Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-26

Over til noe annet (#16)

Ok, så du har smakt deg gjennom noen tusen øl, du har en drøss med untappd-badges og mener du er en dyktig ølsmaker? Hvordan kan du bli en enda bedre ølsmaker? Vel, hva med å begynne å smake på noe helt annet?

Faren er at du er kjempeflink med øl, men at du kommer til kort når det gjelder andre ting. Dersom du kan blinke ut enkelthumler, men det meste av kaffe smaker … vel, stort sett kaffe, så har du kanskje smaksmessig tunnelsyn. La meg slå et slag for at dersom du blir en habil smaker av noe annet enn øl, for at det også skal bedre dine evner som ølsmaker.

Hvilke nytteverdier er det å trene seg opp på å kunne smake ost eller kaffe eller sjokolade? Er det ikke bare et spill av tid når det i bunn og grunn er øl du er interessert i? Nei, jeg tror ikke det.

  • Rent praktisk er det sosialt uakseptabelt å starte med drikkingen før utpå kvelden. Men for eksempel kaffe og te kan du drikke nærmest hele dagen. Dersom du er heldig, er det til og med arbeidsgiver som betaler for det.

  • Kaffe eller ost har et helt annet sett med basis-smaker og -aromaer. Mye er kanskje ikke alltid direkte gjenbrukbart, men det hjelper deg med å skjerpe sansene for å formulere verbalt hva de forteller deg. Andre tema enn øl har ofte et annet sett med begreper og ritualer, og om ikke annet så gir dette deg et bredere perspektiv og vokabular. Ikke minst kan smaker og lukter som er sentrale for andre ting enn øl, allikevel være marginalt tilstede i øl, om ikke annet som defekter – og slikt er ikke så godt å lære seg opp kun ved ølsmaking.

  • Det finnes lukter du kan plukke ut på mils avstand, men bare så lenge du får det i «rett» kontekst. Får du det i en annen kontekst er det kanskje noe irriterende kjent med det, men uten at du klarer å «ta» det. Ved å smake på ulike ting, jobber du trolig samtidig med å løsrive deg fra konteksten for å gjenkjenne en aroma, og dette er utfordrende, men samtidig veldig givende.

  • Aromer kommer ofte i «pakker» i stedet for som rene stoffer. Det er hva som er forskjellen på lukten av ekte villbringebær og den kunstige aromaen i bringebærdrops. Det kjemiske stoffet er nok det samme, men hos villbringebærene kommer det sammen med et digert følge av ulike aromastoffer. Man skulle tro at rene aromaer ville oppleves som mest ekte, men sånn er det ikke. Hopper du fra øl til kaffe, så kan du kanskje ha noen av de samme fruktige aroma-komponent, men den er nesten garantert pakket sammen med et nytt og forskjellig sett med følge-aromaer. Dermed blir du bedre i stand til å trigge på basissmakene (som appelsin, sitron, ananas) i stedet for at du trigger på sammenpakkingen av dem.

  • Så er det alltid litt interessant å utvide sine horisonter. Kaffe er ikke så lett å kombinere med øl, men sjokolade, konfekt og oster kan godt kombineres med øl, dersom man finner rett øl som passer til og balanserer. Selv dét er god trening å plukke ut, for du skal ikke bare evaluere, men også «visualisere» hvordan smaker passer sammen, og det er et par hakk vanskeligere.

En ting du kan sjekke først, er de ulike smakshjulene. De finnes for en rekke smaksuniverser, og bilde-googler du på «taste wheel» finner du for vin, cognac, whisky, gin, kaffe, te, ost, sjokolade, champagne, lønnesirup, sigarer, østers, squash, olivenolje … ok, du ser tegningen? Det fantes til og med et smakshjul for urin, brukt tilbake i renessansen for diagnoser av pasienter – men du trenger ikke gå så langt. Mer nylig har noen også laget et smakshjul for vann.

Akkurat kaffe er så tilgjengelig at det er veldig nyttig. Dessuten kan du drikke kaffe nesten hele dagen, mens øl ikke er så akseptert å drikke før utpå ettermiddagen. Kaffe er også en av de få drikkene du uten blygsel kan be om å få servert, i hvert fall dersom du har en jobb med mye møter eller reisning.

Men også oster, te, konfektsjokolade er tilgjengelig og egner seg som tema for å kaste seg uti en strukturert smaking av. Jeg tror du blir en bedre ølsmaker når du er en habil smaker av andre ting, så det er bare å starte.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Kjøp en pose med konfektsjokolade, gjerne twist eller noe annet som har stor variasjon og også endel litt repetisjon. Du kan godt gå berserk i godishyllene også. For hver bit du tar, konsentrer deg i forkant, finn førsteinntrykket, la sansene fortelle deg hva de fanger opp. I det hele tatt, gjør det som om det var en øldømming. Notér gjerne. Sørg for at det er tilstrekkelig tid mellom hver bit, og avslutt før sansene blir overdøvet.

  2. Lag matpakker med ulikt pålegg, og gjør lunsjen til en liten smaking. Du får enkelt tak i et batteri av syltetøy og ost med en imponerende smaksvariasjon. Igjen: smak bevisst på skivene, og forsøk å gjenkjenne smakene fra dag til dag. En viktig nøkkel er repetisjon men med solid nullstilling av sansene imellom.

  3. Smak på kaffe og te på jobb. Det er ikke nødvendigvis den perfekte koppen kaffe som du er ute etter, men smaksspekteret i det du får servert. Dersom du belemres med mange møter, så husk at det alltid er innafor å be om en kopp kaffe når du er på møte annetsteds enn nær kontoret ditt. Du kan også lage din egen kaffe (for eksempel med presskanne eller aeropress) og te.

  4. Dersom jobben har kaffeautomat som tillater å blande ulike typer kaffe, kan du eksperimentere med ulike forhold av de ulike typene. Dersom du lager din egen, blir det enda enklere.

  5. Kjøp noen smaksrike oster. Fordel hver ost over 3-4 kvelder og smak på 3-4 oster samtidig. Det kan utmerket godt kombineres med å finne en øl som passer. Sjekk ut smakshjulet for ost, og forsøk å ordfeste sanseinntrykkene.

Lykke til!

 

2019-07-01

Smakstips 15 - Repetisjon

En av episodene med Teletubbies heter «Again and again», der gjennomgangstemaet er at de gjør det samme omigjen og omigjen og omigjen og … Og akkurat dét er hva du trenger å gjøre når du skal bli en bedre ølsmaker.

Noen øldrikkere vil helst bare smake favorittølet sitt, og går glipp av mye annet. Andre vil helst smake noe nytt. De får nok smakt på mye, men også de går glipp av noe. I denne postingen vil jeg slå et slag for å drikke det samme ølet mange ganger. Ikke mange ganger på samme kveld, og slett ikke ved kun å drikke ett øl. Jeg tenker på mange ganger som jevnlig å komme tilbake til det samme ølet.

Hvorfor? Vel, ved å repetere så forsterker vi. Ved å forsterke kan vi få frem mer subtile nyanser. Det er ikke sikkert at du klarer å komme til bunns i ølets kompleksitet ved første smaking, og kanskje var ikke sansene dine helt på topp da du smakte det første gang. Men det aller viktigste tror jeg er å repetere smaksopplevelsen for at minnet av ølet skal sitte bedre og du skal være i stand til å plukke opp stadig finere nyanser.

Du kan for eksempel blinke ut et øl som du kjøper en kasse av, og fra den kan du plukke øl to til tre ganger i uka. Neste gang du kommer over et passe komplekst og godt (og rimelig!) øl, tenk over om du kanskje skulle kjøpe en kasse og plotte inn på kalenderen når du planlegger å drikke dem. Ikke la det gå uker mellom hver gang du tar en slik øl, du bør ha forrige smaking relativt friskt i minne når du åpner neste flaske.

Etterhvert som du går igjennom fler og fler repetisjoner, kommer du også til å gå gjennom ulike faser. I første fase kommer du til å tenke at «ja, sånn omtrent smakte dette ølet.» Etterhvert blir du mer og mer vant til ølet, og det er som å gå på en kjent sti: du gjenkjenner trær og steiner – eller for ølets del dets ulike smakskomponenter. Og disse komponentene er ikke lengre oppdagelser, det er gjenoppdagelser og etterhvert gjenkjennelser.

I tredje fase merker du om noe ikke er rett, for du begynner å kjenne ølet så godt at du stoler mer på din egen smakssans og hukommelse enn på flaska som står foran deg. Og selv små og suptile forskjeller blir tydelige. I fjerde fase lærer du deg til å forstå hvordan variasjoner i omgivelser og håndering påvirker smaken. Var det servert litt varmt eller kaldt og hvordan påvirker det smaken? Har de vært lagret litt lenge eller er det ferskt, og hvordan påvirker det smaken? Har du kjøpt nye flasker som kommer fra en annen batch?

Tenk på et hotellrom du har overnattet på én natt. Etter et par uker eller måneder vil du ikke engang klare å gjenfinne hvilket rom det var. Tenk så på et rom du har bodd på i årevis, men for lenge siden. Lukk øynene og du kan formelig kjenne hvordan sanseinntrykkene manes frem. Lukten, lydene, fargenyansene og alt det andre sitter som støpt. Om du gikk inn på det samme rommet idag, ville du med en gang se hva som har vært pusset opp og endret, og hva som er det samme gamle. Det er litt sånn jeg tenker at du bør lære deg å kjenne ett eller noen få øl.

Om du leter etter noe nytt hver gang du griper etter en ølflaske, så får du mange badges på Untappd, men du lærer deg aldri helt til å bli kjent med et øl.

Så hvorfor skal du bli kjent med bare ett øl? Eller bare en håndfull øl? Vel, saken er at ved å spisse sansene når du lar dem bryne seg på ett øl omigjen og omigjen, så blir de også bedre i stand til å fange opp de samme nyansene og aspektene når du smaker på et annet øl for første gang. Jeg tror du skjerper sansene og blir en bedre ølsmaker også av andre øl på den måten. Liksom på så mange andre områder er repetisjon god trening.

... og merk at når du drikker ølet, er det «mindfull drinking» jeg tenker på. Ikke bare drikk ølet mens du spiser pizza og konverserer med de andre rundt bordet, eller mens du ser på TV eller leser en bok. Du må virkelig smake. Du må la smaksprosessen få lov til å legge beslag på hele din oppmerksomhet, slik jeg skrev i smakstipset om fokusering.

Her er noen punkter til fremgangsmåte og øvingsmomenter.

  • Når du smaker ølet første gang, hva smaker du, og tror du at du klarer å bevare disse smakene i minnet slik at du kan mane dem frem i forkant av neste gang du skal smake samme ølet?

  • Like før du åpner ølflaska for drikking neste gang, tenk over hva du kommer til å smake. Så smaker du. Traff du? Eller var det smakskomponenter du hadde glemt?

  • Når du drikker ølet på nytt, er det smakskomponenter du ikke kjente når du har drukket ølet tidligere? Det kan være at ølet utvikler seg under lagring, spesielt dersom det er en ferskøltype som IPA eller NEIPA. Eller det kan tenkes at det at du fant en smakskomponent tidligere gjør at du raskere finner den igjen neste gang.

  • Ta notater og skriv ned hva som faller deg inn når du smaker på ølet. Førsteinntrykk er alltid gull! Etter smakingen sammenligner notatene fra tidligere runder med dette ølet, hvor stor er forskjellen?

Lykke til!