Spinnmidd
Advarsel: Jeg er bare en amatør innen dette, så ikke
ta noe jeg skriver for god fisk. Jeg tar ingen form for ansvar for hva
informasjon eller råd på disse sidene måtte gjøre med plantene dine.
Om spinnmidden
Den spinnmidden som vi opplever som en mare på stueplantene har det
latinske navnet Tetranychus urticae - selv om det finnes mange
varianter. Det finnes en rekke andre typer spinnmidd. Noen av dem har
spesialisert seg på grupper av bestemte plantearter, og går ikke på
stueplanter. Navngivningen av dette feltet er forvirrende, og de
latinske navnene har vært revidert mange ganger. Dessuten hjelper det
ikke akkurat at det er mange motstridende navngivninger og lokale,
nasjonale navn.
Opprinnelig kommer den fra mer tropiske strøk. Til oss er den
introdusert gjennom gartnerier og hagesentre. Den utgjør et tildels
stort problem i varmere strøk, der den kan spise opp avlinger temmelig
raskt. På nittitallet ble den introdusert fra Brasil til det sydlige
Afrika, der den tydligvis mangler naturlige fiender, og der den har
blitt en svøpe for tomatdyrkingen.
På norsk kalles den oftest drivhusspinnmidd. Det finnes også en
europeisk spinnmidd, som er rød og som vi finner ute i naturen i Norge
(husker noe slikt fra Sørlandet i alle fall). Den kan gå på enkelte
planter i hagen, men jeg har aldri hørt at den skulle være et problem
på stueplanter.
Spinnmidden har fem stadier: først som egg, deretter som larve, så
er det to ulike stadier som nymfe, og til slutt stadiet som
voksen. Lengden på livssyklusen varierer fra beskrivelse til
beskrivelse. De fleste oppgir den til å ligge rundt tre uker fra egget
legges til ferdig voksen. Tiden er svært avhengig av leveforholdene -
spesielt temperatur, og under optimale forhold kan det gå fortere. De
fleste mener det tar fra rundt 20 dager og oppover fra egget legges
til midden blir voksen (noen steder har jeg sett så korte tider som
fem dager!)
Som egg er den nærmest gjennomsiktig, litt tåkeaktig eller
melkeaktig. Den er så liten av det er meget vanskelig å finne den på
en plante, selv med en god lupe. Den beste sjansen du har for å se
eggene, er å lete etter dem på angrepne områder. Eggene er svært
motstandsdyktige mot ulike sprøytemidler, og de fleste måtene å
bekjempe spinnmidd i stue krever flere behandlinger, slik at man kan
ta spinnmidden som overlevde som egg på den første behandlingen.
Som larve er den liten, rund, med seks ben (to par fremover
og ett par bakover). Den er helt lys eller melkeaktig.
Som nymfe har spinnmidden to stadier. I disse likner den
temmelig mye på de voksne, men de er mindre. Midden har nå
også fått åtte ben.
En voksen hunn kan legge 100-300 egg i sin levetid som voksen, som
er 2-4 uker.
På engelsk kalles den ofte "two-spotted spider mite". Dyret selv
er mer eller mindre gjennomsiktlig, men fordøyelsesorganene står frem
som mørkere tegninger. Det er bare på svært gode forstørrelser at du
ser noe annet enn de to flekkene. En annen type spinnmidd kalles
"six-spotted spider mite", og der kan man skimte tre separate flekker
på hver side av kroppen, i stedet for en stor flekk.
Spinnmidden liker det varmt og tørt. Når det blir kaldt i været går
hunner i dvale. De overvintrer ikke på plantene, men i skrot, blader,
bark eller annet som kan ligge på bakken. Det kan da virke som om du
har overvunnet angrepet. Påfølgende vår våkner de til liv igjen, og du
overraskes av et nytt angrep. Endel andre arter spinnmidd overvintrer
ved hjelp av egg, men dette gjelder ikke den typen som går på stuer.
Jeg vet ikke temperaturen som får dem til å gå i dvale, og uansett er
dette en temperaturintervall, fordi de ulike individene visstnok har
ulike terskler for hvor lavt de vil går før de går i dvale.
Spinnet legges vanligvis mellom kløfter mellom blader, mellom blad og
stamme, eller det kan strekkes over et blad dersom bladet buler rett
vei. Eggene legges vanligvis i spinnet som beskytter dem. Ved svært
sterke angrep kan hele eller deler av planten innhylles i spinnet.
Spinnmidden er rund eller oval, med fire ben fremover og fire ben
bakover. Den kan variere noe i farger, ikke minst fordi det finnes
ulike varianter. Normalt er den rødlig eller oransje eller lys blek,
men den kan også være grønnlig. Den har også normalt to flekker, en på
hver siden av kroppen. Dette er mat den spist. I overvintring har den
oransje og de to flekkene er utydelige.
Spinnmidden er vandrende. De går fra en plante til den neste,
spesielt dersom bladverket berører hverandre. De kan også fly i vinden
på spinnet, selv om det er mindre aktuelt i en stue. I åkrer angriper
de helst i kanten, og kan spise seg gjennom åkeren fra en kant.
Hvordan finner du dem?
Det er mange som sier at den enkleste måten er å riste planten over et
hvitt papirark. Dermed skal midden falle ned på arket og være lett å
se mot den hvite bakgrunnen. Jeg er skeptisk til denne metoden. De
testene jeg har gjort er at med mildt angrepne planter er det slett
ikke sikkert at denne testen avslører spinnmidden. For stueplanter er
du interessert i å stoppe selv små angrep, for spinnmidden vil
ta over dersom den ikke utryddes fra stueplantene dine.
Min favorittmetode for å finne spinnmidd er å holde planten opp mot
sterkt lys, gjerne i sollys, og se etter små, mørke flekker. Ofte er
det bare litt jord eller støv, eller det kan være en skade på et
blad. Bruk en sterk lupe (8-10x, du får dem på Clas Ohlson) for å se
nærmere på flekker som kan være spinnmidd - det er den beste måte å
forsikre seg om at det faktisk er spinnmidd. Spesielt er det nyttig å
la sterkt lys falle inn nesten helt parallelt med bladets overflate,
da er det lettest å se dem bevege seg.
Så langt det er mulig, se over hvert enkelt blad. Se først og fremst
etter spinnmidd på undersiden av bladene, for det er der de helst
oppholder seg. Dersom det er for mange blader til at du kan sjekke dem
alle, så må du i alle fall se på blader fra alle steder på
planten. Sjekk spesielt unge blader og skadede blader.
Når du først har sett spinnmidd en gang, er det veldig mye enklere å
finne dem neste gang. Det er også endel andre kjennetegn du kan se
etter for å finne spinnmidd.
- De lager et fint edderkoppnett på planten. Men merk at innen
angrepet er kraftig, er i praksis spinnet er vanskelig å se, og skaden
kan allerede være gjort.
Derfor er denne metoden ikke særlig velegnet annet inn til å
oppdage nye infeksjoner.
- Misfarging av bladene. Spinnmidden suger klorofyllet ut av
cellene i bladene. Dermed mister bladene grønnfargen sin. Ofte
angriper de ikke jevnt over ett blad, slik at blekingen varierer,
og er som regel sterkest nær bladets nerver. Det er enkeltceller
i bladet som blir tappet, så avhengig av planten kan det bli
synlige enkeltflekker. Bladene kan bli seende bronseaktige ut.
- Spinnmidden etterlater et slags støv på bladene, helst på
undersiden av bladene. Dette er vel rester av egg og andre
stadier av livssyklusen til spinnmidden. Disse restene er klebet
til bladet, og forsvinner ikke med en middels kraftig dusj av
planten. Men merk at dette ikke nødvendigvis indikerer et aktivt
angrep på planget. Dersom du finner slikt på gamle, men ikke nye
blader, indikerer det en gammelt, avsluttet angrep.
Spesielt ille kan spinnmidden herje om vinteren i godt
(sentral-)oppvarmede leiligheter. Da blir det gjerne både tørt og
varmt i leiligheten, et klima som midden liker godt. I tillegg er det
lite lys om vinteren, slik at plantene står svakt til å motstå et
angrep.
Spinnmidden har sine favorittplanter. Den ser ut til å foretrekke
planter med relativt tynne og bløte blader. Noe av det frustrerende
med spinnmidden er nettopp at den ser ut til å ha angrepet en enkelt
plante, mens den i virkeligheten har varierende grad av angrep på
nesten alle plantene. Derfor holder det ikke å sprøyte og isolere den
angrepne planten. Det tar bare noen uker, så dukker det opp nytt
angrep på neste plante på favorittlista.
Noen av plantene i min stue som de har satt spesielt stor pris på,
er Gummiplante (Ficus elastica), Syngonium, palmer, Callisia repens.
Generelt er planter med spesielt tykke blader tilsynelatende
motstandsdyktige. Det behøver ikke å bety annet enn at de ikke klarer
å ta planten fullstendig over. Det kan godt tenkes at de klarer å
overleve på en slik plante, mens de venter på at du skal blåse "faren
over" etter bekjempelsen av et angrep. Jeg vil sterkt anbefale å også
behandle andre planter i nærheten av en synlig angrepet plante, selv
om de ikke viser synlige tegn.
Er alt helsvart?
Er det ingen gode nyheter her? Vel, det er et par. Spinnmidden kan
ikke fly, så den sprer seg kun ved vandring. Dermed er det relativt
trygt å ha infeksjon i den ene halvdelen av stua - den andre halvdeles
smittes ikke dersom du tar forholdsregler.
Dernest, selv om spinnmidden tilsynelatende vandrer over hele
plantesamlingen din, så virker det som om de allikevel er
flokkdyr. Jeg har sett angrep der de får lov til å formere seg i fred,
men allikevel velger å holde seg bare på enkelte blader av
planten. Det skulle tilsi at dersom vandring helst er et resultat av
overbefolkning. Problemet er vel helst at selv relativt store angrep
kan gå temmelig ubemerket hen.
Det er faktisk mange som mener at spinnmidd ikke er noe stort
problem. Det er mulig at dette er personer som er flinke til å oppdage
angrep og deretter følge opp med jevnlige bekjempelser i
etterkant. For oss andre som har en tendens til å glemme å bekjempe
spinnmidden når den ikke er plagsom, er spinnmidd en pest og en
plage.
Hvordan bli kvitt den?
Jeg har forsøkt mye for å bli kvitt spinnmidd. Det mest løfterike er å
kombinere flere angrepsvinkler, og håpe at deres felles effekt skal ta
knekken på udyrene. Her er ulike delløsninger:
- Dusj plantene 1-2 ganger daglig med kaldt vann. Sett
dusjeflaska i kjøleskapet slik at den holder en temperatur under 5 C,
eller dusj med nytappet kaldt vann fra springen. Det er endel planter
som vil kunne bli sjokket av dette, så gjør det med en viss
forsiktighet.
- Fjern syke og svake blader. Spinnmidden går helst på
syke og svake blader. Endel planter som ikke er spinnmiddens
ynglingsrett kan motstå et angrep dersom de er friske, men er sårbare
dersom de er svake. Følgelig bør du fjerne syke og svake planter, og
syke og svake blader på generelt friske planter, eller i det minste ha
dem under spesiell oppsikt.
- De liker ikke høy fuktighet. Dusj plantene dine ofte, både
når de står i vinduskarmen og gi dem en skikkelig dusj i
dusjkabinettet. Det siste vil også spyle av en god del av spinnmidden
i tillegg til at det gjør det utrivelig for dem. Men ikke regn
med at dette er tilstrekkelig til å bli kvitt dem! Enkelte mener at
det hjelper å sette plantene under en plastpose for å høyne
fuktigheten.
- Bruk biologisk bekjempelse med rovmidd. Personlig tror
jeg dette er for dyrt og vanskelig for hjemmebruk. Rovmidden liker
høyere luftfuktighet enn hva det er praktisk å ha hjemme. Dessuten bør
rovmidd settes ut flere ganger, samt at de må settes ut i hver enkelt
av vinduskarmer etc. Se mer informasjon under.
- Bruk organiske sprøytemidler. Disse er hovedsaklig
plante- eller mineralolje som drukner spinnmidden. Noen av dem
inneholder også kaliumsalter som skal drepe dem. Merk at disse midlene
bare har effekt fra de dusjes på til de tørker ut. Derfor må det
sprøytes flere ganger med en knapp ukes mellomrom. Min erfaring er at
det kan bli temmelig dyrt. Under har jeg forsøkt å sammenfatte hva jeg
har funnet om påståtte virkningsfulle metoder som er i kommersielt
salg.
- Bruk gift som virker på spinnmidd. Dette er ikke lett å
få tak i. Husk at spinnmidd er edderkoppdyr, ikke insekter som de
fleste andre problembarn som invaderer stueplantene. Det er trolig av
denne grunn at de fleste sprøytemidler som påstår at de "tar alt" har
liten effekt på spinnmidd. Se etter sprøytemidler som eksplisitt
nevner at de virker mot spinnmidd - og da helst ikke som nummer ti på
en lista av ulike problemer. Jeg har bare funnet Plant pin som
passer dette, en liten pappbit som er dynket i et stoff som tas opp av
plantene og dreper spinnmidden når de suger ut plantesaften.
- Bruk egne sprøytemidler. Her er et enkelt middel et par
liter vann med en spiseskje oppvaskmiddel. Selv om spinnmidden ser ut
til å overleve vanlig vann, virker det som de dør i vann med
oppvaskmiddel. Det er muligens fordi i slikt vann har såpa 'ødelagt'
overflatespenningen, slik at vannet trenger inn i spinnmidden og
drukner dem. Dette dreper ikke eggene, og det må derfor gjentas. I
tillegg risikerer du at enkelte midd overlever på spesielt beskyttede
steder; altså må denne behandlingen gjentas noen ganger.
- Gi planten en god omgang med dusjing. For det første er
det sannsynlig at du spyler av en del midd, dernest misliker de som
sagt fuktighet, og til sist er det noe som plantene vanligvis
liker. Men merk at selv om dette kan brukes for å holde et angrep i
sjakk, er det lite trolig at du utrydde bestanden av midd ... med
mindre du er svært flittig!
- Tørk av bladene med en klut. Jeg bruker klissvåt
kjøkkenrull, og tørker av både under- og overside av bladene. For
sikkerhets skyld går jeg over bladene med tørr kjøkkenrull
etterpå. Dette fjerner de fleste eggene, samt at det det fjerner det
sølvstøvaktige belegget som ligger igjen etter et
spinnmiddangrep. Gjør dette på planter som har få eller ingen levende,
voksne spinnmidd, eller på planter som du nettopp har dusjet med
såpevann. Fordelen med å redusere antall egg er innlysende. Fordelen
med å få av det støvete belegget er at senere er lettere å
identifisere nye angrep.
- Om vinteren, vask godt der plantene står, så som
vinduskarm, potteskjulere, potter, skåler etc, og kjør alle gardinene
gjennom vaskemaskinen. Dersom du er heldig, kan du klare å bli kvitt
dvalehunnene. Skift også ut topplaget av jord i pottene, i håp om å få
med svalehunnene.
- Sett alle nye planter i karantene. Dette gjelder
spesielt for planter som kommer fra hagesentre. Dersom du får planter
fra personer som du stoler på og som du vet har peiling på å finne og
utrydde spinnmidd, så kan du evt ta sjansen. Men hagesentrene (for
ikke å snakke om supermarkedene!) er ofte mer fokusert på å holde
angrepene på et overkommelig nivå. De har også en klima som er
fuktigere og de kan lettere bruke biologisk bekjempning. Derfor: alle
nye planter i karantene, og sjekk dem godt - flere ganger - før du
slipper dem inn til de andre plantene dine.
- Sirup på stammen. En kollega av meg har eksperimentert
med et band av dobbeltsidig tape rundt stammen. Ideen er at spinnmidd
som kryper oppover stammen skal bli sittende fast i limet når de
forsøker å passere dette båndet. Jeg vet ikke om det har noe for seg,
og jeg venter spent på tilbakemeldinger fra ham om dette. Dersom det
virker burde en lupe i så fall avsløre døde spinnmidd i dette båndet.
- Dypp plantene i såpevann. Planter som har mange små
blader er vanskelige å dusje slik at du vet alle bladoverflater er
dekket. For slike planter kan du lage en bolle med såpevenn, og dukke
plantene på hodet ned i den. Det skulle gjøre omtrent samme nytten. La
stå og tørke inn, og dusj av såpen med rent vann etterpå.
- Tynn ut for å få ned tettheten på planter, og forsøk å
plassere plantene slik at de bladverkene deres ikke står inntil
hverandre. Selv om dette ikke vil eliminere spinnmidden, så vil det
begrense deres mulighet til å spre seg. Spinnmidden kan da ikke vandre
fra bladene til en plante direkte til bladene til en annen.
Anders' program mot spinnmidd
- Identifiser plantesoner. De bør ligge slik til at det er
et godt stykke for spinnmidden å gå før de kommer fra en sone til
neste, gjerne et par meter. Under ingen omstendihet skal bladene fra
plantene i en sone berøre plantene i en annen sone, og de må heller
ikke berøre samme gjenstand, f.eks. en gardin. Slik kan du begrense
angrepene.
- Definer karanteneområder.
Et karanteneområde kan f.eks være vinduene på kjøkkenet eller
et annet rom. Aller helst bør du ha et karanteneområde for planter
som har vært infisert og som er til observasjon, og et annet for
planter som har vært angrepet og som er under behandling (dvs som du
vet spinnmidden kommer tilbake på dersom behandlingen avsluttes).
- Gå over alle plantene. Ta vindu for vindu. Sjekk med godt lys
for flekker på bladverket, og kontroller om det er spinnmidd med en
sterk lupe. Enhver "sone" der spinnmidd oppdages håndteres som
infisert. Alle planter i sonen skal dusjes godt med såpevann, de
plantene som hadde spinnmidd dusjes to ganger på samme dag og får
lov til å tørke mellom hver dusjing. Samtidig skal vinduskarmen vaskes
godt med sterkt såpevann.
- Plantene i en infisert sone skal alle sammen gås nøye over hver
uke. Dersom det blir funnet ny spinnmidd på den skal behandlingen
med trippel dusj gjentas. Dersom det ikke blir funnet ny spinnmidd,
dusjes de bare en enkelt gang.
- Soner der alle planter er fri for spinnmidd i fire uker
etterhverandre, kan du la være å dusje, men du bør allikevel sjekke
dem hver uke en stund fremover. Gi dem allikevel en dusj en gang i
blant for sikkerhetsskyld.
Biologisk kontroll
Dette kan høres forlokkende ut, spesielt for de som ikke ønsker å
bruke kjemikalier på plantene sine. Imidlertid vil jeg advare mot å
tro at dette er enkelt.
- Green lacewing fra DeerBusters
- Praying Mantids
DeerBusters
- Marihøne.
DeerBusters
- Rovmidd (Phytoseiulus permilis) fra
Crocus
- Mesoceiulus longipes (=Phytoseiulus l.)
- Neosiulus californicus (=Amblyseius c.)
- Galendromus occidentalis (=Metaseiulus o.)
- Neoseiulus fallacis (Amblyseius f.)
Merk: Det er sikkert en masse restriksjoner på import av dette,
så ta overforstående linker til informasjon, ikke som en forslag til
hvor du kan kjøpe for import til Norge.
Det er flere grunner til at det ikke er enkelt å gjøre i en stue. For
det første selges disse rovinsektene i kvanta og til priser som er mer
egnet for professjonelle dyrkere med store arealer. Dernest baserer
bruken av rovinsekter seg på at man finner et balansepunkt mellom
skadedyr og nyttedyr. I en stue er du imidlertid interessert i å
kvitte deg helt med skadedyrene; og da må du muligens til flere ganger
med rovinsektene, for de dør ut når de ikke finner mer mat.
Jeg har sett dem solgt i kvanta og til priser som er overkommelige
i engelskspråklige land, men ikke i Norge.
Lenker