Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-11-03

Smånytt uke 44/2019

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

Årets ølhund ble kåret på torsdag, og det ble tildelt den avgåtte lederen i Bryggeriforeningen, Petter Nome. Han fikk den for sin mangeårige innsats for bryggeriene og ikke minst arbeidet med å holde dem samlet. Prisen ble annonsert på det årlige bransjearrangementet der juleølene fra en rekke bryggerier ble presentert. Gratulerer til Petter Nome med en velfortjent pris!

O. F. Halds bryggeri er varslet innfusjonert i eieren, Rema-selskapet Norske Bryggerier. Jeg har tidligere analysert økonomien i O. F. Halds bryggeri (se uke 14 og uke 15) og konkludert med at selv om regnskapstallene ikke ser så ille ut, må de har solgt varer til Norske Bryggerier til kostpris, som deretter ble solgt til butikkene basert på utsalgspris. Dersom den antakelsen er rett, var det bare et tidsspørsmål før det ikke kunne gå lengre. Utstyr fra O. F. Hald er visstnok flyttet til Rema-eide Rygr, for å øke kapasiteten der. Rygr skal forøvrig gå nasjonalt ut på Rema-butikkene, kan Aftenbladet fortelle. I tillegg har de fått med seg Torstein Surdal, som var den første som startet mikrobryggeri i Norge etter 1900-og-litt – omkring et halvår før Oslo Mikrobryggeri åpnet. Surdals bryggeri het Jæren Bryggeri, og det var kanskje også navnet som var tiltenkt Rygr fra Henning Thoresens side. Forøvrig kommer de med et juleøl med etikett fra Jæren Brygghus – men oppskriften er nok annerledes, for Jæren mesket ikke, men brygget på maltekstrakt fra danske Harboe Bryggeri. Se også hva jeg tidligere har skrevet om Jæren Bryggeri i en serie på fire deler (1 2 3 4).

Norsk Gjærverk i Mo i Rana har fått statlig tilvirkningsbevilling for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 25. oktober. Dermed er de omtrentlig i rute til å kunne komme ut med øl på markedet før jul – selv om det er litt i seneste laget. Til bloggen forteller de at de opererer med batchstørrelse på 500 liter.

De Forende Bryggerier – eller Rena Bryggeri som de het før de la ned egen produksjon – har nå krympet betydelig, og de kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Dermed trenger ikke lengre revidering av regnskapet og sparer noen tusen på det. På fredag varslet de at generalforsamlingen i september hadde nedsatt aksjekapitalen med 90%, fra 2,40 mill til 240 tusen. Nedsettelsen skal avsettes i et fond, så teknisk sett er det muligens ikke en nedskriving. Samtidig er det gitt fullmakt til en kapitalforhøyelse tilsvarende 50% av den gjenværende aksjekapitalen, med frist til 30. juni neste år. Det åpner for at noen kan kjøpe seg inn i en tredjedel av selskapet. Det høres jo dramatisk ut, og bedre blir det ikke når vi tar med at selskapet har akkumulert egenkapital i form av overkurs for hele 14,6 mill ifølge 2018-regnskapet. Forsåvidt er det jo et glimmer av håp når de ser for seg å få flere investorer, men 120 tusen i aksjeutvidelse var jo ikke akkurat overveldende ambisiøst for et bryggeriselskap som har hatt så store vyer som Rena/De forenede.

Fæby Gård har fått statlig tilvirkningsbevilling, for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 22. oktober. Bryggeriet har fra før kommunal salgsbevilling og kommunal skjenkebevilling – begge utvidet til å gjelder tilvirkning og import. Bryggeriet har nok å gjøre med å brygge for serveringen på gården nå i julebordssesongen, og derfor blir det nok først over nyttår at det blir fokus på salg i butikker eller på Horeca – sånn bortsett fra at de åpner eget bryggeriutsalg på gården før jul. Det brygges på et 400 liters Camurri-bryggverk, konfigurert som to stk 200 liters kjeler kjørt i tandem.

Ægir Bryggeri har søkt om varemerke for «BEKK», som såvidt jeg vet ikke er noe produkt de har hatt ute på markedet. Det kan jo bli interessant å se om Brauerei Beck i Bremen trigger på den. I saken der Tøftabrygg ble innklaget for sin varemerkesøknad på Marsteiner – av bryggeriet bak Warsteiner – så har Patentstyret nå konkludert med at Tøftabrygg ikke får varemerket sitt. Men de fleste saker er litt forskjellig, så ingenting er gitt.

Gulating rydder i selskapsstrukturen ved å fusjonere noen av dem. Det gjelder selskapene som har stått bak puben på Lillestrøm og ølutsalg i Strømmen, Sandefjord og Bergen, og de fusjoneres inn i Gulating Gruppen. Det er vel i realiteten en eliminering av tomme, inaktive selskaper. Vi må også huske at noen av stedene har fått nye drivere, så det har mer med selskapsstruktur å gjøre enn hvorvidt stedene drives. Forøvrig er vel Gulating Gruppen det selskapet som sitter på franchise-konseptet, og man vil vel normalt holde det godt avskilt fra de enkelte driverne. For eksempel ser det ut til at på Strømmen har det kommet ny driver mens i Sandefjord er utsalget lagt ned.

Tongerlo er søkt registrert som varemerke på det norske markedet, og er vel halvkjent for de som har frekventert belgiske barer. Ølet er i klosterstil fra bryggeiet Haacht. Såvidt jeg vet har ikke dette ølet vært tilgjengelig i Norge, og registrering av varemerke er heller ingen god indikasjon på hvorvidt det kommer.

Gulating søker etter nye drivere på finn.no for ikke mindre enn tre puber: i Ski, på Hamar og på Kongsberg. I alle tre annonsene lokker de med den idylliske hverdagen for en typisk pubdriver: «Du har fokus på gode gjesteopplevelser og eksepsjonell service. I rollen vil du kunne tilby øl-smaking med innslag fra lokale bryggerier, briljere med dine gode øl-kunnskaper, vise fotballkamper, arrangere quiz-kvelder og live konserter med lokale trubadurer!» Vakkert, ikke sant? Man trenger knapt å tenke på økonomi. Tidligere i høst søkte man også om franchisetaker til pub i Bodø og i Drammen. Om jeg skal være ørlite impertinent, vil jeg hevde at Gulating og rekrutteringsselskapet deres burde konsentrert seg om lete frem erfarne drivere, fremfor å lokke med vakre visjoner på finn.no, der de trolig helst fanger inn uerfarne entusiaster som er helt uforberedt på hvilken hard bransje pubdrift er.

Alversund Handverksbryggjeri har levert regnskapet sitt – godt over fristen. Det viser at inntektene falt fra 71 tusen i 2017 til 6 tusen i 2018. Forsåvidt faller varekostnad tilsvarende, mens avskrivninger og annen kostnad faller langt mindre, og dermed gikk driftsresultatet fra et underskudd på 23 tusen til et underskudd på 40 tusen. Begge deler er små tall. Dessuten er utstyret nesten nedskrevet, og selv om aksjekapitalen er brukt opp, flyter selskapet på gjeld til aksjonærer, men er uten gjeld utover det. Sånn sett er selskapet å regne for et dugnadsdrevet hobbybryggeri. I årsberetningen estimerer de at den deltids arbeidsinnsatsen fra de tre aksjonærene samlet utgjør ett årsverk, men det er formodentlig en copy-paste-feil fra tidligere årsberetninger for år med mer aktivitet. Bryggeriet hadde salgsinntekter på 153 tusen i 2016, mens 2015 var et oppstartsår.

Det Lille Brygghuset ved Vidar Andersen i Øygarden har fått statlig tilvirkningsbevilling. Utfra oppslag i pressen kan det virke som det har vært en prosess som har dratt ut litt i tid. Andersen forteller til bloggen at de ikke rekker å komme ut på markedet med juleøl i år, og at det første ølet trolig kommer i lokale butikkmarkedet og blir et amerikansk hveteøl med bringebær.

Drum Brew på Tromøy i like utenfor Arendal har ifølge Arendal Tidende besluttet å ta skrittet ut, og personen bak sier opp jobben for å konsentrere seg om å etablere bryggeriet. Han har frem til nå bygget opp merkevaren Drum Brew, som har vært bygget ved Arendals Bryggeri. Bryggeriet gikk omtrent i null med et salg på 374 tusen i fjor, og har hatt en aksjeemisjon som gir dem spillerom for et mindre bryggverk. Erlend Årsbog som står bak forteller han han opererer bevisst med langsiktige planer, så et bryggeri er neppe på plass før etter 2020. Frem til det vil han operere med leiebrygging, og for tiden har han på gang noe såpass uvanlig som en gulrot-gose.

Et 1000L bryggeri tilsalgs, annonsert på finn.no. Bryggeriet står nedmontert og lagret i Leikanger, men tross geografisk nærhet har det ikke noe med Balder Brygg å gjøre. Antatt selger har vært deleier i Ægir Bryggeri, men det ser ikke ut til at det er utstyr derifra heller – så opphavet er en liten gåte.

Ego Brygghus ilagt tvangsmulkt. Sakens kjerne er behovet for installasjon av klimaanlegg i lokalene. Bryggeriet har dette idag i kontordelen, men ikke i produksjonsdelen av bygget. Det ble avdekket av Arbeidstilsynet ved et tilsyn 22. november 2018, og de fikk deretter 5. desember varsel om 7 ulike pålegg med frist for å uttale seg 25. desember – som de ikke svarte på innen fristen. Deretter fikk de pålegg 3. januar med litt ulike frister. For ventilasjonsanlegget var det 30. april. Såvidt jeg kan se utfra saken har de svart med et udatert og usignert notat som fortalte at de hadde tenkt å flytte fra dagens lokaler innen utløpet av leiekontrakten, som var oppgitt til april 2020. Derfor har de ikke noe lyst til å installere ventilasjon der. Det kan man jo godt forstå, men man stopper ikke en slik sak fra å rulle videre ved å argumentere for utsettelse istedet for oppfyllelse. Følgelig kom det varsel om tvangsmulkt 12. juli 2019 med i overkant av én måneds frist – som ble oversittet. Deretter fikk de 28. juli 2019 vedtak om tvangsmulkt som begynner å løpe fra 1. april 2020, med mindre de involverer verneombud og fagkyndig bistand og presenterer en teknisk installasjonsplan. De trenger ikke en gang å ha det installert innen 1. april, bare at det er tilstrekkelig planlagt og prosjektert. Hva vil det koste dem å ikke installere ventilasjonsanlegg? Fra og med 1. april vil det i så fall påløpe 400,- kr pr hverdag, mandag til lørdag … 2600,- pr uke, eller 10400,- for hele april 2020. Dersom de faktisk kommer til å flytte til nye lokaler, så er vel dette en billig kostnad for å ha somlet og nølt med å følge pålegget fra Arbeidstilsynet i nesten halvannet år. Konklusjonene må være at Arbeidstilsynet til tider kan være utrolig tålmodige med saker som drar ut, og at EGO trolig har veldig lite spillerom å gå på med hensyn til ventilasjonsanlegg dersom de skulle bestemme seg for bli lengre i dagens lokaler. Mattilsynet har tidligere påpekt for EGO at det var muggproblemer i tak og slimete belegg på gulv, så behovet for ventilasjon er nok kanskje ikke helt grunnløst (se uke 44/2018).

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 9

De mest kjente i dag er Svalbard, Telemark, Sandar og Austmann. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg sitter med et inntrykk av at det er forferdelig mange bryggerier som ble startet i 2015 – både blant operative bryggerier og de som ligger i dvale.

Bertilsen Beer & Spirits har som formål blant annet å tilvirke alkoholholdig drikk, selv om hovedaktiviteten nok er import. Regnskapet viser driftsinntekter på 1,4 mill og driftsresultat på 514', men det er umulig å si hva av dette som måtte være brygging. Selskapet har ingen anleggsmidler (dvs bryggeri) og minimalt med varelager og lite varekostnad. Det er muligens brygget noe sammen med noen, men vi kan lese minimalt om bryggeri-Norge ut fra dette regnskapet.

Kystbrygg ble opprettet sommeren 2015 i Nesna. Regnskapet for 2016 vitner mest om fremleie av noe utstyr, og det er intet bryggerelatert. Årsrapporten forteller at man i 2016 har jaktet på egnede lokaler for å kunne starte brygging.

Svalbard Bryggeri vist en kraftig vekst i driftsinntekter fra 1,5 mill 2015 til 5.1 mill 2016. Utgiften har selvfølgelig også økt, men driftsresultatet har forbedret seg fra 750' i minus til bare 146' i minus. Lønn utgjør 949' i 2016, og har forholdsmessig vokst mindre enn produksjonsøkningen. Avskrivninger utgjør 431' på utstyr, som forøvrig i regnskapet er verdsatt til 6,1 mill, så det er formodentlig en relativt lang avskrivningstid. Selskapet har 6,9 mill i gjeld, og det gir endel rentekostnader som sender årsresultatet ytterligere ned, til 508' i minus. Produksjonsøkningen er kraftig og er vel koblet til en avtale med et flyselskap, om jeg ikke husker feil. Ved å holde produksjonen oppe og fokusere på kostnadskutt, burde overskudd være innenfor rekkevidde. Når man i tillegg er ferdig med avskrivninger og nedbetaling av gjeld, så burde dette her gå riktig så bra.

Farsund Brewing Company er et interessant regnskap, fordi folkene bak selskapet nå i 2017 besluttet å kaste inn håndkledet. Når vi ser på 2016-regnskapet økte selskapet omsetningen fra 520' i 2015 til 1,1 mill. Driftskostnader har hatt mindre økning enn dét i samme periode, bortsett fra varekostnad som ble mer enn tredoblet – av en eller annen merkelig grunn. Driftsresultatet har gått fra -14' i 2015 til -44' i 2016 – og det er egentlig ikke urovekkende mye. Langsiktig lån synes å være rentefritt til den største aksjonæren. Det er ikke noe her som peker mot at det er noen gullgruve, men det er heller ikke noe i økonomien som gjør at den skulle være noe verre enn mange andre småbryggerier, så det er litt fristende å tenke at når de la inn årene så var det ikke fordi økonomien var spesielt dårlig.

Alversund Handverksbryggjeri ser ut til å ha kommet igang med brygging først uti 2016. De fikk 153' i inntekter og et årsresultat på 18', og har i 2016 kjøpt utstyr for 44'. Det er med andre ord snakk om et relativt lite bryggeri, men økonomien går i hvert fall i pluss.

Rust Lyngen er et gårdsbryggeri i Lyngen kommune. De er under avvikling, og har ikke levert regnskap for 2016 ennå, og vi får se om det kommer. Regnskapene for 2014 og 2015 viser salgsinntekt på 43' og 58', så det er uansett et relativt lite bryggeri. Ved inngangen til 2016 var egenkapitalen 98' i minus, og det var gjeld på 307'. Her må det legges til at selskapet ser ut til å ha drevet med en rekke andre ting i tillegg til at det har vært registrert som produsent av øl, så det er ikke sikkert at dette er et representative tall for brygging.

Modøl ble startet høsten 2016, men har som formål både å brygge og å stå for arrangementer, slik at det er vanskelig å skille ut noen bryggeaktivitet for seg selv. Selskapet er uansett ikke kommet skikkelig igang. Regnskapet nevner et signaturøl de produserte i fjor, og såvidt jeg vet var dette hos Northern & Co. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 33' og kostnader på 31', samt ingen anleggsmidler eller tilsvarende, så det er uansett snakk om et temmelig lite selskap.

Telemark Mikrobryggeri har relasjoner til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og brygger øl på flaske for dem. Opprinnelig var navnet en periode Klosterøya Mikrobryggeri, før det ble dagens navn våren 2015 – selv om selve bryggeriet har en eldre historie som Union Bryggeri og vel helt tilbake til Trio Bryggeri, som opprinnelig var et brus-bryggeri. Idag er dette bryggeriet ett av de store blant de små, med en salgsinntekt i 2016 på 21,5 mill, opp 55% fra 2015, da det var 13,9 mill. Det må sies å være en knallstart og en meget sterk fortsettelse. Lønn var i fjor på moderate 3,2 mill og de totale driftskostnadene 22,2 mill gav et driftresultat med underskudd på 691', hvilket var en forbedring fra driftsunderskuddet på 2,9 mill i 2015. Bryggeriet har et akkumulert udekket tap på 7,4 mill, som har spist opp egenkapitalen på 5,1 mill. De har et nokså stort varelager på 2,6 mill ved årsskiftet, men målt mot omsetningen er det helt innenfor. Selskapet har 12,7 mill i langsiktig og 7,0 mill i kortsiktig gjeld ved årsskiftet, men hverken avskrivninger eller finansrenter klarer å spise seg veldig langt inn i driftsregnskapet. Det går fremdeles i minus, men om man a) klarer å fortsette produksjonsveksten og b) setter en literpris som gir en viss inntekt, så skulle fremtiden være godt sikret.

Bastesen & Stokvik Bryggeri ble startet høsten 2015 i Brønnøy kommune. Det var noen kostnader i 2015 som spiste opp aksjekapitalen, men i 2016 har det ikke vært noen aktivitet som vises på regnskapet.

Brewlab ble startet på tampen av 2015, og har vel vært mest kjent som hjemmebryggebutikk. Imidlertid har de ambisjoner om å yte en rekke ulike tjenester som kretser rundt øl og brygging, deriblant bryggerivirksomhet, ølutsalg og skjenking. De er vel i disse dager i ferd med å ferdigstille lokaler, så strengt tatt forteller vel regnskapstallene lite om bryggeridrift. De hadde i fjor 314' i inntekter og 234' i utgifter, minimalt i lån, samt at maskiner og anlegg verdsatt til en knapp million. Det er egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt, men det gjenstår jo å se hva det blir til.

Brygghuset Sandar i Sandefjord er enda en pub som signaliserer at de også driver med brygging, noe som vanligvis gjør det vanskelig å skille ut bryggingen i regnskapet. Dog er det mulig at de har feildeklarert selskapet som også å produsere øl i Brønnøysundregisteret. De startet sent i 2015, og fikk overdratt virksomhet fra Sandar Haandverksbryggeri. Det virker som om dette var en splitting av Sandar Haandverksbryggeri i to: serveringsstedet og bryggeriet som ble beholdt i selskapet. Bak begge de to selskapene står Dan Simen Bergsagel. Driften hadde inntekter på 3,1 mill i første driftsår, og med et positivt driftsresultat på 205'. De har ingen langsiktig gjeld, lite kortsiktig gjeld, men heller ikke noen anleggsmidler.

Sandar Haandverksbryggeri har formodentlig avgitt pubdriften til overstående, og raste følgelig i inntekter fra 3,1 mill i 2015 ned til tidelen, til 310' i 2016 – og dette er formodentlig bryggeridelen. Kostnadene var på 424', selv uten at det var utbetalt lønn, så bryggingen gikk med -114' i driftsresultat. Selskapet har 337' i langsiktig gjeld, trolig rentefritt til eiere, for det er minimalt med finanskostnader. Maskiner og anlegg er verdsatt til 353' i regnskapet, og med et 500-liters system og litt allerede nedskrevet verdi, matcher det fint tommelfingerregelen min om minimum 1000 kroner pr liter kapasitet i bryggesystem. Imidlertid skal vi være forsiktig med å stirre oss blinde på bryggeriets regnskap isolert sett, siden det bør sees i sammenheng med pubdriften i det utskilte selskapet.

Prindsen i Oslo ble startet våren 2015, og er definert som ølprodusent i Brønnøysundregisteret. De har samme adresse og mye de samme personene som står bak restauranten Gaasa. Navnet henspiller på at den ærverdige gamle bygården som kalles Prinds Christian Augusts Minde. Den dansk-norske prinsen var ikke bare grunnleggeren av Norges Vel, men han ble valgt til konge av Sverige. Dessverre døde han raskt etter å ha inntatt sin rolle som svensk kronprins – og Sverge skaffe seg den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte som erstatning – og så var krig og annet bråk i gang igjen. Regnskapet for selskapet Prindsen viser små utgifter, ingen inntekter og null anleggsmidler, så det må tolkes som et bryggeri som ikke har kommet igang.

Sør Øst Bryggeri i Ås brygger øl, men ifølge formålet som selskap skal de også ha fokus på alkoholfritt og tilsynelatende andre alkoholiske drikker enn øl. Årsberetningen sier eksplisitt at man produserer drikke uten alkohol, mens Facebooksidene deres indikerer noe annet, så jeg er over middels forvirret. Selskapet ble stiftet sommeren 2015, og hadde salgsinntekter på 206' i 2016. Med kostnader på 157' ble det et driftsresultat på 49'. Man ser ut til å ha skaffet seg utstyr for 134' i 2016, finansiert gjennom lån, trolig fra de tre aksjonærene.

Austmann Bryggeri ser veldig bra ut. De økte salgsinntekt fra 7,7 mill i 2015 til 10,5 mill i 2016. Går vi enda lengre bakover, var det 5,4 mill i 2014 og 1,5 mill i 2013 – så dette er en fin og stabil økning. Driftsresultatet lå de to første årene rundt null, men økte til 635' i 2015, men for 2016 sank det til -356'. Ser vi nærmere på kostnadene, er det især lønn som har økt forholdsmessig mest fra 2015 til 2016, fra 1,4 mill til 3,2, mer enn en dobling. Austmann har minimalt med avskrivning, men også lite med verdier i utstyr. Grunnen er nok at de kjøpte gammelt og billig utstyr som de modifiserte selv, samt at mye sikkert er ferdig nedskrevet. Noe nytt utstyr ser de ut til å ha investert i for 2016. De har bare 625' i langsiktig gjeld, men derimot 5,3 mill stående på bankbok el.l. La meg tippe at de har ryddet økonomisk alburom til en utvidelse av bryggeriet? Tross alt brygger de idag på et 1000-liters anlegg som har endel moderniseringspotensiale. Det er vel ingen stor hemmelighet at de ønsker seg nytt bryggeri, og at de kan gjøre nye og kule ting på dagens anlegg. Bryggeriene har til og med hatt rom til å være med på spleiselaget for å redde Handbryggeriet, noe som har gitt dem aksjer for 476', eller ca 2% av aksjene.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.