Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-30

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Aske Bryggeri - lagt inn av Kai-Sindre Solheim - 2020/3/31 10:10:39
Firma Aske Bryggeri AS er vel det som er Aske Gatemat & Bryggeri, og hoveddrift er restauranten. Eige øl skulle komme tilgjenelig sommaren 2018, men dette skjedde ikkje før på nyåret 2019. Dei har forøverig laga ein supergod tyttebærmjød som er drikkbar som saft. :)

2017-08-12

2016-regnskapene, del 7

Hjelp, nå regner det inn med 2016-regnskaper – no pun intended. Derfor får det bli med relativt korte analyser og karakteristikker av de enkelte bryggerienes tall, med mindre det er noen av dem som viser noe spesielt interessant.

Fjordfolk Mikrobryggeri i Sandefjord med Tom Harald Jacobsen som majoritetsaksjonær ble registrert høsten 2015 og kom først igang med brygging i 2016. De har hatt en salgsinntekt på 1,2 mill, men høyere utgifter, så de i 2016 gikk med underskudd på 444' i driftsresultat. Imidlertid har de kostnader på 261' i lønn, hvilket er mer enn de fleste, så sammenlignet med andre bryggerier står det bedre til med dem enn regnskapet egentlig viser. Videre driver Fjordfolk også med ølutsalg og servering, og i de offentlige regnskapene er det vanskelig å skille de enkelte delene fra hverandre. Bryggeriet er fullfinansiert gjennom egenkapital, men har brukt den opp og vel så det, og selskapet har 688' under posten kortsiktig gjeld, som ser ut til å være rentefrie lån fra aksjonærene.

Fjellbryggeriet finnes i to utgaver. Da det opprinnelige Fjellbryggeriet ble solgt, var det bare virksomheten som ble solgt, mens eierne satt igjen med selve firmaet, som er et DA. Det andre er et AS i Tuddal, eid av tolv personer med andeler fra 3%-30%, og som overtok bryggeriet høsten 2015. AS-et har salgsinntekter på 945', mens driftskostnadene er 1,5 mill. Men driftsunderskuddet på 523' er ikke så mye større enn personalkostnadene på 446', så igjen ser vi at småskala ølbrygging går økonomisk rundt dersom vi ser bort fra lønn. De har et relativt stort varelager på 328' og gjeld til finansinstiusjoner på over en million, noe som riktignok inkluderer et billån.

Hansa Borg Bryggerier har salgsinntekter på 2,6 milliarder, noe som omfatter alkoholavgiftene, så det er «bare» 1,1 milliard om vi ser bort fra dem. Det er interessant å se at alkoholavgiften ser ut til å utgjøre 57% av salgsinntektene – for mange småbryggerier utgjør de bare 25%. Selv med driftskostnader på 1,0 milliard gir det et driftsoverskudd på 126 mill, som åpner for 65 mill utbetalt i utbytte, som er like stort som utbyttet i 2015. Gjeldsposter og slikt er små, selskapets størrelse tatt i betraktning. Lønn summerer seg til 307 mill. Det er tall som må se temmelig surrealistiske ut for småbryggeriene. Hansa Borg er en pengemaskin.

Klokk & Co ble startet i 2016, opprinnelig under navnet Nordic Brewing. For 2016 hadde de en salgsinntekt på 336' og et driftsresultat på 40' Selskapet har få anleggsverdier, og ser mest ut til selge øl brygget hos andre – hovedsakelig hos Arendals Bryggeri – med en relativt moderat gevinst.

Norbrew ble startet i fjor og har vært gjenstand for endel diskusjon. De er morselskap for blant annet Northern & Co, Voss Fellesbryggeri, og Oslo og Akershus Bryggeri. Norbrew brygger ikke selv, men de har definert seg som produsent av øl i Brønnøysund og er morselskap i et konsern som hovedsaklig driver med brygging. De har inntekter på 51', hvilket ikke er sjokkerende siden de jo ikke har egne ølmerker å selge. Lønnsutgiftene er på 2,7 mill (inkludert sosiale utgifter), for gjennomsnittlig 3 årsverk. Men siden regnskapsåret bare har dekket ca 3/4 av kalenderåret, så tolker jeg det som om gjennomsnittlig lønnsnivå i selskapet er på rundt en million i året. Utover lønn er det øvrige driftskostnader på 4,6 mill. Det er ikke så lett å gjette hva dette er, men det omfatter nok 560' i honorar til styreleder/daglig leder, samt 500' i konsulenttjenester fra finansdirektørens selskap, og ytterligere 500' i konsulenttjenester fra daglig leders/styreleders selskap. Totalt er driftsunderskuddet på 7,2 mill. Selskapets midler er hovedsakelig lån til og investeringer i datterselskapene, totalt på ca 64 mill. Egenkapital er på 63,6 mill, hvilket betyr at det er gjort en god del investeringer. Hvem står bak? Det er seks aksjonærer som eier mer enn 5%, og de omfatter flere av de som opprinnelig sto bak Norbrew. Aksjonærer under 5% eierandel er ikke listet, men det er 187 stykker av dem, med en samlet eierandel på rundt 55% – så la meg tippe at den typiske eierandelen ligger på rundt 200' til 300'. Norbrew brenner endel penger, og bryggeriene de eier ser ut til å brenne ytterligere penger. Forsåvidt ser de ut til å vasse i investeringsmidler, så de har rikelig med tid til å spinne igang bryggeriene sine, selv med dagens burn-rate. Utfordringene er at høy burn-rate ikke er er noen vinnende strategi på sikt, så på ett eller annet tidspunkt må de starte å tjene penger – og det i et marked der får andre har funnet riktig formel for overskudd, selv om mange optimalisert bort lønnskostnader.

Olden Bryggeri fikk dette navnet tidligere i år, men het Olden Brygg og Hobby i regnskapsperioden. Regnskapet for 2016 viser en salgsinntekt på 133', men det er trolig fordi brygging først kom i gang helt på tampen av året. Driftsresultatet er et underskudd på 122', men alt dette er små tall og dekker bare en liten del av kalenderåret, så det er vanskelig gå konkludere med noe. Det er investert ca 300' i bryggeriutstyr som har en batchstørrelse på 600 liter og initielt har man planlagt en bryggetakt på inntil én gang i uka.

Oslo Brewing Company ble startet sommeren 2015 under navnet Oslo Craft Brewing. I løpet av 2016 øket de aksjekapitalen fra 1,9 mill til 2,6 mill (og i sommer videre til 2,9 mill). Ølene brygges hovedsakelig hos Arendals Bryggeri. For 2016 var det salgsinntekter for 1,3 mill og driftskostnader på 1,8 mill, hvorav 1,1 mill er varekostnad og og 593' er 'annen driftskostnad'. Tatt i betraktning at dette er brygget hos et annet bryggeri, er det trolig lite å spare på effektivisering. Men siden det er første driftsår med inntekter, bør vi nok vente til neste år før vi vurderer lønnsomheten, men vi har også sett fra andre bryggerier at det ikke er så veldig mye overskudd å hente på å selge øl som andre har brygget for en – med mindre man klarer å skape et buzz rundt ølet, slik at det blir skikkelig sug i markedet, med tilhørende spillerom for prising.

Båtbryggeriet er egentlig et gammelt bryggeri, men dagens selskap med det navnet ble stiftet høsten 2014, selv om det var først i 2016 at man kom skikkelig igang med brygging og salg. Med salgsinntekt på 2,2 mill er kostnadene marginalt mindre, noe som gir et ørlite positivt driftsresultat, uten at det er tatt ut signifikant med lønn. Selskapet har varige driftsmidler verdsatt til 3,6 mill og langsiktig lån til kredittinstitusjon på 3,1 mill. Dermed fordrer rentekostnader og avskrivninger et produksjonsvolum som helst ikke er mindre enn fjorårets.

Mykle Mikrobryggeri ble formelt startet 2013 annetsteds og under annet navn, men ble senhøstes 2015 solgt som ferdig startet selskap til familien Lund-Mikkelson i Kvinnherad, med formål å skulle brygge øl. Bryggingen ser ut til å ha startet sensommeren 2016, så 2016-regnskapet dekker oppstartsåret. Salgsinntekter på 233' og driftskostnader på 328' gir et svakt underskudd i drifta. Imidlertid er 2016 det reelle oppstartsåret, og det har kun vært bryggeridrift i siste halvår. Derfor er det for tidlig å si noe definitivt om økonomien.

Nøisom ble startet 2013. De økte salgsinntekten fra 9,9 mill i 2015 til 13,0 mill i 2016, hvilket er kjempebra. Kostnadene steg også, så driftsresultatet i samme periode sank fra 466' til 100'. Imidlertid betaler Nøisom ut lønn, hele 3,4 mill i 2016, hvilket er temmelig uvanlig. Bryggeutstyret ser ut til i stor grad å være nedskrevet og nedbetalt. Datterselskapet Fredrikstad Mikrobryggeri driver med kursvirksomhet, servering og salg – og går med et lite overskudd. Forresten finnes det også et datterselskap Nøisom AB, som muligens kan vitne om ambisjoner i Sverige. Nøisom er et godt eksempel på at det er mulig å komme over bryggeristart-kneika, og de burde ligge godt posisjonert til også å kunne ta ut overskudd i årene fremover, selv om heller ikke de har rom for særlig mange hvileskjær.

Senja Handbryggeri ble startet sensommeren 2014 av Rune Ludviksen og Bjørn Stangnes, og de har mer enn doblet salgsinntekten fra 392' i 2015 til 944' i fjor – hvorav 338' er lønnskostnad. Det har resultert i et forsiktig overskudd. Det er i liten grad regnskapsført verdi på bryggeutstyret, men det er muligens holdt utenfor, eller at det er mye basert på å tilpasse et rimelig, brukt anlegg. Det brygges på et relativt lite britisk anlegg på 400 liter hvilket betyr at det nok er arbeidsintensivt. Nettopp derfor er det imponerende at de klarer å skalere produksjonen oppover – og samtidig sitte med et overskudd, selv etter at det er tatt ut lønn tilsvarende en tredjedel av salgsinntekten.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Buy icariin - 2021/5/24 14:22:46
I never got to try any of these ales, so I'm still a bit gutted about that fact haha