Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2017-07-13

Den store kontraksjonen

Alle har snakket om den og ventet på den. Alle har fryktet den – «kontraksjonen» som kommer etter overetableringen. Eller avskallingen, markedsjusteringen, kompakteringen, konkursraset eller Dommedag. Kjært barn har mange navn. Er den i ferd med å komme nå? Eller berger vi i år også?

Jeg har tidligere ment at den virkelige gullalderen i mikrobryggeribransjen var rundt 2009. Medvinden fortsatte imidlertid helt frem til 2014, og kanskje inn i 2015. Selv etter dette har det rent på med nye bryggerier selv om tidene ble magrere. Nå ser vi en ny trend der bryggerier forsvinner eller gir stafettpinnen videre til nye drivere. Her er noen listet. Noen er små, noen har du ikke hørt om, noen kom aldri skikkelig igang, men alle er indikasjon på at øl ikke var så enkelt.

  • Northern & Co er lagt ned på Fedje, som kun blir whiskybrenneri. De ble kjøpt av Norbrew, samarbeidet har tydeligvis sprukket, og nå flyttes utstyret til et nyetablert mikrobryggeri i Bodø.

  • ODE Bryggeri gikk konkurs i fjor høst.

  • Atna Øl omstrukturerte i fjor, da Bacalaoprodusenten Primar i Folldal gikk inn som ny majoritetseier.

  • Eice Bryggeri var et AS på Ringerike ble startet sommeren 2014. Det ble levert regnskap for stiftelsesåret, men ikke senere. Selskapet ble tvangsoppløst for et par dager siden.

  • Haugen Handel er et enkeltmannsforetak som startet våren 2010 som Haugen Hot Wings. I 2013 endret foretaket fokus til brygging, men i mai i år skiftet de fokus bort fra brygging og over til styreskap og batteribanker for nødstrømsanlegg.

  • Finnskogen Mikrobryggeri la ned i oktober 2016. Mannen bak – Vemund Lyngås Jensen – hadde ikke kapasitet til drive et såpass arbeidskrevende bryggeri.

  • Laagen Bryggeri ble startet av Gunnar Wiig, som tidligere var med på å starte både Nøgne Ø og Atna Bryggeri. Laagen er nå solgt til andre interessenter.

  • Farsund Brewing Company har lagt inn årene og solgt utstyret til et lokalt utested som vil fortsette litt av bryggingen for egen del.

  • Kolonihagen Bryggeri ble reddet på stupet, og såvidt jeg forstår har de sluttet å produsere selv, og får det i stedet brygget for seg hos Færder.

Men dette er bare toppen av isfjellet. Vi ser konkursene og vi ser det når en stor aktør opphører, og vi ser de som skifter navn og fokus. Vi ser også der man selger til nye eiere, for da skapes det virak i pressen. Men vi ser ikke de bryggeriene som skrur ned … og ned … og helt ned til sparebluss. De har intet insentiv til å gå ut offentlig om de trange tidene. Kanskje håper de at de kan holde det gående på sparebluss et par år mens det tynnes ut i rekkene og så komme sterkere tilbake?

Vi ser også det utkrystalliserer seg konglomerater og ulike former for bryggerisammenslutninger. Det kan være gjennom kombinasjon av oppkjøp og nyetableringer, eller det kan være seriegründing. Det kan være produksjons- eller logistikksamarbeid. Det kommer til å bli vanskelig å stå alene som lite bryggeri – kanskje praktisk talt umulig.

Når vi skuer utover mikrobryggeri-Norge, er det sjeldent å se de store produksjonstallene, men det er langt lettere å finne store ambisjoner og vakre fremtidsdrømmer og masse iherdig innsats. Realitetene tvinger endel til å legge slikt på is og fokusere på produksjons- og salgstall.

Dette er en bransje der de små og mellomstore stort sett ikke har tatt ut lønn. De analysene jeg har har gjort av 2016-regnskapene til bryggeriene forteller den siden av historien. De største mikrobryggeriene har hatt råd til det. Og brewpubene har hatt tradisjon for avlønning, siden de må ha personale til å servere. Men de små produksjonsmikrobryggeriene har i liten grad hatt rom for lønn. Den typiske bryggerioppstarten er noen bekjente som gikk sammen og spleiset på utstyr (eller lånte i banken) og jobbet ulønnet. Man har tenkt at neste år kunne man ta ut lønn og at året etter kunne man kanskje si opp dagjobben og brygge på heltid. Men det blir alltid «neste år» – eller året etter.

Til en viss grad skyldes nok mangelen på avlønning dels at de som eier også er de som driver, og dels at bedriften pådrar seg masse «prakk» ved ansettelser, så som arbeidgiveravgift, pensjonsordning, forsikringsordninger osv. Kanskje kan noen bryggerier omgå dette ved å kjøpe tjenester fra enkeltmannsforetaket til de «ansatte» – og da kommer det ikke opp som lønn i regnskapet. For noen er bryggingen en del av en helhet, der matservering, overnatting osv er hva de tjener penger på, mens ølet er hva de trekker kunder på.

Det har vært forlokkende enkelt å drive uten lønn, men heller tenke på fremtidig aksjeverdi som lønn. «Alle» har gjort det. Og jo flere som har gjort det, jo mer tvinger det de andre til å følge etter.

Normal økonomisk teori tilsier at man ikke kan drive en håndverksbedrift uten å ta ut lønn. Du kan forsøke å få tak i en snekker som vil jobbe mot at du dekker materialkostnad og gir ham masse skryt for arbeidet. Snekkere skifter ikke ytterkledningen på huset ditt gratis i håp om at de kan få betalt for å skifte taket ditt året etter.

Men håndverksbryggere er ikke som andre håndverkere. De brygger mer enn gjerne uten lønn i håp om at de kanskje får betalt for nye varer en gang i fremtiden.

Mikrobryggeriene har dermed holdt prisene nede. De store – NØ, Ægir, Lervig, Kinn osv – kan nok holde det gående med dagens literspris. De mindre kan vel bare konkurrere til den prisen ved å kutte marginene til beinet og litt til. De virkelig store kan trolig ta ut solide marginer dersom de klarer å vinkle ølet som spesialøl. Det er tre viktige ting i bryggeribransjen: skalerbarhet, skalerbarhet og skalerbarhet. Ølbrygging skalerer. Jo større du er, jo mer kan du tjene.

En gang i tiden var øl en nødvendighetsvare. Det ble nærmest opptøyer dersom ølprisen steg. Idag blir øl i økende grad sett på som et luksusprodukt, et fritidsprodukt, noe du drikker mens du sitter i godstolen og ser på sport på TV. Det er noe ekstra, en liten utskjeielse for bestemte dager. Og prisingen er blitt deretter. Det nesten fint om ølet er dyrt, for da er det vel også spesielt og eksklusivt. Der forfedre kunne ølprisene på rams, der vører mange av dagens øldrikkere knapt hva det koster.

Dette skiftet i image var en nødvendighet for at vi skulle få mikrobryggerier. Trendsettere for 10-15 år siden ville ikke ha et standard masse-produkt, de ville ha noe spesielt. Og mikrobryggerne kunne gi dem det. De kunne gi dem noe som var både spesielt og særegent, men det var også noe som kom i små serier, og som var håndbrygget av en person du kunne håndhilse og å bli på fornavn med. Ølene med puns fra populærkulturen. Produktet kunne ha feil og variasjon, men det viktigste var at det var spesielt og hver flaske var en egen opplevelse. Det var også dyrere, men det var greit, for det viktigste var at det var annerledes.

Industriøl og håndverksøl var to verdener på kollisjonskurs. Men det var ikke en kollisjonskus preget av aggressjon, som to boksere i ringen. Det var mer en kollisjon preget av to komplementere aktører. Det var en total umulighet at de ikke skulle nærme hverandre og gli over i hverandre i en utilitarisk tango-for-to. Når de to så på hverandre, var gresset så ufattelig grønt på den andre siden. Sett fra industribryggerne var spørsmålet hvordan de skulle brygge og markedsføre ølet sitt for at det kunne gå som håndverksprodukt med tilhørende priser. Sett fra mikrobryggeriene var spørsmålet hvordan man kunne brygge større volum av et øl som var mer stabilt og mindre variabelt øl, som i tillegg hadde lengre holdbarhet.

Hva burde litersprisen være på håndverksøl? Tja… La oss se utelukkende på lønn og anta et 1000 liters anlegg med 200 bryggedager i året. Anta at man skal dekke inn tre lønninger på tilsammen 2 millioner – inklusive sosiale utgifter og slikt. Det blir 5 kroner halvliteren. Det er egentlig ikke så mye. Men om bryggeriet slår på en femmer, og alle de øvrige leddene regner prispåslag i prosenter, så blir det mye mer enn enn femmer når du som forbruker skal betale.

De øvrige kostnadene omfatter råvarer, emballasje og logistikk. Du kan vanskelig kutte i dem. Selv om 5 kroner pr halvliter er lite, så er det den eneste posten man kan kutte i. I virkeligheten er det få som brygger så mye og så ofte som 200.000 liter på et 1000 liters anlegg. Og de aller færreste ser seg råd til å legge på den lille marginen i lønn.

Likevel blir det stadig flere bryggerier. Det ligger fremdeles mange i kø til å starte, se bare på bryggerier under levering fra A. N Technologies. De skal levere bryggerier til Surf Kombucha på Inderøy i september. Norske Bryggerier skal ha et bryggeri på 1500 liter i Stavanger og et 3000 liters bryggeri i Bergen, begge med levering i september. Trysil Bryggeri får et 1000 liters anlegg i juli. De leverte visst også et 2200 liters bryggeri til Oslo & Akershus Bryggeri – enda et Norbrew-bryggeri – i februar.

Firma som nylig er blitt dannet for å brygge eller har skiftet navn til noe bryggerelatert omfatter Agnes Brygghus, Vinje Bryggeri, Lovound Mikrobryggeri, Måløy Brew Company, Grana Bryggeri, Sinth Mikrobryggeri, Stormkongen Bryggeri, Rosendal Mikrobryggeri. Det er over en periode på litt mer enn to måneder, og dermed rundt et nytt bryggeri nesten hver uke.

Når vil vi se at de små mikrobryggeriene utvetydig er på vei nedover? Det er vanskelig – og skummelt – å spå. Selv om det er lett å ekstrapolere eksisterende trender, så er det dessto vanskeligere å se nye trender som kommer. Det vi lett kan se, er at det ikke kan være plass til at antallet bryggerier fortsetter å ekspandere som de har gjort de siste par-tre årene. Det er kort og godt ikke plass til alle.

Salget peker ikke lengre entydig oppover. I løpet av 2018 tror jeg vi vil det det tynnes ut blant bryggeriene og i butikkhyllene. Kanskje fyller man på med utenlandsk øl, men det gjør problemene bare større? Jeg tror vi skal ned til godt under halvparten av dagens bryggerier i Norge. Kanskje skal vi helt ned i 15-20 levedyktige produksjonsbryggerier i Norge, selv om det sikkert vil finnes en underskog av brewpuber, sesongmessige bryggerier, gårdsbryggerier og knøttsmå hobbybryggerier. Noen kan overleve som husbryggerier, som eksportbryggerier eller som «varemerkeforvaltere». Men for de fleste er det voks-fort eller dø-sakte.

De små uten lønnsutgifter, med nedbetalt utstyr, på en usentral plassering nærmest uten leie – de vil nok overleve lengst. Skjønt overleve? De går vel nærmest i dvale. For dem er utfordringen hvor lenge de kan brygge på minimal fortjeneste. For de som vil ha fortjeneste, ligger den i skalering. Vinnererne blir de store som knekker koden til mikrobryggeriimaget, og de små som knekker koden til brygging i industriskala.

Neste gang du åpner en halvliter håndverksøl, så tenk på at den viktigste parameteren for om bryggeren får betalt for jobben er hvor mange andre halvlitere som ble brygget den samme dagen, sammen med «din» halvliter.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Finnskogen - lagt inn av Jo Kristian - 2017/7/13 17:36:31
Vemund har fått med seg noen kompanjonger og starter opp Finnskogen mikrobryggeri på nytt. Har såvidt nevnt det i dette blogginnlegget: https://stabbursloftet.com/2017/02/03/olstudenten-del-1/ Der er for øvrig du sitert også :-)
Så bra! - lagt inn av Anders Christensen - 2017/7/13 18:25:16
Så bra at han starter opp igjen. Jeg var ikke klar over det da jeg skrev innlegget, dessverre. Finnskogene har endel ulik ølhistorie og unik teknologi for malttørking, og så har de en egen rugtype - svedjerug. Det hadde vært artig om de kunne rekonstruere historiske øl.

2017-06-06

Carlsberg-patentene

I det siste har det versert et opprop, som i hverfall med summarisk gjennomlesning synes å indikere at Carlsberg og Heineken forsøker å patentere kornslaget bygg og brygging. Helt sånn er det ikke. Men helt uproblematisk er det heller ikke.

Litt om bakgrunnen først. Carlsberg og Heineken bruker store midler på forskning – og to sentrale, gamle forskningstema innen brygging er DMS-reduksjon og lagringsstabilitet. Det er nå tatt ut to patenter som dekker teknikker rundt disse effektene når man brygger med en spesiell variant av bygg som også Carlsberg og Heineken har utviklet.

Har Carlsberg genmodifisert bygg? Nei, på en måte ikke egentlig. Dette er naturlige mutasjoner, men sånn jeg leser det, er de fremprovosert mutagenetisk, dvs at du utsetter bygg for stråling eller for kjemikalier som vi vet vil forårsake mutasjoner.

Poenget er at man har identifisert tre gener. Den ene patenten (EP2384110) dekker to av dem, LOX-1 og LOX-2, som er essensielle gener for dannelsen av stoffer som ender som trans-2-nonenal, eller T2N, som er et oksydasjonsprodukt som gir det klassiske pappaktige preget som gammelt øl kan ha. Videre vil T2N også maskere bort estere, som sikkert er grunnen til at ølet virker mer anonymt når det blir oksydert eller lagringsskadd.

Det tredje genet, i den andre patenten (EP2373154) er på bygg der genet for ensymet MMT er slått ut. Dermed dannes det ikke SMM, som er forstadiet for DMS. Om «råstoffene» til DMS ikke finnes i maltet, så får du heller ikke DMS i ølet. For så vidt er DMS et mindre problem på mørkere ales men for pilsner laget på pilsnermalt det en relevant utfordring.

Den vanlige måten å kvitte seg med DMS er gjennom en rekke tiltak, som blant annet omfatter god utlufting, samt lang og livlig koking. Jeg mener å ha sett at halveringstiden for SMM er rundt 45 minutter, så dette tar tid. Typisk koker man mye lengre enn det som trengs for utfelling av proteiner. Om DMS ikke er et problem, kan man koke kortere. Det har et aspekt av energisparing og miljøvennlighet, men det har også implikasjoner for takten man kan produsere nye batcher med vører.

Den tredje patenten (EP2575433) kombinerer de to forrige og koblet det mot energisparing under bryggeprosessen.

Så det er ikke akkurat slik at man har gått ut i en eller annen tilfeldig byggåker, funnet en spennende plante og patentert den. Det er for så vidt en kunstig fremstilt plante, i den forstand at man har jobbet målrettet med å slå ut bestemte gener. Er det genmodifisering? Tja, jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall ikke lagt til nye gener fra andre arter, som er det klassiske skrekkscenariet rundt genmodifisering.

Ølbryggere burde ikke være ukjente med kunstig fremavling av nye sorter av planter. Vi tenker på Maris Otter som en «gammel» sort bygg, for den er fra 1960-tallet. Det går fort unna med å få nye byggsorter som er marginalt bedre enn det man brukte for 4-5 år siden. Også med humle skjer dette, og vi kjenner alle de kule mote-humlene som har regnet ned over oss de siste årene. De kommer alle fra målrettet fremavling – spesielt krysning av ulike sorter humle som har hver sin ønskelige egenskap. Tenk Citra, Palisade, Amarillo og det mest fra New Zealand. Intet av dette er hentet fra skogen eller fra tradisjonshumler i sydveggen på en kårbolig. Det er fremavlet på avlsstasjoner som har mer til felles med en plantelab enn en humleåker. Jeg kjenner dog ikke til at de bruker mutagenetiske teknikker.

Er planter patenterbare? Det finnes en rekke former for vern av planter du har utviklet. Selv for vanlige potteplanter fremavler man nye varianter som man får vernet, men det sentrale er at det må være noe nytt man har fremdyrket eller fremavlet. Om det skal være en patent må man vel også dokumentere at det nye har en nytteeffekt.

Det er mange aspekter av disse patentene. Først, det at man enklere kan kvitte seg med DMS er forsåvidt greit, men ikke essensielt, siden man allerede hadde måter å få det til på. Det at man kan få bort pappsmaken som får ølet til å eldes, er seriøst og bør ha et digert potensiale.

Det neste aspektet er mer dyptgående – burde det være mulig å ta patent på kunstig fremkalte genetiske varianter? Tja. Det er et godt stykke mellom dette og genspleising av den typen der man henter for eksempel genet som gjør maneter selvlysende og dytter det inn i bygg, så ølet blir selvlysende eller-no-sånt. Teknisk sett har de bare speedet opp hastigheten ved å fremkalle en høyere mutasjonsrate. Men det er filosofisk ikke uproblematisk.

Og det tredje spørsmålet er om det burde være mulig å eie liv, som i planter, når man har fermavlet en ny variant. De filosofiske spørsmålene er interessante nok, men utfra gjeldende praksis har ikke Carlsberg og Heineken gjort noe spesielt urovekkende.

Det siste spørsmålet er om dette er noe man burde jobbe for å endre. Jeg har ikke noe imot om det ble endret, men det blir bare «teit» om man skal nekte Carlsberg og Heineken å gjøre dette, uten at man gjør det som generelle endringer i lovverket. Det er mye som er galt med genmodifisering, og hele dette feltet er utsatt for en utglidning i praksis. Det er fint at man engasjerer seg, men vær så snille å engasjere der for det generelle problemet, ikke bare på vegne av pilsen til Carlsberg.

Har Carlsberg og Heineken patentert brygging? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan ikke patentere en fremgangsmåte som allerede er beskrevet offentlig før man søker om patentet. Enhver teknikk og fremgangsmåte i både gamle og temmelig nye bryggehåndbøker er like lovlig idag som tidligere. At de skaper en ny sort bygg eliminerer ikke de eksisterende sortene. Det tar ikke vekk noen rettigheter.

Men på et overordnet nivå endrer det likevel maktforholdene. Carlsberg kan lisensiere dette til bønder som dyrker utelukkende for dem. De kan forenkle bryggeprosessen og tjene mer, og endog dermed betale bedre for denne sorten bygg. Men samtidig har de investert store summer i forskning og utvikling for å komme dit. Andre bryggerier får ikke tilgang til denne sorten bygg. Dersom du misliker denne situasjonen, kan det tenkes at du trenger å gå noen runder med deg selv for å se om du om du egentlig liker kapitalisme, markedsøkonomi og intellektuelle rettigheter. Det er alt samme sosiale konstruksjoner som ikke er gudegitt, selv om det generelt pøses hurrarop over dem. Om det er et problem her, er det nok der det ligger, heller enn hos Carlsberg og Heineken.

Generelt er jeg skeptisk til patenter, og veldig skeptisk til patenter på gener. En gang i tiden var patenter en enerett til økonomisk utnyttelse av en ny-uttenkt fremgangsmåte, mot at du offentliggjorde denne for andres nytte. Andre kunne bruke den innen forskning og til personlig nytte, men de kunne ikke dra økonomisk fordel av den. Idag virker det som patenter stort sett ikke fungerer slik. Hvem går vel til patentregisteret for å få gode idéer. Måten patentene er beskrevet på er jo ikke engang spesielt leselig. Jeg vil tro at nesten alle oppslag i patentregisteret er for å sjekke om noe bryter eller ikke bryter med eksisterende patenter. Da blir det litt sært og temmelig parodisk.

Hva kan du egentlig gjøre? Du kan la være å kjøpe disse spesielle byggsortene, og da kan du brygge som før. Eller du kan vente 17 år eller hvor lang tid patenten vil være gyldig, og da er det fritt frem.

Patenter er ikke uvanlig i bryggeribransjen. Patentmalt ble en gang i tiden produsert med en prosess som var ... vel, patentert. Aass bryggeri var en gang i tiden stolte over sin patent på vørterøl. Norske bryggerier var mer patentkåte for hundre år siden, og de har hatt sin andel av patenter.

Saken har også et annet aspekt, som går på omdømme. Carlsberg og Heineken er bryggerier som har vært i omløp lenge, og som har vokst seg store og spist mange på veien. De er store konglomerater av merkevarer og de har alltid vært i teten vitenskapelig, og de har lagt langt fremme i markedet med temmelig spisse albuer. Så søker de om et patent, hvilket de kanskje allerede har akkumulert et firsifret antall av. Generelt er det få som bryr seg. Men denne gangen er det et patent på en genmutasjon. Dermed frontkolliderer de med en lobby som er sterkt imot at patent-systemet skal utvides til liv, dvs til å omfatte genendringer, enten de er naturlige eller skapte.

Slikt blir det bråk av, men bråket hadde vært moderat om de ikke hadde vært for «a perfect wave» der motstanden mot patent på genmutasjon faller sammen en generell motvilje overfor store aktører som Carlsberg og Heineken, aktører som symboliserer industrielt øl og mangfoldsreduksjon i bransjen.

Her hjemme spiller dette over til Ringnes. Det er vel knapt noe som kan samle øl-Norge like godt som å klage på dansk imperialisme … også kjent som Ringnes. Man skal selvfølgelig ha lov til sine meninger, men historen er mer kompleks og nyansert enn dette. Likevel samler det «alle» fra Sagenes Henning E. Thoresen til de mest tekniske bryggenerdene.

Det lukter av bekreftelsestendens, som er en feilslutningsteknikk (confirmation bias heter det på engelsk) som baserer seg på at du lettere aksepterer det som matcher det eksisterende verdensbildet ditt. Om du mener Carlsberg er imperialistiske industribryggere, så tenker du instinktivt «Nettopp! Visste jeg det ikke!» når noen påstår at Carlsberg har patentert brygging av øl – selv om patentering av ølbrygging ikke er mulig. Vi så noe lignende med bestevennsaken. Rema 1000 kunne knapt ha valgt noen verre bestevenn enn Ringnes, for med dét valget fikk de alle ned i skyttergravene.

Hva er det egentlig Carlsberg – eller Ringnes om vi absolutt vil – forsøker på her? De vil kort og godt forenkle og forkorte bryggeprosessen, og så vil de øke stabiliteten på sluttproduktet. Vis meg den mikrobryggeren som ikke har bløtlagt hodet sitt i timer og dager for eksakt det samme formålet. Jeg er ikke overbevist om at det forjettede land ligger i den retningen, jfr innlegget om flybåren ferskøl. Men noen mener det. De mellomstore og store mikrobryggeriene stormer stort sett som en lemmenflokk i samme retning som Carlsberg og Heineken og alle de andre store … samtidig som de finner på nye og enda mer kreative begrunnelser for at de egentlig er kvalitativt annerledes. At mikrobryggeriene ikke har egne forsøksgårder for fremavling av bygg, er trolig mest et ressursspørsmål.

Er jeg bare apologetisk overfor Ringnes? Nei, og det er mye jeg er kritisk til Ringnes og Carlsberg for. Én ting er at jeg er kritisk til deres bruk av patenter, fordi jeg er generelt kritisk til patenter – spesielt når det brukes til markedsmakt fremfor som kilde til innovasjon. Men det er andre ting her jeg er mer kritisk til. Carlsberg – og andre – puger på en verdensarv i sin gjærbank. Om ikke annet er det trolig tradisjonsgjær der som ikke finnes andre steder i verden. La meg tippe at en mann som Lars Marius Garshol hadde gitt temmelig mye av høyrearmen sin for et par uforstyrrede timer der. Det er egentlig fullstendig spinnvilt at dette er forretningshemmeligheter eid av et selskap, i stedet for at det var definert som vitenskapelig fellesarv.

Så klarer jeg å hisse meg opp over disse patentene? Ja litt, men ikke fordi det er Carlsberg og Heineken som står bak. Dessuten er jeg mer sjokkert over alle de presumptivt oppegående personene som med en ukritisk ryggmargsrefleks trigger på en Facebook-link med teksten «Carlsberg and Heineken have patented making beer – a tradition that's been around for thousands of years. How? By claiming a patent on barley, the brewing process and the brewed beer. If we don't stop them, everyone will have to pay...». Joda, jeg vet hvordan og hvorfor postede Facebook-linker blir «sexed up» som clickbait. Men dette her var ikke engang omtrentlig troverdig ... skjønt siden som linken pekte på var en god del hakk mer etterrettlig og informativ enn selve linken.

Og forøvrig, dersom noen synes at dette med mutasjoner og bygg og patenter er ille, så vent til temaet blir gjær og gener og mutasjoner …

(Full disclosure: Jeg har – sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre – brygget en baltisk porter hos Ringnes som konkurransepremie i en konkurranse i regi av Norbrygg i 2014. Vi har også premiebrygget batcher på lignende måte hos Austmann og hos Klostergården Håndbryggeri på Tautra.)

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Gode og gjennomtenkte tanker her om disse patentene. - lagt inn av Eirik Stillingen - 2017/6/7 10:53:22
Svært saklig og bra. For øvrig er vernetiden for patenter 20 år fra man søkte om patent hos det første patentverket her i Europa (i Norge er dette Patentstyret). Monopolet man oppnår med patent er med andre ord tidsbegrenset. Det som man derimot kan reagere på er andre omstendigheter, f.eks. at bønder som ikke dyrker genmodifiserte organismer, men som har fått avlingene sine forurenset av genmodifiserte organismer med en patentbeskyttelse, har blitt trvunget til å betale lisens til innehaveren av patentet. Det er slik debatten bør handle om
- lagt inn av Torstein - 2017/6/7 14:40:36
Henning "spekulativ varemerkeregistrering" Thoresen burde jo ihvertfall være den siste til å klage på det der, det må i såfall bare være fordi han ikke fikk gjort det selv.
- lagt inn av Gustav F - 2017/6/7 16:34:15
Det jeg savner her er hvorfor Carlsberg trenger en patent, og ikke bare normalt plantedyrkerrettigheter. Å søke patent på ikke-genmodifiserte planter er kontroversielt, både juridisk og etisk. Denne måten å uthule begrensningene på patent på liv er stort sett forbeholdt Monsanto, Syngenta og noen få andre.

Hvorfor søker Carlsberg og Heineken denne omstridte og problematiske beskyttelsen, i stedet for å nøye seg med den noe enklere og ukontroversielle 20 års eneretten til å selge såkorn?

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 16:46:43
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 17:37:14
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

2017-05-28

Endgame for ølreklame

Nye regler for straffereaksjon på ulovlig alkoholreklame er på vei. Noen bryggerier vil merke dette på pungen – pengepungen, mener jeg. Det er uvisst hvor mange bryggerier som har budsjettert for «bøter» på reklamen sin, men tatt i betraktning at nærmest «ingen» bryggerier har råd til å betale lønn, så tviler jeg på at mange bryggerier ville overleve økonomisk en bøtlegging av dagens praksis.

For et par år siden ble alkoholforskriften endret. En av de sentrale delene var at bryggeriene fikk lov til å presentere ølene sine på hjemmesider på internett. Alle i bransjen jublet. «Sladden» hadde falt. Endelig var det lov med bilder og produktinformasjon på nettet. Det virket som de fleste hadde gitt blaffen i regelverket før forskriftsendringen. Og med et års erfaring virker det som de fleste fremdeles gir blaffen i regelverket.

Mer underlig er det at vi ikke har hørt noe særlig mer fra Helsedirektoratet rundt forbudet mot reklame. De virker særdeles tilbakeholdne med å ta tak i slike saker. Det har ryktes at de ville et skippertak, men vi har til gode å se det. Forøvrig var det vanskelig for dem før, og det har jo ikke blitt noe blitt lettere etterhvert som antallet øl og bryggerier har eksplodert.

Håndheves virkelig ikke regelverket? Nja, det er et komplekst spørsmål. Det virker ikke som om Helsedirektoratet selv går ut og sjekker om regelverket etterleves. På den andre siden mangler det ikke på tips som de mottar, og da må de respondere. Det virker som det er to måter å respondere på, og de skiller seg i hvor formelle de er.

Egentlig skulle Helsedirektoratet behandlet saken, dokumentert eksakt hva som er bruddet på reglene, henvist til hjemmel, sendt varsel om dagsbøter dersom ikke reklamen fjernes, og så skal mottakeren få en viss tid på å fjerne det. Fjernes det er saken ferdig, hvis ikke begynner dagbøtene å løpe.

Det er en saksgang som passer utmerket for de bryggeriene som ikke har noen ambisjon om å følge loven. De kan i praksis gjøre nesten som de vil, sålenge de holder seg såpass i skinnet at ingen klager til Helsedirektoratet. Og om det klages, har de tilstrekkelig tid til å rydde opp til at det ikke får noen økonomiske følger. Og selv om de skulle bli ilagt dagbøter, så vil en gjentakelse kun ansees som en gjentakelse dersom det skjer innen 12 måneder.

Dét var den ene reaksjonsformen. Den andre – som Helsedirektoratet bruker oftest – er enda mildere. Da sender de en henvendelse til bryggeriet eller puben det gjelder med et innhold à la: Vi har blitt gjort oppmerksom på at så-og-så ligger der-og-der. Så kommer en lengre, generell utgreiing av regelverket, og til slutt: Vi ber om en redegjørelse for bruk av så-og-så i denne sammenhengen. Det gjør stort sett at mottakere legger seg flate, sletter materialet og lover bot og bedring. Teknisk sett har det ikke engang vært en sak.

Helsedirektoratet er nok frustrerte. Det er i praksis ikke mulig å håndheve dagens regelverk på en fornuftig måte. Tenk hva som hadde skjedd dersom fartssyndere på veiene kun kunne få bot dersom de fortsatte å kjøre for fort etter at trafikkpolitien hadde påpekt det og gitt dem lang tid til å komme seg under fartsgrensa?

Men det er ikke hva som skjer i trafikken. Der blir du stoppet. Så blir du forelagt måledata som viser at du kjørte for fort. Og så får du en faktura som svir. Nytter det å si at du ikke skal gjøre det igjen, at du ikke så skiltet, at du var bitte-lite-grann uoppmerksom, at det var aller første gang, at du aldri skal gjøre det igjen osv? Nei. Tror du det nytter det med noen setning som begynner med «Men jeg trodde at…»? Nei.

Sånn blir det også i fremtiden rundt overtredelser av forbudet mot alkoholreklame.

På fredag ble det sendt ut på høring et endringsforslag for en rekke lover. Der introduseres overtredelsesgebyr for blant annet ulovlig alkoholreklame. Du finner det her, se side 32-45 for alkoholloven i selve høringsnotatet for det mest relevante.

Høringsfristen er 31. august 2017, og deretter skal det vedtas av Stortinget til høsten og vi får en dato for når endringene trer i kraft. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir vedtatt. Deretter kommer overtredelsesgebyrene. Og da blir det ikke som idag med advarsel man kan rette seg etter. Fakturaen med gebyret er vel omtrent den første indikasjonen bryggeriet ditt får – liksom tilleggsgebyret når du har glemt å betale for parkering. Og liksom tilleggsbegyr på parkering kan du sannsynligvis bare glemme å forsøke på å klage.

Betyr dette at det er fritt frem med Facebook-reklame frem til nyttår (eller når de nye reglene trår i kraft)? Nei, dette er ikke endring i reglene for hva som er tillatt og hva som er ulovlig. Det er en endring i reaksjonsform overfor brudd på de eksisterende reglene. Der det tidligere var nokså konsekvensløst å bryte regelverket og du hadde masse marginer å operere innen, der vil du i fremtiden bli gjenstand for en kort prosess som det eventuelt er opp til deg å streve for å få omgjort i ettertid.

Hadde du en gammel facebookposting liggende? Ditt problem! En medhjelper på bryggeriet som ikke kjente reglene og bare ville poste et stemningsbilde fra en prøvesmaking? Værsågod betal! En anonym kommentar på hjemmesiden med info eller kommentarer som bryter reklamereglene? Det var du som slapp dem til … pung ut!

Vi kan jo håpe på at myndighetene er litt fleksible ved innføringen av disse reglene, så ikke overtredelsesgebyrene senker en rekke bryggerier som ikke fulgte tilstrekkelig med i timen. Men strengt tatt har Helsedirektoratet vært fleksible og ettergivende i temmelig mange år nå.

Hva blir bøtenivået? Tidligere har man brukt dagsbøter på 25.000 overfor Hansa-logoen på Brann-draktene. Bryggeriforeningens drikkeglede.no fikk samme bøtenivå da de ville provosere frem en avgjørelse. Macks nettsider ble evaluert til 10.000 pr dag, mens Aass fikk trussel om 15.000 for sine nettsider. Merk at dette er dagbøter, så 25.000 pr dag blir 175.000 i uka, og rundt 750.000 i måneden. Ingen har råd til slike kostnader bare for å holde en krangel gående med Helsedirektoratet. I praksis har vel alle rettet seg etter påleggene, slik at ingen har trengt å betale.

Hva blir nivået for overtredelsesgebyr? Jeg ville forvente at det ligger over dagsbøtene. Samtidig må man forvente at det utvises skjønn med hensyn til overtrampet og den økonomiske bæreevnen til bryggeriet som står bak. Forresten, bytt «forvente» ut med «håpe» i forrige setning.

Overtredelsesgebyr har vært brukt i andre saker. Datatilsynet har en praksis med 75.000 der arbeidsgivere ulovlig har kikket i e-posten til ansatte. Fiskeridepartementet ser ut til å gi overtredelsesgebyr på opp til 100.000 i forbindelse med irregulariteter på rapportering av fangst, mens de i et tilfelle gav overtredelsesgebyr på over 9 millioner til et akvakulturselskap. Konkurransetilsynet opererer med to alvorlighetsgrader, og kan ilegge overtredelsesgebyr på enten inntil 1% eller inntil 10% av foretakets omsetning. Tollvesenet starter på ca 3000 og dobler for hver overtredelse innenfor 12 måneder. Arbeidstilsynet har skjerpet inn og gir egentlig ikke gebyrer under 50.000 lengre, men kan gå opp til 1,4 millioner. De har gått opp til 300.000 for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Ingen vet vel hva gebyr-nivået blir for ulovlig alkoholreklame, men et par ting er sikkert: a) det blir saftige bøter, og b) når det først er ilagt har du ingen sjanse til unngå gebyret ved å rette det opp, og c) om du skal krangle på gebyret, kan du starte med Markedsrådet, men selv der løper vel advokatsalærene fort.

Vil dette si at det er fritt frem til lovendringene trer i kraft? Nei, det er ikke lovligheten som endres, bare straffen. Jo mer Wild-West det er nå frem mot innføringen av overtredelsesgebyret, jo lettere blir det for Helsedirektoratet og pådriverne for strengere straffer å sette gebyrene høyt. Dessuten er det ikke utenkelig at det blir kommunene som håndhever disse gebyrene, i hvert fall for skjenkebevillinger, og dette omfatter også de som har en kommunal bevilling for tilvirking som en utviding av skjenkebevilling. Det er dog ikke lagt opp til det i høringsnotatet, og dermed kan Helsedirektoratet bli en gedigen flaskehals.

En artig passus i teksten er at man ønsker å inkludere «formidlere» blant de som kan rammes av et overtredelsesgebyr. Her nevnes blogger eksplisitt sammen med TV og tidsskrifter. Det åpner for mange interessante scenarier. Vil det for eksempel ramme en blogg som siterer beskrivelsen av et øl hentet fra produsentens hjemmeside? La meg bare gi en smakebit gjennom et sitat: «Helsedirektoratet har for eksempel sett at bloggere som er registrert som enkeltpersonforetak uttaler seg positivt om et alkoholprodukt på vegne av produsent/importør mot betaling eller andre motytelser.»

Jeg vil tippe at så snart høringsrunden for disse lovendingsforslagene blir kjent, så kommer det et kolossalt press for at alle skal rydde i eget hus. Som gruppe står man ikke særlig sterkt om man verbalt argumenterer mildere tolkning, dersom man samtidig gjennom adferd signaliserer at man gir blaffen i alt man praktisk sett kan komme seg unna med.

Poenget med en høring er jo å samle inn synspunkter, og det kan godt tenkes at både tekst og gebyrnivået påvirkes av høringsrunden. Derfor er ingenting helt avklart … men det er temmelig tydelig hvilken vei det bærer – og det er slutten for ulovlig alkoholreklame på sosiale medier.

Forøvrig er det flere endringer, blant annet endringer på skjenketider i forbindelse med bransjeinterne prøvesmakinger av sprit for formiddagen (en liberalisering) og presiseringer i forbindelse med at forbudet mot alkoholreklame også gjelder på Svalbard (nei, de slipper ikke unna).

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Veiledning fra Helsedirektoratet - lagt inn av Knut Kåre Sjåstad - 2017/5/29 19:02:58
Dersom en er i tvil om en presentasjon på hjemmesiden er i orden, må Helsdirektoratet kunne kunne gi en kvalifisert vurdering innen fristen som forvaltningsloven setter. Forvaltningsloven krever at riktig myndighet veileder slik at en ikke hamner i rettsvillfarelse. Dersom bryggeriene sender slik forespørsel til HD, må de svare innen fristen. Dersom de ikke svarer, må en vel kunne anta at aktiviteten en spør om er innenfor lovverket???
Fristene overholdes nok - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 20:51:07
Jeg tror nok at de overholder frister og slikt, men det kan tenkes at du får noe god-dag-mann-økseskaft ut av det. Uansett hva de svarer, er det nok ditt ansvar at det blir rett (ref saken med TMB som fikk ny prikk, selv etter at de fikk menyen sin 'klarert' hos kommunale skjenkemyndigheter).

Helsedir er flinke til å ta en snarvei ved å etterspørre mer informasjon fra den som evt har overtrått reklameforbudet. Dermed blir i praksis reklamen fjernet fort, uten at det egentlig er noe skriftlig spor av juridisk vurdering. Noe annet de ofte gjør, er å videresende til lokale skjenkemyndigheter der bevillingen er kommunal - og da er det ikke sikkert at det er spesialkompetanse som evaluerer reglene.

Facebook-reklame

Hva er lovlig og hva er ulovlig ølreklame? For å forsøke å formidle hvor grensen går, tenkte jeg blogge noen eksempler på alkoholreklame og vise hva jeg mener er lovlig og hva som er ulovlig og begrunne hvorfor. Ja, det er faktisk lov med alkoholreklame, for eksempel er etikettene på flasker og bokser reklame, men lovlig. Derimot finnes det mye alkoholreklame som er ulovlig. Det er nok materiale til mange postinger, for å si det sånn.

(Aller først: jeg er hverken jurist eller har innsyn i Helsedirektoratets tolking av reglene, så dette er min tolkning, ikke offisiell informasjon.)

Hvordan har jeg valgt hva jeg vil kommentere? Vel, i total uvitenskapelig stil har jeg bare søkt etter «bryggeri» på Facebook, Google og andre steder og bladd meg nedover for å finne eksempler som jeg mener går over streken. Jeg har ambisjoner om å komme «runden rundt» før jeg kommer tilbake til et bryggeri jeg allerede har vært innom. Jeg forsøker ikke nødvendigvis å ta de groveste eksemplene, for det er vel så interessant å finne grenseland mellom det lovlige og det ulovlige.

Den første er fra Svalbard Mikrobryggeri. De har teknisk sett ikke selv skrevet og avbildet ølet sitt. Det har derimot avisen Nordlys gjort. Man kan forstå at de syntes dette var en så hyggelig nyhet at de ville dele den. Dessverre gir ikke loven noen unntak for spesielt gledelige nyheter.

Ølreklame

Når man poster en link på facebook, blir den inkludert på ens egen Facebook-side. I tillegg vil en slik reposting av en link til artikkelen i Nordlys også dukke opp i facebookfeeden til personer som har like'et Svalbard Mikrobryggeri. Dessuten vil mekanismen med like'ing få det til å spres enda videre. Selvfølgelig kan Nordlys lage en redaksjonell artikkel om Norwegian og et øl og et spesielt bryggeri på Svalbard. Det er også fritt frem for andre å linke til dette fra Facebook – men akkurat folkene bak Svalbard Mikrobryggeri kan ikke gjøre det uten at det tolkes som reklame. Det er lov å la andre skrive rosende ord, men ikke lov å «integrere» dem på endre nettsider.

Rent konkret er det som er ulovlig her: a) bildet av ølet i en kontekst som ikke er nøytral, b) bruken er på Facebook i stedet for en hjemmeside, c) dette er ikke opt-in ettersom dette i praksis vil dukke opp hos mange som ikke har bedt om det. Konseptet med opt-in var en av nøklene til at systemet ble noe liberalisert, fordi man kunne akseptere at folk som gikk inn på produktinformasjon på et bryggeris hjemmeside måtte tåle å eksponeres for nøktern reklame. På Facebook vil du i praksis risikere å få det om du vil eller ei – avhengig av hvilke venner du har.

Hva er forresten reklame? Det er mulig noen nå vil dunke meg i hodet med en fin definisjon – men slik jeg forstår det, må minst tre kriterier oppfylles: a) det må være massekommunikasjon, b) det må være salgsfremmende, og c) det må være gjort av noen som har interesse av at salget fremmes.

Punkt c) er litt problematisk. Sett at jeg skriver en glitrende beskrivelse med varme anbefalinger av et øl på Untappd og gir det god score. Det er innlysende massekommunikasjon. Det er må også kunne sies å virke salgsfremmende. Men som utilknyttet bryggeriet har jeg ingen interesse av å fortelle dette i salgsfremmende hensikt. Man kunne sagt at jeg kunne ha interesse av at det gikk godt for bryggeriet, slik at de kunne brygge flere øl jeg ville like – men det blir litt søkt. Men hva om jeg var svoger med bryggeren? Eller hva om jeg tidvis fikk bli med å omvisning med prøvesmaking av ennå ikke helt ferdige modningsøl?

Nåja, videre til neste reklame. Her er en fra Amundsen. De har kastet seg på trenden med oppjaget design, kanskje for at boksene skal stikke seg frem i butikkhyllene. Ikke vet jeg hvor lenge denne trenden varer, for når alle visuelt skråler og skriker, blir det bare rene design som stikker seg frem. Nåja, designet er lovlig, men denne postingen på deres Facebookside er ikke lovlig.

ølreklame

Her er det igjen problematisk at det er Facebook i stedet for en hjemmeside og at det avbilder ølet deres, men det jeg ville trekke frem med dette bildet er kravet om at bilder brukt i alkoholreklame skal være nøkterne og nøytrale. For det første er det noe med oppstillingen og vinkelen det fotograferes fra. Verre er det at man har lagt på «yummy» i en happy-happy-font og photoshop'et inn rikelig med nesten-subliminale hjerter over hele bildet. Dette bildet ville ikke engang vært lov på en vanlig hjemmeside.

I hvert fall enkelte steder i verden ville man dessuten kunne hengt seg opp i boksens tegneserieaktige grafiske snitt, og heftet seg ved om det er en målretting mot unge. Forresten stusser jeg litt med hvor langsiktig logoen med indiansk hodepryd er, for trenden går raskt mot at det er uakseptabelt å bruke urbefolkningers kulturarv som «lånte fjær» … men det har lite med reklameforbudet å gjøre, så vi får la det ligge.

Så vil kanskje bryggeriet trekke frem at akkurat dette bildet ikke var ment for det norske markedet. Det er en referanse til en ølbutikk i London der dette ølet skal komme på hyllene. Jeg skulle gjerne være flue på veggen når juristene plukker dét argumentet i stykker. Ser man på hvem som like'er oppslaget, ser vi at det er stor overvekt av nordmenn – sånn utfra en omtrentlig etnisk vurdering av navn. De to første kommentarene til oppslaget gikk på hvor i Norge man kunne få det kjøpt. Dessuten, selv om siden er temmelig striglet for å understøtte et internasjonalt publikum, er det likevel enkelte norskspråklige oppslag og linker, så som en link til Bergen Whisky & Beer Festival, og forskjellige oppslag om Grüne Woche i Berlin.

Neste eksempel er fra Geiranger Bryggeri, og jeg tar den med for å vise hvor subtil ølreklame kan være. Bildet er såvidt jeg forstår tatt under en stopp på vei til Molde Ølfestival. Det viser en ikke helt nyvasket bryggeribil foran en pittoresk fjordarm med mektige fjell i bakgrunnen. Er det bare et vakkert naturbilde? Eller er det en temmelig dårlig skjult oppfordring til å komme på ølfestivalen og smake ølene deres? Teksten er på engelsk, selv om ingen lar seg overbevise om at utlendinger ville klare å nå ølfestivalen som åpnet i Molde fire timer etter at dette bildet ble postet.

ølreklame

Det er massekommunikasjon (på Facebook), det er salgsfremmende («packed with […] beer» og «are you ready [to] join us») og det er gjort av noen som har økonomisk interesse av salget (dvs bryggeriet selv). Ergo er det reklame.

Det kan synes som en fillesak, men den illustrerer godt utfordringene når alkoholloven skal håndheves. Jeg ville bli forundret om ikke denne Facebook-postingen er formulert for å skulle snirkle seg rundt reklameforbudet. Det er ikke bilde av øl, men mektig natur er blikkfanget, og nevningen av øl er litt indirekte. Problemet er at den ikke omgår forbudet, den bryter det. Igjen er det lett å mistenke at det er Facebook som sosialt medium som lokker når slikt postes. Gjennom at venner med et enkelt tastetrykk kan like'e slike innlegg blir det temmelig vidt spredd. Det må være særlig fristende å poste slikt på sosiale medier, når man av erfaring vet at fansen sprer det vidt og bredt.

Det får være nok for denne gang. Jeg har ikke tenkt å slippe aspektet med alkoholreklame. Blant annet har jeg tenkt å se nærmere på hvordan Helsedirektoratet har reagert på brudd på reklameforbudet i fortid, og hvilke reaksjonsformer de kan tenkes å bruke i fremtid. Om jeg hadde vært bryggerigründer ville tanken på alkoholreklame og en eventuell kommende razzia vært ett av mine største mareritt.

… og ja, noe kommer garantert til å skje. Det er uholdbart med en slik utglidning som vi har sett etter den nye alkoholloven – og det er spesielt uholdbaret at det kommer som en fingervisning midt i fjeset til de politikerne, byråkratene og andre som forsøkte å fikse det gamle systemet.

(Jeg ser gjerne at leserne kommer med tilbakemeldinger til meg rundt de vurderingene jeg gjør rundt denne reklamen – er jeg for snill, er jeg for streng … eller er jeg kanskje langt utpå jordet? Diskusjon er bra. Send meg gjerne epost (bruk: alkoreklame@volca.no) om du ikke vil svare i full offentlighet på bloggen.)

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Untappd - lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2017/5/31 01:08:29
Kanskje litt på siden, men det er en gråsone jeg lurer på om er gråsone eller ikke. Slik jeg tolker loven (og leser deg) er at Facebook og andre sosiale medier er forbudt, da det kan spres til folk som ikke oppsøker det. Av motsatt årsak er hjemmesider ok. Så er spørsmålet: er det lovens bokstav, dvs sosiale medier ikke lov, eller lovens intensjon, dvs folk skal måtte oppsøke informasjon, som gjelder? Untappd er jo et sosialt medie, så skal man tolke det slik er det vel ganske klart: norske bryggerier kan ikke være på untappd som registrert bryggeri, ei heller kan norske serveringssteder være verified venue. Men, hvis kravet er at man må oppsøke informasjonen stiller saken seg i et annet lys? Untappd er rimelig greit lagt opp til å være en øl-kanal (dog, det listes lettøl og alkoholfritt, samt ingefærbrus), så sånn sett er vel kravet om oppsøkende oppfylt? I tillegg er jo untappd både på web og app html, så man kan kanskje kalle en bryggeriside på untappd hjemmeside (ja, teknikaliteter der, men hva er forskjellen på en bloggeplattform som blogger, en egebsnekret side og en side på untappd? Så har man jo tvilstilfeller her og. Informasjonen må være nøktern. Dvs: bryggeriene kan sikkert ikke "skåle" mine innsjekker på sine øl? Synes du skriver godt om dette, så vil gjerne høre dine tanker om saken?
Hva er en hjemmeside - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 21:49:42
Det var mange gode poenger der. Slik jeg oppfatter det, rammer det generelle forbudet mot alkoholreklame i Alkoholloven også enhver hjemmeside som gir produktinformasjon. Derimot åpner loven for at det kan gis unntak, og Alkoholforskriften lister et unntak for 'hjemmesider', uten at det er tydelig forklart i forskriften. Sannsynligvis er dette behandlet i forarbeidene … hvis jeg nå bare fant tilbake til dem :-)

Slik jeg husker det, var det at du måtte oppsøke informasjonen noe som gjorde det spiselig å tillate produktinformasjon på hjemmesider, men det er helt klart ikke et kriterium for at produktinformasjon om nett er lovlig.

Jeg tenker meg at man med hjemmesider tenker på en klassisk, ekstern bedriftshjemmeside som en portal og en rekke sider, med anonym lesetilgang, og et temmelig snevert forkus på den bedriften.

Jeg er sikker på at det finnes en rekke bedrifter som ikke driver med alkohol, og som bruker Facebook som ekstern hjemmeside. Da er det også teknisk relevant for bryggerier å ville gjøre det. Jeg tenker at mekanismene med kommentering, like'ing og deling gjør FB helt uspiselig som hjemmeside med produktinformasjon ifm alkoholreklame.

Sånn sett er ikke Untappd særlig bedre. Det hadde vært interessant å visst hva man hadde gjort om et bryggeri insisterte på det. Hmm, må finne de forarbeidene.

Fant høringsnotatet - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 22:04:00
Jeg visste at jeg tok vare på en lokal kopi av høringsnotatet ifm endring av forskriftene. Om du leser dette, vil du se at de ikke definerer dette skikkelig, men at de i stedet går inn på en slags to-pols-modell, med klassiske hjemmesider som den ene polen og sosiale medier på den andre. Det som kjennetegner det ene i forhold til det andre er brukerskapt innhold, interaksjon, kommentarer, kommunikasjon, deling og dialog, mens klassiske hjemmesider virker som de mer tenker på som en-til-mange-kommunikasjon og sterkt eierforhold mellom en organisasjon og helheten av informasjon som ligger der.

Men de skriver også mye om viktigheten av å måtte oppsøke informasjonen som kriterium for at det er lavere terskel for å tillate det.

Du finner en lokal kopi av høringsnotatet i dette innlegget: http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Alkoholreklamereglene.html

2017-05-23

Usosial ølreklame

En gang i tiden ble øl-reklame forbudt. Etterhvert som nye medier vokste frem, ble forskjellige huller i reklameforbudet tettet. Til slutt kunne knapt bryggeriene antyde på hjemmesidene sine at de produserte øl. Så kom den store liberaliseringen reklamelovgivningen, og bryggeriene fikk lov til å gjøre nesten alt. Eller fikk de egentlig det?

Nei, de fikk ikke det. Liberalisering kunne nok høres omfattende ut, men den var liten og snever. Det ble lov til å nevnte egne produkter nøkternt og med nøytrale bilder på egne websider. Og «egne websider» betyr http://www.bryggerinavn.no/ – ikke Facebook-sidene til bryggeriet.

Er det virkelig ikke lov å nevne ølene sine på Facebook-siden? Nei, det er det ikke. Det er neppe lov å «claim'e» eierskap til Untappd-info for bryggeriet sitt heller. Twitter og Instagram kan du bare glemme. E-postliste er trolig lovlig, men da bør det helst bare være bransjefolk der. Tredjeperson kan poste meldinger på Facebook som ikke rammes av reklameforbudet, men om det brukes som en bakvei rundt reklameforbudet, så rammes trolig også dét.

Det er faktisk så strengt. Liberaliseringen var stort sett en illusjon.

Hvorfor har vi da ikke forlengst sett at det er blitt slått ned på? Vel, det er vel fortsatt noen som jobber med å utarbeide beskrivelse av regelverket for dette. Inntil dette ligger på bordet vil vel trolig Helsedirektoratet fokusere på andre oppgaver. Men når de spørres eller gjøres oppmerksom på alokoholreklame på Facebook er de veldig tydelig. Forresten har aldri Helsedirektoratet vært særlig frempå for å lete seg frem til ulovligheter innen alkoholreklame. De har stort sett reagert på det som de er blitt tipset om, hvilket gjør at det har etablert seg en slags de facto praksis der det er «lov» med alkoholreklame, sålenge ingen klager på den.

Et mindre bryggeri ønsket å sikre seg at de ikke brøt regelverket om de brukte Facebook. De kontaktet Helsedirektoratet og spurte om det var greit. Jeg har fått innsyn i saken, og her er spørsmålet:

I løpet av det siste året har vi sett at flere av de norske bryggeriene legger ut produktinformasjon, bilder av produkter, etiketter, anmeldelser etc. på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det er blitt såpass omfattende at vi er usikre på om vi har mistforstått regelverket og at dette (i nøktern utgave) faktisk er lov ikke bare på egen hjemmeside, men også på sosiale medier. Er det det?

Svaret fra Helsedirektoratet var:

Helsedirektoratet er kjent med at det er mye ulovlig alkoholreklame i sosiale medier og vil i tiden fremover utføre tilsyn med alkoholreklameforbudet spesielt overfor bryggerier og produsenter av alkohol.

Du har forstått regelverket korrekt, det er ikke gitt unntak for reklame i sosiale medier, kun på hjemmesider, [...]

Dette var før jul, og likevel ser vi ikke at Helsedirektoratet tar tak i alkoholreklame. Nå er ikke egentlig jeg så veldig mot alkoholreklame, men jeg er for at regelverket er likt for alle, og at det enten praktiseres eller fjernes.

Dette er et seriøst problem, siden det gir en reklameeffekt bare til de som er villige til å ignorere regelverket. Det går i praksis år mellom hver gang noen røsker i materien fra offisielt hold. Vanligvis blir det med å statuere et par eksempler som kan skremme bryggeriene tilbake i folden for en periode.

Den typen doble budskap er bare egnet til å fremdyrke useriøse aktører i bryggeri-Norge. Jeg synes dette er et alvorlig problem. Det handler slett ikke om presentasjon av egne øl på Facebook burde vært lov eller ikke. Det handler om hvordan man forholder seg til det regelverket som glassklart sier at det ikke er lov.

Jeg ønsker å drikke øl fra bryggerier som har en seriøs holdning til regelverk. Jeg dør kanskje ikke av at noen reklamerer litt ulovlig på si. Men om denne går-det-så-går-det-holdningen får regjere når det kommer til reklamering, frykter jeg at disse bryggeriene også tenker på samme måte med kvalitetet og matsikkerhet.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
To the point fra Geekhouse! - lagt inn av Petter Nome, Bryggeriforeningen - 2017/5/24 12:03:04
Vi får nesten ukentlig tips fra seriøse småbryggerier som irriterer seg over kolleger som bryter reklameforbudet i sosiale medier. Det er ukollegialt og utsetter hele bransjen for fare. Vi fikk et stort gjennombrudd da det ble tillatt å presentere øl med tekst og bilder på hjemmesidene. De som konsekvent og bevisst bryter reglene på bl.a. Facebook kan spenne bein under alt og kan sørge for at reglene blir innskjerpet. Skjerpings folkens! Vi skal være en seriøs bransje og ingen bør skaffe seg konkurransefordeler ved å bryte loven!
Så enig så enig! - lagt inn av Egil Bjørsland - 2017/5/24 13:50:57
Godt innspill og helt korrekt beskrevet. Vi er et av de bryggeriene som har reagert på den forskjellbehandlingen vi opplever fra kommune til kommune. Ved å unnlate å påpeke eller å slå ned på de som bryter reklameforbudet, er konsekvensen at tilsynsmyndighetene (kommunene) i praksis bidrar til å gi lovbryterne et stort konkurransefortrinn. Dette paradokset har tilsynsmyndighetene ennå ikke selv innsett! Egil Bjørsland Daglig leder/Bryggerisjef i Valdres Gardsbryggeri
Manglende oppfølging - lagt inn av Sammy Myklebust - 2017/5/24 20:04:55
En del av problemet er Helsedirektoratets manglende oppfølging. De ser ut til å ha satt seg fore å kjøre en solid aksjon nå og da, med tilhørende trusler og brev på 8-10 sider, fremfor jevnlige korte, men presise, påpekninger og presiseringer på enkeltsaker. Det siste ville utvilsomt fungert bedre og fått flere til å holde seg på matten.
Lervig- alkoholreklame - lagt inn av Johan - 2017/7/7 08:13:02
Syns du burde ta en gjennomgang av facebooksiden til Lervig. Der er det mye å ta tak i. Synd at et av landets største håndverksbryggerier fremstår så useriøst.

2017-04-28

«Vi Brygger»-konkursen

Idag ble konkursbehandlingen av «Vi Brygger» på Askøy avsluttet da boet er tomt for midler. Skjønt det var vel ikke konkurs, men heller oppbud som ble meldt rundt jul, hvilket betyr at det er selskapet selv som igangsetter prosessen, ikke kreditorene.

Bedriften ble startet august 2015, men 2015-regnskapet ble ferdig først i oktober påfølgende år. Det er ikke noe positivt tegn. Verre var det at revisor kort og godt ikke ville vite av det og karakteriserte det som «mangelfull på en rekke vesentlige punkter» i forbindelse med selskapets interne kontroll.

I januar 2016 forsøkte man tilsynelatende å rydde opp, ved å skille ut Vi Brygger Butikkdrift som et eget selskap, og dette finnes såvidt jeg vet fremdeles. Men hvorfor gikk selskapet dukken? Opprinnelig var det meningen at butikken skulle selge både øl og hjemmebryggeutstyr. Problemet var bare at senterets nye eier – Norgesgruppen – satte ned foten. Du vet de med Meny og det brede ølutvalget. Det er en plage på slike sentre at det helst bare skal være én butikk av hver type, ja bortsett fra klesbutikker, tydeligvis.

Dermed var det ene beinet av butikken kappet av før de kom igang. Revisors kritikk kan tyde på at de ikke har hatt helt orden i papirer og slikt. Det siste er litt forunderlig, for en av eierne, og styremedlem, bak Vi Brygger var Ola B. Skarland, mannen som kjøpte Petit-Agentur og flyttet det til Høylandet. Skarland er ingen rotekopp som ikke klarer å holde styr på papirer. Han driver ikke bare nettbutikk på Høylandet, han har gått inn som minoritetsaksjonær i en rekke norske bryggebutikker, sånn som i Vi Brygger.

Firmaet Petit-Agentur er en av ur-pilarene i norsk hjemmebrygging. Det ble startet av Atle Holgar i 1971. Det var et kvart århundre før det ble lovlig å brygge hjemme med kjøpt malt – i motsetning til malt du hadde maltet selv. Skjønt denne loven var temmelig sovende de siste tiårene før den ble opphevet. Og hvorfor navnet «Petit-Agentur»? Vel, om jeg har forstått det rett, er det så enkelt som at Holgars mor hadde drevet firmaet innen import av parfyme. Navnet passer liksom bedre til dét. Da Atle Holgar overtok, var det fremdeles telefonmangel i Norge. Laget han et nytt firma med nytt navn måtte han stille seg bakerst i telefonbestillingskøen og vente noen år. Overtok han morens firma og firmanavn, kunne han også overta telefonen. Og så ble navnet bare sittende. Ofte er de mest idiotiske forklaringene de rette.

Petit-Agentur er forøvrig fremdeles definert under næringskode 46.499 – Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted. Det passer liksom bedre på en parfymehandel enn en hjemmebryggersjappe. Og det passer forsåvidt også godt på en hjemmebryggerbutikk som selger varer som strengt tatt er ulovlig å brygge med.

Da den tidligere Telenor-direktøren Skarland overtok Petit-Agentur, flyttet han bedriften ut av Bergen og inn nær odelsgården på Høylandet. Plasseringen var kort og godt diktert av boplikten. Men det var ikke den eneste flyttingen. Holgar var en mann av den gamle skole, og han brukte telefon. Skarland var IT-mann og flyttet butikken over på Internett. Skarland var kanskje den første i hjemme- og mikrobryggeribransjen som tilnærmet seg bransjen som en proff out-sider. Der andre var hjemmebryggere som tok hobbyen helt ut og småkommersialiserte, der var han den effektive forretningsmannen som så mulighetene uten sentimentale bindinger. Samtidig endret Petit-Agentur karakter fra en liten, pertentlig, bergensk enmanns-, spesialforretning til en bedrift med voksebegjær.

Skarland scoret en rekke suksesser. Blant annet sponset Petit-Agentur helt eller delvis Speidel som premie i hjemmebryggekonkurranser. De som vinner der har jo en viss tendens til å brygge godt øl – uansett utstyr. Da et Speidel-brygget øl etterhvert vant, var suksessen sikret, og man sluttet å høre sutring over at ølet ikke kunne bli skikkelig på en automatisert bryggemaskin. Noen forsøkte å gjøre det trickset igjen et par år senere med BeerMaker30, men da var Speidelen allerede etablert som gullstandarden. Dessuten gir Speidel en litt annen magefølelse enn BeerMaker30. Det hele slo tilbake og annonser for ubrukte BeerMaker30 florerte på bruktmarkedet etter hjemmebryggekonkurranser.

En retning som veksten til Petit-Agentur tok, var bryggebutikker. Vi tenker ofte på Petit-Agentur som en nettbutikk på Høylandet, men Ola B. Skarland har involvert seg i bryggebutikker så mange ganger, og på så lik måte, at vi må kunne si at han har en funnet en slags formel. Han finner sammen med lokale interessenter og går inn med en minoritetsandel på rundt 30% i en bryggebutikk. De lokale samarbeidspartnerne har kontaktnettet og står for butikkdriften, men Skarland stiller med kapital, varebeholdning og Petit-Agentur.

Dermed har Skarland hele eller deler av kaka helt frem til hjemmebryggeren, han er importør, grossist, distributør og butikkeier. Han selger deg utstyret du brygger på og råvarene du brygger med, og flasker og fat du lagrer det på. Han fikk til og med produsert Sterkrens og Stoutrens på sin egen etikett, og det var det universelt brukte vaske- og desinfeksjonsmiddelet frem til folk begynte å lese annonser i amerikanske bryggetidsskrifter. Hvilke bryggebutikker er han så involvert i? Bakke Brygg i Trondheim, Stavanger Brygghus, Garo Brygg ved Kristiansund, Humlebua i Bodø og til slutt Vi Brygger på Askøy.

Noen steder er det til og med et tredje ben på dette samarbeidet. I Trondheim var det gastropuben Brygghus 9, som hadde stort overlapp i eierstruktur med Bakke Brygg. I Bodø var Bådin involvert i Humlebua. Oppskriften er enkel: Petit-Agentur importerer og ordner logistikk, bryggebutikken er lokal hub og lager for råvarer og utstyr, og bryggeriet produserer. Vi Brygger skulle selge øl, kanskje de også skulle brygge, det var i hvert fall den næringskoden de registrerte seg under, og kanskje til og med navnet er et hint. Stavanger Brygghus høres i hvert fall ut som ha ambisjoner om å brygge.

Den stillfarne Atle Holgar dukker fremdeles opp i hjemmebryggersammenheng, for å nippe til godt øl, treffe kjente og utveksle gamle historier. Han er mannen som trolig en gang i tiden kjente hver eneste moderne hjemmebrygger i Norge ... moderne som i at man ikke gårdsbrygget men brygget etter inspirasjon av engelske ales og amerikanske mikrobryggerier. Ola B. Skarland dukker tidvis også opp, med stor hvit kassebil full av varer, gode rabatter, og en utadvendt kremmerpersonlighet som hadde vært en bergenser verdig.

Det store spørsmålet er bare hvorfor suksessoppskriften hans slo så grundig feil på Askøy.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av - 2017/4/29 09:09:57
Tror ikke at det blir noe med Stavanger Brygghus. Hjemmebryggerbutikken er vel stort sett overført til Mr Norman og et nytt, lite mikrobryggeri kalt Yeastside starter opp i de samme lokalene.

2017-04-24

Tradisjonsbryggingsopptak

NRK har laget radioprogrammer om mange ulike ting. Også tradisjonsbrygging av øl. Faktisk finnes det flere dokumentar- eller intervjuprogrammer i radio om tradisjonsbrygging og øltradisjoner rundt om i Norge. Her er pekere og en kort beskrivelse av noen av dem.

Det første radioprogrammet er et vel ti minutters intervju fra senhøstes 1972 med Jens Haukdal om bruk av øl i gammel tid i Soknedal. Utfra dialekten er han vel ikke selv fra Soknedal. Han forteller om humledyrking, drikketradisjoner, inskripsjoner på drikkestell og andre ting knyttet til øltradisjoner og tradisjonsbrygging.

Det andre programmet er et intervju med Marit Stene i Meldal fra januar 1970, der temaet er gamle bryggeteknikker, i forbindelse med at man brygget et tradisjonsøl da kongen skulle besøke Meldal. Hun går igjennom malting- og bryggeprosessen. Hun beskriver også endel om behandling av gjær og en andre tapping av mesken for å lage lettøl.

Brygging på Haustgardane i Granvin i Hardanger oppunder jul i 1985 på der Hans Haugse og Olav Vindal brygger, det er etter brygging, dagen før oppskoke og Ola E. Bø intervjuer dem om bryggeprosessen. På denne gården ønsker de 1-2 ukers modning før ølet er ferdig, så de hadde brygget 9. desember, hvilket er Annadagen i den gamle primstaven, en dag som ofte er knyttet til ølbrygging. Dette kan jo være en tilfeldighet, selvfølgelig. Her stegmesker de, faktisk, og har fire dagers gjæring. Det virker som flere andre bryggere har brygget samtidig, men det kan tenkes at det var en fallback for å sikre seg at de hadde øl for oppskoke. En artig detalj var at de sier at Hardingølet skal ha sju smaker, som er: maltsmak, humlesmak, røyksmak, brakesmak, søtsmak, ølsmak og «meirsmak».

I besøksreportasje til Voss intervjues Samuel Apeltun mens han brygger øl i slutten av oktober 1938. Han intervjues av en lokal lektor og går igjennom hele bryggeprosessen fra maltingen. Når han beskriver malttørka si, kommenterer han at de bruker rør som fører røyken ut, så den ikke kommer i kontakt med maltet, mens man i gamle dager ikke brukte det, og fikk røkt malten, og han refererer til et par ulike tidligere innretninger som tydeligvis har gått ut av bruk.

I et opptak fra Marnadal i Vest-Agder intervjues åttiårige Knut T. Rosseland høsten 1973. Han forteller om forberedelsene av juleølet fra malting og brygging og en rekke tradisjoner rundt det. En liten særhet er at han sier at de beholdt ølet i lang tid etter selve jula, og minst en gang helt til påske.

Endel av beskrivelsene her er faktisk så detaljerte at prosessen er nær ved å kunne reproduseres. Uansett er det mye informasjon om prosess og teknikker, som helt klart kan sammenstilles med annen informasjon om brygging i disse fem bygdene.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Granvin - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/4/24 20:47:42

Det var mye bra her, men den fra Granvin er nok ikke så tradisjonell som den kan virke. Jeg snakket med Hans Haugse for noen måneder siden, og han sier han fikk kveiken sin fra Dyrvedalen på Voss. Den meskemetoden hører hjemme på Østlandet, ikke Vestlandet. Det stegmeskeskjemaet kommer fra Olav Sopps bok om hjemmebrygging s74-75. Dette er eksakt samme greiene som de drev med i Morgedal, og morsomt nok fortalte Aslak Slettemeås meg at han hadde lært akkurat dette fra noen i Granvin. Artig å se koblingene falle på plass på den måten.

Det fins en oppskrift fra 1898 fra Granvin, og den beskriver vanlig infusjonsmesk slik som på resten av Vestlandet. Det <i>kan</i> jo være at noen har stegmesket på Vestlandet i gammel tid, men det her er jeg rimelig overbevist om at er en nyvinning.

2017-04-18

Brauerei Sonne

(Dette er en gjesteblogging ved Gustav Foseid, ølbokforfatter (og oppfølgeren), norgesmester i hjemmebrygging, erfaren øldommer, tidligere leder i Norbrygg, og ikke minst: omreisende ølnerd. Han la sporenstreks om sin påskeferie i Tyskland da han hørte at bryggverket fra et av Norges første moderne mikrobryggerier – Studenten Joh. Albrecht Brygghus – kanskje fremdeles var i bruk i Herrenzimmern syd for Stuttgart.)

Brauerei und Gasthof Sonne skulle altså ligge rett utenfor Stuttgart, nærmere bestemt i Herrenzimmern. Herreværelse, altså. Litt som et røkeværelse, kanskje?

«Rett utenfor» var muligens litt upresist, for fra sentralstasjonen i Stuttgart er det halvannen time med tog og en snau halvtime med buss. Vel å merke når det ikke er arbeid på linja, som det var denne påskeuka. Tyskerne er virkelig gode på å kjøre tog, men når det kommer til buss-for-tog har NSB noe å lære bort.

Den pittoreske renessansebyen Rottweil er et godt utgangspunkt for å finne offentlig transport videre til Herrenzimmern.
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Rottweil
Uansett, etter hvert sitter jeg på toget som denne dagen går fra Herrenberg til Rottweil. De vide dalene rundt Stuttgart går over til å bli brattere og mer dramatiske etter hvert som Gäubahn følger elva Neckar sørover og beveger seg lenger inn i Schwaben-regionen. Landskapet og togturen er i seg selv verdt turen sørover. (Bonus-quiz: Hvorfor er søndre del av denne strekningen enkeltsporet?)

Første stopp er altså Rottweil og jeg kan nyte ettermiddagen i den pittoreske renessansebyen, for i følge informasjonen vi har klart å finne skal ikke Sonne åpne før 16.30 på tirsdager. En riktig fin og solfylt ettermiddag, omgitt av bindingsverkshus og brosteinsbelagte gater. Jeg rakk også en tur innom turistinformasjonen for å sjekke busstidene til Herrenzimmern, og det spørrende blikket jeg får tilbake tyder på at det ikke er noen stor turistdestinasjon.

I tillegg til å være den eldste byen i Baden-Württemberg, er det et par ting som er verdt å nevne om Rottweil. Den ene er at det, som du kanskje har gjettet, er byen som har gitt navn til hunderasen rottweiler. Det andre er at du her finner en av Europas merkeligste byggverk. I dalbunnen nedenfor sentrum bygger Thyssen Krupp en slags test-skyskraper. Et tårn på 446 meter som brukes for å teste heiser for høyhus. For de som ikke synes det er snodig nok å reise milevis for å finne et bryggeri, så kan man altså treffe på noen som er her for å se på en heis.

Utenfor hos Brauerei Sonne, bak panoramavinduet kan bryggverket skimtes
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bla bla bla
Men ... Det var altså hverken hunder eller tårn som var grunnen til denne turen. Det var øl og det er på tide sende ei melding til Anders med beskjed om at jeg er i Rottweil og nærmer meg målet. Han hadde, heldigvis, ikke sagt noe om at Joh. Albrecht mente jeg var på veg til feil bryggeri, så jeg kunne fortsette turen i trygg overbevisning om at jeg var på rett veg.

Uansett hvor bryggverket kom fra, så burde det i hvert fall være muligheter for å få øl i Herrenzimmern, så da var det bare å finne buss 2021, betale noen euro til sjåføren og vente til jeg var framme. Spesielt vanskelig å finne, var det ikke, for bussholdeplassen var på parkerkingsplassen til gjestgiveriet.

Heldigvis var det åpent og det var allerede et par gjester som hadde tatt plass i spisesalen, men ikke flere enn at en nyankommet som ikke var kjent ble lagt merke til. *kremt* «Do you speak English?» Skoletysken min fungerer for å lese menyer, men ikke for å forklare om bryggerier som kanskje, eller kanskje ikke, kommer fra Oslo. Først pekes det på den yngste i betjeninga, som pent rister på hodet og forsvinner, men til slutt kommer det en «Yes, a little bit» fra en av de andre.

Innehaverne bak bardisken i Brauerei Sonne
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Baren i Brauerei Sonne
Ettersom jeg altså ikke har hørt noe om at dette skal være feil bryggeri, framfører jeg mitt ærend med største grad av selvfølgelighet. Jeg kommer altså fra Norge, fra Oslo nærmere bestemt, og i forbindelse med at jeg skriver om norsk ølhistorie, uten å nevne at det egentlig er Anders som gjør det, og har hørt at de skal ha et bryggverk fra Oslo. Briste eller bære der, altså.

Tilbake får jeg et litt overrasket blikk. Og en bekreftelse. Joda, de har et bryggverk som har stått i Oslo. Vil jeg se på det, kanskje? Ja, takk, det vil jeg gjerne. Det var altså rett plass, for så mange bryggerier fra Oslo kan det umulig være i Sør-Tyskland.

I naborommet er bryggverket plassert, i et påbygg med panoramavindu så bryggverket er godt synlig for forbipasserende. Oppsettet kan best beskrives som typisk tysk, med kombinert meske- og kokekar og oppvarming med damp. Det ser ut som kvalitet, med solide deler i rustfritt stål og omtrent fem ganger så mye kobber som noe brygger egentlig har lyst til å pusse. Oppsettet kan minne om tyske bryggverk som finnes i noen norske mikrobryggerier, men uten noe særlig automatikk. Med andre ord, akkurat den typen bryggeri en overivrig markedsavdeling kunne finne på å bestille for å overbevise ølmarkedet i Oslo om at Hansa var bra saker, selv om et kanskje virker litt i største laget. Hvorfor det skulle være en god ide å gjemme det bort i en kjeller, kan man jo også undres over.

Et vakkert kunstverk av et to-kars bryggverk i kobber og messing
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bryggverket hos Brauerei Sonne
Før vi går videre kan det være greit å se litt på forskjellen mellom et tysk «Hausbrauerei» (husbryggeri) og et norsk mikro- eller pubbryggeri. Vi er vant til at en pub med sitt eget bryggeri har et annet ølutvalg enn de fleste andre puber. I tillegg til, eller kanskje også i stedet for, pils og tradisjonelle lagere, forventer vi å finne et utvalg av mørkere og humlerike øl. For et tysk husbryggeri handler det først og fremst om å brygge øl som er av tilsvarende type som serveres andre steder, selv om det er lokalbrygget og ufiltrert. Sonne er ganske typisk for slike bryggerier, med et par øltyper i tillegg til et par sesongøl i løpet av året.

Som Anders har skrevet en del om, var bryggeriet i Oslo i praksis nedlagt på slutten av 1990-tallet. Samtidig hadde Bernd Mauch en drøm om å lage sitt eget øl. Han hadde utdanning som brygger og jobbet på et middels stort bryggeri, da han gjorde alvor av drømmen. Sammen med kona Heike, og deres nyfødte datter, reiste de til Oslo i 1999 for å se på et bryggverk som var til salgs via en tysk megler. Bildene de tok da de var i Oslo viser et bryggverk som stort sett var i god stand selv om det hadde vært ubrukt i minst et par år. Bryggverket ble kjøpt og sendt tilbake til Tyskland, der det jo opprinnelig var laget.

Gjæringstankene var tilpasset bygget der de stod, så de hadde ingen verdi å ta med til Tyskland, men ellers er bryggeriet slik det er i dag i praksis helt likt det som stod på Karl Johan. De har fortsatt med åpen gjæring, i to nye runde gjæringskar. Lagringstankene er de samme som ble brukt i Oslo, og hinter også til en ganske typisk tysk bryggeprosess, med tankkapasitet til modning av ølet i flere uker før servering.

I dag brygger Bernd omtrent en gang i uka og har en årsproduksjon på rundt 50.000 liter. Hovedproduktet er Spezial, som kanskje best kan beskrives som en kellerpils eller zwickel, og et klassisk hveteøl. Begge er meget gode øl, men jeg synes kanskje Spezial var best, med et lite preg av korn og god balanse mellom sødme og bitterhet. Hveteølet var ganske nøytralt, med litt nellikpreg.

Tanker for gjæring, lagring, modning og servering
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Lagertanker ved Brauerei Sonne
I tillegg til selve bryggeriet, fikk jeg se en del papirer som fulgte med bryggverket. Her var det alt fra Hansas originale bestilling av bryggeriet til detaljtegninger av hver plate i platekjøleren. Ei riktig tidsreise tilbake til tidlig på 1990-tallet, med skrivemaskinskrift og telefaxpapir.

Selv om det var mange uinteressante detaljer, bekrefter papirene en del som vi allerede vet om drifta av bryggeriet i Oslo. Fra starten var det en tysk bryggerimester, Stephan Jacob, som hadde ansvaret for bryggeriet. Det startes også opp av Hansa, men drifta gjøres gjennom selskapet Mikrobryggeriet A/S.

Ølene som ble brygget var tilsynelatende en helles og en dunkel. I følge en laboratorietest fra Hansa var hadde dunkelen en OG på 12,0° plato og 5,2% alkohol. Fargen 47,5 EBC og bitterheta ble målt til 19 IBU. For helles-en var OG på 11,2° plato med 4,4% alkohol, med farge på 9,8 EBC og bitterhet på 29 IBU. Jeg fant bare en laboratorietest, så jeg er usikker på hvor stabile ølene var.

Det er ingen tvil om at dette er riktig bryggeri, her er papirene fra tiden i Oslo
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bryggelogg fra Brauerei Sonne
For dunkel-en fant jeg ingen oppskrift, men flere maltbestillinger tyder på at den ble laget med en god del bayermalt og noe karamellmalt av ukjent type. For helles-en var det derimot en komplett bryggelogg, og for det som måtte ønske å gjenskape ølet var oppskrifta slik:

  • 175 kg lys bryggemalt (sannsynligvis pilsnermalt fra Viking, basert på pakksedler fra Hansa)

  • 5 kg sauermalz (av ukjent opphav, for det var ingen bestillinger på dette)

  • Innmesk: 750 liter vann på 60°C i 15 minutter.

  • 1. mesketrinn: La 250 liter være igjen i meskekaret og øk temperaturen til 68 °C i 15 minutter for forsukring. Kok opp og la koke i 10 minutter. Åpne panneventilen og forsukre på 68 grader i 10 minutter.

  • 2. mesketrinn: La 250 liter være igjen i meskekaret og øk temperaturen til 68 °C i 20 minutter for forsukring. Kok opp og la koke i 10 minutter. Åpne panneventil og la meske ut i 10 minutter.

  • Vorlauf til klar vørter.

  • Skyll med 250 liter vann på 78 °C. Skylling ferdig når det er 1150 liter i kokekaret.

  • Kok intensivt i 90 minutter.

  • Tilsett 900 gram humle etter 15 minutter (sannsynligvis Saaz, basert på bestillinger), 900 gram etter 30 minutter og 900 gram femten minutter før kokeslutt.

  • Kjøl ned til 7 grader og tilsett 5 liter gjærslurry.

Fritt oversatt og forenklet (!) fra bryggelogger på tysk.

Et annet alternativ er, selvfølgelig, å ta turen til Herrenzimmern og smake på ølet som nå brygges på bryggverket. Jeg kan love en fin tur til en vakker del av Tyskland, og godt øl når du kommer fram.

 
Quiz - lagt inn av Gustav Foseid - 2017/4/19 08:30:17
Og svaret på quizen (leses bak fram eller dyttes inn i http://textmechanic.com/text-tools/obfuscation-tools/reverse-text-generator/) .eggil terops tol go gnintatsresgirk eym ekil ekki kot ,dron regnel etrepukko mos ,ASU .gnintatsresgirk mos ted kot go terops ene ted etretnomed ekirknarF go enossnojsapukko ksnarf i rav neled erdnøs neD idroF
Baden-Württemberg - lagt inn av Richard - 2017/4/19 20:44:55
Dette innlegget leste jeg med stor interesse. Jeg er praktisk talt nabo med Anders på Byåsen (de få dagene jeg er hjemme), men oppholder meg for det meste i Stuttgart pga jobb. Kommer definitivt til å avlegge Herrenzimmern et besøk, kanskje tom kombinere med en tur til den østlige delen av Schwarzwald. Kan ellers bekrefte at det har vært mye trøbbel med linjene i og rundt Stuttgart-området de siste ukene.

2017-04-11

«Studentens» bryggverk

Vi har tidligere sett på de to fasene av Studenten: med Hansa som «Studenten Joh. Albrecht Brygghus» og som selvstendig under navnet «Studenten Bryggeri». Men det hang én løs tråd i lufta: hvor ble bryggverket av. Det var nesten som en påskekrim.

Jeg stilte spørsmålet om hvor bryggverket tok veien til Joh. Albrecht Brautechnik pr epost, i håp om at det gikk via dem eller at de hadde noe slags serviceansvar for det. Bingo! Jeg fikk raskt svar om at det nå stod i et tysk bryggeri nær Stuttgart, med navn «Brauerei Zur Sonne».

Svaret de gav oppklarte også en annen ting: Man brukte faktisk åpen gjæring på Studenten. Et vedlagt bilde av et rundt gjæringskar på ca 1000 liter, uten lokk og helt klart med gjæringring levner ingen tvil. Studenten hadde åpne gjæringskar. Dette var en gammel teknikk ved norske bryggerier, men var nok blitt erstattet av sylindrokoniske gjæringstanker et par tiår før 1991. Selv idag er svært få mikrobryggerier som bruker åpne eller "halvåpne" gjæringskar. Kinn, Austmann og Espedalen rinner meg i hu, men de er sikkert ikke de eneste. De tar imidlertid sin inspirasjon fra engelsk bryggetradisjon med firkantede gjæringskar – eller mer sannsynlig: temperaturregulerte norsk meieriutstyr.

Dermed kunne letingen etter bryggverket begynne. Ved en tilfeldighet hadde Gustav Foseid kastet seg på samme tanke. Som de bryggerinerdene vi er, synkron-googlet vi og samordnet resultatene via chat.

Det som først ramler ut av et Google-søk, var «Brauerei Zur Sonne» i Bischberg, en forstad til Bamberg.

– Omtrent dit skal jeg i påska, jeg kan svippe innom, kom det raskt fra Gustav. Bamberg er kjent for sine røykøl, og derfor et naturlig og attraktivt mål på en hver ølreise til Tyskland.

Men Zur Sonne i Bamberg passet liksom ikke helt. Det er nokså langt unna Stuttgart. Dessuten, bildene av bryggeriet på websidene viste at det var i rustfritt stål, endel større enn 1000 liter, og dessuten så det nokså nytt ut. Videre var dette et bryggeri med røtter tilbake til 1587 (samme året den gregorianske kalenderen ble innført i katolske områder) og det hadde vært i familiens eie siden 1856. Det lød liksom ikke som de trengte et 1000 liters bryggeri for 15-20 år siden. Nei, det var liksom noe som ikke passet inn.

Et annet alternativ var «Brauerei Zur Sonne» i Allgäu, men det var for det første et museumsbryggeri, og dernest ligger Allgäu like så nærme München som Stuttgart.

Sånn gikk letingen. Det var alltid noe galt med alle kandidatene, inntil litt romsligere søk avslørte at det fantes et Gästhaus und Brauerei Sonne i Herrenzimmern i Bösingen. Det er fremdeles et stykke unna Stuttgart, men i det minste i samme dalføre.

Richard Stueven fra The "Beer Me" Blog forsøkte å besøke bryggeriet i 2008, men han snublet i åpningstidene. Han skrev et fornøyelig bloginnlegg, men det som virkelig fanget interessen min i det innlegget var bildene. Se på bildet på ytterveggen under gavlen, dvs bilde nr to på bloginnlegget hans. Sammenlign det med den logoen til Brauhaus Joh. Albrecht som også Studenten brukte. De er ikke like, men de har sentrale tema felles. Et spor!

Mer graving viste at bryggeriet tidvis kalles Zum Sonnen selv om det ikke er det formelle navnet. Ikke minst kunne man skimte et vakkert bryggverk på kanskje 1000 liter, i kobber på innsiden av et tilbygg i Steuvens bilder på bloggen hans. Her tror jeg vi er på et interessant spor.

Bildene fra en avisartikkel i Schwartzwalder Bote bare styrket mistanken. Bryggverket på disse bildene ser ut til å matche bildene i Dag-Ivar Rognerøds bok om Groschgården – selv om det ikke er så lett å si definitivt. Bilder viser et eldre hus som trolig er både overnattings- og serveringssted, samt et tilbygg i mer moderne stil, der et bryggverket er plassert: to kobberkar på rundt 1000 liter, stilt opp langs en kortvegg med panoramavinduer.

Gustav Foseid er på sporet av det tapte bryggeri
Gustav på sporet
Jeg forsøkte å sende epost til de oppgitte kontaktadresser for bryggeriet, men det bouncet bare. Hva mer kunne jeg gjøre? Jeg resignerte og konkluderte med at det var mest sannsynlig måtte være Sonne i Herrenzimmern som var rett bryggeri, og så lukket jeg saken.

Deretter begynte jeg å skrive på et blogginnlegg om at gamle Studenten-fans kunne hoppe på en passende kombinasjon av fly, tog og buss, og sjekke seg inn på vertshuset som serverer øl fra bryggverket til deres gamle stamsted. Herrenzimmern har dessuten en ruvende borgruin, en middels pittoresk landsby, et par små bi-bi-elver til Rhinen og ligger opp mot Schwartzvald. Det burde bare være å løpe og bestille, osv, bla-bla-bla.

Men så plutselig tok saken en ny venning. Det tikket inn en ny svar-mail fra Joh. Albrecht Brautechnik. De skrev at adressen til bryggeriet som fikk bryggverket fra Oslo var i Bischberg, altså Zur Sonne nær Bamberg. Hva søren!? Og jeg som trodde at dét bryggeriet var blitt grundig sjekket ut av saken. I det minste var Gustav på vei til rett sted, til Bamberg, så han kunne verifisere, i felten.

Og så tok saken enda en ny vending, for det tikket inn en SMS fra Gustav i Tyskland. Den forkynte: Er i Rottweil, neste stopp Herrenzimmern. Shit, han har dratt til et øde og gudsforlatt sted, hvis fremste fortrinn var en borgruin fra tredveårskrigen. Et sted som er klemt inne mellom Schwartzwald på den ene siden, og ski- og kurbadstedene i de bayerske alpene på den andre.

Og Joh. Albrecht Brautechnik insisterer på at det er feil sted!

( … fortsettelse følger … )

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Brygger fra Studenten - lagt inn av Torbjørn Bull-Njaa - 2017/5/13 21:49:12
Hvis noen fortsatt søker detaljer om bryggeteknikk og andre forhold ved Studenten, så kanskje bryggeren ved familiebryggeriet Forschungsbrauerei i utkanten av München kan svare. Jeg fikk en omvisning ved bryggeriet der, og da nevnte han at han hadde vært brygger på Studenten. Jeg oppfattet det som han var sønn i huset. Da er han der kanskje ennå?

2017-04-02

Studenten Bryggeri

I går så vi på Studenten Joh. Albrecht Brygghus på Karl Johans gate og det første, turbulente driftsåret. Idag skal vi se på andre fase av dette bryggeriet, etter at det fikk nye eiere, nytt konsept, nye og og nytt navn: Studenten Bryggeri.

I Arbeiderbladet fra 1. juli 1993 er det nevnt under overskriften «Utested-toppen» en liste over hvem som eide flest utesteder i hovedstaden. Deriblant står det at «Thon-prinsene» Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro eide Johs. Albrickts Brygghus i tillegg til åtte andre utesteder. Denne skrivemåten har jeg ikke funnet andre steder, og det er nok en skriveleif som avisen må ta på egen kappe, under akkumulering av data for de mange utestedene.

Logoen til Studenten Bryggeri, arvtakeren til Studenten Joh. Albrecht Brygghus
Logo
for Studenten Bryggeri i Oslo
Muligens var det omkring dette eierskiftet at bryggeriet skiftet navn til Studenten Bryggeri, for i et intervju med de to i Arbeiderbladet dagen før, brukes dette nye navnet. Jeg tolker navneendringen som en konsekvens av at franchise-koblingen er opphørt. Nye eiere får bryggverket med på kjøpet men må selv fikse alt rundt bryggingen.

Denne høsten og vinteren må stedet ha forsøkt en ny giv, for det er en rekke annonser for underholdning i pianobaren, med «pianoentertainere» med herlige artistnavn som Bobby Vann, Barry Cuda og Stevie J. Her må vi ikke forveksle Bobby Vann med den internasjonalt annerkjente artisten Bobby Van, som døde i 1980. På denne forunderlige tiden hadde ikke 80-tallsvibbene helt ebbet ut, og man gikk på pianobar – sikkert i hvit smoking og med hockey-sveis – og hørte på entertainere med kunstnernavn som Barry Cuda.

Det er lett å ironisere over disse kunstnernavnene, men det var sannsynligvis seriøse musikere som kanskje ikke helt ville assosieres med spillejobber som pianobarentertainere. De var nok dyktigere som pianister enn den jobben gav status. For eksempel, det ville ikke forbauset meg om Bobby Vann var et ordspill på navnet til min gamle pianolærer fra Arendal.

Forresten var disse pianobarspillerne ikke noe som utelukkende dukket opp etter eierskiftet. Allerede 4. juni 1991 kunne Aftenposten formidle at Pete Dance (pun: will play for a pittance) spiller Rock&Roll-flygel hver kveld «I Den Mørke Bryggekjeller» på denne brewpuben.

I Øystein Øystås «Øl til glede: den norske ølboken» utgitt i 1996, omtales bryggeriet som fremdeles operativt. Der refererer også til at bryggverket er vakkert og hadde fortjent en mer prominent plassering enn under trappen ned til underetasjen (s.138). Øystå referer også at alle ølsortene er overgjæret, og at det kun serveres i lokalene – sammen med øl fra Hansa. Dette står i kontrast til den nevnte øltesten fra 1991 der bryggeriet tydeligvis bare hadde pilsner og bayer – en øltest der forøvrig nettopp Øystein Øystå deltok i panelet. Øystå er en gammel bransjemann med tilknytning til Bryggeriforeningen, og det er utenkelig at han har bommet på denne opplysningen. Den eneste holdbare konklusjonen, er at man på et tidspunkt har endret konseptet fra undergjæring til overgjæring, trolig i forbindelse med at man avsluttet franchisen og fikk nye eiere?

I 1997 utkommer boken «Byens hjørne: fra Grosch til Landkreditt», av Dag-Ivar Rognerød. Den forteller om denne spesielle bygårdens historie – som blant annet omfattet serveringstedet Culmbacher Hof, liggende i en lang tarm av et rom liggende langs gårdens nordvegg. Kulmbacherøl er et alternativt navn på eisbock, og var et populært statusøl rundt århundreskiftet. Det foregikk import av tyske øl til endel av de bedre serveringsstedene, men også norske bryggerier brygget øl som de gav med denne typenbetegnelsen, og da kanskje spesielt Foss Bryggeri.

Restaurant Blom startet i denne gården, der Carl P. Bloms vinhandel hadde en vinbodega for vinsmaking og enklere servering. Fra 1923 var hjørnet konfektutsalg for Nidar sjokoladefabrikk, bare avbrutt av at det var vervekontor for frontkjempere under krigen. I løpet av 50-tallet ble hjørnelokalene omgjort til en iskrembar, og det var denne butikken som ble kalt «Studenten», sannsynligvis på grunn av nærheten til universitetets lokaler på Karl Johans gate.

Rognerøds bok nevner Studenten Bryggeri nokså overfladisk i forbindelse med den daværende driften i lokalene på utgivelsestidpunktet. Han gjengir noen bilder som gir inntrykk av et tungt og brunt preg med endel massivt, mørkt treverk, store lysekroner og mye kobber. Han refererer at det i tillegg til lokalene i første etasje var pub og pianobar i kjelleren. Innehaveren navngis som Henning A. Heiderby.

På «Spisekartet» utgitt i 1998 – en rangering av noen hundre spisesteder i Oslo, fra hver minste McDonalds og oppover til Statholdergaarden – gis Studenten Bryggeri greie midt-på-treet karakterer. Det er dessuten listet polfaktor – dvs forholdet mellom listepris på Polet og hva utestedet tar for drikkevaren, hvilket betyr at man også serverte vin.

Rundt årtusenskiftet er de jevnlig nevnt i tidsskriftet til Norøl – Ølgjerd – som ett av de stedene der Norøl-materiell legges ut. Dette sier egentlig ikke så mye om de brygget selv, men er en tillitserklæring til stedet med hensyn til vareutvalg og atmosfære.

Vi må derfor konkludere med at bryggeriet var i drift i hvert fall så sent som 1996-1997, og at i hvert fall serveringsdelen ble drevet videre til minst 2000, muligens lengre. Det er vanskelig å si hvor stor andel av det serverte ølet som var egenbrygget, for i hvert fall i starten serverte man øl fra Hansa.

Hadde de holdt ut noen få år til, ville de kanskje blitt berget av den andre fasen av mikrobryggeribølgen som skyllet inn over Norge. I første fase var det småbryggeriet som skulle ut å konkurrere med industribryggeriene om å brygge pilsner. Det gikk dårlig. I andre fase var det enda mindre bryggerier som skulle lage helt andre typer øl – IPA og bitter og pale ale og brown og slikt. Det gikk langt bedre.

Oslo Hard Rock Cafe åpnet i disse lokalene i 2005, drevet av svenske franchisetakere, og den erstattet da tidligere de leietakerne Studenten, Musikkhuset og Brasserie 45 – til stor irritasjon for den kondisjonerte hovedstadspressen. Det er uklart for meg om Studenten på et tidspunkt før 2005 la ned bryggingen men fortsatte som vanlig utested. Jeg tror det, for jeg tviler på at de brygget så lenge som helt frem til Hard Rock Cafe tok over.

Hvorfor gikk det inn? Tja, det kan være mange grunner for det. Husleia har sikkert vært dyr med en så bra plassering. Mens Hansa drev stedet kom kostnader med franchisen fra Bayern. Begge deler kan nok ha trukket økonomien nedover. Om jeg skal synse, kan det også virke som om konseptet var bedre fundert i toppledelsen i Hansa enn det hadde bakkekontakt nedover i systemet. Tanken på å invadere Norge ølmessig var spenstig, men temmelig dumdristig. Ikke minst var 1990-tallet galt tiår å komme trekkende med tyske ølsorter som noe nytt. Folk begynte å bli klare for noe helt annet.

Men hvorfor gikk det ikke bra etter Hansa-tiden? For det første må det jo sies at Studenten Bryggeri tilsynelatende fungerte i minst fire-fem år med en viss mengde egenbrygget øl – så det gikk jo rundt på et vis.

At de fortsatte å selge Hansa øl kan tenkes å komme av at Hansa Bryggeri satte klausuler i forbindelse med salget av brewpuben, uten at jeg vet dette sikkert. Jeg har ikke noe i mot at en brewpub fører gjesteøl fra andre mikrobryggerier, men jeg tror det er en dårlig ordning at de fører faste, lavpris, volum-øl i konkurranse med sine egne øl. Ikke bare kannibaliserer man egen markedsandel, men man fremstår litt halvhjertet.

De to som overtok etter Hansa eide flere puber, og det virker som de mer var i utelivsbransjen enn de var i mikrobryggeribransjen. Kanskje Studenten Bryggeri ble et utested heller enn en brewpub? Kanskje gikk bryggverket fra å være det sentrale produksjonsmidlet til å bli en artig gimmick, for så å ende opp som en visuell dekorasjon? Et mikrobryggeri er ikke en enkel måte for å produsere billig øl. Det er en kompetansetung og arbeidsintensiv måte for å produsere unikt øl. Dersom man bare ønsker en trygg, rimelig og uproblematisk kilde til greit øl, er en avtale med industribryggeriene et langt sikrere valg. Og kanskje var det nettopp dette som skjedde på Studenten Bryggeri?

Dessuten er det ikke så dramatisk at utesteder legges ned eller legges om. Det kan kort og godt tenkes at noen fant ut at de kunne tjene mer penger på et annet konsept.

Hva skjedde med Hansa og Pripps? Først gikk Volvo (som eide Pripps) sammen med Orkla (som eide Ringnes) og dannet Pripps Ringnes i 1995. To år senere kjøpte Orkla ut de andre eierne. I denne fusjonen ble Hansa holdt utenfor og solgt i 1996 til norske eierinteresser for å unngå en altfor stor konstellasjon i norsk bryggeribransje. Men dette er en annen og ganske lang historie.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Bryggverket - lagt inn av Gustav F - 2017/4/5 18:21:40
Men hvor endte bryggverket opp? Dette så da ut som er bryggverk som hadde en viss verdi, og ikke lenge etterpå begynte mikrobryggeribølgen.
Hvor bryggverket ble av - lagt inn av Anders Christensen - 2017/4/5 18:29:11
Jeg stilte det spørsmålet til Joh. Albrecht Brautechnik og fikk nettopp svar. Det ble solgt videre og står idag i «Brauerei zur Sonne» i Stuttgart i Tyskland.

Dessuten bekreftet de at det faktisk var åpne gjæringskar, som kar uten lokk - de la til og med ved et bilde som eliminerer all tvil. Norske bryggerier brukte åpne gjæringskar tidligere, men det var stort sett faset ut da det ble installert på Studenten.

Side 1/1: 1