Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/6: 1 2 3 4 5 6 »

2020-12-19

Comeback for Thoresen

Det er en stund siden den norske ølverdenen har hørt fra Henning Thoresen, men han har ikke forsvunnet. Nå er han tilbake i rampelyset – med nytt konsept, nytt selskap og nye samarbeidspartnere. Denne gangen er det ikke ølproduksjon, men ølsalg som er fokus.

Thoresen kom inn i den norske ølverdenen med planene om et bryggeri på Sagene, og han irriterte raskt på seg en rekke ølbloggere. Utgangspunktet for den raskt eskalerende krangelen var at ølet i starten faktisk ikke ble brygget på Sagene, til tross for at det ble presentert som det. Senere var han innom en lang rekke andre idéer og prosjekter, og det ble minst to varige bryggerier av det. Det siste ble oppkjøpet av det konkursrammede To Tårn Bryggeri i Trondheim, der planen var å skape et større produksjonsbryggeri i Midt-Norge i nye lokaler og med nytt utstyr. Det resulterte ikke i noe, utover at det må ha kostet mange penger. Det ble forberedt en emisjon gjennom Folkeinvest for å finansiere det hele, men det hele strandet da Finanstilsynet midlertidig stoppet Folkeinvest.

At vi ikke har sett så mye til ham betyr ikke at han har sluttet å arbeide med øl. I skrivende stund ligger det på Folkeinvest under kategorien «Kommer» et forhåndsvarsel om en kampanje for finansiering av Bryggeriutsalget AS. Det er Thoresens comeback i norsk ølbransje.

Folkeinvest linker videre til bryggeriutsalget.no, som oppgir adressen Nordre Gate 18, inngang Markveien 48. Det er tilfeldigvis samme adresse som Gulating Grünerløkka. Domenet bryggeriutsalget.no er registrert på selskapet Bryggeriutsalget AS, der Henning Thoresen er styreleder. Selskapet er heleid av Norwegian Beer Holding, et selskap som ble stiftet i 29. juli i år, og som ikke må forveksles med et annet av Thoresens selskaper som tidligere hadde samme navn [1].

Utfra nettsidene til Bryggeriutsalget kan vi lese at tanken er å distribuere øl og annen drikke i Oslo-området via Foodora og egne bud. Vi ser også at vareutvalget for nettsalg i tillegg til øl er både rusbrus, hard seltzer, energidrikk, ingefærøl, cider og mineralvann. Og dessuten satser de på snus, og selskapet har registrert en rekke snus-relaterte domener, som svensksnus.no, snusutsalget.no, snusparty.no, snussentralen.no og snusakademiet.no.

Eierskapet i Norwegian Beer Holding er delt med en fjerdedel på hver av Thoresen og tre andre. Disse tre har også trått inn i styret og som daglig leder på driftsselskapet bak Gulatingutsalget på Grünerløkka, som omtrent samtidig endret navn fra Grünerløkka Ølutsalg til Grünerløkka Bryggeriutsalg – og såvidt jeg vet gjenspeiler det at de helt eller delvis har kjøpt seg inn på eiersiden. En del mer info finner du på facebooksidene til Bryggeriutsalget og litt i Gulating Ølutsalg Grünerløkka.

Så med andre ord, Gulating på Grünerløkka har fått eiere som i kompaniskap med Thoresen også har om et selskap for nettsalg og budlevering av øl mm, dog med en helt annen branding enn Gulating.

Dette hørtes jo spennende ut, så jeg tok en prat med Thoresen. Han fortalte at han hadde startet sammen med tre entreprenørskap-studenter fra BI, og at konseptet var en kombinasjon mellom tradisjonell ølbutikk i Gulating-franchise og nettsalg/budlevering under varemerket Bryggeriutsalget. Dagbladet fortalte om dette allerede i september, forteller han.

Han forteller videre at det var de tre partnerne hans som først tok kontakt og spurte om hjelp til hjemmeleveringskonseptet som ligger bak. Det gjøres ikke i konkurranse med Gulating, men mer som et supplement til, og i forståelse med Gulating rundt en forretningsidé som ikke Gulating ønsker å fokusere på.

Med på laget har de fire ikke bare Gulating, forteller han: «AB Inbev - verdens største bryggerikonsern (6 ganger så store som Carlsberg) likte ideen, og med dem som partner, lanserte vi Bryggeriutsalget.no i november 2020. To separate merkevarer - Gulating som fysisk butikk og Bryggeriutsalget.no som nettbutikk med en ung satsing på øl, cider, energidrikk, mineralvann - og snus. De unge skal ha begge deler og de har best priser på øl og snus i Oslo.» forteller Thoresen. Han toner ned sin egen rolle i dette forteller at «Gutta er unge og på hugget. Selv er jeg bare mentor – og på hugget.» Det er helt klart de tre partnerne fra Gulating Grünerløkka – «gutta» som han kaller dem – som har hovedrollene.

Med AB Inbev som kilde har de ølmerker som Beck's, Budweiser, Stella Artois, Corona og Kirin i utvalget, i tillegg til et bredt utvalg av norske håndverksbryggerier som kommer via Gulatings distribusjon. Det høres kanskje ut som en underlig kombinasjon men Thoresen forklarer: «Med AB Inbev som fundament (og volum-driver) skal de satse på norske håndverksbryggerier som har gode konsepter, men som sliter med distribusjonen.» Han forteller videre: «Hipster kulturen er over og pils står for 90% av omsetningen. Da holder det ikke å være best på surøl.» Og han bedyrer at det er intet motsetningsforhold mellom å føre både AB Inbev og lokale håndverksbryggerier: «Det å ha AB InBev i ryggen gir gutta styrke til å lykkes med å løfte fram norsk håndverksøl i kombinasjon med sterke internasjonale merkevarer.» og samtidig avslører han at de også har planer om eksport av norsk øl. Dog blir det ingen øl fra Carlsberg og Ringnes, forteller han underfundig, med en implisitt henvisning til det korstoget han startet mot Ringnes i Sagene-tiden.

I første omgang er det Stor-Oslo som er målet, inkludert Bærum og Asker. Tanken om et eget bryggeri er ikke inkludert i dette konseptet, selv om Thoresen lar det skinne gjennom at han ikke helt har pensjonert denne idéen for sin egen del. Heller ikke levering av øl via Posten er aktuelt. Da ville de kunnet levert til store deler av Norge, men samtidig ville de måtte hatt bevilling i hver enkelt kommune. Her jobber de med et annet, helt nytt og mye større alternativ som vil bli lansert i januar 2021.

Når det gjelder crowdfunding via Folkeinvest så skal det gå til «ekspansjon i form av et nytt og større lager (fra januar 2021), lagerbemanning, logistikkhåndtering, teknologiutvikling, innkjøp og markedsføring.» Han forteller at det er viktig «å bli den ledende aktøren i Oslo, noe gutta er overbevist om at de klarer.» og fortsetter: «Disse gutta mener alvor og de har planer om å snu opp ned på hele den norske ølstrukturen, og Oslo er stedet å starte, for det er gigantisk marked.» Selve emisjonen via Folkeinvest er visst allerede snart fulltegnet, og det uten at de har åpnet på websidene sine, «for gutta har mange investorer på blokka som nå ønsker å tegne seg før kampanjen åpnes for alle.»

Det slår meg umiddelbart at konseptet kommer i konkurranse med lokalbrygg.no, rent bortsett fra distribusjonsmåten. Begge konseptene er nok investeringstunge, for det handler mye om logistikk. Men der kundene til Lokalbrygg må vente noen dager på postgangen, kan kundene til Bryggeriutsalget bestille hjemlevering av ølet idet de setter pizzaen i stekovnen. Til gjengjeld kan lokalbrygg i prinsippet levere til hele landet, slik at de selger til et langt større marked. Felles for dem begge er at de er små og nystartede. Bortsett fra Meny – som mest fokuserer på bredden av matvarer – har vi ikke sett noen store, veletablerte aktører sikte på nettsalg av øl. Ikke ennå, i hvert fall.

Man kan nok også se for seg at Bryggeriutsalget lett kan få et image av å være leverandør til vorspiel og nachspiel, og gitt salgstidene for alkoholholdig drikke er det vel helst det første som er aktuelt. Imidlertid skal vi ikke se bort fra at de treffer et markedssegment med trendy alkoholfri drikke også. Reklamebannerne på websidene ser ut til å spille på festdrikking, så kanskje blir just-in-time-forsyninger til fester et viktig markedssegment for dem? Etter min tolkning av lovverket for alkoholreklame er går disse reklamebannerne klart over streken, men det er jo så mange aktører som allerede har gjort tilsvarende på nett at loven snart må regnes som kraftløs på dette punktet.

Thoresen er velkjent i bryggerikretser, ikke minst for sine provoserende spissformuleringer og en uutslukkelig optimisme rundt de mange prosjektene. Det er vel ingen overdrivelse å si at mange har blitt kraftig forbanna på ham over årene, også i prosjekter som ikke har vært ølfokusert. Turbulens rundt prosjektene har vært et tilbakevendende fenomen og i kjølvannet har det tidvist ligget et ubehagelig ordskifte med skjellsord og påstander om brutte løfter og manglende sannferdighet.

Thoresen er en utadvendt mann som engasjerer og som evner å smitte andre med optimisme og tro på prosjekter. Og dersom han er bedre på idéstadiet enn på gjennomføringsfasen, så er det kanskje dessto større grunn til å arbeidsdele med et team rundt seg? Der Thoresen kom lengst med bryggeriprosjektene, var det nettopp i samarbeid og arbeidsdeling med andre, som med Sagene Bryggeri, og sammen med Rema 1000 om Rygr og O. F. Halds bryggeri. Han solgte seg ut for 15 millioner til Rema, ifølge Finansavisen 19. februar 2018, hvilket er en del mer enn de fleste andre har fått ut av norske mikrobryggerier. Sånn sett er det sikkert en styrke at han har flere med på laget i Bryggeriutsalget. Forøvrig er bryggeridrift og ølsalg to temmelig forskjellige ting, så man skal være forsiktig med å ekstrapolere her.

Det er vel bare tiden som vil vise hvorhen dette bærer. Rent forretningsmessig høres det ut som en god idé. Men det er noe som jeg ikke er helt bekvem med – dersom det får et tilsnitt av just-in-time-forsyning til fester vil det kunne provosere frem en reaksjon. Det er én ting å gå på butikken for å kjøpe øl utpå tidlig kveld idet festen nettopp har startet. Men det blir noe annet dersom ølet kun er noen tastetrykk og en halvtimes ventetid unna. Tanken på at du ikke trenger å forlate festen for å skaffe mer drikke vil nok sette kaffen i halsen hos flere enn militante avholdsfolk. Det kan fremprovosere en reaksjon mot den liberaliseringen av regelverket vi har sett de siste årene. Vi husker for eksempel hvordan Jæren Bryggeri i 1989 fant et tilsvarende lovlig smutthull slik at de i praksis kunne åpne ølbutikk for eget øl opp til 7,0%, helt uten at et alkoholkritisk kommunestyre kunne gjøre noe med det. (Se del 1del 2del 3del 4.) Det tok ikke mange månedene før det smutthullet var grundig tettet i lovverket. Noe lignende vil kunne skje her for å eliminere muligheten av hurtig-levering av øl.

Bedre blir det ikke av at Bryggeriutsalget som nevnt hopper rett uti den utglidningen av reklamepraksisen som har skjedd de siste årene, og som garantert vil bli slått ned på en eller annen gang. Og det blir heller ikke bedre av at det kombineres med snus. Jeg har vanskelig for å se at det ikke blir oppvask av dette.

Uansett blir det spennende å følge med, og se hvilke andre aktører som melder seg på løpet om nettsalg av øl.

[1] Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, for navnet til eierselskapet bak Bryggeriutsalget AS, altså Norwegian Beer Holding ringer noen bjeller hos dem som har fulgt med noen år. Det var nemlig navnet som Thoresen en tid hadde på det selskapet som startet som Norway Jazz Brewery (orgnr 920 035 000) i 2017 og som inntil for et par uker siden het Folkeaksjen – hvilket ironisk nok var Thoresens eget initiativ for crowdfunding. Selskapet heter nå Nordmarka Norway, og er knyttet til kleskolleksjonen med turklær som Thoresen selger.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-12-06

Stolts crowdfunding

Stolt bryggeri legger ut aksjer via Folkeinvest à la crowdfunding. Minstesummen for investorer blir trolig 1040,- og det blir mulig å tegne seg før jul. Dermed har vi kanskje funnet årets julegave til ølnerder som egentlig har «alt»?

Det er ikke mulig å gi så mange detaljer om saken, fordi Mikael Slettedal fremdeles sitter med papirarbeidet som skal inn til Folkeinvest. Dermed må vi vente noen dager før alle brikkene har falt på plass, og han stipulerer at detaljene blir offentlig i løpet av kommende uke.

Men Mikael kan fortelle at pengene han får inn skal gå til to ting, dels til driftskapital og dels til et spennende prosjekt som han ikke ønsker å fortelle mer om før det annonseres i neste uke. At han trenger mer driftskapital skyldes at han ikke kom helt i mål da han overtok bryggeriet fra stifterne tidlig i 2018. Dermed har han ikke tilstrekkelig handlingsrom i driften.

Ser vi på regnskapet for 2019, ser vi at Stolt hadde inntekter for 2019 på 3,32 mill, og et underskudd før skatt på 583'. Begge tall er et par hundre tusen lavere enn hva de har lagt på i årene 2016-2018. Det var ved nyttår 4,15 mill i gjeld, hvorav ca 2/3 var langsiktig gjeld til banken. Generelt ser det ut som relativt stabile regnskapstall. De som eventuelt investerer i bryggeriet bør selvfølgelig grave seg ytterligere ned i dette, men for de fleste handler det kanskje mindre om en pengeinvestering enn det handler om å bli deleier i et ekte bryggeri, selv om det er en aldri så liten andel.

Internasjonalt har vi sett flere bryggerier som har tatt i bruk crowdfunding for prosjekter, og mest kjent er kanskje Brewdog og Stone. Stone brukte crowdfunding for sin bryggeri-filial i Berlin, plassert i et gammelt gassverk i Mariendorf, syd for sentrum. Dette bryggeriet ble i fjor vår overtatt av Brewdog. Mest kjent for crowdfunding er kanskje nettopp Brewdog, gjennom sitt konsept «Equity for Punks» – der siste runde startet tidligere i høst. Begge bryggerier har fått endel kritikk for å suge til seg masse penger til prangende prosjekter, på bekostning av mindre bryggerier med langt mer beskjedne og jordnære behov. La oss ikke her ta diskusjon om hvor berettiget kritikken er.

Her hjemme har vi sett mindre til crowdfunding, og jeg kommer i farta bare på to som har snust på det. Det var et sentralt konsept i Henning Thoresens Norske Bryggerier, som visstnok kom så langt som til et par uker før det skulle åpnes for tegning, da det strandet på at Finanstilsynet satte Folkeinvest på vent utfra juridiske betraktninger. Prosjektet til Thoresen virket da også temmelig håpløst, i og med at han ikke syntes å ha bryggefaglig kompetanse med på laget, samt at det ved tegningstidpunktet gjenstod uleverte regnskap.

Også Austmann hadde crowdfunding som et viktig element da de skulle finansiere nytt bryggeri for noen år siden. De gikk imidlertid heller i kompaniskap med Hansa Borg Bryggerier, og selv om det etterhvert endte med skilsmisse, så var det i starten et trekk som gav markedstilgang og tilgang til spesialkompetanse på en rekke fagfelt – i tillegg til kapital, selvfølgelig.

Går vi langt nok bakover i tid, var faktisk også Borg Bryggerier på en måte crowdfunded, siden det ble solgt et utall små og mikroskopiske aksjeposter der. Også Norbrew og Sagene så ut til å forsøke å trekke inn gud og hvermann som aksjonærer, men uten at det egentlig var crowdfunding.

Strengt tatt er det rart at ikke flere norske bryggerier har crowdfunded sin aktivitet. Nordmenn har et emosjonelt forhold til sine bryggerier, noe som nettopp burde legge forholdene tilrette for en slik type finansiering.

Mikael forteller at mangel på driftskapital har gjort at de har prestert under evne og etterspørsel, og det er hva han nå ønsker å rette opp. Om jeg forstår ham rett, vil det også gjøre at bryggeriet kan gå inn på større og bedre avtaler med distributører. Avslutningsvis forteller han at de ser frem til å vise hva Stolt er god for.

Vi venter i spenning på at detaljene blir offentlige og vi får vite mer. Og kanskje noen nå kan oppdatere juleønskelistene sine?

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-12-04

Fyrrig julekalenderøl

Gulating har sendt ut en advarsel for juleølet for 2. desember i kalenderen sin. Det var Hammerhead Santa's Milk and Cookies. I følge flere kan det være en svært så hissig øl. Ikke bare kan den sprute heftig ved åpning, men boksen kan revne av trykket som om den eksploderte.

Jeg har snakket med Tommy Holen Helland på Gulating og med Hammerhead og fått litt mer info om saken, se også melding fra Gulating på Facebook og avisoppslag i Dagbladet, Bergensavisen (paywall) og NRK. Dette er leit for alle parter, både Hammerhead, Gulating og ølkjøperne.

Strengt tatt er det slikt som alle bryggerier opplever en eller annen gang. Selv Ringnes måtte trekke tilbake flaggskipet Julebokk for noen få år siden. Om man skal se noe positivt i det, er det en gylden mulighet for både Hammerhead og andre til å lære, for den som aldri gjør feil har begrensede muligheter til å lære og til å utvikle seg.

Hammerhead brygger med batchstørrelser på 750 liter. Det ble produsert rundt 15000 bokser av dette ølet til Gulatings kalender, som er omtrentlig det antallet kalendre som er solgt. Ølet er dermed brygget som seks like batcher. Foreløpig kan det se det ut til at det kun er bokser fra batch nr 050 som har problemer, ifølge Hammerhead – men det er ennå tidlig i feilsøkingen, og de har ikke endelig konkludert.

Den initielle arbeidsteorien fra Hammerhead Brewing Company var at det kan skyldes at denne batchen ble overfylt på boksene i kombinasjon med at ølet var overkarbonert, og at dette kan ha skapt eller bidratt til problemene. De har forsåvidt et poeng ved at boksene i en slik situasjon blir desto mer ømtålelig for oppvarming. Imidlertid burde man da ha forventet å se problemene allerede kort tid etter tapping, mens her kan det virke som problemet har eskalert over tid.

En annen, nærliggende hypotese er at det kan ha kommet en infeksjon i ølet. En infeksjon vil typisk bli verre jo lengre tid det går. Milkstout er ofte tilsatt melkesukker – en sukkerart som ølgjær ikke kan spise, og som derfor ofte brukes for å gi ølet ekstra fylde og sødme. Samtidig er det da ekstra viktig at man unngår infeksjoner av bakterier som kan spise slikt melkesukker. Konsekvensen dersom det kommer en infeksjon, kan lett bli et eksplosivt øl.

Hammerhead har ennå ikke fått tid til å analysere ølet på lab, og det ventes i spenning på den analysen. De kundene som ikke allerede har drukket opp julekalenderølet for 2. desember kan sikkert få det erstattet på den lokale Gulating-butikken – se Facebook-innlegget, men ta ikke med ølboksen tilbake!

De to forteller at man ble klar over at det var problemer med noen bokser av dette ølet allerede for noen uker siden. Det relevante ølet ble trukket, men da var allerede en del kalendre solgt og levert, uten at Gulating vet det eksakte antallet. Dessuten trodde man opprinnelig at det bare gjaldt noen få bokser, samt at problemet skulle være langt mindre eksplosivt enn det man ser nå.

Dersom du har eller mistenker at du har et slikt øl, så bør du lese hva Gulating har skrevet på sine facebooksider. Ellers har Hammerhead lovet at de vil komme med mer informasjon om dette i nær fremtid. Og la meg igjen presisere at det det synes som det kun er et mindre antall bokser som dette gjelder. Det er imidlertid mager trøst dersom du er så uheldig å få en slik boks, så det er lurt å være føre var her. Dersom boksen eksploderer, så blir det lett mange skarpe kanter på boksen, og i tillegg kan det bli mye rengjøring. Forhold dere til oppdatert informasjon fra Gulating og Hammerhead i denne saken.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-20

Norsk øl tvangsoppløst

I går ble Norsk Øl tvangsoppløst av Oslo Byfogdembete. Dette har vært det sentrale selskapet i det ølimperiet som Henning Thoresen hadde visjoner om å bygge opp.

Selskapet hadde to utestående varsler om tvangsoppløsning, en på manglede levert 2017-regnskap, og en på manglende revisor. Det var vel også endel utestående gjeld, men selskapet er ikke slått konkurs på bakgrunn av gjeld eller manglende betalingsevne. Og akkurat det åpner for en ørliten mulighet for at kreditorene kan få noe tilbake. Nå er nemlig kontrollen over selskapet havnet hos en advokat som skal avvikle det.

For selskapet hadde masse penger. Henning Thoresen gikk i kompaniskap med Rema, men solgte seg ut for – såvidt jeg husker – et tosifret antall millioner. Noe av de pengene gikk med til å kjøpe To Tårn, der det imidlertid ikke skjedde det spor etter at han kjøpte det for nær to år siden.

Jeg kommer tilbake med en lengre analyse om dette senere – men det er en skjebnes ironi at samme uka som Rema sletter selskapet Norske Bryggerier (ved å innfusjonere det i et annet), så går Norsk Øl til tvangsavvikling, siden dette tidligere het Norske Bryggerier. Dermed må vi vel kunne si at visjonen om et nettverk av lokale småbryggerier under én felles hatt er grundig diskreditert, for heller ikke Norbrew eller De Forende Bryggerier (tidligere Rena) har klart dette.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av andrew - 2020/4/1 03:08:32
Jeg tror du tenker riktig Anders :-)

2019-11-17

Smånytt uke 46/2019

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

MonkeyBrew søker etter brygger som kan ta over mens den en bryggeren har pappaperm. Men det er mulighet for fast ansettelse etter dette, så det er litt vikariat og litt prøvetid. Se annonse på facebook. Jeg vil tro at denne muligheten fylles temmelig så raskt, så ikke somle med søknaden.

Stril Bryggeri selges som tomt selskap. Alt fra formål til navn er endret, og det heter nå Bjørsvik Invest AS. Dermed er trolig kroken på døra for dette bryggeriinitiativet som skulle brygge i et gamle bygget til Pollen Skule i Skogsvåg i Ågotnes kommune. Selskapet ble startet sommeren 2016, og jobbet høsten 2016 med å få statlig tilvirkningsbevilling, men kom aldri i mål, og såvidt jeg vet fikk de heller ikke kommunal bevilling.

Hansa søker KAM eller Key Account Manager for Uteliv, Vinmonopol og Tax-Free på Finn.no. Trolig er dette en mer eller mindre sterkøl-KAM siden sterkøl er fellesnevneren for alle disse tre kanalene. Stillingens krav til utdanning kan fravikes ved lang erfaring, så her er det fritt frem for folk som kan både øl og salg. De søker også etter en logistikkplanlegger, men dette krever høyere utdanning innen fagområdet.

Omnipollo trekker eksplosjonsfarlige bokser med Tetragrammaton fra Systembolaget. Det er uvisst om de også trekker det fra produktspekteret sitt, men det er trolig siden produktsiden på web har forsvunnet. Det finnes en Tetragrammaton US som ikke er trukket, og denne er brygget ved Great South Bay Brewery i USA, mens det ølet som nå er trukket er brygget ved Sigtuna Brygghus i Sverige, i følge bing-cachen fra 1. nov for den siden som nå er borte. Omnipollo beskriver det som en IPA, mens RateBeer klassifiserer det som en NEIPA, og beskrivelsene der forteller om overkarbonering og mye skum ved helling. Ikonologien på boksen vil kanskje få noen til å kommentere at slikt skjer når man lager heksebrygg, men ordet Tetragrammaton betyr fire-bokstaver, og er en referanse til det hebraiske navnet på Gud. På den andre siden var det sikkert noen som utbrøt «Gode Gud» eller noe slikt da boksene eksploderte - og det ville vel være meget betimelig for et øl med dette navnet.

Trysil Bryggeri er visst ikke satt tilbake ved at brygger Metzger har forlatt Trysil til fordel for Hawaii, for Lokalavisa for Trysil (paywall) kan fortelle at det har økt bryggingen av juleøl med hele 40% i forhold til i fjor. Prisen for ukens ordspill går til deres «Julekveiksvisa».

Provianten i Mandal legges ned. Kjendisinvestor Christen Sveaas var blant dem som gjenreiste Provianten. Med på kjøpet fulgte blant annet bryggeri, bakeri, destilleri, pottemakeri og kaffebrenneri. Til Fævennen forteller daglig leder: «Å overta bryggeriet og de tingene som fulgte meg der, var en store feil vi gjorde fra starten av.» Jeg antar at konseptet var at selvgjort er velgjort, og folkene bak innrømmer at konseptet ville vært bedre i et mer mondént strøk som f. eks. Aker Brygge. Såvidt vi kan se på Untappd, virker det ikke som om det selvbryggede ølet fra Provianten har vært rate'et siden august i år, så bryggingen har formodentlig allerede stoppet opp før sommeren.

Arendals tar det helt ut og har gått inn i kombucha, med å leiebrygge for OMBU, ifølge Dagligvarehandelen 12. november. Dette er en helt naturlig kombucha, med søtning fra stevia og c-vitamin fra acerola og koffein fra kaffe, helt uten snev av sukkerrør eller E-300. Arendals har nylig også brygget en gulrot-gose for Drum Brew – som høres ut som den kunne matche en tender på et polslipp i mai.

Marlobobos har fått statlig tilvirkningsbevilling. Bryggeriet er lokalisert i Sande i Vestfold og ble stiftet i februar i år. Bak Marlobobos står Geir Magne Olsborg og Marius Loktu, sistnevnte studerer matteknologi ved NTNU – et studium det er mulig å vinkle inn mot ølbrygging. Han er da også involvert i laboratoriet ved E. C. Dahls Bryggeri. Loktu stilte til Det Gode Øls hjemmebryggerfestival, sammen med hjemmebryggeriet Ondt Blod, og der tok de sammen nesten rent bord under bryggerinavnet Ondt Blod & Marlobobo, med øltypen «Triple Decoction 2× Maple Imperial Coffee Stout». Vanligvis når jeg smaker på noe med slike navn, så oser det at optimister har gapt over altfor mye, men dette ølet fungerte faktisk, og det lover godt. Til bloggen fortelles det at de satser på at det er noe tilgjengelig for salg på nyåret, og at de først vil satse på Horeca-markedet. I starten vil det også bli litt leiebrygging. Stilmessig er de imidlertid mer mjøderi enn bryggeri, og forteller at de vil satse på mjødproduksjon med fokus på lokal, norsk kvalitetshonning og frukt/bær.

Polets tenderplan for første halvår i 2020 omfatter følgende til basisutvalget. I januar kommer en belgisk dubbel, trippel og quad, brygget i Europa. I mars kommer de med en europeiskbrygget pale ale med kveik og amerikanske humler, samt en tysk urweisse. I mai ønsker de en IPA og en pale ale som begge er norskbrygget, samt en europeiskbrygget kettle-sour med frukt eller bær. Den siste har ingen begrensninger på styrke, pris eller forpakning. La meg spå at vi de neste månedene kommer til å se en overflod av kettle-soured berliner weisse og gose med kreative ingredienser. Forresten har også Systembolaget ute en tender på tyskbrygget gose – og av interesse for norske bryggerier er at Systembolaget er ute etter to lagerøl fra nordisk land som ikke er Sverige, for slipp høsten 2020. Det var nettopp en slik avtale som Macks kapret i fjor høst, etter sigende foran nesen på Rena Bryggeri – som bokstavelig talt pakket sammen ikke så lang tid etter.

Selværøl ble ikke godtatt som varemerke, da det er kombinasjonen av stedsnavn og øl, som det pr definisjon ikke gis varemerke på. Ølet er brygget av Robert og Bjørn Smith-Hald, og det inneholder alltid en skvett sjøvann fra Særværsundet, samt at det er smakssatt med rosmarin og ingefær. Robert er forøvrig tidligere brygger fra Hansa. Såvidt jeg kan forstå ble det bygget i hjemmebrygg-volum til lanseringen i april, mens det var planer om å skalere opp med leiebrygging i tide til Trænafestivalen. Se Helgeland Blad samt også her, begge paywall.

Trondheims Pils, som ble søkt om av Trondhjem Mikrobryggeri, ble også avslått av samme grunn: det er kombinasjon av stedsnavn og øltype. TMB har brygget et øl med dette navnet siden starten for 21 år siden, så selv ikke det å ha brygget det lenge hjelper til med å gi et varemerke.

Nerland Brygge er et enkeltmannsforetak startet sommeren 2015, og hadde formål «fremstilling sant lagring av alkoholholdige drikkevarer». Jeg har ikke registrert noe øl eller andre produkter fra dem. De endrer nå navn til Nerland Behandling og til formål å rådgi innen behandling av helse. Formodentlig er dette en av de mange med en visjon om å ta hobbyen til et kommersielt nivå som aldri kom i gang og som nå sikter på noe annet.

Bryggeri 13 endrer styret samtidig som de øker aksjekapitalen. Dette er vanligvis et sikkert tegn på en aksjeutvidelse der noen har investert ved å kjøpe seg inn. Det er to blad Mydland som trår inn i styret, og her må vi huske på at Bryggeri 13 overtok cateringbedriften Mydland Vilt og Delikatesse, men formodentlig ikke selve bygningen. Kapitalen i Brygghus 13 er økt fra 46 tusen til 946 tusen, så selv om vi ikke vet så mye om fordelingen av eierskap før årsregnskapet kommer til våren, så høres det ut som det er en betydelig investering. La meg tippe 50%, siden to av fire i styret heter Mydland. Aksjekapitalen på 46 tusen var selvfølgelig altfor beskjeden, men var sikkert supplert med lån fra eiere og lignende. Uansett har trolig Mydland nå gått inn på eiersiden.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Liste? - lagt inn av Magnus - 2019/11/18 12:32:11
Er dette en vedlikeholdt liste du har? Tenker på ingressen. Eller er det den på drikkeglede.no som er mest aktuell? Jeg savner en fylkesinndelt liste over kommersielle bryggerier.

2019-11-16

Smånytt uke 45/2019

Så dette er for forrige uke, selv om det kommer litt sent, og med litt flaks får jeg ut inneværende ukes nyheter i løpet av helga. Generelt er det rolig for tiden … ølfestivalene er over, og fokuset blant ølnerder er nå på juleølsmaking.

Grans opprykkspils er utsolgt etter hva Sandefjords Blad kan melde (paywall) 6 november. Bryggeriet hadde riktignok bare produsert 1000 flasker, hvilket vil si ca 300 liter, så det er nok heller et standardprodukt som er gitt en spesiallabel i hurten og sturten. Her må det gis honnør til Hansa, som tross alt brygget et eget øl for branns opprykk, og deretter destruerte det da opprykket ikke materialiserte seg. Forøvrig har Grans litt dårlig karma med idretts-øl. De lanserte et VM-øl for noen år siden, der Helsedirektoratet konkluderte med at boksene inneholdt ulovlig reklame da den inneholdt et alkoholpositivistisk budskap – blant annet lovet at den «setter deg i fin VM-stemning». Dermed måtte Grans trekke tilbake og destruere hele 300.000 halvliters bokser med ølet. Også denne gangen er de vel teknisk sett ute i gråsonen, siden ølet er lansert med logoen til Sandefjordsklubben – hvilket gjør at logoen deres nå teknisk sett er alkoholreklame. Skjønt, opplaget er lite og allerede oppdrukket, så det er uvisst om det kan sies å være reklame når ikke produktet finnes lengre.

Bergen Beer Blog er en ny ølblogg, med presentasjoner av øl, og bryggeriene og bryggerne som skapte dem. Bak står Rolf Sour Bergesen, og bloggen er helt i startfasen. Kvalitetskanaler om øl og bryggerier hilsen alltid velkommen!

Veholt Bryggeri legger ned, eller rettere sagt, Jan Halvor Fjeld – tidligere norgesmester i hjemmebrygging, tenk Two Captains – selger gårdsbruket og bryggeriet som står der, melder blant annet Varden (paywall). Fjeld flytter til en Søndre Falkum gård, en herskapelig gård som er blitt slukt av Skien sentrum, men som har beholdt gårdstunet med hovedhus fra 1700-tallet. Dersom kjøper av Veholdt gård også vil overta bryggeriet, er det mulighet for det, men det er mer vel trolig at bryggeriet blir solgt separat.

Juleøltestene har vært kastet over oss i dagene etter polslippet. Nytt av året er at et alkoholfritt øl har oppnådd terningkast seks, og det er Nøgne Ø Julefri som har fått den æren. Ifølge Grimstad Adressetidende (paywall) sikter de på å selge rundt 10000 liter, og de er tilbake til 33cl flasker som de forsverget i fjor. Forøvrig bør de vel dele æren med Christiansands Bryggeri, der ølet faktisk ble brygget.

The Sleeping Queen Brewery har flyttet til Sandefjord. Selskapet er det opprinnelige Lauvanger Bryggeri, som ble kjøpt av interesser i Narvik og som skulle starte opp igjen der, nærmere bestemt i Torvhallen, der utstyret til og med ble observert lagret unna. Selskapet er nå flyttet til Sandefjord, og det er meldt at det skal fusjonere inn i selskapet Pivonor, som har gått under min radar tidligere. Pivonor ble startet i fjor sommer, og har et bredt formål som blant annet dekker brygging, salg, servering, eksport og import av øl og andre drikkevarer. Forsåvidt har det fra starten vært samme eierinteresser i Pivonor og Sleeping Queen – Odd Sneen, som har hatt større suksess med Narvik-viner enn med Narvik-øl. Det er dog uvisst om det helt eller delvis har kommet inn nye eierinteresser. Det kan virke som det har kommet inn i en gruppering av selskaper som driver med vinimport og lakseeksport. Man skal være forsiktig med å lese for mye inn i et navn, men «pivo» og «nor» indikerer kanskje at man ønsker å eksportere til eller importere fra øl Russland?

To Tårn har vært missing-in-action en god stund nå. Denne uken gikk det rykter om at inventaret inkludert bryggeutstyret var lagt ut på crifo.as – som har spesialisert seg på å selge bo og tvangsinndratte eiendeler av ulike sorter - men det ligger ikke der nå. Forbipasserende kan også fortelle at det minker på utstyr, råvarer og annet stuff som har vært lagret i en gammel verkstedhall på Marienborgområdet. Bloggen har forsøkt å få Thoresen i tale rundt planene med To Tårn, men har ikke fått annet ut enn at det snart vil komme mer info. Konkursboet etter To Tårn ble kjøpt opp av Thoresens selskap Norsk Øl, men dette selskapet har selv to utestående varsler på tvangsoppløsning - for manglende revisor og manglende levert regnskap for 2017. Ved et par tingretter er selskaper med manglede 2017-regnskap allerede tvangsoppløst, men dette skjer ofte ikke før sent på høsten.

Svalbard bryggeri brenner, og neida, de brenner ikke øl og de brenner ikke ned, men de brenner masken etter meskingen, kan Svalbardposten fortelle. Det vil gi 1,4 Gigawattimer med fjernvarme pr år – eller brennverdi tilsvarende ca 250 tonn tørr ved. Lenge har mask gått til dyrefôr, og To Tårn forsynte et trøndersk bryggeri med materiale til «Ølsprøtt». Enda mer eksotisk er Voss bryggeri som bruker masken til produksjon av larver. Jeg ville trodd at restvæska gjorde masken lite brennbart – men det er vel nok restenergi selv om det er vått. Se også Teknisk Ukeblad så har flere detaljer og er uten paywall.

Macks Ølbryggeri skifter adm dir, idet Harald Brederup trår tilbake og overlater til Roger Karlsen. Brederup er etterkommer av Mack som startet bryggeriet. Vi husker kanskje tilbake til tidligere i høst at regnskapet til Macks Ølbryggeri ikke var så vakkert. Et dypere dykk i det avslørte vel at det meste bunnet i lite taktisk regnskapsføring, en perfekt storm i bransjen, sukkeravgift og store tap ifm Remas bestevennstrategi. Rent konkret doblet man fra et underskudd (etter finans) 4,23 mill i 2017 til et underskudd på 8,85 mill i 2018. I tillegg har selskapet en ikke ubetydelig gjeld. Karlsen er siviløkonom og begynte i Mack i 2010 som forsyningsdirektør og prosjektleder ifølge ifølge e24.no, og han ble kåret til årets ledertalent i Nord-Norge i 2012. Før han overtok som adm dir har han vært kommersiell direktør i Mack. Bryggeriet bryter dermed med tradisjonen sin med å ha en fra eierfamilien i direktørstolen, og satser heller på en med bred økonomibakgrunn – skjønt den første Brederup-direktøren giftet seg inn i familien.

Laagen Bryggeri slettes som selskap, men det har liten praktisk betydning. Bryggeriet ble startet i 2013, men ble oppkjøpt og omdannet til det fremdeles eksisterende Doblougs Bryggeri. Dermed er det bare det gamle, inaktive bryggeriselskapet som nå slettes.

Hamar Bryggeris varemerke har versert endel ganger i denne spalta. Nå har varemerket endelig blitt tildelt Hamar Bryggeris venner, men bare for varekategoriene som omfatter kontorrekvisita og trykksaker. Det er kanskje like greit, siden de hovedsaklig skal drive musealt og historiske arbeid. Som vi husker var den andre interessenten en privatperson som hadde skaffet seg domenet hamarbryggeri.no. Sistnevnte høynet prisen for dette domenet fra fantasifulle 1,8 mill til 2,15 mill, skjønt da får du visst også med på kjøpet annet et staselig skrivebord som har stått hos Tou Bryggeri og en maltvekt fra Foss Bryggeri. Det er også et tomt selskap med 30 tusen i aksjekapital og noen varemerker med på dette kjøpet, men ikke varemerket innen kategorien som dekker øl og mineralvann. (Siste: Nå er visst prisen tilbake til 1,8 mill, inkludert skrivebord og maltvekt.)

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-03

Smånytt uke 44/2019

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

Årets ølhund ble kåret på torsdag, og det ble tildelt den avgåtte lederen i Bryggeriforeningen, Petter Nome. Han fikk den for sin mangeårige innsats for bryggeriene og ikke minst arbeidet med å holde dem samlet. Prisen ble annonsert på det årlige bransjearrangementet der juleølene fra en rekke bryggerier ble presentert. Gratulerer til Petter Nome med en velfortjent pris!

O. F. Halds bryggeri er varslet innfusjonert i eieren, Rema-selskapet Norske Bryggerier. Jeg har tidligere analysert økonomien i O. F. Halds bryggeri (se uke 14 og uke 15) og konkludert med at selv om regnskapstallene ikke ser så ille ut, må de har solgt varer til Norske Bryggerier til kostpris, som deretter ble solgt til butikkene basert på utsalgspris. Dersom den antakelsen er rett, var det bare et tidsspørsmål før det ikke kunne gå lengre. Utstyr fra O. F. Hald er visstnok flyttet til Rema-eide Rygr, for å øke kapasiteten der. Rygr skal forøvrig gå nasjonalt ut på Rema-butikkene, kan Aftenbladet fortelle. I tillegg har de fått med seg Torstein Surdal, som var den første som startet mikrobryggeri i Norge etter 1900-og-litt – omkring et halvår før Oslo Mikrobryggeri åpnet. Surdals bryggeri het Jæren Bryggeri, og det var kanskje også navnet som var tiltenkt Rygr fra Henning Thoresens side. Forøvrig kommer de med et juleøl med etikett fra Jæren Brygghus – men oppskriften er nok annerledes, for Jæren mesket ikke, men brygget på maltekstrakt fra danske Harboe Bryggeri. Se også hva jeg tidligere har skrevet om Jæren Bryggeri i en serie på fire deler (1 2 3 4).

Norsk Gjærverk i Mo i Rana har fått statlig tilvirkningsbevilling for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 25. oktober. Dermed er de omtrentlig i rute til å kunne komme ut med øl på markedet før jul – selv om det er litt i seneste laget. Til bloggen forteller de at de opererer med batchstørrelse på 500 liter.

De Forende Bryggerier – eller Rena Bryggeri som de het før de la ned egen produksjon – har nå krympet betydelig, og de kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Dermed trenger ikke lengre revidering av regnskapet og sparer noen tusen på det. På fredag varslet de at generalforsamlingen i september hadde nedsatt aksjekapitalen med 90%, fra 2,40 mill til 240 tusen. Nedsettelsen skal avsettes i et fond, så teknisk sett er det muligens ikke en nedskriving. Samtidig er det gitt fullmakt til en kapitalforhøyelse tilsvarende 50% av den gjenværende aksjekapitalen, med frist til 30. juni neste år. Det åpner for at noen kan kjøpe seg inn i en tredjedel av selskapet. Det høres jo dramatisk ut, og bedre blir det ikke når vi tar med at selskapet har akkumulert egenkapital i form av overkurs for hele 14,6 mill ifølge 2018-regnskapet. Forsåvidt er det jo et glimmer av håp når de ser for seg å få flere investorer, men 120 tusen i aksjeutvidelse var jo ikke akkurat overveldende ambisiøst for et bryggeriselskap som har hatt så store vyer som Rena/De forenede.

Fæby Gård har fått statlig tilvirkningsbevilling, for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 22. oktober. Bryggeriet har fra før kommunal salgsbevilling og kommunal skjenkebevilling – begge utvidet til å gjelder tilvirkning og import. Bryggeriet har nok å gjøre med å brygge for serveringen på gården nå i julebordssesongen, og derfor blir det nok først over nyttår at det blir fokus på salg i butikker eller på Horeca – sånn bortsett fra at de åpner eget bryggeriutsalg på gården før jul. Det brygges på et 400 liters Camurri-bryggverk, konfigurert som to stk 200 liters kjeler kjørt i tandem.

Ægir Bryggeri har søkt om varemerke for «BEKK», som såvidt jeg vet ikke er noe produkt de har hatt ute på markedet. Det kan jo bli interessant å se om Brauerei Beck i Bremen trigger på den. I saken der Tøftabrygg ble innklaget for sin varemerkesøknad på Marsteiner – av bryggeriet bak Warsteiner – så har Patentstyret nå konkludert med at Tøftabrygg ikke får varemerket sitt. Men de fleste saker er litt forskjellig, så ingenting er gitt.

Gulating rydder i selskapsstrukturen ved å fusjonere noen av dem. Det gjelder selskapene som har stått bak puben på Lillestrøm og ølutsalg i Strømmen, Sandefjord og Bergen, og de fusjoneres inn i Gulating Gruppen. Det er vel i realiteten en eliminering av tomme, inaktive selskaper. Vi må også huske at noen av stedene har fått nye drivere, så det har mer med selskapsstruktur å gjøre enn hvorvidt stedene drives. Forøvrig er vel Gulating Gruppen det selskapet som sitter på franchise-konseptet, og man vil vel normalt holde det godt avskilt fra de enkelte driverne. For eksempel ser det ut til at på Strømmen har det kommet ny driver mens i Sandefjord er utsalget lagt ned.

Tongerlo er søkt registrert som varemerke på det norske markedet, og er vel halvkjent for de som har frekventert belgiske barer. Ølet er i klosterstil fra bryggeiet Haacht. Såvidt jeg vet har ikke dette ølet vært tilgjengelig i Norge, og registrering av varemerke er heller ingen god indikasjon på hvorvidt det kommer.

Gulating søker etter nye drivere på finn.no for ikke mindre enn tre puber: i Ski, på Hamar og på Kongsberg. I alle tre annonsene lokker de med den idylliske hverdagen for en typisk pubdriver: «Du har fokus på gode gjesteopplevelser og eksepsjonell service. I rollen vil du kunne tilby øl-smaking med innslag fra lokale bryggerier, briljere med dine gode øl-kunnskaper, vise fotballkamper, arrangere quiz-kvelder og live konserter med lokale trubadurer!» Vakkert, ikke sant? Man trenger knapt å tenke på økonomi. Tidligere i høst søkte man også om franchisetaker til pub i Bodø og i Drammen. Om jeg skal være ørlite impertinent, vil jeg hevde at Gulating og rekrutteringsselskapet deres burde konsentrert seg om lete frem erfarne drivere, fremfor å lokke med vakre visjoner på finn.no, der de trolig helst fanger inn uerfarne entusiaster som er helt uforberedt på hvilken hard bransje pubdrift er.

Alversund Handverksbryggjeri har levert regnskapet sitt – godt over fristen. Det viser at inntektene falt fra 71 tusen i 2017 til 6 tusen i 2018. Forsåvidt faller varekostnad tilsvarende, mens avskrivninger og annen kostnad faller langt mindre, og dermed gikk driftsresultatet fra et underskudd på 23 tusen til et underskudd på 40 tusen. Begge deler er små tall. Dessuten er utstyret nesten nedskrevet, og selv om aksjekapitalen er brukt opp, flyter selskapet på gjeld til aksjonærer, men er uten gjeld utover det. Sånn sett er selskapet å regne for et dugnadsdrevet hobbybryggeri. I årsberetningen estimerer de at den deltids arbeidsinnsatsen fra de tre aksjonærene samlet utgjør ett årsverk, men det er formodentlig en copy-paste-feil fra tidligere årsberetninger for år med mer aktivitet. Bryggeriet hadde salgsinntekter på 153 tusen i 2016, mens 2015 var et oppstartsår.

Det Lille Brygghuset ved Vidar Andersen i Øygarden har fått statlig tilvirkningsbevilling. Utfra oppslag i pressen kan det virke som det har vært en prosess som har dratt ut litt i tid. Andersen forteller til bloggen at de ikke rekker å komme ut på markedet med juleøl i år, og at det første ølet trolig kommer i lokale butikkmarkedet og blir et amerikansk hveteøl med bringebær.

Drum Brew på Tromøy i like utenfor Arendal har ifølge Arendal Tidende besluttet å ta skrittet ut, og personen bak sier opp jobben for å konsentrere seg om å etablere bryggeriet. Han har frem til nå bygget opp merkevaren Drum Brew, som har vært bygget ved Arendals Bryggeri. Bryggeriet gikk omtrent i null med et salg på 374 tusen i fjor, og har hatt en aksjeemisjon som gir dem spillerom for et mindre bryggverk. Erlend Årsbog som står bak forteller han han opererer bevisst med langsiktige planer, så et bryggeri er neppe på plass før etter 2020. Frem til det vil han operere med leiebrygging, og for tiden har han på gang noe såpass uvanlig som en gulrot-gose.

Et 1000L bryggeri tilsalgs, annonsert på finn.no. Bryggeriet står nedmontert og lagret i Leikanger, men tross geografisk nærhet har det ikke noe med Balder Brygg å gjøre. Antatt selger har vært deleier i Ægir Bryggeri, men det ser ikke ut til at det er utstyr derifra heller – så opphavet er en liten gåte.

Ego Brygghus ilagt tvangsmulkt. Sakens kjerne er behovet for installasjon av klimaanlegg i lokalene. Bryggeriet har dette idag i kontordelen, men ikke i produksjonsdelen av bygget. Det ble avdekket av Arbeidstilsynet ved et tilsyn 22. november 2018, og de fikk deretter 5. desember varsel om 7 ulike pålegg med frist for å uttale seg 25. desember – som de ikke svarte på innen fristen. Deretter fikk de pålegg 3. januar med litt ulike frister. For ventilasjonsanlegget var det 30. april. Såvidt jeg kan se utfra saken har de svart med et udatert og usignert notat som fortalte at de hadde tenkt å flytte fra dagens lokaler innen utløpet av leiekontrakten, som var oppgitt til april 2020. Derfor har de ikke noe lyst til å installere ventilasjon der. Det kan man jo godt forstå, men man stopper ikke en slik sak fra å rulle videre ved å argumentere for utsettelse istedet for oppfyllelse. Følgelig kom det varsel om tvangsmulkt 12. juli 2019 med i overkant av én måneds frist – som ble oversittet. Deretter fikk de 28. juli 2019 vedtak om tvangsmulkt som begynner å løpe fra 1. april 2020, med mindre de involverer verneombud og fagkyndig bistand og presenterer en teknisk installasjonsplan. De trenger ikke en gang å ha det installert innen 1. april, bare at det er tilstrekkelig planlagt og prosjektert. Hva vil det koste dem å ikke installere ventilasjonsanlegg? Fra og med 1. april vil det i så fall påløpe 400,- kr pr hverdag, mandag til lørdag … 2600,- pr uke, eller 10400,- for hele april 2020. Dersom de faktisk kommer til å flytte til nye lokaler, så er vel dette en billig kostnad for å ha somlet og nølt med å følge pålegget fra Arbeidstilsynet i nesten halvannet år. Konklusjonene må være at Arbeidstilsynet til tider kan være utrolig tålmodige med saker som drar ut, og at EGO trolig har veldig lite spillerom å gå på med hensyn til ventilasjonsanlegg dersom de skulle bestemme seg for bli lengre i dagens lokaler. Mattilsynet har tidligere påpekt for EGO at det var muggproblemer i tak og slimete belegg på gulv, så behovet for ventilasjon er nok kanskje ikke helt grunnløst (se uke 44/2018).

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-30

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Aske Bryggeri - lagt inn av Kai-Sindre Solheim - 2020/3/31 10:10:39
Firma Aske Bryggeri AS er vel det som er Aske Gatemat & Bryggeri, og hoveddrift er restauranten. Eige øl skulle komme tilgjenelig sommaren 2018, men dette skjedde ikkje før på nyåret 2019. Dei har forøverig laga ein supergod tyttebærmjød som er drikkbar som saft. :)

Side 1/6: 1 2 3 4 5 6 »