Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Da sterkølet ble innlagt   |  Mjødurten blomstrer  »

2012-07-31

Bloggen erklæres OL-fri sone

Jeg oppdaget her forleden at OL hadde startet, og la meg ile til med å erklære denne bloggen for OL-fri sone. Det vil si, etter dette innlegget, som jeg tematisk skal vri i retning av noe om øl.

I utgangspunktet synes jeg OL er nokså uinteressant, og med det som utgangspunkt plager det meg i grunnen lite utover at det nærmest blokkerer alle andre nyheter og mediefokus de ukene det står på. Verre er det hvordan de synes å ha forvrengt mottoet til noe à la «en pengefokusert sjel i et dopet legeme». Det er et eller annet som skurrer når man leser de vakre fortellingene om hva OL er ment å være og sammenlikner hva det synes å ha utartet seg til.

Ett av de områdene der styringskåkhet og pengegriskhet viser seg, er hånderingen av logoer og især de olympiske ringene. Er det ett symbol du skal holde deg unna om du ikke ønsker et kobbel advokater på nakken, så er det de olympiske ringene.

Og akkurat for de olympiske ringene har vi en «disturbance in the Force» her i Norge: Ringnes Vørterøl. Historien - som Ringnes forteller på sine hjemmesider - går noe slikt som så: Frydenlund Bryggeri endret sin profilering av vørterølet i 1938 til å inkludere OL-ringene, og året etter skaffet de seg varemerkebeskyttelse for dette i Norge.

Så i 1952 skulle det være OL i Oslo, og det viste seg at den lokale olympiske komité ikke satt på rettighetene til å bruke de olympiske ringene. Frydenlund var imøtekommende og gav rettigheter til å bruke ringene ifm olympiaden. Alt annet hadde vel også vært en umulighet i den nasjonale dugnadsånden som lå til grunn for dette arrangementet.

Senere begynte IOC å stramme grepet om rettigheter og slikt, og det hele ble ordnet ved at Frydenlund i 1970 eller -72 solgte rettighetene til bruk av OL-ringene i Norge til Norges Olympiske Komité (NOK) for den nette sum av én krone, men fikk til gjengjeld lov til vederlagsfritt å bruke OL-ringene i profileringen av vørterølet. Det var forsåvidt en fleksibel løsning, for før eller senere hadde vel disse olympiske komitéene satt tilstrekkelig advokater på saken, og Frydenlund hadde jo i utgangspunktet snappet design og idé fra olympiadene så eierskapet deres var ikke helt uangripelig. Senere ble Ringnes og Frydenlund (som da allerede var fusjonert med nå salige Schous bryggeri) slått sammen, og OL-ringene ble flyttet til Ringnes (no pun intended) Vørterøl.

Konsekvensen er imidertid at NOK og IOC bare må akseptere at vørterølet kommer med de olympiske ringene. La meg tippe at det idag irriterer byråkrater og VIP-er i OL-systemet, spesielt siden det er så mye fokus på logolisensiering til ågerpriser. Nettopp derfor må jeg skaffe meg noen flasker Ringnes vørterøl å skåle med i ukene fremover.

Og hvorfor ønsket Frydenlund å bruke OL-ikonologi i profileringen av vørterøl? Tja, jeg vet ikke helt, men la meg gjøre noen antagelser. Vørterølet kommer fra tiåret før første verdenskrig. Det ble en slager blant den i samtiden mektige avholdsbevegelsen. Vørterølet ble markedsført som det sunne «ølet» - det man gav til fødende, ammende og spesielt til syklige barn. Parallellene til porter er nærliggende. Jeg snuste litt rundt i gamle utgaver av Aftenposten, der Oslobryggeriene (Frydenlund, Ringnes og Schous) hadde en felles annonse for vørterøl på side 5 i morgenutgaven 2. juli 1935. Den lød fremdeles etter den gamle strategien: «Vørterølet er alltid sterilt og derved ypperlig til å holde barna friske og sunde».

Men tidsånden var i endring, og spoler frem til 1938 re-profilerer Frydenlund sitt vørterøl. Sykelige barns behov for nærende drikker var et konsept på vei ut samtidig med at barnedødligheten på vei ned. I stedet hadde man fått skolemåltider og melk var den store, nye urbane sunnhetsdrikken. Dermed ble vørterølet til den nye sports- og styrkedrikken for de sunneste av de sunne. Det ble drikken for toppidrettsutøverne som skulle prestere noe stort. Styrke, kraft og vilje var på moten både på godt og vondt, og for Frydenlunds vørterøl ble olympiader, sport og struttende muskler den nye profilen. Dermed dreiet de også fra sunnhet illustrerert som fravær av sykelighet til sunnhet illustrert ved elitekonseptene raskest, sterkest, høyest og størst. Akkurat den reisen har vel også den olympiske idé gjort?

De som idag tar med en flaske vørterøl på treningsstudioet får vel underlige blikk, men for 64 år siden var det akkurat tingen å ta med - vel, bortsett fra at man ikke hadde så mange treningsstudioer, da. Den nye logoen ble laget med bilde av den muskuløse armen til bokseren Schliemann under logoen med OL-ringene.

La meg tippe at om ikke annet, kommer dette i hvert fall til å bidra til å holde liv i vørterølet - som jo tross alt neppe er noen salgssuksess. Ingen andre enn Ringnes får lov til å gjøre nettopp dette.

Skål ... i vørterøl!

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Da sterkølet ble innlagt   |  Mjødurten blomstrer  »