Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 9

De mest kjente i dag er Svalbard, Telemark, Sandar og Austmann. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg sitter med et inntrykk av at det er forferdelig mange bryggerier som ble startet i 2015 – både blant operative bryggerier og de som ligger i dvale.

Bertilsen Beer & Spirits har som formål blant annet å tilvirke alkoholholdig drikk, selv om hovedaktiviteten nok er import. Regnskapet viser driftsinntekter på 1,4 mill og driftsresultat på 514', men det er umulig å si hva av dette som måtte være brygging. Selskapet har ingen anleggsmidler (dvs bryggeri) og minimalt med varelager og lite varekostnad. Det er muligens brygget noe sammen med noen, men vi kan lese minimalt om bryggeri-Norge ut fra dette regnskapet.

Kystbrygg ble opprettet sommeren 2015 i Nesna. Regnskapet for 2016 vitner mest om fremleie av noe utstyr, og det er intet bryggerelatert. Årsrapporten forteller at man i 2016 har jaktet på egnede lokaler for å kunne starte brygging.

Svalbard Bryggeri vist en kraftig vekst i driftsinntekter fra 1,5 mill 2015 til 5.1 mill 2016. Utgiften har selvfølgelig også økt, men driftsresultatet har forbedret seg fra 750' i minus til bare 146' i minus. Lønn utgjør 949' i 2016, og har forholdsmessig vokst mindre enn produksjonsøkningen. Avskrivninger utgjør 431' på utstyr, som forøvrig i regnskapet er verdsatt til 6,1 mill, så det er formodentlig en relativt lang avskrivningstid. Selskapet har 6,9 mill i gjeld, og det gir endel rentekostnader som sender årsresultatet ytterligere ned, til 508' i minus. Produksjonsøkningen er kraftig og er vel koblet til en avtale med et flyselskap, om jeg ikke husker feil. Ved å holde produksjonen oppe og fokusere på kostnadskutt, burde overskudd være innenfor rekkevidde. Når man i tillegg er ferdig med avskrivninger og nedbetaling av gjeld, så burde dette her gå riktig så bra.

Farsund Brewing Company er et interessant regnskap, fordi folkene bak selskapet nå i 2017 besluttet å kaste inn håndkledet. Når vi ser på 2016-regnskapet økte selskapet omsetningen fra 520' i 2015 til 1,1 mill. Driftskostnader har hatt mindre økning enn dét i samme periode, bortsett fra varekostnad som ble mer enn tredoblet – av en eller annen merkelig grunn. Driftsresultatet har gått fra -14' i 2015 til -44' i 2016 – og det er egentlig ikke urovekkende mye. Langsiktig lån synes å være rentefritt til den største aksjonæren. Det er ikke noe her som peker mot at det er noen gullgruve, men det er heller ikke noe i økonomien som gjør at den skulle være noe verre enn mange andre småbryggerier, så det er litt fristende å tenke at når de la inn årene så var det ikke fordi økonomien var spesielt dårlig.

Alversund Handverksbryggjeri ser ut til å ha kommet igang med brygging først uti 2016. De fikk 153' i inntekter og et årsresultat på 18', og har i 2016 kjøpt utstyr for 44'. Det er med andre ord snakk om et relativt lite bryggeri, men økonomien går i hvert fall i pluss.

Rust Lyngen er et gårdsbryggeri i Lyngen kommune. De er under avvikling, og har ikke levert regnskap for 2016 ennå, og vi får se om det kommer. Regnskapene for 2014 og 2015 viser salgsinntekt på 43' og 58', så det er uansett et relativt lite bryggeri. Ved inngangen til 2016 var egenkapitalen 98' i minus, og det var gjeld på 307'. Her må det legges til at selskapet ser ut til å ha drevet med en rekke andre ting i tillegg til at det har vært registrert som produsent av øl, så det er ikke sikkert at dette er et representative tall for brygging.

Modøl ble startet høsten 2016, men har som formål både å brygge og å stå for arrangementer, slik at det er vanskelig å skille ut noen bryggeaktivitet for seg selv. Selskapet er uansett ikke kommet skikkelig igang. Regnskapet nevner et signaturøl de produserte i fjor, og såvidt jeg vet var dette hos Northern & Co. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 33' og kostnader på 31', samt ingen anleggsmidler eller tilsvarende, så det er uansett snakk om et temmelig lite selskap.

Telemark Mikrobryggeri har relasjoner til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og brygger øl på flaske for dem. Opprinnelig var navnet en periode Klosterøya Mikrobryggeri, før det ble dagens navn våren 2015 – selv om selve bryggeriet har en eldre historie som Union Bryggeri og vel helt tilbake til Trio Bryggeri, som opprinnelig var et brus-bryggeri. Idag er dette bryggeriet ett av de store blant de små, med en salgsinntekt i 2016 på 21,5 mill, opp 55% fra 2015, da det var 13,9 mill. Det må sies å være en knallstart og en meget sterk fortsettelse. Lønn var i fjor på moderate 3,2 mill og de totale driftskostnadene 22,2 mill gav et driftresultat med underskudd på 691', hvilket var en forbedring fra driftsunderskuddet på 2,9 mill i 2015. Bryggeriet har et akkumulert udekket tap på 7,4 mill, som har spist opp egenkapitalen på 5,1 mill. De har et nokså stort varelager på 2,6 mill ved årsskiftet, men målt mot omsetningen er det helt innenfor. Selskapet har 12,7 mill i langsiktig og 7,0 mill i kortsiktig gjeld ved årsskiftet, men hverken avskrivninger eller finansrenter klarer å spise seg veldig langt inn i driftsregnskapet. Det går fremdeles i minus, men om man a) klarer å fortsette produksjonsveksten og b) setter en literpris som gir en viss inntekt, så skulle fremtiden være godt sikret.

Bastesen & Stokvik Bryggeri ble startet høsten 2015 i Brønnøy kommune. Det var noen kostnader i 2015 som spiste opp aksjekapitalen, men i 2016 har det ikke vært noen aktivitet som vises på regnskapet.

Brewlab ble startet på tampen av 2015, og har vel vært mest kjent som hjemmebryggebutikk. Imidlertid har de ambisjoner om å yte en rekke ulike tjenester som kretser rundt øl og brygging, deriblant bryggerivirksomhet, ølutsalg og skjenking. De er vel i disse dager i ferd med å ferdigstille lokaler, så strengt tatt forteller vel regnskapstallene lite om bryggeridrift. De hadde i fjor 314' i inntekter og 234' i utgifter, minimalt i lån, samt at maskiner og anlegg verdsatt til en knapp million. Det er egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt, men det gjenstår jo å se hva det blir til.

Brygghuset Sandar i Sandefjord er enda en pub som signaliserer at de også driver med brygging, noe som vanligvis gjør det vanskelig å skille ut bryggingen i regnskapet. Dog er det mulig at de har feildeklarert selskapet som også å produsere øl i Brønnøysundregisteret. De startet sent i 2015, og fikk overdratt virksomhet fra Sandar Haandverksbryggeri. Det virker som om dette var en splitting av Sandar Haandverksbryggeri i to: serveringsstedet og bryggeriet som ble beholdt i selskapet. Bak begge de to selskapene står Dan Simen Bergsagel. Driften hadde inntekter på 3,1 mill i første driftsår, og med et positivt driftsresultat på 205'. De har ingen langsiktig gjeld, lite kortsiktig gjeld, men heller ikke noen anleggsmidler.

Sandar Haandverksbryggeri har formodentlig avgitt pubdriften til overstående, og raste følgelig i inntekter fra 3,1 mill i 2015 ned til tidelen, til 310' i 2016 – og dette er formodentlig bryggeridelen. Kostnadene var på 424', selv uten at det var utbetalt lønn, så bryggingen gikk med -114' i driftsresultat. Selskapet har 337' i langsiktig gjeld, trolig rentefritt til eiere, for det er minimalt med finanskostnader. Maskiner og anlegg er verdsatt til 353' i regnskapet, og med et 500-liters system og litt allerede nedskrevet verdi, matcher det fint tommelfingerregelen min om minimum 1000 kroner pr liter kapasitet i bryggesystem. Imidlertid skal vi være forsiktig med å stirre oss blinde på bryggeriets regnskap isolert sett, siden det bør sees i sammenheng med pubdriften i det utskilte selskapet.

Prindsen i Oslo ble startet våren 2015, og er definert som ølprodusent i Brønnøysundregisteret. De har samme adresse og mye de samme personene som står bak restauranten Gaasa. Navnet henspiller på at den ærverdige gamle bygården som kalles Prinds Christian Augusts Minde. Den dansk-norske prinsen var ikke bare grunnleggeren av Norges Vel, men han ble valgt til konge av Sverige. Dessverre døde han raskt etter å ha inntatt sin rolle som svensk kronprins – og Sverge skaffe seg den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte som erstatning – og så var krig og annet bråk i gang igjen. Regnskapet for selskapet Prindsen viser små utgifter, ingen inntekter og null anleggsmidler, så det må tolkes som et bryggeri som ikke har kommet igang.

Sør Øst Bryggeri i Ås brygger øl, men ifølge formålet som selskap skal de også ha fokus på alkoholfritt og tilsynelatende andre alkoholiske drikker enn øl. Årsberetningen sier eksplisitt at man produserer drikke uten alkohol, mens Facebooksidene deres indikerer noe annet, så jeg er over middels forvirret. Selskapet ble stiftet sommeren 2015, og hadde salgsinntekter på 206' i 2016. Med kostnader på 157' ble det et driftsresultat på 49'. Man ser ut til å ha skaffet seg utstyr for 134' i 2016, finansiert gjennom lån, trolig fra de tre aksjonærene.

Austmann Bryggeri ser veldig bra ut. De økte salgsinntekt fra 7,7 mill i 2015 til 10,5 mill i 2016. Går vi enda lengre bakover, var det 5,4 mill i 2014 og 1,5 mill i 2013 – så dette er en fin og stabil økning. Driftsresultatet lå de to første årene rundt null, men økte til 635' i 2015, men for 2016 sank det til -356'. Ser vi nærmere på kostnadene, er det især lønn som har økt forholdsmessig mest fra 2015 til 2016, fra 1,4 mill til 3,2, mer enn en dobling. Austmann har minimalt med avskrivning, men også lite med verdier i utstyr. Grunnen er nok at de kjøpte gammelt og billig utstyr som de modifiserte selv, samt at mye sikkert er ferdig nedskrevet. Noe nytt utstyr ser de ut til å ha investert i for 2016. De har bare 625' i langsiktig gjeld, men derimot 5,3 mill stående på bankbok el.l. La meg tippe at de har ryddet økonomisk alburom til en utvidelse av bryggeriet? Tross alt brygger de idag på et 1000-liters anlegg som har endel moderniseringspotensiale. Det er vel ingen stor hemmelighet at de ønsker seg nytt bryggeri, og at de kan gjøre nye og kule ting på dagens anlegg. Bryggeriene har til og med hatt rom til å være med på spleiselaget for å redde Handbryggeriet, noe som har gitt dem aksjer for 476', eller ca 2% av aksjene.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.