Det står en-og-førti øl
 

E. C. Dahls Ølhall i Trondheim

Jeg snublet over en forunderlig bemerkning i Bjarte Solheims utmerkede hovedoppgave om E. C. Dahls. At bryggeriet hadde planer om en ølhall – i København! Kanskje var det løse og ikke helt seriøse planer, men det var noe E. C. Dahls selv funderte på. Sånne løse tråder er det alltid moro å se hvor fører hen.

På ett eller annet nivå hadde E. C. Dahls planer om en ølhall i København. Dette er hentet fra et brev fra Dahl datert 1869, og konteksten rundt det er enda mer overraskende. La meg sitere hva Bjarte Solheim sier i hovedoppgave sin i historie fra 1998 «'Mit Øl gjør overalt Lykke' – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882», side 80:

Men det må også nevnes at at [E. C. Dahl] markedsmessig, hadde en mer risikofylt plan om å opprette en ølhall i København i Tivoli «med Udskjænkning af Øl fra mit Bryggerie» der han ville sprenge alle tidligere omsetningsforhold med å nytte «norske Fjeldjenter, maaske kunne Ølforretningen bringes til nogen Betydelighed», håpte han.

Dette er overraskende på så mange måter. Først og fremst er det overraskende at han tenkte ølhall utenfor landets grenser, for ølmarkedene var på denne tiden temmelig lokale eller i beste fall nasjonale. Det var riktignok en god del import og eksport, men det var mest finere varer eller det man ikke selv kunne produsere. Det var for eksempel øleksport til markeder som av klimagrunner ikke kunne selv brygge øl. Om E. C. Dahl tenke å eksportere øl til København, må det trolig ha vært snakk om et premium-øl.

Kanskje var det også et utslag av fraktrater. Trondheim handlet mye med Hamburg, men også København. Dampskipene gav hurtigere, men fremfor alt mer stabile og mer forutsigbare transportårer, noe som var særs viktig i passasjertransporten. Varer kom oftere direkte til Trondheim fra det kontinentale Europa enn det kom via Kristiania, siden det var handelshusene i Trondheim som importerte. Varene til Trondheim var en myriade av ulike kolonial- og forbruksvarer, mens varene som ble med på returen har muligens vært mer sesongbetonte, som f. eks. fisk. Kanskje det har gjort at prisen på frakt fra Trondheim til Kontinentet var unaturlig lav, fordi skipene ellers ville gå halvtomme tilbake? En lignende misforhold i fraktrater gjorde seg gjeldende mellom England og India, og var opphav til eksporten av IPA – men det er en annen historie.

Tivoli var Københavns forlystelsesområde – enslags diger biergarten, og den var viden kjent over hele Skandinavia. Den var også forbilde for ulike lokale initiativer, der vi kjenner Hjorten i Trondheim. Ironisk nok var det ikke E. C. Dahls, men Trondhjem Aktiebryggeri som etterhvert var den årvisse leverandøren av øl til Hjorten. Aktiebryggeriet (som holdt til i bygget som vi idag kaller E. C. Dahls Bryggeri) hadde forresten sin egen ølhall, bygget sammen med et ølutsalg som et ekstra påbygg mot nord – akkurat samme bygget der E. C. Dahls Pub og Kjøkken er etablert idag. Forøvrig, Hjortens faste leverandør av vin var Lundgreens Enke – og da snakker vi ikke om Fru Lundgreens som i puben på Brattøra nede ved Royal Garden Hotell, men handelshuset H. M. Lundgreens Enke som lå der Frati og ØX ligger i dag. Faktisk er noen av Lundgreens Enkes stenkjellere innlemmet i serveringsområdet til ØX. Og siden dette handler om ølhaller, kan det nevnes at tyskerne brukte det som en ølhall under krigen.

Tilbake til København. I våre dager ligger Tivoli temmelig grundig i Carlsberg-land. Men på 1860-tallet var det nok i mindre grad så. E. C. Dahls fantaserte altså om lage en ølhall, og den skulle betjenes med «Fjeldjenter». Eksakt hva han mente med fjelljente er litt uklart, men annen bruk på 1800-tallet tipper lett over i det litt nasjonalromantiske og henleder oppmerksomheten på erkesunne, unge kvinner i bunader. Men det ble aldri noe av, og kanskje var det bare en vill idé som han innså var et «over-reach»? Kanskje ble idéen torpedert av dårligere konjunkturer? Et beslektet spørsmål er om E. C. Dahls noensinne hadde en ølhall i Trondheim.

Jo, de hadde noe en ølhall, men noe mindre kjent enn de andre bryggeriene. Det finnes ett bilde i DigitaltMuseum med tittelen «Ungdommens Røde Kors i E. C. Dahls bryggeris Ølhall» fra 1933. Jeg tror imidlertid ikke det lå i selve Sukkerhuset. Grunnen er at vinduene har feil fasong, og veggene synes for tynne til at det kunne være i kjelleren på Sukkerhuset. Det er mer sannsynlig at dette kan ha lagt i bryggeriets andre lokaler i området.

Et søk i Adressa på 30-tallet viser at det var en ølhall i Dronnings gt 11 ved O. K. Lysholm, der Cock & Balls Sportspub lå, og der Enka tidligere på. Det var ølhall i Sverres gt 1, men selv om denne gata går forbi Sukkerhuset, må dette ha vært i andre enden av gata, i hvert fall etter dagens nummerering. En ølhall i Krambodgata 1 må være ølhallen til Schreiners bryggeri, senere Trondhjems bryggeri, selv om en annen referanse plasserer den ved Lilletorget, som er litt lengre ned i gata. En referanse i Ny Tid (trondheimsavisen, ikke månedstidsskriftet) refererer til at Dahls ølhall lå i Dronningens gate. Men en annonse for et møte i 1912 refererer til Dahls Ølhall som liggende nær teateret, hvilket plasserer den nær selve bryggeriet. Det kan dermed virke som om Dahls bryggeri har hatt to ølhaller, hvorav den ene lå i tilknytning til bryggeriet. Dette understøttes også av Bjarte Solheims hovedoppgave, som sier, side 71:

Når det gjelder de andre bygningene på eiendommen, hadde Dahl satt opp en ny enetasje murbygning ved siden av bryggeriet. Denne bygningen ble nyttet til utskjenkingssted (Ølhall), men den hadde også fått tilført underjordiske kjellere for lagring av øl.

og på side 80:

Høsten 1857 opprettet også Dahl selv et ølutslag og en ølhall for utskjenkning. Dette utsalget var beliggende i en ny murbygning mot Vestre Gade (Erling Skakkes gate) vegg i vegg med bryggeribygningen.

Dette er trolig det lave bygget liggende rett øst for Sukkerhuset, og som tidligere var Vinmonopol. På gamle bilder har dette vinduer som minner om det som kan sees på bildet med ungdommens Røde Kors.

Dahls må dermed ha hatt to ølhaller, en på Kalvskinnet nær bryggeriet, og en i Dronningens gate. Jeg er sannelig ikke sikker på om de har flyttet ølhallen fra Kalvskinnet til Dronningens gate, eller om man samtidig har hatt to ølhaller. Dahls bryggeri var helt klart også i serveringsbransjen, og hadde blant annet eget restaurantbygg og lokalt lager i Ålesund.

I tillegg ser de ut til å ha hatt en slags servering i kjelleren på Sukkerhuset, i hvert fall for lukket lag. Et bilde i DigitaltMuseum viser Bryggerikjelleren på E.C. Dahls bryggeri på Kalvskinnet. Det er et fascinerende bilde, og ser du nærmere på gulvet, så er det strødd noe utover, kanskje det er humle? De karakteristiske hvelvingene på dette bildet er vel unikt for Sukkerhuset. Det finnes et annet bildet på DigitaltMuseum også fra samme rom, og som viser deler av en vindusåpning, og knytter det eksplisitt mot Sukkerhuset. Dette selskapet er Bryggerilauget, som vel omfatter et subsett av de ansatte. På bordet i bakgrunnen kan vi se den utskårne figuren som minner om en norsk variant av Gambrinus, og på bordene ser vi mørkt øl med forbausende stor skumrand til norsk lagerøl å være. Begge bildene er fra september 1937, og viser trolig samme selskap. Jeg mistenker at det er snakk om et festlokale i kjelleren på Sukkerhuset, separat fra ølhallen i nabobygget.

Uansett ble det ikke noen ølhall på Tivoli i København.