Nordmenns alkoholvaner

Hvordan har nordmenns alkoholvaner utviklet seg? Det kan statistikker si oss litt om. Statistisk sentralbyrå og evt forgjengere har samlet statistikk for alkoholomsetning siden 1851.

Statistisk sentralbyrås statistikk nr 04188 tar for seg alkoholomsetning, brukket ned på de underkategoriene brennevin, vin og øl. Ifra 1995 kommer også gruppen rusbrus inn. Det er selvfølgelig temmelig grove kategorier, siden øl inneholder alt fra lettøl til bokk, og vin inneholder alt fra milde importerte viner til knallsterke hjemmelagede sukker-satser med litt fruktsaft.

Statistikkene er selvfølgelig heller ikke komplette. Fremstilling i hjemmet, enten det er lovlig eller ulovlig er ikke tatt med. Det er ingen rapporteringsplikt for den lovlige delen, og dermed er det heller ikke noen statistikk for det. Det samme gjelder det som innført som reisegods på tollfri kvote. Smugling er selvfølgelig heller ikke med. Dessuten mangler offisiell norsk statistikk for alkoholomsetning fra 1998. For brennevin mangler statistikk for de første årene av forbudstiden.

Med alle disse forbeholdene, hva er nordmenns alkoholforbruk fra 1851 til 2013?

Omsetning av alkoholholdig drikke i vareliter fra 1851-2013

Offiell norsk statistikk

I mengde ser vi at ølet overskygger de andre, men at vinen tar litt innpå de siste ti-årene. Her er det interessant å se at tidlig på 1850-tallet var ølet bare litt mer utbredt enn brennevinet – i solgte liter. Når vi tar med at øl var svakt og brennevin sterkt, gir det seg selv at det var brennevin nordmenn primært drakk seg fulle på. Vi skal se det nærmere senere i statistikken.

I andre enden av dataene ser vi hvordan rusbrus har økt. Rusbrus er definert som alkoholholdig drikk der brennevin er tilsatt, men der hetvin av historiske grunner er holdt unna. Fra 2002 til 2003 tredoblet forbruket av rusbrus seg, fra 5,9 mill liter til 17,7 mill liter. Om jeg ikke husker feil, var det frykt for at rusbrus skulle konkurrere ut øl og vin. Regjeringen tok grep for å eliminere ondet uten å bryte EØS-reglene, og brennevin ble skattemessig definert som all drikke som inneholdt alkohol fremstilt ved brenning. Tidligere kunne man blande inn vodka i brus til 4,7% ABV, og selge med de samme takster for alkoholavgift som for øl. Etter endringen var det skattetaksten for brennevin som gjaldt. Dermed dro man økonomisk teppet under beina på rusbrusen, som sank til 8,7 mill liter i 2004.

Statistikken over gir kun salgstall og er ikke justert for økende folketall. SSB har også tall som er justert, slik at vi får omsatt mengde i liter pr nordmann. Igjen ser vi hvordan øl og sprit starter omtrent likt målt i liter i 1851, og hvordan øl drar fra spriten frem mot 1920.

Omsetning av alkoholholdig drikke i vareliter pr innbygger fra 1851-2013

Offisiell norsk statistikk

Et annet interessant moment med denne grafen er hvordan ølet har markante svingninger fra ett år til neste. Det er litt vanskelig å se, men det virker ikke som om vinen har tilsvarende svingninger. Uten at jeg har gode data over det, tror jeg at svingningene i perioden 1851-1920 sammenfaller med gode og dårlige konjunkturer, og det er mulig det er derfor dette først kommer så tydelig frem på statistikken som er justert for folketallet, for Norge hadde ikke bare jevn befolkningsvekst, men også bølger av utvandrning. Vin ville nok bli endel mindre påvirket av det, da det var mer en rikmannsdrikk.

I den andre enden av statistikken er det store årsvariasjoner fra omkring 1975. Det tror jeg kan sammefalle med gode og dårlige sommere. Ølets årsvariasjoner styres av utepilssesongen, mens vin og brennevin i større grad inntas under tak, og derfor er mindre utsatt for vind og vær.

Begge forslag til forklaring på de store variasjonene for ølomsetningen er etterprøvbare for de som ønsker å dykke ned i tallene og korrelere med meteorologiske og økonomiske data. Det er sikkert et artig semesterprosjekt i statistikk.

Vi ser også fra disse dataene at det er fem spesielle perioder som utpeker seg:

• Ett eller annet jeg ikke har oversikt over skjer rundt 1897, da brennevinsforbruket midlertidig faller til fordel for øl og vin.
• Forbudstiden (1916-1927) er preget av at brennevinet faller rett ned. Året etter faller også ølet, da det en periode bare var tillatt med klasse I (dvs tilsvarende lettøl). Vinen derimot, mer enn dobles for 1919 og 1920 – mens det var forbud mot det meste av ølet. Ølet eksploderer og vinen faller i 1920 når det reintroduseres, men faller etterhvert raskt. Her er det vilt varierende omsetningstall etterhvert som varegrupper forbys eller tillates.
• 1930-tallet er preget av et mindre fall som nesten ikke synes for vin og sprit. Det kan vel tolkes som at ølet var drikken til de som fikk det hardest og som måtte prioritere inntektene sine mest brutalt.
• Under krigen og like etter ser vi hvordan øl og spesielt vin synker, mens sprit heller stiger. For vinens vedkommende er det forklarbart ved at det var en importvare som sluttet å komme. Ølets råvarer ble i betydelig grad omdirigert til matvarer, og det ølet som ble brygget var tynnere. Men hva med spriten? Uten at jeg har hold for det, tror jeg man startet å brenne sprit på alt mulig rart av marginale råvarer som kunne gjære, ofte ting med lav verdi for matlaging. Dermed kunne man øke spritbrenningen med kreative råvarer for å kompensere for bortfallet av øl og vin.
• På 1970-tallet skjer det noe. Den enorme veksten i øldrikkingen bremses kraftig opp. Brennevinet går fra en svak vekst til en redusjon, og vinen forsetter en trend oppover som hadde startet like før. Midten av 1970-tallet er på mange måter et brekkpunkt mellom to langsiktige trender i drikkekulturen. Jeg mistenker at 1950-80 var pilsnerdrikkernes tid, mens 1970-2010 var vindrikkernes tid. Begge grupper ekspanderer raskt mens de blir flere, og så flater det ut frem mot at alderen tvinger dem til å redusere forbruket. Jeg skulle veldig gjerne ha likt å vite om reduksjonen fra 2008 til 2013 skyldes at pilsnerdrikkerne fra 1960-tallet var i ferd med å forsvinne.

SSB har også disse dataene justert for alkoholstyrke, og vi kan kanskje tolke det som hva nordmenn ruset seg på av alkohol. Denne grafen viser godt hvordan brennevinet var rusdrikken over alle andre på 1800-tallet. Vi ser tydelig hvordan brennevinet overlevde krigen, mens øl og vin gjorde det dårlig. Og ikke minst ser vi hvordan vinen de siste årene nesten har tatt igjen ølet som rusdrikk nummer en.

Omsetning av ren alkoholmengde i liter pr innbygger fra 1851-2013

Offisiell norsk statistikk

Vi kan plotte disse dataene som andeler av drukket alkohol. Da blir det veldig tydelig hvordan man har store og raske endringer i periodene 1917-1927 og på 1940-tallet. Det er disse to periodene der ytre rammebetingelser får nordmenn til å legge om alkoholvanene sine. Endringene forøvrig er langt mer gradvise (om vi ser bort fra siste halvdel av 1890-tallet).

Omsetning som andel av ren alkoholdrikke fra 1851-2013

kilde

Grafen over viser med all tydelighet hvordan krigen var spritens tid. I 1944 ble 90% av alkoholmengden inntatt i form av sprit.

Hva kan man konkluderer med utfra disse dataene? Vel, for det første er det langvarige trender som ser ut til å få naturlige knekkpunkter med noen tiårs mellomrom. Dernest er det innlysende å se hvor ytre påvirkning får folk til å legge om alkoholvanene sine. Og ikke minst, det er ingen grunn til å tro at dagens mikrobryggeribølge flommer over landet med presedensløs styrke. Det har skjedd atskillig større trendendringer før.