Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-12-30

Smånyheter uke 52/2017

Her kommer årets siste runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt.

Skjalf Bryggeri i Skjeberg ved Sarpsborg fikk statlig tilvirkningsbevilling 1. des, etter ca 5,5 mnd saksprosess. Veldig lite vites om dette bryggeriet, men med i styret har de fått Tom Hellebø og Arnt Erik Henjum, som også står bak Tya Bryggeri … det må jo bety noe, på ett eller annet nivå.

Haandbryggeriet flytter – for tredje gang – ifølge Drammens Tidende (paywall). Denne gangen er det fra Brakerøya der de har holdt til i en pittoresk og nesten landlig gammel lyspærefabrikk. Imidlertid skal det bygges nytt sykehus på Brakerøya så de er i praksis kastet ut fra 1. jan 2019. All fornuft skulle tilsi at et mikrobryggeri ville tilføre sykehuset glede, avslapning og god stemning, men det er visst ikke slik man tenker. Det har lenge vært kjent at flyttingen til Bragerøya hadde vist seg å være et dårlig trekk – og ikke minst et dyrt trekk. Usikkerhet rundt lokalene og en mulig ny flytting vært nevnt som medvirkende til at to av de sentrale eierne solgte seg ut for en tid tilbake. Bryggeriet ser ut til å overta lokaler fra konkursbedriften Oceansaver, som hadde spesialisert seg på rensing av ballastvann innen skipsfart. Drammens Tidende omtaler bygningene som «skur» på kaia. Ordet «skur» yter imidlertid ikke rettferdighet til lokalenes størrelse, selv som om det treffer ypperlig på deres sjelløse 70-talls betong-stil.

Byavegen 287 er et særdeles anonymt navn på et selskap (ja, det er besøksadressen deres i Steinkjer), beliggende på By gård ved utløpet av Reinsvatnet. Selskapet utvidet aksjekapitalen nå i romjula med 30', etter at det ble utvidet med 150' i august. De fikk 1. nov bevilling for tilvirkning av brennevin, men de holder kortene tett til brystet og definerer sitt formål som «landbruksbasert næringsmiddelproduksjon og videreforedling». Fyren bak sitter i en rekke styrer, men det er usikkert om dette bare er et småskala «hobbyprosjekt» eller om han jobber for å holde en større sak under radaren. Adressen refererer til en diger steinbygning som ble brukt som brenneri på 1800-tallet, så det er mulig at dette er et prosjekt som skal bygge på gamle og lokale tradisjoner.

Aga Sideri i Nå i Hardanger ved Sørfjorden, fikk statlig tilvirkningsbevilling 6. desember, men lite vites om dem. En gang i tiden fantes Aga Cideri og Saftfabrikk, som muligens ikke bør forveksles med merkevaren Hardanger Cidreri & Saftfabrikk, som Scandza har fått produsert ved Arendals Bryggeri. Imidlertid har Scandza-selskapet Synnøve Finden ekspandert inn i saftpressing og kjøpt et saftpresseri nettopp i Nå i Hardanger, og det er formodentlig dette som forsyner råvarene til Arendals Bryggeri. Imidlertid er nevnte Aga Sideri et enkeltmannsforetak og dermed neppe knyttet mot Scandza. Og det går vel akkurat klar av merkevarekonflikter. Domenet agasideri.no er reservert og parkert. Man får vente og se hva det blir til.

Bådin Bryggeri har hatt besøk av Arbeidstilsynet. De fikk pålegg om sakkyndig kontroll av trucken sin – som ble underkjent på forrige kontroll – og om sikring av bevegelige deler på tappelinja. I praksis ble bruken av tappelinja stoppet frem til slikt vern var montert. Ellers var det bedriftshelsetjeneste, risikovurderinger, verneombud osv som var tema. Dessuten var det lite skryt å få for et system basert på muntlige HMS-rutiner. Bådin er neppe verre enn andre bryggerier, og de rettet raskt opp påleggene. Tvert om er de kanskje typiske for mikrobryggerier og alt det som lett kan glemmes eller nedprioriteres når man vokser og oppskalerer. Det er mangt og mye av byråkrati og regelverk man trenger å forholde seg til, og på mange måter er det bra. Jeg er glad for Arbeidstilsynet, selv om de sikkert tidvis kan oppleves som brysomme, og jeg spår (og håper) at flere småbryggerier får nærkontakt med dem i 2018.

Berentsen Brygghus er innvilget varemerke på «Trollpikken». Det var rift om dette varemerket i sommer mens saken verserte i den tabloide presse, men nå er det vel knapt noen som husker var dette dreiet seg om. Gudene må vite hva slags øltype som best måtte passe å komme under dette varemerket, og om det egentlig er særlig potent. Dessuten, Markedsrådet kan komme til å måtte avgjøre om man i det hele tatt kan profilere et øl under varemerket «Trollpikken» så lenge andre bruker tilsvarende profil-navn til ikke-øl.

Alkoholreklameklager. Det har kommet inn en rekke klager på bloggen www.carolinebergeriksen.no helt i starten på desember. Tatt i betraktning at denne bloggeren har vært i søkelyset rundt produktplassering og gråsone-reklame for alkohol en rekke ganger, blir det interessant å se hva som skjer her. Før eller senere må vel også Helsedirektoratet gjøre noe utover truende pekefingervifting. Skjønt, bloggeren bak er neppe verre enn andre, bare mer eksponert. Også TV2-programmet «Julenatt med Prøysen» avstedkom en liten seerstorm rundt alkoholreklame.

Laidback Licence to Chill er drevet av de «Hengekøymannen» Tom Madslangrud og konseptet «ChillBill». Han har snust på mulighetene til å brygge eget øl. Tanken er muligens å servere på events og i egne lokaler som de leier ut for kreative og avslappende events. På websidene skriver Hengekøymannen: For tiden går jeg inn for å få ChillBill og bevegelsen mot stress over i flytende form (på flaske, eventuelt på fat) i form av et eget øl; her til lands og i USA. Jeg har aliert meg med størrelser som behersker bryggekunsten. Så folkens, se opp for ChillBillBrewing. Så vi får roe ned og se opp …

Lysebu Bryggeri er et nytt og litt underlig bryggeri. Bak står Fondet for norsk-dansk samarbeid, som er den organisasjonen som ble dannet i Danmark under andre verdenskrig, og som på det meste bespiste 50.000 norske skolebarn daglig med havresuppe mens det var matmangel i Norge - og Danmark selv var okkupert. Respekt! Organisasjonen har fortsatt etter krigen med ulike aktiviteter innen kulturutveksling og forbrødring. Nå har de søkt om en statlig tilvirkningsbevilling for Lysebu, der de har sitt norske hovedkvarter. Lysebu ble gitt av Norge til Fondet etter krigen som takk for hjelpen, og har vært et sted der dansker kan oppleve norsk kultur, og omvendt. Deres årsmelding for 2016 lover at det i 2017 skal bli eget husbryggeri, i tillegg den eksisterende matproduksjonen, blant annet hønsehold og birøkting. Mon tro om danskene er klare for norsk alkohollovgivning?

Korvald Søndre Mikrobryggeri er opphørt som bryggeri, og bevillingen er inndratt. Sovende tilvirkningsbevillinger må i det minste betales et minstegebyr for på 5000.- pr år i alkoholavgift. Siden Korvald Søndre formodentlig ikke planlegger å brygge mer, ser det ut som de har latt denne gå ut. Regnskapet deres for 2016 viser minimal aktivitet, mens regnskapet for 2015 viser liten aktivitet.

Bjørnafjorden Bryggeri i Os, sør for Bergen, mottok statlig tilvirkningsbevilling 7. des etter ca 2,5 måneders saksprosess. Ifølge den lokale nettavisen Midtsiden, satser de på et 2hl anlegg og en estimert årsproduksjon 8-12.000 liter.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.