Hurra for universitetsdemokratiet

At universitetsdemokratiet har lagt på sotteseng en stund, med flere dødshjelpende pleiere rundt om, er vel ingen stor bombe. Men den spikeren i likkista som kom forleden var ikke morsom, bare flau.

Det måtte holdes omvalg på nestleder ved IDI, valget stod mellom Roger Midtstraum og Guttorm Sindre. Du finner fullstendig valgresultat på Innsida. Roger vant med 53.55%.

Problemet med dette valget var studentstemmene … eh, sorry, jeg mente selvfølgelig studentstemmen. Det var nemlig bare 1 (en) student som stemte. Og siden studentenes stemmer er vektet til 20% av totalresultatet, så gav studentstemmen Roger det som skulle til for å vinne.

Denne studentstemmen fikk - gjennom de bizarre vektingsreglene - 80 ganger så stor tyngde som hver av de stemmende midlertidig ansatte ved IDI - det var 40 av dem som stemte, og som gruppe er de vektet til 10% i avstemningen. Studentstemmen fikk nitten ganger så stor tyngde som hver av de 19 teknisk-administrative som stemte (deriblant meg) - de er som gruppe vektet til 20%. Men proffene, de bestemmer vel alt? … tja, ikke helt. Den ene studentstemmen ble fikk like stor tyngde i valgresultatet som i overkant av 10 av proffene. Det var 27 proffer som stemte, og som gruppe vektes de til 50%.

Ikke misforstå meg. Jeg er ikke mot at studentene har stemmerett, og jeg er ikke mot universitetsdemokratiet. Jeg ønsker heller ikke å henge ut den ene studenten som stemte - tvert om, det var de andre tusen-og-noen som ikke stemte som er problemet. Og jeg håper og tror at den ene studenten stemte etter sin egen, informerte overbevisning. Og ja, jeg VET at fordi det var omvalg, så ble avstemningen holdt etter at de fleste studentene var dradd hjem. (Dog var vel hele 5. klasse siv.ing tilbake, samt at de fleste har muligheter for å komme seg på nett selv om sommeren.)

Det jeg har alvorlige problemer med, er et så forkvaklet vektingssystem som gjør at at en enkelt student kan vippe valgresultatet fra 42%-58% til 54%-46%. Poenget med demokratiet i universitetet er å skape kredibilitet og troverdighet for ledere som er valgt, men dette valgsystemet gir ikke det, det fungerer ikke.

Det er veldig vanskelig å stå på barrikadene og sloss for universitetsdemokratiet - som det bare blir mindre og mindre av - når det vi kjemper for har slike utslag - tvert imot det er direkte flaut. I det minste, det burde vært en regel om at en enkeltstemme ikke kan telle mer en 3-5%, og dersom det ikke er «mange nok» innen en kategori som stemmer så reduseres gruppens vekting. Det jeg er på jakt etter er at det må utvises en viss grad av interesse innen en velgergruppe for at de kan løse ut sin full vekting.

Og la meg til slutt si at jeg ikke skriver dette for å sutre og surmule over et valgresultat som jeg ikke likte. Jeg har ingen problemer med noen av de to kandidatene - jeg stemte selv på Roger. Så la meg presisere, det er ikke utfallet av valget jeg misliker, men prosessen som tok oss dit. Og nei, det er ikke bare studentstemmene som er problemet her: det er like så galt at en student tilsvarer ca ti proffer, som at en proff tilsvarer ca åtte stip»er.

Er desillusjonert!