Spådommer om øl for 2019

Noe av det mest skumle man kan gjøre er å spå, spesielt om fremtiden. Jeg har bommet før, men jeg flesker allikevel til med spådommer i år også. Slikt er ofte ekstrapoleringer av eksisterende trender, og forteller kanskje mer tilstanden idag og hva som er oppadgående og nedadgående, enn det forteller om hva som faktisk kommer til å skje. Ta det for hva det er. Sannsynligvis kommer jeg tilbake til noen av disse teamene utover i året.

Salgsdippen. Dette må være en trend, for det er vanskelig å se andre forklaringer, og endringen kommer såpass plutselig og markant. Se forøvrig et par tidligere innlegg om tallmaterialet og en visualisering. Dette betyr kanskje at trenden har flyttet seg fra øl til noe annet, kanskje kombucha, ost eller noe slikt blir det neste store? Vi kommer kanskje til å se blodrøde salgstall i vinter, og i verste fall et lite ras av oppbud og nedleggelser på forsommeren når alle småbryggeriene tvinges til å kvantifisere hvor de står regnskapsmessig. Jeg vil tro at bryggeriene som har basert seg på brygging for andre vil merke dette sterkest, men de bryggeriene som primært er en brewpub vil merke det minst.

Tilsynene øker. Det virker som om de nå har kastet sine øyne på bryggeriene, og dette kan utmerket godt være resultatet av felles prioriteringer blant de ulike tilsynsmyndighetene. For det første synes det som de tidligere har «ignorert» mye – det må i hvert fall være konklusjonen når de kicker på ting og praksiser som har vært åpenlyst praktisert over lang tid, og som ikke har vært påpekt tidligere. Dernest har de begynt å gå sammen og kommer alle på én gang som uanmeldt tilsyn. Akkurat det har mer med hvordan SWAT-team opererer enn slik vi ser for oss et statlig tilsyn. Dersom bryggerier og utesteder systematisk blir overrumplet og overmannet og overkjørt under tilsyn fordi man pønsker ut de mest ubeleilige tidspunktene, så går det på rettsikkerheten løs. For da har i praksis bryggerier og utesteder knapt noen mulighet for å imøtegå tilsynet på en relevant måte mens det hele står på. Uansett kommer vi til å se mer tilsyn, tror jeg … og jeg tipper at de blir mer aggressive.

Sterkølfokuset til Polet. Polets interesse for sterkøl ser ut til å dabbe litt av. Det er bare 8 tendere for sterkøl (av totalt 97) for andre halvår 2019, og de fleste er rettet mot klassiske øltyper. Det er lite spennende og kryss-stilaktig her: US IPA, dobbel IPA, UK brown, UK pale/old ale, europeisk US scotch ale, baltisk porter, CZ amber. Det ser mest ut som Polet som har lest en liste over øltyper og nå tetter hull i sortimentet sitt. De har forresten én tender som er åpen og uspesifisert, og som signaliserer: finn på ett-eller-annet. Jeg kommer nærmere tilbake med en analyse av disse tenderne, men i konteksten av å skulle spå, tipper jeg at Polets interesse for sterkøl daler litt.

Alkoholreklame på sosiale medier og blogger er fremdeles i en slags gråsone. Vi passerte nylig tre år siden de nye reglene trådte i kraft, og fremdeles har det ikke fått noen avklaring på hva som er lov og ikke lov. Fremdeles havner klager på alkoholreklame i enslags skjærsild i et arkiv i Helsedirektoratet. Dermed understøtter direktoratet også indirekte verstingene i bransjen med hensyn på reklame. Dessuten graver direktoratet seg bare dypere ned i hullet ved å utsette problemet, for med dagens galopperende teknologiske utvikling er det vel ingen som tror at bruken av sosiale medier er enklere å regulere om et år eller to? BROD har mast og mast på retningslinjer, men Petter Nome har ikke kommet lengre enn heltemodig å stange hodet mot en betongvegg av byråkrater som ikke vil ta i saken med ildtang – selv om det politisk virker som det er et ønske om å ta tak i utfordringene. Jeg har lenge spådd at det vil skje en opprydding her, og har tatt feil. Så til en avveksling spår jeg nå at det ikke kommer til å skje en dritt på dette området i 2019. Med andre ord, fortsatt fullt Texas og Wild West rundt bruk av sosiale medier for gråsone alkoholreklame … men jeg håper jeg tar feil.

Konflikter. Den gode stemningen er litt over, og jeg spår at 2019 blir det året da vi ser åpne konflikter mellom småbryggerier. Inntil nå har konfliktene stort sett gått under overflaten, men før eller senere kommer dette opp i dagen. Jeg tenker ikke på noen bestemte bryggerier eller saker, men jeg tror bare at vi kommer til å se det smelle her hjemme.

Eksportfokus. Jeg tror vi kommer til å se et økende fokus på eksport av øl, og øleksporten forventes å skulle dekke opp for sviktende innenlands salg. Det er imidlertid to problemer med øleksporten: For det første er Norge et høykostland selv uten alle spesialskattene, kombinert med at småskala ølbrygging en arbeidsintensiv produksjon. For det andre koster det masse innsats å bygge opp et varemerke i utlandet – og det kollapser brennkvikt om man ikke holder det kontinuerlig ved like. Nøkkelen er nok å finne gode, langsiktige distributører å samarbeide med i utlandet. Jeg tror mange bryggerier overvurderer potensialet i eksport, og jeg tror vi kommer til å høre mer om eksportmulighetene i 2019 det enn vi ser det i faktisk eksporterte varer. Dessuten tror jeg det er de største som stikker av med nesten hele kaka her.

Større kreativitet. De dårlige salgstallene gjør at bryggeriene må tenke kreativt. Jeg tror vi kommer til å se at enkelte av dem utvikler produktspekteret i retning av andre ting – som ost, pølser, yoghurt og kombucha og brus. På den ene siden er det sikkert lurt å ha flere ben å stå på, men samtidig er det lett å miste fokus. En annen utfordring er at øl er et temmelig trygt produkt, på grunn av en samlet effekt av koking, alkoholinnhold, hurtig og ren gjæring, humle, CO₂, fravær av oksygen osv. Endel av de nye, kreative tankene eliminerer slike ingredienser eller prosesser som var med å gjøre ølet trygt å drikke. Tidvis oppviser bryggerier ekstrem kreativitet, og ofte større kreativitet enn kompetanse. Og kanskje vil vi i 2019 se ekstrem-øl som presser kreativiteten, men som viser seg å være helsefarlige?

Alkoholfritt vil vokse. Jeg tror alkoholfritt vil vokse, og at det har et digert potensiale på noen års sikt, selv om det neppe blir noen bestselger i løpet av 2019. Imidlertid trenger noen å finne ut hvordan man faktisk brygger gode øl som også er alkoholfrie. Det er ikke veldig mange lettøl og alkoholfri øl som klarer å konkurrere med ekte øl på like vilkår. Kanskje er alkoholen den nødvendige ingrediensen, eller kanskje er det fordi man ikke har gjort det på rett måte før? Jeg tror vi kommer til å se mer alkoholfritt, men da gjerne i cross-over i retning av for eksempel brus eller med kreative smakskomponenter.

Avholdsbevegelsen får come-back. De siste nittifem årene har avholdsbevegelsens stjerne kontinuerlig dalt og falmet, men slikt går i bølger. Jeg synes å merke at «generasjon prestasjon» begynner å tilte i retning avhold fra alt som er «galt», enten det er fossilt brensel, kjøtt eller alkohol. Jeg er ingen trendforsker, men jeg ser for meg at avholdsbevegelsen snur den nedadgående trenden. Det kan virke usannsynlig idag, men samfunnets kollektive holdninger kan snu fort, slik at det som er alment forventet idag kan være fullstendig pariah om et par tiår.

Ny Nordisk Øl. Jeg tror også vi vil se mer bruk av lokale matvarer, kveik, innsamlet lokal mikrobiologi, i tråd med Ny Nordisk Mat-konseptet. Det er et konsept som har vært i emning i flere år, men som ikke helt har funnet sin form for øl. Konseptet «Nordic» er en egen stil som kan karakteriseres som enkel, naturlig, ukomplisert, kvalitetsbevisst, subtil, funksjonell, udekorert, holdbar, lys, selvbevisst, simplistisk elegant, tydelig, uspjåket, lavmælt, gjennomført og basert på lokale råvarer. Du finner det ikke bare innen finere restauranter, for det er elementer av det innen f. eks. husflid og møbler. Den beste illustrasjonen er om du bilde-googler etter «USA furniture» og «Nordic furniture» og «European furniture». Det finnes et og annet unntak, men jeg ser ikke helt at konseptet med Ny Nordisk Øl har funnet sin form og sin nisje. Jeg forventer at noen bryggerier bakser med å finne suksessformelen også i 2019, men jeg tror ikke vi ser forløsningen i år heller, men vi kommer nok til å høre endel om det.

Konsolidering. Vi kommer til å se at de store utkonkurrerer de små. I «gamle» dager var alt enklere. Da var undergjæring ensbetydende med storbryggerier, og det var litt kjedelig. Tilsvarende var overgjæring ensbetydende med mikrobryggerier, og det var veldig spennende. Jeg skal ikke påstå at småbryggeriene hadde noen enkel tilgang til butikkhyllene for en 5-7 år siden, men dersom de først kom frem til butikkhyllene, så hadde varegruppen deres minimalt med konkurranse fra storbryggeriene. Dersom du går på en vanlig butikk idag, finner du nok spesialøl, men i stadig økende grad er det fra storbryggeriene og som importøl. Jeg tror vi kommer til å se at størrelse i produksjonsvolum i økende grad blir frakoblet ølvaremerkenes image som små eller store, og at det er den viktigste grunnen til at de store vil overkjøre de små i årene fremover.