Spinnmidd

Om spinnmidden

Opprinnelig kommer den fra mer tropiske strøk. Til oss er den introdusert gjennom gartnerier og hagesentre. Den utgjør et tildels stort problem i varmere strøk, der den kan spise opp avlinger temmelig raskt. På nittitallet ble den introdusert fra Brasil til det sydlige Afrika, der den tydligvis mangler naturlige fiender, og der den har blitt en svøpe for tomatdyrkingen.

På norsk kalles den oftest drivhusspinnmidd. Det finnes også en europeisk spinnmidd, som er rød og som vi finner ute i naturen i Norge (husker noe slikt fra Sørlandet i alle fall). Den kan gå på enkelte planter i hagen, men jeg har aldri hørt at den skulle være et problem på stueplanter.

Spinnmidden har fem stadier: først som egg, deretter som larve, så er det to ulike stadier som nymfe, og til slutt stadiet som voksen. Lengden på livssyklusen varierer fra beskrivelse til beskrivelse. De fleste oppgir den til å ligge rundt tre uker fra egget legges til ferdig voksen. Tiden er svært avhengig av leveforholdene - spesielt temperatur, og under optimale forhold kan det gå fortere. De fleste mener det tar fra rundt 20 dager og oppover fra egget legges til midden blir voksen (noen steder har jeg sett så korte tider som fem dager!)

Som egg er den nærmest gjennomsiktig, litt tåkeaktig eller melkeaktig. Den er så liten av det er meget vanskelig å finne den på en plante, selv med en god lupe. Den beste sjansen du har for å se eggene, er å lete etter dem på angrepne områder. Eggene er svært motstandsdyktige mot ulike sprøytemidler, og de fleste måtene å bekjempe spinnmidd i stue krever flere behandlinger, slik at man kan ta spinnmidden som overlevde som egg på den første behandlingen.

Som larve er den liten, rund, med seks ben (to par fremover og ett par bakover). Den er helt lys eller melkeaktig.

Som nymfe har spinnmidden to stadier. I disse likner den temmelig mye på de voksne, men de er mindre. Midden har nå også fått åtte ben.

En voksen hunn kan legge 100-300 egg i sin levetid som voksen, som er 2-4 uker.

På engelsk kalles den ofte "two-spotted spider mite". Dyret selv er mer eller mindre gjennomsiktlig, men fordøyelsesorganene står frem som mørkere tegninger. Det er bare på svært gode forstørrelser at du ser noe annet enn de to flekkene. En annen type spinnmidd kalles "six-spotted spider mite", og der kan man skimte tre separate flekker på hver side av kroppen, i stedet for en stor flekk.

Spinnmidden liker det varmt og tørt. Når det blir kaldt i været går hunner i dvale. De overvintrer ikke på plantene, men i skrot, blader, bark eller annet som kan ligge på bakken. Det kan da virke som om du har overvunnet angrepet. Påfølgende vår våkner de til liv igjen, og du overraskes av et nytt angrep. Endel andre arter spinnmidd overvintrer ved hjelp av egg, men dette gjelder ikke den typen som går på stuer. Jeg vet ikke temperaturen som får dem til å gå i dvale, og uansett er dette en temperaturintervall, fordi de ulike individene visstnok har ulike terskler for hvor lavt de vil går før de går i dvale.

Spinnet legges vanligvis mellom kløfter mellom blader, mellom blad og stamme, eller det kan strekkes over et blad dersom bladet buler rett vei. Eggene legges vanligvis i spinnet som beskytter dem. Ved svært sterke angrep kan hele eller deler av planten innhylles i spinnet.

Spinnmidden er rund eller oval, med fire ben fremover og fire ben bakover. Den kan variere noe i farger, ikke minst fordi det finnes ulike varianter. Normalt er den rødlig eller oransje eller lys blek, men den kan også være grønnlig. Den har også normalt to flekker, en på hver siden av kroppen. Dette er mat den spist. I overvintring har den oransje og de to flekkene er utydelige.

Spinnmidden er vandrende. De går fra en plante til den neste, spesielt dersom bladverket berører hverandre. De kan også fly i vinden på spinnet, selv om det er mindre aktuelt i en stue. I åkrer angriper de helst i kanten, og kan spise seg gjennom åkeren fra en kant.

Hvordan finner du dem?

Min favorittmetode for å finne spinnmidd er å holde planten opp mot sterkt lys, gjerne i sollys, og se etter små, mørke flekker. Ofte er det bare litt jord eller støv, eller det kan være en skade på et blad. Bruk en sterk lupe (8-10x, du får dem på Clas Ohlson) for å se nærmere på flekker som kan være spinnmidd - det er den beste måte å forsikre seg om at det faktisk er spinnmidd. Spesielt er det nyttig å la sterkt lys falle inn nesten helt parallelt med bladets overflate, da er det lettest å se dem bevege seg.

Så langt det er mulig, se over hvert enkelt blad. Se først og fremst etter spinnmidd på undersiden av bladene, for det er der de helst oppholder seg. Dersom det er for mange blader til at du kan sjekke dem alle, så må du i alle fall se på blader fra alle steder på planten. Sjekk spesielt unge blader og skadede blader.

Når du først har sett spinnmidd en gang, er det veldig mye enklere å finne dem neste gang. Det er også endel andre kjennetegn du kan se etter for å finne spinnmidd.

• De lager et fint edderkoppnett på planten. Men merk at innen angrepet er kraftig, er i praksis spinnet er vanskelig å se, og skaden kan allerede være gjort. Derfor er denne metoden ikke særlig velegnet annet inn til å oppdage nye infeksjoner.

• Misfarging av bladene. Spinnmidden suger klorofyllet ut av cellene i bladene. Dermed mister bladene grønnfargen sin. Ofte angriper de ikke jevnt over ett blad, slik at blekingen varierer, og er som regel sterkest nær bladets nerver. Det er enkeltceller i bladet som blir tappet, så avhengig av planten kan det bli synlige enkeltflekker. Bladene kan bli seende bronseaktige ut.

• Spinnmidden etterlater et slags støv på bladene, helst på undersiden av bladene. Dette er vel rester av egg og andre stadier av livssyklusen til spinnmidden. Disse restene er klebet til bladet, og forsvinner ikke med en middels kraftig dusj av planten. Men merk at dette ikke nødvendigvis indikerer et aktivt angrep på planget. Dersom du finner slikt på gamle, men ikke nye blader, indikerer det en gammelt, avsluttet angrep.

Spinnmidden har sine favorittplanter. Den ser ut til å foretrekke planter med relativt tynne og bløte blader. Noe av det frustrerende med spinnmidden er nettopp at den ser ut til å ha angrepet en enkelt plante, mens den i virkeligheten har varierende grad av angrep på nesten alle plantene. Derfor holder det ikke å sprøyte og isolere den angrepne planten. Det tar bare noen uker, så dukker det opp nytt angrep på neste plante på favorittlista.

Noen av plantene i min stue som de har satt spesielt stor pris på, er Gummiplante (Ficus elastica), Syngonium, palmer, Callisia repens.

Generelt er planter med spesielt tykke blader tilsynelatende motstandsdyktige. Det behøver ikke å bety annet enn at de ikke klarer å ta planten fullstendig over. Det kan godt tenkes at de klarer å overleve på en slik plante, mens de venter på at du skal blåse "faren over" etter bekjempelsen av et angrep. Jeg vil sterkt anbefale å også behandle andre planter i nærheten av en synlig angrepet plante, selv om de ikke viser synlige tegn.

Er alt helsvart?

Er det ingen gode nyheter her? Vel, det er et par. Spinnmidden kan ikke fly, så den sprer seg kun ved vandring. Dermed er det relativt trygt å ha infeksjon i den ene halvdelen av stua - den andre halvdeles smittes ikke dersom du tar forholdsregler.

Dernest, selv om spinnmidden tilsynelatende vandrer over hele plantesamlingen din, så virker det som om de allikevel er flokkdyr. Jeg har sett angrep der de får lov til å formere seg i fred, men allikevel velger å holde seg bare på enkelte blader av planten. Det skulle tilsi at dersom vandring helst er et resultat av overbefolkning. Problemet er vel helst at selv relativt store angrep kan gå temmelig ubemerket hen.

Det er faktisk mange som mener at spinnmidd ikke er noe stort problem. Det er mulig at dette er personer som er flinke til å oppdage angrep og deretter følge opp med jevnlige bekjempelser i etterkant. For oss andre som har en tendens til å glemme å bekjempe spinnmidden når den ikke er plagsom, er spinnmidd en pest og en plage.

Hvordan bli kvitt den?

• Dusj plantene 1-2 ganger daglig med kaldt vann. Sett dusjeflaska i kjøleskapet slik at den holder en temperatur under 5 C, eller dusj med nytappet kaldt vann fra springen. Det er endel planter som vil kunne bli sjokket av dette, så gjør det med en viss forsiktighet.

• Fjern syke og svake blader. Spinnmidden går helst på syke og svake blader. Endel planter som ikke er spinnmiddens ynglingsrett kan motstå et angrep dersom de er friske, men er sårbare dersom de er svake. Følgelig bør du fjerne syke og svake planter, og syke og svake blader på generelt friske planter, eller i det minste ha dem under spesiell oppsikt.

• De liker ikke høy fuktighet. Dusj plantene dine ofte, både når de står i vinduskarmen og gi dem en skikkelig dusj i dusjkabinettet. Det siste vil også spyle av en god del av spinnmidden i tillegg til at det gjør det utrivelig for dem. Men ikke regn med at dette er tilstrekkelig til å bli kvitt dem! Enkelte mener at det hjelper å sette plantene under en plastpose for å høyne fuktigheten.

• Bruk biologisk bekjempelse med rovmidd. Personlig tror jeg dette er for dyrt og vanskelig for hjemmebruk. Rovmidden liker høyere luftfuktighet enn hva det er praktisk å ha hjemme. Dessuten bør rovmidd settes ut flere ganger, samt at de må settes ut i hver enkelt av vinduskarmer etc. Se mer informasjon under.

• Bruk organiske sprøytemidler. Disse er hovedsaklig plante- eller mineralolje som drukner spinnmidden. Noen av dem inneholder også kaliumsalter som skal drepe dem. Merk at disse midlene bare har effekt fra de dusjes på til de tørker ut. Derfor må det sprøytes flere ganger med en knapp ukes mellomrom. Min erfaring er at det kan bli temmelig dyrt. Under har jeg forsøkt å sammenfatte hva jeg har funnet om påståtte virkningsfulle metoder som er i kommersielt salg.

• Bruk gift som virker på spinnmidd. Dette er ikke lett å få tak i. Husk at spinnmidd er edderkoppdyr, ikke insekter som de fleste andre problembarn som invaderer stueplantene. Det er trolig av denne grunn at de fleste sprøytemidler som påstår at de "tar alt" har liten effekt på spinnmidd. Se etter sprøytemidler som eksplisitt nevner at de virker mot spinnmidd - og da helst ikke som nummer ti på en lista av ulike problemer. Jeg har bare funnet Plant pin som passer dette, en liten pappbit som er dynket i et stoff som tas opp av plantene og dreper spinnmidden når de suger ut plantesaften.

• Bruk egne sprøytemidler. Her er et enkelt middel et par liter vann med en spiseskje oppvaskmiddel. Selv om spinnmidden ser ut til å overleve vanlig vann, virker det som de dør i vann med oppvaskmiddel. Det er muligens fordi i slikt vann har såpa 'ødelagt' overflatespenningen, slik at vannet trenger inn i spinnmidden og drukner dem. Dette dreper ikke eggene, og det må derfor gjentas. I tillegg risikerer du at enkelte midd overlever på spesielt beskyttede steder; altså må denne behandlingen gjentas noen ganger.

• Gi planten en god omgang med dusjing. For det første er det sannsynlig at du spyler av en del midd, dernest misliker de som sagt fuktighet, og til sist er det noe som plantene vanligvis liker. Men merk at selv om dette kan brukes for å holde et angrep i sjakk, er det lite trolig at du utrydde bestanden av midd ... med mindre du er svært flittig!

• Tørk av bladene med en klut. Jeg bruker klissvåt kjøkkenrull, og tørker av både under- og overside av bladene. For sikkerhets skyld går jeg over bladene med tørr kjøkkenrull etterpå. Dette fjerner de fleste eggene, samt at det det fjerner det sølvstøvaktige belegget som ligger igjen etter et spinnmiddangrep. Gjør dette på planter som har få eller ingen levende, voksne spinnmidd, eller på planter som du nettopp har dusjet med såpevann. Fordelen med å redusere antall egg er innlysende. Fordelen med å få av det støvete belegget er at senere er lettere å identifisere nye angrep.

• Om vinteren, vask godt der plantene står, så som vinduskarm, potteskjulere, potter, skåler etc, og kjør alle gardinene gjennom vaskemaskinen. Dersom du er heldig, kan du klare å bli kvitt dvalehunnene. Skift også ut topplaget av jord i pottene, i håp om å få med svalehunnene.

• Sett alle nye planter i karantene. Dette gjelder spesielt for planter som kommer fra hagesentre. Dersom du får planter fra personer som du stoler på og som du vet har peiling på å finne og utrydde spinnmidd, så kan du evt ta sjansen. Men hagesentrene (for ikke å snakke om supermarkedene!) er ofte mer fokusert på å holde angrepene på et overkommelig nivå. De har også en klima som er fuktigere og de kan lettere bruke biologisk bekjempning. Derfor: alle nye planter i karantene, og sjekk dem godt - flere ganger - før du slipper dem inn til de andre plantene dine.

• Sirup på stammen. En kollega av meg har eksperimentert med et band av dobbeltsidig tape rundt stammen. Ideen er at spinnmidd som kryper oppover stammen skal bli sittende fast i limet når de forsøker å passere dette båndet. Jeg vet ikke om det har noe for seg, og jeg venter spent på tilbakemeldinger fra ham om dette. Dersom det virker burde en lupe i så fall avsløre døde spinnmidd i dette båndet.

• Dypp plantene i såpevann. Planter som har mange små blader er vanskelige å dusje slik at du vet alle bladoverflater er dekket. For slike planter kan du lage en bolle med såpevenn, og dukke plantene på hodet ned i den. Det skulle gjøre omtrent samme nytten. La stå og tørke inn, og dusj av såpen med rent vann etterpå.

• Tynn ut for å få ned tettheten på planter, og forsøk å plassere plantene slik at de bladverkene deres ikke står inntil hverandre. Selv om dette ikke vil eliminere spinnmidden, så vil det begrense deres mulighet til å spre seg. Spinnmidden kan da ikke vandre fra bladene til en plante direkte til bladene til en annen.

Anders' program mot spinnmidd

1. Identifiser plantesoner. De bør ligge slik til at det er et godt stykke for spinnmidden å gå før de kommer fra en sone til neste, gjerne et par meter. Under ingen omstendihet skal bladene fra plantene i en sone berøre plantene i en annen sone, og de må heller ikke berøre samme gjenstand, f.eks. en gardin. Slik kan du begrense angrepene.

2. Definer karanteneområder. Et karanteneområde kan f.eks være vinduene på kjøkkenet eller et annet rom. Aller helst bør du ha et karanteneområde for planter som har vært infisert og som er til observasjon, og et annet for planter som har vært angrepet og som er under behandling (dvs som du vet spinnmidden kommer tilbake på dersom behandlingen avsluttes).

3. Gå over alle plantene. Ta vindu for vindu. Sjekk med godt lys for flekker på bladverket, og kontroller om det er spinnmidd med en sterk lupe. Enhver "sone" der spinnmidd oppdages håndteres som infisert. Alle planter i sonen skal dusjes godt med såpevann, de plantene som hadde spinnmidd dusjes to ganger på samme dag og får lov til å tørke mellom hver dusjing. Samtidig skal vinduskarmen vaskes godt med sterkt såpevann.

4. Plantene i en infisert sone skal alle sammen gås nøye over hver uke. Dersom det blir funnet ny spinnmidd på den skal behandlingen med trippel dusj gjentas. Dersom det ikke blir funnet ny spinnmidd, dusjes de bare en enkelt gang.

5. Soner der alle planter er fri for spinnmidd i fire uker etterhverandre, kan du la være å dusje, men du bør allikevel sjekke dem hver uke en stund fremover. Gi dem allikevel en dusj en gang i blant for sikkerhetsskyld.

Biologisk kontroll

• Green lacewing fra DeerBusters
• Praying Mantids DeerBusters
• Marihøne. DeerBusters
• Rovmidd (Phytoseiulus permilis) fra Crocus
• Mesoceiulus longipes (=Phytoseiulus l.)
• Neosiulus californicus (=Amblyseius c.)
• Galendromus occidentalis (=Metaseiulus o.)
• Neoseiulus fallacis (Amblyseius f.)

Det er flere grunner til at det ikke er enkelt å gjøre i en stue. For det første selges disse rovinsektene i kvanta og til priser som er mer egnet for professjonelle dyrkere med store arealer. Dernest baserer bruken av rovinsekter seg på at man finner et balansepunkt mellom skadedyr og nyttedyr. I en stue er du imidlertid interessert i å kvitte deg helt med skadedyrene; og da må du muligens til flere ganger med rovinsektene, for de dør ut når de ikke finner mer mat.

Jeg har sett dem solgt i kvanta og til priser som er overkommelige i engelskspråklige land, men ikke i Norge.

Lenker

• Twospotted Spider Mite fra Ohio Pest Management & Survey Program. Mest for bekjempelse i avlinger.
• Bulletin om "Bamboo spider mite" fra Oregon State University.
• Twospotted Spider Mite fra University of California Statewide Intergrated Pest Management Program
• Two-spotted Spider Mite, informasjon fra University of Florida.
• Spider Mites And Their Control - Ohio State University Extension Fact Sheet.
• Spider Mite Control Info Page fra GrowQuest.com.
• Two-spotted Spider Mite fra Biotactics.
• Hortinet om Two-spotted Spider Mite og European Red Mite.
• Soaps and Detergents for Insect Control, fra University of Florida
• Spider mites fra University of Florida. Har pekere til informasjon om ulike konkrete arter.