Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Sladden har falt!   |  R. I. P. Naboen  »

2015-10-31

Halloweenøl

Er halloweenølet ditt ferdig? Vel, det er faktisk ikke et så irrelevant spørsmål. Alle snakker om juleølets posisjon i norrøn kultur, men faktisk fantes det også sankthansøl og halloweenøl. Greia er bare at det er juleølet man har fokusert på i moderne tid.

Det et er selvfølgelig en liten vinkling av sannheten å kalle det halloweenøl, for vi snakker om et allehelgensøl. Gulatingsloven påla å brygge øl til jul, men også til allehelgensmesse. I loven kommer først kapittel 6 om ølet til allehelgensmesse, og så kapitlet om juleøl. Sistnevnte starter i Knut Robbestads oversettelse med «Enno ei ølgjerd har me lova å gjera…» Dersom juleølet var så viktig, burde det komme nærmest som en oppfølging av pålegget om ølbrygging til allehelgensmesse? Det skulle også brygges til jonsvake, altså sankthansaften. Dermed var det tre store fester, spredd utover. Tidligere ble jul feiret senere, uti januar, men ble flyttet til den kristne julefeiringen av Håkon den gode, så det var lengre mellom de hedenske ekvivalentene av jul og allehelgensaften enn det er i dag.

Men er det ikke slik at man mistet gård og grunn om man ikke brygget juleølet? Jo, det står vitterlig slik i kapittel sju for juleøl. Men igjen i Robbestads oversettelse: «Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår …». Det er ikke innlysende om «ølgjerdene» refererer til bare de tre manglende juleøl eller om det også omfatter manglende øl til allehelgensmesse. Bøtene for mindre enn tre års manglende brygging var like, og det kan utmerket godt tolkes som staffen for tre års manglende brygging var en oppsummering for både juleøl og allehelgensøl.

Selve ordet halloween kommer fra Storbritania: Allhallow-even, og når vi vet at «hallow» er beslektet med «hellig», kan det ordrett oversettes til norsk som «allehelgensaften». Dette med aften refererer til at det er kvelden før, slik at allehelgensaften (31/10) kom kvelden før allehelgensmesse (1/11), liksom julaften er kvelden før juledagen og sankthansaften er kvelden før sankthansdagen – eller hansmess/jonsmess og kristmess, som var gamle begreper på det.

Idag oppfatter vi halloween som en importert amerikansk skikk, via Donald Duck & Co, handelsstanden og barnehagene. Det er forsåvidt korrekt, men amerikanerne importerte den i sin tur fra britisk og keltisk tradisjon. Det ble ikke en festdag med høy status før irske innvandrere arbeidet seg sosialt oppover i det amerikanske samfunnet. Sånn sett har halloween delt skjebne med for eksempel St. Patick's Day, bare for å ta en annen festdag med øl-koblinger. Når en etnisk gruppe klatrer i samfunnet, klatrer også deres skikker og språklige uttrykk. Man kopierer fra de etniske gruppene man ser opp til, eller i det minste ikke ned på. For eksempel har norsk har hentet langt mer fra tysk språk enn fra samisk.

I Norge var det visstnok vanlig frem til 1600-tallet med en bålfest på allehelgensaften. Det er i så fall fristende å koble det med tilsvarende fokus på ild og lys og lykter i britisk-keltisk tradisjon, som vi har fått overlevert via USA, transformert som lyset inne i de utskårne gresskarene. Mange har sett sammenlikningen mellom halloween-skikken og den norske skikken med å gå julebukk. Men også konseptet med oskoreia julenatta har en ekvivalent med halloween, som i dag kommer til uttrykk gjennom skremmende utkledninger.

Jul og allehelgensdagen led ulike skjebner. Julefeiringen fortsatte med uforminsket kraft, selv om den endret seg gjennom tidene. Men allehelgensdagen svant bort. Etter reformasjonen ble helgenene degradert og man sluttet å feire dem. I tillegg kommer at Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg nettopp på allehelgensaften i 1517, slik at denne dagen fikk betydning som en feiring av reformasjonen. Det er forsåvidt reist tvil om han egentlig slo dem opp på kirkedøren, men det er litt irrelevant her.

Når bryggeriene kom med juleølene, var det naturlig at man forsøkte å knytte båndene tilbake til de norrøne tradisjonene for brygging til jul. Helt feil var det vel heller ikke, siden det eksisterte en overlevende tradisjon med å brygge til jul rundt om på gårdene. Noen tilsvarende kommersiell kopling mot tradisjonsøl brygget til sankthans eller allehelgensdagen kjenner jeg ikke til.

Om noen har brygget et øl til halloween, er de altså ikke helt på ville veier. Og om jeg skal være litt impertinent, så virker det som bryggerienes juleøl nærmest er et halloween-øl, for det er jo nettopp i månedskiftet oktober/november at det kommer. Juleølet har gått fra å være et førkristent midtvintersøl i januar, til å bli et juleøl for den kristne julefeiringen, til å bli et øl drukket på julebordene i og før adventstiden, til å bli et øl som forhåndsslippes rundt halloween for å passe med produktslippet på Vinomonopolet.

Er dere klare for årets knippe med «halloweenøl»?

©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Sladden har falt!   |  R. I. P. Naboen  »