Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-24

Hva med Nøgne Ø?

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Vi kan vel trygt anta at skilsmissen mellom Hansa Borg og Austmann ikke bare var et arbeidsuhell som skjedde uten plan og mening. Dermed må vi kunne anta at Hansa Borg har tenkt grundig igjennom hva de vil i ølmarkedet og ikke minst i craftmarkedet fremover. Dette er helt i tråd med at bryggeriet gikk i tenkeboksen etter å ha gått på en økonomisk smell i 2018. Dengang gikk den mangeårige direktøren – etter sigende på grunn av uenighet om strategi, og ble erstattet av supply-chain-direktøren. Også styreleder ble skiftet omkring de samme tidene, og ble erstattet av en advokat som hadde restrukturering av selskaper som spesialkompetanse. Senere er styreledervervet blitt besatt på ny, av en økonom med mye erfaring fra styrearbeid. Om vi skal ta bakgrunnen til folk i disse rollene som pekepin, så tenker Hansa Borg at det er viktig å fokusere på økonomi, restrukturering, salg og logistikk. Og for all del, slike funksjoner er jo ikke uvesentlige.

Men øl er ikke bare logistikk og økonomi og slikt. Eller rettere sagt, innen et stort markedssegment er det nok dét ... og jeg hadde nært sagt lagt til: dessverre. Men craft-delen av markedet er ikke slik. Den handler ikke bare om optimalisering og logistikk av commodities, den handler om opplevelser og historier og identitet. Absolutt alle som forsøker seg i craft-markedet uten å ha den forståelsen i ryggmargen kommer til å feile. Det finnes folk som har tatovert seg med Nøgne Ø-logoen. Tygg litt på dét, dersom du tror at øl bare er en vanlig hyllevare.

Jeg har tidligere trukket en sammenligning mellom øl og fotball. Supporterklubbene handler om noe annet enn økonomi. Det handler om samhold og om pliktfølelse overfor laget. Riktig galt går det når laget bare styres av økonomi og supporterklubben bare styres av følelser. Den klemma kjenner endel norske bryggerier seg igjen i. De mer eller mindre bevisst fyrer opp under blod-fansens følelser. Men de er allikevel forbauset når fansen ikke etterpå deler deres kjølige økonomiske prioriteringer.

Hansa har altså trukket seg ut av Austmann. Det ble kjent samme dag som Sarpsborg Arbeiderblad kunne melde at bryggeriet i Sarpsborg har søkt om økt tillatelse for utslipp som tilsvarer en produksjonsøkning på 160%, eller til totalt 40 millioner liter. Rett nok har bryggeriet solgt mer de siste ukene, etter at svenskehandelen er stoppet, men det er visst «bare» en økning på 40%, samt at den formodentlig er midlertidig.

Kanskje er det bare tilfeldig at disse to nyhetene kommer på samme dag, men la oss for et øyeblikk tillate oss å tenke at ting henger sammen.

Hvorhen skal alt dette ølet selges? For det første er det lett å søke om endel mer enn man planlegger å bruke på kort sikt – men det er ikke så lett å se hvor man skal kunne ta dette markedvolumet fra. Selv er bryggeriet litt vage og nevner leiebrygging i inn- og utland. Det innenlandske markedet for leiebrygging har vel kollapset det siste året, og eksportmarkedet har vel aldri skikkelig materialisert seg. En mulighet er at Austmann har fått en gullkantet avtale og skal leiebrygge mer, men det stemmer dårlig med at Austmann og Hansa Borg gjennomfører en skilsmisse.

En mer nærliggende tanke er at Hansa Borg ønsker å overføre volum internt mellom bryggeriene sine. Siden de neppe har hatt stor salgsøkning de siste årene, så er det vanskelig ikke å frykte at dette kan bunne i en bryggerinedleggelse eller i det minste en nedtrapping. Jeg har lenge hevdet at om man skal legge ned et regionalt bryggeri, så bør det gjøres i mai/juni, slik at ikke konkurrentene klarer å omgruppere for å «overta» et marked i løpet av den viktige utepilssesongen, på bakgrunn av dypt skuffede øldrikkere.

La meg spinne videre på den tankerekka. Hvilket bryggeri ville stå mest lagelig til for hugg? Ikke Borg, for det er nærmest fredet, siden det var det originale bryggeriet til eierfamilien Egenæss. Ikke Hansa, for det er for stort til å legges ned. Og ikke Nøgne Ø, for det monner for lite. Da står vi igjen med ett bryggeri: Christiansands bryggeri.

Et annet tema som svirret rundt blant ølbloggere i dag var mulige eierendringer i Nøgne Ø. Noen mente Hansa Borg ville selge seg ut, andre mente de ville kjøpe seg opp. I tilfelle dette stemmer ville begge deler hjelpe til å fjerne særegenheter i Hansa Borg-systemet. Dersom vi ser på situasjon forut for idag, så var Hansa Borg involvert i fem bryggerier: Sarpsborg, Bergen, Grimstad, Kristiansand og Trondheim. Man hadde tre forskjellige eiermodeller: egeneid, majoritetseid datterselskap og deleid. Og det er før man begynner å se på forskjeller i merker og innpakninger og ikke minst variasjoner over samme øltype. For økonomer med fokus på effektivitet og struktur må dette fremstå som galskap.

Her må vi også se litt på eierstrukturen til Hansa Borg. Bryggeriet er heleid av Hansa Borg Holding, som igjen er eid 25% av danske Royal Unibrew (tenk Faxe, Ceres og Lapin Culta). De resterende 75% er eid av Nye Borg Bryggerier Holding som er heleid av Borg Invest – som har et tresifre antall ulike eiere. De fire største eierne er holdingselskaper for ulike grener av Egenæss-familien, som har vært den primære eierfamilien siden 1905, og disse fire grupperingene eier tilsammen ca halvparten av Borg Invest. Sånn sett har Egenæss-familien styrt Hansa Borg, og etter mange generasjoner er eierskapet spredd på en rekke grener innen familien.

Det var det Østfold-baserte Borg Bryggerier som kjøpte Hansa Bryggeri, men ofte føles det mer som Hansa slukte Borg enn omvendt. Litt av dette kan man undres på om kan føres tilbake til den sterkt spredde eierstrukturen i Egenæss-familien. På ett eller annet tidpunkt mistenker jeg at Egenæss-familien har gått fra å styre bryggeriet til mer eller mindre bare å følge med på ferden.

Jeg tipper at det er en god sjanse for at vi nå ser begynnelsen på den omstruktureringen som tvang seg frem etter at Hansa Borg ble hardt rammet av bestevenn-strategien til Rema 1000. Det fortsatte med den generelle nedgangen i spesialølsalget, som var noe Hansa Borg hadde satset på under ikke mindre enn tre varermerker. Til alt overmål er det blitt aktualisert med coronanedstengningen som har snudd opp-ned på det meste i ølverdenen.

Store selskaper pleier ikke å være så kommunikative i forkant når de skal iverksette dyptgående og smertefulle endringer. Kommunikasjonen kommer vanligvis i etterkant. Dermed er det vanskelig å tolke her. Men dersom tankerekken min så langt er korrekt, så vil vi se en prosess der Hansa Borg kommer ut på den andre siden som mer strømlinjeformet og med færre særegenheter. Det vil være et bryggeriselskap som er mer effektivt og mer oversiktlig og som økonomene vil påstå er er bedre rustet for fremtiden.

Samtidig skal vi ikke være blinde for at nettopp disse kvalitetene også gjør selskapet mer attraktivt for eventuelle kjøpere, dersom eierne skulle ønske å selge seg ut. Det å selge et selskap har likheter med å selge en leilighet. Det er mye boligoppussing som skjer fordi man skal selge boligen og vil eliminere uskjønnheter eller særegenheter, og man vil unngå det som en kjøper frykter mest av alt: usikkerhet.

Uansett motivasjon for å strigle selskapet (dersom det er hva man sikter på), hva kan det bety for Nøgne Ø? Dersom jeg tar på meg effektiviseringsbrillene, så vil jeg tenke at man må skille mellom volumprodukter og særprodukter og forsøke å «løfte» så mange særprodukter opp til volumprodukter som mulig. Man vil ønske å skille produkt fra produksjonssted, slik at «alt» kan brygges der det måtte være ledig kapasitet. Så må man ha så få produksjonssteder som logistikken tillater, og heller satse på storskala. Profilen og imagen til Nøgne Ø vil tape i denne konteksten, både fordi de har et lite produksjonsanlegg, fordi de mange produkter i små markedssegmenter og fordi mange av ølene deres ikke er enkle å reprodusere i stor skala ved de øvrige bryggeriene. Alt dette ville være dårlig nytt for Nøgne Ø.

Heldigvis har jeg tatt feil før, og kan utmerket godt gjøre det igjen.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-23

Austmann og Hansa Borg slår opp

Jeg tror ikke det var så mange som så den komme, men det er altså sant ... eller rettere sagt, Austmann + Hansa Borg er ikke lengre sant. Det går mot skilsmisse, og faktisk en hurtigskilsmisse.

Grunnlaget er en kortfattet artikkel i Adressa (paywall), en artikkel i Vinpuls og ikke minst et brev fra bryggeriet stilet til «kunder, venner og elskere». Det står ikke så mye der. Vi kan lese at de har kommet til en minnelig ordning med Hansa Borg som avsluttet eierskap og samarbeid. Ja, samarbeidet skal nesten hasteavsluttes, for Hansa distribuerer Austmann-merkevarene frem til 1. juni – det er bare 5 uker det. Det er vel knapt nok tid til å tømme logistikkjeden for de Austmann-varene som allerede er inni den.

Det neste som står i brevet er at bryggeriet nå er lokalt eid – men det står ikke at det er de tre gründerne som nå er ene-eiere. I Adressa er Hansa Borg-direktør Giil sitert på at de har kommet til enighet om at «de tre gründerne igjen skal ta fullt eierskap til virksomheten». Det åpner for muligheten av at de tre bruker en eller annen rett til å kjøpe ut Hansa Borg men har investorer i ryggen for å kunne betale for det. Hansa eide 50% av Austmann, og det vi vet er at denne eierandelen er nå på lokale hender. Hvem har de eventuelt fått med seg som nye investorer? Det er ikke godt å vite, for artikkelen i Adressa er ukarakteristisk kortfattet for en såpass interessant nyhet. For det første tipper jeg at de sørger for å sitte med en majoritet, dersom de selger videre til investorer. Og så jeg tipper at vi i tidens fylde får en langt grundigere presentasjon fra Adressa – og kanskje svar på hva og hvem og hvordan og litt til. Inntil da får vi andre bare spekulere.

Kanskje det er tanter og mødre som har trådt til? Tja, kanskje. Dersom Hansa Borg har konkludert med at de heller vil ut enn å bli med videre, og dermed har sluppet austmennene løs med en gullkantet avtale. Etter fadesen med Ringnes og nedleggelsen av Tou, er det vel ingen som ønsker å nedlegge et bryggeri en sterk fanskare. Det finnes fremdeles trauste og joviale rogalendinger som får et intenst hat i blikket når Ringnes og Tou bringes opp som tema.

Det er mer sannsynlig at for eksempel Kjeldsberg har spyttet inn penger. Denne gamle kjøpmannsfamilien har også drevet kaffebrenneri og bygget seg opp som en større regional grossist. Nå sitter de med en enorm lagerkapasitet og en visjon om å gjøre lagerområdet til en teknologisk og trendy bydel i Trondheim. Det er i Kjeldsbergs lokaler at Austmann idag holder til. Og Kjeldsberg tenker strategisk og langsiktig og visjonært, og ikke utelukkende kortsiktig på pæng. Om ikke annet, tipper jeg at Kjeldsberg er en del av svaret.

Ellers var jo Austmann en runde ute hos investorer i 2016, den gangen endte de ganske overraskende opp med Hansa Borg. Såvidt vites var det flere lokale investorer som også var interesserte, men Austmann valgte en partner som hadde både penger og øl-kompetanse, og som kjente bransjen. Kanskje de heller skulle valgt noen som kun hadde penger og kjærlighet til øl, og så kunne Austmann fylt på med sin egen øl- og bransje-kompetanse? Kanskje er det en av disse gamle beilerne som kommet inn på banen igjen? Den gangen jobbet de også med en folkeinvestering, så kanskje vi vil se noe à la Brewdog Equity for Punks eller Folkeinvest?

Det neste vi kan lese utfra pressemeldingen er at dersom vi ser bort fra fint tilslepne og diplomatiske formuleringer fra en forretningsmessig skilsmisse, så tyter det frem en punk-attitude mellom linjene. Jeg har nevnt åpningsfrasen «kunder, venner og elskere», og det er verd å ta med de tre grundernes tituleringer: Vinko: «Forklift aficionado»; Thomas: «The Original Lunch Lady»; og Anders: «Employee of the Month, Nov 2013». Dette er ikke tre fyrer på eksistensiell jakt etter investorer, jeg tolker det som tre selvsikre fyrer som ikke lengre ligger våkne om natta fordi de tenker på økonomien.

Utover dét skulle jeg likt å vite mer om hvorfor ikke samarbeidet mellom Austmann og Hansa Borg var verd å føre videre. Dette virker som en minnelig skilsmisse, og følgelig må begge parter være enige om at de er bedre tjent uten å samarbeide om salg, distribusjon og storskala produksjon. Bare dét er oppsiktsvekkende i en bransje der parolen temmelig ensidig har vært at større er bedre. Og dessuten: bak høflighetsfrasene om å avslutte det så fort som f*en må det ligge en spennende historie om frustrasjon og hodestanging i vegg.

Er dette en corona-relatert sak? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har slengt innom taproom'et deres fra tid til annen siden jeg jobber 100 meter unna. Den stemningsmessige temperaturen jeg har kunne sanse har vært lenge preget av en uuttalt spenning eller frustrasjon. Og det har luktet at noe har vært i emning også før coronaviruset traff avisoverskriftene. Det er mulig coronaviruset har forsterket dette og har katalysert prosessen så den er blitt ferdig på rekordtid.

Det er mange uavklarte spørsmål. Hva vil skje med bryggingen av Austmann-øl hos Hansa Borg i Sarpsborg? Det sies ikke noe om det i pressemeldingen, men det nevnes heller ikke at det vil fortsette. Jeg tipper at det er et hint om at det avsluttes. Hvor skal i så fall Austmann brygge volum-ølet sitt? Hva med E. C. Dahls? ... det hadde vært markedsmessig spenstig!

Det neste uavklarte spørsmålet er hvordan Austmann ser for seg å distribuere ølet. Tross alt har Hansa Borg sørget for at bokser og flasker med Austmann-logo har endt opp i butikkhyllene. Jeg tviler sterkt på at Austmann har tenkt å gi opp butikkmarkedet, og da trenger de relasjoner til dagligvarekjedene. Det er vanskelig å forutsi løsningene her, men det er utenkelig at ikke Austmann har planlagt og forhandlet på kammerset forut for og under denne skilsmissen. Kanskje har Rema en rolle i dette? De overtok grossistvirksomheten fra Kjeldsberg og gamle bekjentskaper kan skape store undre ... men dette blir bare spekulasjoner. Tenk om Rema har fått en ny bestevenn? Eller hva med Lykke og Bunnpris? ... men inntil videre holder jeg en knapp på Kjeldsberg.

Et annet spørsmål er hva dette får å si for Nøgne Ø. Strengt tatt har det ikke noe med Nøgne Ø å gjøre, men når Hansa Borg trekker seg så plutselig og fullstendig ut av en mikrobryggeri-satsning, så reiser det spørsmålet om hva de tenker rundt det andre mikrobryggeriet sitt. Her må vi huske at de for en tid tilbake fikk ny direktør, og før det ny styreleder. En ny giv i markedsstrategi lå i kortene etter at inntektene krympet sterkt. Kanskje innvarsler bruddet med Austmann en ny strategisk giv?

For Austmann impliserer den lavmælte men gledestrålende stemningen at de har ting under kontroll og at de kommer med mer informasjon senere. Kanskje var koblingen til Hansa Borg ikke så mye en ernærende navlestreng som den var et hemmende håndjern? Kanskje ser vi et bryggeri med en helt ny giv i tiden fremover?

La meg avslutte med å sitere fra avslutningen i pressemeldingen deres: «Fra oss tre gründerne i Austmann: Stay safe, våre hjerter er med dere og vi håper å se dere alle når støvet legger seg.»

... hmmm, det er altså noe støv som skal legge seg i tiden fremover ... så følg med.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-27

Hansa Borg-regnskapene

Regnskapene er kommet fra Hansa Borg, og samtidig med dem kom også regnskapene til Nøgne Ø og Austmann. Er ting så ille stilt hos Hansa Borg som vi har mistenkt. Kortversjonen: Nei – men mikrobryggeriene til Hansa leverer solide underskudd.

Daglig leder i Hansa Borg gjennom mange år gikk av i fjor vår, og da tenkte jeg mitt. Men regnskapet deres ser faktisk ikke så ille ut sammenlignet med 2017. Salgsinntekter har økt fra 2,37 milliarder til 2,55 milliarder, hvorav 1,54 milliarder er alkoholavgifter. Dette er kanskje den aller beste indikatoren på produksjonsvolum, og er opp fra 1,41 milliarder i 2017. Kostnadene har også økt, med varekostnad som det som har økt mest, fra 385 mill til 430 mill. Driftsoverskuddet har gått fra 63,4 mill til 67,3 mill. Selv om det ikke er noe stort byks fremover, så har det jo gått riktig vei i alle ledd. Imidlertid er utfordringen at i 2016 og 2015 var driftsoverskuddet 126 mill og 114 mill – og vi må helt tilbake til 2011 for å finne et år som er dårligere enn de to siste. Hansa Borg hadde fem feite år 2012-2016, med toppår i 2014, og 2018 klarte ikke å klatre tilbake til dette platået. Vi kan også legge merke til Remas bestevennstrategi ble annonsert i januar 2017, så de dårlige årene sammenfaller med dette.

Nøgne Ø har et ganske annerledes regnskap enn Hansa Borg. Bryggeriets inntekter sank fra 50,3 mill i 2017 til 30,4 mill i 2018. Det er en nedgang på ca 40%. Ouch! Men salgsinntekt er ikke det samme som produksjonsvolum. Bildet blir litt mindre dystert om vi ser på varekostnad, som har falt fra 17,5 mill i 2017 til 12,9 mill i fjor, et fall på 26%. Tidligere har jeg sitert et tall som Agderposten publiserte i januar, der produksjonsvolumet for 2018 var oppgitt til 1,0 mill liter, men Sverre Orm Øverland forteller til bloggen at det korrekte tallet er i underkant av 900 tusen liter. Dermed var produksjonen i 2018 ned 25%.

Men er ikke dette bare enda et utslag av at 2018 var et elendig år for småbryggeriene, og at Nøgne Ø hadde uflaks og dårlig timing? Det er sant at «alle» hadde et dårlig år i 2018, men Nøgne Ø hadde solid produksjonsnedgang og brutalt krympende i overskudd både i 2017 og 2016 – som var bra år for bransjen. Sånn sett virker problemene mer som en fortsettelse og forsterking av en trend som er spesifikk for Nøgne Ø enn at bryggeriet uforskyldt ble sugd inn i en dårlig konjunktur som rammet «alle».

Bryggeriet skriver i årsberetningen at bryggeriet «valgte å destruere store deler av av varelageret vårt i 2018, som igjen utgjør en vesentlig del av det negative årsresultatet i 2018 på 5.718.318 NOK.» I note 5 i regnskapet - «nedskrivning for ukurante varer» - er det ført 786.751, men dette er ikke veldig forskjellig fra tilsvarende post på 771.846 i 2017, så det virker ikke som man har destruert en uvanlig stor andel av produksjonen. I snitt har nedskrivningene av ukurante varer holdt seg på dette nivået siden 2014. Samme sted listes det at lageret av ferdigvarer har sunket fra 4,27 mill kroner til 3,32 mill fra starten til slutten av 2018. Det er heller ikke noen oppsiktsvekkende stor reduksjon, selv om det er lenge siden beholdningen av ferdigvarer har vært så liten.

Dagens Næringsliv har omtalt dette regnskapet, og de var vel først ute med nyheten. De skriver at «160.000 liter øl ble destruert eller dumpet utenlands for å få redusert et altfor stort varelager.» Jeg tipper at det viktigste ordet i den setningen er «eller». Dumping av ellers usalgbart øl til utenlandsmarkedet vil forklare hvorfor salgsinntektene faller så mye mer enn varekostnadene. Det er verd å merke seg at en rekke andre aviser har plukket opp denne historien, men har vinklet den som at bryggeriet har destruert 160.000 liter øl. Det tror jeg bygger misforståelser og spissing av overskrifter, for jeg oppfatter «dumpet» som billigsalg til eksportmarkedet, ikke som dumpet i sluket. Overfor bloggen er Øverland tydelig på at en betydelig andel av lagertømmingen har skjedd gjennom slikt billigsalg til utlandet.

Er det ikke bedre å få varene ut, om enn til null eller svakt negativ fortjeneste, enn å brenne inne med noe som tross alt er ferskvare? Joda, men tanken på å dumpe varelageret på eksportmarkedet gir ingen god magefølelse. Det er jo som regel en grunn til at man ikke får solgt det på hjemmemarkedet. Selv om dumping på eksportmarkedet kan dempe tapet, så kan det også kanibalisere ens gode navn og rykte. Mitt inntrykk er at eksportmarkedet har enda lavere merkelojalitet enn hjemmemarkedet, og at det tillates mindre slingringsmonn der enn hjemme.

Det er to marer som har ridd norsk håndverksølbransje de siste årene. Det ene er teknisk dårlig kvalitet. Selv om det slett ikke har rammet alle bryggeriene, så har du ikke kunnet forvente at en vilkårlig flaske med norsk mikrobryggeriøl var teknisk feilfri. I starten trodde visst mange øldrikkere at det skulle være sånn – med oksidering og lett infisering. Etterhvert har det lagt en demper på eksperimenteringsviljen blant ølkjøperne. Selv om Nøgne Ø har hatt kontroll på kvaliteten, så har de nok blitt rammet av syndromet der et tilfeldig øl man aldri har smakt før i snitt smaker endel dårligere enn et øl du tidligere har smakt på og vært fornøyd med.

Bransjens andre mare er Nøgne Ø langt mer delaktig skyldig i: en kreativitet som grenser opp mot det uproduktive. Når man kombinerer utradisjonelle ingredienser, så leker man med ild. Det er sikkert spennende, og resultatet blir alltid interessant. Tidvis går det til og med kjempebra. Men det er ytterst få personer som klarer å koble sammen utradisjonelle råvarer og på første forsøk treffe noe som smaker godt. De som klarer det er stjernekokk-materiale. Dette blir ikke noe lettere for et bryggeri, for det skjer mye med råvarenes smak gjennom koking, gjæring og modning. Det er to nøkler til å gjøre dette rett: du må ha stålkontroll på å kombinere smaker, og du bør repetere 4-5 ganger eller mer før oppskriften er rett justert.

Det virker som Nøgne Ø lot kreativiteten få utfolde seg temmelig fritt etter at Kjetil Jikiun sluttet, for han hadde som Head Brewer lagt en demper på den mest eksperimentelle kreativiteten. Det ble mange sære øl av det, men det var vel ikke alt som ble like godt mottatt. Man treffer jo alltids blink med avsagd hagle, men det er et dyrt alternativ til målrettet sikting. Sånn sett er det forståelig når Øverland forteller til DN at enkelte av de 50 lanseringene i 2018 kanskje bare solgte 25% av produksjonsvolumet. Her må vi også ha i mente at det er betydelig strukturell friksjon i øldistribusjonen i Norge for nyankomne øl: de fleste pubene vil bare ha et greit utvalg uten så mye styr, polhyllene er et trangt nåløye og som regel bare et fata morgana, og i dagligvare ligger nærmest all makt hos kjedene.

Øverland har imidlertid tatt robuste grep, og har på under halvannet år ifølge årsberetningen redusert bemanningen fra 23,5 årsverk ned til 11,5 – det er i overkant av en halvering. Regnskapsposten «andre driftsutgifter» har også blitt redusert fra 12,9 til 7,82 mill, en reduksjon på nesten 40%. Det er lett å forestille seg at et slikt spareprogram må slite på organisasjonen. På den andre siden er det kanskje bedre å ta hele hestekuren i én omgang, enn å dra det utover i tid over?

Øverland vil helst snakke om hvor godt det går nå i 2019, enn hvordan det gikk i 2018. Det kan man forstå. Og det lyder fint når han tapetserer bryggeriets fremtid med optimistiske nyheter og gode vartegn på at tidene har snudd. På den andre siden skal vi ikke glemme at det også nærmest er jobbeskrivelsen hans i denne situasjonen. Ennå vet vi kanskje ikke hvordan dumpingen av ukurante varer på eksportmarkedet vil slå ut. Dernest er det alltid spennende å se om man får med all nøkkelkompetanse når man nedbemanner. Sikkert er det i hvert all at det blir interessant å følge med Nøgne Ø og ølene deres.

Også det tredje bryggeriet i Hansa Borg-familien går med underskudd. Teknisk sett er ikke Austmann en del av Hansa-Borg-konsernet, ettersom Hansa Borg kun eier 50%, men bortsett fra dette må de vel regnes som familiemedlem. Bryggeriet går fra et overskudd på 993 tusen i 2017 til et driftsunderskudd på 4,36 mill i 2018. Det er stort, men samtidig kjøpte man nytt og større bryggverk, man flyttet til nye lokaler, og man åpnet et taproom. Det er tre ting på en gang, og det er uunngåelig at ikke det vises på regnskapet. Det som er interessant fremover er hvordan det hele stabiliserer seg.

Varekost har gått fra 7,94 mill til 6,99 mill, men det er ikke gitt at det betyr at de har redusert produksjonen, for særavgifter til Staten har gått opp fra 1,40 mill til 1,97 mill. Gitt at det er omtrent samme fordeling over ulike alkoholstyrker, så betyr det en betydelig økning i volum. At varekostnaden samtidig har gått ned kan kanskje forklares med en bedre ressursutnyttelse – kanskje en nytteeffekt av nytt og mer moderne bryggverk? Sånn sett er det mye positivt i regnskapet fra Austmann.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-03

Hansa skriver ned

Dagens Næringsliv er en av få aviser som er oppdatert på bryggeribransjen. Sist fredag kunne de melde at Hansa Borg skriver ned verdien av Nøgne Ø med over 30 millioner – det vil si med mer enn halvparten av verdien av aksjeposten sin. Hva skjer!?

For det første, regnskapene for 2018 har ikke kommet i Brønnøysund, hverken for Hansa Borg, Nøgne Ø eller Austmann. Likevel er vi nå i høysesongen for å sluttføre disse regnskapene, og det er trolig i den forbindelse av Hansa Borg har nedskrevet aksjepostene sine. Ifølge DN var det med 32,4 mill på aksjeposten i Nøgne Ø, som de hadde betalt 60 mill for, og med 1,3 mill i Austmann på en aksjepost de hadde betalt 11 mill for.

Rent praktisk har vel dette lite å si. Det endrer ikke aksjepostene eller eierskapet for hverken Hansa Borg eller andre aksjonærer. Men det indikerer at Hansa Borg mener disse bryggeriene er mindre verd enn før. Forsåvidt kan det også være en justering som korrigerer en verdi som har falt over flere år, men som kommer akkumulert nå, slik at justeringen nå virker mer dramatisk.

For Austmann er da heller ikke dette så store justeringen. Daglig leder Jon-Ivar Holmslett forteller at 2018 var et økonomisk dårlig år for dem, men at pilene peker oppover i 2019. Han legger til at flyttingen fra Høvringen til nytt bryggeri på Sluppen nok var medvirkende til resultatet i fjor. Det var ikke så mye bryggestoppen på noen måneder i fjor sommer, for de gikk ikke tom for øl, og det nye bryggeriet hadde nok kapasitet til raskt å bygge opp lagrene igjen. Men en slik flytteprosess spiser mye fokus, og det gjør at det er vanskelig å holde øynene 100% på salg og innovasjon. I tillegg etablerte man et taproom i lokalene. Det er en viktig og nyttig del av bryggeriets virksomhet, men det er også noe som stjeler fokus i etableringsfasen.

For Nøgne Ø lyder DNs overskrift imidlertid endel mer dramatisk. Dersom vi bruker tallene fra avisa, har Hansa Borg en aksjepost på 64% kjøpt til en verdi på 60 mill. Bruker vi disse tallene som verdivurdering på bryggeriet, så betyr det en verdireduksjon for hele Nøgne Ø fra 93,8 mill rundt de tider Hansa kjøpte seg inn, til en verdi på 43,1 mill idag. Det forutsetter at Hansa Borg ikke har skrevet opp verdien i mellomtiden, men det virker ikke slik.

Jeg har tidligere referert til en artikkel i Agderposten 1. februar, der Sverre Orm Øverland, daglig leder i Nøgne Ø, intervjues i forbindelse med at 2018 var et veldig dårlig år for bryggeriet. Der fortelles det at salgsvolumet var på 1,7 mill liter i 2015, at det sank til 1,5 mill liter i 2017, og ytterligere falt til 1,0 mill liter i 2018. Øverland forteller til bloggen at tallene Agderposten har gjengitt ikke er helt korrekte, og han ønsker ikke å si noe salgsvolumet for 2018 før regnskapet er blitt offentlig til sommeren. Jeg har gått over en rekke andre avisartikler og -intervjuer der ledelsen i Nøgne Ø har fortalt om produksjonstall. Tallene er sammenfattet under, og referanser til kildene er gjengitt på slutten. Disse tallene viser at Nøgne Ø økte kontinuerlig frem til og med 2015, og at det etter dette har gått nedover.

Det synes dermed som om problemene strekker seg lengre bakover enn bare 2018. Årene 2015-2017 var generelt et Klondyke for småbryggeriene, og det ville vært å forvente at Nøgne Ø både på grunn av sin størrelse, sin historie og sin markedsposisjon skulle klare å vokse på volum i disse årene.

Selv om ikke 2018-regnskapet er klart, så kan vi se på regnskapene i Brønnøysund fra årene før det. De viser hvordan Nøgne Ø hadde en eventyrlig vekst, med en driftsinntekt på 1,46 mill og et driftsresultat på 294' allerede i 2004, som var to år etter oppstartsåret 2002. Bortsett fra 50' i underskudd på driftsregnskapet i 2005 gikk det rett oppover. Rekordåret var 2015 med en driftsinntekt på 61,1 mill og et driftsoverskudd på 15,1 mill. Det var en solid vekst i driftsoverskuddet på nesten 3 mill fra året før. Nøgne Ø var seddelpressa blant småbryggeriene. Optimismen var da også stor. I april 2014 fortalte Midtgaard til Finansavisen at han trodde produksjonen i løpet av få år ville nå opp i 4 mill liter. Og selv i toppåret 2015 var ambisjonene høyere, om vi skal tolke Tore Nybø som i mars 2015 fortalte DN at man regnet med et salgsvolum det året på opp mot 2 mill liter. Fremtiden var tilsynelatende problemfri og gullkantet.

Så kom 2016, der driftsoverskuddet ble halvert til 7,37 mill, og året etter falt driftsoverskuddet ytterligere til 1,21 mill. Samtidig vokste finanskostnadene, så overskuddet før skatt i 2017 endte på 646'. Selv om vi ennå ikke har sett offisielle tall for økonomien i 2018, er det lett å forestille seg at det ikke er pene tall, dersom tallet 1,0 mill liter fra Agderposten for salgsvolum i 2018 skulle være korrekt.

Hva har skjedd? Det er interessant å bryte ned driftsinntekter og -kostnader over årene, utfra tallene i regnskapene i Brønnøysund. I figuren under er salgsinntektene brutt ned i fire kategorier: varekostnad, lønnskostnader, andre kostnader inkludert finanskostnader og til slutt resultat før skatt, for årene fra 2004 til og med 2017. Disse fire postene summerer til inntektene til bryggeriet, som i all hovedsak er dominert av salgsinntekt på ølet. I tillegg er det lagt over to grafer som viser utviklingen i salgsvolumet. Den røde er hentet fra ulike artikler i pressen. Underveis i arbeidet fikk jeg også tilgang til tilsvarende tall direkte fra Nøgne Ø, og det er vist som grønt. Et mulig salgsvolum på 1,0 mill liter i 2018 er vist med sort stiplet linje. Differansen mellom rødt og grønt kan for eksempel være avrundinger eller hvorvidt eksportvolumet er tatt med eller holdt utenfor.

Fra dette diagrammet ser vi hvordan det er en kraftig vekst med stadig økende overskudd frem mot toppåret 2015. Det går riktignok prosentvis litt saktere på slutten, men eksplosiv vekst kan bare vare en viss stund. Men fra 2015 skjer det noe. Varekost og lønn forblir nærmest konstant, mens overskuddet skrumper raskt inn. Man kan ut fra grafen nesten si at Nøgne Ø nå faller like fort som de engang vokste.

Én forklaringsmodell ville være dersom konkurransen ble hardere og marginene mindre. Imidlertid, tallene fra ulike avisartikler indikerer en annen forklaringsmodell: at det er et fallende salgsvolum som gir svikten i inntekter.

Dersom denne analysen er korrekt, har man ikke klart å redusere hverken varekost eller lønn i takt med produksjonsnedgangen. Inntektene representeres ved hele kolonna i grafen over, mens kostnadene er de blå (=lønn), fiolette (=varekost) og fiolette (=øvrige) delsøylene. Overskuddet før skatt er i gult. Beløp følger skalaen på venstre side, mens volum følger skalaen på høyre side.

Dersom salgsvolumet i 2018 endte på 1 mill liter, så har salgsvolumet fortsatt ned langs den stiplede linja. Det er lett å se at man da er nødt til å gjøre betydelige kostnadskutt for ikke å gå med underskudd. I Agderposten estimerte Øverland underskuddet til 5-10 millioner. Det er i så fall ikke veldig dramatisk, dersom man samtidig klarer å snu skuta økonomisk. Jeg synes det mest interessante her er å se nærmere på hvorfor man endte opp i denne situasjonen.

Både 2016 og 2017 var gode og optimistiske år i mikrobryggeribransjen. Så hvorfor klarte ikke Nøgne Ø å benytte disse «feite årene» til å sluke unna en enda større markedsandel som de kunne leve på når de magre årene i bransjen uvegerlig måtte komme? Hva skjedde? La oss først ekskludere noen forklaringer:

  • Det var storflom i Nidelva i 2015, og da ble bryggeriet grundig oversvømt, men den ser ikke ut til å ha satt dype spor i regnskapet for det året. Dessuten var det en relativt kort hendelse som var mye opp i nyhetene mens det skjedde, men er lite omtalt etterpå.

  • Overgangen til 33cl forpakning var ferdig gjennomført høsten 2017 og var etter hva Øverland selv har uttalt en stor tabbe der de ikke lyttet til forbrukerne. Også Ægir opplevde noe lignende. Rett nok blir enhetsprisen endel billigere, men de øl-nysgjerrige kjøper ikke to flasker med samme øl, da kjøper de heller to ulike øl. Å gå ned i forpakningsstørrelse betyr derfor at man selger flere enheter, men færre antall liter. Denne overgangen kom imidlertid etter at volum og fortjeneste var begynt å synke, så det virker mer som forpakningsendringen var et forsøk på å møte utfordringene. Rett nok gjorde det saken verre, men det var neppe starten på problemene.

  • Bestevennstrategien fra Rema rammet primært Hansa Borg, men det rammet vel også Nøgne Ø, hvis øl er distribuert via Hansas kanaler. Denne Rema-strategien ble annonsert på begynnelsen av 2017, så heller ikke den kan forklare den salgsnedgangen som allerede var i gang – selv om den helt klart kan ha forsterket den.

  • Så var det den interne konflikten. Kjetil Jikiun sluttet to år etter at han hadde tatt initiativet til å trekke Hansa Borg inn på eiersiden i 2013. Det var tydelig at mer skjedde internt enn det som kom ut offentlig. Frem mot sommeren 2015 sprakk det og han sluttet med fynd og klem. Jeg kan forstå at interne konflikter kan være hemmende, men 2015 var jo det beste året og de par-tre årene i forkant var skikkelige vekstår, selv om konflikten da var het. Såvidt jeg vet har Kjetil Jikiun vært helt ute etter at han sluttet. Derfor er det vanskelig å tenke seg at denne konflikten er årsaken til disse tallene.

Hvor ligger så årsaken? Vel, nå går vi over i en mer spekulativ analyse, men jeg tror røttene til problemene allikevel ligger i den før nevnte interne konflikten.

Småbryggerier à la Nøgne Ø er som rockeband, og de må ha sin rockestjerne. Lervig har Mike, 7 Fjell har Gahr, de Molen har Menno, Mikkeller trenger ikke engang eget bryggeri fordi de har Mikkel, Kinn har Espen. Det var ikke slik før mikrobryggerirevolusjonen, for da var det bryggerieieren eller direktøren som var bryggeriets ansikt utad. Idag er det stjernebryggeren – i hvert fall dersom du er et håndverksbryggeri.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan brygge godt øl uten å ha en karismatisk superbrygger. Norske industribryggerier har brygget godt og solid øl i alle år, uten at noen har visst navnet på bryggerne deres. Men så er det også mindre craft-image rundt ølene fra bryggerier som Ringnes, Hansa og Grans. Dette er to ulike forretningsmodeller, det er to ulike memer.

Nøgne Ø startet som en vekkelse rundt kvalitetsøl, med Kjetil Jikiun som predikant. Økonomer og bønnetellere kan sikkert mene at man ikke blir søkkrik på spesialøl og bryggestunts, og skuer man tilstrekkelig nærsynt på materien har de muligens rett. Men saken er mer kompleks enn som så. Det er nesten som et tog. Alle de betalende sitter i vognene, men lokomotivet er allikevel essensielt, selv om det ikke er noen betalende reisende der. Innen håndverksbrygging fungerer en head brewer med sterk personlighet, tydelig synlighet og høy flaskeføring som et lokomotiv for bryggeriet.

Jeg tror Nøgne Ø gjorde en strategisk bommert da de etter Kjetil Jikiun valgte ikke å hente inn en ny karismatisk head brewer, som kunne vært «lokomotiv». Tenk hva Nøgne Ø kunne blitt, dersom de den sommeren hadde fått tak i en Garrett Oliver, en James Watt eller en Sam Calagione. Dersom du hadde foreslått det for bryggeriet den sommeren, så tror jeg ledelsen kunne ha utbrutt noe slikt som «Nei, fri og bevare oss for flere primadonnaer!» Det var en dyp splittelse rundt bryggeriets sjel og strategi der Kjetil tapte og sluttet.

Jeg har fulgt med Nøgne Ø fra de holdt til i en garasje. Det var et særdeles fremoverlent bryggeri. De brygget etterhvert øl som nærmest solgte seg selv. Delvis hadde de teft og brygget øl som ble trendy, og delvis kom de inn i en god sirkel der de satt på så mye sosial kapital at det som de brygget, det satte også trenden. For eksempel: Nøgne Ø kom med en ekstrem imperial stout på akkurat det tidspunktet da dette skulle til å ta av, og Dark Horizon lå på topplistene på RateBeer før den i det hele tatt var releaset. Sånt er godt gjort i et land der reklame er ulovlig. Nøgne Ø var alltid en hovedattraksjon på ølfestivaler, hvert øl hadde sin historie, og hver happening var en opplevelse.

Og så stoppet det litt opp. Det var ikke det at ølene ble dårligere eller at man sluttet å brygge. Det var heller at det alltids var et annet bryggeris øl som var litt mer spennende. I mitt hode gikk de på festivalene fra å være headliner til å bli also-ran. De var der og man måtte innom, men først måtte man ha noe mind-blowing fra Menno, noe typeriktig fra Espen, noe weird fra Cervisiam, noe surt fra Telemark, noe kreativt fra Haand, osv. Og så, når festivalen nærmet seg slutten og man var kommet til den siste poletten, innså man at man fremdeles hadde Nøgne Ø igjen. Ok, jeg overdriver litt her, men lell…

Vi spurte dem om hvorfor det ikke kom flere spennende saker og hvorfor de ikke var mer aktive på festivaler. Jeg minnes det ble sagt at de hadde nådd et produksjonstak, men det skulle komme nytt bryggeri. Flere alternativer ble presentert som det nye bryggeriet. Men det varte og det rakk, med stadige endringer i planene. Da det endelig materialiserte seg, så var det visst mer en ny bryggeribygning enn et nytt bryggverk. Til gjengjeld ble endel av volumproduktene flyttet til Christiansands Bryggeri. Alle så vel de praktiske sidene av saken, og bryggeriet garanterte for at kvaliteten skulle være den samme, og så videre – men ... meh ... det var ikke slikt som gir ølnerder gåsehud.

Det opplevdes som at fokus skiftet i retning av å bygge volum i dagligvare … men det ble ikke mye gåsehud av det heller. Joda, det er langt flere normale øldrikkere enn det er ølnerder. Og vi så også logikken i regnestykket med å tjene litt pr enhet for et digert volum av 4,7% øl fremfor høy avanse på spesialøl som måtte ut gjennom puber og pol. Nøgne Ø ble kort og godt litt utydelig og usynlig. Boksene var nok minst like synlige i butikkhyllene, men bryggeriet var ikke så synlig på øl-scenen.

I mellomtiden hadde den interne konflikten ramlet ut av skapet og inn i offentligheten og Kjetil Jikiun hadde sluttet. I tiden etter dette skal i hvert fall ikke Nøgne Ø beskyldes for ikke å ha vært kreative. Det kom en rekke mer eller mindre eksperimentelle produkter. Men de kom raskere enn man fikk det med seg, og mange av produktene føltes kanskje mer interessante og spesielle enn de faktisk var noe du ville kjøpe én til og så enda én til av. Nyhetene fosset ut og det var som en demning hadde bristet. Og egentlig var det vel også sant: Kjetil hadde vært head brewer, og slik jeg forstod det hadde han veto i alle oppskrifter. Etter han var ute, blomstrert det opp en forfriskende og entusiastisk kreativitet, men smaksmessig føltes det liksom ikke som det traff like godt, og jeg tror endel av produktene var relativt kortlivede. Og det føltes ikke som noen klarte å fortelle en historie rundt hvert øl. Det virket som karismaen var blitt borte og man tok noen hvileskjær. Her tror jeg forklaringen ligger – man hvilte på sine laurbær og trådte ut av rampelyset. Man kanibaliserte spesialølmarkedet for å bli rike på volumølmarkedet. Man abdiserte som konge på haugen, og det var mange andre bryggerier som tørstet etter å ta over den posisjonen.

En bekjent av meg – en sunnmøring i eksil på Østlandet – har alltid vært Nøgne Ø-fan. Sist jul fant han ikke årets pol-juleøl fra bryggeriet, alt han fant var brygget i 2017. Jeg ser ham for meg der han trasker han rundt i førjuls-slapse fra pol til pol, på jakt etter det som skulle være julens höydare. Jeg kan formelig se hvordan han resignerer og kjøper fjorårets – som han julen før allerede hadde spart unna flere flasker av til i årgangssamlingen sin. Det er noe gruelig trist over det. En gang i tiden hadde Nøgne Ø klippekort på topplassering i juleøltestene, nå får ikke engang blodfansen tak i års-ferskt juleøl. Og så juleøl, da – som er paradesjangeren innen norsk ølbransje …

Hovedaksjonæren Hansa Borg har ifølge DN konkludert med at bryggeriet er verd under halvparten av hva det pleide. Vi kan bare spekulere på motivasjonen deres for å gjøre det, men de har i det minste innsikt i bryggeriets regnskaper, så en eller annen grunn må de ha. Kanskje ønsker de bare å bokføre rett prissetting på aksjeposten i sitt eget regnskap? Eller er det kanskje noe annet på gang?

I mange år var Lars A. Midtgaard daglig leder i Hansa Borg. Etter dårlige resultater i etterkant av Remas bestevennstrategi, gikk både han og en relativt fersk styreleder av våren 2018. Ny styreleder ble Ulf Werner Andersen. Han kom fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, og hans web-presentasjon hos dette firmaet beskrev dengang hans spesialfelt som at han «bistår først og fremst innen skatt i forbindelse med fusjoner og fisjoner, selskapsorganisering, outsourcing og oppkjøp for noen av de største virksomhetene i Norge.» Følgende blir selvsagt rene spekulasjoner, men Hansa Borg har noen overmodne oppgaver som en person med slik kompetanseprofil kunne tatt tak i. Bryggeriet i Sarpsborg er av familiehistoriske grunner blitt skånet når man har tenkt kreativt innen konsernet. Det var Borg Bryggerier og Egenæss-familien som kjøpte Hansa da Ringnes måtte selge for å unngå å få en for sterk markedsstilling etter sammenslåing med Pripps i 1995. Imidlertid var Borg Bryggerier relativt små, og det synes som de aldri helt har klart å fordøye unna det digre og selvbevisste Hansa Bryggeri. En annen oppgave en styreleder med svart belte i bedriftsomstrukturering kan tenkes å ville bryne seg på, er hva man gjør med et relativt lite craft brewery som ikke lenger tjener penger … Men som sagt er jo dette bare spekulasjoner.

Jeg snakket med daglig leder Sverre Orm Øverland for å få bryggeriets kommentarer til DN-artikkelen. Han fortalte at selv om 2018 var et dårlig år, så har pilene pekt rett vei etter nyttår. Man har gått tilbake til forpakninger på 50cl, og man ser allerede at det var et riktig trekk. Han forteller at de dessuten har et ambisiøst fatlagringsprogram som vil gi en rekke eksklusive høy-ende tappinger som vil skape synlighet for bryggeriet. Det tar imidlertid et års tid å rigge litt ned på en organisasjon som er konstruert for et salgsvolum som har krympet. Men fra og med starten av 2019 er det igjen match mellom kostander og inntekter, forteller han.

Alt dette er jo gode nyheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er veldig 1900-talls å tenke på et bryggeri som en ren produksjonsbedrift. Etter årtusenskiftet selger ikke bryggeriene bare øl, de selger opplevelse, smak, oppdagelse, deltakelse og historie. Ølkjøp er blitt emosjonelt og personlig, og ølvalget ditt er nærmest blitt en måte å fortelle omgivelsene noe om deg selv. En karismatisk bryggerskikkelse er en katalysator for salg i det markedet.

Hva skjer videre? Ha'kke peiling, egentlig. Regnskapstallene kommer nok i løpet av juli. Dersom Hansa Borg bestemmer seg for å omorganisere noe, tipper jeg at de planlegger ferdig på kammerset, før de overrasker oss alle.

(Kilder til tallmaterialet for salgsvolum: Intervju med Øverland i Agderposten 1. februar 2018; intervju med Øverland til et suksess-case i organet for NHO sommeren 2017; Tore Nybø i Agderposten 19. februar 2016; Tore Nybø i DB 16. mars 2015; Lars Midtgaard i Finansavisen 16. april 2014; Kjetil Jikiun i Finansavisen 6. september 2013; Tore Nybø i Finansavisen 18. juni 2012; Agderposten 7. mai 2011; Kjetil Jikiun i DN 1. desember 2010; Agderposten 15. mars 2014; og Cecilie Nybø i Nationen 15. mars 2014.)

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Kjetil Jikiun - 2019/5/4 10:46:54
Her er det mange skarpe observasjoner. Da jeg sa opp i 2015, og hadde 6 måneders oppsigelse, gjorde jeg ledelse og styre i NØ oppmerksom på betydningen av å rekruttere min overtager (rock star). Men de var fast bestemt på at en slik ikke skulle ansettes. Jeg har også lyst til å fortelle at jeg sendte et brev til samtlige styremedlemmer i HBBs styre, der jeg redegjorde for kommende hendelser (basert på min virkelighetsforståelse). Det er interessant at absolutt alt i dette brevet har skjedd, nå 4 år etter: Sviktene kvalitet, vinglende kreativitet, dårlig markedskommunikasjon, nedlegging av sakeproduksjon, problemer med branding, dårlig stemming blandt ansatte, sviktene markedsandeler og økonomisk resultat. Det som må til nå er en fullstendig snuoperasjon, inkl rebranding og en total revisjon av portefølje og markedskommunikasjon.

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-01

Smånyheter uke 13/2019

Her er nyheter for uke 13. Den store saken for tiden er den mulige streiken, men den kan fort implodere som sak dersom man kommer til enighet.

Austmann går for pils! At det har blitt fokus på lysere og lettere har vel alle fått med seg. Austmann Bryggeri i Trondheim kaster seg nå ut i standardstilen over alle: Pils, og de lanserte den på søndag. Foran sommersesongen satser de på pils på boks i hvitt og Carlsberg-grønt, under slagordet «En lys og ukomplisert pilsner». Under lanseringen fortalte daglig leder at dette var en «merkedag» for bryggeriet og Austmann skal bli en merkevare for pilsnerdrikkere. Sjefsbrygger Anders Cooper innledet med «Jeg heter Anders, og jeg er en pilsnerdrikker» og han bad oss: «skru av hjernen og slutt å tenke på det som du drikker». Pilsen er klar som glass, 5 IBU bitrere enn Hansa-Borgs pilsnersortiment, og den passer godt inn i sjangeren norsk pils. Det er få andre mikrobryggerier som har kastet seg fra spesialøl over til pilsner, så dette blir spennende.

Dronebrygg er konkurs etter å ha meldt oppbud, ifølge en melding fra Brønnøysund. Bryggeriet har holdt til i Kunstnernes hus i Oslo, der de har utforsket grenselandet mellom kunstprosjekter og ølbrygging. Sent i fjor høst kom nyheten om at de la ut bryggeriutstyret sitt på finn.no.

Varsel om streik. Hansa Borg (både Bergen og Sarpsborg), CB, Aass, Ringnes, Arendals, Kinn, Grans, Macks, E. C. Dahls er varslet tatt ut i streik fra mandag av. Nå er det vanlig at man forhandler på overtid, så det er slett ikke sikkert at vi vet om det blir streik eller ikke mandag morgen. Dette er alle de store, gamle bryggeriene, selv om det er litt underlig at Kinn har kommet inn blant dem. Årsaken er visstnok at Kinn har høy grad av fagorganisering, mens de øvrige mikrobryggeriene ikke har det. Slik som alle småbryggeriene sliter, er det nesten så man kan håpe på at streiken blir langvarig, så alle de små får en boost, og folk begynner å kjøpe ølene deres og kanskje får øynene opp for bredden av småbryggerier. På den andre siden, en langvarig streik i bryggeriene vil vel heller føre til at vi overflommes av importert pils enn at øldrikkerne skifter over til nye ølstiler. Dessuten er en hyppig konsekvens av streiker i alkoholbransjen at det dessverre renses opp for alt av årgangsøl på utstedene. Ølbrygging av pils tar noen uker selv i dag, så en bryggerstopp kan gå noen uker før vi merker den i butikkhyllene. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye av personellet på tapping og logistikk som også er tatt ut. I verste fall kan enkelte produkter bli utsolgt relativt raskt.

Holtens har levert regnskap for 2018. Vi husker at de var på markedet endel for et par år siden med brukbar spredning og store, eksklusive flasker, men jeg har sett mindre til dem i det siste. Ifølge Polets websider er de stort sett bare på lager i nærområdet sitt i Vestfold. Regnskapet viser imidlertid at de har gått fra en salgsinntekt på litt over 400' i 2016 og 2017 til en dobling på 858' i 2018. Samtidig har driftsregnskapet økt fra 7' til 83'. Imidlertid er det ikke tatt ut lønn, varelageret øker, og gjelda eser forsiktig ut.

AB Inbev etablerer seg i Norge, ifølge NTB, og de vil selv ta seg av markedsføring, salg og distribusjon. Deres produktspekter innholder blant annet. Corona, Budweiser, Stella og Leffe – som alle er produkter vi tidligere har sett på puber som har fått alt ølet sitt via Ringnes. Det betyr også at Ringnes er på jakt etter å supplere produktspekteret sitt erstatninger for ølene de nå mister, og det er ikke nødvendigvis så lett å finne innad i Carlsberg-systemet . Ekstra surt må det være at ølmerkene de har jobbet frem i Norge nå mistes.

Hamar Mikro Bryggerifestival er en ny bryggerifestival som skal arrangeres 20-21. september – i beste oktoberfest-sesongen. Ambisjonen er å få med 40-50 bryggerier på festivalen nå til høsten, ifølge Hamar Arbeiderblad.

By Brenneri blir det nye navnet til Byavegen 287, som jeg har omtalt tidligere. Det er lokalisert i et gammelt bryggeri-bygning rett nord for Steinkjer, og brenneriet som holdt til der en gang i tiden het … By Brenneri. Det har hele tiden luktet litt brenneri av selskapet, men samtidig virket det som de ønsket å gå under radaren.

Northern & Co har fått ny styreleder – Steinar Knutsen. Han sitter dermed i dobbeltrollen som styreleder og daglig leder. På sett og vis er det å vende litt tilbake til Norbrew-tiden, siden Steinar Knutsen har vært sentral der. Det var mitt inntrykk at dette bryggeriet og brenneriet var solgt på billigsalg til en utelivsaktør i Oslo. Men det er mulig at handelen er blitt reversert, siden rollene innad ser ut til å ha blitt reversert. Tidligere var Northern hel-eid av Norbrew, men det er formodentlig Knutsen – evt i kompaniskap med andre – som nå eier Northern. Jeg er ikke økonom, men jeg klarer ikke helt å forstå gangen i dette. Først selger Norbrew Northern & Co. Så går Norbrew konkurs i et hav av gjeld. Og deretter dukker en sentral person fra Norbrew-systemet opp igjen i Northern. Da har man vel på sett og vis holdt Northern utenom konkursen? Om ikke Northern hadde vært solgt men blitt med i konkursdragsuget, så hadde Norbrewkonkursen endt med enda mer gjeld, men også med større verdier – nemlig utstyret på Fedje. Det er ett eller annet jeg ikke helt forstår her ...

NAO Siderkompani har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble etablert i november i fjor på Nå i Ullensvang, med Eirik Nå Aga som daglig leder og styreformann. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med Aga Sider som også har adresse Nå, og som jeg tidligere har nevnt. Hva NAO er en forkortelse for? Tja, på lokal dialekt uttales stedsnavnet Nå som «Nao».

Øvre Ljøen i Hellesylt er en gård som har kommunal tilvirkningsbevilling, og de har nylig fått kommunalt salgsbevilling for vin opp til 22% ABV. Slik bevilling fordrer at det ikke er malt- eller drue-basert, men så vidt jeg vet lager de fruktvin. Sommeren 2016 åpnet de Øvre Ljøen Amfi, som er en friluftsscene med vidunderlig utsikt.

Det norske brenneri har vunnet masse, men får ikke lov til å fortelle om det ifølge DN.no. Det var på San Francisco World Spirits Competition at brenneriet tok fem gull, fordelt på tre produkter. Dermed ønsker de å sette medaljene sine på etikettene, men det er ikke lov i henhold til det norske forbudet mot alkoholreklame. Følgelig er ekstatisk glede over medaljedrysset snudd til frustrasjon over regelverket. Brenneriet har gått ut i pressen, der daglig leder Odd Johan Nelvik sikkert har gode kontakter, som gammel redaktør i Se&Hør. Er det sutring eller er jeg bare veldig negativ nå? Vel. Litt av finansieringsmodellen til denne konkurransen ser ut til å være å selge enkelt-lisenser à $200 til vinnende deltakere så de kan vise frem medaljer på etikettene sine. Resultatlista over årets vinnere ligger ikke på nettsidene deres, men 2018-lista over pallplasseringer er 53 sider lang – med liten skrift. La meg tippe at det deles ut rundt 2000 medaljer, og da teller jeg ikke doble gullmedaljer som to medaljer. Det er nemlig ikke slik at man vinner to gull, men at man vinner en slags ekstra gjev gullmedalje. Da Bivrost Arctic Gin vant dobbelt gullmedalje i fjor i klassen for gin, var de én av sytten som fikk denne utmerkelsen i gin-klassen det året. Jeg ser gjerne at regelverket mykes opp så man diskret kan fortelle om premier, men jeg klarer ikke å mobilisere den store medfølelsen for produsenter som deltar på arrangementer som lukter mer av å investere i en medalje-logo enn å konkurrere seg frem til en utmerkelse.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-13

Smånyheter uke 31/2018

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Torvhallen i Narvik får bryggeri. Det er visst hysj-hysj, men lokalavisa Fremover kunne vanskelig overse det da det ble flyttet et lastebillass med bryggeriutstyr inn i lokalene. Det kan virke som det er Lina og Reidars Røkenes Lauvanger Mikrobryggeri som skal flytte inn, selv om utstyret for en tid fremover bare skal lagres der. Planene er vissnok å lage både bryggeri og brewpub.

Northern & Co på Fedje har totalrenovert styret. Tidligere satt Norbrew-duoen Steinar Knutsen og Geir Hjorth der, men nå består det av Anne Kristi Koppang fra Oslo og Johan Fredrik Aasen fra Ålesund. Dermed kom den finansiering av whisky-brenningen som Norbrew flere ganger har lovet overfor pressen, og Northern har skiftet eiere. Dessuten er det duket et nytt og etter alt å dømme hyggeligere management-regime i selskapet. Prisen for bryggeriet sies å være én krone, mot at de nye eierne også tar med selskapets gjeld med på kjøpet. Det vites ikke hvor mye av gjelda de fikk med seg, og hverken Norbrew eller Northern har fått registrert årsregnskapene for 2017 i Brønnøysund. Men om vi legger 2016-regnskapet til grunn, og ser på situasjonen ved inngangen til januar 2017, så hadde Northern 14,0 mill i obligasjonslån, 4,05 mill i banklån, 5,65 mill i øvrig lån, og 1,53 mill i kortsiktig gjeld. For å balansere dette finner vi materielle verdier verdsatt til 9,03 mill, samt mye immaterielle verdier … 3,36 mill i utsatt skattefordel (som ikke kan realiseres før de går med overskudd) og 6,45 mill i «goodwill». Koppang kom for en stund tilbake inn i styret for Den Norske Krone, som er et annet inaktivt Norbrew-selskap. Koppang hadde såvidt jeg husker tidligere også et samarbeid med Henning Thoresen om et bryggeri i Valdres som kulle hete Kødn. Hun har gjennom lang tid bygget seg opp en formue i restaurantbransjen, spesielt med Olivia-kjeden, som hun solgte seg ut. Til DN.no fortalte hun at det var nye planer på gang, men at det var hysj-hysj. Blir det bryggeri eller brenneri på Fedje? Det er jo vanskelig å si, men Koppang er også involvert i firmaet Valdres Handverksbrenneri, så hun ser ut til å ha interesser i begge deler.

Fet hjemmebryggeri må utvide, ifølge Romerikes Blad 4. aug. De planlegger å flytte fra en overfylt kjeller i privatbolig til et eget produksjonslokale, men uten at det er endelig bestemt. I avisen snakkes det også om å at de har tilbud på hånden om å oppgradere til et anlegg med 2000 liters batch-størrelse, mens de i dag brygger batcher på 200 liter. Dermed er bryggeriet også på jakt etter investorer. Da ligger det sikkert et navneskiftet i løypa også, for «hjemmebryggeri» blir litt feil. Kanskje de kan skifte tilbake til det gamle navnet, som var Ale by Alex etter bryggeren, Alexander Kirkeby Eieland.

Øl fra Harøya ble lansert forrige helg i Ålesund, kan Sunnmørsposten fortelle. Det var en hjemmebryggerkonkurranse i Langevåg i våres der Jan André Marin Møst, Stein Inge Skogen og Peder Møst med hjemmebryggeriet MMS Bryggeri (etter initialene) vant. Molo Bryggeri var representert i juryen og plukket opp en avtale om å få brygge ølet. La meg tippe at ølet blir å finne på Korsafestivalen om et par uker.

Gryt AS i Oslo søker om statlig tilvirkningsbevilling. Dette er ikke samme bryggeri som Grim og Gryt, men også Gryt i Oslo fokuserer på økologisk øl, ifølge hvordan de beskriver seg i Brønnøysundregistrene. Bak står Espen Mikal Gryt, som også driver Elvebredden Catering, som igjen er knyttet til Kanonhallen. Det er visst ikke så veldig mye som er avklart rundt det kommende bryggeriet, men de har neppe startet en bevillingsprosess bare for moro skyld.

Grim og Gryt Økobryggeri – eller Consulting AS, som de skiftet navn til og dermed i praksis er vanskelige å finne i offentlige registre – på Hareid skal være solgt videre. Bobehandlingen etter konkursen i forrige måned ble innstilt fordi det ikke var nok penger i boet til videre behandling, men selve bryggeriutstyret skal nå være solgt til nye eiere, uten at noe mer vites om planer for ny drift.

Bryggerisalg av sterkøl? I Finland har de hatt en større overhaling av alkohollovgivningen, der blant annet bryggeriutsalg av egenprodusert alkoholholdig drikke helt opp til 12% ABV ble tillatt for det som loven definerer som mikrobryggerier. I finsk sammenheng er dette bryggerier som produserer mindre enn en halv million liter pr år, og dermed temmelig romslig. Det er allerede avklart ifht EU-lovgivningen at dette ikke undergraver Alko – den finske ekvivalenten til Vinmonopolet. Dette har gitt vår hjemlige Bryggeriforening blod på tann, og Petter Nome har startet en prosess for å se om noe tilsvarende er mulig også i Norge – la meg tippe at det blir tema under Arendalsuka, der Bryggeriforeningen har en sterk tilstedeværelse i år. Det er gode grunner til å ønske seg sterkølsalg fra bryggeriene: For det første liker øl seg bedre rundt 5-8% ABV, og mange bryggerier ville brygget bedre øl om det var salgsmessig mulig å ligge der. Dernest ville dette være en gavepakke til desentrale småbedrifter (les: mikrobryggerier), som dermed kan gjøre noe som kjeder av dagligvare og ølutsalg ikke kan gjøre. Jeg vil tippe at mange er i mot, og da tenker jeg ikke utelukkende på avholdsbevegelsen. Merk at disk-salg av alkoholholdig drikke over 4,7% kun vil kunne omfatte varer som er produsert på utsalgsstedet, så det vil ikke bli noe generelt frislipp, og ikke noen åpning for reell konkurranse med Polet.

Bryggeri 13 i Tromsø overtar catering-driften fra Mydland Vilt og Delikatesse, ifølge iTrømsø 3. august. Det er ansatt to kokker for driften. Det blir synergieffekter med puben som Bryggeri 13 har i Skippergata, slik at puben kommer til å selge mat fra cateringdriften. Christian Riksheim i Bryggeri 13 er sitert på at de regner med å doble omsetningen, og at dette gir dem enda et ben å stå på i et ølbransje som blir hardere.

Austmann Bryggeri har fått kommunal bevilling for ølsalg i tillegg den bevillingen de har for servering. Dermed dukker det nok opp en liten bod med ølutsalg knyttet til deres nye bryggerilokaler.

Kornkrisen avløser CO2-krisen, om vi skal tro en artikkel i Dagbladet. Det ser ut til at Sentral- og Øst-Europa kommer til å få dårlige avlinger, men det gjenstår å se om det blir så ille som Dagbladet spår. Til alt overmål har det vært brann hos Weyermann, som er storprodusent av malt, og som ironisk nok er godt kjent for sin røykmalt. Brannskadene var heldigvis begrensede. Men-men, vi overlevde humle-krisa og CO2-krisa, så vi skal vel overleve dette også. Kanskje det er en god unnskyldning til å brygge mer med andre kornslag :-)

Norgesgruppen og Meny plukker stadig opp flere kommunale bevillinger for nettsalg av alkohol. Regelverket er slik at du må ha bevilling i alle kommuner der du skal selge fra eller levere til. Tidligere var dette et fenomen rundt indre Oslofjord, men nå ser vi at disse bevillingene sprer seg nedover Sørlandskysten. En av de første på Sørlandet var Meny på Krøgenes utenfor Arendal, som Arendals Tiende forteller om.

Hiernagla Brenneri skal starte i Sveio kommune ifølge Haugesunds Avis. Selskapet ble startet i vinter, og bak står fem personer med like eierandeler. Brenneriet har allerede fått 50.000 fra det regionale etablererfondet. De vil begynne å destillere til våren, og etter det kommer er planen at whiskyen skal komme etter tre år, mens det kommer gin og rom i mellomtiden. I hvert fall noen produkter kommer til å være røkt med torv, à la skotsk whisky.

Haandbryggeriet flytter på nyåret ifølge nettavisen pluss, men arrangerer allerede nå flyttefest – som egentlig er en erstatning for at det ikke ble Haandfest tidligere i år. Grunnen til flyttingen er at det skal bygges nytt sykehus på Bragerøya der de nå er. Flyttingen betales av Helse Sør-Øst siden bryggeriet tvangsflyttes fra et lokale der de har kontrakt på langtidsleie. Allerede neste helg arrangeres det altså flyttefest på Haandbryggeriet, selv om selve flyttingen først skjer på nyåret. Førsteleddet i «Bragerøya» går igjen i flere lokalnavn, og er muligens en referanse til einer, og sånn sett er jo egentlig dagens plassering ypperlig for Haandbryggeriet.

Brix Brygghus på Bryne (herlig allitterasjon) søker etter personale, men dessverre er den kuleste stillingen – som bryggmester – allerede besatt. Dette bryggeriet har vært fremme i nyhetene noen ganger, men da under navnet Avishuset Bryggeri, som også er navnet på selskapet bak. De tre bak ser ut til å være Ola Helland, Kristen Helleland og Mikal B. Tengesdal. Sistnevnte er involvert i flere puber, blant annet Mellombels og Melkebaren. Bryggeriet deres er et 500-liters bryggverk fra A. N. Technologies, som er produsert i Kina og for tiden i transitt på skip. Selve bryggeriet åpner i november med typiske mikrobryggeri-stiler som IPA, APA og lager. Imellomtiden bortebrygger de hos Molo Brew i Ålesund, som også har et 500-liters anlegg fra ANT … og som har kjøpt et utall gjæringstanker, som man kan se på denne brewpornoen her (Youtube). Hjemmebryggere vet sikkert at Brix er en måleenhet for vørterens sukkerinnhold. Egentlig er Balling, Brix og Plato essensielt den samme skalaen, men i stadig forbedret utgave.

Nedstrand Bryggeri starter, og bak står en kompisgjeng på sju personer, melder Haugesunds Avis 10 august. De har tidligere brygget privat og tar hobbyen nå kommersielt. De håper at de første ølene blir ferdige til rundt nyttår.

Finansavisen erklærer, ifølge Dagbladet, at festen er slutt for mikrobryggeriene. Det er muligens rett, for som jeg flere ganger har skrevet om har det vært et brutalt taktskifte i salgtallene for mikrobryggeriene. Men jeg vil allikevel vente enda litt på noen flere tall, i lettere desperat forhåpning om at dette vil snu. Det er vel ca to uker til juli-tallene kommer, og de burde på grunn av været vise et genialt bra totalt ølsalg. Dersom ikke småskalaprodusentene klarer å slå 2017-salget med en så god sommer som i år, så er det ikke lengre grunn til å gruble mer på hvorvidt mikrobryggeriene er «in for a tough ride».

Alf-Emil Paulsen i Porsanger er klar til å servere eget øl på Antik-store ifølge NTNU Sami-radio. Han planlegger å dyrke og malte bygget selv. Jeg ble overrasket over at man dyrket bygg så langt nord, men det viser seg at bygg har stor genetisk variasjon og finnes i ekstremt mange tilpassede varianter. Frem til 1920-tallet var det bygg som hadde rekorden for nordlig dyrkingsområde av korn – i Alta. Paulsen har testbrygget på eget bygg i vår, og har det hele under kontroll. Han åpner i september eller oktober, og planlegger fra start å ha klassiske øltyper som pils, porter, IPA og brown ale.

Varemerkenytt: Austmann har fått avslag på «Boxfresh» som Patentstyret mener ikke har tilstrekkelig særpreg, siden det kan bety hva som helst som kommer ferskt fra boksen. Ankefristen er ennå ikke gått ut. Heineken har fått registrert den blå «Heineken 0.0»-logoen. Sindre Joheims søknad på «Skåtøl» er gått igjennom. Hubertus Bryggeris søknad på «Besseggøl» og «Hafelløl» er trukket da misforståelser gjorde at de søkte på noe annet enn det de trodde. Det kommer sikkert ny søknad fra dem. Rune Sæthres søknad på «RannremsØL» er henlagt etter manglende betaling. Graff Brygghus – eller rettere sagt firmanavnet Uthuset 101 AS – har fått registrert søknaden sin på «Graff Brygghus».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-05

Smånyheter uke 30/2018

Sommerferien er på det nærmeste over, og aktiviteten begynner å ta seg opp. Det er fremdeles forbausende mange nye bryggerier som dukker opp, selv om de fleste er veldig små. I tillegg er det også flere bryggerier som oppgraderer utstyr eller ansetter bryggere på heltid.

Humbrygg i Hønefoss lanserte – ifølge papirutgaven av Ringerikes Blad fra 14 juli – Ringeriksbayeren og Multebeistet Café Clint 21. juli, som også var lanseringsfesten for dette nye bryggeriet. Se også en litt større presentasjon i Ringerikes blad i mai. Bak står Andreas Endrerud og Emil André Larsen. Ølene er brygget hos Aja i Drammen, og bryggeriet har ingen umiddelbare planer om å anskaffe eget bryggeriutstyr. Etterhvert kommer det også en Gran Pale Ale (nei, ikke Gran som Grans bryggeri, men Gran som i granbar). Tidligere har de blitt premiert i Juleølkonkurransen under SmakÅs i fjor, med et øl kalt «Julegran Bayer», så granskudd er muligens en spesialitet. En Kölsch er også underveis.

Bryggerifestivalen 2018 i Trondheim gikk denne helga, og var godt besøkt, tross litt regn og en mer bortgjemt plassering enn foregående år. Ifølge bryggerne er det mye lager, blond og saison det gikk på – generelt lyst og lett mer enn mørkt og tungt. Av utenlandske bryggerier stilte Kompaan fra Haag, Laugar fra Baskerland og La Pirata ifra Catalonia. Det var forfriskende og interessant at disse bryggeriene i mindre grad fulgte den norske lys-og-lett-trenden. Festivalen hadde en maks-kapasitet på 2500 samtidig besøkende, men var allikevel fullstappet i lange perioder, og inntrykket var at den hadde vokst betydelig siden i fjor.

Austmann Bryggeri er nettopp ferdig med å installere sitt nye bryggeri, et 2500 liters anlegg fra A. N. Technology. Såvidt vites kommer de ikke til å beholde det gamle bryggeriet for å brygge surøl og slikt på det. Antakelig vil det ennå ta noen uker før de har brygget seg inn på det nye bryggeriet.

Trøndersk gjær. Adressa kan rapportere at Austmann og Stolt har et samarbeidsprosjekt der de gjærer på «trøndersk» gjær. Ifølge avisen er det brygget på to gjærslag. Det ene er såvidt jeg vet en Saccharomyces høstet fra nyper i Stjørdal, og det har vært testbrygget litt på den tidligere. Den andre gjæren er høstet fra et gammelt gjæringskar, og er ikke en S. cerevisiae. Jeg håper å kunne komme tilbake med mer info om dette prosjektet etterhvert. Gjærhøstingen er knyttet til et forskningsprosjekt med NTNU, med fokus på innsamling av villgjær og gjenoppvekking av tradisjonsgjær. Bryggeriene brygger testbatcher – etter at NTNU har pilotbrygget og testet lovende gjær-kandidater.

Central Bybryggeri i Flekkefjord åpnet i juli, ifølge Avisen Agder, selv om bryggingen begynte over en måned tidligere. Utfra hva som er sagt i pressen, planlegger de å ha åtte egenproduserte øl på tapp. Navnet henviser til Central Hotell som holdt til her. Stedet er både bryggeri og utsted med fokus på smak, hygge, prat og shuffleboard. Det er visstnok også uteservering og såkalt «colornekt», dvs at ikke medlemmer av motorsykkelklubber ikke får adgang om de bærer vest med klubb-logo.

Valset Gårdsbryggeri i Buvika i Trøndelag er lagt ned av grunner som ikke hadde med bryggeridriften å gjøre. Bryggeriutstyret er visst ennå ikke solgt.

Talas fra Hamar er nå også kommet på boks, ifølge Hamar Arbeiderblad 18. juli. De brygger i mindre skala på restauranten Talas, og har et års tid hatt flere øl på flaske som er brygget ved St. Hallvard i Oslo. Nylig har de også fått øl på boks, brygget i Lofoten, trolig hos Lofotpils. Det som serveres fra fat i Hamer er bygget lokalt, men salget har tatt såpass av, at bryggeriaktiviteten er flyttet fra restauranten i Basarene i Hamar, til lokaler i Furnes i Ringsaker.

Hammerhead i Trondheim satser og går over til bokstapping samtidig som de har fått avtale med Norgesgruppen, ifølge Adresseavisa. Brygger er Odin Lein Strand, kjent fra podcasten Overgjæret, samt at han vant NM i IPA i fjor. Hammerhead er et eksempel på en ny konstruksjon – etslags one-stop senter for alt som har med øl å gjøre – hjemmebryggmateriale, utstyr, plass, ferdig øl, pub osv. I Oslo kjenner vi Brygg/Brygglab i Storgata i Oslo, som har et lignende konsept. Selve bryggeriet er i utstrakt grad selvmekket, og kommer til å bli flyttet noen hundre meter fra de gamle lokalene over til de nye lokalene, der resten av aktivitetene deres er konsentrert.

Flagstad gård og Ole Einar Bakke er muligens på vei inn som knøttlite bryggeri. I en artikkel i Glåmdalen publisert 28. juli fortelles det at han har solgt øl fra sitt nanobryggeri under Vegalangs i Vormdalen i olsokhelga. Jeg har dog ikke funnet noe bakenforliggende selskap, men det er trolig knyttet til Flagstad gård ved Vormsund. Dette er kanskje mer pop-up enn det er et bryggeriinitiativ med langsiktig horisont.

Bryggeriet i Son bygger ut til et mer moderne bryggeri – melder Akershus Arbeiderblad – i den gamle stallen på Sletta gård i Son. Dagens anlegg er på 5-600 liter, og det nye anlegget er en oppgradering, forbedring og utbygging. Selve batchstørrelsen blir ikke så mye større, men kapasiteten i gjæringstankene bygges ut til opptil 1000 liter. Til Vestby Avis (paywall) forteller de at kjemiker Sondre Nordhaug er ansatt som brygger i 100%-stilling, og at de pr idag setter to batcher pr uke. Bryggeriutstyret er kjøpt brukt, men man har gjort et betydelig arbeid for å bygge det sammen selv og for å instrumentere det med overvåking og styring. Dette bryggeriet helt Hellan og Halland da de startet opp for to år siden, men skiftet navn i fjor sommer.

Grimaas bryggeri er kommer trolig i dagligvare. Bryggeriet debuterte på 2830-festivalen (ja, det er et postnummer) på Raufoss i slutten av juni i år, etter at de fikk bevilling i midten av april. Bryggeriet ble offisielt startet i fjor, selv om man hadde hobbybrygget lenge. Til Oppland Arbeiderblad (paywall) røpet de at de var i ferd med å lande en avtale med en av de store dagligvarekjedene.

Svaneke Bryghus på Bornholm var for en kort stund i nyhetene ifm en eksplosjonsfarlig tank. Det dreiet seg om gasstank med CO2. En sikkerhetsventil hadde sviktet etter at tanken var blitt overfylt med gass. Brannvesenet sprøytet først vann på tanken fra tankvogner, men pga fremkommelighet måtte de i stedet legge slanger tvers gjennom Svaneke sentrum og ned til havna, og deler av trafikken ble stengt av for å unngå at man kjørte på slangene. All furoren var nok mye på grunn av den omfattende avstengningene av gatene for å beskytte slangene enn det var selve avstengningen og evakueringen rundt bryggeriet, som ligger i et industriområde. Situasjonen ble bragt under kontroll sent på tirsdagen. Forøvrig litt mer om Svaneke ... i januar i år ble grunnleggeren av Svaneke Bryghus – Tim Stender – kjøpt helt ut, og eierskapet ble fullstendig overtatt av Ocean Prawns som kjøpte seg opp fra 65% til 80, og av ølimportøren Premium Beer på de resterende 20%. Ocean Prawn er familieselskapet til direktøren Kristian Barslund Jensen. Familien har bygget seg opp en milliardformue på Bornholm på fisking i Østersjøen. Han skal nå imidlertid overta som adm.dir nettopp i selskapet Ocean Prawns, og trer av i Svaneke Bryghus. I stedet blir Steen Jespersen ny adm.dir. Han har tidligere vært adm.dir i Coca Cola Tapperiene og salgsdirektør i Carlsberg.

Brewers Association i USA har ifølge Brewbound.com tabulert bryggerier og salg for de tolv månedene frem til månedskiftet juni/juli. Konklusjonen er at antallet bryggeriet har økt fra 5562 til 6655, en økning på 1093 bryggerier – eller 20% – på 12 måneder. Dessuten er det mellom 2500 og 3000 ytterligere bryggerier under oppstart når man ser på bevillingssøknader. Når man ser nærmere på salgstallene de lister i denne artikkelen, fordeler en 5% salgsøkning over 12 måneder seg med større økning for de mindre bryggeriene enn for de større. Imidlertid er det ikke helt klart om dette er basert på tall for alle bryggerier, eller om det er kun for bryggerier som frivillig har rapportert sine salgstall. Salgsutviklingen er interessant, og min magefølelse er at dette er stikk motsatt av hva vi ser i Norge. Også i antallet nye bryggerier i USA synes å være i motfase med Norge, da det virker som nyetableringene til en viss grad har stoppet opp her til lands.

Fjonebrygg i Nissedal har startet prossessen med å skaffe seg statlig tilvirkningsbevilling. Bak selskapet står Stijn Peeters og Bente Levisen, og de fokuserer på norsk og belgisk, som ikke er unaturlig siden Stijn er belgisk. Pr idag har de en kommunal tilvirkningsbevilling. Ifølge websidene deres sikter de etterhvert på 4-6000 liter år måned. De lover at det blir en rekke klassisk belgiske sterkøl-stiler, men dog ikke spontangjærede i første runde.

Redfox Ales i Greåker i Østfold har fått statlig bevilling for tilvirkning. Selskapet ble stiftet i fjor sommer, og fikk tilvirkningsbevilling 19. juni, etter eksakt 7 måneders prosess. Ølet ble først servert på Dickens i Sarpsborg i slutten av juli. Ifølge facebooksidene deres brygger de real ale for flaske og cask, og det som serveres fra cask må serveres via håndpumpe med sparkler – selv om gravity tap via kran aksepteres. Så ikke forvent å se det på en «vanlig» tappekran trykksatt av CO2. Jeg tror vi må helt tilbake til 1989 og Akershus Bryggeri for å finne et liknende fokus på at håndpumper. Jeg liker at bryggeriene tenker på ølet som en levende ferskvare, og ikke bare som noe som skal preserveres med lengst mulig holdbarhet. Puber som ikke har håndpumper kan leie av dem av Redfox. Pr idag har de øltypene best bitter og en golden ale, med en mørk mild i kjømda – alt sammen klassisk britisk – og en black IPA som ikke akkurat er veldig britisk. Inntil videre blir ølet deres kun servert i Østfold.

Skudeneset Gaard i Søgne i Vest-Agder er i en bevillingsprosess. Her er det imidlertid snakk om en vingård og ikke ølbrygging. Gården har også bier og honningproduksjon, men tenker ikke på mjød med det første. Egentlig er ikke Norge egnet for vingårder, men de forteller at klimaendringer og nye druesorter tillater vinproduksjon – ikke minst i kombinasjon med at Sørlandskysten i utgangspunktet har et mildt klima.

Aass Bryggeri har justert på «kakestykke»-indikatorene som forteller om sødme, fruktighet og bitterhet på boksene, og dette gjelder både for pilsner og fatøl. Dessuten har de justert ned anbefalt serveringstemperatur fra 8°C til 6°C. Det har skapt furore i lokalmiljøet, ifølge Drammen Live24. Mange mener de kan smake forskjeller og at Aass må ha endret på ølet. Selv sier bryggeriet at det ikke er endringer i selve ølet, men at de trengte å rekalibrere denne skalaen, så det ble plass til IPA. Det er selvfølgelig helt sant at bryggeriene ikke hadde IPA i tankene da de skapte disse indikatorene. Og kanskje det er en pekepinn i retning av at de store bryggeriene ikke lengre tenker på spesialøl som et sært nisjeprodukt, men som et helintegrert del av produktspekteret? ... eller kanskje er det også en pekepinn på at bryggeriene forsøker å treffe bedre blant en ny masse av øldrikkere som ikke vil ha ølet for fyldig, sterkt og smaksrikt?

Røros bryggeri skal kjøpe seks tonn blåbær, ifølge Nea Radio, og de betaler i utgangspunktet 30,- pr kilo til privatpersoner, idrettslag og andre som plukker. Her må vi huske av blåbær ikke bare er blåbær. Det som vi kaller blåbær er forskjellig fra det vi ofte kaller amerikanske blåbær. På engelsk kalles våre europeiske blåbær ofte for «billberry», mens «blueberry» er reservert for den amerikanske sorten. Fordi den amerikanske varianten kan dyrkes i storskala på åker, er det oftest den man får i butikken, og mangt som selges som blåbærøl er brygget med amerikanske blåbær. Derfor skal Røros ha kudos for å bruke «ekte» blåbær. (Forøvrig er «blåbærøl» korteste norske ordet med både æ, ø og å.)

Macks Ølbryggeri i Tromsø hadde det hardt i 2017, kan Dagbladet fortelle. Det var spesielt Bestevennstrategien til Rema som skapte problemer, og som var medvirkende til at de blant annet måtte nedbemanne rundt 10% av de faste stillingene. Selv om overskriften forteller «Katastrofeår for norsk øl», er det kun fokus på Mack. Dog virker det som flere andre bryggerier har hatt det trangt i 2017.

Aass Bryggeris gamle representasjonsbåt er til salgs. Det er endel tiår siden den representerte bryggeriet, og det er et nesten komplett oppussingsobjekt, men den har delikate linjer, edelt treverk og en storslått fortid. Den koster bare 10.000,- i innkjøpskostnader, men regn med noen tusen timer i oppussingen.

Pub-bryggeri til salgs. I Oslo er det tilgjengelig et 300-liters bryggeri. Det vites ikke om det har vært brukt kommersielt. Utfra bildene ser det ut som et bryggeri i engelsk stil, med isolering i treverk.

Varemerker. Klokk & Co har søkt om varemerkebeskyttelse for «Fripa», som er deres alkoholfrie IPA.

 

2018-07-07

Smånyheter uke 27/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 27/2018. Det er ferietid, men samtidig er øl godt stoff i agurktiden så det er lett for at temmelig trivielle nyheter blåses opp.

Varemerkenytt.

  1. «Gjefsjø» søkes om av Nils Christian Gjefsjø, som er fjellgården som han bor på i Snåsa. Han søker for kategoriene øl/mineralvann og alkoholholiske drikker. Gården har flere bein å stå på, blant annet sauer og turistvirksomhet. I første omgang satser de på akevitt som er produsert annetsteds, men håpet er å få et mindre bryggeri på gården ved en senere anledning.

  2. Hubertus Bryggeri søker om beskyttelse av «Besseggøl» og «Hafelløl» sammen med den grafiske representasjon av etikettene. Det er sannsynligvis fornuftig, for selv om det føles som en får veldig lite igjen for 5800,- så er det en investering som blokkerer at noen andre tar disse navnene.

  3. Kona Brewery søker om varemerket på ordet «Longboard». Det er ikke innlysende at de får det og spørsmålet er vel om ordet er innarbeidet i norsk språk.

  4. L/L Voss Fellesbryggeri er riktignok konkurs, men her forleden dukket det opp en søknad fra konkursboet om varemerkebeskyttelse på navnet og på navnet i relasjon til logoen. Jeg tolker det som at bobestyrer jobber aktivt med å selge bryggeriet videre til nye eiere, og at en slik varemerkebeskyttelse er ett av flere elementer i å pakke sammen bryggeriet (minus gjelda) til et attraktivt tilbud for nye eiere.

  5. Langøya Hovedgård søker om varemerket for «Slager», som er deres lager, laget i samarbeid med en lokal dobbelt norgesmester i brygging av lagerøl. De har et eget mikrobryggeri. De organiserer også holder forøvrig på med guidede ølreiser til England og Belgia og jobber med flere destinasjoner.

Små Vesen i Valdres har endret på aksjekapital og styresammensetning. Det er Frederik Magnus Steenbuch fra Oslo som er kommet inn som ny styreleder. Han har kjøpt seg opp med lik eierandel som de tre andre eierne. Steenbuch har styreerfaring fra en rekke selskaper. Daglig leder forteller at det ikke ligger an til noen endringer for bryggeriet utover dette.

Bryggeribygget i Bodø er til salgs, men det må påregnes mye oppussing. For halvannet år siden var det snakk om at Norbrew ville leie disse lokalene for å etablere bryggeri i Bodø, men nå er altså bygget lagt ut til salg med en prisantydning på 5,8 mill for et bruttoareal på 1441m2. For en sentrumsnær beliggenhet er dette en god pris, men så var det dette med å kjøpe et oppussingsobjekt som sannsynligvis har temmelig sterkt bygningsvern.

CO2-krisa er over-ish … eller kanskje ikke. De fleste har signalisert at det ikke er noen akutt krise, men det er vel ikke akkurat overskudd av CO2. Ennå har ingen andre bryggerier enn Aass stoppet bryggingen helt, og det var kun for en kortere periode. I en artikkel i Drammen Live24 på torsdag fortalte direktør Christian Aass at de «lever fra hånd-til-munn» med hensyn til CO2, og at det er en reell fare for at de må stenge ned på ny. Avlysningen av CO2-krisa som mange gikk bredt ut med i forrige uke eliminerte i det minste et mulig rush av hamstring, noe som ville skapt mange bølger, men ikke gitt oss noe mer CO2. Hos Hansa Borg i Sarpsborg fortalte Morten Brostrøm 4. juli til Sarpsborg Arbeiderblad at de bare hadde 6 tonn CO2 igjen, og bruker 2,2 tonn pr dag – men at de var lovet nye 12 tonn dagen etter. Senest idag kan Dagsavisen fortelle at Ringnes har måttet stoppe deler av produksjonen, mens Hansa Borg har måttet omprioritere for å holde produksjonen i gang. La oss ha i mente at dette er en sesongmessig sak, og at det uansett vil løse seg når produksjonen av CO2 kommer i gang igjen nå i sommer.

Berg Brygg og Børst er et DA som er i gang med søknadsprosessen om å få statlig tilvirkningsbevilling. Lite vites om dette bryggeriet, som holder til i Sponviken, helt ytterst i Iddefjorden, som skiller Norge og Sverige. Selskapet ble stiftet i mars 2018, og bak står Petter Helgestad-Vik og Snøhetta-arkitekten Erik Vitanza, og selskapet har det litt underlig formulerte formålet: «Å profittere på produksjon og salg av drikke, herunder alkoholholdig drikke.». Jeg sitter med følelsen av at det er et lite hobbybryggeri.

Svensk alkoholpolitikk er i støpeskjen. Hos det utmerkede svenske Beernews.se kan vi lese at det rører seg endel i Sverige. Det er blant annet ønsker om å begrense muligheten for å kjøpe alkohol over nettet. Men samtidig skjer det en bevegelse i retning av gårdsutsalg for øl og vin. Nylig ble det nedsatt en Alkoholkommisjon, men den ble nedlagt etter bare seks uker etter kraftig kritikk fra avholdsorganisasjoner. Nå er det igang en aksjon for å få den startet opp igjen.

Jæren Bryggeri, som er ett av Henning Thoresens bryggeriselskaper har fått varsel om manglende revisor, noe som rutinemessig fører til trussel om tvangsoppløsning. Thoresen har fellesferien på seg til å få tak i ny revisor – eller til å dokumentere at bryggeriet kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Siste leverte årsregnskap er for 2016 og viser et sovende selskap heleid av Thoresen. Han forteller at selskapet vil fravelge revisor – noe som er en standard prosedyre for mange små selskaper. Han lover også at det blir mer aktivitet i Jæren Bryggeri i 2019.

Norbrew er i hardt vær, som følge av en lang rekke artikler i Bergensavisen som fokuserer på både selskapet og sammenblandingen med pyramideprosjektet Lyoness som en del i ledelsen har deltatt i. Jeg har postet om koplingen mot Lyoness og økonomien. Kortversjon: koble sleske utelivsbaroner med idealistiske bryggerientusiaster … what could possibly go wrong? Imens venter vi på bobestyrers konklusjoner etter konkursen i Voss Fellesbryggeri.

Beavertown og Extravagaza 2018. Nå har i tillegg også Dugges, Verdant og Jester King, Modern Times, Evil Twin, DEYA og Buxton trukket seg fra festivalen som en protest mot Beavertowns salg av en minoritetsandel til Heineken. Omkring bare halvparten av de opprinnelig annonserte er nå tilbake. Det eneste bryggeriet fra Norge er Lervig. Beavertown har redusert prisen med £20 og tilbyr full refundering. Det som skulle være en hyggelig ølfest med noen av verdens beste og kuleste bryggerier er i ferd med å bli en marerittaktig omdømmekrig.

Wacken Brauerei i Schleswig-Holstein har ifølge Beernews.se tilbudt svenske Walhöll å få fortsette å bruke ølnavnene sine mot at de inngår en avtale med Wacken. Det svenske bryggeriet vil avslå, og heller jobbe sammen med danske Munkebo Bryggeri for å få varemerkene kjent ugyldige. Det virker som om tyskerne nå febrilsk leter etter en måte å beholde varemerkene på de norrøne gudene, uten samtidig å tirre opp hele ølverdenen og skape et PR-mareritt av en motreaksjon.

Kjetil Jikiun og Σολο starter nå brygging på Kreta. Frem til nå har han kontraktsbrygget Σολο-merket ved Arendals Bryggeri, men planen fremover er å brygge alt på Kreta i regi av sitt selskap Grapes and Gratification. Bryggeriet er i hus, trolig er det på et par tusen liter utfra bildene å dømme. I tillegg produserer han håndverks-gin og selvfølgelig orange-vin, som er er blitt kalt vinverdenens svar på IPA. Vinen er så vidt jeg vet såkalt naturvin, dvs at den ikke inneholder noen av de artige kjemikalene som vinbransjen bruker å stabilisere produktet. I tillegg gjærer de vinen på lokalt produserte amforaer av leire. Det tar ennå en stund før Kjetil kan slippe ølet sitt på det norske markedet, siden han har en non-compete-clausul med Hansa som gjelder frem til våren 2019. Det som vi til nå har sett av dette ølet i Norge, er formodentlig kjøpt opp i utlandet av importører som har reimportert det til Norge. Dessuten blir det interessant å se om Σολο kolliderer med varemerket Solo i Norge, siden de deler NICE-gruppen for øl og mineralvann.

Minstepriser i Wales Det walisiske parlamentet har vedtatt lov som tillater minstepriser på alkohol. Minsteprising er nå koblet mot det sær-britiske målet alkoholenheter. Dersom minsteprisen blir £0,50 pr alkoholenhet, vil det tvinge prisen opp på tre-fjerdedeler av øl og sider som selges, to-tredjedeler av spriten og litt under halvparten av vinen. Det interessante med dette er at det reduserer de stores mulighet for å priskrige mot det små.

Alkoholreklame i Buktafestivalen. Ifølge Helsedirektoratet har en reklamefilm for Buktafestivalen brutt regelverket for alkoholreklame, da de har vist bilder av plastbeger med Mack-logo og med øl i. Dermed har de brukt alkohol i reklame for festivalen, og det bryter med regelverket. Merk at det er festivalen som har overtrått regelverket her ved å bruke alkohol i reklameøyemed, ikke Mack som har reklamert for alkohol.

Optime Subsea i Telemark er i vinden for tiden med teknologi som trykk-pasteuriserer matvarer – eller rettere sagt steriliserer matvarer ved bruk av trykk fremfor temperatur. Vi snakker her om trykk som tilsvarer opptil 11000 meters havdyp, og de samarbeider tett med Arendals Bryggeri. Alle som har smakt endel øl fra norske mikrobryggerier vet at potensialet her er digert, ettersom det finnes en rekke lav-infiserte øl på markedet. Det er nok å nevne «diastaticus», som er et ord som gir mang en norsk mikrobrygger frysninger på ryggen. Per idag er bryggerienes muligheter stort sett begrenset til pasteurisering og filtrering, som begge påvirker smaken. Optime estimerer at holdbarheten i mat øker med 10-40 ganger ved bruk av sin teknologi, men vi må huske at det også er rene kjemiske prosesser som aldrer øl, så bryggeriene kan ikke automatisk tidoble holdbarheten med denne teknologien.

Nøgne Ø hadde et år med tilnærmet nullvekst i fjor, kan Grimstad Adressetidende melde. De kobler det til flere årsaker, både generelle som at det er blitt flere mikrobryggerier og hardere konkurranse, og til grunner mer knyttet mot Nøgne Ø. Her trekker de frem overgangen fra 50cl til 33cc og omleggingen av logo som elementer, sammen med kostnader til renovering av den gamle bygningen og at de ikke ble bestevenn hos REMA. Overskuddet før skatt var på 0,6 mill i 2017, mot 15 mill i 2015 og 7,1 mill i 2016. At overgangen til flasker med mindre volum slår hardt, har også andre bryggerier fått merke, for eksempel Ægir. Antallet solgte flasker/bokser går ikke tilsvarende opp, slik at totalt solgt volum kan falle betydelig. Dersom man ikke priser opp de mindre flaskene for å ta høyde for dette, kan man få en baksmell. Se også DN, som har en litt lengre analyse og intervjuer. Forøvrig nevnes det at Hansa Borg nå eier 64% av Nøgne Ø i stedet for 54% som tidligere, hvilket høres ut som om Kjetil Jikiun nå har solgt sine 9,99%. Se forøvrig nyheten om at han har kjøpt bryggeri på Kreta.

Austmann TapRoom åpner idag. Det er vel mange som bruker begrepet taproom om skjenkesteder, men Austmann har lagt vekt på å integrere det med selve bryggeriet på en måte som gjør at du skal føle at du nærmest sitter inne i bryggeriet. Utenom arbeidstid i bryggeriet vil taproom'et ekspandere med sitteplasser inn i selve området der bryggverket står.

Baran Bryggeri i Bergen er meldt oppløst som selskap, og Facebook-sidene deres er borte. E-post til bryggeriets kontaktadresse er ikke blitt besvart innen publiseringen av disse smånyhetene. Jeg skal ikke trekke forhastede konklusjoner om at de ligger ned bryggeridriften, men det er en nærliggende hypotese.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Buxton - lagt inn av Stian - 2018/7/7 12:23:12
Takk for en veldig god og informativ blogg! Mht Buxton og Extravagaza, det er vel Brixton Heineken kjøpte seg inn i, ikke Buxton?
oops ... - lagt inn av Anders Christensen - 2018/7/7 13:55:55
Ja, det har du rett i, jeg blingset. Skal rette opp

2018-05-20

Austmann flytter snart

Austmann flytter snart fra Trolla til Sluppen. Det er tilfeldigvis til et sted som ligger ca 100 meter fra der min arbeidsgiver flytter meg – samme uka som Austmann åpner. (Ja, jeg sverger, det er en tilfeldighet!) Det gjorde det enkelt å stikke bortom og se på de nye – ennå uferdig – lokalene.

Først og fremst er det bryggeriet de skal reetablere med nytt bryggverk. Men de satser også på et taproom som ligger rett opptil selve bryggeriet. Taproom'et kretser rundt det amerikanske taproom-konseptet – med et serveringssted tett knyttet opp mot et produksjonsbryggeri. Designet er preget av røffe materialer og supersize kunst, for eksempel er bakveggen i baren kledd med staver fra gamle whisky-fat, som gir et slitt og værbitt inntrykk og som klart alluderer til håndverk.

Den kommende baren i Austmanns taproom
Den kommende baren i Austmanns taproom, kledd med staver fra whiskyfat.   Foto: A. Chr.

Her må det nevnes at det blir ikke et taproom bare fordi et serveringssted ligger under samme tak som bryggeriet. Det er først når grenselinja mellom bryggeri og servering føles litt glidende – som om du står i bryggeriet og smaker på ølet mens det brygges – at det virkelig er et taproom. Mange brew-puber har den kvaliteten, men det er få produksjonsbryggerier som er helt der.

Det meste har status av «underveis» mer enn det er «ferdig», som seg hør og bør noen uker før åpning. De har nok også litt hastverk med å rekke utepilssesongen, så det er bare serveringen som åpner før sommeren. Selve bryggingen kommer nok ikke i gang før på høsten, men da vil den rette taproom-stemningen være der, med luftig åpning rett fra taproom'et til bryggeriet. Uteplasser blir det også, samt et eget rom som kan lukkes av for selskaper.

Bydelen Sluppen pleide å være et sted som det var lettere å kjøre gjennom og forbi enn å kjøre innom, ikke minst fordi det ikke egentlig var så mye der. Det var preget av store logistikkbedrifter, som Postterminalen og flere grossister. Posten har flyttet ut, og grossistene er blitt slanket av de store kjedene. I stedet har de gamle digre grossist-hallene blitt bygget om, og en rekke teknologibedrifter har flyttet inn. Samtidig skal Sluppen visstnok bli et vekstområde, og blir trolig scene for neste fase av byutvikling i Trondheim.

... og nå får bydelen også bryggeri. Austmann satser på å holde åpent i lunsjtiden, og tenker å samarbeide med mat-varebiler som serverer varme ostesmørbrød, pizza og lignende retter. Formiddagsmenyen blir kanskje mer preget av småretter og kaffe enn det blir øl, men lønningspils på ettermiddagen er helt klart en mulighet.

Austmann flytter internt i Trondheim
Det kan kanskje se ut som de flytter lengre fra sentrum av Trondheim, men logistisk er det en mye mer sentral plassering.   Kilde: OpenStreetMap.

For besøkende er logistikken er langt bedre på Sluppen enn dagens plassering på Trolla. Når bryggeriet til nå har hatt servering, har alle gått og fulgt med på klokka for ikke å miste den ene bussen som går den timen. På Sluppen er det 2 minutters gange til bussholdeplass for alle rutene som går langs E6, og det er helt innenfor sykkelavstand fra Trondheim Sentrum. Plasseringen muliggjør også bryggeribesøk og -omvisninger på en helt annen måte enn idag. De har sydvendt uteservering, romslig med kontorer, enkel logistikk med varetransport, stort bryggeri, høyt under taket. Laboratoriet får et eget rom. Alt ser veldig rett ut.

Hva mister de? De mister utsikten over Trondheimsfjorden. Med det nye og større og proff'ere bryggeriet ser det også ut til at de kutter ut gjæring i åpne, firkantede, grunne gjæringskar. En gang i tiden bannet de på at de ikke skulle kutte det ut, fordi det holder gjæren i tipp-topp form uten at man jevnlig må bytte den ut med ny, frisk gjær. Men med årene har de brygget mye i Sarpsborg, og det er formodentlig trygge på at de får til samme kvalitet også med «vanlige» gjæringstanker. Selv om det er fordeler med slike gjæringskar, så er det endel prakk og ulemper. De gir også slipp på mye utstyr med «personlighet», men på ett eller annet punkt slutter særegenheter ved primitivt utstyr å være sjarmerende, og begynner å bli en HMS-utfordring.

De har fått ny tappelinje, som tidligere har stått hos Stolt/Stjørdalsbryggeriet. Sistnevnte har gått over til bokser. Det nye bryggeriet blir større og proffere enn det gamle. Bryggeriet er litt mindre enn hva de drømte om i forrige omgang. Nå er det bestilt et 2500 liters anlegg fra israelske A. N. Technologies. De leverer solid utstyr, og har tidligere levert til blant andre 7 Fjell, Ego, Ferder og Arendals.

Da jeg var innom var det nettopp støpt nytt gulv i selve bryggeriet, og det var stort og flatt og romslig som den reneste ballsal. Lagerkapasiteten blir kanskje noe mindre enn idag, men øl er for det meste ferskvare, og om de skal lagre noe lenge kan det lett skaffes arealer i nærheten.

Den ukjente variabelen her er hvorvidt det er for langt unna byen for et taproom. Trondheim har de store festmaskinene i sentrum og på Solsiden. Så er det et gyldent bånd rundt Midtbyen, der du finner steder som Ila Brannstasjon, Samfundet, Antikvariatet, Mellomveien, Ladejarlen, Ramp, E. C. Dahls osv. Mange av de beste pubene er i denne sonen, som er litt tilbaketrukket fra festingen i Midtbyen, men likevel innenfor gangavstand. Sluppen ligger et stykke utenfor dette. Vil den litt desentrale beliggenheten trekke mer ned enn taproom-konseptet vil trekke opp?

Austmann ønskes lykke til med flyttingen og det nye bryggeriet og taproom'et.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.