Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.