Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-01-15

Smånyheter uke 2/2018

Det har vært en rolig start på året, uten de helt store nyhetene. Glasskontainerne har gått fulle med juleøl og spesielt julebrus siden glassflasker ikke lengre skal pantes, men det justerer seg etterhvert.

Kveik på Polet. I mai kommer det trolig minst én kveik på Polet. Den som ligger best an kommer fra Voss Bryggeri, som ble evaluert til de to første plassene i «tenderen» – og formodentlig vil vi se dem i Basisutvalget. På tredje- til femteplass kommer Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Aja, og formodentlig vil disse komme som basis eller som partivarer. Gratulerer! Dette dreier seg om den tenderen jeg omtalte i september på en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6% abv. Det var også en tender på en saison/farmhouse på minst 7% og som ikke kunne inkludere brett, men jeg vet ennå ikke hvem som vant den. Det var tenkt sluppet i mai 2018. (Opprinnelig annonsering om at Haandbryggeriet hadde vunnet var nok ufullstendig. Beklager.)

Norsk Øl ved Henning Thoresen har siden sist søkt om to nye varemerker. Det første er «Humle Hansen», som for meg er ukjent hva kan referere til. Det andre er «Oslo Prison», som høres sprelsk ut. Her må vi huske at Oslo Botsfengsel (det som Egon Olson kommer ut av i Olsenbanden-filmene) hadde en avdeling B i en bygning som opprinnelig huset Christiania Aktieølbryggeri, og som gav denne avdelingen klengenavnet Bayer'n. Fengslet het ved nedleggelsen Oslo Fengsel, og det er visstnok ennå ikke avklart hva som skal skje med bygningene. Har Norsk Øl og Thoresen en gjenoppstandelse av Oslo Aktiebryggeri i ermet? I de originale lokalene i fengslet? Ringnes lot varemerket på «Aktiebryggeriet i Oslo» gå ut i oktober 2015, mens Norsk Øl hadde allerede før det skaffet seg varemerke på «Aktiebryggeriet».

Chimay. Og mens vi er inne på varemerker, Chimays varemerker for en rekke varianter over øl må fornyes denne måneden. Dog har de enkelte varemerkeregisteringer som varer litt lengre i en kategori som blant annet omfatter ost. Jeg tviler sterkt på at noen er gale nok til å forsøke å overta «Chimay», dersom ikke klosteret selv vil videreføre det. Og ikke tror jeg det ville føre frem heller. Men vi vet jo aldri hva noen finner på.

Infisert gjær fra White Labs? Left Hand brewing skal ha saksøkt White Labs for å ha solgt infisert gjær. Også her i Norge ymtes det frempå at minst tre bryggerier har slitt med akkurat samme problemstilling. Symptomene er i utgangspunktet små og subtile, men med lagring vil ølet kunne ettergjære og bli sterkt overkarbonert. Det skal være en infeksjon av diastaticus. Visstnok skal knallharde bokser være et sikkert tegn, og ved åpning kan det sprute endel … som i: du må kanskje vaske taket. Som forbruker slipper du som regel å komme i kontakt med disse batchene, for produsenter og salgsledd er flinke til å trekke batchene tilbake. Men marginene i bransjen er små, og hvem har vel råd til å trekke tilbake batcher – kanskje for både én og to måneder? Det er slikt som potensielt kan gi kroken på døra for et lite bryggeri. Hjemmebryggere med eksplosive batcher kan nok også ha blitt utsatt for det samme, vil jeg tro. Vi har neppe hørt siste ord i denne saken.

Åpningstidene for alkoholsalg skal utvides til 21:00 på såvel hverdager som lørdager. Dermed reduseres effekten av at Polet er den første butikken som stenger på kjøpesenteret. Antakelig er det også en konsekvens av at KrF står utenfor regjeringsforhandlingene. Dog vil det vel ikke få de helt store ringvirkningene.

Alkoholavgiftene økte ved nyttår i år som tidligere år. Økningen er på 1,6%, som sikter på et estimat av konsumprisindeksen. Det betyr at øl på 4,7% koster 22,07 i alkoholavgift, mot 21,72 før nyttår. For sterkere øl regnes det 4,94 pr liter pr volumprosent, mot tidligere 4,86. Sterkølet er nå i praksis ikke diskriminert i forhold til butikkølet, da klasse D 3,7-4,7% tilsvarer en sterkølavgift for et tenkt øl på 4,6%, men brennevinsbasert rusbrus skatter 7,58 pr liter pr volumprosent.

Grüne Woche i Berlin har alltid vært et utstillingsvindu for regional mat. Bryggerier har vært med flere år tidligere, men for 2018 har det virkelig tatt av. Blant utstillerne som Regjeringen lister finner vi Fjellbryggeriet, Ruten Fjellstue, Små Vesen, Ansnes Brygger, Frøya, Klostergården, Reins Kloster, Røros Bryggeri og mineralvannfabrikk og Rodebak. Mens Bryggeriforeningen lister hele 16 norske bryggerier. Flere av disse stiller nok med mer enn bare øl. Det er veldig fristende å tolke det som en ny giv med fokus på øleksport blant bryggeriene. På den ene siden er det en fristende måte å ekspandere inn i nye markedet. På den andre siden er Norge et høykostland, og det virker sannsynlig at spesialøl i den eksklusive enden har størst potensiale for eksportsuksess.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-08-16

Bestevenner

Historiegranskning er en langsynt aktivitet. Først på tilstrekkelig avstand kan hendelsene vurderes i et rimelig objektivt perspektiv. Slik er det også med ølhistorie. Bestevenn-konseptet til Rema 1000 har potensiale til å innvarsle en ny æra i øl-Norge, men vi må vente noen tiår før vi ser den endelige fasiten. Men i mellomtiden må det være lov å synse litt om det, og det vil jeg gjøre.

Innen norsk ølhistorie har vi før-og-etter innføringen av kartellet. Vi har før-og-etter reklameforbudet. Vi har før-og-etter opphevingen av kartellet. Jeg tror det er en sjanse for at fremtidens norske ølhistorikere vil snakke om før-og-etter bestevennstrategien.

Vi kan se på bestevenn-saken fra en faktuell vinkel – hva skjedde. Vi kan se på det utfra en konsekvensanalyse for de involverte. Og vi kan se på det utfra hva det rent konseptuelt innvarsler av nye måter som markedet er skrudd sammen på. Jeg skal forsøke å belyse det fra alle tre vinklene.

Aller først, hva skjedde? Dagligvarekjedene har økt sin makt, ikke bare fordi de er blitt færre men større, men vel så mye fordi de har slukt kontrollen over stadig større deler av verdikjeden. Der kolonialbutikken på hjørnet i gamle dager var et rent salgsledd, har dagligvarekjedene spist distribusjonen selv, og så har de begynt å push'e egne merker. De tenker «vertikal verdikjede», hvilket betyr at de prinsipielt ønsker å «eie» alt fra åkeren der kornet gror til resyklingsfirmaet som håndterer tom-emballasjen. Der er heldigvis langt dit, men deres våte drømmer ligger et sted i den retningen.

Utfra et rent økonomisk perspektiv gir det visstnok mening å kontrollere et størst mulig strekk av verdikjeden. Jeg trodde det skulle være best å være liten men knallbra på et snevert, men strategisk område … men det tankegodset er visst bare såååh 1980-talls.

Å kontrollere distribusjon betyr at i stedet for at hver produsent – eller en grossist – kjører ut varene til butikkene, så er det dagligvarekjeden som står for det selv. De er med andre ord sin egen grossist og distributør. Produsentene leverer til et sentrallager. At kjedene lager egne merkevarer betyr at i stedet for å selge f.eks syltetøy fra Nora eller Røra, så selger de sitt egen merkevare, for eksempel Eldorado. Den kan forsåvidt være produsert hos Nora eller hos Røra, avhengig av hvem som gir det beste tilbudet.

Ølmarkedet har i stor grad vært sinker i denne prosessen. Ikke bare har vi sett lite til kjede-merkevarer som fortrenger bryggerienes egne merker, men de store bryggeriene har i utstrakt grad klart å beholde kontrollen over distribusjonsleddet til dagligvarebransjen … de har kort og godt i hatt egne biler som kjører ølet ut til butikkene.

Endringene vi ser har store implikasjoner for forhandlingsmakta i dagligvarebransjen. Nordmenn er merkevaretro. Dersom en produsent av f.eks syltetøy går inn på en avtale om å produsere varer med dagligvarekjedens varemerke, stiller den produsenten veldig mye svakere neste gang avtalene skal forhandles. Produsenten kan jo ikke som tidligere velge å ta med merkevaren til en annen butikkjede, men butikkjeden kan ta med merkevaren sin til en annen produsent.

Dere husker kanskje alt oppstyret omkring Lidl for endel år tilbake. En samlet norsk dagligvarebransje skrek opp over denne forferdeligheten, og husker jeg ikke feil, så var to av de vanligste argumentene mot Lidl var at de stilte med egne, tyske merkevarer, og at de transporterte alt sammen fra Tyskland på egne biler. Man klarte å gjøre det til en kombinasjon av landssvik og harryhandel å handle på Lidl, og kjeden trakk seg etterhvert ut. Men dette var prinsipielt den samme logistikken som de norske dagligvarekjedene har slått seg opp på.

Så kom bestevennstrategien som Rema formulerte. Det var egentlig ingen nyvinning, men det var nytt at de inkluderte ølmarkedet så aggressivt i bestevennstrategien.

Det har vært øl-forhandlinger tidligere også, der noen har vunnet og noen har tapt. Men til syvende og sist har Rema stort sett tatt inn de største produktene fra de største aktørene. Forskjellene har tidligere helst gått på plassering og prising mer enn tilgjengelighet. Forhandlinger har forskjøvet grensene for hvem som selger hvor mye – men det har vært en akseptert del av gamet.

Det som skjedde i vinter, var at Rema høynet, for å bruke et pokeruttrykk. De gav nærmest eksklusivitet som gjenytelse til lav pris. Dersom bryggeriet gav en god nok pris, ville Rema sørge for at de ikke møtte særlig med konkurrenter i butikkhyllene. Større volum er verd en lavere enhetspris.

Det traff en uforvarende ølbransje som en takras og rev et trygt verdensbilde bort under bena på dem. Med tilstrekkelig få, men store kjeder, vil det bare være de største bryggeriene som har teknisk mulighet for å kunne levere. Og det er den aller største som er best posisjonert til å vinne i dette skaleringskappløpet. Det er kort og godt «rått parti».

Ølbransjen har mye pent å si om Polet, og det meste av det sentrerer rundt at de har en forpliktelse til å sidestille alle aktører og behandle dem likt. Polet kan ikke rote rundt med avtaler for å få ned prisen, de har faktisk ikke lov til å prisdifferensiere eller ha bestevenner. Litt slik har nok mange også misoppfattet dagligvarebransjen. Når det er så få kjeder som det er, så har man kanskje feil-sluttet at de største kjedene har en slags nasjonal forpliktelse til å føre de viktigste merkevarene over hele landet?

For å sette det hele litt i perspektiv: adm. dir. Lars Midtgård i Hansa Borg fortalte på en pressekonferanse i slutten av januar at de regnet med at salgsvolumet gjennom Rema, som var 14,5 mill liter i 2015, ville være ned på 1 mill liter i 2017, som følge av at de falt utenfor hos Rema. Det er en reduksjon som er betydelig større enn hele den norske småbryggeribransjen til sammen. Abcnyheter refererte til at Midtgård «understreket» at han aldri har vært med på noe lignende i sine 25 år i bransjen. E2! beskrev ham som «tydelig frustrert». Bildene fra ulike gjengivelser synes for meg å signalisere «rystet», og mellom linjene kan man lese at han virket temmelig sint.

Midtgård føler seg sikkert ekte overrumplet i saken, dersom fokus er dagligvare. Men på Horeka-markedet kan han vanskelig ha unngått å få med seg at eksklusivitet og gjøkeaktig utkasting av andre bryggerier har vært en velkjent teknikk … og Hansa har vel ikke vært bedre enn de andre der?

Men likevel er det først nå det blir skikkelig alvor. Det er nå man tar av silkehanskene. Det er nå det går fra gjensidig vennligsinnet småerting, til at det verbalt hardner til. Hvorfor? Horeka er preget av små enheter, og å «stjele» utesteder fra hverandre har alltid vært «fair game» helt siden kartellvirksomheten ble opphevet.

Rema 1000 er ikke Horeka, men dagligvare. Og 13,5 mill liter er temmelig nøyaktig 5% av det totale norske ølsalget for 2015. Man går fra den typen vennligsinnet småkjekling som naboer alltid har holdt på med, til å sluke en god porsjon av naboens hage, og slikt kan det bli ekte nabokrangel av. Hansa oppgir selv produksjonen av øl og sider for 2015 til ca 68 mill liter. Her vil 13.5 mill liter utgjøre en knapp femtedel. Regnskapet for Hansa Borg indikerer at salgsinntekten i 2016 var på 2,6 milliarder, så femtedelen utgjør vel 500 millioner. Dette tallet inkluderer trolig alkoholavgiftene, men det setter likevel saken i perspektiv. Jeg kan egentlig godt forstå at Midtgård ikke akkurat smilte fra øre til øre.

Heller ikke Mack var glade. Regnskapet deres indikerer at de allerede var blitt presset på marginer. I 2016 var utgjorde salgsinntektene deres 281 mill, hvorav 149 mill kom fra dagligvare. Man skal ikke kutte mange prosenter der før det merkes på bunnlinja. I forhold til 2015 økte salgsinntekten deres med 13%, mens avfallet (formodentlig restene fra mesking) økte med rundt 25% over samme periode – ifølge dem selv på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Selv ikke for store bryggerier er det fete tider.

I andre enden sitter Ringnes, som egentlig ikke har gjort noe annet «galt» enn å gripe sjansen som bestevenn da den bød seg. Jeg gadd se det bryggeriet som hadde latt den sjansen gå fra seg, bare for ikke å irritere konkurrentene. Men Ringnes bør ikke føle seg for trygge. Ingen tror vel at Rema 1000 og Ringnes er virkelig bestevenner på ordentlig … sånn utover avtaleperioden. Når avtalen skal opp igjen, kommer Ringnes til å bli presset ytterligere.

Ringnes kan også lett bli så store at de blir favoritt-skyteskive for alt og alle. De pleide å være der før, men de har over årene jobbet hardt og lenge for å komme bort fra et image som monopolistiske store og arrogant egenrådige. Med saker som bestevennstrategien er de kanskje tilbake til start.

I tillegg kan strategien gi en boomerangeffekt for Rema, fordi norske øldrikkere har fremdeles et emosjonelt forhold til sin lokale pilser. Det gav så mye negativ publisitet ifht Hansa Borg og Mack at jeg tror Rema justerte ned på ambisjonene. Det vil i hvert fall få andre kjeder til å tenke seg litt om før de gjør likedan.

Det må være lov å reflektere over øldrikkernes forhold til det lokale ølet sitt. Det var nettopp en slik bestevenn-strategi som gav oss «det lokale ølet». Det var da bryggeriene gjennom bryggeriforeningen kom frem til at øldrikkere i Rogaland bare skulle få Tou, i Vest-Agder bare skulle de få CB, i Aust-Agder Arendals, i Telemark Lundtangen, osv. Alle bryggeriene skulle i praksis brygge mer eller mindre omskiftbare produkter som de solgte i hvert sitt beskyttede område. Dermed er det nesten litt morsomt når nordmenn oppflasket på et kartellisert lokal-monopolsystem går fullstendig bananas og klager over utvalgsinnsnevringen (av alle ting) når de blir penset inn på et annet ølmerke enn det som de er vant til. Er det noe som kjennetegner det norske ølmarkedet inntil for ganske få år siden, så er det nettopp en brutalt styrt utvalgsinnsnevring.

Hva var så den store synden i de øynene til de fleste som klagende applauderte avis-jeremiaden over bestevennsaken? Jeg mistenker at det ikke var utvalgsinnsnevringen, men at «deres» øl falt ut av hyllene. Nåja.

Hva kan Rema finne på i neste omgang? Vel, de kunne lage et eget varemerke, et «Rema-øl». Et øl som hvilket som helst av de store bryggeriene kan brygge for dem, og der Rema eier design og varemerke. De er vel nesten der med Lade Gaards Bryggeri brygget hos Grans, bare at de ikke har tatt skrittet helt ut. Tross alt selger Ringnes et produkt med en Ringnes-identitet, men det er Rema som har mest forhandlingsmakt her.

Hvorfor så man ikke dette komme? Norge er et «dark market» hvilket vil si at man ikke kan drive normal reklamevirksomhet. Det er vanskelig å bygge opp en ny merkevare når du ikke kan reklamere for den. Nordmenn er dessuten veldig merkevaretrofaste, og bryggeri har fra gammelt av en sterkt lokal identitet. Alt dette burde beskytte bryggeriene. Imidlertid, dagligvarebransjens trumfkort er at de kontrollerer den viktigste lovlige reklamekanalen: oppstilling av varene i butikken.

Hvorfor er dette dårlige nyheter for bryggeriene? Det betyr at de tvinges til å konkurrere med hverandre ved å kutte til beinet økonomisk. Det betyr kostnadskutt, men også kutt i investeringer. En annen veldig dårlig nyhet er at dette betyr at enorme salgsvolum er i spill «over natta». Det får konsekvenser for bryggeriene. Arbeidsplasser er i spill. Forutsigbarheten faller. Og det er særlig dårlige nyheter for de bryggeriene som ikke er store nok til å skalere opp produksjonen bare ved å trykke på en knapp. De bryggeriene faller lett ut av konkurransen.

Det er til og med dårlige nyheter for Bryggeriforeningen. Dette er en slags rekartellisering, der dagligvarekjedene sitter i førersetet. Forrige gang vi hadde ølkartell i Norge var det bryggeriene som styrte det, med Bryggeriforeningen som arkitekt og trafikkpoliti. Men denne gangen står bryggeribransjen sjokkskadd og ser på at det skjer med dem, og den tidligere så allmektige Bryggeriforeningen er nærmest satt på sidelinja.

Vil bryggeriene finne ut av det og komme overens med hverandre igjen? Jeg vet ikke. Sannsynligvis ikke uten at de klarer å skape en felles front og deretter temme distributørene og bestevennordninger. Det var nettopp hva de klarte i de 10-15 årene forut for første verdenskrig, men jeg tror ikke de klarer det igjen. Jeg mistenker at bestevennsaken vil bli et vendepunkt på ferden, og at det permanent vil endre holdninger og styrkeforhold i bransjen.

Ikke bare ble det dårlig stemning blant de store av bestevennkonseptet, men mange av de små så at nøkkelen til overlevelse var å få storskala distribusjonsavtaler med kjeder og grossister, og det kan bli startskuddet til den virkelig intense stolleken om plassene i butikkhyllene. Det er nok å se på et oppslag i Drammens Tidende 13 august, der Aja puster lettet ut fordi de har fått inn et øl på Rema. Det var ikke engang et av deres egne øl, men ølet Mysticum som de importerer. De små ser, de lærer, og de små kommer etter.

Det er tre ting jeg sikker på: For det første: Sinte og frustrerte bryggere lager ikke fullt så godt øl. For det andre: bryggerier som er økonomisk stresset og truet av ytre faktorer kommer til å kutte hjørner. Begge deler er dårlige nyheter for oss ølnerder. Og for det tredje: Vi har garantert ikke hørt om bestevenner for siste gang.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-07-26

2016-regnskapene, del 5

Her kommer neste del av regnskapene for 2016, og nå ryr det inn med nye regnskaper hver dag. Idag ser jeg nærmere på blant annet Nøgne Ø, Laagen og Aja, Generelt er det slik at de som er store nok tjener penger, de er bare er mellomstore går med underskudd, og de knøttsmå kan overleve dersom de ikke trenger å tjene penger.

Hadeland Malt ble startet i mai 2015 og de malter korn. Selv om det er mange bryggerier, er det få malterier, samtidig som det burde være et stort potensiale for spesialmalt. Salgsinntekter på 70' i 2015 økte til 230' i 2016. Samtidig økte kostnadene, men allikevel gikk driftsresultatet fra et svakt underskudd til 66' i overskudd. Det er få andre poster i regnskapet som er spennende. Det er ikke regnskapsført noe særlig utstyr, og man malter formodentlig på lånt eller leid utstyr. Selskapet har en eierinteresse i Norsk Håndverksmalt SA, som er salgsleddet for malten som produseres. Dette selskapet er ikke ferdig etablert, og hadde i 2016 83' i kostnader, men ingenting i inntekter. Om vi sammenlikner mikrobryggeri-revolusjonen med et gullrush, så er det lett å tenke seg at konkurransen er hardest omkring det som «alle» kommer for – enten det er å vaske gull eller brygge håndverksøl – mens det ofte er lettere å tjene panger på støttetjenestene rundt. Noen gullvaskere ble ustyrtelig rike, men de fleste gikk i beste fall i null. Men kjøpmennene som solgte vaskepanner og mat og annet utstyr gjorde det trolig temmelig bra. Så Hadeland Malt er nok liten, men i en god markedsposisjon.

Kveik Brygghus i Ulvik ble startet våren 2013, og er enda et selskap med små regnskapstall. Salgsinntekt av varer er på 6' i 2016 og ingenting i 2015, men det virker som de har hatt noen brygge- og/eller smakekurs som har gitt inntekter på 25' i 2015 og 75' i 2016. Driftsoverskuddet for 2016 var på 28'. Så lenge de selger en opplevelse basert på en tradisjon som få andre kan duplisere, burde det være rom for dem.

Laagen bryggeri har hatt litt omorganisering og investeringer. De mer enn doblet salgsinntektene fra 238' i 2015 til 768' i 2016, men samtidig tredoblet de driftskostnadene til 1,2 mill, og går med 426' i underskudd i driftsresultat. Selskapet har brukt endel ressurser på prøvebrygging, og årsberetningen nevner mangler ved utstyret som en hemsko i 2016, men at dette nå er rettet. Laagen har produsert i leide lokaler med leid utstyr. Det ble i 2016 bygd opp et varelager på 405', hvilket er temmelig mye. I utgangspunktet var dermed aksjekapitalen negativ. For å drive videre har man utvidet aksjekapital fra 100' til 358', uten at eierstrukturen er fundamentalt endret. Dessuten har aksjonærene gitt rentefri lån som nå beløper seg til 956'. Gunnar Wiig er fremdeles daglig leder, men han er nå bare vanlig medlem i styret, mens det ser ut som man har rekruttert en med mer erfaring i styrearbeid som styreleder. De to største utfordringene er nok å redusere kostnader og å selge mer. Alle bryggerier ser ut til å skulle gjennom minst en lang og tung oppoverbakke. Laagen ser ut til å ha hatt sin, og er kanskje nå på vei ut av den.

Nøgne Ø hadde en større ombygning i fjor, og det synes på regnskapet. Blant annet flyttet de det bryggeriet til ny bygning, og de har vel også investert både i den nye bygningen, og til utstyr for den gamle – totalt 23,4 mill slik jeg leser regnskapet. Dette er utgifter og problemstillinger de har absorbert bra. Salgsinntektene sank fra 60,3 til 53,3 mill, dvs med over 10%. Det oppgis at det var en reduksjon fra 1,6 til 1,4 mill liter, og at også problemstillingen rundt Rema-avtalene har innvirket på dette. Driftkostnadene steg samtidig marginalt. Det betyr at driftsresultat på 15,1 mill fra 2015 sank til «bare» 7,4 mill i 2016. For 2015 ble det tatt ut 15 mill i utbytte, men ingenting i 2016. Investeringene ser hovedsakelig ut til å ha blitt tatt fra overskuddet og at man har økt gjeld til bank fra 4,1 til 18,6 mill. NØ er et av de få bryggeriene som betaler lønn, hvilket er en forutsetning for å drive med andre enn eierne, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne skalere opp driften. De to siste årene har tredjedelen av driftskostnadene vært lønn. Det er vanskelig å se noe annet enn at Nøgne Ø går med dundrende overskudd tross endel tekniske og markedsmessige utfordringer i 2016, og de er et eksempel på at det er lys i enden av tunnelen for små bryggerier som sliter med å bygge seg opp. Bryggeriet hadde også den store flommen høsten 2015, og selv om det var mye styr omkring dette og sikkert kostbart i tid og penger, så ser det ikke ut til å ha ødelagt for gode overskudd.

Stril Bryggeri på Sotra utenfor Bergen, i Fjell kommune ble startet i sommeren 2016, og eies av fem personer med like andeler. Tanken er å brygge i Pollen Skule i Skogsvåg. Selskapet har 30' i aksjekapital og brukte i fjor 12' på søknadsprosessen mot Helsedirektoratet for å få bevilling. Det fremgår ikke annen aktivitet utfra regnskapet for 2016. Årsrapporten nevner at de har et beslutningspunkt i løpet høsten der de skal bestemme fremtiden for bryggeriet, der den fremste utfordingen er finansiering.

Vasskoppen ble startet senhøstes 2013. Det var ingen inntekter i 2016 eller 2015, men små kostnader på 17' og 12'. Utgiftene er i stor grad avskrivning på utstyr til ca 30'. Det er fristende å anta at dette gjelder tre menn, en mindre bryggemaskin, en hobby og endel fritak fra MVA.

Aja Brygghus er ett av de ganske få som har valgt en modell der arbeid lønnes. De doblet salgsinntekt fra 1,5 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016, hvilket er veldig bra i et hardt marked. Samtidig gikk kostnadene fra 6,0 mill til 8,0 mill, slik at underskuddet i driftsresultatet 4,8 mill, som er 0,4 mill mer enn underskuddet i 2015. Den største enkeltsum i driftskostnadene er lønn med 3,3 mill. I tillegg har Aja konserngjeld til vinimportøren Red and White, som er en av de største aksjonærene. Denne gjelda økte i 2016 med ca 5,6 mill, slik at den pt er på 13,5 mill. Renter på 547' på dette lånet bringer årsresultatet opp i -5,4 mill, og det akkumulerte udekkede tapet opp i 10,5 mill etter 2016-regnskapet. Ifølge årsberetningen regner man med at selskapet må tilføres midler i ett til to år til, men det virker som aksjonærene er villige til å finansiere det. Det er derfor helt klart vilje til å satse på bryggeriet og tro på at det vil svare seg i det lange løp. Sånn sett ligger Aja i en utmerket posisjon i forhold til de som ennå ikke har et innkjørt bryggverk eller som har fått opp volumet.

Av de åtte bryggeriene som var med idag, er det interessant å trekke noen sammenlikninger mellom de to som betaler ut lønn: Aja og Nøgne Ø. Hos sistnevnte ligger lønnskostnadene på rundt tredjedelen av totale driftskostnader. Hos Aja – som er endel mindre – ligger lønnsandelen av driftskostnadene på 46% og 42% de siste to årene. Dette er litt for lite grunnlag til å trekke konklusjoner, men det motbeviser i hvert fall ikke en hypotese om at a) lønn utgjør en betydelig andel av de reelle kostnadene, og b) andelen som er lønn synker jo større bryggeriet er og jo mer man brygger.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.