil Jikiun i Nøgne Ø, noe som markerte klimaks i det skismaet som plaget bryggeriet både i årene før og etter. Det er vanskelig å overse symbolikken i det.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Nøgne Øs historie - lagt inn av Kjetil Jikiun - 2020/6/21 08:41:58
Dette er interessant. Jeg har skrevet litt om Nøgne Øs begynnelse. https://issuu.com/kjetiljikiun/docs/kjetil-jikiun-the-book-2
Mer og mer interessant - lagt inn av Capt. Frodo - 2020/6/21 10:17:04
Veldig interessant lesning, både blogginnlegg og bok! BTW: En vanlig ting å regulere i en aksjonæravtale er hvordan aksjene i selskapet kan omsettes. Aksjeloven har bestemmelser for dette, men aksjonærer kan gjøre avtaler seg i mellom.
Interessant - lagt inn av Anders Chtistensen - 2020/6/21 11:50:17
Takk for linken til en fascinerende fortelling som dekker nesten halvannet tiår i det første craft-bryggeriet i Norge!

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-24

Hva med Nøgne Ø?

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Vi kan vel trygt anta at skilsmissen mellom Hansa Borg og Austmann ikke bare var et arbeidsuhell som skjedde uten plan og mening. Dermed må vi kunne anta at Hansa Borg har tenkt grundig igjennom hva de vil i ølmarkedet og ikke minst i craftmarkedet fremover. Dette er helt i tråd med at bryggeriet gikk i tenkeboksen etter å ha gått på en økonomisk smell i 2018. Dengang gikk den mangeårige direktøren – etter sigende på grunn av uenighet om strategi, og ble erstattet av supply-chain-direktøren. Også styreleder ble skiftet omkring de samme tidene, og ble erstattet av en advokat som hadde restrukturering av selskaper som spesialkompetanse. Senere er styreledervervet blitt besatt på ny, av en økonom med mye erfaring fra styrearbeid. Om vi skal ta bakgrunnen til folk i disse rollene som pekepin, så tenker Hansa Borg at det er viktig å fokusere på økonomi, restrukturering, salg og logistikk. Og for all del, slike funksjoner er jo ikke uvesentlige.

Men øl er ikke bare logistikk og økonomi og slikt. Eller rettere sagt, innen et stort markedssegment er det nok dét ... og jeg hadde nært sagt lagt til: dessverre. Men craft-delen av markedet er ikke slik. Den handler ikke bare om optimalisering og logistikk av commodities, den handler om opplevelser og historier og identitet. Absolutt alle som forsøker seg i craft-markedet uten å ha den forståelsen i ryggmargen kommer til å feile. Det finnes folk som har tatovert seg med Nøgne Ø-logoen. Tygg litt på dét, dersom du tror at øl bare er en vanlig hyllevare.

Jeg har tidligere trukket en sammenligning mellom øl og fotball. Supporterklubbene handler om noe annet enn økonomi. Det handler om samhold og om pliktfølelse overfor laget. Riktig galt går det når laget bare styres av økonomi og supporterklubben bare styres av følelser. Den klemma kjenner endel norske bryggerier seg igjen i. De mer eller mindre bevisst fyrer opp under blod-fansens følelser. Men de er allikevel forbauset når fansen ikke etterpå deler deres kjølige økonomiske prioriteringer.

Hansa har altså trukket seg ut av Austmann. Det ble kjent samme dag som Sarpsborg Arbeiderblad kunne melde at bryggeriet i Sarpsborg har søkt om økt tillatelse for utslipp som tilsvarer en produksjonsøkning på 160%, eller til totalt 40 millioner liter. Rett nok har bryggeriet solgt mer de siste ukene, etter at svenskehandelen er stoppet, men det er visst «bare» en økning på 40%, samt at den formodentlig er midlertidig.

Kanskje er det bare tilfeldig at disse to nyhetene kommer på samme dag, men la oss for et øyeblikk tillate oss å tenke at ting henger sammen.

Hvorhen skal alt dette ølet selges? For det første er det lett å søke om endel mer enn man planlegger å bruke på kort sikt – men det er ikke så lett å se hvor man skal kunne ta dette markedvolumet fra. Selv er bryggeriet litt vage og nevner leiebrygging i inn- og utland. Det innenlandske markedet for leiebrygging har vel kollapset det siste året, og eksportmarkedet har vel aldri skikkelig materialisert seg. En mulighet er at Austmann har fått en gullkantet avtale og skal leiebrygge mer, men det stemmer dårlig med at Austmann og Hansa Borg gjennomfører en skilsmisse.

En mer nærliggende tanke er at Hansa Borg ønsker å overføre volum internt mellom bryggeriene sine. Siden de neppe har hatt stor salgsøkning de siste årene, så er det vanskelig ikke å frykte at dette kan bunne i en bryggerinedleggelse eller i det minste en nedtrapping. Jeg har lenge hevdet at om man skal legge ned et regionalt bryggeri, så bør det gjøres i mai/juni, slik at ikke konkurrentene klarer å omgruppere for å «overta» et marked i løpet av den viktige utepilssesongen, på bakgrunn av dypt skuffede øldrikkere.

La meg spinne videre på den tankerekka. Hvilket bryggeri ville stå mest lagelig til for hugg? Ikke Borg, for det er nærmest fredet, siden det var det originale bryggeriet til eierfamilien Egenæss. Ikke Hansa, for det er for stort til å legges ned. Og ikke Nøgne Ø, for det monner for lite. Da står vi igjen med ett bryggeri: Christiansands bryggeri.

Et annet tema som svirret rundt blant ølbloggere i dag var mulige eierendringer i Nøgne Ø. Noen mente Hansa Borg ville selge seg ut, andre mente de ville kjøpe seg opp. I tilfelle dette stemmer ville begge deler hjelpe til å fjerne særegenheter i Hansa Borg-systemet. Dersom vi ser på situasjon forut for idag, så var Hansa Borg involvert i fem bryggerier: Sarpsborg, Bergen, Grimstad, Kristiansand og Trondheim. Man hadde tre forskjellige eiermodeller: egeneid, majoritetseid datterselskap og deleid. Og det er før man begynner å se på forskjeller i merker og innpakninger og ikke minst variasjoner over samme øltype. For økonomer med fokus på effektivitet og struktur må dette fremstå som galskap.

Her må vi også se litt på eierstrukturen til Hansa Borg. Bryggeriet er heleid av Hansa Borg Holding, som igjen er eid 25% av danske Royal Unibrew (tenk Faxe, Ceres og Lapin Culta). De resterende 75% er eid av Nye Borg Bryggerier Holding som er heleid av Borg Invest – som har et tresifre antall ulike eiere. De fire største eierne er holdingselskaper for ulike grener av Egenæss-familien, som har vært den primære eierfamilien siden 1905, og disse fire grupperingene eier tilsammen ca halvparten av Borg Invest. Sånn sett har Egenæss-familien styrt Hansa Borg, og etter mange generasjoner er eierskapet spredd på en rekke grener innen familien.

Det var det Østfold-baserte Borg Bryggerier som kjøpte Hansa Bryggeri, men ofte føles det mer som Hansa slukte Borg enn omvendt. Litt av dette kan man undres på om kan føres tilbake til den sterkt spredde eierstrukturen i Egenæss-familien. På ett eller annet tidpunkt mistenker jeg at Egenæss-familien har gått fra å styre bryggeriet til mer eller mindre bare å følge med på ferden.

Jeg tipper at det er en god sjanse for at vi nå ser begynnelsen på den omstruktureringen som tvang seg frem etter at Hansa Borg ble hardt rammet av bestevenn-strategien til Rema 1000. Det fortsatte med den generelle nedgangen i spesialølsalget, som var noe Hansa Borg hadde satset på under ikke mindre enn tre varermerker. Til alt overmål er det blitt aktualisert med coronanedstengningen som har snudd opp-ned på det meste i ølverdenen.

Store selskaper pleier ikke å være så kommunikative i forkant når de skal iverksette dyptgående og smertefulle endringer. Kommunikasjonen kommer vanligvis i etterkant. Dermed er det vanskelig å tolke her. Men dersom tankerekken min så langt er korrekt, så vil vi se en prosess der Hansa Borg kommer ut på den andre siden som mer strømlinjeformet og med færre særegenheter. Det vil være et bryggeriselskap som er mer effektivt og mer oversiktlig og som økonomene vil påstå er er bedre rustet for fremtiden.

Samtidig skal vi ikke være blinde for at nettopp disse kvalitetene også gjør selskapet mer attraktivt for eventuelle kjøpere, dersom eierne skulle ønske å selge seg ut. Det å selge et selskap har likheter med å selge en leilighet. Det er mye boligoppussing som skjer fordi man skal selge boligen og vil eliminere uskjønnheter eller særegenheter, og man vil unngå det som en kjøper frykter mest av alt: usikkerhet.

Uansett motivasjon for å strigle selskapet (dersom det er hva man sikter på), hva kan det bety for Nøgne Ø? Dersom jeg tar på meg effektiviseringsbrillene, så vil jeg tenke at man må skille mellom volumprodukter og særprodukter og forsøke å «løfte» så mange særprodukter opp til volumprodukter som mulig. Man vil ønske å skille produkt fra produksjonssted, slik at «alt» kan brygges der det måtte være ledig kapasitet. Så må man ha så få produksjonssteder som logistikken tillater, og heller satse på storskala. Profilen og imagen til Nøgne Ø vil tape i denne konteksten, både fordi de har et lite produksjonsanlegg, fordi de mange produkter i små markedssegmenter og fordi mange av ølene deres ikke er enkle å reprodusere i stor skala ved de øvrige bryggeriene. Alt dette ville være dårlig nytt for Nøgne Ø.

Heldigvis har jeg tatt feil før, og kan utmerket godt gjøre det igjen.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-23

Austmann og Hansa Borg slår opp

Jeg tror ikke det var så mange som så den komme, men det er altså sant ... eller rettere sagt, Austmann + Hansa Borg er ikke lengre sant. Det går mot skilsmisse, og faktisk en hurtigskilsmisse.

Grunnlaget er en kortfattet artikkel i Adressa (paywall), en artikkel i Vinpuls og ikke minst et brev fra bryggeriet stilet til «kunder, venner og elskere». Det står ikke så mye der. Vi kan lese at de har kommet til en minnelig ordning med Hansa Borg som avsluttet eierskap og samarbeid. Ja, samarbeidet skal nesten hasteavsluttes, for Hansa distribuerer Austmann-merkevarene frem til 1. juni – det er bare 5 uker det. Det er vel knapt nok tid til å tømme logistikkjeden for de Austmann-varene som allerede er inni den.

Det neste som står i brevet er at bryggeriet nå er lokalt eid – men det står ikke at det er de tre gründerne som nå er ene-eiere. I Adressa er Hansa Borg-direktør Giil sitert på at de har kommet til enighet om at «de tre gründerne igjen skal ta fullt eierskap til virksomheten». Det åpner for muligheten av at de tre bruker en eller annen rett til å kjøpe ut Hansa Borg men har investorer i ryggen for å kunne betale for det. Hansa eide 50% av Austmann, og det vi vet er at denne eierandelen er nå på lokale hender. Hvem har de eventuelt fått med seg som nye investorer? Det er ikke godt å vite, for artikkelen i Adressa er ukarakteristisk kortfattet for en såpass interessant nyhet. For det første tipper jeg at de sørger for å sitte med en majoritet, dersom de selger videre til investorer. Og så jeg tipper at vi i tidens fylde får en langt grundigere presentasjon fra Adressa – og kanskje svar på hva og hvem og hvordan og litt til. Inntil da får vi andre bare spekulere.

Kanskje det er tanter og mødre som har trådt til? Tja, kanskje. Dersom Hansa Borg har konkludert med at de heller vil ut enn å bli med videre, og dermed har sluppet austmennene løs med en gullkantet avtale. Etter fadesen med Ringnes og nedleggelsen av Tou, er det vel ingen som ønsker å nedlegge et bryggeri en sterk fanskare. Det finnes fremdeles trauste og joviale rogalendinger som får et intenst hat i blikket når Ringnes og Tou bringes opp som tema.

Det er mer sannsynlig at for eksempel Kjeldsberg har spyttet inn penger. Denne gamle kjøpmannsfamilien har også drevet kaffebrenneri og bygget seg opp som en større regional grossist. Nå sitter de med en enorm lagerkapasitet og en visjon om å gjøre lagerområdet til en teknologisk og trendy bydel i Trondheim. Det er i Kjeldsbergs lokaler at Austmann idag holder til. Og Kjeldsberg tenker strategisk og langsiktig og visjonært, og ikke utelukkende kortsiktig på pæng. Om ikke annet, tipper jeg at Kjeldsberg er en del av svaret.

Ellers var jo Austmann en runde ute hos investorer i 2016, den gangen endte de ganske overraskende opp med Hansa Borg. Såvidt vites var det flere lokale investorer som også var interesserte, men Austmann valgte en partner som hadde både penger og øl-kompetanse, og som kjente bransjen. Kanskje de heller skulle valgt noen som kun hadde penger og kjærlighet til øl, og så kunne Austmann fylt på med sin egen øl- og bransje-kompetanse? Kanskje er det en av disse gamle beilerne som kommet inn på banen igjen? Den gangen jobbet de også med en folkeinvestering, så kanskje vi vil se noe à la Brewdog Equity for Punks eller Folkeinvest?

Det neste vi kan lese utfra pressemeldingen er at dersom vi ser bort fra fint tilslepne og diplomatiske formuleringer fra en forretningsmessig skilsmisse, så tyter det frem en punk-attitude mellom linjene. Jeg har nevnt åpningsfrasen «kunder, venner og elskere», og det er verd å ta med de tre grundernes tituleringer: Vinko: «Forklift aficionado»; Thomas: «The Original Lunch Lady»; og Anders: «Employee of the Month, Nov 2013». Dette er ikke tre fyrer på eksistensiell jakt etter investorer, jeg tolker det som tre selvsikre fyrer som ikke lengre ligger våkne om natta fordi de tenker på økonomien.

Utover dét skulle jeg likt å vite mer om hvorfor ikke samarbeidet mellom Austmann og Hansa Borg var verd å føre videre. Dette virker som en minnelig skilsmisse, og følgelig må begge parter være enige om at de er bedre tjent uten å samarbeide om salg, distribusjon og storskala produksjon. Bare dét er oppsiktsvekkende i en bransje der parolen temmelig ensidig har vært at større er bedre. Og dessuten: bak høflighetsfrasene om å avslutte det så fort som f*en må det ligge en spennende historie om frustrasjon og hodestanging i vegg.

Er dette en corona-relatert sak? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har slengt innom taproom'et deres fra tid til annen siden jeg jobber 100 meter unna. Den stemningsmessige temperaturen jeg har kunne sanse har vært lenge preget av en uuttalt spenning eller frustrasjon. Og det har luktet at noe har vært i emning også før coronaviruset traff avisoverskriftene. Det er mulig coronaviruset har forsterket dette og har katalysert prosessen så den er blitt ferdig på rekordtid.

Det er mange uavklarte spørsmål. Hva vil skje med bryggingen av Austmann-øl hos Hansa Borg i Sarpsborg? Det sies ikke noe om det i pressemeldingen, men det nevnes heller ikke at det vil fortsette. Jeg tipper at det er et hint om at det avsluttes. Hvor skal i så fall Austmann brygge volum-ølet sitt? Hva med E. C. Dahls? ... det hadde vært markedsmessig spenstig!

Det neste uavklarte spørsmålet er hvordan Austmann ser for seg å distribuere ølet. Tross alt har Hansa Borg sørget for at bokser og flasker med Austmann-logo har endt opp i butikkhyllene. Jeg tviler sterkt på at Austmann har tenkt å gi opp butikkmarkedet, og da trenger de relasjoner til dagligvarekjedene. Det er vanskelig å forutsi løsningene her, men det er utenkelig at ikke Austmann har planlagt og forhandlet på kammerset forut for og under denne skilsmissen. Kanskje har Rema en rolle i dette? De overtok grossistvirksomheten fra Kjeldsberg og gamle bekjentskaper kan skape store undre ... men dette blir bare spekulasjoner. Tenk om Rema har fått en ny bestevenn? Eller hva med Lykke og Bunnpris? ... men inntil videre holder jeg en knapp på Kjeldsberg.

Et annet spørsmål er hva dette får å si for Nøgne Ø. Strengt tatt har det ikke noe med Nøgne Ø å gjøre, men når Hansa Borg trekker seg så plutselig og fullstendig ut av en mikrobryggeri-satsning, så reiser det spørsmålet om hva de tenker rundt det andre mikrobryggeriet sitt. Her må vi huske at de for en tid tilbake fikk ny direktør, og før det ny styreleder. En ny giv i markedsstrategi lå i kortene etter at inntektene krympet sterkt. Kanskje innvarsler bruddet med Austmann en ny strategisk giv?

For Austmann impliserer den lavmælte men gledestrålende stemningen at de har ting under kontroll og at de kommer med mer informasjon senere. Kanskje var koblingen til Hansa Borg ikke så mye en ernærende navlestreng som den var et hemmende håndjern? Kanskje ser vi et bryggeri med en helt ny giv i tiden fremover?

La meg avslutte med å sitere fra avslutningen i pressemeldingen deres: «Fra oss tre gründerne i Austmann: Stay safe, våre hjerter er med dere og vi håper å se dere alle når støvet legger seg.»

... hmmm, det er altså noe støv som skal legge seg i tiden fremover ... så følg med.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-30

Smånyheter uke 26/2019

Ukens store nyheter er konkursen i Northern, samt en strøm med varierende bryggeriregnskaper, et par varemerker, samt at Inderøy gårdsbryggeri nå også er gårdsmalteri og skal bruke tradisjonshumle i noen ølene sine.

Northern & Co er konkurs, ble det meldt her forleden. Dermed er det siste bryggeriet i Norbrew-systemet også konkurs. Bryggeriet ble opprinnelig holdt utenfor konkursen, ettersom det ble solgt ut i forkant – men gjennom en eller annen prosess endte det tilbake under Steinar Knutsens kontroll, en sentral mann i Norbrew. Imidlertid har Northern gått inn i etslags samarbeid med selskapet Feddie Destillery, som ser ut til å skulle drive destilleridelen. Funfact: til Feddie gjenbrukte de selskapet som ble startet som Nordlandsbryggeriet og som en stund het Bodø Aktiebryggeri og som skulle starte et bryggeri i Bodø. Bryggeridelen har formodentlig forblitt i selskapet Northern &: Co. For halvannen måned siden inngikk de to selskapene en meldepliktig avtale, som jeg antar må ha noe å gjøre med at de faktisk bruker det samme bryggverket og holder til i det samme bygget. Northern &: Co har såvidt jeg vet ikke hatt reell drift de siste årene, og driften ble visst avsluttet så plutselig at man knapt rakk å tømme og rengjøre tanker og slikt.

Arendals Bryggeri leverer 2018-regnskapet. Den gode nyheten er at inntekten økte fra 42,5 mill til 52,5 mill i 2018, men dessverre øker kostnadene fra 46,1 mill til 59,4 mill. Bryggeriet går derfor fra et driftsunderskudd på 3,66 mill i 2017 til ett på 6,84 mill i 2018. Ser vi på nedbrytingen av kostnadene, øker varekostnad proporsjonalt med inntektøkningen, og lønnskostnadene øker prosentvis mindre. Derimot øker den litt ugjennomtrengelige posten «andre kostnader» fra 10,0 mill til 15,1 mill. Men det er mulig at noe av dette relaterer ser til oppstarten av De Tvende, som er mikrobryggeriet som de også driver. Arendal Bryggeri har godt med gjeld, 52,9 mill i langsiktig gjeld og 18,2 mill i kortsiktig gjeld. Det meste av den langsiktige gjelda – 50,7 mill – er imidlertid konserngjeld til Bryggeriforvaltning, som har en balansesum på 81,2 mill og 44,0 mill i gjeld til finansinstitusjoner. Imidlertid, Bryggeriforvaltning er 51% eid av Otterlei Group, som har greit med penger. Med andre ord står det ikke på midlene, bare på viljen. Og viljen er tydeligvis der, for Bryggeriforvaltning har økt lånet sitt til Bryggeriet fra 37,9 mill i ved utgangen av 2017 til 50,7 mill ved inngangen til 2019. Og det er bra de har god vilje, for bryggeriet har 10,6 mill i kundefordringer og 4,04 mill i ferdigvarer. Det burde vel bety at ca tredjedelen av årsproduksjonen ennå ikke er betalt for. På bankkonto stod det 1,34 mill ved årets start, mens man skyldte offentlige avgifter for 8,29 mill. Normalt ville vel dette vært en varsellampe, men det kan skyldes periodisering, og dessuten mistenker jeg at eierne sørger for at bryggeriet er betalingsdyktige.

Arendals og Norbrew. Og siden vi nettopp nevnte Norbrew og Arendals så kan det nevnes at Arendals bryggeri taper endel på Norbrew-konkursene. De er oppført i kreditorlistene med 1.34 mill i krav til boet etter Norbrew og 222 tusen tusen i krav til boet etter Voss Fellesbryggeri. Også Sleeping Village Brewing taper, om enn mye mindre, de har et krav på 9580 til boet etter Oslo og Akershus Bryggeri, dvs Siste Sang.

Nøisom Bryggeri har nylig fått registrert «Tundra» som varemerke. Jeg aner ikke hva slags produkt dette er, men i søknaden sin er oppgitt «tonic», og siden NICE-klasse 32 gjelder kun øl og mineralvann, så mistenker jeg at de tenker på å lage mineralvann. Bryggeriet har ikke registrert andre varemerker, annet enn bryggerinavnet sitt – selv om de har inne en søknad om «Bifrost», som også er beskrevet som varetype tonic.

Anuga 2019 er visst den nye Grüne Woche, eller noe slikt. I hvert fall stiller en rekke norske bryggerier opp i en av verdens største matmesser, som går av stabelen i Köln i starten av oktober med 7400 utstillere. Av norske bryggerier finner vi Stolt, Berentsen, Lofotpils, Mack og Svalbard Bryggeri. Vi har sett i et tidligere innlegg at det står moderat til med norsk øleksport, og kanskje de klarer å snu dette med et slikt fremstøt.

Klokk & Cos 2018-regnskap har kommet. De øker salgsinntekt fra 2,83 mill til 3,86 mill, men kostnadene øker også, og især lønnskostnad øker forholdsmessig mer, fra 1,93 mill til 2,75 mill, og det gir et driftsunderskudd på 392 tusen. Klokk har lite langsiktig gjeld, hvorav ingenting er ekstern gjeld. Den kortsiktige gjelden balanseres av penger på konto. Sånn sett står bryggeriet i en god posisjon … skjønt er man et bryggeri når man ikke har et bryggverk? Klokk ser ut til å få brygget ølet sitt hos Arendals. Det er ikke det dummeste stedet å få brygget sitt øl, for de har stålkontroll på kvaliteten, hvilket er tvingende nødvendig når man brygger for andre. Dermed blir Klokk & Co mer en salgsorganisasjon for en merkevare enn det er en bryggeribedrift. Det er interessant å se at det kanskje er enklere og mer økonomisk givende å være bryggeri om man ikke har et bryggverk å skulle konsentere seg om. Skjønt de har et lite pilotsystem for uttesting av oppskrifter, hvilket er mer enn mange andre har. Forøvrig har Klokk & Co også skaffet seg bevilling for import, men jeg vet ikke om de har tatt den i bruk ennå.

Inderøy gårdsbryggeri har startet malteri kan vi lese i Trønder-Avisa (paywall). Bryggeriet har vært startet og drevet av Steinar Kvam og ligger på slektsgården, som drives av broren Per Morten, som nå også er involvert i bryggeridriften slik jeg forstår det. Per Morten har vært på maltingskurs på NMBU og de har bygget et eget malteri på gården. I tillegg har de plantet humle og kommer med et 100% gårdsøl som heter «Gåppålur», som er dialekt for en luring eller skøyer. Ølet de brygger nå er med malt fra 2017 og humle fra i fjorårets høst. Humla er en gammel gårdshumle fra Inderøy. Dessuten lager de sider, også det fra epler som vokser på gården.

Hunsfos vant bronse. For en tid tilbake meldte vi at Hunsfos Bryggeri sendte inn bidrag til London Beer Competition, og da er det vel bare rett og rimelig at vi forteller hvordan det gikk. De fikk bronse med 75 poeng for juleølet Direktørens Jul i kategorien Dark British Beer. Bedømmingen er slik at alle mellom 65 og 75 poeng får bronse. Det er faktisk ikke noen liten bragt, for i denne kategorien var det ett bryggeri over, Monty's Dark Secret fra Montys Brewery. Og under dem på lista kom Cream Stout St. Peter's Brewery med 73 poeng. Gratulerer.

Grans Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og det er riktig så vakre tall. Inntektene øker fra 198 mill til 230 mill, kostnadene øker ikke tilsvarende mye, så driftsoverskuddet går fra 26,5 mill i 2017 til 30,9 mill i 2018. Bryggeriet har 105 mill på bankbok, mens alle gjeldspostene summerer til 112 mill – som i hovedsak er leverandørgjeld og offentlige avgifter. Det er temmelig pent. Og dette er etter at de har investert betydelige beløp i fjor. De har kassakreditt, men brukte den ikke i 2018. Note 3 i regnskapet viser at tross så stor produksjon, hadde de ved årsskiftet bare 11,0 mill i råvarer, 6,42 mill i ferdigvarer og 1,16 mill i varer under bearbeiding – og det tenker jeg er temmelig just-in-time. De har 33,8 mill utestående i kundefordringer, men det er vel stort sett til bestevennen Rema, som også eier 50% av Grans. Dessuten er utestående kundefordringer betydelig ned fra tilsvarende tall ifra 2017. Pent regnskap!

Lindesnes Brygghus leverer røde tall, med en salgsinntekt som går fra 1,82 mill i 2017 til 1,09 i 2018. Kostnadene synker også, men klarer ikke å holde følge, spesielt ikke for avskrivninger. Til gjengjeld kuttet man de siste restene av lønn i 2018. Driftsunderskuddet økte fra 69,0 tusen i 2017, til 229 tusen i 2018. Egentlig peker de fleste tallene i dette regnskapet på lavere aktivitet, i hvert fall om man ser tallene i sammenheng. Og ser vi videre bakover, hadde bryggeriet en salgsinntekt på 2,20 mill i 2016, 3,08 i 2015 og 3,98 mill i 2014 – som var toppåret og samtidig var det første fulle driftsåret deres. Det må dermed konkluderes med at de hadde en pang-start, men at det meste har gått nedover siden. Jeg synes å huske at de tidlig hadde temmelig bred distribusjon, men med alle de nye aktørene som kom fra 2015 og utover, må det ha vært vanskelig å holde på posisjonen sin i markedet. Dernest mener jeg å huske at det var kvalitetsutfordringer på de flaskene av ølet deres som jeg smakte. Ifølge Avisen Lindesnes (paywall), drives og eies nå bryggeriet av én av de to som startet det, og driften fremover blir på hobbybasis ved siden av en oljejobb i Nordsjøen. Det satses på å komme sterkere tilbake med dette bryggeriet, men i et rolig tempo.

Celis på auksjon. om en ukes tid går Celis Brewery på auksjon i Austin i Texas. De fleste husker vel historien om Pierre Celis, melkemannen som gjenopplivet Wit-bier som ølstil med Hoegaarden-bryggeriet, og som så forlot bryggeriet fordi han ikke ville jenke på kvalitetskravene. Etter Hoegaarden startet han Celis Brewery i Austin, men også derfra dro han for ikke å fire på kvaliteten. For et par år siden startet hans datter og barnebarn opp igjen et Celis Brewery i Austin. Det var så vidt jeg kunne forstå med stor bryggeteknisk suksess, men økonomisk har det ikke gått rundt.

Lysere og lettere er kanskje fellesnevneren for sommerølet. I hvert fall dersom man skal tolke jubelen hos Hansa Borg og Aass, som har fått til salgsvinnere i butikk med en Mango IPA og en meksikansk-inspirert pilsner med mais. Jeg skal ikke være nostalgisk på renhetslovens vegne, men det er litt synd at ikke småbryggeriene kunne få lov til å beholde markedet for sære øl for seg selv. Nesten som et slags reservat. En gang i tiden spiste småbryggeriene andeler av de store bryggerienes salg – andeler som for dem var store og viktige, men som for de store bryggeriene knapt var merkbare. Nå er det heller de store bryggeriene som spiser opp markedet til de små.

Ølsmia har levert sitt 2018-regnskap. De krympet endel etter toppåret som var 2017, der de hadde salgsinntekt på 909 tusen og kostnader på 853 tusen, og dermed et driftsoverskudd på 56 tusen. I 2018 sank dette til 473 tusen i inntekter og 497 tusen i kostnader, og dermed gikk de med et lite underskudd på 23 tusen. De har lite langsiktig gjeld, og bankkontoen deres ved årets start dekket nesten både kortsiktig og langsiktig gjeld. Det er ikke tatt ut lønn. Sålenge man kan og vil drive dette på dugnad, så burde det gå rundt, siden de ikke har noen bank som skal ha avdrag.

Trondhjem Mikrobryggeri har søkt på varemerket «Trondheims Pils». Og snodig nok er det korrekt at staveformene heim/hjem divergerer på bryggerinavn og varemerke. Jeg tipper at de har fått kalde føtter som følge av at E. C. Dahls Pils har fått ørlite men temmelig signifikant endret design. Tidligere stod det E. C. Dahls med store bokstaver og Trondheim under med små. Nå har disse to byttet plass på boksene, slik at «Trondheim» og «pils» er de to mest prominente ordene. Trondhjem Mikrobryggeri har hatt sin Trondhjemspils siden de startet for litt over tyve år siden, så dette kan bli morsom å følge med på. Jeg tror ikke de får rett på navnet, fordi det er et stedsnavn + øltype.

Redusert alkoholavgift. Ved nyttår ble det introdusert spesielle regler, der små bryggerier fikk rabattert alkoholavgift på mellom 20% og 5% på de første 200.000 litrene de brygget. Nå er det på tale å utvide ordningen til å gjelde andre produsenter av alkoholholdig drikke, som mjøderier og siderier.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-27

Hansa Borg-regnskapene

Regnskapene er kommet fra Hansa Borg, og samtidig med dem kom også regnskapene til Nøgne Ø og Austmann. Er ting så ille stilt hos Hansa Borg som vi har mistenkt. Kortversjonen: Nei – men mikrobryggeriene til Hansa leverer solide underskudd.

Daglig leder i Hansa Borg gjennom mange år gikk av i fjor vår, og da tenkte jeg mitt. Men regnskapet deres ser faktisk ikke så ille ut sammenlignet med 2017. Salgsinntekter har økt fra 2,37 milliarder til 2,55 milliarder, hvorav 1,54 milliarder er alkoholavgifter. Dette er kanskje den aller beste indikatoren på produksjonsvolum, og er opp fra 1,41 milliarder i 2017. Kostnadene har også økt, med varekostnad som det som har økt mest, fra 385 mill til 430 mill. Driftsoverskuddet har gått fra 63,4 mill til 67,3 mill. Selv om det ikke er noe stort byks fremover, så har det jo gått riktig vei i alle ledd. Imidlertid er utfordringen at i 2016 og 2015 var driftsoverskuddet 126 mill og 114 mill – og vi må helt tilbake til 2011 for å finne et år som er dårligere enn de to siste. Hansa Borg hadde fem feite år 2012-2016, med toppår i 2014, og 2018 klarte ikke å klatre tilbake til dette platået. Vi kan også legge merke til Remas bestevennstrategi ble annonsert i januar 2017, så de dårlige årene sammenfaller med dette.

Nøgne Ø har et ganske annerledes regnskap enn Hansa Borg. Bryggeriets inntekter sank fra 50,3 mill i 2017 til 30,4 mill i 2018. Det er en nedgang på ca 40%. Ouch! Men salgsinntekt er ikke det samme som produksjonsvolum. Bildet blir litt mindre dystert om vi ser på varekostnad, som har falt fra 17,5 mill i 2017 til 12,9 mill i fjor, et fall på 26%. Tidligere har jeg sitert et tall som Agderposten publiserte i januar, der produksjonsvolumet for 2018 var oppgitt til 1,0 mill liter, men Sverre Orm Øverland forteller til bloggen at det korrekte tallet er i underkant av 900 tusen liter. Dermed var produksjonen i 2018 ned 25%.

Men er ikke dette bare enda et utslag av at 2018 var et elendig år for småbryggeriene, og at Nøgne Ø hadde uflaks og dårlig timing? Det er sant at «alle» hadde et dårlig år i 2018, men Nøgne Ø hadde solid produksjonsnedgang og brutalt krympende i overskudd både i 2017 og 2016 – som var bra år for bransjen. Sånn sett virker problemene mer som en fortsettelse og forsterking av en trend som er spesifikk for Nøgne Ø enn at bryggeriet uforskyldt ble sugd inn i en dårlig konjunktur som rammet «alle».

Bryggeriet skriver i årsberetningen at bryggeriet «valgte å destruere store deler av av varelageret vårt i 2018, som igjen utgjør en vesentlig del av det negative årsresultatet i 2018 på 5.718.318 NOK.» I note 5 i regnskapet - «nedskrivning for ukurante varer» - er det ført 786.751, men dette er ikke veldig forskjellig fra tilsvarende post på 771.846 i 2017, så det virker ikke som man har destruert en uvanlig stor andel av produksjonen. I snitt har nedskrivningene av ukurante varer holdt seg på dette nivået siden 2014. Samme sted listes det at lageret av ferdigvarer har sunket fra 4,27 mill kroner til 3,32 mill fra starten til slutten av 2018. Det er heller ikke noen oppsiktsvekkende stor reduksjon, selv om det er lenge siden beholdningen av ferdigvarer har vært så liten.

Dagens Næringsliv har omtalt dette regnskapet, og de var vel først ute med nyheten. De skriver at «160.000 liter øl ble destruert eller dumpet utenlands for å få redusert et altfor stort varelager.» Jeg tipper at det viktigste ordet i den setningen er «eller». Dumping av ellers usalgbart øl til utenlandsmarkedet vil forklare hvorfor salgsinntektene faller så mye mer enn varekostnadene. Det er verd å merke seg at en rekke andre aviser har plukket opp denne historien, men har vinklet den som at bryggeriet har destruert 160.000 liter øl. Det tror jeg bygger misforståelser og spissing av overskrifter, for jeg oppfatter «dumpet» som billigsalg til eksportmarkedet, ikke som dumpet i sluket. Overfor bloggen er Øverland tydelig på at en betydelig andel av lagertømmingen har skjedd gjennom slikt billigsalg til utlandet.

Er det ikke bedre å få varene ut, om enn til null eller svakt negativ fortjeneste, enn å brenne inne med noe som tross alt er ferskvare? Joda, men tanken på å dumpe varelageret på eksportmarkedet gir ingen god magefølelse. Det er jo som regel en grunn til at man ikke får solgt det på hjemmemarkedet. Selv om dumping på eksportmarkedet kan dempe tapet, så kan det også kanibalisere ens gode navn og rykte. Mitt inntrykk er at eksportmarkedet har enda lavere merkelojalitet enn hjemmemarkedet, og at det tillates mindre slingringsmonn der enn hjemme.

Det er to marer som har ridd norsk håndverksølbransje de siste årene. Det ene er teknisk dårlig kvalitet. Selv om det slett ikke har rammet alle bryggeriene, så har du ikke kunnet forvente at en vilkårlig flaske med norsk mikrobryggeriøl var teknisk feilfri. I starten trodde visst mange øldrikkere at det skulle være sånn – med oksidering og lett infisering. Etterhvert har det lagt en demper på eksperimenteringsviljen blant ølkjøperne. Selv om Nøgne Ø har hatt kontroll på kvaliteten, så har de nok blitt rammet av syndromet der et tilfeldig øl man aldri har smakt før i snitt smaker endel dårligere enn et øl du tidligere har smakt på og vært fornøyd med.

Bransjens andre mare er Nøgne Ø langt mer delaktig skyldig i: en kreativitet som grenser opp mot det uproduktive. Når man kombinerer utradisjonelle ingredienser, så leker man med ild. Det er sikkert spennende, og resultatet blir alltid interessant. Tidvis går det til og med kjempebra. Men det er ytterst få personer som klarer å koble sammen utradisjonelle råvarer og på første forsøk treffe noe som smaker godt. De som klarer det er stjernekokk-materiale. Dette blir ikke noe lettere for et bryggeri, for det skjer mye med råvarenes smak gjennom koking, gjæring og modning. Det er to nøkler til å gjøre dette rett: du må ha stålkontroll på å kombinere smaker, og du bør repetere 4-5 ganger eller mer før oppskriften er rett justert.

Det virker som Nøgne Ø lot kreativiteten få utfolde seg temmelig fritt etter at Kjetil Jikiun sluttet, for han hadde som Head Brewer lagt en demper på den mest eksperimentelle kreativiteten. Det ble mange sære øl av det, men det var vel ikke alt som ble like godt mottatt. Man treffer jo alltids blink med avsagd hagle, men det er et dyrt alternativ til målrettet sikting. Sånn sett er det forståelig når Øverland forteller til DN at enkelte av de 50 lanseringene i 2018 kanskje bare solgte 25% av produksjonsvolumet. Her må vi også ha i mente at det er betydelig strukturell friksjon i øldistribusjonen i Norge for nyankomne øl: de fleste pubene vil bare ha et greit utvalg uten så mye styr, polhyllene er et trangt nåløye og som regel bare et fata morgana, og i dagligvare ligger nærmest all makt hos kjedene.

Øverland har imidlertid tatt robuste grep, og har på under halvannet år ifølge årsberetningen redusert bemanningen fra 23,5 årsverk ned til 11,5 – det er i overkant av en halvering. Regnskapsposten «andre driftsutgifter» har også blitt redusert fra 12,9 til 7,82 mill, en reduksjon på nesten 40%. Det er lett å forestille seg at et slikt spareprogram må slite på organisasjonen. På den andre siden er det kanskje bedre å ta hele hestekuren i én omgang, enn å dra det utover i tid over?

Øverland vil helst snakke om hvor godt det går nå i 2019, enn hvordan det gikk i 2018. Det kan man forstå. Og det lyder fint når han tapetserer bryggeriets fremtid med optimistiske nyheter og gode vartegn på at tidene har snudd. På den andre siden skal vi ikke glemme at det også nærmest er jobbeskrivelsen hans i denne situasjonen. Ennå vet vi kanskje ikke hvordan dumpingen av ukurante varer på eksportmarkedet vil slå ut. Dernest er det alltid spennende å se om man får med all nøkkelkompetanse når man nedbemanner. Sikkert er det i hvert all at det blir interessant å følge med Nøgne Ø og ølene deres.

Også det tredje bryggeriet i Hansa Borg-familien går med underskudd. Teknisk sett er ikke Austmann en del av Hansa-Borg-konsernet, ettersom Hansa Borg kun eier 50%, men bortsett fra dette må de vel regnes som familiemedlem. Bryggeriet går fra et overskudd på 993 tusen i 2017 til et driftsunderskudd på 4,36 mill i 2018. Det er stort, men samtidig kjøpte man nytt og større bryggverk, man flyttet til nye lokaler, og man åpnet et taproom. Det er tre ting på en gang, og det er uunngåelig at ikke det vises på regnskapet. Det som er interessant fremover er hvordan det hele stabiliserer seg.

Varekost har gått fra 7,94 mill til 6,99 mill, men det er ikke gitt at det betyr at de har redusert produksjonen, for særavgifter til Staten har gått opp fra 1,40 mill til 1,97 mill. Gitt at det er omtrent samme fordeling over ulike alkoholstyrker, så betyr det en betydelig økning i volum. At varekostnaden samtidig har gått ned kan kanskje forklares med en bedre ressursutnyttelse – kanskje en nytteeffekt av nytt og mer moderne bryggverk? Sånn sett er det mye positivt i regnskapet fra Austmann.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-03

Hansa skriver ned

Dagens Næringsliv er en av få aviser som er oppdatert på bryggeribransjen. Sist fredag kunne de melde at Hansa Borg skriver ned verdien av Nøgne Ø med over 30 millioner – det vil si med mer enn halvparten av verdien av aksjeposten sin. Hva skjer!?

For det første, regnskapene for 2018 har ikke kommet i Brønnøysund, hverken for Hansa Borg, Nøgne Ø eller Austmann. Likevel er vi nå i høysesongen for å sluttføre disse regnskapene, og det er trolig i den forbindelse av Hansa Borg har nedskrevet aksjepostene sine. Ifølge DN var det med 32,4 mill på aksjeposten i Nøgne Ø, som de hadde betalt 60 mill for, og med 1,3 mill i Austmann på en aksjepost de hadde betalt 11 mill for.

Rent praktisk har vel dette lite å si. Det endrer ikke aksjepostene eller eierskapet for hverken Hansa Borg eller andre aksjonærer. Men det indikerer at Hansa Borg mener disse bryggeriene er mindre verd enn før. Forsåvidt kan det også være en justering som korrigerer en verdi som har falt over flere år, men som kommer akkumulert nå, slik at justeringen nå virker mer dramatisk.

For Austmann er da heller ikke dette så store justeringen. Daglig leder Jon-Ivar Holmslett forteller at 2018 var et økonomisk dårlig år for dem, men at pilene peker oppover i 2019. Han legger til at flyttingen fra Høvringen til nytt bryggeri på Sluppen nok var medvirkende til resultatet i fjor. Det var ikke så mye bryggestoppen på noen måneder i fjor sommer, for de gikk ikke tom for øl, og det nye bryggeriet hadde nok kapasitet til raskt å bygge opp lagrene igjen. Men en slik flytteprosess spiser mye fokus, og det gjør at det er vanskelig å holde øynene 100% på salg og innovasjon. I tillegg etablerte man et taproom i lokalene. Det er en viktig og nyttig del av bryggeriets virksomhet, men det er også noe som stjeler fokus i etableringsfasen.

For Nøgne Ø lyder DNs overskrift imidlertid endel mer dramatisk. Dersom vi bruker tallene fra avisa, har Hansa Borg en aksjepost på 64% kjøpt til en verdi på 60 mill. Bruker vi disse tallene som verdivurdering på bryggeriet, så betyr det en verdireduksjon for hele Nøgne Ø fra 93,8 mill rundt de tider Hansa kjøpte seg inn, til en verdi på 43,1 mill idag. Det forutsetter at Hansa Borg ikke har skrevet opp verdien i mellomtiden, men det virker ikke slik.

Jeg har tidligere referert til en artikkel i Agderposten 1. februar, der Sverre Orm Øverland, daglig leder i Nøgne Ø, intervjues i forbindelse med at 2018 var et veldig dårlig år for bryggeriet. Der fortelles det at salgsvolumet var på 1,7 mill liter i 2015, at det sank til 1,5 mill liter i 2017, og ytterligere falt til 1,0 mill liter i 2018. Øverland forteller til bloggen at tallene Agderposten har gjengitt ikke er helt korrekte, og han ønsker ikke å si noe salgsvolumet for 2018 før regnskapet er blitt offentlig til sommeren. Jeg har gått over en rekke andre avisartikler og -intervjuer der ledelsen i Nøgne Ø har fortalt om produksjonstall. Tallene er sammenfattet under, og referanser til kildene er gjengitt på slutten. Disse tallene viser at Nøgne Ø økte kontinuerlig frem til og med 2015, og at det etter dette har gått nedover.

Det synes dermed som om problemene strekker seg lengre bakover enn bare 2018. Årene 2015-2017 var generelt et Klondyke for småbryggeriene, og det ville vært å forvente at Nøgne Ø både på grunn av sin størrelse, sin historie og sin markedsposisjon skulle klare å vokse på volum i disse årene.

Selv om ikke 2018-regnskapet er klart, så kan vi se på regnskapene i Brønnøysund fra årene før det. De viser hvordan Nøgne Ø hadde en eventyrlig vekst, med en driftsinntekt på 1,46 mill og et driftsresultat på 294' allerede i 2004, som var to år etter oppstartsåret 2002. Bortsett fra 50' i underskudd på driftsregnskapet i 2005 gikk det rett oppover. Rekordåret var 2015 med en driftsinntekt på 61,1 mill og et driftsoverskudd på 15,1 mill. Det var en solid vekst i driftsoverskuddet på nesten 3 mill fra året før. Nøgne Ø var seddelpressa blant småbryggeriene. Optimismen var da også stor. I april 2014 fortalte Midtgaard til Finansavisen at han trodde produksjonen i løpet av få år ville nå opp i 4 mill liter. Og selv i toppåret 2015 var ambisjonene høyere, om vi skal tolke Tore Nybø som i mars 2015 fortalte DN at man regnet med et salgsvolum det året på opp mot 2 mill liter. Fremtiden var tilsynelatende problemfri og gullkantet.

Så kom 2016, der driftsoverskuddet ble halvert til 7,37 mill, og året etter falt driftsoverskuddet ytterligere til 1,21 mill. Samtidig vokste finanskostnadene, så overskuddet før skatt i 2017 endte på 646'. Selv om vi ennå ikke har sett offisielle tall for økonomien i 2018, er det lett å forestille seg at det ikke er pene tall, dersom tallet 1,0 mill liter fra Agderposten for salgsvolum i 2018 skulle være korrekt.

Hva har skjedd? Det er interessant å bryte ned driftsinntekter og -kostnader over årene, utfra tallene i regnskapene i Brønnøysund. I figuren under er salgsinntektene brutt ned i fire kategorier: varekostnad, lønnskostnader, andre kostnader inkludert finanskostnader og til slutt resultat før skatt, for årene fra 2004 til og med 2017. Disse fire postene summerer til inntektene til bryggeriet, som i all hovedsak er dominert av salgsinntekt på ølet. I tillegg er det lagt over to grafer som viser utviklingen i salgsvolumet. Den røde er hentet fra ulike artikler i pressen. Underveis i arbeidet fikk jeg også tilgang til tilsvarende tall direkte fra Nøgne Ø, og det er vist som grønt. Et mulig salgsvolum på 1,0 mill liter i 2018 er vist med sort stiplet linje. Differansen mellom rødt og grønt kan for eksempel være avrundinger eller hvorvidt eksportvolumet er tatt med eller holdt utenfor.

Fra dette diagrammet ser vi hvordan det er en kraftig vekst med stadig økende overskudd frem mot toppåret 2015. Det går riktignok prosentvis litt saktere på slutten, men eksplosiv vekst kan bare vare en viss stund. Men fra 2015 skjer det noe. Varekost og lønn forblir nærmest konstant, mens overskuddet skrumper raskt inn. Man kan ut fra grafen nesten si at Nøgne Ø nå faller like fort som de engang vokste.

Én forklaringsmodell ville være dersom konkurransen ble hardere og marginene mindre. Imidlertid, tallene fra ulike avisartikler indikerer en annen forklaringsmodell: at det er et fallende salgsvolum som gir svikten i inntekter.

Dersom denne analysen er korrekt, har man ikke klart å redusere hverken varekost eller lønn i takt med produksjonsnedgangen. Inntektene representeres ved hele kolonna i grafen over, mens kostnadene er de blå (=lønn), fiolette (=varekost) og fiolette (=øvrige) delsøylene. Overskuddet før skatt er i gult. Beløp følger skalaen på venstre side, mens volum følger skalaen på høyre side.

Dersom salgsvolumet i 2018 endte på 1 mill liter, så har salgsvolumet fortsatt ned langs den stiplede linja. Det er lett å se at man da er nødt til å gjøre betydelige kostnadskutt for ikke å gå med underskudd. I Agderposten estimerte Øverland underskuddet til 5-10 millioner. Det er i så fall ikke veldig dramatisk, dersom man samtidig klarer å snu skuta økonomisk. Jeg synes det mest interessante her er å se nærmere på hvorfor man endte opp i denne situasjonen.

Både 2016 og 2017 var gode og optimistiske år i mikrobryggeribransjen. Så hvorfor klarte ikke Nøgne Ø å benytte disse «feite årene» til å sluke unna en enda større markedsandel som de kunne leve på når de magre årene i bransjen uvegerlig måtte komme? Hva skjedde? La oss først ekskludere noen forklaringer:

  • Det var storflom i Nidelva i 2015, og da ble bryggeriet grundig oversvømt, men den ser ikke ut til å ha satt dype spor i regnskapet for det året. Dessuten var det en relativt kort hendelse som var mye opp i nyhetene mens det skjedde, men er lite omtalt etterpå.

  • Overgangen til 33cl forpakning var ferdig gjennomført høsten 2017 og var etter hva Øverland selv har uttalt en stor tabbe der de ikke lyttet til forbrukerne. Også Ægir opplevde noe lignende. Rett nok blir enhetsprisen endel billigere, men de øl-nysgjerrige kjøper ikke to flasker med samme øl, da kjøper de heller to ulike øl. Å gå ned i forpakningsstørrelse betyr derfor at man selger flere enheter, men færre antall liter. Denne overgangen kom imidlertid etter at volum og fortjeneste var begynt å synke, så det virker mer som forpakningsendringen var et forsøk på å møte utfordringene. Rett nok gjorde det saken verre, men det var neppe starten på problemene.

  • Bestevennstrategien fra Rema rammet primært Hansa Borg, men det rammet vel også Nøgne Ø, hvis øl er distribuert via Hansas kanaler. Denne Rema-strategien ble annonsert på begynnelsen av 2017, så heller ikke den kan forklare den salgsnedgangen som allerede var i gang – selv om den helt klart kan ha forsterket den.

  • Så var det den interne konflikten. Kjetil Jikiun sluttet to år etter at han hadde tatt initiativet til å trekke Hansa Borg inn på eiersiden i 2013. Det var tydelig at mer skjedde internt enn det som kom ut offentlig. Frem mot sommeren 2015 sprakk det og han sluttet med fynd og klem. Jeg kan forstå at interne konflikter kan være hemmende, men 2015 var jo det beste året og de par-tre årene i forkant var skikkelige vekstår, selv om konflikten da var het. Såvidt jeg vet har Kjetil Jikiun vært helt ute etter at han sluttet. Derfor er det vanskelig å tenke seg at denne konflikten er årsaken til disse tallene.

Hvor ligger så årsaken? Vel, nå går vi over i en mer spekulativ analyse, men jeg tror røttene til problemene allikevel ligger i den før nevnte interne konflikten.

Småbryggerier à la Nøgne Ø er som rockeband, og de må ha sin rockestjerne. Lervig har Mike, 7 Fjell har Gahr, de Molen har Menno, Mikkeller trenger ikke engang eget bryggeri fordi de har Mikkel, Kinn har Espen. Det var ikke slik før mikrobryggerirevolusjonen, for da var det bryggerieieren eller direktøren som var bryggeriets ansikt utad. Idag er det stjernebryggeren – i hvert fall dersom du er et håndverksbryggeri.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan brygge godt øl uten å ha en karismatisk superbrygger. Norske industribryggerier har brygget godt og solid øl i alle år, uten at noen har visst navnet på bryggerne deres. Men så er det også mindre craft-image rundt ølene fra bryggerier som Ringnes, Hansa og Grans. Dette er to ulike forretningsmodeller, det er to ulike memer.

Nøgne Ø startet som en vekkelse rundt kvalitetsøl, med Kjetil Jikiun som predikant. Økonomer og bønnetellere kan sikkert mene at man ikke blir søkkrik på spesialøl og bryggestunts, og skuer man tilstrekkelig nærsynt på materien har de muligens rett. Men saken er mer kompleks enn som så. Det er nesten som et tog. Alle de betalende sitter i vognene, men lokomotivet er allikevel essensielt, selv om det ikke er noen betalende reisende der. Innen håndverksbrygging fungerer en head brewer med sterk personlighet, tydelig synlighet og høy flaskeføring som et lokomotiv for bryggeriet.

Jeg tror Nøgne Ø gjorde en strategisk bommert da de etter Kjetil Jikiun valgte ikke å hente inn en ny karismatisk head brewer, som kunne vært «lokomotiv». Tenk hva Nøgne Ø kunne blitt, dersom de den sommeren hadde fått tak i en Garrett Oliver, en James Watt eller en Sam Calagione. Dersom du hadde foreslått det for bryggeriet den sommeren, så tror jeg ledelsen kunne ha utbrutt noe slikt som «Nei, fri og bevare oss for flere primadonnaer!» Det var en dyp splittelse rundt bryggeriets sjel og strategi der Kjetil tapte og sluttet.

Jeg har fulgt med Nøgne Ø fra de holdt til i en garasje. Det var et særdeles fremoverlent bryggeri. De brygget etterhvert øl som nærmest solgte seg selv. Delvis hadde de teft og brygget øl som ble trendy, og delvis kom de inn i en god sirkel der de satt på så mye sosial kapital at det som de brygget, det satte også trenden. For eksempel: Nøgne Ø kom med en ekstrem imperial stout på akkurat det tidspunktet da dette skulle til å ta av, og Dark Horizon lå på topplistene på RateBeer før den i det hele tatt var releaset. Sånt er godt gjort i et land der reklame er ulovlig. Nøgne Ø var alltid en hovedattraksjon på ølfestivaler, hvert øl hadde sin historie, og hver happening var en opplevelse.

Og så stoppet det litt opp. Det var ikke det at ølene ble dårligere eller at man sluttet å brygge. Det var heller at det alltids var et annet bryggeris øl som var litt mer spennende. I mitt hode gikk de på festivalene fra å være headliner til å bli also-ran. De var der og man måtte innom, men først måtte man ha noe mind-blowing fra Menno, noe typeriktig fra Espen, noe weird fra Cervisiam, noe surt fra Telemark, noe kreativt fra Haand, osv. Og så, når festivalen nærmet seg slutten og man var kommet til den siste poletten, innså man at man fremdeles hadde Nøgne Ø igjen. Ok, jeg overdriver litt her, men lell…

Vi spurte dem om hvorfor det ikke kom flere spennende saker og hvorfor de ikke var mer aktive på festivaler. Jeg minnes det ble sagt at de hadde nådd et produksjonstak, men det skulle komme nytt bryggeri. Flere alternativer ble presentert som det nye bryggeriet. Men det varte og det rakk, med stadige endringer i planene. Da det endelig materialiserte seg, så var det visst mer en ny bryggeribygning enn et nytt bryggverk. Til gjengjeld ble endel av volumproduktene flyttet til Christiansands Bryggeri. Alle så vel de praktiske sidene av saken, og bryggeriet garanterte for at kvaliteten skulle være den samme, og så videre – men ... meh ... det var ikke slikt som gir ølnerder gåsehud.

Det opplevdes som at fokus skiftet i retning av å bygge volum i dagligvare … men det ble ikke mye gåsehud av det heller. Joda, det er langt flere normale øldrikkere enn det er ølnerder. Og vi så også logikken i regnestykket med å tjene litt pr enhet for et digert volum av 4,7% øl fremfor høy avanse på spesialøl som måtte ut gjennom puber og pol. Nøgne Ø ble kort og godt litt utydelig og usynlig. Boksene var nok minst like synlige i butikkhyllene, men bryggeriet var ikke så synlig på øl-scenen.

I mellomtiden hadde den interne konflikten ramlet ut av skapet og inn i offentligheten og Kjetil Jikiun hadde sluttet. I tiden etter dette skal i hvert fall ikke Nøgne Ø beskyldes for ikke å ha vært kreative. Det kom en rekke mer eller mindre eksperimentelle produkter. Men de kom raskere enn man fikk det med seg, og mange av produktene føltes kanskje mer interessante og spesielle enn de faktisk var noe du ville kjøpe én til og så enda én til av. Nyhetene fosset ut og det var som en demning hadde bristet. Og egentlig var det vel også sant: Kjetil hadde vært head brewer, og slik jeg forstod det hadde han veto i alle oppskrifter. Etter han var ute, blomstrert det opp en forfriskende og entusiastisk kreativitet, men smaksmessig føltes det liksom ikke som det traff like godt, og jeg tror endel av produktene var relativt kortlivede. Og det føltes ikke som noen klarte å fortelle en historie rundt hvert øl. Det virket som karismaen var blitt borte og man tok noen hvileskjær. Her tror jeg forklaringen ligger – man hvilte på sine laurbær og trådte ut av rampelyset. Man kanibaliserte spesialølmarkedet for å bli rike på volumølmarkedet. Man abdiserte som konge på haugen, og det var mange andre bryggerier som tørstet etter å ta over den posisjonen.

En bekjent av meg – en sunnmøring i eksil på Østlandet – har alltid vært Nøgne Ø-fan. Sist jul fant han ikke årets pol-juleøl fra bryggeriet, alt han fant var brygget i 2017. Jeg ser ham for meg der han trasker han rundt i førjuls-slapse fra pol til pol, på jakt etter det som skulle være julens höydare. Jeg kan formelig se hvordan han resignerer og kjøper fjorårets – som han julen før allerede hadde spart unna flere flasker av til i årgangssamlingen sin. Det er noe gruelig trist over det. En gang i tiden hadde Nøgne Ø klippekort på topplassering i juleøltestene, nå får ikke engang blodfansen tak i års-ferskt juleøl. Og så juleøl, da – som er paradesjangeren innen norsk ølbransje …

Hovedaksjonæren Hansa Borg har ifølge DN konkludert med at bryggeriet er verd under halvparten av hva det pleide. Vi kan bare spekulere på motivasjonen deres for å gjøre det, men de har i det minste innsikt i bryggeriets regnskaper, så en eller annen grunn må de ha. Kanskje ønsker de bare å bokføre rett prissetting på aksjeposten i sitt eget regnskap? Eller er det kanskje noe annet på gang?

I mange år var Lars A. Midtgaard daglig leder i Hansa Borg. Etter dårlige resultater i etterkant av Remas bestevennstrategi, gikk både han og en relativt fersk styreleder av våren 2018. Ny styreleder ble Ulf Werner Andersen. Han kom fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, og hans web-presentasjon hos dette firmaet beskrev dengang hans spesialfelt som at han «bistår først og fremst innen skatt i forbindelse med fusjoner og fisjoner, selskapsorganisering, outsourcing og oppkjøp for noen av de største virksomhetene i Norge.» Følgende blir selvsagt rene spekulasjoner, men Hansa Borg har noen overmodne oppgaver som en person med slik kompetanseprofil kunne tatt tak i. Bryggeriet i Sarpsborg er av familiehistoriske grunner blitt skånet når man har tenkt kreativt innen konsernet. Det var Borg Bryggerier og Egenæss-familien som kjøpte Hansa da Ringnes måtte selge for å unngå å få en for sterk markedsstilling etter sammenslåing med Pripps i 1995. Imidlertid var Borg Bryggerier relativt små, og det synes som de aldri helt har klart å fordøye unna det digre og selvbevisste Hansa Bryggeri. En annen oppgave en styreleder med svart belte i bedriftsomstrukturering kan tenkes å ville bryne seg på, er hva man gjør med et relativt lite craft brewery som ikke lenger tjener penger … Men som sagt er jo dette bare spekulasjoner.

Jeg snakket med daglig leder Sverre Orm Øverland for å få bryggeriets kommentarer til DN-artikkelen. Han fortalte at selv om 2018 var et dårlig år, så har pilene pekt rett vei etter nyttår. Man har gått tilbake til forpakninger på 50cl, og man ser allerede at det var et riktig trekk. Han forteller at de dessuten har et ambisiøst fatlagringsprogram som vil gi en rekke eksklusive høy-ende tappinger som vil skape synlighet for bryggeriet. Det tar imidlertid et års tid å rigge litt ned på en organisasjon som er konstruert for et salgsvolum som har krympet. Men fra og med starten av 2019 er det igjen match mellom kostander og inntekter, forteller han.

Alt dette er jo gode nyheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er veldig 1900-talls å tenke på et bryggeri som en ren produksjonsbedrift. Etter årtusenskiftet selger ikke bryggeriene bare øl, de selger opplevelse, smak, oppdagelse, deltakelse og historie. Ølkjøp er blitt emosjonelt og personlig, og ølvalget ditt er nærmest blitt en måte å fortelle omgivelsene noe om deg selv. En karismatisk bryggerskikkelse er en katalysator for salg i det markedet.

Hva skjer videre? Ha'kke peiling, egentlig. Regnskapstallene kommer nok i løpet av juli. Dersom Hansa Borg bestemmer seg for å omorganisere noe, tipper jeg at de planlegger ferdig på kammerset, før de overrasker oss alle.

(Kilder til tallmaterialet for salgsvolum: Intervju med Øverland i Agderposten 1. februar 2018; intervju med Øverland til et suksess-case i organet for NHO sommeren 2017; Tore Nybø i Agderposten 19. februar 2016; Tore Nybø i DB 16. mars 2015; Lars Midtgaard i Finansavisen 16. april 2014; Kjetil Jikiun i Finansavisen 6. september 2013; Tore Nybø i Finansavisen 18. juni 2012; Agderposten 7. mai 2011; Kjetil Jikiun i DN 1. desember 2010; Agderposten 15. mars 2014; og Cecilie Nybø i Nationen 15. mars 2014.)

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Kjetil Jikiun - 2019/5/4 10:46:54
Her er det mange skarpe observasjoner. Da jeg sa opp i 2015, og hadde 6 måneders oppsigelse, gjorde jeg ledelse og styre i NØ oppmerksom på betydningen av å rekruttere min overtager (rock star). Men de var fast bestemt på at en slik ikke skulle ansettes. Jeg har også lyst til å fortelle at jeg sendte et brev til samtlige styremedlemmer i HBBs styre, der jeg redegjorde for kommende hendelser (basert på min virkelighetsforståelse). Det er interessant at absolutt alt i dette brevet har skjedd, nå 4 år etter: Sviktene kvalitet, vinglende kreativitet, dårlig markedskommunikasjon, nedlegging av sakeproduksjon, problemer med branding, dårlig stemming blandt ansatte, sviktene markedsandeler og økonomisk resultat. Det som må til nå er en fullstendig snuoperasjon, inkl rebranding og en total revisjon av portefølje og markedskommunikasjon.

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-10

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

  • «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

  • Oscar Blues søker om «DALE'S»

  • «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

  • «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

  • «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

  • Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

  • Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

  • Spendrups Brands søker om «Mariestads».

  • Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

  • Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

  • Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-16

Smånyheter uke 28/2018

Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge, utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange innlegg pr uke denne måneden.

Randhav Bryggeri er meldt konkurs 14. juli. Selskapet leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år – men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder i Randhav er intervjuet i Tidens Krav (paywall), som forteller at «Dødsstøtet for selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det lille bryggeriet.» Bryggeriet bekrefter at det ikke blir gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.

Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs. Det er sikkert ingen som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke personer som har vært involvert.

Polet skviser leverandørene. Det er en interessant kronikk i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98% av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og -importører.

Varemerkenytt.

  • Sordalgruppen AS søker om «Sognefjord Bryggeri». Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig aktivitet som fremdeles svever i det blå. Sordalgruppen er et selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i tre underavdelinger: Sordal prosjekt som gir håndverkstjenster, Sordal Aqua som driver avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og Sordal Supply som selger utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig vanskelig å si noe om.

  • Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om «Frøya gudinne», som høres ut som han kaster seg inn i varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.

Juni-salgstallene fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men det er ikke oppløftende med Petter Nomes uttalelser sist uke, der han er sitert på at han ikke er overrasket «om halvparten av bryggeriene er borte om et par år». På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.

Stavanger Brygghus har meldt oppløsning. Det fantes noen med dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe, men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på facebooksidene deres og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i 2017.

Gulating + Hansa Borg = sant, om vi skal tro en artikkel i e24.no. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.

Aass søker etter digital markedsfører. Se annonsen her. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne – kompetansekrav.

Bobehandling av Grim og Gryt er avsluttet utfra konklusjonen om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og selskapet er slettet fra Brønnøysund.

CO2-krisen er forlengst avblåst, men allerede nå varsler Dagbladet om at det trolig kommer ny CO2-krise neste sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO2 er billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO2 blir det til øl og brus og alt annet.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.