Det står en-og-førti øl
 

Øl-varemerker – 16Q2

Her kommer den omtrentlig kvartalsvise oppdateringen på søknader på varemerker innenfor øl-Norge, for andre kvartal 2016. Hvorfor? Det kan gi noen indikasjoner på hva som er på gang og hvilke produktnavn som er planlagt i øl-Norge.

Sist gang skjedde mye rundt Thoresens søknader. Men siden sist har han bare søkt om tre nye varemerker: «Citrus Blanc», «Fram» og «Veldig Lite». Det er egentlig … veldig lite.

Av det som er blitt søkt om tidligere er noen godkjent, mens mange er avvist. Status nå er at Norske Bryggerier AS har følgende varemerker på rene ord: Bysommer, Funkis, Hjula Brenneri, Brigg, Shimokita, Staut, Rakkar, Oslofjorden, Fellini, Sober Club, Sober, Dugnad, Bærkraft, Naboens Hage, Skutepils, Aktiebryggeriet, Nordmarka Vørterøl, Eplehagen, Kvitfjell, Luftskipet Norge, Nordmarka, Fullrigger og Oslofjord.

Av disse synes jeg flere er problematiske i ulik grad. Visstnok fikk han lov av Bryggeriforeningen til å ta «Brigg», som de hadde eierskap på tidligere, så da så. «Staut» er veldig problematisk. Dessuten er jeg ikke begeistret for stedsnavnene og i hvert fall ikke «Aktiebryggeriet» fordi det okkuperer en rekke gamle bryggerinavn à la «Aktiebryggeriet i X». Men tross alt har han ikke fått varemerke på Humle, Murer, American Lager, Kjørepils, Norske, Ecologic, Landsøl, mens Hjemmebrygget og Det Sorte Får fremdeles er under behandling.

Jeg har tidligere nevnt Bryggeriforeningen og Petter Nomes protestbrev rundt «Staut» og «Det Sorte Får». Når det gjelder «Det Sorte får», har advokatfirmaet Steenstrup Stordrange levert inn protest til Patentstyret på vegne av Berentsen, samt krav til Norske Bryggerier om tilbaketrekking av søknaden. I tillegg har den svenske vinimportøren Oenoforos AB søkt om «The Black Sheep» – både med og uten logo – for et vinprodukt. Til alt overmål ser både «The Black Sheep» og Thoresens «Sorte Får» ut til å være søkt om på eksakt samme dag, men det svenske firmaet påberoper seg prioritet på grunn av en tidligere registrering annetsteds. Dessuten finnes det allerede et tildelt varemerke for «Black Sheep» registrert for rundt tyve år siden av P/F Föroya Bjór på Færøyene. Ellers har Skavli Brygghus hatt en Sorte Får, og det samme har Refsvindinge i Danmark. Skal vi tro at det blir mye skrik og lite ull ut av alt dette?

øletikett øletikett øletikett øletikett øletikett

Nå finnes det mange viner og øl som heter noe rundt «The Black Sheep», men ingen som har samme logo som den Oenoforos AB har søkt om. Forøvrig ser denne vinlogoen nokså amatørmessig ut, som om den ble laget i en fei. Det er forresten ikke en svart sau, det må være et negativ-bilde av en hvit sau! Derfor ser den ut som en skummel vampyrsau med lysende øyne. Jeg mistenker at dette ikke handler om Berentsen eller Föroya Bjór, men om en kappestrid mellom Oenoforos og Thoresen om å snappe opp et varemerke for en ny vin – det er litt for stor tilfeldighet at de har levert inn nærmest konkurrerende søknader på varemerke samme dag. I praksis tror jeg man kommer til å konkludere med at det finnes så mange sorte får innen vin- og ølverdenen at det er vanskelig å varemerkebeskytte begrepet.

Begrepet om det sorte får er forøvig – som så mange andre uttrykk holdt i en fordums språkdrakt – en bibelsk referanse. Er intet hellig lengre? Nei. Og kan flere tusen år gamle språklige begrep «eies» for kommersiell utnyttelse? Tydeligvis.

Når det gjelder «Staut» leverte Valdres Gårdsbryggeri protest mot det tildelt varemerket. Det kan virke som de gjorde dette muntlig, og de ser ikke ut til å ha gått via advokat, og dessuten virker det som de har latt være å følge opp med dokumentasjon til å underbygge protesten før fristen for dette gikk ut – hvilket neppe er en lur frist å oversitte. Imidlertid har Patentstyret koblet sammen protestene fra Valdres og Bryggeriforeningen, og saken henger nå på en tremåneders innsigelsesfrist på sammenkoblingen av de to protestene. Følg med, følg med.

Dessuten brygger det opp til strid om varemerket «O. F. Hald's Bryggeri og Mineralvandfabrik», som Henning Thoresen og Norske Bryggerier AS søkte om i vinter og fikk registrert 17. juni. Det har Hansa Borg Bryggerier lagt merke til, og de har dyttet saken over til Acapo – spesialister på varemerker og annen IP – som søkte om det samme varemerket 10. mai. Dette er tross alt et bryggeri som Hansa kjøpte opp for rundt hundre år siden, så det er vel få som forarges over om de ender opp med rettighetene, selv om Thoresen var først ute med søknad i nyere tid. Det kunne virke som O. F. Halds Bryggeri var Thoresens tanke om et bergensk brohode i bryggerifamilien med samlebetegnelsen Norske Bryggerier. Det er vel nok andre, gamle navn på bergensbryggerier til at han klarer seg.

En annen potensiell konflikt ser vi i Lillesand, der Lars Kristian Sundtoft – som eier av et vaktselskap i byen – har søkt om «Rønnevigs Bryggeri» i klasse 32 og spesifisert det som «Fremstilling av øl». Dette er litt snodig av flere grunner. For det første er allerede «Rønnevigs» registrert med logo og navn til den gamle, nedlagte brusfabrikken av samme navn, og eid av Rønnevig Produkter AS, til og med nettopp i klasse 32, som også kan omfatte blant annet mineralvann. Dernest ble visstnok produksjonen av tilsvarende mineralvannproduktene på en eller annen måte overført til Berentsen, og de kan muligens ha ett og annet de ville si. Enten er noen i ferd med å gi bort eller selge navnet «Rønnevigs» til et nytt bryggeri, eller så kommer Tandberg Patentkontor – som ivaretar Rønnevigs produkter – til å få noe å gjøre.

Dessuten søker Kolonihagen om varemerket «Kolonihagen Bryggeri», hvilket er interessant siden Rema nylig har kjøpt Kolonihagen for å ha som matkasselevering. Jeg ville ha tippet at Rema ville spisset virksomheten og skrelt av ting som lå utenfor fokusområdet, så som brygging … men så feil kan man altså ta. Rema og øl er forøvrig en underlig affære. Varemerkene for «Lade Gaards Brygghus» er eid av Rema 1000, selv om de brygges hos Grans Bryggeri, som Rema forøvrig eier en god andel av. Hva tenker de å gjøre med «Kolonihagen Bryggeri»? Kommer det også til å brygges og tappes hos Grans i Sandefjord som et kjedeeid varemerke? I det minste er Ole Robert Reitan nesten-sitert i Aftenposten på at bryggeriet skal fortsette.

En snodighet er «Olden Bryggeri OB - Brygga på reint brevatn», som er under registrering av Olden Bryggeri og Hobby AS. Når jeg tenker drikkevarer og Olden, så tenker jeg først på en produktserie hos Hansa. Det er ikke sikkert Hansa er begeistret for å dele navn. Kanskje er Acapo på dén saken også?

Så har vi enkeltmannsforetaket Aïa Bryggeri Niklas Simonsen, som har forsøkt å registrere varemerket «aïa», hvilket høres forvekslbart ut med «Aja Bryggeri». Dessverre var søknaden mangelfull, blant annet gikk det ikke tydelig frem av den om hvilke produktområder han søkte om «aïa» for. Svarbrevet fra Patentstyret på registreringen kom i retur på grunn av ukjent addressat, hvilket sjelden er et godt tegn. La meg kort og godt sitere ordrett hva det ble søkt om:

Aïa er unik fordi det er et alkoholinnholdene brygg aldri noensinne tidligere brygget, akkurat, ikke nemlig før nå, i glimrende deilig frukt, bær, dadler, aprikos, rosiner, sultaner, svisker, fiken, helbredende ingefær, fermenterende honning, agave, yaconsirup, lønnesirup, steviaurtesukker, rørsukkermelasse, smakstilsettende krydder; kryddernellik, kanel, kardemomme, anis, og safran. Andre ingredienser er chili, spisskum, pepper, ginseng, chaga (Inonotus obliquus), colabønne, cocoabønne, muskat, marsipan (mandelmasse), kokosmelk, kokosflak, sitron, lime, grapefrukt, sjampagnegjær (tørrgjær), svovelkrystaller, himalayasalt, filtrert vann fra lokal brønn i fjellet og mye mer. Derfor nettopp også med mange andre fruktsmaker, i alle regnbuens farger. Ingrediensene er altså biodynamiske. Eventuelle frukt og bærsmaker: Blåbær (ferske eller tørkede), annanas, appelsin, granateple, plomme, eple, drue, banan, pære, graviola, (guanabana, soursop, piggannona), guaranabær, mandarin, klementin, bjørnebær, multer, blodappelsin, cantaloupemelon, piel de sapo, honningmelon, vannmelon, kiwi, nektarin, fersken, aprikos, mango, bringebær, jordbær, dragefrukt, stjernefrukt, rips, tyttebær,stikkelsbær, solbær, kirsebær, moreller, pasjonsfrukt etc

Puuuuh … wow! Jeg blir litt overveldet, egentlig. Noen ser ut til å ha gått bananas i kjøkkenskapet. Og så i jubileumsåret for Reinheitsgebot, da! Enkeltmannsforetaket er forøvrig registrert i NACE-bransjen 11.030 «Produksjon av sider og annen fruktvin».

Jeg tror noen har misforstått hva et varemerke er – man kan ikke få varemerke på en liste over ingredienser, tvert om. Man kan få varemerke på produktnavn eller grafisk design, men begge deler må være noe mer enn bare beskrivende. Tanken er at det er et merke eller navn man skal markedsføre varen under, ikke noe som skal hindre andre produsenter i å beskrive sine øl på en relevant måte. For eksempel ville jeg neppe fått varemerke på «Jordbærøl», for det høres ut som en beskrivelse av varen, men «Jordbæråker'n Fruktpilsner» er mer akseptabelt materiale for et øl-varemerke, spesielt om det kombineres med bilde av etiketten.

Austmann har også kastet seg på varemerkekjøret. De har registrert logoen sin, hvilket ikke er dumt. Videre har de registrert noen ølnavn, så som «Vintersolverv», «Tre Gamle Damer», «Aztec Stout», «Stille natt» og «Vinternatt». De har lenge vært kreative på brygging og navngiving, men short på cash, så de har nok en viss backlog å etterregistrere. Forresten er «Vintersolverv» avvist på grunn av manglende betaling, hvilket kan bety at de har innsett at de ikke får søknaden godkjent. Når det gjelder «Vinternatt» er de kanskje litt sent ute, for Atna Øl er allerede på markedet med likelydende produkt, registret på untappd høsten 2014. Dessuten kom Grim og Gryt også ut med et slikt øl høsten 2015.

Så kanskje toget har gått for «Vinternatt», om vi skal ta registreringsdatoene i untappd for god fisk. Det kan bety at søknaden avvises fordi det allerede er tre konkurrerende produkter på markedet med det navnet, eller det kan tenkes at Austmann – som var først til å søke om registrering – kan krangle med Atna – som var først til å brygge – om rettighetene til dette varemerket. Hent popcorn!

I gamle dager pleide vi å more oss over idiotien i at tsjekkiske České Budějovice ikke fikk lov til å kalle seg Budweiser i USA, fordi noen temmelig grunnløst allerede hadde plukket det navnet uten noen reell knytning til byen Budvar i Tsjekkia. På den andre siden hadde det sikkert ikke vært så intenst viktig å kalle seg «Budweiser» i USA om ikke Anheuser-Busch hadde opparbeidet det som en sterk merkevare. Med det nåværende varemerkenåmet her hjemme kan vi komme til å se en og annen idioti også her i Norge også. Hva skjer for eksempel om Austmann får «Stille natt» og Brouwerij De Dolle Brouwers Stille Nacht forsøkes solgt på Polet. Den har så vidt jeg vet vært der før. Eller hva om noen vil importere et svensk eller dansk øl kalt «Vintersolverv»?

Austmann har også søkt på «Hoppy Lager», hvilket er litt overraskende, siden de egentlig ikke har erfaring med undergjæring og neppe utstyr for å brygge lager. La oss tippe at det er en lys og humlerik lager på gang, brygget i butikkstyrke på ett eller annet Hansa-Borg-bryggeri med Austmann-etikett, kanskje det blir vinklet som årets nyhet på sommerølfronten. En match til deres «Hoppy Blonde». Sjefen i Hansa var visst over seg av begeistring da fjorårets Hansa «Her kommer solen!» (etter sigende tilsatt noen veldig dyre, men mirakuløse dråper humleekstrakt) ble kåret som beste sommerøl 2015 av Ølakademiet. Lysten på et produkt som runger i markedssegmentet «sommerøl» er sikkert ikke mindre i år.

Av en eller annen grunn har Austmann med «Hoppy Lager» også søkt om varekategori 30, som omfatter blant annet kaffe, te og kakao, men også gjær, maltekstrakt, eddik, spiseis, sirup, bakverk og mye annet. Med fare for å overtolke noe her, kan det virke som noen har ett eller annet kort i ermet. Eller så har noen bare tastet feil.

Er jeg begeistret for en eventuell varemerkebeskyttelse på «Hoppy Lager»? Nei. Det er nettopp et kroneksempel på et ølnavn som egentlig er øltypenavn eller -beskrivelse, men som en person som ikke er ølkyndig raskt kan tolke som et særnavn mer enn en beskrivelse.

Amundsens bryggeri har også søkt om noen varemerker, to logoer og en etikett for «4 Saisons». Det er relativt standard-stuff, bortsett fra at søkeren er «Aker's Hus Kafedrift As». Ikke at det plager meg, men «Aker» er et varemerke som temmelig aggressivt forsvares. Gustav Foseid forklarte meg dette engang: Egentlig kan man ikke få varemerke på stedsnavn, men noen har definert en liste over stedsnavn, og der er ikke «Aker» med. Du kan fritt bruke «Vestre Aker» eller «Østre Aker» fordi det er offisielle stedsnavn, men om du bruker «Aker» får du advokatene til Røkkes selskap på nakken, og sikkert også om du forsøker «Nordre Aker» eller «Søndre Aker». Jaja, det skal ikke være lett.

Ægir har søkt som «Dag», «Naglfare», «Lindisfarne», «Bryggve» og «Bæver». Det blir spennende å se hva som skjer med «Dag», som tross alt er et ord med mange betydninger. Potensielt ser jeg også et problem med «Lindisfarne», som er et stedsnavn – sånn rent bortsett fra tanken på å kalle opp et øl etter et plyndringstokt i 793 med ran og drap og voldtekt og rasering av et gammelt kultursted. Kanskje de vil inn på hooligans-markedet?

Andre litt eldre søknader i år er Bastesen & Stokvik Bryggeri AS som har fått registrert «Torghatten Pils». Sigvald Høye forsøkte å registrere Bjørvika Bryggeri. Hans Christian Myhre forsøkte å registrere «skicago». Og til slutt er det logoene til Salikatt Bryggeri og Salamander Bryggeri. Generelt er det ikke så mye på gang, men det begynner å dra seg til med rettigheter til ølnavn.