Det står en-og-førti øl
 

Miljøaspektet av flaske eller boks

Bør det være glassflaske eller boks? Delvis går det på kvalitet, delsvis går det på følelser, delvis går det materialegenskaper som varmeledningsevne, lystetthet og BPA. Men valget av emballasje har også et miljøaspekt med noen interessante problemstillinger.

Et poeng som taler til ølboksens fordel fremfor flasker, er transportkostnader og gjenvinning. I gamle dager var gjenbrukbare panteflasker det miljøvennlige alternativet fremfor engangsbokser. Idag er panteflasker på vei ut. Vi ønsker heller ikke å begrense oss til det lokale ølet. Det er noe sidrumpa 1970-isk over kun å drikke det lokale bryggeriet på panteflasker.

Ølbokser
Kilde: PublicDomainPictures.net, opphavrett: Public Domain
Ølbokser
Boks er billigere og enklere å transportere pr liter øl enn flasker. Det samme gjelder håndtering av tombokser i forhold til tomflasker. Med globalisering er gjenbruk blitt miljøfiendtlig i forhold til lett og gjenvinnbar engangsemballasje – for vi kan jo virkelig ikke transportere tomgodset tilbake til produsenten i et fjernt land.

Det hender vi blander sammen «gjenbruk» og «gjenvinning». Gjenbruk betyr at vi bruker gjenstanden om igjen, mens gjenvinning betyr at vi gjenbruker materialene i gjenstanden. Derfor kildesorterer – gjenvinner – vi idag glassflasker så de kan smeltes om og bli til nye flasker, mens man tidligere pantet – gjenbrukte – flaskene så de kunne vaskes og fylles på ny. Bakgrunnen er ikke så mye på at miljøaspektet har endret seg, men at våre forventninger til bredde i utvalg er annerledes idag.

Går vi enda litt lengre tilbake, ble ølet i stor grad levert på tank eller fat, ikke på flaske. Langt nok tilbake i tid var det til og med vanlig å fylle kanner for å ta med hjem til middag eller annet «hjemmeforbruk». Dermed var man enda mer bundet opp mot lokalt øl som ble levert i bærekraftig, gjenbrukbar og miljøvennelig emballasje – noe vi idag oppfatter som gammeldags og utvalgsbegrensende nærmest til det konkurransevridende.

Under ligger en forventning om at all verdens øltyper og ølmerker skal stå på våre lokale butikk- og pubhyller. I gamle dager solgte butikken den lokale bayeren og pilsneren, samt den lokale bokkølet i mer urbane strøk, og det fikk du klare deg med. Med dagens ølglobalisering er pantesystemet en logistisk umulighet. På den andre siden kan vi spørre oss om det grunnleggende miljøproblemet med glassflaskene er transportutfordringene eller vår forventning om et allestedsnærværende bredt geografisk utvalg av øl. Som all problematikk rundt søppel og avfall er det ikke utelukkende et spørsmål om materialvalg, men om forbrukeradferd.

Eller spissformulert for et liknende problem: Er det miljøvennlig å fly med den energieffektive Dreamlineren til Norwegian når du skal shoppe i New York? Strengt tatt er vel rett svar «ja», men på et overordnet nivå er et enda rettere svar at det miljøvennlige ville vært å shoppe lokalt i stedet for å dra over Atlanteren – ja, kanskje til og med slutte å «shoppe».

Jeg spår at diskusjonen rundt boks eller flaske ikke kommer til å dø hen med det første. Strengt tatt er det en diskusjon med flere mer eller mindre disjunkte problemstillinger, der logistikk og avfallshåndtering bare er to enkelttema.

Og en liten hjemmelekse til ettertanke: hva ville du velge dersom det skulle vise seg at bredt ølutvalg og miljøvern ikke er helt kompatible? Trenger vi egentlig å drikke en vare som består av omkring 90% vann og som kanskje er produsert i og transportert fra tørkerammede deler av USA og Australia, når du har ypperlige lokale øl?

Og om svaret er «nei»: ville du faktisk vært villig til å ta konsekvensen av det for dine egne valg av øl? … sånn rent hypotetisk.