Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-11-16

Smånytt uke 45/2019

Så dette er for forrige uke, selv om det kommer litt sent, og med litt flaks får jeg ut inneværende ukes nyheter i løpet av helga. Generelt er det rolig for tiden … ølfestivalene er over, og fokuset blant ølnerder er nå på juleølsmaking.

Grans opprykkspils er utsolgt etter hva Sandefjords Blad kan melde (paywall) 6 november. Bryggeriet hadde riktignok bare produsert 1000 flasker, hvilket vil si ca 300 liter, så det er nok heller et standardprodukt som er gitt en spesiallabel i hurten og sturten. Her må det gis honnør til Hansa, som tross alt brygget et eget øl for branns opprykk, og deretter destruerte det da opprykket ikke materialiserte seg. Forøvrig har Grans litt dårlig karma med idretts-øl. De lanserte et VM-øl for noen år siden, der Helsedirektoratet konkluderte med at boksene inneholdt ulovlig reklame da den inneholdt et alkoholpositivistisk budskap – blant annet lovet at den «setter deg i fin VM-stemning». Dermed måtte Grans trekke tilbake og destruere hele 300.000 halvliters bokser med ølet. Også denne gangen er de vel teknisk sett ute i gråsonen, siden ølet er lansert med logoen til Sandefjordsklubben – hvilket gjør at logoen deres nå teknisk sett er alkoholreklame. Skjønt, opplaget er lite og allerede oppdrukket, så det er uvisst om det kan sies å være reklame når ikke produktet finnes lengre.

Bergen Beer Blog er en ny ølblogg, med presentasjoner av øl, og bryggeriene og bryggerne som skapte dem. Bak står Rolf Sour Bergesen, og bloggen er helt i startfasen. Kvalitetskanaler om øl og bryggerier hilsen alltid velkommen!

Veholt Bryggeri legger ned, eller rettere sagt, Jan Halvor Fjeld – tidligere norgesmester i hjemmebrygging, tenk Two Captains – selger gårdsbruket og bryggeriet som står der, melder blant annet Varden (paywall). Fjeld flytter til en Søndre Falkum gård, en herskapelig gård som er blitt slukt av Skien sentrum, men som har beholdt gårdstunet med hovedhus fra 1700-tallet. Dersom kjøper av Veholdt gård også vil overta bryggeriet, er det mulighet for det, men det er mer vel trolig at bryggeriet blir solgt separat.

Juleøltestene har vært kastet over oss i dagene etter polslippet. Nytt av året er at et alkoholfritt øl har oppnådd terningkast seks, og det er Nøgne Ø Julefri som har fått den æren. Ifølge Grimstad Adressetidende (paywall) sikter de på å selge rundt 10000 liter, og de er tilbake til 33cl flasker som de forsverget i fjor. Forøvrig bør de vel dele æren med Christiansands Bryggeri, der ølet faktisk ble brygget.

The Sleeping Queen Brewery har flyttet til Sandefjord. Selskapet er det opprinnelige Lauvanger Bryggeri, som ble kjøpt av interesser i Narvik og som skulle starte opp igjen der, nærmere bestemt i Torvhallen, der utstyret til og med ble observert lagret unna. Selskapet er nå flyttet til Sandefjord, og det er meldt at det skal fusjonere inn i selskapet Pivonor, som har gått under min radar tidligere. Pivonor ble startet i fjor sommer, og har et bredt formål som blant annet dekker brygging, salg, servering, eksport og import av øl og andre drikkevarer. Forsåvidt har det fra starten vært samme eierinteresser i Pivonor og Sleeping Queen – Odd Sneen, som har hatt større suksess med Narvik-viner enn med Narvik-øl. Det er dog uvisst om det helt eller delvis har kommet inn nye eierinteresser. Det kan virke som det har kommet inn i en gruppering av selskaper som driver med vinimport og lakseeksport. Man skal være forsiktig med å lese for mye inn i et navn, men «pivo» og «nor» indikerer kanskje at man ønsker å eksportere til eller importere fra øl Russland?

To Tårn har vært missing-in-action en god stund nå. Denne uken gikk det rykter om at inventaret inkludert bryggeutstyret var lagt ut på crifo.as – som har spesialisert seg på å selge bo og tvangsinndratte eiendeler av ulike sorter - men det ligger ikke der nå. Forbipasserende kan også fortelle at det minker på utstyr, råvarer og annet stuff som har vært lagret i en gammel verkstedhall på Marienborgområdet. Bloggen har forsøkt å få Thoresen i tale rundt planene med To Tårn, men har ikke fått annet ut enn at det snart vil komme mer info. Konkursboet etter To Tårn ble kjøpt opp av Thoresens selskap Norsk Øl, men dette selskapet har selv to utestående varsler på tvangsoppløsning - for manglende revisor og manglende levert regnskap for 2017. Ved et par tingretter er selskaper med manglede 2017-regnskap allerede tvangsoppløst, men dette skjer ofte ikke før sent på høsten.

Svalbard bryggeri brenner, og neida, de brenner ikke øl og de brenner ikke ned, men de brenner masken etter meskingen, kan Svalbardposten fortelle. Det vil gi 1,4 Gigawattimer med fjernvarme pr år – eller brennverdi tilsvarende ca 250 tonn tørr ved. Lenge har mask gått til dyrefôr, og To Tårn forsynte et trøndersk bryggeri med materiale til «Ølsprøtt». Enda mer eksotisk er Voss bryggeri som bruker masken til produksjon av larver. Jeg ville trodd at restvæska gjorde masken lite brennbart – men det er vel nok restenergi selv om det er vått. Se også Teknisk Ukeblad så har flere detaljer og er uten paywall.

Macks Ølbryggeri skifter adm dir, idet Harald Brederup trår tilbake og overlater til Roger Karlsen. Brederup er etterkommer av Mack som startet bryggeriet. Vi husker kanskje tilbake til tidligere i høst at regnskapet til Macks Ølbryggeri ikke var så vakkert. Et dypere dykk i det avslørte vel at det meste bunnet i lite taktisk regnskapsføring, en perfekt storm i bransjen, sukkeravgift og store tap ifm Remas bestevennstrategi. Rent konkret doblet man fra et underskudd (etter finans) 4,23 mill i 2017 til et underskudd på 8,85 mill i 2018. I tillegg har selskapet en ikke ubetydelig gjeld. Karlsen er siviløkonom og begynte i Mack i 2010 som forsyningsdirektør og prosjektleder ifølge ifølge e24.no, og han ble kåret til årets ledertalent i Nord-Norge i 2012. Før han overtok som adm dir har han vært kommersiell direktør i Mack. Bryggeriet bryter dermed med tradisjonen sin med å ha en fra eierfamilien i direktørstolen, og satser heller på en med bred økonomibakgrunn – skjønt den første Brederup-direktøren giftet seg inn i familien.

Laagen Bryggeri slettes som selskap, men det har liten praktisk betydning. Bryggeriet ble startet i 2013, men ble oppkjøpt og omdannet til det fremdeles eksisterende Doblougs Bryggeri. Dermed er det bare det gamle, inaktive bryggeriselskapet som nå slettes.

Hamar Bryggeris varemerke har versert endel ganger i denne spalta. Nå har varemerket endelig blitt tildelt Hamar Bryggeris venner, men bare for varekategoriene som omfatter kontorrekvisita og trykksaker. Det er kanskje like greit, siden de hovedsaklig skal drive musealt og historiske arbeid. Som vi husker var den andre interessenten en privatperson som hadde skaffet seg domenet hamarbryggeri.no. Sistnevnte høynet prisen for dette domenet fra fantasifulle 1,8 mill til 2,15 mill, skjønt da får du visst også med på kjøpet annet et staselig skrivebord som har stått hos Tou Bryggeri og en maltvekt fra Foss Bryggeri. Det er også et tomt selskap med 30 tusen i aksjekapital og noen varemerker med på dette kjøpet, men ikke varemerket innen kategorien som dekker øl og mineralvann. (Siste: Nå er visst prisen tilbake til 1,8 mill, inkludert skrivebord og maltvekt.)

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-30

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Aske Bryggeri - lagt inn av Kai-Sindre Solheim - 2020/3/31 10:10:39
Firma Aske Bryggeri AS er vel det som er Aske Gatemat & Bryggeri, og hoveddrift er restauranten. Eige øl skulle komme tilgjenelig sommaren 2018, men dette skjedde ikkje før på nyåret 2019. Dei har forøverig laga ein supergod tyttebærmjød som er drikkbar som saft. :)

2019-06-30

Smånyheter uke 26/2019

Ukens store nyheter er konkursen i Northern, samt en strøm med varierende bryggeriregnskaper, et par varemerker, samt at Inderøy gårdsbryggeri nå også er gårdsmalteri og skal bruke tradisjonshumle i noen ølene sine.

Northern & Co er konkurs, ble det meldt her forleden. Dermed er det siste bryggeriet i Norbrew-systemet også konkurs. Bryggeriet ble opprinnelig holdt utenfor konkursen, ettersom det ble solgt ut i forkant – men gjennom en eller annen prosess endte det tilbake under Steinar Knutsens kontroll, en sentral mann i Norbrew. Imidlertid har Northern gått inn i etslags samarbeid med selskapet Feddie Destillery, som ser ut til å skulle drive destilleridelen. Funfact: til Feddie gjenbrukte de selskapet som ble startet som Nordlandsbryggeriet og som en stund het Bodø Aktiebryggeri og som skulle starte et bryggeri i Bodø. Bryggeridelen har formodentlig forblitt i selskapet Northern &: Co. For halvannen måned siden inngikk de to selskapene en meldepliktig avtale, som jeg antar må ha noe å gjøre med at de faktisk bruker det samme bryggverket og holder til i det samme bygget. Northern &: Co har såvidt jeg vet ikke hatt reell drift de siste årene, og driften ble visst avsluttet så plutselig at man knapt rakk å tømme og rengjøre tanker og slikt.

Arendals Bryggeri leverer 2018-regnskapet. Den gode nyheten er at inntekten økte fra 42,5 mill til 52,5 mill i 2018, men dessverre øker kostnadene fra 46,1 mill til 59,4 mill. Bryggeriet går derfor fra et driftsunderskudd på 3,66 mill i 2017 til ett på 6,84 mill i 2018. Ser vi på nedbrytingen av kostnadene, øker varekostnad proporsjonalt med inntektøkningen, og lønnskostnadene øker prosentvis mindre. Derimot øker den litt ugjennomtrengelige posten «andre kostnader» fra 10,0 mill til 15,1 mill. Men det er mulig at noe av dette relaterer ser til oppstarten av De Tvende, som er mikrobryggeriet som de også driver. Arendal Bryggeri har godt med gjeld, 52,9 mill i langsiktig gjeld og 18,2 mill i kortsiktig gjeld. Det meste av den langsiktige gjelda – 50,7 mill – er imidlertid konserngjeld til Bryggeriforvaltning, som har en balansesum på 81,2 mill og 44,0 mill i gjeld til finansinstitusjoner. Imidlertid, Bryggeriforvaltning er 51% eid av Otterlei Group, som har greit med penger. Med andre ord står det ikke på midlene, bare på viljen. Og viljen er tydeligvis der, for Bryggeriforvaltning har økt lånet sitt til Bryggeriet fra 37,9 mill i ved utgangen av 2017 til 50,7 mill ved inngangen til 2019. Og det er bra de har god vilje, for bryggeriet har 10,6 mill i kundefordringer og 4,04 mill i ferdigvarer. Det burde vel bety at ca tredjedelen av årsproduksjonen ennå ikke er betalt for. På bankkonto stod det 1,34 mill ved årets start, mens man skyldte offentlige avgifter for 8,29 mill. Normalt ville vel dette vært en varsellampe, men det kan skyldes periodisering, og dessuten mistenker jeg at eierne sørger for at bryggeriet er betalingsdyktige.

Arendals og Norbrew. Og siden vi nettopp nevnte Norbrew og Arendals så kan det nevnes at Arendals bryggeri taper endel på Norbrew-konkursene. De er oppført i kreditorlistene med 1.34 mill i krav til boet etter Norbrew og 222 tusen tusen i krav til boet etter Voss Fellesbryggeri. Også Sleeping Village Brewing taper, om enn mye mindre, de har et krav på 9580 til boet etter Oslo og Akershus Bryggeri, dvs Siste Sang.

Nøisom Bryggeri har nylig fått registrert «Tundra» som varemerke. Jeg aner ikke hva slags produkt dette er, men i søknaden sin er oppgitt «tonic», og siden NICE-klasse 32 gjelder kun øl og mineralvann, så mistenker jeg at de tenker på å lage mineralvann. Bryggeriet har ikke registrert andre varemerker, annet enn bryggerinavnet sitt – selv om de har inne en søknad om «Bifrost», som også er beskrevet som varetype tonic.

Anuga 2019 er visst den nye Grüne Woche, eller noe slikt. I hvert fall stiller en rekke norske bryggerier opp i en av verdens største matmesser, som går av stabelen i Köln i starten av oktober med 7400 utstillere. Av norske bryggerier finner vi Stolt, Berentsen, Lofotpils, Mack og Svalbard Bryggeri. Vi har sett i et tidligere innlegg at det står moderat til med norsk øleksport, og kanskje de klarer å snu dette med et slikt fremstøt.

Klokk & Cos 2018-regnskap har kommet. De øker salgsinntekt fra 2,83 mill til 3,86 mill, men kostnadene øker også, og især lønnskostnad øker forholdsmessig mer, fra 1,93 mill til 2,75 mill, og det gir et driftsunderskudd på 392 tusen. Klokk har lite langsiktig gjeld, hvorav ingenting er ekstern gjeld. Den kortsiktige gjelden balanseres av penger på konto. Sånn sett står bryggeriet i en god posisjon … skjønt er man et bryggeri når man ikke har et bryggverk? Klokk ser ut til å få brygget ølet sitt hos Arendals. Det er ikke det dummeste stedet å få brygget sitt øl, for de har stålkontroll på kvaliteten, hvilket er tvingende nødvendig når man brygger for andre. Dermed blir Klokk & Co mer en salgsorganisasjon for en merkevare enn det er en bryggeribedrift. Det er interessant å se at det kanskje er enklere og mer økonomisk givende å være bryggeri om man ikke har et bryggverk å skulle konsentere seg om. Skjønt de har et lite pilotsystem for uttesting av oppskrifter, hvilket er mer enn mange andre har. Forøvrig har Klokk & Co også skaffet seg bevilling for import, men jeg vet ikke om de har tatt den i bruk ennå.

Inderøy gårdsbryggeri har startet malteri kan vi lese i Trønder-Avisa (paywall). Bryggeriet har vært startet og drevet av Steinar Kvam og ligger på slektsgården, som drives av broren Per Morten, som nå også er involvert i bryggeridriften slik jeg forstår det. Per Morten har vært på maltingskurs på NMBU og de har bygget et eget malteri på gården. I tillegg har de plantet humle og kommer med et 100% gårdsøl som heter «Gåppålur», som er dialekt for en luring eller skøyer. Ølet de brygger nå er med malt fra 2017 og humle fra i fjorårets høst. Humla er en gammel gårdshumle fra Inderøy. Dessuten lager de sider, også det fra epler som vokser på gården.

Hunsfos vant bronse. For en tid tilbake meldte vi at Hunsfos Bryggeri sendte inn bidrag til London Beer Competition, og da er det vel bare rett og rimelig at vi forteller hvordan det gikk. De fikk bronse med 75 poeng for juleølet Direktørens Jul i kategorien Dark British Beer. Bedømmingen er slik at alle mellom 65 og 75 poeng får bronse. Det er faktisk ikke noen liten bragt, for i denne kategorien var det ett bryggeri over, Monty's Dark Secret fra Montys Brewery. Og under dem på lista kom Cream Stout St. Peter's Brewery med 73 poeng. Gratulerer.

Grans Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og det er riktig så vakre tall. Inntektene øker fra 198 mill til 230 mill, kostnadene øker ikke tilsvarende mye, så driftsoverskuddet går fra 26,5 mill i 2017 til 30,9 mill i 2018. Bryggeriet har 105 mill på bankbok, mens alle gjeldspostene summerer til 112 mill – som i hovedsak er leverandørgjeld og offentlige avgifter. Det er temmelig pent. Og dette er etter at de har investert betydelige beløp i fjor. De har kassakreditt, men brukte den ikke i 2018. Note 3 i regnskapet viser at tross så stor produksjon, hadde de ved årsskiftet bare 11,0 mill i råvarer, 6,42 mill i ferdigvarer og 1,16 mill i varer under bearbeiding – og det tenker jeg er temmelig just-in-time. De har 33,8 mill utestående i kundefordringer, men det er vel stort sett til bestevennen Rema, som også eier 50% av Grans. Dessuten er utestående kundefordringer betydelig ned fra tilsvarende tall ifra 2017. Pent regnskap!

Lindesnes Brygghus leverer røde tall, med en salgsinntekt som går fra 1,82 mill i 2017 til 1,09 i 2018. Kostnadene synker også, men klarer ikke å holde følge, spesielt ikke for avskrivninger. Til gjengjeld kuttet man de siste restene av lønn i 2018. Driftsunderskuddet økte fra 69,0 tusen i 2017, til 229 tusen i 2018. Egentlig peker de fleste tallene i dette regnskapet på lavere aktivitet, i hvert fall om man ser tallene i sammenheng. Og ser vi videre bakover, hadde bryggeriet en salgsinntekt på 2,20 mill i 2016, 3,08 i 2015 og 3,98 mill i 2014 – som var toppåret og samtidig var det første fulle driftsåret deres. Det må dermed konkluderes med at de hadde en pang-start, men at det meste har gått nedover siden. Jeg synes å huske at de tidlig hadde temmelig bred distribusjon, men med alle de nye aktørene som kom fra 2015 og utover, må det ha vært vanskelig å holde på posisjonen sin i markedet. Dernest mener jeg å huske at det var kvalitetsutfordringer på de flaskene av ølet deres som jeg smakte. Ifølge Avisen Lindesnes (paywall), drives og eies nå bryggeriet av én av de to som startet det, og driften fremover blir på hobbybasis ved siden av en oljejobb i Nordsjøen. Det satses på å komme sterkere tilbake med dette bryggeriet, men i et rolig tempo.

Celis på auksjon. om en ukes tid går Celis Brewery på auksjon i Austin i Texas. De fleste husker vel historien om Pierre Celis, melkemannen som gjenopplivet Wit-bier som ølstil med Hoegaarden-bryggeriet, og som så forlot bryggeriet fordi han ikke ville jenke på kvalitetskravene. Etter Hoegaarden startet han Celis Brewery i Austin, men også derfra dro han for ikke å fire på kvaliteten. For et par år siden startet hans datter og barnebarn opp igjen et Celis Brewery i Austin. Det var så vidt jeg kunne forstå med stor bryggeteknisk suksess, men økonomisk har det ikke gått rundt.

Lysere og lettere er kanskje fellesnevneren for sommerølet. I hvert fall dersom man skal tolke jubelen hos Hansa Borg og Aass, som har fått til salgsvinnere i butikk med en Mango IPA og en meksikansk-inspirert pilsner med mais. Jeg skal ikke være nostalgisk på renhetslovens vegne, men det er litt synd at ikke småbryggeriene kunne få lov til å beholde markedet for sære øl for seg selv. Nesten som et slags reservat. En gang i tiden spiste småbryggeriene andeler av de store bryggerienes salg – andeler som for dem var store og viktige, men som for de store bryggeriene knapt var merkbare. Nå er det heller de store bryggeriene som spiser opp markedet til de små.

Ølsmia har levert sitt 2018-regnskap. De krympet endel etter toppåret som var 2017, der de hadde salgsinntekt på 909 tusen og kostnader på 853 tusen, og dermed et driftsoverskudd på 56 tusen. I 2018 sank dette til 473 tusen i inntekter og 497 tusen i kostnader, og dermed gikk de med et lite underskudd på 23 tusen. De har lite langsiktig gjeld, og bankkontoen deres ved årets start dekket nesten både kortsiktig og langsiktig gjeld. Det er ikke tatt ut lønn. Sålenge man kan og vil drive dette på dugnad, så burde det gå rundt, siden de ikke har noen bank som skal ha avdrag.

Trondhjem Mikrobryggeri har søkt på varemerket «Trondheims Pils». Og snodig nok er det korrekt at staveformene heim/hjem divergerer på bryggerinavn og varemerke. Jeg tipper at de har fått kalde føtter som følge av at E. C. Dahls Pils har fått ørlite men temmelig signifikant endret design. Tidligere stod det E. C. Dahls med store bokstaver og Trondheim under med små. Nå har disse to byttet plass på boksene, slik at «Trondheim» og «pils» er de to mest prominente ordene. Trondhjem Mikrobryggeri har hatt sin Trondhjemspils siden de startet for litt over tyve år siden, så dette kan bli morsom å følge med på. Jeg tror ikke de får rett på navnet, fordi det er et stedsnavn + øltype.

Redusert alkoholavgift. Ved nyttår ble det introdusert spesielle regler, der små bryggerier fikk rabattert alkoholavgift på mellom 20% og 5% på de første 200.000 litrene de brygget. Nå er det på tale å utvide ordningen til å gjelde andre produsenter av alkoholholdig drikke, som mjøderier og siderier.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-14

Smånyheter uke 15/2019

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Ny leder i BROD. Nyheten om at Petter Nome skulle tre av kom for mange måneder siden, og alle ble litt triste ved det, siden han har gjort en eksepsjonell jobb for norsk bryggeribransje. Ikke minst klarte han å få både de store og de små til å dra i samme retning, slik at vi beholdt én bryggeriforening. Nå er hans erstatning på plass, det er Erlend Vagnild Fuglum, som er bedre kjent uten mellomnavnet som han tok etter giftermål. Han er fra Grong og har gått gradene i Senterpartiet, frem til han var statssekretær for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet – bare avbrutt av arbeidsforhold hos First House og hos Santander bank det siste året. Vi takker Petter for en super innsats og ønsker ham lykke til videre, og vi ønsker Erlend lykke til på sin vakt.

O. F. Halds Bryggeri legges ned. Deres websider er allerede tatt ned, og Arild Remme i Rema divisjon Vest bekrefter at bryggeriet skal legges ned samt at O. F. Halds-ølet ikke vil bli brygget andre steder. Jeg så nærmere på årsregnskapet deres for 2018 i forrige uke. Det så forsåvidt ikke så ille ut, med et pent og tekkelig overskudd i driften. Selv om det var mye gjeld, så var dette konserngjeld innad i Rema-systemet. Sånn sett var det dyrt men ingen hissig blinkende varsellamper der. Imidlertid er regnskapet til morselskapet Norske Bryggerier blodrødt, og der ligger nok hunden begravet. Siden de ikke driver med brygging selv, men trolig kun kanaliserer øl fra ulike bryggerier videre inn i Rema-systemet, så mistenker jeg at eventuelle økonomiske tap er omdirigert til å dukke opp på dét regnskapet. Da kan det raskt akkumuleres et stort tap dersom de kjøper ølet til litt over kostpris, men selger det til litt under strategisk utsalgspris. Dermed blir det heller ikke så lett å se hvilke av Rema/Norske Bryggeriers leverandørbryggerier som gjør det bra eller dårlig. Men dersom vi antar at de kun er rundhåndet med å absorbere tap for sine egne bryggerier, så må det være O. F. Halds, Rygr, Sagnene og/eller Grans som vi kan mistenke er opphav til underskuddet. Rygr og O. F .Halds er heleid, mens de to andre er deleid av Rema. Remme forteller at Rygr ikke blir lagt ned.

Gulating Vinterbro er lagt ned. Den er tatt ut av den ene butikk-lista på Gulatings websider, og på facebook er den en melding om stenging pr 2. april, samt at den er gitt status som «permanently closed». Det har dessverre blitt en del meldinger om nedlegginger og omstarter, og mye av dette koker trolig ned til at franchisen til Gulating etter sigende er temmelig dyr – i hvert fall i forhold til inntektspotensialet. Dessuten er det et spørsmål om plassering. Mange Gulatingbutikker er plassert i kjøpesentre, noe som kanskje er nærliggende siden Skår-familien, som står bak Gulating har store eierinteresser i – og dermed forstår – kjøpesentre. Imidlertid er kjøpesentre ofte en dyr plassering når du er en spesialbutikk. De store butikkjedene har betydelig forhandlingsmakt overfor kjøpesentrene, for nordmenn er vanedyr som trekkes til butikker de kjenner, enten det er H&M eller Nille. Det virker ikke som om Gulatingkjeden har klart å presse kjøpesentrene til å gi tilstrekkelig gode leiepriser til franchise-takerne. Egentlig er det forunderlig, for kjøpesentre får nærmest orgasme dersom de får Vinmonopolet som leietaker, så Gulating burde ha klart å posisjonere sine franchise-takere i den divisjonen, og fått kjøpesentrene til å sloss om Gulatingbutikkene. Dessuten virker det som om franchise-takerne typisk først blir invitert med etter at plassering og butikklokaler (og dermed leie) er fastlagt, og dermed har de begrenset med innflytelse på beslutninger som vil påvirke økonomien deres i betydelig grad.

Ølve på Egge Bryggeri har meldt oppbud. Bryggeriet ble startet av Magne Bjerkem sommeren 2005, nærmest som et pensjonistprosjekt. Han serverte sitt første øl – Ølveøl – på Vikingfestivalen bare kort tid etter at bryggeriet formelt var startet. Etter knappe to år solgte han bryggeriet, og det ble flyttet til Sør-Beitstad, der det ble samdrevet av fem familier. Driften av bryggeriet gikk litt opp og ned, trolig i henhold til ledig tid. I vinter bestemte de seg for å selge til nye krefter, og det var bare Håkon Kvam som ble videre, med en liten eierandel på ca. 10%. Dessverre ser det ikke ut til å ha vært økonomisk grunnlag for videre drift, for selskapet har nå meldt oppbud. Delvis er det kanskje fordi tiden mellom juleølet og utepilsen er en eneste lang salgsdipp for bryggeriene. Ølve har brygget endel øl med lokale navn eller for lokale anledninger, blant annet Jubileumsøl for Steinkjer og Helgenkongen (for Olsokspelet). Selv navnet er en hentydning til lokal historie, med den veltalende Olve Grjotgardson på Egge som stod opp mot Olav den Helliges krav om at nasjonal kongemakt og kristendom måtte overstyre den regionale tingmakten og blotene … som via mange en rekke forviklinger ledet til slaget på Stiklested. Det er ikke avklart om det blir oppstart av ny drift etter konkursen, men de rakk å brygge og distribuere to øl under ny oppskrift – Steinkjerøl og Hovgode. Regnskapet til Ølve for 2018 er også kommet, og når vi ser bort fra avgifter, hadde de salgsinntekt på 105' i 2018, mot 174' i 2017. Denne salgsinntekten har falt jevnt siden toppåret 2015, da den var på 438'. Driften går i 2018 med 49' i overskudd, mye fordi man har sluttet å ta ut lønn, og til og med tilbakeført avsatte lønnsmidler. Langsiktig gjeld var pr 1. januar på 297', mens kortsiktig gjeld matches av bankinnskudd. Imidlertid var varelageret ved inngangen til 2019 på 191', ned fra 207' ved inngangen til 2018. Når varelageret (føres til kostpris) er så stort i forhold til salgsinntekt (føres til salgspris), så indikerer det at man har brygget altfor mye for lager, spesielt for et bryggeri som fokuserer på butikkstyrke. Øl er som kjent ferskvare, så er dette vanligvis ingen god strategi.

Salikatt har levert sitt regnskap for 2018. Salgsinntekt har gått fra 2,32 mill i 2017 til 3,84 mill i fjor, hvilket er knallsterkt, spesielt tatt i betraktning av at 2018 var et år med generelt fallende salg. I tillegg har bryggeriet faktisk også lønnsutbetalinger, på 156' i 2017 og doblet til 333' i fjor. Dessuten er det nok sikkert mye gratisinnsats fra eierne, men det å gå fra ren dugnadsinnsats til å ha lønnede medarbeidere er en overgang som mange bryggerier aldri kommer til. I balansen er det omløpsmidler for rundt en million – men det aller meste av dette er ikke umiddelbart omsettelig, som 315' i varer og 682' i fordringer. Samtidig er det kortsiktig gjeld på 528' og langsiktig gjeld på 367'. Så om de bare selger ut lageret og får inn utestående, så er de gjeldfrie og vel så det. Bryggeriet har etter dette regnskapet ble levert utvidet nylig med bokstappelinje og måleutstyr for oksygen. Det er nok flere som har skaffet seg bokselinje, men jeg har ikke sett mange bryggerier som har fokusert på å skaffe seg måleutstyr for oksygen. De fleste småbryggeriers holdning til oksygen er et sted mellom agnostisk (det skjer vel ikke her?) til overbevist avvisende (det skjer absolutt ikke her!). Når jeg ser hva Salikatt måler av ppb av oksygen i ulike deler av prosessen, så er det klart at de er i divisjonen over de andre, med holdning om at dette må måles og håndteres, snarere enn at det sikkert går bra. Har det noen hensikt? Ja, for oksygen er det som ødelegger ølet over tid, og om du ønsker å brygge et holdbart og ferskt øl (egentlig et oxymoron) så må du måle, identifisere utfordringer og ta forholdsregler, og dit har Salikatt kommet - men ikke så veldig mange andre småbryggerier. Det er også spesielt med dette bryggeriet at Bjarte Halvorsen er i stand til å lage mye av bryggeriutstyret selv, og det har nok gjort sitt til å holde gjelda nede.

Ølkompaniet på Mysen har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er egentlig Slakteren Brygghus som er en pub, der man også finner en Gulatingbutikk vegg-i-vegg. De fikk levert et 500-liters bryggeri fra ANT tidligere i år, og det er trolig i ferd med å bli ferdig montert. De har fra i fjor en bevilling på import og engrossalg. Den nye tilvirkningsbevillingen gjelder også for brennevin. Det er ikke helt standard, så kanskje vi også vil se et destilleri her etterhvert.

Drumbrew har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet har tett kobling til Tromøy utenfor Arendal, og de brygger for tiden sitt øl ved Arendals Bryggeri. Fra å gå fra et nærmest tomt regnskap i oppstartsåret 2017, har de hatt 374' i salgsinntekt i 2018, og nesten like mye i kostnader, slik at de går med 4' i driftsoverskudd, men uten at det er tatt ut lønn. Samtidig har man opparbeidet et varelager på 64' og har relativt godt med penger på bok etter en aksjeemisjon, uten at det er nevneverdig gjeld. Bryggeriet er lite og har ikke eget bryggverk, men virker målrettet og fokusert på utvikling og oppfølging av produktene.

Ringnes kutter regionalt lager for distribusjon i Trondheim, og frigjør dermed et stort lagerområdet på E. C. Dahls-tomta. Totalt 40 personer mister dermed jobben. Lagerfunksjonen flyttes til Gjelleråsen. Det er uvisst om dette er koblet mot at butikkjedene og deres distributører tar over utplasseringen av øl og mineralvann selv. Nyheten kom overraskende på ordføreren, som lenge har sverget på at tomta ikke ville bli omregulert til boliger. Nå er forsåvidt tomta solgt til boligutbyggere – men de har uttalt at de har en lang tidshorisont på utbyggingen, så de kan sikkert vente til det blir politisk maktskifte i Trondheim.

Selværølet kommer. Jeg nevnte for en måneds tid siden Selværøl som det ble søkt om varemerke på. Nå har det kommet mer info om dette ølet i Bodøposten. Det er nok kun snakk om testbrygging i hjemmebryggskala ennå – ikke minst vises det utfra bildet i artikkelen, der ølet er tappet på gamle «bjørnunger».

Sleeping Queen Brewery i Narvik har krympet i ledelsen, etter at både daglig leder og ett styremedlem har fratrått. Det pleier ikke å være noe godt tegn, selv om jeg vet lite om den aktuelle situasjonen. Såvidt jeg forstår, er bryggeriutstyret deres fra Lauvanger Bryggeri som ble flyttet Lavangen til Narvik, men uten at de har brygget noe eget øl ennå. Formodentlig fortsetter dette bryggeriet å sove en god stund til.

Bygland Bryggeri er intervjuet i Fædrelandsvennen i en artikkel om den tøffe konkurransen mellom mikrobryggeriene. Dette er en god situasjonsbeskrivelse av hvordan de minste bryggeriene må stå på 110% hele tiden - og det er før de i det hele tatt har begynt å brygge på eget utstyr. Det å skulle drive bryggeri i Norge er ikke bare et spørsmål om å brygge godt og holdbart øl, det er også masse arbeid med å få flaskene eller boksene frem til hyllene i butikker og puber – til en pris det går an å overleve på.

Jåttå Gårdsbryggeri åpner sitt bryggeriutsalg, ifølge Byas. Etter hva de selv sier, gjøres dette fordi etterspørselen er der, og fordi det eliminerer mellomleddene i distribusjon. Jeg er litt usikker på hvor mye det monner med eget gårdsutsalg. Det er absolutt nyttig, men ethvert bryggeri som vil opp og frem trenger en så stor kundekrets at man må via distributørledd.

Gulating søker etter innkjøper med plassering i Oslo, i en annonse på finn.no. De leter etter noen «med brennende engasjement for håndtverksbrygget øl» og innleder annonsen med: Vårt logistikkselskap er i voldsom vekst. Under kvalifikasjoner er det ikke listet noe eksplisitt om øl, men det er viktig med økonomiutdanning, innkjøpserfaring og superbrukerkunnskap i Excel.

Gulating søker etter franchise-taker til en nyopprettet butikk på Strømmen Storsenter. At butikken er nyopprettet er teknisk sett rett, men Gulating hadde i mange år en butikk i Støperiveien like over gata for nettopp Strømmen Storsenter. Det spesielle med dette ølutsalget var at det var eid av Gulating selv, og ikke av en franchise-taker, mens den nye butikken blir etter franchise-modellen.

Gulating åpner ny Gulating-pub i Drammen, ifølge Drammen Tidende. Det er den konkursrammede puben Buddy som åpner under nytt konsept, visstnok med 20 tappelinjer. Lokalpressen var tydelig skeptisk til at puben ikke vil føre Aass, men det får heller være. Det blir sikkert nok annet øl på denne puben. Det blir den niende Gulating-puben, om vi regner med de to på Grand Canaria og puben i Tønsberg som ennå ikke er ferdig åpnet etter konkursen. Tønsberg-puben skal forresten drives av Eivind Menes, ifølge Tønsberg Blad. Om navnene er kjente, er det nok fordi han står bak Eivar Mikrobryggeri sammen med Arild Fevang.

Ringnes søker om folk til flere stillinger, blant annet en tapperioperatør, en automatiker og en lageropertør til APS-lageret (Automatic Picking System) – som er et helautomatisk, robotifisert lager.

Grans Bryggeri søker etter kvalitetssjef på finn.no til et 12 måneders vikariat.

Tya Bryggeri lanserer ny øl og på sett og vis markerer det en ny giv for bryggeriet, ifølge porten.no. For bare to uker siden var de to bak – Henjum og Hellebø – ute i Sogn Avis og fortalte at det var tøffe tider og at de talte på knappene om de skulle satse stort eller legge ned. Der fortalte de også at de var i samtaler med mulige investorer, og det formodes at dette nå har gått i orden. De nylig lanserte ølet er en saison med Bonsaks spesielle wallonske malt, smaksatt med rabarbra.

Fjellbryggeriet starter opp igjen med ny giv, i følge Telen 8. april, side 16-17. De ansatte for en stund tilbake Carl Koch som brygger. Han har tidligere hatt praksis ved Austmann og har bryggeutdannelse fra Tyskland, og bringer med seg både tysk nøyaktighet og bred kompetanse i tyske ølstiler – noe som kan være nyttig når nå markedet går mot lysere og mindre ekstreme øl. Som vi husker gikk Fjellbryggeriet for noen år tilbake ned for telling etter at de totalt bommet på alkoholstyrken i butikkølet – selv om smaken var gudebenådet god. Deretter ble bryggeriet solgt til nye eiere på Tuddal Høyfjellshotell, hvor utstyret nå står i kjelleren på Gildehallen som ligger like ved hotellet.

Fæby Gård åpner snart dørene, ifølge Innherred Plus. Konseptet er en restaurant på en gård som er i ferd med å bli spist av bybebyggelsen i Verdal, men det blir også et bryggeri der, med Arne Marius Haugen som bryggmester. Vi husker han ellers som herjende på resultatlistene i NM i hjemmebygging. Utfra artikkelen, virker det som de har en saison, en rug pale ale, en moderne pilsner og en IPA – alle med dialektnavn gitt i en navnekonkurranse.

Chakra Breweries slettes fra Brønnøysundregistrene som antatt dødt enkeltpersonforetak. Dette er litt underlig, siden jeg så Chakra-øl i butikken for ikke så lenge siden. Som enkelte vil huske var Garisober Singh Gill ute med «indiske» pilsnerøl på det norske markedet allerede i 2006, ifra selskapet hans som opprinnelig drev med import av skinn og lær. Imidlertid var det tappet på norske panteflasker, og litt graving dengang avslørte at de var brygget ved Trio i Skien. Siden den gang har han brygget flere steder rundt om, men etikettene er ikke alltid like lette å tolke, så ølet hans blir stadig vekk karakterisert som importert fra India.

Bunker 18 har levert regnskapet for 2018. Vi husker at de egentlig la inn årene i fjor høst og solgte bryggeriutstyret, så dette regnskapet er egentlig bare en wrap-up av aktiviteten. Salget i 2018 økte marginalt fra året før, fra 167' til 169'. Samtidig gikk driftsregnskapet fra en lite overskudd til et lite underskudd. Den største endringen på regnskapet er at utstyret er solgt og gjelda sletta.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-24

Smånyheter uke 50-51/2018

Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …

Kristiansund Mikrobryggeri er oppløst som selskap. Det ble stiftet i 2015 da bryggeriinitiativene dukket opp som paddehatter rundt om i landet. Såvidt jeg vet har de ikke hatt noen aktivitet, og da det var organisert som et ANS, er det heller ikke noe innsyn i regnskapene. Formodentlig har de fire som står bak besluttet at det ikke blir noe slikt bryggeri og lagt ned.

Kinn Bryggeris tradisjonelle julegave til de ansatte er en kasse med 12×75cl øl, fritt valgt blant bryggeriets vareutvalg, kan Fridaposten melde (paywall). De avslører også at bryggeriet tar julebordet etter nyttår, på grunn av at det er så hektisk i jula. Dette siste er litt mer overraskende, da man i desember brygger øl som skal ut på markedet over nyttår, når ølsalget tradisjonelt har roet seg endel. Men det er muligens ølkaféen Vesle Kinn som har har det travelt i julestria.

Grans Bryggeri er julenisser i år, og gir bort restlageret på 17000 stk 50cl glassflasker som tidligere ble brukt til tapping på merkevaren Lade Gaards Bryggeri, ifølge Sandefjords blad (paywall). Nå brukes det bare 35cl flasker i produksjonen av disse ølene. Hjemmebryggere på jakt etter flasker kan visst bare dukke opp, og det har de visst gjort, så flaskeberget har fått bein å gå på.

Gradert alkoholavgift starter å gjelde fra nyttår, slik at de minste bryggeriene betaler mindre i avgift på de første 200.000 literne. Endel tenker kanskje at dette vil gi billigere øl, men jeg tipper at det heller blir et sterkt tiltrengt økonomisk pusterom for bryggeriene, så de får litt mer fortjenste og kan la de ansatte komme litt nærmere en anstendig lønn.

Venabu fjellbryggeri ble innviet forrige helg. Bryggeriet – som har en batchstørrelse på 350 liter – holder til i kjelleren til Venabu Fjellhotell, forteller Dølen. Det er foreløpig tre typer: IPA, bayer og et høstøl. Bryggeriet ligger langs riksvei 27, som går fra Ringebu til Folldal, og evt videre til Alvdal.

November-salget av øl fra BROD var ikke veldig oppløftende lesning (se her). Salget av norskbrygget øl går kanskje ikke så mye ned, bare 2,68%, mens en importøkning på 44,58% sender totaltsalget av øl opp med 1,2% i november i forhold til november 2017. Så langt er det ikke så ille, men det er faretruende for norske bryggerier dersom ølmarkedets vekst reddes av importøl. Dog vet vi ikke om det store endringene i import skyldes at Ringnes skifter store produksjonsvolum mellom Gjelleråsen og utlandet. For småskalabryggeriene var nedgangen i salget fra november i fjor til november i år på 27,46%, som er langt mer enn hva som kan forklares med Lervig. I november var ølimporten mer enn tre ganger produksjonen fra småskalabryggeriene i henhold til denne statistikken, men forholdet historisk har vært mer circa 3:2. Dermed kan øl-året for småskalaprodusentene sammenfattes som en blodrød vinter, en uoverbevisende vår, en variabel sommer og en illevarslende høst. Vi går nå inn i en periode der det pleier å være labert salg for bryggeriene.

Stolt bryggeri introduserer et stjørdalsøl kalt Røyklagt for salg på Polet, ifølge ifølge Stjørdalens Blad, som også påstår at dette er første gang dette tradisjonsølet er brygget på profesjonelt vis. Akkurat dét er jeg ikke umiddelbart enig i, da jeg vil mene at Såinn fra Klostergården Handverksbryggeri er helt innenfor, selv om man kan mene at Klostergården Alstadberger og To Tårn Ørderøl ikke helt kvalifiserer fordi det ikke er 100% stjørdalsmalt. Men Bladet har muligens sitt på det tørre, dersom de forutsetter at stjørdalsøl må brygges i selve Stjørdal. Skjønt de støtter ikke akkurat rundt det argumentet når de selv bruker den lokale terminologien som kaller ølet «maltøl», og de setter «stjørdalsøl» i anførselstegn. Førstnevnte er hva dette tradisjonsølet generelt kalles i Stjørdal, mens sistnevnte er mer hva folk i naboområdene kaller ølet, og da tradisjonelt tidvis i litt nedsettende ordelag. Dessverre var det uklart om ølet nådde frem til det lokale ølet før jul, fremdeles ifølge Stjørdalens Blad (paywall).

Børve Bryggeri og Ysteri har gjennom enkeltmannsforetaket Sandbakk Suetunes – som Stig Lundblad-Sandbakk står bak – søkt om 50.000 i støtte fra Kraftfondet i Kvam. Søknaden er ikke så spesifikk, men prosjektet har en total ramme på 250.000. Det mest beskrivende i søknaden er: «Kombinasjonen av bryggeri og ysteri skal foredla mjølk frå lokale produsentar og kommersiell brygging av øl forankra i lokale smakar.» Heradstyret har innvilget søknaden i sin helhet. Selskapet er registrert under koden «artistvirksomhet» i Brønnøysund, og refererer nok til at Lundblad-Sandbakk er tidligere progrocker med artistnavnet A Boy Named Sue – som forvirrende nok er en schlager med Johnny Cash.

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) får påpakning i et leserinnlegg i papirutgaven av Glåmdalen, der det reises spørsmål om hensikten ved å bruke fylkets penger til å støtte et bryggeri som – ifølge innleggskriveren – mangler både lokaler og fagfolk, når de nettopp har etterlatt begge deler et annet sted i fylket. Innlegget refererer til en artikkel som stod 14. des i Glomdalen (paywall), der folkene bak bryggeriet klager over at det vanskelig å finne ølbryggere på Kongsvinger – noe som er temmelig ironisk, siden de flyttet fra Rena (og bryggerne sine) fordi det skulle være så mye lettere å få tak i bryggere i Kongsvinger. For tiden brygger dette bortebrygger dette bryggeriet, muligens ved Arendals. Utfra den offentlige debatten mens de holdt til på Rena, virker det som en del av forretningsmodellen er at en betydelig del av infrastrukturkostnadene skal bæres av lokale myndigheter. Derfor ville jeg ikke blitt forbauset om De Forenede til syvende og sist slår seg ned i en kraftkommune i Ytre Gokk.

EGO Brygghus har fått litt ekstra, og neppe særlig ønsket omtale i Dagbladet, som har gravd i Mattilsynets rapporter fra inspeksjoner ved bryggeriene. EGO, som vi husker fra smånyhetene fra noen uker tilbake, fikk en hastestengning, som trolig var knyttet til ett forhold – rotte-avføring – som raskt ble rettet. Artikkelen er uten paywall og har en rekke bilder fra inspeksjonen, så kan den enkelte vurdere hvor ille det egentlig var.

Varemerker:

  • Ramp Brygg har registrert «Rampøl». Dette bryggeriet helt nord i Møre og Romsdal ble startet senhøstes i fjor, og har vel gjort lite av seg frem til de nå har investert i varemerkebeskyttelse. Her er det litt spennende om det kolliderer med E. C. Dahls Ramp Pale Ale, som er oppkalt etter puben med samme navn på Svartlamoen.

  • At Moss Bryggeri ble opprettet og sikret seg varemerker har vi tidligere meldt. Den gang skumlet jeg om at bak stod kanskje de nye eierne av bryggeribygningen som bryggerifamilien Heilmann nylig solgte. Nå har forklaringen kommet i Moss Avis 10. desember, der der skrives at det er folkene bak Mosseølets venner som har investert i et AS og tilhørende merkevare for å sikre at ikke navn og varemerke faller i uverdige hender. Det fortelles i artikkelen at varemerket «har vært forsøkt tatt over av andre.» Selskapet er sovende med hensyn til brygging. Flere av de gamle registreringene til Moss Bryggeri gikk forøvrig ut i mai i år.

  • Lindheim Ølkompani har søkt om «Lindheim Ølkompani» – både med og uten logo – av paret som står bak dette bryggeriet. Det burde vel være grei skuring.

  • Carlsberg søker om «DRAUGHTMASTER» med logo. De har allerede rettighet for «DraughtMaster».

  • Rosmersholm søker om rettigheter til «Edvard Munch» for øl og mineralvann. Det høres litt sprelskt ut, men de klarte faktisk å registrere dette varemerket for kategorien sprit i 2006, og det var mye ståhei rundt det i 2012, da et par andre aktører ønsket å komme med Skrik-akevitt og Munch-akevitt. Det er mulig at Rosmersholm bare ønsker å sikre seg, eller det kan tenkes at de faktisk har et Munch-øl på lur.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-27

CO2-krisa

Noen kriser kommer fortere enn man i ettertid ser at de burde fått lov å komme. Mangelen på CO2 gikk fra et nivå der det ble nevnt som en teoretisk og litt bisarr mulighet ifm CO2-mangel på britiske puber, og helt frem til dagens panikknivå – på bare en ukes tid. Hva i huleste skjedde.

Aass Bryggeri har stengt ned produksjonen sin av all kullsyreholdig drikke, deriblant øl. Oslo kommune har forbudt hagevanning og teller visst på knappene om de må be alle koke drikkevann. Nettopp meldte E24 at også Christiansands Bryggeri hadde trappet ned produksjonen. En stund svirret ryktene om at CB og Grans Bryggeri har stoppet produksjonen - det ble meldt av NRK og gjengitt av mange, men senere korrigert. Tidens Krav i Kristiansund siterer noen, uten at det er helt klart hvem: «Dersom bryggeriene ikke får leveranser i løpet av helga, vil alle bryggerier gå tomme for CO2 Det høres litt sensasjonsaktig og ikke helt teknisk troverdig.

Hvordan kom vi hit? La meg tippe at det er to prosesser på gang her. Den første gjør det enklere og billigere å kjøpe CO2 enn å lage eller gjenbruke det selv. Den andre er en strukturell konsolideringsprosess innen industrien og en fintunet logistikk i produksjonskjeden. La oss ta den første her.

Til brus trenger man CO2, men man skulle ikke tro at man trengte CO2 til ølbrygging. Det gjærende ølet produserer da en overflod av CO2, så det burde heller være et spørsmål om hvor mye man lufter ut, snarere enn hvor mye man skal kjøpe. Men sånn funk'er ikke økonomi.

Man kan utmerket godt lage øl uten å tilføre CO2. Bryggeprosessen med «ettergjæring på flaske» er nettopp dette. Du lar ølet gjære ferdig, tilsetter bitte-litt sukker og gjær før det tappes på flaske og settes varmt for ettermodning. Hjemmebryggere og småbryggerier har gjort dette til alle tider. Du kan også tilsette vørter, eller du kan flasketappe på akkurat rett tidspunkt. Da koster det jo ingenting og krever ingen ekstra råvarer. Alternativt kan du modne ølet på trykktank, og så tappe derfra til flaske. Bryggerier kan til og med fange opp CO2 fra bryggingen og senere føre det tilbake til øl og brus etter behov. Derfor trenger vel ikke bryggeriene CO2 til ølbrygging.

Feil. For så enkelt er det ikke. Jovisst fungerer det, men du har mindre kontroll over hvor karbonert ølet blir. Det tar tid med en slik modning. Dessuten skal den gjøres på et eget varmerom, og det skal monitoreres. Vi snakker tid. Vi snakker ekstra produksjonsledd. Vi snakker monitorering. Du skal treffe rett når du holder på slik, og du har egentlig bare ett skudd.

Alternativet er å kjøpe CO2 på tank. Så trykksettes det på tank til ønsket trykk. Enkelt og greit. Det er lett å justere inn, du har ingen humørsyke gjærceller å ta hensyn til. Du får riktignok en ekstra faktura, men til gjengjeld er den både forutsigbar og overkommelig. Dessuten har du forenklet prosessen ved å eliminere flere trinn.

Men så skjer det altså at det plutselig blir mangel på CO2. Det skulle ikke skjedd, for CO2 er det som du bare ringer inn en bestilling på mer et gitt antall timer i forkant. Men plutselig besvares telefonen med et «beklager, vi kan ikke levere på en stund». Dersom bryggeriene hadde fortsatt å brygge øl slik de gjorde i gamle dager, så hadde dette ikke skjedd.

Det er forresten ikke bare byggeriene som trenger CO2 til bryggingen. Pubene trenger det også, som trykkgass når de tapper fra fat. Det var nettopp i England på pubene at CO2-mangelen først ble rapportert.

Fremover kommer vi vel til å se hvilke bryggerier som tilsetter ølene sine et biprodukt fra gjødsel- og drivstoffproduksjon. Dette er også historien om håndverksproduktet som kanskje ikke var fullt så håndverksmessig allikevel? Det er kanskje et apropos til diskusjonen rundt håndverksbrygging at denne krisa neppe rammer flaskemodnet øl og britisk håndpumpet cask-ale.

Tags: , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-09-09

Småbryggerinytt uke 36/2017

Her er diverse store og små nyheter om øl og bryggerier fra uke 36.

Ringnes' Brewpub. Ringnes skal åpne bryggeripub i de gamle bryggerilokalene på Grünerløkka. Det har vært endel kluss med naboene, som ikke ønsker å få et bryggeri tett på seg. Det hele er litt ironisk, for Ringnes har flyttet bryggingen ut av sentrum og overlatt plassen til boliger og barnehager – som ikke er overbegeistret over at ølbygging og -servering flytter tilbake, inn blant de hippe bryggeriboligene. Formodentlig er erfaringene som Ringnes har fra E. C. Dahls så bra at det frister med bryggeripub. Det skal visst bli både pub, mikrobryggeri og museum, i tillegg til at det allerede finnes et ølsenter der.

Gjesdal Bryggeri har mistet futten, melder Gjesdalbuen (paywall). Problemet er visst både mangel på investorer og mangel på lokaler. De to personene bak ser ut til å skrinlegge planene om bryggeri for godt.

Rena Bryggeri har lenge ønsket seg kommunal tilrettelegging av nye produksjonslokaler i Kappahallen, som er industrilokalene etter en emballasjeprodusent, kan avisen Østlendingen fortelle 23. august (side 11). De har fått god støtte for utspillspolitikere nå i forkant av valget. De mener det ville være en tragedie om Rena-ølet ikke ble produsert på Rena. Kommuneadministrasjonen er mer lunken. Trolig er det store spørsmålet hvem som tar kostnaden rundt tilrettelegging. Rena har snakket om kanskje å flytte til både Elverum og Kongsvinger dersom de ikke får egnede lokaler – og betingelser – på Rena. De har visst vært på befaring begge steder, men det er uklart om det er reelt eller mest som et pressmiddel overfor kommunen.

Grans Bryggeri har fått godkjent utbygningsplanene sine ifølge Sandefjords blad 26. aug. Saksplanene ligger her. Det ser ut som et temmelig digert anlegg utfra illustrasjonene fra arkitektkontoret. Største høyde på bygget er 25,5 meter. Det har vært endel naboprotester, og Sandefjords Blad kan fortelle at naboene raser. Grans er 50% eid av Rema 1000, og vil nok spille en viktig rolle som merkevareprodusent for dem nasjonalt og som lokalbryggeri for Vestfold, innenfor den nye strategien med fylkesvise «nest-bestevenner».

Svalbard bryggeri skal fusjonere med bryggeriet Agardh 363. Og neida, det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut til. Agardh 363 er et tomt selskap som ble opprettet i sommer. Manøveren gir selskapet nytt orgnr og ny historikk – og muligens rom for taktiske manøvre som lar eierne prise bryggeriet til ny og mer attraktiv pris. Det var en lignende teknikk som gav Norbrew-selskapene flerfoldige millioner kroner i verdier på regnskapsposten «goodwill», en post som fanger opp forskjellen mellom den bønnetellerske regnskapsverdien og den tåkete markedsverdien. Jeg sliter litt med å se hensikten, men så er jeg jo bare en øl-interessert ingeniør som har inntrykk av at tall oppfører seg annerledes i regnskaper enn de gjør i tekniske beregninger.

Babettes i Rana ser ut til å være i ferd med å skaffe seg statlig bevilling for tilvirking av alkoholholdig drikk. Såvidt jeg forstår, er Babettes både et hotell og et spisested. Formodentlig er det snakk om noe mer enn en brewpub, siden man da trenger man jo bare en utvidet kommunal bevilling på toppen av den vanlige skjenkebevillingen.

Ølkåte politikere har visst fortsatt å besøke Ego Brygghus for å diskutere politikk og en photo-op foran bryggeriutstyret – og Petter Nome dukker ofte opp i bakgrunnen på bildene, à la Hvor-er-Willy-nå? Dagsavisen kan fortelle om et slikt besøk, og jeg tar det med kun fordi det gjengir forslaget om gradert alkoholavgift. Tanken er 20% rabatt på alkoholavgiften for de første 50.000 literne, og så synker det gradvis frem til 200.000 liter, slik at alt over det har normal alkoholavgift. Litt hoderegning indikerer at dette gir en skatterabatt på opptil litt over en halv million for de små bryggerier som har under en halv million liter i produksjon. Visstnok skal dette også gjelde for utenlandske bryggeri, og det kan bli livat! Interessant er det også at forslaget ser ut til å introdusere en ny, formell definisjon av «småbryggerier» som kommer til å ekskludere mange av de kjente og kjære. Bloggen kommer nok tilbake til dette.

Gentlemen Brewers er et nylig stiftet bryggeriselskap i Sandnes. De følgende vedtektsfestet formål: «Å øke kunnskap om øl og øl brygging, produsere øl til eget konsum og generell forlystelse blant venner og bekjente, delta i konkurranser der det er ansett som hensiktsmessig blant deltakerne, og evaluere kommersialisering/salg av øl og øl relaterte produkter.» Vel. Det ser ikke ut som de har umiddelbare planer om å bli en stor aktør. Formodentlig får vi vite litt mer om dem når og hvis de søker om tilvirkingsbevilling. Det er mulig de bare tenker å fortsette å hjemmebrygge. Jeg er veldig usikker på om jeg ville ha puttet hjemmebryggingen min innenfor noe med org.nr, i stedet for å utøve den som privatperson. Jeg har ikke sjekket lovverket, men ser for meg at det er noen snubletråder her.

Ringnes kjøper Ringnes, eller rettere sagt: Christian Ringnes kjøper de gamle lokalene til Ringnes Bryggeri, der dagens Ringnes, som ikke lengre heter Bryggeri, ikke lengre brygger, men har tenkt å lage et mikrobryggeri og derfor har en lang leieavtale. Forvirret? Pengene til Christian Ringnes kommer vel fra da hans far solgte seg ut av bryggeriet. Han virker som en litt sær sentimentalist, og det antydes at det er litt av årsaken til kjøpet. Det er neppe så relevant for hvilke øl du får tak i kommende ti-år fremover. En «obBeer» for at denne notisen ikke bare skal handle om eiendomstransaksjoner: Christian Ringnes fortalte til pressen ifm denne saken, at Ringnes på 50- eller 60-tallet sluttet å holde omvisninger for Oslo-russen etter at en russ spydde i en av øltankene. Det er dog ikke sant at det satte permanent preg.

En Liten Øl vant øl-pris under Bergen Ølfestival. Gratulerer! Bryggeriet har nå installert eget bryggeri, og vinnerølet er formodentlig brygget på eget utstyr. Ifølge Fitjarposten 31. mai leiebrygget de da fremdeles hos Arendals Bryggeri, men dette var mens bryggeriet var under installasjon. Da samme ølet fikk pris på Bergen International Whisky- & Beer Festival i februar, var det nok leiebrygget ved Arendals. For så vidt kommer bryggeriutstyret på de to stedene fra samme leverandør.

Skjalf Bryggeri i Sarpsborg er kommet i gang med å søke om bevilling, etter at bryggeriet ble startet her på forsommeren. For øyeblikket vet jeg relativt lite utover det.

Rygr Brygghus i Rogaland startes på Øksnevad i Klepp, av Norske bryggerier, kan Stavanger Aftenblad melde 18. august. Norske bryggerier var det gamle selskapet til Henning Thoresen, som nå er overtatt av Rema 1000. De har bestilt et bryggverk designet i Israel og produsert i Kina, formodentlig er det fra A. N Technologies og på 1500 liter. Bryggeriet skal brygge øl for Rema-systemets 51 butikker i Rogaland. Under bestevenn-krangelen sa de at de ville starte eller samarbeide med bryggerier i hvert fylke. Den gang blåste man vel litt kynisk av det løftet, men det ser faktisk ut til at dette begynner å materialisere seg. En ganske annen ting er hvorvidt det er en fornuftig strategi, men det kan vi komme tilbake til i en egen artikkel. Rema 1000 satser delvis på samarbeid med eksisterende bryggerier, som Graff, og delvis på å brygge opp nye. Det blir i første omgang nybygde bryggerier i Rogaland og Bergen (som får et 3000 liters bryggeri). Opprinnelig skulle det hete Rogaland Bryggeri, og det er tatt varemerke på det, med de tre sverdene som markerer slaget i Hafrfjord som symbol. Strengt tatt kolliderer det litt med to hjemmebryggere som har varemerkeregistrert 3sverd Bryggeri, men det ordner seg vel. Og det er vel sikkert bare en tilfeldighet at disse fylkesvise småbryggeriene til Rema 1000 vil ligge godt an til å kunne ta ut full rabatt på alkoholavgiften …

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 4,0 mill, til 12.1 mill. Det er over ett år siden de utvidet aksjekapitalen sin sist, men før det hadde kapitalutvidelser 2-3 ganger i året.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.