Under vises blogarkiv filtrert for perioden 2015.
Det er den tiden av året … nyttår. Det er tiden for bolde spådommer
om fremtiden. Treffer man med skudd i mørket, kan man bli
geniforklart. Men det er mer sannsynlig at man avslører egen
cluelessness.
Vel, vel, det mest interessante er ikke selve spådommene, men
vurderingene som ligger bak.
Vi ser de første avviklingene. Det er ikke sikkert at
det blir som konkurser. Det er mer sannsynlig med styrt avvikling,
eller en mellomting mellom nedskalering og dvale. Dersom det...
[Les resten: Spaadommer2016]
Torsdag 31. desember 2015 23:33 – 1392 ord.
Jeg har vært i Gemini og NRK Trøndelag i forbindelse med
juleølsesongen. For de som måtte ønske å høre meg snakke mer om
juleøl, er det en mulighet – sånn rent bort sett fra de fleste sikkert
begynner å bli lei av juleøl nå.
Lille julaften kom et lite minifordrag jeg holdt for Gemini,
tidsskriftet for NTNU og Sintef. Dere finner
det som podcast her.
Det medførte at Gemini-folkene meldte meg inn til en slot som heter
Forskerprat på NRK Trøndelag, der det var et...
[Les resten: To Opptredener]
Torsdag 31. desember 2015 08:49 – 91 ord.
Dersom man setter for mye trykk på en tank, kan den «eksplodere»,
eller egentlig revne. Men det er mindre kjent at også det motsatte kan
skje, at en tank imploderer dersom det blir tilstrekkelig undertrykk
på den. Det er nesten en like spektakulær prosess, og det skjer fra
tid til annen i bryggerier.
En tank av rustfritt stål kan tåle en del overtrykk, kort og godt
fordi stålet er temmelig lite tøyelig, dvs at de kan ikke strekkes noe
særlig i lengderetningen. Derimot er ...
[Les resten: Tank Implosjon]
Tirsdag 29. desember 2015 22:46 – 621 ord.
Helt tilbake til midten av 1400-tallet finnes det pålegg om at
bøndene måtte dyrke humle i Norge. Hvor avansert denne humledyrkingen
var på 1700-tallet, kan vi få et inntrykk av å lese lærebøker fra
landbruket. Her er en tekst fra 1776.
Jeg har tidligere gjengitt bøker eller bokkapitler om humledyrking
i Norge: Oluf Næve og
Wiinholt, se også se også her. Her kommer en
gjengivelse av en tredje, utgitt 1776 i Trondheim, av Martinus Nissen.
Han var grunnlegger av Adresseavi...
[Les resten: Nissen om humle]
Mandag 28. desember 2015 21:55 – 1779 ord.
Norsk øleksport foregikk på egne engangsflasker på 60-tallet. På denne
tiden hadde Norge en diger handelsflåte, og en god del av øleksporten
gikk til skipsagenter som solgte ølet tilbake til norske
skipsmannskap. Her er historien om en slik flaske og musen som den
rommet.
En god kollega av meg fortalte en artig historie fra slutten av
60-tallet. Han var i Marinen og tjenestegjorde på ubåt. Av en eller
annen grunn hadde de i Tyskland fått tak i endel flasker med øl fra
Rin...
[Les resten: RingnesMusen]
Søndag 27. desember 2015 22:33 – 403 ord.
Hva skiller øl og vin? Jeg tenker ikke på at det ene er druer og
det andre korn, men på noe mer fundamentalt. Øl er mattilberedning,
mens vinlegging er matpreservering. Forskjellen kan nok høres teknisk
ut, men den er viktig for å forstå hvorfor vin og øl er så
forskjellige i status, forbruk og industristruktur.
Vel, det er selvfølgelig en spissformulering, men det er en kjerne
av sannhet i den. Begge er gjærede, alkoholiske drikker, basert sukker
fra hver sin kilde, dvs ...
[Les resten: OelErMat]
Lørdag 26. desember 2015 22:02 – 863 ord.
Det er 24. desember og siste luke i jakten på julølet, og vi kan
forsøke å konkludere. Fant vi juleølets kilde?
Vel, ja og nei. Etterhvert som vi gravde oss lengre bakover, ble
sporet mer utydelig, og det ble vanskeligere å si noe håndfast. Hva vi
kan si, er at juleølet for tusen år siden må ha hatt et litt annet
bruksområde i forhold til juleølet idag. Sannsynligvis var det også
helt annerledes rent teknisk – men dét er vanskelig å dokumentere
dokumentere konkret, ...
[Les resten: JJ24 Konklusjon]
Torsdag 24. desember 2015 00:18 – 597 ord.
Når vi ser på de gamle ritualene og hvem man signet ølet til,
tegner det seg et bilde av at juleølet må ha sitt opphav som en
rituell offergave i en fruktbarhetskult.
Vi startet på en reise for å finne juleølets opphav, og vi begynner
å nærme oss kilden. Vi så i forrige
luke at juleølet var et viktig kultisk element i før-kristen
gudedyrking i Norge. Vi må ikke mistolke det som at ølet utelukkende
var en del av gudedyrkingen, for ølet var nok til mat og fest
også. M...
[Les resten: JJ23 Fruktbarhet]
Onsdag 23. desember 2015 06:15 – 1258 ord.
Hvordan drakk man juleølet i forbindelse med julen før den ble
kristen? Det vet man egentlig ikke så veldig mye om, og det er ikke
alltid lett å skille dokumenterte fakta fra educated guesswork og fra
vill gjetting.
Det er lett å tenke seg at kravet om at juleølet skulle signes til
Jesus og jomfru Maria skyldes at de tok plassen i en lignende signing
av ølet til før-kristne guder. Kristenbolken som kom inn i lovene
hadde en rekke bestemmelser for å sikre at folk levde som g...
[Les resten: JJ22 Norroent]
Tirsdag 22. desember 2015 06:15 – 1049 ord.
Juleølet synes å komme tidligere og tidligere i forhold til
jula. Det er nok tilfelle, og har sine grunner som ikke bare er
øltekniske. Men heller ikke jula har hatt en uforandrerlig tidfesting
om man ser på det i langt nok perspektiv.
Som jeg viste i innlegget for merkedager
for brygging av juleølet har det tradisjonelt vært slik at
juleølet skulle brygges på Annadagen, dvs 9. desember. Det skulle være
oppskoke på Thomasmesse, dvs 21. desember. Da skulle man tappe
juleøl...
[Les resten: JJ21 Timing]
Mandag 21. desember 2015 23:22 – 1165 ord.
Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og
andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det
er sitert. Og det er rom for tolkninger.
Vi hører hyppig om hvordan Gultingsloven og Frostatingsloven påbød
alle bønder å brygge øl til jul. Om ikke annet er det et hyppig trivia
som trekkes frem for å beklage seg over hvor undertrykket
kulturdrikken øl er blitt i dagens samfunn.
Men hvor reelt var dette forbudet, sånn egentlig? Om v...
[Les resten: JJ20 Frostating]
Søndag 20. desember 2015 23:39 – 898 ord.
Hvordan drakk man juleølet i middelalderen? Ordet «gilde» betyr idag
mest en overdådig fest, men i den katolske middelalderen var det mer
navnet på organisasjonene som organiserte festene. Knapt noen gang har
Norge vært så gjennomregulert som i middelalderen, også
drikkekulturen.
Olav Kyrre opprettet det første kjente gildet i Norge, Miklagildet i
Trondheim. Det må ha vært mellom 1066 og 1093. Drikkekulturen i Norge
begynner å skifte mens vikingetiden dabbet av etter sla...
[Les resten: JJ19 Gilder]
Lørdag 19. desember 2015 00:44 – 993 ord.
Underlig nok var man forbausende samstemte rundt om i Norge med
hensyn når juleølet skulle brygges, smakes, drikkes og oppdrikkes. Og
dagene er avmerket på primstaven.
I gamle dager brukte norske gårder primstaven som kalender. På den
var det merket av dager med spesiell betydning. Samfunnet var
tradisjonsbundet, og det var best å gjøre ting på gamle-måten.
Primstaven fortalte ikke bare om det religiøse festdagene som
skulle overholdes, det var også en arbeidskalend...
[Les resten: JJ18 Merkedager]
Fredag 18. desember 2015 00:15 – 558 ord.
Det ville være å underslå fakta å late som juleøl bare ble drukket
i anstendige og rolige former. Her skal vi se på noen av de
festlighetene som ble begått under påvirkning av juleølet.
Følger vi juleølet bakover til 1600- og 1700-tallet, kommer vi raskt
i kontakt med de såkalte julestuene. Det er en tradisjon med langt eldre
røtter, og som ikke døde helt ut før etter krigen. Som alle
tradisjoner som varer så lenge, finnes den i ulike variasjoner over
tiden.
Ge...
[Les resten: JJ17 Julestuer]
Onsdag 16. desember 2015 23:46 – 579 ord.
Når vi forsøker å se bakenfor 1800-tallet kommer vi inn i mer urent
farvann. Jo lengre bakover vi ser, jo dårligere blir generelt
kildematerialet. Før vi kikker videre, er det nyttig å se på noen
problemstillinger rundt dette.
Det er noe underlig med tradisjoner. Vi oppfatter dem som gamle og
uforanderlige. Men virkeligheten er ofte annerledes. De eneste
tradisjonene som ikke forandrer seg er de som er dyttet i monter på et
museum. Hver ny generasjon kommer til med ideer og ...
[Les resten: TradEkstrapol]
Onsdag 16. desember 2015 00:24 – 1238 ord.
Vi har sett hvordan det vi oppfatter som juleøl idag er
industribryggerienes alternativ til juleølet i en eldre tradisjon som
hadde sine røtter i gammeldags brygging, og som i praksis stammet fra
gårdsbrygging. Idag skal vi se litt på hvordan og hvorfor noen av
disse tradisjonene med gårdsbrygging overlevde, mens de fleste døde ut.
Industribryggeriene som kommer på 1800-tallet tar stort sett sin
inspirasjon fra tysk storskalabrygging med undergjær og lagering. De
represente...
[Les resten: JJ15 TradOel]
Mandag 14. desember 2015 23:24 – 1249 ord.
Når vi har kommet inn på juleøltradisjonene før dagens juleøltype
ble etablert, så trenger vi å se litt på tomtebrygg eller
sirupsøl. Det er en tradisjon som strekker seg langt bakover på
1800-tallet, og som nok kan være vel så inspirert av gamle
juleøltradisjoner som bryggerienes juleøl.
Tomtebrygg i Norge er som regel krydret med humle, sukret og
tilsatt gjær så den skal få kullsyre. På mange måter er det en
leskedrikk som tipper litt mot brus, men den kan godt ...
[Les resten: JJ14 Tomtebrygg]
Mandag 14. desember 2015 06:15 – 1240 ord.
Den eldste annonsen som nevner «juleøl», i hvert fall som jeg har
kunne finne i det som Nasjonalbiblioteket har liggende online, er fra
en brygger i Bergen ved navn Carl Johan Andersen.
Her er annonsen, fra Bergen Adressecontoir Efterretninger,
1. desember 1869 – midt mellom en annonsering av auksjon og en reklame
for likkister.
Annonsen der C. J. Andersen bruker «juleøl» som beskrivelse for varen
Avisdatabasen til NB.no
Der står: Extra godt Juleøl i Tønde...
[Les resten: JJ13 CJAndersen]
Søndag 13. desember 2015 00:27 – 712 ord.
Vi fortsetter å grave oss bakover, og er nå kommet såvidt langt bak
av bryggeriene føler for å beskrive hva det egentlig er når de
reklamerer for juleøl.
En av de aller tidligste annonsene for juleøl fra et kommersielt
bryggeri kommer fra Aass bryggeri. Den er interessant blant annet
fordi den skapte notiser om juleøl som om det var en nyvinning. Her er
det gjengitt som en nyhet i Dagbladet 17. desember 1877:
Notis om Aass juleøl fra 1877 om at Aass brygget et eget...
[Les resten: JJ12 AassJuleoel]
Lørdag 12. desember 2015 06:15 – 916 ord.
Som vi så på oversikten over hyppigheten av ordet «juleøl» i norske
aviser, var det et hopp oppover fra 1880. Idag skal vi se nærmere på
noen annonser om juleøl fra Oslo fra dette ti-året. Når du leser disse
annonsene, still deg spørmålet om ordet «juleøl» beskriver en
konsistent øltype eller et generelt bruksområde.
Den første annonsen er enspalter fra Christiania Bryggeri og har
«Billigt Juleøl» som overskrift. Nå skal vi huske at på denne tiden
hadde «bil...
[Les resten: JJ11 ChrActBr]
Fredag 11. desember 2015 06:10 – 674 ord.
Om vi ser tilbake til rundt 1900, er ikke «juleøl» lengre noen
egentlig øltype, i hvert fall ikke blant kommersielle øl. Det er en
betegnelse for et bruksområde, og den faktiske øltypen for det som ble
listet som juleøl var mangt og mye.
Vi har sett at det i beste fall bare er svake indiser på at
juleølet endret seg gjennom 30-tallet og frem til det ble
reintrodusert etter krigen, i 1956. Man kan nok mistenke en og annen
justering, men de er i så fall små. Juleøl fra 3...
[Les resten: JJ10 FossEisbock]
Torsdag 10. desember 2015 06:15 – 845 ord.
I går stilte vi spørsmålstegn ved om juleølet virkelig overlevde en
17 år lang bryggepause under og etter krigen, uten å bli justert ned
eller i det minste bli litt endret på. Men kan vi være sikre på at
juleølet på 30-tallet ikke ble justert og endret?
Vi kan egentlig ikke det. Gjennom 30-tallet skjer det en kollosal
ekspansjon i markedsføring, også av øl. Der reklame tidligere var
kjedelige rubrikkanonser som fortalte om tid, sted og pris for kjøp av
produkter, der ...
[Les resten: JJ09 30tallet]
Onsdag 09. desember 2015 06:30 – 659 ord.
I enkelte tekster står det at dagens juleøl stammer fra etter
krigen. Likevel er det godt dokumentert at man også brygget juleøl før
krigen. Men var dette det samme juleølet? Overlevde mellomkrigstidens
juleøl krigen?
Det ble brygget juleøl ved norske bryggerier til julen 1939. Etter
krigen kom til Norge ble ressurssituasjonen en helt annen. Ølene ble
brygget «lettere» og de sterke og fyldige ølene ble kuttet ut. Etter
freden i 1945 var det stor forståelse for at man tr...
[Les resten: JJ08 OverlevdeKrigen]
Tirsdag 08. desember 2015 00:09 – 2768 ord.
La oss holde oss til Nasjonalbibliotekets avisdatabase en stund
til. Vi kan bruke denne databasen til å sjekke når ordet «juleøl»
sklir inn i det offentlige ordskiftet.
Vel, strengt tatt har vel det alltid hett juleøl? Er ikke dette
ordet eldre enn avisene? Ja, vi skulle tro det. Begreper som gravøl,
barnsøl, arveøl, festeøl, kirkeøl og andre former finnes langt
tilbake, og refererer til «øl» som navn på festlighet der det
konsumeres øl, snarere enn selve drikken. Me...
[Les resten: JJ07 JuleoelFreq]
Mandag 07. desember 2015 06:30 – 981 ord.