Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-31

Smånyheter uke 52/2018

Det skjer relativt lite nå i romjula, men litt er det da å rapportere om.

Takk for 2018 og godt nytt år! Takk til alle som følger bloggen og som via tilbakemeldinger gjør det givende å skrive om hva som skjer i bryggeri- og øl-Norge. Selv om det er interessant å skrive om smånyheter i bransjen, håper jeg at 2018 gir meg litt mer tid til å skrive litt lengre innlegg om spesifikke tema, spesielt om ølhistorie, ølstiler, presentasjoner av bryggerier, smaketeknikk, og alt det andre jeg hadde mer tid til tidligere. Vi får se.

Polet åpent på nyttårsaften for første gang. Rett nok er det noen år siden regelendringene fjernet hindret for at Polet kunne holde åpent denne dagen, men for to år siden hadde arbeidstakerne i Polet avtalefestet at de skulle ha fri, og for ett år siden falt nyttårsaften på en søndag – så man måtte holde stengt uansett. Det er knyttet stor forventning til hvor mye besøk det blir på Polet i dag.

7 Fjell Bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet, som blant annet festet seg ved etikettene på uutgrunnelige måter. Det ene var at teksten «inneholder: gluten» stred mot standardformatet for merking av ingredienser, og det er sikkert riktig. Det skal jo ikke bare være korrekt, men det skal følge ett eller annet strikt format. Så manglet det adressen til bryggeriet på etiketten. Det neste var at de ikke satte pris på ingrediensen «Bergensk regnvann» i ingredienslista for en annen øl. Jeg kan forsåvidt forstå det, siden allergikere setter sin lit til disse listene, og derfor er det ikke stedet for ordspill og morsomheter. Det siste punktet var mer operetteaktig. Tilsynet reagerte nemlig på at det ikke var angitt noen øltype eller beskrivelse på etikettene til ølet «Admiral von Schneider, doppelbock», og de karakteriserte dette som «et fantasinavn». Nå burde det ikke kreve så mye fantasi for å forstå at dette er en dobbeltbokk. Det er riktignok på tysk, men vi har da mange utenlandske øltyper som har sklidd inn som standard-betegnelser på norske etiketter – så som pale ale, wit, pilsener, porter, imperial stout, osv. Dersom det er et problem med å bruke utenlandske (men internasjonalt de facto standard) øltyper på flaskene, så burde det brenne et blått lys for mye av ølimporten. Og en annen ting er at ganske mange flasker knapt har noen øltype som kan tolkes utfra etiketten. Og la meg ikke engang starte på alle de flaskene der innhold slett ikke stemmer overens med etikettens spesifiserte øltype. Hva er forresten en øltype? Og har virkelig Mattilsynet lyst til å dykke ned i den store øltypedebatten!? Forresten, en litt strikt og konspiratorisk tolkning av Mattilsynets pålegg til 7 Fjell i denne saken er at de helst ønsker seg at norske øl heter en kombinasjon av bryggerinavn og øltype: à la Ringnes Pilner, Hansa Bayer og Aass Bokk – men jeg håper jeg tar feil.

Ask Brygghus flytter fra Bærums Verk til Hole, melder Ringerikes Blad. Folkene bak satser på å skulle bli verdens største alkoholfri bryggeri. Begrepet bryggeri har jo blitt utvidet endel det siste århundret, og omfatter visst idag både mineralvanntappere, brusprodusenter og de fleste som bruker en eller annen form for mikrobiologi for å lage noe som skal drikkes. Ask ligger innen dette utvidede bryggerikonseptet, men de er ikke noe ølbryggeri. Deres produktspekter er fem kombucha, en ingefærøl og en tonic. Riktignok er det humle i to av deres kombucha, men det er ikke nevnt noe malt i noen ingredienslister.

Ringnes søker etter folk til tre stillinger, en mekaniker, en automatiker i produksjonen, og en distriktssjef for uteliv i Vestre Østland. De to første krever vel dokumentert relevant utdanning, mens den siste helt sikkert fordrer at man har vist at man kan selge og lede selgere – så lista ligger nok litt høyt.

Et gårdsbryggeri – som jeg tror må være tidligere Valset gårdsbryggeri i Buvika – er lagt ut på salg på Finn.no. Eller rettere sagt, utstyret ligger ute. Det omfatter et 200 liters Speidel-anlegg og 4 stk 250 liters gjæringsfat av Speidels egg-type. Valset sluttet å brygge tidligere i år.

Bryggeriutstyr ligger også ute på Finn.no i form av et Beerbrew 175. Det er uvisst hvilket bryggeri dette stammer fra. Dessuten er det opplyst at det kun er brukt tre ganger, så det kan jo tenkes at det gjelder et bryggeri som aldri kom seg igjennom innbryggingen av ølene sine. Eller det kan tenkes at det var ment som et pilotbryggeri til et større bryggeri. Jeg vet ikke hvem som selger, men utfra hva som glimrer i bakgrunnen på fotografiene, virker det som det er noen som sitter på seriøse mengder med ymse bryggeriutstyr.

Ringnes Mikrobryggeri tenker kreativt rundt utearealer for serveringer og sonderer mulighetene rundt en smal takterrasse som ikke ligger inn mot bakgården. Det har vært endel styr rundt skjenkebevillingene på grunn av protester fra naboer i bakgården, utfra at de var redde for støyende gjester og mye gjennomgangstrafikk. Ringnes har fått lov å ha uteservering på gatehjørnet av Thorvald Meyers gt og Biermanns gt, men logistikken er litt kinkig og det ligger vis-a-vis Sagene skole. Tenk om Ringnes hadde planlagt litt bedre den gangen de solgte bygningsmasse i det gamle bryggeriet. (Saken oppdatert 04.01.2019.)

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena) utvider aksjekapitalen fra 1,48 mill til 2,40 mill, noe som formodentlig bunner i en innsprøytning av ny kapital i selskapet helt på tampen av regnskapsåret.

Credo i Trondheim sies å være en av Norges beste restauranter, også etter at de nylig åpnet på ny i nye lokaler og med nytt konsept. Like før jul fikk de inspeksjon av intet mindre enn 14 inspektører fra et uttall tilsynsmyndigheter som kom på et slags samordnet kveldslig tilsyn, ifølge DN (se også her). Det var litt synd at de valgte akkurat den kvelden som også inspektørene fra Michelin-guide var på besøk. Arbeidstilsynet svarer at de er nødt til å gjøre tilsynene sine når det er som mest travelt – og dermed mest ubeleilig ... sånn i tilfelle noen lurer. De er sikkert fans av Monty Python-sketsjen om The Spanish Inquisition.

Var sukkeravgiften forut for sin tid. En studie med tittel Sugar-sweetened beverage pattern linked to higher kidney disease risk som er publisert i Clinical Journal of the American Society of Nephrology kobler høyt forbruk av søt drikker med økt sjanse for kronisk nyresvikt. Forsåvidt virker det som dette gjelder sukret brus like så mye som fruktjuicer (som ofte er sukret i tillegg til fruktens eget sukker). Øl er formodentlig litt sikrere i så måte, spesielt de tørre ølene med lav FG, siden der har gjæren allerede spist opp det meste av sukker, og spesielt de enkle sukkerartene.

Bryggeri-operette. Avisen Nordland forteller 29. desember at Hålogaland teater skal sette opp «Operetten om Mack» – Om Macks Ølbryggeris historie. Premiere er på Scene Vest 14 februar. I Nordlys 14. november opplyses det at man har fått Kirsti Sparboe – barnefødt i Tromsø – til å spille fru Mack i denne forestillingen. Det hele er visstnok til og med er godkjent av Mack-direktør Bredrup, som tross alt er N-generasjons avkom etter Ludvig Mack.

Kveik Restaurant & Brewpub har åpnet i Trysil på Trysil Hotell, ifølge Østlendingen. Det er mye på menyen er knyttet mot øl og mot konseptet med ny nordisk mat. Ølet kommer især fra Trysil Bryggeri som også ligger vel Trysil Hotell. Det er litt uklart om de faktisk bruker kveik som i tradisjonsgjæren.

Er trivselspromillen funnet? Man skulle tro at metabolismen av alkohol er velkjent, men stadig oppdages det nye detaljer både i hvordan gjæren lager alkohol og hvordan forbrukerne bryter den ned. Forskere ved Scripps Research Institute har publisert resultatene fra en studie i Journal of Molecular Biology. Studien – med den litt kryptiske tittelen A Molecular Target for an Alcohol Chain-Length Cutoff – fokuserer på bananfluer, og avdekker hva som skjer i fasen med oppadgående rus der man får en buzz. Bananfluene blir i hvert fall litt hyperaktive i starten av rusen, før de mister koordineringevnen. Formodentlig er det i denne første fasen at de har trivselspromillen sin. Hvorvidt det er oversettbart til mennesker? Tja, det er i hvert fall enda en puslespillbit til å forstå alkohol.

Alkoholavgiftene går opp fra nyttår, som er det vanlige tidspunktet å justere avgiftene på. For øl i butikkstyrke stiger avgiften fra 22,07 kr/L til 22,40 kr/L, mens for sterkøl stiger avgiften fra 4,94 kr/L/pst til 5,01 kr/L/pst. Avgiftene er såpass uavrundede siden de justeres i henhold til konsumprisindeksen. Heller ikke i år har Staten reelt satt disse avgiftene opp utover den generelle prisøkningen. Til gjengjeld senkes alkoholavgiften for små produsenter, men det er en annen skål.

Utdelte prikker.

  • Østlandsposten forteller om prikker til Meny Blinken på Gloppe som har blandet øl-varer og ikke-ølvarer. Artikkelen har bildematerialet som viser hvordan varene har vært plassert på samme reoler. Blant annet har det hengt ølpølser på ølreolene, og drikkevarene har ikke vært konsekvent adskilt.

  • Mortens Kro må bytte ut 300 serveringsbrett fordi disse er påført Ringnes logo, kan Glåmdalen fortelle – etter at skjenkekontrollen hadde vært på besøk. Brettene ble trolig tatt i bruk mens slikt fremdeles var lov. Men regelverket (eller var det fortolkningen av regelverket, mon tro?) ble skjerpet for flere år siden, selv om den lokale skjenkekontrollen skjerpet synssansen sin først i år.

  • På Karmøy har de hatt fokus på å få bukt med skjenking «på krita», kan Karmøynytt fortelle, riktignok til tross for at lokale utesteder hardnakket påstår at det ikke skjer. Mellom linjene kan man lese at det er kjøp på krita frem til neste lønning som er fokus, ikke det å legge inn kredittkortet for kvelden.

  • Sundvolden Hotell har fått to prikker, melder Ringerikes Blad. Her er visst utfordringen blant annet at gjester tar vorspielet på hotellrommet med medbrakt drikke, og dukker opp skjenkestedet på stigende rus, og evt med en egen boks fra hotellrommet på innerlomma.

  • Skjenkekontrollen i Vefsn har fått den lokale restauranten Milano og Mosjøen Camping til å ta ned to klokker med bryggerilogo, henholdvis E. C. Dahls og Mack, ifølge Helgelendingen. De hadde hengt der noen tiår, men det var visst først nå at skjenkekontrollen ble oppmerksom på klokkene – og vi kan vel dermed trygt konkludere med at skjenkekontrollørene tidligere ikke har fulgt med i tiden.

Varemerker: Heineken søker om sin logo med navn. De Molen gjør det samme. Begge er eksisterende varemerker som utvides til å gjelde for Norge.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Kveik - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/1/1 16:54:07
Takk for tipset om Kveik! Har sendt dem en epost for å se om jeg kan finne ut mer.

2018-11-13

Smånyheter uke 45/2018

Det kan virke som vi ser «the big crunch» i bryggerinæringen nærmerxs seg, for siste uke var det én konkurs og fire bryggverk som ligger ute for salg. På den andre siden er det flere bryggerier som investerer og oppgraderer, og det er nok indikativt for at vi kommer til å se en konsolidering blant de større, og frafall blant de minste.

Dansk øljuks? Fra Danmark melder Fyens Stiftstidende at distributøren Eventyrligt Øl er beskyldt for å jukse med merkingen av fat. Etter sigende skal man ha ment at forbrukeren sikkert ikke merker forskjell, og så har man swappet om på fatene og solgt det som noe lignende fra en annen produsent. Distributøren benekter det hele, men motsies av en tidligere ansatt som var den som varslet om saken. Dermed har man begynt å nøste opp i hvilke fattyper som hvilke bryggerier har brukt til hvilke batcher og hva som eventuelt ikke er autentisk. En av de berørte er Eddie Szwedas fra Midt-Fyns bryggeri, og han er ikke nådig. Nå har distributøren gått til motangrep og rettet beskyldninger om at nettopp Midt-Fyns i tidligere år skulle ha «oppdatert» holdbarhetsdato på sine øl. Jeg er litt beroliget av at den øltypen som skal være dato-oppdatert er imperial stout, for det er en av de få øltypene der best-før-datoen best kan bedømmes etter et år eller to med lagring. Øl-idyllen på Fyn er i hvert fall borte.

Dronebrygg selger utstyret sitt på finn.no. Bryggeriet – som er kinesiskprodusert – har stått i Kunstneres hus, og de har brygget endel temmelig sære øl, der det kunstneriske aspektet sikkert har vært vel så viktig som det rent bryggetekniske. Det er nok et litt for lite system for et produksjonsbryggeri, men kan vel egne seg som et pub-bryggeri eller som et pilot-bryggeri. Onde – og ordspillende – tunger ha det til at det er ingen «kunst» å tape penger, men bryggeriet har faktisk i følge regnskapet ikke gått med så mye underskudd de siste par årene.

Siste Sang Bryggepøb - eller Oslo & Akershus Bryggeri er slått konkurs. Som nevnt tidligere ble det jobbet med å få til gjeldsordninger med kreditorene etter at bryggeriet hadde langt mer gjeld enn det hadde verdier, men dette har nå strandet. Det er uvisst hva dette vil bety for Norbrew, som hadde utestående 5,92 mill i langsiktig konserngjeld hos Oslo & Akershus – i hvert fall i henhold til 2016-regnskapet, som er det siste leverte regnskapet for bryggeriet.

Oslo Brewing Company selger utstyret sitt, da de i følge annonsen skal flytte til nye og større lokaler. Utfra bildene i annonsen bar det gamle bryggeriet delvis preg av å være en man-cave. Noen vil kanskje huske at det er under et år siden de kjøpte dette bryggeriet fra Little Brother Brewery, som de tidligere hadde brygget hos, samt at de også har brygget andre steder, blant annet hos Arendals Bryggeri. Da utstyret fra Little Brother ble solgt, swappet Little Brother og Oslo Brewing Company roller som leiebrygger og bryggeri. Det vites ikke hva slags lokaler og utstyr de nå flytter til.

Monkey Brew leter etter investorer men ønsker seg primært små aktører, og dessuten stiller de noen krav til investorene med hensyn til innstilling til øl og brygging og bryggeridrift. Derfor er det neppe bare dukke opp med masse penger. Bryggeriet har kjøpt bryggverket etter Grim og Gryt, og det skal med endringer og utvidelser danne grunnlaget for videre brygging. Tidligere har de brygget annetsteds, især på Klostergården, men de kjøpte også for noen år tilbake et lite pilotsystem på ca 100 liter fra Ukraina, såvidt jeg husker.

Gamle bryggeribygninger solgt. I Bodø er det gamle bygget til Bodø Aktiebryggeri solgt, mens i Moss har Heilmann-familien solgt det gamle bygget for sitt bryggeri til et Oslo-firma. Ingen vet visst helt hva som skal bli i disse gamle bygningene.

Utstyret etter Valdres Gårdsbryggeri ligger ute for salg, etter konkursen tidligere i år. Bryggverket er såvidt jeg husker levert av Leif Stanas Bratberg AS som et ett-kars, forvokst terrassebryggeri med maltrør, en prosess de fikk patent på, og som minner mye om teknikken med maltrør i Speidel og Grainfather. Stana og Bratberg har røtter tilbake til Hardanger bryggeri, som var ett av de tidligste mikrobryggeriene i Norge. Mye av sjarmen med dette bryggeriet var plasseringen i puben, men den får du neppe med på kjøpet.

Hemnes Mikrobryggeri selger sitt utstyr på finn.no. Bryggeriet har ifølge Avisa Hemnes lagt ned bryggingen tidligere i høst. Begrunnelsen var at tiden ikke strakk til for gründerne bak. Utstyret omfatter både mikroskop og sterilskap med laminær luftstrøm for mikrobiologisk arbeid – som muligens kan kjøpes separat. Også dette bryggeriet er produsert av Leif Stana og Bratberg.

Honning-gjær på Frøya. Mens Vestlandet har sin kveik, er det ingen overleverte, levende gjærtradisjoner i Trøndelag, og man har lett etter muligheter for å finne tilbake eller skape nye. Avisa Hitra-Frøya forteller om fanging av gjærkultur som Bryggeriet Frøya nå brygger på, og som også brukes ved bryggingen ved Ansnes Brygge. Utgangspunktet var honning som var begynt å selvgjære, noe som gjorde den ubrukelig som honning. I stedet ble den gjæret videre som mjød. Fra denne mjøden har Bryggeriet Frøya isolert gjær. Under Buvik ølfestival fikk jeg smakt på øl laget med denne gjæren, og det var veldig lovende.

7 Fjells etiketter ble ikke helt perfekte om man skal dømme utfra følgende melding som var slått opp på en butikkhylle i en Eurospar i Bergensområdet: «Hei alle kunder! Grunnet en uforklarlig feil hos trykkeriet er dessverre ikke Blomen Pale Ale merket med alkoholprosent. Den inneholder 4,7% alkohol. Dette manglet også på etiketten: 11 P 27 IBU.» Jeg er redd det ikke nytter å peke på inkurier og uforklarlige feil – flasker med alkoholholdig drikke må nok merkes med alkoholstyrke. Det betyr at noen trenger å skrive ut klistrelapper med den manglende informasjonen og gå over alle flaskene. Ja, det er en drittjobb. Mer interessant er det også at etiketten inneholder logoen til Eurospar – omtrent like prominent plassert som logoen til 7 Fjell. Det er forsåvidt helt greit å la en logo prange på en ølflaske, men da kan ikke den samme logoen brukes i reklamesammenheng for andre varer. For eksempel finner du Ringnes- og Hansa-logoer bare som små, diskret logoer på baketiketten på brusflasker, for ellers ville de ikke kunnet reklamere for brusen og samtidig bruke logoene sine prominent plassert på ølbokser og -flasker.

Slumpelokko blir Voss FB. Samtidig kutter de ut «L/L». Det har kommet inn en rekke lokale, styrevante folk i det nye styret, men uten at den indre kjerne fra Norbrew er med – med unntak av at Arne Hjeltnes er styreleder. Da Voss Fellesbryggeri gikk konkurs for en stund tilbake var det svært gjeldstynget, men gjelden var vel i stor grad et resultat av fusjon og strukturen i Norbrew, snarere enn et uttrykk for om driften ved bryggeriet gikk i pluss eller minus. Det er imidlertid ikke presis avklart hvor bryggeriet skal ligge, selv om det ser ut til å bli færre kvaderatmetre enn i dag men i samme området, om vi skal tro Avisa Hordaland ... som forøvrig også skriver at bryggeriet i fremtiden vil bli liggende vegg-i-vegg med lensmannskontoret. Slumpelukko var opprinnelig Voss FB-brygger Rune Midttuns bryggeriinitiativ fra før han ble med i Voss FB.

Dansk brewpub til salgs. Det gjelder Restaurant Bryggen i Thisted. Jeg besøkte den faktisk i sommer, og mitt inntrykk var at ølet var litt underwhelming. Thisted og Thy er i svært stor grad dominert av Thisted bryggeri, men det burde ha vært rom for et par-tre mindre bryggerier. Restauranten det er snakk om ligger godt plassert ved bryggene nede på havna og har rykte på seg for å ha god mat.

E. C. Dahls bryggeri utvider styret med Kim Rolf Jensen, som ifølge Linkedin er CFO ved Ringnes. Tidligere i høst utvidet man styret med Anders Røed, daglig leder i Ringnes AS; med Lars Vegard Vonen, markedsdirektør for Carlsberg på Craft og Speciality; Svein Serck-Hanssen, Business Development Director ved Ringnes; og med Johan Anders Bunner fra Nya Carnegiebryggeriet. Da E. C. Dahls startet med ny giv for et par år siden, ble det gjort et poeng utav at de hadde stor selvstendighet og ikke var detaljstyrt innad i Carlsberg/Brooklyn-systemet. Nå kan det virke som vi ser en tettere strukturell kopling mot resten av Carlsberg. Dog må det vel også nevnes at styret frem til i høst var et relativt minimalistisk oppstartsstyre, så en utviding må ha lagt i kortene.

Gulating søkter franchisetaker via en Finn.no-annonse til butikken på CC-senteret i Gjøvik.

RYGR Brygghus har fått kommunal salgsbevilling på plass.

Ølsmien Tradisjonsbryggeri er blitt registrert som enkeltmannsforetak av Jens Niemann, som vi ellers kjenner som brygger hos Lom Bryggeri. Det foreligger ikke så mye informasjon om hva og hvorfor, men såvidt jeg forstår ligger det et konsept bak dette, og at vi vil lære mer om det etterhvert, sånn utover hva vi kan lese ut av navnet.

Varemerker:

  • «Ring 3 Bryggeri» er registrert av Anders Volle. Det ligger visstnok ingen konkrete planer om bryggeri her, utover at han ønsker å sikre rettighetene.

  • Nøgne Ø søker om beskyttelse av den nye logoen sin.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-19

Smånyheter uke 33/2018

Her er endel av ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Det er stadig nye bryggerier på vei inn – ikke mindre enn fire tidligere ukjente (for meg) bryggerier nevnes her.

Bunker 18 Nanobryggeri er et lite mikrobryggeri som har holdt til i en gammel tyskerbunker i Trondheim. De har lagt ut bryggeriutstyret sitt for salg, og de kommer til å legge ned bryggeriet. Bryggeriet er et 200L Speidel-anlegg med endel ekstrautstyr. Essensielt har det blitt for mye arbeid og for lite penger ut av å brygge på en så liten skala som dette. De kommer ikke til å videreføre bryggerinavnet gjennom leiebrygging.

Babu Breweries er tvangsoppløst. Bryggeriet importerte Aspara Indian Craft Pilsner, som var kontraktsbrygget i Tyskland. Både daglig leder og styreleder fratrådte i slutten av januar, og siden har det vært tomt i styre og ledelse.

Hjelle Gårdsbryggeri i Byrkelo i Gloppen kommune er nyregistrert som et DA. Veldig lite annet vites om det, bortsett fra at selskapet har som formål «å produsere og selge øl fra minibryggeri på egen gård».

Far North bryggeri i Alta startes av Arne Hjeltnes sammen med blant andre Alta-gründer Ulf-Stian Andersen. Andersen forteller til Altaposten at det er «viktig å skape arbeidsplasser og la kapitalen ligge igjen i Finnmark slik at ikke denne drar sørover». Med på laget har de blant andre Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Arne Brimi – og muligens flere kjendisinvestorer. Disse har vel allerede tapt penger på Norbrew-systemet som skulle lage arbeidsplasser og legge igjen kapital på mindre steder på Vestlandet. Finnmark Dagblad 13. aug forteller at det nye bryggeriet skal bygge øl og destillere sprit, og spesifiserer akevitt, gin og whisky. Av en eller annen grunn høres dette mye ut som forretningsidéen bak Northern & Co … og navnet på det nye bryggeriet er også nesten en deja vu: Far North. Dette må jo bare bli en suksess der de unngår alle bryggeri-fallgruvene, for Hjeltnes bringer med seg ganske mye erfaring og innsikt, ikke minst rundt hvordan man ikke bør drive et bryggeri. I startfasen har de med seg 12 investorer og en aksjekapital på 130'. Man kommer jo ikke så langt med dét, og Andersen kommenterer at han ikke har «regna på det», men han er tydeligvis ikke bekymret, for det er pengesterke folk som er med, som han sier. Mer overraskende er det at han også sier om oppstartstidspunktet: at «Det er litt avhengig av Arne Hjeltnes. Han har et bryggeri stående som vi skal bruke.» Og dermed er gjetteleken igang. Hvilket bryggeri planlegger de å flytte til Alta. Northern & Co? Nja, det ble jo nettopp solgt til andre eiere, men det spesielle med Northern & Co er at de hadde to bryggverk: ett på 400 liter og ett på 3000 liter. Eller er det Voss, som har vært på markedet etter konkursen. Eller kanskje noe annet?

Sjyen Bryggeri på Nesna lanserer sitt første øl under Sjyen-festivalen denne helga, melder Rana Blad. Bryggeriet har en dagsproduksjon på 150 liter, og starter som et «festivalbryggeri» med kommunal bevilling, hvilke formodentlig betyr at det brygger på samfunnshuset der festivalen holdes. Deres første øl er et kveiket øl i lys meksikansk lager-stil, men så vidt jeg vet uten lagering-biten. Det er brygget i ca hundre liter. Etterhvert kommer det flere øl, og navnet Sjyen er visst bare et midlertidig arbeidsnavn.

Øl redder liv. Fra Daily Dot kommer historien om hvordan øl reddet liv. Det var to leverandører av øl til pubber som oppdaget en selvmordskandidat på en bru. De stoppet og snakket med ham samtidig som de varslet politiet, men ingenting kunne overtale ham, hverken før eller etter politiet kom. Da plukket de ut et par six-packs fra lasteplanet og spurte om han ville ha, og det lokket ham bort fra stupet. Det vites ikke om han fikk resten av six-packen med seg videre til egnet sted i helsevesenet. Og ølet? Det var Coors Light.

Hansa søker selger til dagligvarer for vikariat i Trondheim/Orkanger. Absolutte krav er egen bil og sertifikat. Søkere må være utadvendte, engasjerte og resultatorienterte osv, men selgererfaring er ingen betingelse.

Ringnes søker Utility Manager for Gjelleråsen. Det er en stilling der man er sjef for det tekniske ved driften. Det er en spennende stilling, men det kreves 5 års erfaring, hvorav 3 år fra ledende stilling innen området. Nøkkelord: Hygienestandard, Mattrygghet, Vedlikehold, Service. Det er ikke jobben for deg om du trenger å ty til Google når du hører ord som ISO9001, FSSC22000 og GMP.

Land Bryggeri Tsjoch helt nord ved Randsfjorden stiller trolig på matfesten «Helt på jordet» i Østre Toten. Bryggeriet har enda ikke fått bevillingen fra kommunen helt på plass, men stiller dersom bevillingen faller på plass før helga.

B20 Mat og Brygghus har startet på en søknadsprosess for statlig tilvirkningsbevilling. De holder til på Tonstad i Sirdal, og er nok bedre kjent under navnet B20 Brewpub. Bryggeriet fikk kommunal tilvirkningsbevilling i februar og har drevet som brewpub siden det. Med statlig bevilling kan de også distribuere ølet utenfor egne lokaler.

Juli-salgsstatistikken har ennå ikke kommet, men enkelte bryggerier har lagt ut tall for seg som virker eventyrlige, så som Christiansands Bryggeri, som forteller til Fædrelandsvennen at de hadde 27% mer salg i juli 2017 enn i juli 2017.

Smørøl fra Ringnes i Porsgrunn, der kunder har reagert på at ølet på en pub smakte smør, ifølge Varden. De har også intervjuet Svein Harald Nilsen i Ringnes, som ser ut til å legge seg flat og kaller det en «produktfeil» og frikjenner utestedet – og merk at det var karakterisert som produktfeil, ikke produksjonsfeil. Og det er vel korrekt, siden Ringnes har hatt god kontroll på smørsmak – eller diacetyl – siden 1950-tallet. Derimot kan diacetyl også komme fra en infeksjon, og den er slett ikke ukjent i tappelinjer som er dårlig renholdt og lite brukt. Noen puber insisterer på å ha et bayerøl på tapp for å beholde et image av brun pub, uten at de har tilstrekkelig salgsvolum. Det er en ren oppskrift på infeksjon dersom man da ikke har gode nok renholdsrutiner, og jeg har dessverre smakt endel Frydenlund Bayer fra tapp med diacetyl fra stedlige basillusker. Når Ringnes frikjenner utestedet, er det formodentlig Ringnesansatte som står for vedlikehold av tappelinjene. Nilsen påpeker at det «ikke er noen helsefare knytte til smørsmaken», hvilket er en litt forenklet fremstilling. I de konsentrasjoner og den brukssituasjonen som er tilfelle her, er det sannsynligvis harmløst, men diacetyl er et skummelt stoff for lungene, og kan ved langvarig og høy eksponering konkurrere med kols og asbest om å rasere livskvalitet. Popcorn-industrien er nok mer utsatt enn bryggeriene, dog. Det er søkt om tillatelse fra kommunen om å dumpe 200 liter i avløpet, men om Ringnes hadde tenkt mer på penger enn kvalitet, kunne de bare ha tagget «tsjekkisk» foran ølnavnet, for tsjekkiske pilsnere og især bayere – eller tmavý – skal gjerne ha litt smørsmak for å være stilriktige.

CBInvest har fått statlig bevilling for import og distribusjon. Bak står Christopher Kielland Blom, som også er daglig leder i Winery AS og Destillery AS. Trolig er dette utelukkende vin- og brennevinsrelatert.

Varemerkenytt: 7 Fjell bryggeri har søkt om «SMÅTØS» og «KJUAGUTT», innenfor kategoriene øl/mineralvann, serveringssteder og alkoholholdig drikk utenom øl. Det siste er kanskje litt sært, men ikke verre enn at de sikrer seg at det ikke kommer en vin som heter småtøs. For en tid tilbake nevnte jeg det mystiske International Flight Beer Co, som nå har fått registert sin logo som blant annet inneholder denne teksten. Flere andre av søknadene deres har strandet på et australsk varemerke på «Flight Recovery». Små Vesen har levert inn ikke mindre enn fem søknader på «Små Vesen», det er sikkert en tastefeil. Det franske LA CERVOISE DES ANCÊTRES (dvs forfedrenes øl) i kombinasjon med bilde av en Astrix-aktig galler er søkt om registrert i Norge, det er allerede registrert internasjonalt. «FannremsØL» er nå endelig henlagt, og det samme er Thoresens ordspillaktige «IN COD WE TRUST», begge på grunn av manglende betaling.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-01

Smånyheter uke 26/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 26/2018. Generelt går det i retning av lysere og lettere øl, men det visste vi jo. Det er også litt kreative idéer rundt markedsføring og varemerker, blant annet brygger det opp til storm rundt norrøne guder.

Varemerkenytt. Belgiske SPRL Houblonde søker om norsk varemerke for «Houblonde» med logo med tekst som skryter av det er «1st dynamized beer in the world» – hvilket ser ut til å bety at ølet har fått kinetisk energi gjennom en whirlpool (ja, det stemmer … og så?) og deretter at «the process is rounded off with magnetic fields and the transmission of natural mineral frequencies.» Dette sendte bullshit-detektoren min opp i maksutslag. Videre har importøren Brewery International søkt om beskyttelse av sin logo. Norsk Øl og Henning Thorsen har søkt om «Norwegian Wood» for kategorien øl/mineralvann, som jo er en festival de eier. Dog tviler jeg på at den søknaden går i mål, siden Oss Craft Destillery, som produserer håndverkssprit under merket Bareksten – bokstavelig talt et steinkast fra flystripa på Flesland – allerede har registrert «Norwegian Wood» for den kategorien som dekker øl. Thoresen burde egentlig vite dette, for han søkte om det samme varemerket for knappe halvannet år siden, og fikk da avslag i fjor sommer. Dessuten har impressario-byrået Tunework registrert «Woods of Norway». Foresten ville vel ikke Norsk Øl hatt stor nytte av «Norwegian Wood» som ølmerke, for da kunne de ikke reklamere for musikkfestivalen uten at det ble ulovlig alkoholreklame.

Gulating søker etter franchise-taker for en Gulating-pub på Grand Canaria – dog ikke en brewpub. De søker forresten også etter en franchise-taker til en Gulating-butikk på Åsane Storsenter i Bergen. Det er enda et tegn på at Gulating seiler opp som en av de viktigste ølkonstellasjonene i Norge – i hvert fall når vi holder storbryggeriene utenfor. Jeg spådde for et par år siden at de som virkelig kom til å gjøre det stort, var ikke alle bryggerne, men de som stod for logistikken og mellomleddene.

Wetherspoons-kjeden i Storbritannia kaster ut alle EU-produserte øl fra sine nær 900 puber, vissnok allerede innen 9. juli. Grunnleggeren av kjeden – Tim Martin – har vært en profilert Brexit-forkjemper, og tar nå konsekvensen av sitt politiske ståsted. Tidligere har de lagt ut ølbrikketter med politisk Brexit-budskap i pubene sine. Egentlig har det vært endel støy rundt denne kjeden i det siste – som at de trakk seg fra sosiale medier i april i år. Det var også en kontrovers over Camra og gratiskuponger, som var et moment i Tiny Rebels' Brad Cummings mislykkede forsøk på å reformere Camra.

Country-bandet Too Far Gone lanserer ifølge Trønderbladet (paywall) sitt eget øl, brygget hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Det er forøvrig et lyst sommerøl, som så mye annet nå for tiden. Mer interessant er hvorvidt dette bryter reklamereglene. Det er lov med såkalte «kunster-øl» som kobler etiketten og ølet med navnet til en person. Derimot er det mer usikkert om en musikkgruppe kan bruke navnet sitt på et øl. Det vil si, det kan de selvfølgelig gjøre, men deretter er det kanskje ulovlig ulovlig alkoholreklame å reklame for bandet, siden det implisitt er en reklame for ølet. Det vil uansett være ulovlig på etiketten å gjenbruke logo-elementer og grafisk uttrykk fra annen virksomhet som det reklameres for. På den andre siden kan det virke som om Helsedirektoratet har sluttet å bry seg så mye om alkoholreklame.

Lite-ølene øker kraftig, ifølge flere bryggerier som nå begynner å få oversikt over juni-salget, kan Dagbladet fortelle. Det matcher egentlig godt den trenden jeg beskrev i innlegg forleden, der mikrobryggeriølene blir stadig lysere, lettere og alkoholsvakere og mindre smakssterke.

7 Fjell og AI. Bergensavisen melder (paywall) at 7 fjell skal brygge en øl basert på forslag fra IBMs Watson, som via kunstig intelligens har analysert seg frem til bergensernes personlighet – hint: høy på blant annet fantasirike og opponerende, men lav på selvdisiplin og omtanke. Deretter har de analysert verdens øltyper for å finne en match. Resultatet ble en Pale Ale. Er det forresten «pale» som i torskefisken? Navnet blir «Patriot», som er en god match for de bypatriotiske bergenserne. Dog har Watson neppe sjekket Patentstyrets database, for der registrerte Patria AS dette navnet som varemerke for øl og mineralvann allerede i 1991. Rena Bryggeri forsøkte å registrere «Patriot Øl» i fjor, da hadde endel varemerker med vinkling mot forsvar og veteraner, men trakk søknaden, muligens fordi de så at den ikke ville gå igjennom. Se også en artikkel i horecanytt.no som har en god del tilleggsinfo.

CO2-krisa er avlyst, og det nesten før den kom skikkelig i gang. Bakgrunnen er at produsentene hovedsaklig produserer i en del av året, og dermed gambler på at de har store nok lagre for å dekke den delen av året der de ikke produserer CO2. I år har de tydeligvis feilberegnet, og dermed har man måttet hente inn minst to skip med CO2 for å dekke behovet. Årets produksjonssessong skulle uansett snart startet opp igjen, så krisa ville uansett ikke blitt langvarig. I Norge ser det ut som Aass har hatt produksjonsstans, mens CB har justert ned produksjonen. I England har det vært rasjonering fra Tesco-grossisten Booker samt at enkelte puber har gått tomme, hvilket formodentlig betyr at de ikke kan servere fra tap.

Storgata bryggeri ble nylig registrert som AS. De holder til i Storgata i Oslo sammen med Brygglab, bedre kjent som Brygg Oslo, som er den nye typen one-stop, all-in-one øltempel, der man har pub, bryggeri, ølutsalg, råvarer for hjemmebrygg og utstyr man kan brygge på – litt sånn blanding mellom alt-på-ett-sted hjemmebryggerklubb-brewpub.

ProBeer med prisanalyse. Fagbladet ProBeer har analysert prisene på Vinmonopolet og Systembolaget og kommet til at Polet er langt dyrere enn Bolaget, kan Dagbladet fortelle. Forskjellen er mellom 53% og 200% dyrere. Det er på den ene siden overraskende fordi de to følger samme forretningsmodell. Men på den andre siden er det ikke så overraskende da det jo er leverandørene som egentlig priser varene, og det har lenge virket som om Norge har hatt et temmelig høyt prisnivå på øl. Det er lett å skylde på alkoholavgiftene, men disse er temmelig veldefinerte og de forklarer ikke alene de store prisforskjellene. Jeg var begynt på en lignende prisanalyse mellom de nordiske land, og mine foreløpige resultater understøtter det som ProBeer skriver. Om vi skulle ramlet ned på svensk eller dansk prisnivå, kom det til fullstendig å dra teppet under beina på de fleste mikrobryggeriene.

Bakke Brew legger ned. På finn.no ligger det nå ute et komplett bryggeri med utstyr som har kapasitet mellom 550 og 1000 liter – for de som ønsker å starte. Det er masse tanker inkludert, lokalisert i Kvinesdal. Selgeren er Bakke Brew, som ikke må forveksles med Bakke Brygg og Brygghus 9 i Trondheim. Bakke Brew ble startet som selskap tidlig i 2017, men selger nå utstyret, og de bekrefter at de legger ned. De har brygget omkring fem ulike øltyper i butikkstyrke, distribuert gjennom Spesialgrossisten. Bryggeriet er således pent brukt, men dermed også komplett og gjennomtestet.

Tyske Wacken Brauerei har fortsatt å true bryggerier i Sverige og Danmark for å få dem til å la være å bruke 23 konkrete norrøne gudenavn på sine øl, ettersom Wacken har fått varemerkeregistrert dem. Bryggerier som er rammet er blant annet Munkebo og Walhöll, men muligens også Ørbæk, Nørrebro og Herslev. Saken har imidlertid fått så mye oppmerksomhet at Wacken har sendt ut ny melding, der de ber bryggeriene se bort fra den første meldingen. Imidlertid er det uklart om Wacken reelt legger om kursen, eller om de bare ønsker å pakke det inn i litt mer forsiktig retorikk. Se og food-supply.dk. Dette har potensiale til å bli sommerens store agurksak i ølbransjer, men det er også en reelt viktig sak.

Telemark Bryggeri som kjøpte opp Telemark Mikrobryggeris konkursbo har fortalt litt mer om hvordan de ser på fremtiden. De skal fortsette å brygge på Klosterøya, og de har «som mål å bli det største mikrobryggeriet i landet». Jeg skal ikke kritisere noen å ha høye ambisjoner, men dette er et såpass digert at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan de tenker på fremtiden. For jeg formoder at de ikke bare kaster ut et hårete mål uten egentlig å ha tenkt endel på hvordan de skal nå det … så jeg antar de må ha noe stort i ermet? Den store utfordringen for de norske bryggeriene er ikke egentlig å brygge mye og godt øl, men å få det frem til puber og butikker.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-02

Smånyheter uke 22/2018

Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.

Tingnes Spiseri ser ut til å være i gang med å avvikle tilvirkningsbevillingen sin. Slike bevillinger er ikke gratis, selv etter at man har brukt masse tårer, blod og svette (og 12.000,-) på å få dem. Alkoholavgiften (eller omsetningsgebyret) har nemlig en minstesats på 5000 pr år som må betales enten man har brygget eller ei. Bryggerier som er sikre på at de ikke skal brygge mer, kan derfor få kvittet seg med bevillingen sin og slippe denne årlige utgiften.

Sukkeravgiften fortsetter å dominere nyhetsbildet for ølbryggeriene. Det er delvis fordi Bryggeriforeningen kjemper med nebb og klør mot det, siden de også er foreningen for brusprodusentene, som har fått salget sitt sterkt rammet av sukkeravgiften. Dels er det også all harryhandelen over svenskegrensa som trolig drar med seg import av øl – selv om det er litt vanskeligere å finne eksakte tall for dette. Tatt i betraktning av at regjeringen ikke ser ut til å ville endre kurs, ser jeg for meg at støyen rundt dette vedvarer ut dette året. Trolig er handlingsrommet for endringer først fra nyttår.

Fredrikstad sommerøl ble allerede utsolgt i mai, kan NRK Østfold melde. Dette til tross for at Hansa Borg Bryggerier økte produksjonen fra 20.000 liter i fjor til 30.000 i år – noe som hørtes lite ut for et regionalt pilsnermerke. I det gode mai-været ryktes det at ølsalget har gått strykende, men det er vel fremdeles et par uker før vi har salgstallene. Dog har Hansa ymtet frempå en 20% økning, Aass om 10% og Ringnes opp mot 5-10%. Det store spørsmålet er om småskalabryggerienes salg blir med på oppturen eller om det er storbryggeriene som rykker fra, og vi får en skuffende salgsmåned for småbryggeriene for sjette måned på rad.

KrF lover kamp! Dette gjelder selvfølgelig de volumbetingede reduserte avgiftene for alkohol. Egentlig er vel dette ingen nyhet, for KrF lover alltid kamp rundt alt som har med alkohol å gjøre. Og dersom er det én ting KrF hater mer enn alkohol, så er det ansvarlig produksjon og nytelse av alkohol. De kunne ha lovet kamp mot flatfylla og billigølet. Men nei … de lover kamp mot små, lokale bryggerier med så småskala produksjon at de alltid vil ligge høyt prismessig. Slike bryggerier og øl er tuftet på kvalitet og ansvar og oppfattes som seriøse, lokale aktører. Derfor er avgiftsletter til dem kort og godt langt «farligere» for KrF enn Tuborg-fylla, tequila-shotting og polsk smuglerøl.

Dansk øl-is. Det meldes at i Danmark har Thisted Bryghus og Premier Is slått seg sammen for å lage en øl-is. Begge er regionale bedrifter med base i Thisted, på nordvestsiden av Limfjorden. Norske aviser skriver at de to håper dette skal bli sommerens slager. Det er selvfølgelig et utslag av tykk påsmøring og agurktidaktig dårlig graving fra avisenes side. Et raskt google-søk fører oss til den lokale Thisted:posten som skriver at Thisted og Premier Is lanserer den nå som en spesialbatch for smaksprøver på ølfestivalen, men at den ikke kommer i vanlig salg før på høsten. Thisted Brygghus har forøvrig fått prisen «Årets Danske Bryggeri» fra danske Ølentusiaster de tre foregående årene. Bryggeriet overlevde den utbredte bryggeridøden mye takket være den legendariske direktør og brygger Peter «Klemme» Klemensen som jobbet der fra 1981 til 2009. Han er en fyr som er verd et dusin blogginnlegg alene.

Nye varemerkesøknader. Henning Thoresen har søkt om «FOGO», «Conquistador» og «Walk in the Park» gjennom sitt selskap Norwegian Beer Company. Dette selskapet ble startet et par uker før jul under navnet Norway Jazz Brewery, men skiftet navnet for en god måned siden. Videre søker Thoresen om «Hemingway» fra enkeltmannsforetaket sitt. Det er litt usikkert hva «fogo» er. Det kan dels være en brasiliansk mattradisjon med grillspyd. Dels kan det være en referanse til ølet Fogo Island som er noe så spesielt som en myrra-røkt gose med «partridgeberry» – som er en lokal nord-amerikansk bærtype som vi muligens ikke har noe godt norsk ord for. Eller alternativt er det bare en måte å holde nysgjerrigheten vår ved like. Ellers har Sindre Joheim søkt om «Skåtøl». Selskapet Active Brands har søkt om varemerket «Kari Traa», formodentlig på vegne av henne. Det er søkt i kategoriene for øl/bruks/etc og for alkoholiske drikkevarer annet enn øl. Dessuten er det søkt om klasse 35, som omfatter markedføring av varemerket. Tidligere har det vært Norbrew og deres bryggeri Voss Fellesbryggeri som har vært nærmest til å markedsført Kari Traa i relasjon til ølet «Utan ein Traa».

Ex-ordfører Herman Friele i Bergen har skapt bølger ved å påstå at «Hansa smaker som vann». Dette høyst upatriotiske utsagnet bør kanskje tolkes i lys av at han er aksjonær i 7 Fjell med en post på rundt 25%. Man kan forresten ikke annet enn å beundre den verbale benføringen til Friele når han ifølge Ukeavisen Ledelse følger opp med «... men vann er jo sunt og godt». (Korrigert 3. juni 2018. Friele kom inn i bryggeriet rundt årsskiftet 2013/14 med en andel på 20%, som senere har økt noe.)

Behind Bars Brewery i Båtsfjord har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette ser ut som et hjemmebryggeri som er i ferd med å «go commericial» – eller kanskje rettere sagt mikser hobby og kommers. Websidene ser i hvert fall ikke kommersielle ut, men temmelig hobbyfokuserte, helt ned til logoen, som i en kommersiell kontekst ville vært et overtramp mot Brooklyn.

Brewgata ser ut til å starte opp i de gamle lokale til Two Dogs, tidligere Bulldog i Brugata 5. I hvert fall har tidligere daglig leder i Norbrew-brewpuben Siste Sang bryggeri (der selskapet egentlig heter Oslo og Akershus Bryggeri) startet et konkurrerende konsept 6-7 kvartaler lengre vest langs samme gate. Dan Marius Nordhagen er blitt styreleder for selskapet Brewgata (i Brugata, get it?) i enda en personflukt fra Norbrew-familien. Han fratrådte ifølge Brønnøysundregistrene for snart tre uker siden, og det er ennå ikke meldt inn ny daglig leder. Det vites ikke om de tenker å lage mikrobryggeri ut av Brewgata, men utfra Facebook-sidene deres virker det ikke slik.

Telemark Bryggeri på Notodden har startet søknadsprosessen for å få tilvirkningsbevilling. Selskapet har kjøpt opp konkursboet etter Telemark Mikrobryggeri i Porsgrund. Bak står tre investorer: Petter Øygarden, Stian Rustad og Hans Arne Flåto. Bryggeriet har tidligere hett både Union og Trio, og var en stund eid av Mack. De siste par årene har det vært eid av en konstellasjon som var knyttet til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og de har brygget flasketappinger for dem i Skien. Akkurat dette var litt ironisk, da Trondhjem Mikrobryggeri ble nest-bestevenn for Trøndelag hos Rema med telemarksølet, samtidig som Austmann og To Tårn ble utvist. Om ikke annet, så viser konkursen at det er ikke noen garantert dans på roser å være preferert av matvarekjedene. Bryggeriet brant inne med 100.000 flasker julebrus, som de nå tenker å gi bort til fremtidige fans.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.