Skipsforliset i Rødehavet

Her er litt bakgrunnsinfo om forliset av MS Al Salam Boccaccio ‘98. Skipet ble bygget i Italia i 1971, og gikk mest mellom Italia og Tunisia under navnet M/S Boccaccio. Den ble i 1991 ombygd fra å ta 500 passasjerer og 200 biler til å ta 1300 passasjerer og 320 biler. Ombyggingen foregikk flere år før skipet ble solgt til Egypt. Siden stabilitet har vært et hovedtema i forliset synes jeg det er informativt å vise følgende to bilder av skilet, ett før og ett etter forliset (begge er hentet fra www.faktaomfartyg.com).

Det var sikkert en driftsmessig funksjonell ombygging, men å si at det var en forskjønnelse av skipet er vel en grov overdrivelse. Mitt førsteinntrykk var å stusse på om det lå et større skip bak og et mindre eller i det minste lavere skip foran. Dette må vel være en av de beste illustrasjonene på hvordan kommersialiseringen styrer. At estetikken er kastet overbord er leit, men at kanskje sikkerheten samtidig også er kastet overbord er uhyggelig.

Nå behøver ikke ombyggingen å ha gjort skipet kritisk ustabilt, men det har neppet hjulpet på stabiliteten, og særlig ikke dersom den nye overbygningen var tung. Men jeg klarer ikke helt å fri meg for å tenke på at skipet visstnok sank i sterk vind, og det ekstra overbygget må ha gitt noe vanvittig med ekstra vindfang dersom vinden kom inn fra siden, og det kan ha hjulpet til med å gjøre skipet ustabilt.

Ett annet moment er at det ble sagt at den hadde for lite livbåter, og bildene synes å indikere at det var fem sett med livbåter på hver side både før og etter ombyggingen - men trolig har de utstyrt den godt med ekstra redningsflåter ved ombyggingen. Det er trolig også mer hensiktsmessig med regningsflåter enn livbåter ved kantring. Tallene for overlevende, druknede og savnede som jeg har sett indikerer i alle fall at skipet hadde ombord færre enn de 1300 passasjerene som hun var sertifisert for. Derfor tror jeg dette med livbåter ikke er relevant. Men det er mulig at hun har gått ned så fort at de ikke har fått ut noen av livbåtene.

Enda ett moment er baugporten, som flere allerede har sagt er akkurat som for Estonia. Hvis det jeg har sett og lest er korrekt, så er dette det reneste tull, siden dette skipet ikke hadde baugport, men akterport, mens Estonia hadde - som vi husker - en baugport som trolig ramlet av i fart, noe som fikk minst ett av bildekkene til å fylles med vann. Bildene styrker dette. I tillegg synes Al Salam Boccaccio ‘98 å ha en bilporten i sin flate hekk som derfor nødvendigvis må være veldig forskjellig designet i forhold til baugporten til Estonia.