Tekna, DLD og utmelding

For en noen uker siden meldte jeg meg ut av Tekna på grunn av deres høringsuttalelse ifm Datalagringsdirektivet. Aller først sendte jeg dem et innspill noen dager før høringsfristen gikk ut, der jeg protesterte mot deres høringsuttalelse og bad dem trekke den.

Da det ikke skjedde grublet jeg litt over medlemskapet mitt og saken, og begynte å skrive en riktig lang og fyldig utmelding. Men et sted på andre eller tredje side slo det meg at sannsynligheten for at noen i Tekna kom til å lese den var marginal, så jeg kokte det hele ned til et par-tre linjer om at og på hvilken sak jeg meldte meg ut, samt en henvisning til tidligere epost til dem. Dessuten kunne jeg ikke for skams skyld sitte på finpusse på en utmelding i månedsvis siden ferskhet er viktig i en slik reaksjon.

Nuhvel, jeg sitter derfor med en lang tekst om hvorfor min samvittighet og Tekna ikke lengre er kompatible etter ca 20 års medlemskap. La meg derfor forkorte og skrive den om til et blogentry om Tekna og DLD og meg, og om noen i Tekna mot all formodning skulle være interessert, så er de hjertelig velkomne til å lese det her. Jeg hopper over den generelle diskusjonen om DLD, den kan du lese om andre steder. I stedet tar jeg for meg det som spesifikt er hvorfor jeg er skuffet over Tekna i DLD-saken.

Det som mest skuffet meg i Teknas uttalelse, var ikke støtten til DLD, men at de ønsket sentral lagring av data. Det er noe som gjør det lettere å misbruke dataene i stor skala og drive datamining i dem. Politiarbeid bør være noe annet enn å drive korrelasjonsanalyse på overvåkningsdata, men både innen politi og etterretning synes det å være et ønske om å prioritere kvantitet fremfor kvalitet når det kommer til datainnsamling. Jeg kan forstå ønsket, for det er lettere å sikre seg kvantitet enn kvalitet. Men når man samler så mye data, tror jeg en utglidning mot «utvidet, kreativ bruk» ligger fristende nær. Det er nærmest en lov innen informatikken - og dersom har ingen navngitt den før, så kaller jeg den herved Christensens lov: Når tilstrekkelig mye og interessante data samles, vil de i ettertid forårsake ideer og følte behov for å bruke dem på måter man ikke forutså når de ble besluttet samlet. Om politiet først skal få et slikt personvern-problematisk innsyn i logger på ett gitt grunnlag, så bør vi organisere det slik at det ikke er lett og fristende å utvide bruken.

Jeg var også særs skuffet over at Tekna dekket seg bak at de ville ha et tilsyn, når man allerede idag har både Post- og teletilsynet og Datatilsynet til å ta vare på disse områdene. Sistnevnte har forøvrig kraftig gått imot DLD. Flere ganger har Tekna med en tillagt fornærmet mine sagt at det er usant at de er for DLD - de er slett ikke for DLD, De påstår at de bare for DLD dersom det blir et Tilsyn, for da blir ikke personvernet dårligere, det blir totalt sett bedre. Det formelig tyter «damage control» ut mellom linjene i et slikt utsagn. Men når jeg ser bort fra underholdningsverdien i det newspeak-komiske, så sitter jeg igjen med et spørsmål til meg selv: er det en organisasjon med slike verbale og etiske piruetter jeg vil ha til å representere meg og fronte saken min i en eventuell fremtidig arbeidskonflikt?

Jeg er også skuffet over den interne Tekna-prosessen som har ledet frem til denne høringsuttalelsen. Den synes å være lukket, ja nærmest hemmeligholdt frem til det ramlet ut en uttalelse på vegne av medlemmene. Jeg hadde forventet at en organisasjon som Tekna ville være mer åpen og inkluderende overfor medlemmene i en sak som er så prinsippiell, så kontroversiell, så dyptpløyende, så langt utenfor det en fagforening driver med, og ikke minst: som det var så god tid til å bestemme seg. Bedre ble det ikke at Tekna uttalte at de visste at det var en kontroversiell sak, og nettopp derfor hadde de en spesielt bred prosess frem mot uttalelsen. Se forrige paragraf f.o.m. «Det formelig…».

Enda verre er det at man i etterkant har grepet protestene temmelig dårlig an. Jeg hadde i starten et naivt håp om at Tekna skulle innse at man hadde grepet materien galt an og trekke uttalelsen. La meg trekke frem noen utspill fra Tekna som jeg synes poengterer de negative høydepunktene i håndteringen:

• Det ble sagt at reaksjonen syntes organisert fordi argumentene i klagene var så like. Det var ingen synlig refleksjon over at man reagerte likt kanskje fordi man i utgangspunktet delte samme synspunkt. Mellom linjene i dette lå det en slags påstand om at dersom det var organisert, så var det på en måte «uekte» og dermed ignorerbart. Forøvrig ville det være ganske forunderlig om en fagorganisasjon uten snev av selvironi kan mene at noe og mindreverdig eller til og med ignorerbart fordi det er organisert.

• Intervjuet med Kåre Rygh Johnsen i Kulturnytt, som åpnet med «Vi sier ja til dette direktivet primært for å kunne bedre datasikkerheten og øke personvernet.» og at man «aldri kunne ha gått inn for» det om det hadde svekket personvernet. Dette står i grell og ulogisk kontrast til Teknas egen uttalelse der man bruker mye trykksverte på nettopp å balansere personvern opp mot overvåkingssamfunnet, for så å lande på at hensynet til det siste må gå foran.

• Reaksjonen på min e-post til Tekna kom etter en liten uke, og var et standardsvar som i praksis var etslags «goddag mann, økseskaft», slik standardsvar ofte blir. Etter hva jeg erfarer, var dette det samme standardsvaret som flere enn meg fikk. Jeg kunne ha forstått om en reaksjonsflom med likelydende klager ble oppfattet mindre seriøst, men da forventer jeg også at Tekna forstår at jeg oppfatter dem som mindre seriøs når de responderer med likelydende standardsvar.

• Det er forøvrig ulogisk å si at det blir mindre misbruk med Teknas forslag om sentral lagring. Dataene blir lagret ett ekstra sted, samt at et bredere spekter av data må lagres og over lengre tid. Hvert av disse tre momentene gir økt eksponering for misbruk. I tillegg gir den sentraliserte lagringen gode muligheter for den offisielle men «egentlig ulovlige» overvåkningen som vi kjenner fra de hemmelige tjenestene. Det hjelper ikke med ett eller ti nye tilsyn, for all denne lagringen kommer i tillegg til eksisterende lagring, og dermed vil mulighetene for misbruk øke.

• At Tekna trekker inn Lund-kommisjonen som eksempel på kontrollinstans er både kreativt og trist. Lund-kommisjonens arbeide var ikke for proaktivt å sikre mot eller hindre misbruk, men reaktivt å forsøke å sette lys på en gammel misbrukskultur som over flere tiår hadde løpt helt av skaftet. Det ble skapt en intern og hemmelig praksis for hva som var akseptabel overvåkning, stikk i strid med offentlig lov og instrukser. Om Lund-kommisjonen holdes frem som en forbilledlig modell, så ligger det også implisitt i saken at man forventer at en misbrukskultur skal få lov til å gro frem, og at den må stusses og justeres litt en gang i blant.

Det synes som om Tekna sliter med å finne sin identitet, er de fagorganiasjon, er de interesseorganiasjon, er de en teknisk-faglig organiasjon, er de gutteklubb for gamle helter, er de en kurs- og turoperatør, er de talerør for de sterkeste medlemsgruppene sine? Eller er de kanskje litt av alt sammen?

Jeg funderte en stund på om jeg skulle ta initiativ og forsøke å ta opp saken internt. Men endringsvegrende organisasjoner og institusjoner reformeres ikke enkelt utenfra og innover, og det ville vært en fånyttes kamp mot vindmøllene. Om det er noen andre som har lyst til å prøve, så lykke til, men jeg har liten tro på effekten.

Snart blir temaet oljeboring i Lofoten, og DLD-saken har vel bare vært en aperitif på hva som kommer til å skje i den saken. Men de blir de nødt til å finne ut av uten meg. Det har blitt NITO på meg. Jeg er ikke overdrevent begeistret over at NITO har uttalt seg i DLD-saken, for jeg synes strengt tatt at det er en sak som fagforeninger bør la ligge eller uttale seg passe rundt og diplomatisk om. Men når folkene fra NITO åpner munnen om DLD, så strømmer det i det minste ut fornuftige og logiske setninger.

Adjø, Tekna.