Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-06-27

Ægirs regnskap 2019

Ægirs 2019-regnskap er ikke oppløftende lesning ved første øyekast. Tapene har økt og marginene ser ut til å falle. Men det er ikke helsvart, og dessuten har bryggeriet et konsern i ryggen som kan holde dem flytende i en krevende periode.

For å hoppe rett inn i det: Inntektene falt fra 19,6 mill til 16,0 mill, mens kostnadene ikke falt like mye, fra 20,2 mill til 18,0 mill. Det vil si 3,6 mill eller 18,3% ned i inntekter, mens det er bare 2,2 mill eller 12,2% ned i kostnader. Vakkert er det jo ikke, men det er vel heller ikke skrekkelig eller alarmerende. Og de har jo tross alt en forholdsvis stor markedsandel.

Jeg har satt opp følgende graf som representerer noen nøkkeltall i regnskapet tilbake til 2011. Dette var året da selskapet ble startet. Selve bryggeriet er eldre, men i starten ble det brygget i regi av et annet selskap som også drev med andre ting, så det er greit å begynne med 2011, selv om det første reelle regnskapsåret var 2012.

Regnskap for Ægir for 2011-2019

I denne figuren er kostnadene vist som søyler, delt opp i de viktigste kategoriene. Nedenfra opp er det varekostnad, lønn, andre kostnader, finanskostnad og avskrivinger. Det er også omtrentlig den rekkefølgen i hvor tett kostnadene er knyttet til bryggingen. Grafen viser salgsinntekt, og dersom denne ligger over søylene er det overskudd før skatt.

Ser vi nærmere på tallene er det flere ting å legge merke til. Ægir bokfører avgifter til Staten som egen post, som negativ inntekt som spiser av salgsinntekt. Siden alkoholavgiftene er noenlunde proporsjonale med salgsvolum er det interessant å se at selv om inntektene gikk såpass kraftig ned, så gikk særavgiften til Staten opp fra 1,88 mill til 2,00 mill, eller 6,38%, som må være endel mer enn den årlige oppjusteringen.

Det er noe som vil kunne forklares med at de har solgt mer øl, men til dårligere generell inntjening. En alternativ tolkning er at de kan ha solgt endel mer sterkere øl, men jeg tviler. Ifølge en artikkel i DN.no er årsaken at øleksporten fra Ægir har falt dramatisk, mens det har vært en viss økning i salg på butikk og pol. Øleksporten betales det jo ikke avgifter for, så det er en tilforlatelig forklaring på de tallene vi ser.

Videre, ser vi på utgiftene, ser vi at varekostnad sank fra 7,31 mill til 6,18 mill, altså en nedgang på 15,4%; mens annen driftskostnad sank fra 5,38 mill til 5,00 mill, altså en nedgang på 7,06%. Utgifter til lønn og avskrivninger har holdt seg på samme nivå. Det er logisk at varekost endrer seg raskt med endret produksjon, mens lønn og andre kostnader tar lengre tid å justere.

Tapet er absorbert av andre selskaper i konsernet, som har spyttet inn midler til bryggeriet, og uten dette ville man spist av aksjekapitalen. Verdien av varelager har økt fra 3,68 mill til 4,55 mill, og selv om vi ikke vet hvor mye av dette som er ferdigvarer og hvor mye som er råvarer, så kan det nok delvis forklare hvorfor kostnadene øker så mye mer enn inntektene. Merk at varelageret har fortsatt å stige selv om inntekter og kostnader ser ut til å ha truffet et slags platå – skjønt de kan jo økt andelen av øl som trenger en del modning. Dette vil si at verdien av varelager nå er ca en fjerdedel av kostnadene i 2019. Det er sjelden bra å produsere øl for varelager. Både bankinnskudd og kundefordringer er relativt lave, så varelageret er den største posten blant omløpsmidlene for 2019.

Ægir har regnskapsmessig tilsynelatende hanglet noen år, men strengt tatt ser det verre ut på papiret enn det trolig er. Driftsunderskuddet var størst i 2016 og 2017, da det lå på mellom 2,5 og 3,0 mill. Superåret var 2014, med et driftsoverskudd på 6,20 mill.

Utfra grafen over ser vi hvordan 2013 og 2014 var bryggeriets mest gyldne år med store overskudd. Vi ser også hvordan de første årene var preget av økning i kostnader, men også stor økning i inntekter. Det verste året var trolig 2016, da både inntekter og varekost falt uten at øvrige kostnader falt tilsvarende. Jeg har tidligere skrevet om denne perioden, som var preget av oppgradering av bryggeri, leiebrygging mens man selv var uten bryggeri, og ikke minst et kraftig fall i salgsvolum da man gikk fra 50cl til 33cl flasker.

De siste fire årene har utgiftene vært større enn inntektene, men vi ser utfra grafen at tapet er i størrelsesorden av avskrivningene. Nå skal ikke jeg påstå at avskrivninger ikke er «ekte» utgifter. Avskrivning fordeler kostnaden ved store utstyrsinnkjøp over flere regnskapsår. Men det er en kostnad som ikke genererer årlige, løpende fakturaer – men det spiser av overskudet i regnskapet, og dermed av skattekostnad i gode år, og akkumulerer til en utsatt skattefordel i dårlige år. Sånn sett heller jeg til at det er mer en regnskapsmessig sak, enn en reell del av driftsregnskapet. Og ser vi bort fra avskrivninger, så går Ægir i balanse, skjønt de ikke legger seg opp midler til den dagen de trenger nytt utstyr. På den andre siden har de en temmelig aggressiv avskrivningstid som er langt kortere enn utstyrets formodentlige levetid, spesielt siden de ser ut til å ha lanser på et produksjonsplatå, så da er det kanskje ikke så farlig ...?

Ser vi på gjelda, er det 10,1 mill i langsiktig og 5,96 mill i kortsiktig gjeld, og 9,26 mill er gjeld til finansinstitusjoner. Her er imidlertid bildet litt mer differensiert. I fjor betalte de ned nesten 2 mill på langsiktig gjeld. Og ser vi på note 6 i regnskapet står det at ingen andel av gjelda har en levetid på over fem år. Det vil si at selskapet ser ut til å ha en halsbrekkende nedbetaling av gjelda med rundt 2 mill pr år. Det er ikke så lett i disse tider, og vi ser også at selv om langsiktig gjeld synker, så stiger den kortsiktige gjelda fra 3,30 mill til 5,96 mill, slik at totalgjelda øker med rundt 0,8 mill. I praksis ser man ut til å ha flyttet langsiktig bankgjeld over til kortsiktig konserngjeld.

Men når gjeld og avskrivninger om få år er tilbakelagt, så ser resten av økonomien grei ut. Og utstyret lever nok mye lengre enn avskrivingstiden, og etter det burde bryggeriet gå med brukbare overskudd.

Det er også verd å trekke frem at de har opprettholdt lønn i en periode der inntektene har sunket – og de er tross alt i en bransje der endel småbryggerier ikke engang har rom for å betale lønn. Sånn sett ligger Ægir godt an. Corona rammet selvfølgelig ikke 2019-regnskapet. Men det blir interessant å se 2020-regnskapet, for Flåm – der bryggeriet holder til – er et overveiende turistbasert sted, og de har nok merket konjunkturene i turistbransjen. Men Ægir er heldigvis langt mer enn salget i selve Flåm.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-03

Smånytt uke 44/2019

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

Årets ølhund ble kåret på torsdag, og det ble tildelt den avgåtte lederen i Bryggeriforeningen, Petter Nome. Han fikk den for sin mangeårige innsats for bryggeriene og ikke minst arbeidet med å holde dem samlet. Prisen ble annonsert på det årlige bransjearrangementet der juleølene fra en rekke bryggerier ble presentert. Gratulerer til Petter Nome med en velfortjent pris!

O. F. Halds bryggeri er varslet innfusjonert i eieren, Rema-selskapet Norske Bryggerier. Jeg har tidligere analysert økonomien i O. F. Halds bryggeri (se uke 14 og uke 15) og konkludert med at selv om regnskapstallene ikke ser så ille ut, må de har solgt varer til Norske Bryggerier til kostpris, som deretter ble solgt til butikkene basert på utsalgspris. Dersom den antakelsen er rett, var det bare et tidsspørsmål før det ikke kunne gå lengre. Utstyr fra O. F. Hald er visstnok flyttet til Rema-eide Rygr, for å øke kapasiteten der. Rygr skal forøvrig gå nasjonalt ut på Rema-butikkene, kan Aftenbladet fortelle. I tillegg har de fått med seg Torstein Surdal, som var den første som startet mikrobryggeri i Norge etter 1900-og-litt – omkring et halvår før Oslo Mikrobryggeri åpnet. Surdals bryggeri het Jæren Bryggeri, og det var kanskje også navnet som var tiltenkt Rygr fra Henning Thoresens side. Forøvrig kommer de med et juleøl med etikett fra Jæren Brygghus – men oppskriften er nok annerledes, for Jæren mesket ikke, men brygget på maltekstrakt fra danske Harboe Bryggeri. Se også hva jeg tidligere har skrevet om Jæren Bryggeri i en serie på fire deler (1 2 3 4).

Norsk Gjærverk i Mo i Rana har fått statlig tilvirkningsbevilling for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 25. oktober. Dermed er de omtrentlig i rute til å kunne komme ut med øl på markedet før jul – selv om det er litt i seneste laget. Til bloggen forteller de at de opererer med batchstørrelse på 500 liter.

De Forende Bryggerier – eller Rena Bryggeri som de het før de la ned egen produksjon – har nå krympet betydelig, og de kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Dermed trenger ikke lengre revidering av regnskapet og sparer noen tusen på det. På fredag varslet de at generalforsamlingen i september hadde nedsatt aksjekapitalen med 90%, fra 2,40 mill til 240 tusen. Nedsettelsen skal avsettes i et fond, så teknisk sett er det muligens ikke en nedskriving. Samtidig er det gitt fullmakt til en kapitalforhøyelse tilsvarende 50% av den gjenværende aksjekapitalen, med frist til 30. juni neste år. Det åpner for at noen kan kjøpe seg inn i en tredjedel av selskapet. Det høres jo dramatisk ut, og bedre blir det ikke når vi tar med at selskapet har akkumulert egenkapital i form av overkurs for hele 14,6 mill ifølge 2018-regnskapet. Forsåvidt er det jo et glimmer av håp når de ser for seg å få flere investorer, men 120 tusen i aksjeutvidelse var jo ikke akkurat overveldende ambisiøst for et bryggeriselskap som har hatt så store vyer som Rena/De forenede.

Fæby Gård har fått statlig tilvirkningsbevilling, for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 22. oktober. Bryggeriet har fra før kommunal salgsbevilling og kommunal skjenkebevilling – begge utvidet til å gjelder tilvirkning og import. Bryggeriet har nok å gjøre med å brygge for serveringen på gården nå i julebordssesongen, og derfor blir det nok først over nyttår at det blir fokus på salg i butikker eller på Horeca – sånn bortsett fra at de åpner eget bryggeriutsalg på gården før jul. Det brygges på et 400 liters Camurri-bryggverk, konfigurert som to stk 200 liters kjeler kjørt i tandem.

Ægir Bryggeri har søkt om varemerke for «BEKK», som såvidt jeg vet ikke er noe produkt de har hatt ute på markedet. Det kan jo bli interessant å se om Brauerei Beck i Bremen trigger på den. I saken der Tøftabrygg ble innklaget for sin varemerkesøknad på Marsteiner – av bryggeriet bak Warsteiner – så har Patentstyret nå konkludert med at Tøftabrygg ikke får varemerket sitt. Men de fleste saker er litt forskjellig, så ingenting er gitt.

Gulating rydder i selskapsstrukturen ved å fusjonere noen av dem. Det gjelder selskapene som har stått bak puben på Lillestrøm og ølutsalg i Strømmen, Sandefjord og Bergen, og de fusjoneres inn i Gulating Gruppen. Det er vel i realiteten en eliminering av tomme, inaktive selskaper. Vi må også huske at noen av stedene har fått nye drivere, så det har mer med selskapsstruktur å gjøre enn hvorvidt stedene drives. Forøvrig er vel Gulating Gruppen det selskapet som sitter på franchise-konseptet, og man vil vel normalt holde det godt avskilt fra de enkelte driverne. For eksempel ser det ut til at på Strømmen har det kommet ny driver mens i Sandefjord er utsalget lagt ned.

Tongerlo er søkt registrert som varemerke på det norske markedet, og er vel halvkjent for de som har frekventert belgiske barer. Ølet er i klosterstil fra bryggeiet Haacht. Såvidt jeg vet har ikke dette ølet vært tilgjengelig i Norge, og registrering av varemerke er heller ingen god indikasjon på hvorvidt det kommer.

Gulating søker etter nye drivere på finn.no for ikke mindre enn tre puber: i Ski, på Hamar og på Kongsberg. I alle tre annonsene lokker de med den idylliske hverdagen for en typisk pubdriver: «Du har fokus på gode gjesteopplevelser og eksepsjonell service. I rollen vil du kunne tilby øl-smaking med innslag fra lokale bryggerier, briljere med dine gode øl-kunnskaper, vise fotballkamper, arrangere quiz-kvelder og live konserter med lokale trubadurer!» Vakkert, ikke sant? Man trenger knapt å tenke på økonomi. Tidligere i høst søkte man også om franchisetaker til pub i Bodø og i Drammen. Om jeg skal være ørlite impertinent, vil jeg hevde at Gulating og rekrutteringsselskapet deres burde konsentrert seg om lete frem erfarne drivere, fremfor å lokke med vakre visjoner på finn.no, der de trolig helst fanger inn uerfarne entusiaster som er helt uforberedt på hvilken hard bransje pubdrift er.

Alversund Handverksbryggjeri har levert regnskapet sitt – godt over fristen. Det viser at inntektene falt fra 71 tusen i 2017 til 6 tusen i 2018. Forsåvidt faller varekostnad tilsvarende, mens avskrivninger og annen kostnad faller langt mindre, og dermed gikk driftsresultatet fra et underskudd på 23 tusen til et underskudd på 40 tusen. Begge deler er små tall. Dessuten er utstyret nesten nedskrevet, og selv om aksjekapitalen er brukt opp, flyter selskapet på gjeld til aksjonærer, men er uten gjeld utover det. Sånn sett er selskapet å regne for et dugnadsdrevet hobbybryggeri. I årsberetningen estimerer de at den deltids arbeidsinnsatsen fra de tre aksjonærene samlet utgjør ett årsverk, men det er formodentlig en copy-paste-feil fra tidligere årsberetninger for år med mer aktivitet. Bryggeriet hadde salgsinntekter på 153 tusen i 2016, mens 2015 var et oppstartsår.

Det Lille Brygghuset ved Vidar Andersen i Øygarden har fått statlig tilvirkningsbevilling. Utfra oppslag i pressen kan det virke som det har vært en prosess som har dratt ut litt i tid. Andersen forteller til bloggen at de ikke rekker å komme ut på markedet med juleøl i år, og at det første ølet trolig kommer i lokale butikkmarkedet og blir et amerikansk hveteøl med bringebær.

Drum Brew på Tromøy i like utenfor Arendal har ifølge Arendal Tidende besluttet å ta skrittet ut, og personen bak sier opp jobben for å konsentrere seg om å etablere bryggeriet. Han har frem til nå bygget opp merkevaren Drum Brew, som har vært bygget ved Arendals Bryggeri. Bryggeriet gikk omtrent i null med et salg på 374 tusen i fjor, og har hatt en aksjeemisjon som gir dem spillerom for et mindre bryggverk. Erlend Årsbog som står bak forteller han han opererer bevisst med langsiktige planer, så et bryggeri er neppe på plass før etter 2020. Frem til det vil han operere med leiebrygging, og for tiden har han på gang noe såpass uvanlig som en gulrot-gose.

Et 1000L bryggeri tilsalgs, annonsert på finn.no. Bryggeriet står nedmontert og lagret i Leikanger, men tross geografisk nærhet har det ikke noe med Balder Brygg å gjøre. Antatt selger har vært deleier i Ægir Bryggeri, men det ser ikke ut til at det er utstyr derifra heller – så opphavet er en liten gåte.

Ego Brygghus ilagt tvangsmulkt. Sakens kjerne er behovet for installasjon av klimaanlegg i lokalene. Bryggeriet har dette idag i kontordelen, men ikke i produksjonsdelen av bygget. Det ble avdekket av Arbeidstilsynet ved et tilsyn 22. november 2018, og de fikk deretter 5. desember varsel om 7 ulike pålegg med frist for å uttale seg 25. desember – som de ikke svarte på innen fristen. Deretter fikk de pålegg 3. januar med litt ulike frister. For ventilasjonsanlegget var det 30. april. Såvidt jeg kan se utfra saken har de svart med et udatert og usignert notat som fortalte at de hadde tenkt å flytte fra dagens lokaler innen utløpet av leiekontrakten, som var oppgitt til april 2020. Derfor har de ikke noe lyst til å installere ventilasjon der. Det kan man jo godt forstå, men man stopper ikke en slik sak fra å rulle videre ved å argumentere for utsettelse istedet for oppfyllelse. Følgelig kom det varsel om tvangsmulkt 12. juli 2019 med i overkant av én måneds frist – som ble oversittet. Deretter fikk de 28. juli 2019 vedtak om tvangsmulkt som begynner å løpe fra 1. april 2020, med mindre de involverer verneombud og fagkyndig bistand og presenterer en teknisk installasjonsplan. De trenger ikke en gang å ha det installert innen 1. april, bare at det er tilstrekkelig planlagt og prosjektert. Hva vil det koste dem å ikke installere ventilasjonsanlegg? Fra og med 1. april vil det i så fall påløpe 400,- kr pr hverdag, mandag til lørdag … 2600,- pr uke, eller 10400,- for hele april 2020. Dersom de faktisk kommer til å flytte til nye lokaler, så er vel dette en billig kostnad for å ha somlet og nølt med å følge pålegget fra Arbeidstilsynet i nesten halvannet år. Konklusjonene må være at Arbeidstilsynet til tider kan være utrolig tålmodige med saker som drar ut, og at EGO trolig har veldig lite spillerom å gå på med hensyn til ventilasjonsanlegg dersom de skulle bestemme seg for bli lengre i dagens lokaler. Mattilsynet har tidligere påpekt for EGO at det var muggproblemer i tak og slimete belegg på gulv, så behovet for ventilasjon er nok kanskje ikke helt grunnløst (se uke 44/2018).

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-25

Smånyheter uke 47/2018

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Norbrew er konkurs. Selskapet hadde ambisjon om å bli det ledende craft-bryggeriet i Norge, og en stund ble aksjer visstnok solgt til svimlende priser som det var vanskelig å forstå hvordan skulle ha bakkekontakt med reelle verdier i selskapet. Norbrew var en sammenslåing av tre enkeltbryggerier (Voss Fellesbryggeri, Oslo & Akershus og Northern & Co) der morselskapet Norbrew skulle stå for salg og markedsføring. Dessverre overvurderte man hvor mye penger det ligger småskala ølbrygging. Mange småbryggerieiere erfarer at de må prioritere brutalt på innkjøp og avvente med å ta ut lønn på egeninnsats, men Norbrew tenkte visst ikke i slike baner. Man samlet tilsynelatende verdiene i morselskapet og ser ut til der å ha hatt en «burn-rate» som var både overoptimistisk og eplekjekk. Samtidig ség det ut en jevn støy som sirklet rundt dårlig personalhåndtering fra morselskapet, samtidig som storkjøpere som utesteder etc rapporterte om at Norbrew hadde et uproft og lite salgsvillig salgsapparat. Forsåvidt var de pågående mot de store kjedene, men utesteder og småbutikker er vel så viktig, selv om det er et langt mindre volum pr kontrakt. På det mest ekspansive forsøkte Norbrew å overta Haandbryggeriet samt å etablere et digert bryggeri i Bodø. Især rundt forsøket på oppkjøp av Haandbryggeriet hadde de en fremferd og forretningspraksis som gav dem et uopprettelig omdømmetap blant andre norske bryggerier.

Røros Bryggeri og propanlukt. For noen uker siden ble det meldt om at man jaktet på vond lukt og mulig kjemiske utslipp i Røros, med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i søkelyset. I slike saker er løsningen ofte både enkel og ugloriøs, så den kommer sjeldnere i avisene enn nyheten om en mystisk og mulig farlig lukt. Fra Røros Bryggeri fortelles det at lukten ble sporet til en liten lekkasje som raskt ble fikset. Sånn sett fungerte luktkomponenten i propangassen helt ypperlig. Propan er luktløs, men sporlukten skal trigge brukerne på lekkasjer mens de fremdeles under eksplosjonsfarlig konsentrasjon … akkurat som her. Gassen som tilsettes er oftest etylmerkaptan, som dufter av overmodne, råtnende grønnsaker og kokt kål – og det er faktisk en usmak man også kan få i øl, men da ikke fra gasslekkasjer. Duften av merkaptan – eller propanlekkasje – er en av flere usmaker man kan få fra Flavoractiv, beskrivende nok med en rist til en avløpsrist som symbol.

Ægir utvider styret for tredje gang i år. I mange tilfeller er slikt en indikator på aksjeutvidelse og at man har fått inn investorer, men Evan Lewis forteller at bryggeriet er heleid av ham og Aud, men at det var på tide med endringer i styret for å få inn nye og flinke folk. Også styrene i flere av de andre selskapene deres er blitt justert. Ægir Bryggeri hadde frem til i år ikke endret på styret etter starten i 2011. Og ja, jeg vet at man startet å brygge i 2007, men selskapet Ægir Bryggeri AS ble startet noen år etter, omtrent da de oppdaterte utstyret fra pubbryggeri til et produksjonsbryggeri.

Haandbryggeriet brygger med marshmellows, og har etter hva Drammens Tidende forteller 16. november, og Arbeidets Rett 17. november, tømt butikkene i nabolaget da de brygget ølet tidligere i år. Trolig er det «Even s'more Xmas» som det er snakk om her, siden den er fatlagret på akevittfat med marshmellows og laktose. Bryggeriet forteller at avisen nok overdrev litt når det fremstod som at området var støvsugd for Marshmellows. Derimot måtte bryggeren stå i timesvis for å få rørt det ut i ølet.

Korrigering: Siste Sang Bryggepøb (eller Oslo & Akershus Bryggeri) ble meldt kjøpt opp av Norbrew, men det ser ut som det er en gruppering rundt Geir Hjorth som står bak oppkjøpet. Dermed er det ikke selve Norbrew – som jo nå er konkurs – som står bak. Hjorth var styreleder i Norbrew, og har dermed to hatter i denne sammenhengen. Ifølge Vårt Oslo kommer Siste Sang Bryggepøb tilbake igjen i februar/mars etter at den nåværende oppussingen i bygningen er over. Hjorth var sammen med Stig-Rune Steiro blant de som opprinnelig stod bak Oslo & Akershus Bryggeri før det gikk inn i Norbrew. De har lang erfaring fra utelivsbransjen i Oslo, og faktisk også brewpub-drift ettersom de kjøpte brewpuben Studenten Joh. Albrecht Brygghus av Hansa på tidlig 1990-tall. (Merk at Vårt Oslo-artikkelen fokuserer på pyramidespill, men dette var nok ingen sentral eller direkte årsak til at økonomien gikk overende. Derimot kan det godt stå som symbolsk forklaringsmodell: De holdningene du må ha dersom du engasjerer deg i ulovlige pyramidespill, synes i betydelig grad overlappende med endel av de økonomiske og etiske holdningene vi har observert hos Norbrew, og som har dyttet Norbrew-systemet ut i konkursen.)

Wettre har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol i Bærum kommune. Fra før har de bevilling for nettsalg i Asker kommune, samt at de har salgsbevilling og skjenkebevilling, dermed skulle de være i mål med å kunne levere julekalenderne sine helt hjem til kjøperne i de gjeldende kommunene. Øl er jo tungt, så en kalender med 24 øl kan med fordel leveres på døra. Forresten har også Peppes Pizza i Bærum fått bevilling for nettsalg, hvilket betyr at de kan levere med øl med pizza-budet, ikke bare brus.

Grästorp Bryggeri til salgs i Sverge, melder Beernews.se. Bakgrunnen for at det lille familie-bryggeriet med batch-størrelse på 200 liter selges, er at det tar for mye tid, samt at man går videre på andre karrierer.

3 Fonteinen og Girardin melder seg ut av HORAL, organisasjonen for håndverksbryggende lambic-produsenter, melder Belgian Beer and Food. Fra før lot Cantillon være å gå inn i organisasjonen, fordi HORAL tillot at forenklende teknikker kunne kalles lambic, og fordi den tvang medlemmene til å bruke et nomenklatur som Cantillon ikke var bekvemme med. Kritikken fra 3 Fontainen ser i hovedsak ut til å følge en lignende argumentasjon, mens det lille bryggeriet Girardin sier at de ikke har tid til å delta, og trekker frem spesielt Tour de Geuze som en tidstyv i bryggeriet.

Gassflasker må sikres. Dette fikk et bryggeri nylig erfare da Arbeidstilsynet kom på besøk. Flere store gassflasker stod usikret, og siden de er lange og smale, er det fort gjort at de velter. Dersom man er maks uheldig ved velt og slår istykker og får hull på toppen, har man raskt en rakett susende rundt i lokalet, og det kan både lemleste og drepe. Saken resulterte raskt i varsel om pålegg. Bryggeriet sikret det hele med blant annet sykkelstrikk, noe som ble godtatt av tilsynet. Eventuelle bryggerier som innser at de også trenger å sikre sine gassflasker kan vurdere å sikre dem med kjettinger eller lastestropper, som jeg er overbevist om er endel bedre enn elastiske sykkelstrikk ment for pakkebærere. (Hint: Les spek på hvor mye belastning stropper og strikk tåler, og la være å kjøpe noe der dette ikke er oppgitt.)

Hurum Bryggeri har fått salgsbevilling. Det finnes ikke så mye offentlig informasjon om dette bryggeriet. Det ble startet i februar i år, og har tilsynelatende gått under radaren til de fleste. Men i og med at de nå har skaffet seg salgsbevilling, er det formodentlig noe på gang her.

Ægir Bryggeri søker laborant, se stillingsannonsen på finn.no med søknadsfrist «snarest». Det ryktes at de relativt nylig har hatt infeksjon i ølet som har medført tilbaketrekning fra butikkene. Sånn sett er Ægir ikke veldig spesielle, bare litt mer uheldige. Forøvrig sier personer som har tilbrakt atskillige timer med et mikroskop mellom seg selv og ølbunnslam at det er bakterier i forbausende mye av det kommersielle craft-ølet i Norge. Bryggerier som mener de aldri har hatt infeksjoner mangler trolig et laboratorium.

Status for juleølsalget. Mange bryggerier melder at de er utsolgt for juleøl. Her må vi huske at bryggeriene selger til distributører, så det forteller mer om hva butikkene forventer av juleølsalg, enn hva forbrukerne allerede har kjøpt. Jeg tipper at den store jokeren i år blir juleøl-kalender-salget. I fjor stod det gjenværende juleølet i månedsvis i hyllene på mitt lokale pol, og kanskje var en opphopning av juleøl i butikkhyllene medvirkende til at salget på senvinteren fra bryggeriene til distributører var spesielt labert?

Ølsalget for oktober. Tallene er offentliggjort av BROD, og selv om ølsalget generelt øker med 4,79% (fra 20,6 mill til 21,6 mill liter) så synker småskalaprodusentene med 15,2% fra oktober 2017 til oktober 2018. Men merk at tallene er ikke sammenlignbare, delvis fordi Lervig ikke rapporterer salgstall, og delvis fordi enkelte andre bryggerier har somlet med å melde inn for oktober. Jeg jobber med å sette sammen en analyse av småskalaprodusentenes salgskurve som skal være minimalt påvirket av Lervigs uteblivelse. Kortversjonen av konklusjonen ser ut til å bli at 2018 så langt har vært en bråstopp i veksten av småskalaprodusentenes salg, og at sommeren og høsten ikke har klart å bryte denne trenden.

Babu Breweries Norway har fått innstilt bobehandlingen etter konkursen, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Firmaet ble etablert i 2017 med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. De gav seg et grafisk image av indisk pilsnerøl, og en logo som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på krydderserien fra Santa Maria. Det ble aldri egen brygging, men de laget en pilsner ved navn Aspara, brygget etter renhetsloven ved intet ringere enn Wacken Brauerei i Tyskland. Om du lurer på hvor du har hørt om Wacken før, så er det enten fordi du farter på tyske hard-metall-festivaler eller fordi du kobler det mot varemerkekrigen rundt navnene til norrøne guder som dette bryggeriet har ført mot bryggerier i Sverige og Danmark. Babu har vært dysfunksjonelt lenge, og alle roller i Brønnøysundregisterne har vært tomme siden februar i år, så det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de ble ryddet bort i registeret.

Beerblioteksbussturer. I Göteborg har Beerbliotek satt opp bussturer mellom byens brewpuber ifølge Beernews.se – hvilket et interessant konsept. Det er temmelig progressivt for byen som tross alt er det historiske opphavet til Vinmonopolkonseptet gjennom det såkalte Göteborgssystemet.

Klostergården Håndverksbryggeri er ikke bare bryggeri og destilleri, for de har også et trippel-kjerrings såinnhus for tørking av malt. Forleden kunne Frostingen melde at Klostergården samarbeider med et bryggeri i Örebro i Sverge. Jørn på Klostergården forteller at det var snakk om et samarbeidsbrygg med Närke Kulturbryggeri og de tre Berlin-bryggeriene Schoppe bräu, Hops&Barley og Lemke. Det hele kom i stand som en etteraktivitet etter SMÖF i forrige måned, der Jørn hadde tatt med noen sekker med sitt eget ødder-røkte stjørdalsmalt i forbindelse med at han holdt foredrag om gårdsøl og malting på festivalen. Det ferdige ølet selges formodentlig av Närke, men det er mulig vi får litt av det til Norge også. Det er foreløpig ikke planer om gjentakelse.

De nye skattereglene trår til etter nyttår har Finansdepartementet annonsert etter at det er klarlagt at denne endringen ikke trengs å godkjennes i EFTAs overvåkningsorgan. Men ikke alle får skattelette. Grimstad Adressetidende konkluderer med at to bryggerier i kommunen ikke får noe. Nøgne Ø er for store til å omfattes av reglene (mer enn en halv mill liter pr år), mens Homborsund Bryggeri ikke omfattes fordi de produserer ved Arendals bryggeri – som også er for store. Det er mange små bedrifter som drømmer om eget bryggverk mens de brygger hos andre, og jeg forstår at de også kan dra nytte av skattelette. Men om du ikke har et bryggverk, så kan det litt slemt spissformuleres som å handle mer om ølsalg og etikettdesign enn om utøvelse av et håndverk.

Varemerkenytt:

  • Bjergsø Holding i Danmark søker om «Mikkeller». Det tror jeg går temmelig lett igjennom, siden det er et særegent ord uten noen annen betydning, og de tross alt har innarbeidet det i markedet.

  • BrewLab i Trondheim har søkt om varemerket «Hammerhead Brewing Company» sammen med logoen sin. Det burde være gå igjennom helt uten problemer.

  • Firestone Walker Brewing søker om beskyttelse for «Union Jack IPA», som tross navnet ikke er en UK-IPA, men en solid vestkyst-IPA med masse sitrus og grapefrukt. Dette markerer neppe et fokus på det norske markedet, men er mer trolig bare en internasjonal sikring av varemerker fra dette bryggeriet, som sommeren 2015 slo seg sammen med (les: ble kjøpt opp av) ølkjempen Duvel Moortgat.

  • Stian Jenssen har søkt om «Rallarpils». Akkurat det kan jo bli interessant, siden Ægir allerede har fått registrert «Rallar».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-05-06

2016-regnskapene - del 1

Jeg lovet å se på regnskapene til bryggeriene etterhvert som de blir tilgjengelige utover våren og sommeren. Idag starter vi med de første, som inkluderer Ægir, Salikatt og Grünerløkka - tre veldig forskjellige bryggerier i både konsept og historie, samt en rekke små-bryggerier.

Ægir bryggeris regnskap viser ikke sterke tall. Om vi bruker varekostnad og salgsinntekter som indikatorer, ser produksjonen ut til å ha falt. Varekostnaden faller med 5,9 til 4,8 mill, eller -15,6% ifht 2015. Salgsinntekter faller fra 18,5 mill i 2015 til 15,0 mill i 2016 – dvs et fall på 3,5 mill, eller -18,9%. For 2015 hadde de et resultat før skatt på knappe 80.000, mens i 2016 er det på 3,2 mill i underskudd. Fra toppåret 2014 til 2015 falt salgsinntektene med 2,9 millioner, men dette siste er tall som også inkluderer skatter. Det gir et fall i salgsinntekter på 6,4 mill over to år.

Regnskapet er litt utfordrende å lese. For det første er det endel store bevegelser på grunn av den nye tappelinja for bokser, og det er flere millionposter som ikke er så lette å tolke. Dernest har de etter 2015 lagt om hvordan de bøkfører avgifter, så det er lett å sammenligne epler og pærer når man henter ut tall fra de ulike regnskapsårene. Ikke minst er Ægir bryggeri en del av et større økosystem som også omfatter bryggeripuben og hotellet, slik at midler også flyter litt mellom dem.

Omleggingen til bokser har nok vært utfordrende, noe Evan Lewis bekrefter. Ikke bare er installasjon og justering av en slik tappelinje et teknisk fiklearbeid, men endring i emballasje og design er alltid vanskelig å forutsi effekten av. I tillegg har de endret enhetsstørrelse fra 50cl til 33cl. De fleste ølnerder kjøper «en-av-hver» og vil ikke kjøpe to bare fordi enhetsstørrelsen er blitt mindre. Evan Lewis fremhever at de nå selger flere enheter, selv om bildet ser annerledes ut målt i liter. Han forteller at de over siste 12-mnds periode har solgt ca 30% flere enheter. Da er man langt på vei nær det tidligere produksjonsvolumet, for om man skal matche salget i antall liter, ved overgang fra 50cl til 33cl, trenger man 50% flere enheter. Totalt solgte Ægir rundt 560.000 liter i 2016, opplyser han.

Så å gå ned på enhetsstørrelse er nærmest pr definisjon å si fra seg en god porsjon av produksjonen. Men det kan være lurt dersom mindre enheter (og tilhørende lavere pris) vil gi desto høyere salg og bedre inntjening. Fokuset på liter nesten en digresjon, for det som teller mer er inntjeningen, og den kan være større på en 33cl enhet enn på en 50cl enhet. Årsberetningen nevner valuttaproblematikk og en stadig hardere kamp om plasseringen i butikkhyllene som del-årsaker til det svake resultatet. Lewis trekker også frem at de hadde mindre kapasitet til å jobbe frem nye produkter, og at det også har bidratt til svakere salgstall. Samtidig har de ekspandert på eksportmarkedet, noe som også har spist fokus og innsats fra andre områder.

Bryggeriet har betydelig gjeld. Totalt er det regnskapsført 21,1 mill i gjeld ved utgangen av 2016, hvorav 14,0 mill er til banker el.l., hvilket var opp fra 9,4 mill i 2015, trolig på grunn av den nye tappelinja for boks. Resten av lånene kommer i stor grad fra andre selskaper i Ægir-konsernet, trolig med lave renter. Men det endrer ikke hovedinntrykket av at bryggeriet har betydelig lån og er avhengig av et solid driftsresultat for å betjene disse. Totale rentekostnader for 2016 var på 649', og i tillegg kommer avdrag.

At bryggeriet går med underskudd er forsåvidt ikke umiddelbart en krise, for det er del av et konsern som blant annet omfatter puben og hotellet. Det er tilstrekkelig med midler innen konsernet, og om bryggeriet drar inntekter til pub og hotell, så er det også relevant med et økonomisk bidrag den andre veien. Viktigere over tid er at man har tatt strategiske valg som staker ut en ny og bedre kurs. Tapping på 35cl bokser gir lavere enhetspris enn for 50cl glassflasker, og det kan øke salget. Det gjør eksporten enklere, og i tillegg kommer lavere vekt på emballanse og lengre holdbarhet på innholdet. Ægir satser mer på eksport og har brukt 2016 til å posisjonere seg for dette. Regnskapet viser forsåvidt ikke noen positiv effekt av det ennå, men det er for tidlig å forvente å se resultater allerede nå. Det blir ekstremt spennende å følge med utviklingen i 2017, der Ægir trenger å snu trenden fra de to siste årene.

Salikatt Bryggeri i Stavanger går med en kvart million i underskudd i 2016, som var første reelle driftsår. Det er forsåvidt ikke så ille, for man må regne med underskudd i starten. De har salgsinntekter på 1,1 mill og kostnader på 1,4 mill - hvorav bare halvparten er varekostnader. De begynte å selge øl like før sommeren i 2016. En god del av disse andre kostnadene er nok egentlig engangskostnader, fordi man i starten må kjøpe alt nytt, mens man etterhvert kan gjenbruke eller i det minste få utgiftene bedre fordelt når noe må etterfylles eller erstattes.

Bryggeriet oppgir at de solgte ca 15000 liter i 2016 og planlegger 40000 for 2017. Om de klarer det og får tilsvarende høyere inntekter, burde de gå i pluss fra andre reelle driftsår. De har to gjæringstanker idag, og har ytterligere to under levering.

Bjarte Halvorsen forteller at de satser endel på egendistribusjon i regionen rundt Stavanger. Ulempen er at man må trå til selv med logistikk og det vanskelig lar seg skalere veldig mye opp. Fordelen er at man kutter ut distributør-leddet – som ofte er kjent for å beregne seg gode avanser. En annen fordel er at de har større kontakt med og oversikt over ølet og salgsstedene, og de får da bedre oversikt over kvaliteten helt frem til sluttbruker. Det høres ut som mottoet er ferskt, lokalt og passelig stort. Det er en spennende forretningsstrategi som jeg har stor tro på.

Salikatt har pent design, bildene viser flott utstyr og ryddige lokaler, de har et sterkt fokus på kvalitet og ikke minst har de et gjenkjennbart navn. Navnet er vel etter den beryktede politimester og frimurer Fredrik Theokar Salicath som hadde evnen til å legge seg ut med lokalbefolkningen på en særdeles steil og infleksibel måte. I Stavanger var dråpen da han arresterte en avisredaktør og en oberst som svirret rundt i gatene og sang «Mellom bakkar og berg». Navnet hans ble en mild – selv for Stavanger – forbannelse og et lokalt uttrykk. Da han senere ble politimester i Larvik endte det med alment opptøyer der befolkningen raserte hagen i privatboligen, knuste alle vinduene og kun ble holdt fra å bryte seg inn ved bevæpnet forsvar. Det hele roet seg ikke før naboen – doktor Augestad – personlig garanterte mobben at politimesteren skulle være ute av byen innen 24 timer. Ølet mottas forhåpentligvis endel hakk bedre.

Utfordringen for Salikatt er at det knappest er tatt noe ut i lønn, så over tid må de ikke bare hanke inn den kvarte millionen i underskudd, men også før eller senere finne overskudd til å lønne arbeidet. Folkene bak - Bjarte og Tonje Halvorsen - har over årene hatt mange gode øl i PF-type konkurranser her i Trondheim på DGØ klubb og juleølarrangementet på Tautra, så jeg vet at de kan brygge godt øl. De har satset 100% på bryggeri

Grünerløkka Brygghus har levert et regnskap for 2016 som er relativt stabilt sammenliknet med 2015. Det er egentlig ikke så mye spennende i dette regnskapet. Dessuten dekker det jo servering og restaurantdrift i tillegg til bare brygging, så det er vanskelig å trekke ut enkelttall. Selskapet har 14,8 mill i gjeld, hvilket er godt under ett års salgsinntekt som er på 16,3 mill. Driftsresultatet er imidlertid ned til 0,3 mill i 2016 fra 1,2 mill i 2015. Det gjenspeiler at selv om salgsinntekten har økt, så har også alle kostnadene øk – og med litt mer. Med fare for å overtolke, så kanskje det er en indikasjon på at det blir trangere i dette markedet med stadig flere aktører.

Hvalerbryggeriet har jeg beskrevet nærmere tidligere. Egentlig er dette en pub med enkelte egne øl, men de har i fjor og i år valgt å leiebrygge hos Amundsen. Selve regnskapstallene for bryggeriselskapet viser derfor ikke så mye, og det er vel kun brygging på et lite pilotanlegg som skjer i regi av dette selskapet. Det meste av økonomien rundt bryggeriinitiativet skjer i regi av serveringsstedet, og sånn sett er det vanskelig å skille ut noen representative tall for bryggingen alene.

Coldboy Norge har også levert regnskap i år – faktisk både for 2016 og 2015. Noen vil huske at Coldboy gikk konkurs i 2015, men en stund før dette – allerede på forsommeren 2014 – ble et annet selskap med det beslektede navnet Coldboy Norge AS startet og registerert som å skulle drive med brygging av øl, såvidt jeg kan se på de samme personene. Firmaet har skaffet seg endel gjeld, og har tilsynelatende få midler. Den ene av de to bak – styremedlem og daglig leder – trakk seg i 2015. Revisoren deres har fratrått to ganger, men er hver gang blitt innmeldt igjen etter at firmaet ble truet med tvangsoppløsning på grunn av manglende revisor. Såvidt man kan se har de ikke brygget siden 2014 og stort sett bare akkumulert udekket tap. At backloggen med regnskap tross alt er levert kan jo bety at folkene bak ønsker å ta en opprydding og kanskje vil satse på en ny giv? Det ser uansett ikke ut til at de har brygget eller solgt øl i 2016.

Helland og Hallans Samgaardsbryggeri ble opprettet forsommeren 2015 i Son. De har i 2016 hatt en salgsinntekt på 411', hvilket var første år med salgsinntekt. Varekost er 283', og utover det har de hatt i overkant av 200' i andre driftskostnader i de halvannet årene de har vært i drift. På websidene lister de fire produkter som alle holder 4,7%, hvilket indikerer at de satser på butikksalg eller bryggeriutsalg. Bryggeriet går med 14' i overskudd før skatt, hvilket er bra for første reelle driftsår, men det er til gjengjeld ikke tatt ut lønn. Dessuten er det opparbeidet et varelager verdsatt til 71'. Untappd lister ca fem øl og har et tresifret antall ratinger for flere av dem. Det er et bryggeri som er i gang og som er uten banklån. Selv om noen ratinger synes å indikere utfordringer rundt karbonering, så ser det ut til at de har levert en betydelig mengde øl og burde være godt posisjonert til å ekspandere.

Norse Beer holder til i Nesttun utenfor Bergen, og ble stiftet like før jul 2015. De har ikke hatt salgsinntekter i 2016, men har hatt driftskostander på i overkant av 28' som har spist av aksjekapitalen på 50'. Regnskapet indikerer at det har skjedd ting i 2016, men tilsynelatende ikke brygging. Det er mulig at utgiftene er utstyrsinnkjøp eller at det har gått med til å få opp websidene, som ser både fine og ambisiøse ut. Der hinter de forøvrig om at de skal samarbeide med en annen aktør i bransjen, men uten at noen navngis. Drahjelp og samarbeid kan de nok trenge med et uttalt mål om å bli ett av de fremste bryggeriene i verden og bli en nasjonalt viktig eksportbedrift. Det er bra med ambisiøse mål, men det er også viktig at strategier gaper over passelige biter av gangen. Egentlig blir jeg litt i stuss om dette bryggeriet er seriøst, en stor porsjon stormannsgalskap eller et eller annet slags ironisk kunstprosjekt.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.