Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2017-09-22

Quiz uke 38/2017

Her kommer ny quiz, denne gangen også med en seksjon med spørsmål om bryggeteknikk, i tillegg til ølkultur, ølhistorie og øltyper. Fasit kommer til søndag.

Som alltid, det er opp til hver enkelt å spørre seg selv. Det skal ikke leveres noen svar, men fasit publiseres på søndag kveld. Det er selvfølgelig juks å bruke Google, men på den andre siden lærer du kan mye om du konstrkutivt leter etter svar på nettet. Det får være opp til deg selv.

Øltyper. En øltype som er bragt frem fra glemsel og nesten-utryddelse er gose, en syrlig ølvariant fra Goslar som ligger langs elven Gose, ikke langt fra Hannover og Braunschweig og ikke minst Leipzig.

  1. Hvilke spesielle ingredienser og smaksgivere brukes for denne øltypen?
  2. Dette ølet flaskes – i henhold til tradisjonen – litt spesielt. Hva særtegner de tradisjonelle flaskene til gose-øl?
  3. Hvilken gate i København har et navn som refererer til denne øltypen, og hva er bakgrunnen for det?

Bryggerihistorie. Alle vet at Ringnes er dansk-eid. Men også før Carlsbergs oppkjøp av Ringnes har ulike skandinaviske bryggerier kjøpt seg opp i norske. Svar på spørsmålene innenfor konteksten av 1990-tallet.

  1. Et statlig eid svensk bryggerikonsern forsøkte å «invadere» Norge med et norsk regionalt bryggeri som brohode. Hvilket svensk og norsk bryggeri tenkes det på?
  2. Et familie-eid svensk bryggeri med et danskklingende navn kjøpte et norsk, regionalt bryggeri, men trakk seg ut på slutten av 1990-tallet.
  3. Et dansk bryggeri overtok et norsk bryggerianlegg, gav det nytt navn som minnet om ett av det danske bryggeriets øl og forsøkte å drive en kortere periode. Det danske bryggeriet har også leiebygget for ett annet norsk bryggeri, og det var involvert i å forsyne det aller første norske mikrobryggeriet i nyere tid med kompetanse og råvarer i oppstartsfasen. Hvilke danske og norske bryggerier tenkes det på?

Ølhistorie. Etter napoleonskrigene fantes det ikke særskatt på øl i Norge, og med en halsbrekkende fremvekst av brennerier ble ølbrygging sett på som avholdssak som det burde legges til rette for.

  1. I hvilket år (etter 1814) begynte man først å særskatte øl.
  2. Hva var skattemekanisme og skattenivået (i pengeenhet pr liter for typisk pilsnerøl) for denne første skatten på øl?
  3. Hvilket år (etter 1814) ble skatten på øl redusert mest, målt i pengeverdi, dvs kroner/øre eller daler/skilling.

Ølkultur. Det store svenske botaniker og taksonom Carl von Linné ble opprinnelig ansatt i et professorat med fokus på ernæringslære. Blant annet måtte han gi forlesning om øl.

  1. Hvilket øl mente han var det beste og sunneste i hele verden?
  2. Hva mente han var farlig med engelsk flaskeøl?
  3. Hva var Linnés mening om finsk «lura»?

 
Gaasegade - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/9/24 15:23:21
Hurra for spørsmål nummer 3! :-)

Gaasegade, rett bak rådhuset, har fått navnet sitt etter et gose-bryggeri som lå i den gaten. Fryder meg litt hver gang jeg går forbi det gateskiltet.

2017-09-11

Boks eller flaske?

Boks eller flaske? – Strengt tatt er det «bare» emballasje og innpakking, men det er allikevel et spørsmål som kan gi opphetede diskusjoner.

Miljømessig regnes idag boks for best, til tross for at det var omvendt for få år siden, da man brukte gjenbrukbare panteflasker. Nå er boks miljøvennligst fordi emballasjen er lettere og ikke trengs å returneres til rett bryggeri. Skjønt, egentlig er det miljøvennlige alternativet å velge et lokalt øl fra tapp og på growler – og dermed unngå emballasjeproblematikken. Det er litt som å spørre om Hummer eller Mini-Morris er det mest miljøvennlige å kjøre med til og fra jobb, når rett svar egentlig er å ta bussen … men vi kan la dén diskusjonen ligge.

Det er et paradoks at gjenbruk og lokalt og kortreist er alt sammen er blitt trendy og fasjonabelt i hipstertidene. Men likevel er gjenbruksflasker på vei ut – det vil si gjenbruk av gjenstanden i motsetning til gjenvinning, som er gjenbruk av materialene i gjenstanden. Og det skjer for noe av det mest ikonisk hipster-aktige som finnes: øl. Det er fint at man vil ha lokal mat og drikke, men av og til undres jeg på om det ikke er et gap mellom ølets image og virkeligheten. Det er fint at varene er lokale, men miljømessig hadde det vært bedre om de var kortreist. Vi må huske at «kortreist» betyr kort reisestrekning, ikke kort avstand mellom startpunkt og sluttpunkt – for ølet kan underveis har vært innom et sentrallager på den andre siden av landet.

Kvalitetsmessig pleide boks for veldig lenge siden å gi metallsmak. Det er mange som sverger på at de kjenner den ennå, men det er dessto flere som sverger på at den er borte. Bokser er idag kledt med et tynt lag med plastbelegg på innsiden, og skal under normale forhold ikke gi den metallsmaken som ellers helt klart ville vært der. Til gjengjeld går litt av innholdet av BPA i plastlaget går over i ølet. Japan har i par tiår eksperimentert med lav-BPA i mat- og drikkevareindustrien, så la meg tippe at sannsynligheten er størst for å plukke opp metallsmak på japansk øl for hjemmemarkedet.

Hvis ikke jeg tar feil er vel boks hakket tettere enn flaske. Det er stoffer som kan snike seg mellom flaske og kronkorken, gjennom foringen i korken. Jeg mener å huske at det var Kjetil Jikiun som fortalte at han hadde en bedre ølsamling på et rom der det ble lagt ut møllkuler. Møllkulelukten satte seg i absolutt alt ølet, med unntak av noen belgiske flasker som hadde god gammeldags kork av korkeik. Westvleteren med møllkulearoma er ikke bra. Jeg antar at boks ville motstått det …

Men det er andre forskjeller på flaske og boks enn BPA og transportkostnader. Man kan krangle om skvulping (en smal flaskehals minimaliserer dette), solskading (boksen eliminerer det), oksidering (som strengt tatt kan elimineres på begge emballasjeformer, men meningene er visst delte), kontroll ved åpning av et overkarbonert øl (nokså lett å styre for en flaske med kronkapsel, umulig med boks) osv.

Men det er ett felt der boks taper: på restaurantbordet. Det er ikke så mye at ølet er dårlig eller noe slikt. Det er bare at man ikke bruker boks på et finere serveringssted. Det har med image å gjøre. Det er nesten som om du går på en bedre restaurant og kelneren kommer til bordet, klipper opp plastposen med Fjordlandmiddag og heller ut på tallerkenen din. OK, ikke helt. Men i restaurantserveringens ritualrike verden er det kort og godt ikke det samme å dra opp en metallboks som å åpne en flaske. Det er heller ikke det samme å helle fra en boks og fra en flaske, og det ser ikke like godt ut på bordet heller. Det er akseptabelt å servere bokser på fly på første klasse på grunn av vekt og volum, men på restaurant … ?

Er dette reelle eller emosjonelle argumenter? De er kanskje emosjonelle, men i noen deler av markedet er vektlegging av emosjonelle argumenter høyst reell.

Egentlig ville man vel helst hatt noe mer statusmessig enn kronkapsel, men den kampen ble vel tapt for temmelig lenge siden. Kanskje blir boks tilstrekkelig akseptert til at det kan serveres ved et vilkårlig finere restaurantbord, men jeg tipper det tar noen tiår.

De store bryggeriene har alltid forstått dette. Ringnes laget sin Ringnes Swing, en pilsner på flaske som buktet seg. Det så riktig kult ut, og tanken var vel å fokusere på serveringsmarkedet. Lysholmer Spesialøl kom på blank flaske, enda et trick for å få ølflaska til så se bra ut på restaurantbordet. E. C. Dahls pimpet emballasje på Lysholmeren temmelig brutalt og slukte en god porsjon av restaurantmarkedet. Om vi ser på mineralvann, så kommer det de viktigste variantene også på flaske, ikke bare i plast og på boks. Selv Coca Cola og Solo kommer på flaske … trolig mest for restaurantmarkedet.

Spørsmålet er nå hvor stor innvirkning dette vil få for de bryggeriene som går over til kun tapping på boks. Vil de miste signifikante andeler i restaurant og det finere serveringsmarkedet, eller betyr dette omtrent null og niks. Da har jeg sett bort fra det trendy segmentet der det virker som et poeng å skulle skille seg ut ved å gjøre alt utradisjonelt og enda litt mer spesielt enn alle andre – for jeg tror det er et kortlivet marked.

Strengt tatt kunne man jo ha åpnet og helt boksen på bakrommet og servert ølet på glass. Slik gjøres det med «huset vin», som ofte kan være en eller annen billigvin på papp. Øl fra tappeanlegg kommer jo problemfritt ferdig opphelt til bordet. Jeg tviler, for jeg tror kundene vil forvente at flaska eller tilsvarende kommer på bordet, med mindre det kommer fra en «flerbrukerpakning», og da vil de ønske at det gir seg utslag på prisen. Restaurantene kan enkelt omgå hele problemet ved å velge øl på flasker i stedet for øl på boks.

Noen vil hevde at pappvin har et lignende image-problem med status, uten at det har hindret denne innpakningen fra å bli en stor suksess. Det er sant, men jeg tror det har en annen forklaring. Pappvinens seier er i først og fremst i heimen, ikke på restauranter. Den gjør at forbrukeren kan ta ett eller to glass, mens flasker og bokser må drikkes opp når de først er åpnet. Derfor er pappvin det praktiske for måteholdsdrikkerne. Noe tilsvarende er ikke relevant for øl, og bokser har heller ikke den samme mekanismen der forbrukeren kan tappe det som trengs og lagre resten unna.

Ølbokser har mange fordeler, men du skal være litt ølnerd og fokusere på solskading, visuell kontroll over helling av bunnfall og slikt for å sette pris på det. For de fleste andre er glassflasker litt mer classy, og boks er litt mer harry.

Kan det snus? Trolig, men ikke i en fei. Det kan ramme de som har tatt spranget fullt og helt ut i bokstappingen i stedet for flasker. Man har lenge slitt med å definere hva «håndverksbrygging» egentlig er. Den beste fasiten er kanskje at det er et emosjonelt begrep med litt vage, nokså personavhengige og temmelig bevegelige avgrensninger. Bokstapping er ikke akkurat noe boost for et håndverksimage.

På den andre siden, hvor stor andel av produksjonen fra de store småbryggeriene ender egentlig opp på et finere restaurantbord? Sannsynligvis en temmelig liten andel. Så kanskje de ikke trenger å fokusere på det markedet.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Eva Beate - 2017/9/12 07:11:52
Kun en random betraktining. På E C Dahls ble det servert Ægit Vetlebror til en av rettene i forrige uke. I boks. Riktignok "fæncy-boksene" til Ægir som det er meninga man skal bruke som glass, men dog.

2017-08-24

Høringsuttalelse

«Stemmer du ikke på valgdagen, så har du ikke rett til å klage over politikken» – heter det seg. Man kan diskutere validiteten i dette utsagnet, men en variasjon over samme tema er at om du ikke leverer høringsuttalelse i alkoholreklamesaken innen 31. august, så har du ikke rett til å klage og mukke når det ligger et overtredelsesgebyr i multi-hundretusenkronersklassen på skrivebordet ditt. Hørte dere det, småbryggerier!?

Jeg har ment – og mener fremdeles – at innføringen av overtredelsesgebyrene for alkoholreklame kan bli den største endringen i utøvelsen av norsk alkoholpolitikk siden årtusenskiftet. Forslaget til endringer er ferdige. Nå skal de bare høres, vedtas og iverksettes. Målet er å gjøre sosiale medier og Internett like kjemisk tomt for alkoholreklame som aviser og blader er. Så langt er det forsåvidt greit – men jeg frykter at prosessen kommer til å bli særdeles smertefullt for tallrike bryggerier. Dessuten blir dette noe som i enda større grad enn andre former for reklameforbud vil favorisere importøl fremfor norskbrygget øl.

At du ikke har rett til å klage etterpå, er selvfølgelig en spissformulering, men den har en kjerne av sannhet. Om du ikke bryr deg nok til å sette deg inn i saken, så har du stemt med flertallet ved å av gi en stemme midt imellom «meh» og «whatever». Og det er lite «whatever» over overtredelsesgebyrer. Staten har et system for høringer av endringer i lover og regelverk. Det er faktisk ikke bare til pynt. Rett nok stiller man temmelig svakt som «privatist» i slike høringer, men det er tross alt bedre enn ikke å få si noe som helst. Om organisasjoner og andre privatpersoner synes noe jeg spiller inn er bra, står det dem fritt å henvise eller spille inn det samme på egne vegne …

På slutten av denne blogposten skal jeg sammenfatte dokumentene du trenger å lese for å kunne sette deg inn i saken, men først tenkte jeg å gyve løs på min personlige høringsuttalelse som interessert privatperson. Jeg ser gjerne at jeg får tilbakemeldinger og synspunkter og endringsforslag på denne før jeg sender den!

Jeg gir denne høringsuttalelsen som interessert privatperson som har fulgt norsk alkoholpolitikk i mange år, og da særlig øl og bryggeri-bransjen i Norge. Ikke minst har jeg fulgt dagens praksis rundt alkoholreklame gjennom bl.a. innsynssaker hos Helsedirektoratet.

Feil ende å starte i. Helsedirektoratets korrekte beskrivelse av de mange reklameovertredelsene rimer usedvanlig dårlig med hva vi fra sidelinjen opplever som en sterk motvilje fra Helsedirektoratet mot å ta i slike saker. Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på. Helsedirektoratet har derfor gjennom inaktivitet medvirket til å etablere en praksis som «tillater» – eller rettere sagt tolererer – enhver alkoholreklame som ikke genererer klage. Ettersom dette synes å hvile på manglende vilje hos direktoratet, må sterkere reaksjonsformer være feil ende å starte å nøste i problematikken. Man trenger ikke grovere kaliber på straffereaksjonene, men sterkere vilje og evne til å påpeke bruddene.

Dagens system er tilstrekkelig effektivt. Jeg er sterkt uenig i at dagens system med dagbøter er ineffektive. I de relativt få sakene der man har tatt i bruk trusler om dagbøter, virker det som man relativt lett har vunnet frem, også der sakene er blitt anket til Markedsrådet. Imidlertid er dagens reaksjonsformer sjelden tatt i bruk, så det er et forholdsvis uprøvd middel. For meg indikerer det at disse er tilstrekkelige, og at det er unødvendig med ytterligere midler.

Forhåndsdefinerte dagbøter. Helsedirektoratet gir som eksempel at et bryggeri kan ta ut reklameeffekten i god tid før eventuelle dagbøter setter inn. Bakgrunnen er at det må saksbehandles og gis frister for retting, og gjennom slik tidsforsinkelsen omgås i realiteten reklameforbudet. Dette er en reell og saklig innvendig. Imidlertid gir regelverket mulighet ved gjentatte overtredelser til å fastsette dagbøter som løper automatisk fra neste overtredelse, uten noen ytterligere form for varslingstid. Såvidt jeg vet har dette ikke blitt brukt, og hvorfor er uforståelig for meg. Dersom denne reaksjonsformen hadde blitt brukt, ville bryggeriene som «forsøkte seg» relativt raskt pådra seg dagbøker som løper fra overtredelse. Da ville lovlydige bryggerier ha litt marginer i tilfelle uhell eller misforståelser, mens det synes å være en effektiv og umiddelbar reaksjonsform for gjengangerne. Dagbøter som løper fra regelbruddet burde vært prøvd ut før man innfører noe nytt.

Samarbeid med bransjen. Som alternativ til overtredelsesgebyrer burde man heller jobbe med bransjeorganisasjoner som Bryggeri- og drikkevareforeningen for å etablere gode ordninger for «internjustis». Dersom det er så omfattende brudd på reglene som beskrevet, burde direktoratet ha gjort seg noen betraktninger om ressursbruk dersom man skal gape over alle bruddene på regelverket. Ved et samarbeid, ville man kunne velte størsteparten av dette arbeidet bort fra Staten og over på bransjen selv.

Økt ressursbruk. Høringsnotatet koketterer med at innføring av overtredelsesgebyrer neppe vil kreve særlig mer bruk av ressurser. Dette synes intuitivt feil, siden man også beklager seg over det store omfanget av ulovlig reklame. Det er få saker Helsedirektoratet har reagert på til nå, og i de fleste sakene har «problemet» løst seg raskt og effektivt når det er påpekt i forbindelse med innledende informasjonsinnsamling. I praksis skjer noe slikt som at direktoratet sender ut en mail à la «Vi lurer litt på denne web-siden…», og så svares det med «Oops, sorry, tenkte ikke over at så-og-så. Og nå er det dessuten slettet. Det skal ikke gjenta seg.» Dette virker både effektivt og smidig og lav-byråkratisk. I de sakene der man har løftet prosessen opp på et mer formelt nivå, ser vi en langt større ressursbruk, både i mengden kommunikasjon frem-og-tilbake, og i involvering av ytre ressurser som advokater. Ved bruk av overtredelsesgebyrer har man i utgangspunktet løftet saken opp på et mer formelt og ressurskrevende nivå. Det er vanskelig å se at det skulle kreve mindre ressurser, selv om man nok har veltet endel av ressursbruken over på Markedsrådet.

Innføringsprosessen. Det er skapt et digert gap mellom den gjengse oppfatningen av regelverket og hva det faktisk sier. Selv ikke avholdsorganisasjonene ser ut til å påpeke annet enn de groveste bruddene på reklameforbudet. Dersom overtredelsesgebyrer blir innført, må man erkjenne at man stilltiende har latt det få utvikle seg en praksis i strid med regelverket. Innføringen av overtredelsesgebyrer handler om en endring i reaksjonsform, ikke en endring i hva som er tillatt. Men overtredelsesgebyrer kan raskt bli reelt opplevd som en endring i hva som er tillatt, dersom det medfører at man begynner å gebyrlegge det som man tidligere nærmest så mellom fingrene med. Det er derfor viktig at man først endrer praksis på hva som slås ned på, før man endrer reaksjonsformene. Man kan si at dagens Wild-West-situasjon skyldes nok helst at sheriffen har vært bortreist i litt for mange år og det har utviklet seg en praksis rundt «har du lyst har du lov». Når sheriffen kommer tilbake er det viktig at alle har fått med seg at praksisen er innskjerpet bør man begynner å plafre ned bryggerier.

Ukjent gebyrnivå. Jeg er kritisk til at gebyrnivået ikke har vært konkretisert før høringsfristen, ikke engang på et omtrentlig nivå. Uten at man har oversikt over størrelsesordenen på «gebyrene» for hva ulike overtredelser vil medføre, blir debatten lett nokså akademisk. Dette ødelegger den formen for deltakelse og medvirkning som en høringsrunde nettopp er ment å legge opp til.

Kommunal håndheving. Det er positivt at dette kun blir et virkemiddel som tas i bruk overfor statlige bevillingshavere. Erfaringer fra de ulike kommunenes håndheving av regelverket viser en skremmende stor variasjon i praksis. Så lenge kommunene håndhever regelverket utelukkende for kommunale bevillinger, blir det dog i hvert fall en slags lokal likhet for loven internt i kommunen. Småbryggeriene med statlige bevillinger konkurrerer mot hverandre på nasjonalt nivå, og det fordrer like regler og lik håndheving av dem. Det ville være totalt utålelig om småbryggerier med nasjonalt fokus skulle underlegges sterkt varierende, kommunale tolkninger av reklameregelverket. Her må vi ha i mente at mange småbryggerier kombinerer en statlig tilvirkningbevilling med en kommunal bevilling for flaskesalg og/eller servering i egne lokaler. Det vil da bli vanskelig å skille kommunal og nasjonal effekt av noe som kanskje er ulovlig reklame – og dette blir raskt uoversiktlig og intrikat.

Ny høring. Såvidt jeg forstår, vil kommunene en gang i fremtiden kanskje også kunne få mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr, etter at prikk-ordningen er evaluert. Det må forutsettes at dette ikke bare skjer som en utglidning av en praksis, men at det skjer etter ny høring, da dette har mange tilknyttede problemer.

Med hilsen,
Anders Christensen,
ølentusiast

Jeg tenkte å vente et par dager med å sende det inn, for evt å fange inn feil eller gode forslag til forbedringer. Så var det dokumentene du trenger å lese når du gir din høringsuttalelse.

  • Alkoholloven – hovedsaklig §9.

  • Alkoholforskriften - hovedsaklig §14.

  • Håndbok i Alkoholloven er en 263 siders kommentarutgave av både Alkoholloven og Alkoholforskriften, og som konkretiserer, utdyper og gir eksempler. Dessverre er siste versjon fra 2008, og den har derfor ikke fått med seg endringene som ble gjort, blant annet rundt alkoholreklame på hjemmesider. De viktigste delene er side 145-154 om reklameforbudet i loven, dvs §9; side 215-223 om reklameforbudet i forskriften, dvs §14. Men merk at begge er utdaterte.

  • Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame gjeldende fra 1.11.2015 er på 54 sider og alle er relevante. De vil vel i stor grad erstatte de tilsvarende sidene i Håndboka som er listet over.

  • Høringsnotatet (se også samlesiden Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.) - og her er det 130 sider, hvorav 8-31 er generelt om overtredelsesgebyr, og side 32-44 er spesifikt om alkoholreklame, samt side 122-123 og side 128, der de konkrete forslagene til endringer står.

  • Andres leverte høringer, som for eksempel mitt. Du kan se dem på samlesiden for høringen, som er lenket inn over. For tiden er det kun ett høringssvar der som er relevant, og det er fra Norske Vinklubbers Forbund. Dog er det vel også endel høringssvar som leveres pr e-post eller papirpost.

Se også Helsedirektoratets samling med tolkninger og annet rundt Alkoholloven.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Espen Kummeneje - 2017/8/25 10:01:16
Vil bare gi tips om litt språkvask i første paragraf. "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på." Du må rydde opp litt i denne monstersetningen :) Det mangler også flere ord. Foreslår noe sånt som: "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd, blir disse håndtert skikkelig. Utover dette oppleves det som at direktoratet gjør sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, i alle fall hvis de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på disse." Utover dette kommer jo hele denne endringen som en overraskelse på meg. Forventet at nåværende regjering ville gjøre sitt ytterste for å myke opp alkohol- og alkoholreklamepolitikken. Fascinerende og teit.

2017-08-19

2016-regnskapene, del 8

Nå har jeg en diger backlog av bryggeriregnskaper, og begynner nesten å angre på at jeg gapte over å grave meg ned i hvert eneste bryggeris regnskap for 2016. Men det er en interessant øvelse som gir et helt annet perspektiv mot bryggeriene enn det man får på Untappd, Ratebeer, i hylla på Gulating eller når du møter dem på messer. Så jeg fortsetter …

Baran Brygghus ble startet sent i 2011 og er heleid av Ali Mostofi. De hadde 254' i salgsinntekter, som var omtrent det samme som i fjor – og bare to-tredeler av salgsinntekten i toppåret 2013. Driftsresultatet har imidlertid redusert underskuddet fra 241' i 2015 til 51' i fjor. Det ser ut til å skyldes at endel utstyr er ferdig avskrevet, samt at varekostnaden er kraftig redusert. Det er ikke tatt ut lønn, og selskapet har 2 ganger salgsinntekt i gjeld til bank el.l. Et etterslep av relativt store underskudd på årsresultat har gjort at selskapet har tapt egenkapitalen på 400' og ligger 200' i minus. Det er imidlertid positivt at man i 2016 kun hadde 50' i underskudd i årsresultat. De to foregående årene var underskuddet på årsresultatet større enn salgsinntekten i samme år. Dette selskapet ser ut til å produsere for Baran Café i Bergen, og dermed blir bildet litt mer sammensatt enn at man ukritisk kan vurdere bryggeriet helt isolert.

Eidsvoll Brygghus startet våren 2014 med kun én eier. Regnskapene viser ingen inntekter, få midler, og en egenkapital på 100' som nå på det nærmeste er brukt opp. Bryggeriet har ikke kommet i gang med å brygge.

Macks Ølbryggeri er en av de store, gamle bryggeriene. De økte salgsinntekt fra 248 mill til 281 mill, mens kostnadene steg mindre enn dette, og driftsresultatet gikk fra 5,8 mill i 2015 til 29,8 mill i fjor. Balansen i årsregnskapene gir et øyeblikksbilde fra nyttår. Da hadde bryggeriet under en million på bankbok, mens de hadde 181 millioner i kortsiktig lån mot 73 mill i kortsiktige fordringer, i tillegg til 125 mill i langsiktig gjeld i bank el.l. Det høres ut som en diger kassa-kreditt, men for 2016 var finansutgifter (renter) likevel bare på 9 mill, og den langsiktige gjelda til bank el.l på 125 mill er jo ikke veldig stor, sammenliknet med salgsinntekten, eller med bokførte eiendeler på 412 mill. Årsrapporten erkjenner da også at likviditeten har «vært anstrengt» i perioder i 2016. Bryggeriet har gjennomført kostnadsreduksjoner i 2017, i påvente av hardere konkurranse innenfor dagligvare. Men uansett, Mack hadde et årsresultat på 15 mill, og det kan jo ikke være veldig feil. Selv om driftsregnskapet gir en moderat økning i både kostnader og inntekter, kan det være forhastet å tolke det som en tilsvarende økning i produksjonen. En kommentar i årsrapporten om avfall forteller at dette økte fra 159 tonn til 199 tonn (økning på ca 25%), på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Det er nærliggende å tolke dette som at man brygger temmelig mye mer, men tjener ikke fullt så mye mer. En annen interessant informasjonsbit er at salgsinntektene på 281 mill fordelte seg på 149 i dagligvare, 78 i uteliv og 55 forøvrig. Det forteller noe om hvor viktig dagligvare er for bryggeriene i denne bransjen.

Monkey Brew – dvs selskapet – ble ikke startet før i fjor sommer, men jeg kan ikke forstå annet enn at den må ha hatt en forløper. Dette er imidlertid datterselskap av holdingselskapet Monkey Businessmen, som ble startet februar 2015. Men også dét selskapet er temmelig tomt for regnskapstall rundt brygging. Monkey Brew hadde kun et 100L anlegg, så det er kanskje ikke så rart at det ikke vises så godt i regnskapene. Når de har brygget hos Klostergården og hos Austmann har dette regnskapsmessig muligens gått via de aktuelle bryggeriene. Dette ville være en slags «regnskapsminimalisme» der man forsåvidt har høy aktivitet i selskapet, men det meste fremkommer på regnskapene til samarbeidspartnerne, ikke ens eget regnskap. I så fall er det pub-regnskapet som viser mer relevante tall, men det sier noe lite spesifikt om bryggeri-delen. Det ville i så fall være en litt overraskende måte å gjøre det på, men egentlig genial, siden ingen tjener så veldig mye på ølbrygging, mens de samtidig har bygget en sterk merkevare. Dermed virker det som det er selskapet Nedre Bakklandet 20D som er det reelle bryggeriselskapet for egen-bryggingen til Monkey Brew.

Nedre Bakklandet 20D er selskapet der aktiviteten i Monkey Brew ser ut hovedsaklig å vært i fjor. Det var litt spesielt at bryggeriet tidsdelte lokale med en kafe – så det var vegetarkafe på formiddag og utvalgspub på kveldstid. Eierskapet var 50/50 mellom Monkey Brew og hun som drev kafe-delen. Ordningen med samdrift er idag avsluttet, og i hvert fall regnskapsteknisk var sikkert det et skritt fremover. Bryggeri- og pubdelen gikk tidligere under navnet Taps, men heter nå Habitat i de nye lokalene. Dette selskapet ble startet oppunder jul 2014. Det har hatt salgsinntekt i 2016 på 3,4 mill (hvorav 83% var pub- og bryggeridelen), som var opp fra 2,1 mill i 2015, men det var muligens ikke et helt driftsår. I og med at regnskapet inneholder kafedrift og matservering og slikt, er det vanskelig å lese noe konkret ut fra tallene annet enn at de gikk med 344' i driftsresultat i 2015, mens i 2016 var det 50' i underskudd.

Numedal Stasjons Bryggeri ble startet tidlig i 2014 og hadde toppår i 2015 med inntekter på 675', mens inntektene i 2016 var på 437'. Kostnadene har også gått ned, slik at driftsresultatet bare ble litt dårligere enn i fjor, men fremdeles med et lite overskudd. Regnskapet forøvrig er temmelig kortfattet og oversiktlig … ingen langsiktig gjeld og knapt noe midler bundet opp i utstyr. Ja, egentlig kan man stusse på hvorfor ikke utstyr har et større «footprint» i regnskapet deres.

Senja Øl Bryggeri (må ikke forveksles med Senja Handbryggeri) ble startet våren 2013, men regnskapene for de siste årene viser at man ennå ikke har kommet igang med å brygge. Dog har det i 2016 vært investert ytterligere 90' i utstyr, så de er muligens på vei.

Storm Brygghus på Hitra ble startet høsten 2013, men har som selskapets formål å drive overnatting og arrangementer, med ølbrygging som et tillegg til det. Dermed blir regnskapet en «blandingsøkonomi» der det er vanskelig å se på bryggingen som isolert aktivitet. Storm hadde 539' i salgsinntekt som på nivå med 2015, da det var 520'. Imidlertid har de strammet litt inn på kostnadene og mer enn halvert lønn fra 418' til 197'. Det bringer regnskapet fra temmelig rødt – der driftsregnskapet har truet med å krype opp mot like stort underskudd som salgsinntekten, dvs at man bruker to kroner på å tjene inn én. Men for 2016 er dette blitt langt bedre, og driftsresultatets underskudd er på bare 74'. Det er et lysglimt, siden selskapet over de fire regnskapsårene som foreligger har akkumulert seg 958' i udekket tap, men sett fra den andre siden er dette mer en lekkasje i et oppstartsperiode enn det er enorme tap. Posten «annen driftsinntekt», som formodentlig er overnattinger og slikt, viser en veldig positiv og økende utvikling, og gir Storm enda et bein å stå på. Selskapet viser lite midler bundet opp i utstyr, men det skyldes nok at det også finnes et eiendomsselskap som eier bygninger og kanskje også selve bryggeriutstyret.

Storm Bryggeri må ikke forveksles med overnevnte. De ble stiftet i februar 2014 i Ål i Hallingdal, altså etter Storm Brygghus, og de har et krav på seg om å skrifte navn på grunn av navnekollisjonen. Regnskapet deres viser at aksjekapitalen på 50' er brukt opp, samtidig som lån ytet av aksjonærene for et par års tid siden stort sett bare har stått på konto. Regnskapet vitner hverken om brygging eller salg, så man må si at bryggeriet for tiden ligger i dvale.

Svensefjøset har gjort en kometkarriere. Fra 105' i salgsinntekt i første bryggeår, gikk de til 2,9 mill i 2015 og 6,7 mill i fjor. Imidlertid synes ølbryggingen å være en ørliten del av aktiviteten, mens servering, arrangementer, catering, kurs osv. dominerer når man ser på websidene deres. De kaller bryggerivirksomheten sin for Hegg Brygghus, men jeg har ikke funnet noe eget selskap for dette. Driftsresultatet for 2016 går i minus på 578', som ikke er veldig mye tatt i betraktning inntektene. Lønn utgjorde 2,7 mill av driftskostnadene. Selv om de har et stort og profesjonelt utseende bryggverk, vil jeg tro at det er de andre delene av aktiviteten i selskapet som dominerer regnskapet.

Jeg skal være forsiktig med å trekke noen linjer basert på disse bryggeriene. Men vi ser hvordan det å kombinere brygging med annen aktivitet kan hjelpe på regnskapet. Vi ser også at flere bryggerier ikke helt har startet brygging.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Svensefjøset - lagt inn av Knut Albert Solem - 2017/8/25 10:29:05
Bryggingen har I den senere tid har navnet Hegg Ølkompani, men økonomien har vært svært anstrengt. Bryggeren har begynt I ny jobb ved Lofotpils, så det er nok usikkert om det kommer mer øl fra den kanten.

2017-07-13

Den store kontraksjonen

Alle har snakket om den og ventet på den. Alle har fryktet den – «kontraksjonen» som kommer etter overetableringen. Eller avskallingen, markedsjusteringen, kompakteringen, konkursraset eller Dommedag. Kjært barn har mange navn. Er den i ferd med å komme nå? Eller berger vi i år også?

Jeg har tidligere ment at den virkelige gullalderen i mikrobryggeribransjen var rundt 2009. Medvinden fortsatte imidlertid helt frem til 2014, og kanskje inn i 2015. Selv etter dette har det rent på med nye bryggerier selv om tidene ble magrere. Nå ser vi en ny trend der bryggerier forsvinner eller gir stafettpinnen videre til nye drivere. Her er noen listet. Noen er små, noen har du ikke hørt om, noen kom aldri skikkelig igang, men alle er indikasjon på at øl ikke var så enkelt.

  • Northern & Co er lagt ned på Fedje, som kun blir whiskybrenneri. De ble kjøpt av Norbrew, samarbeidet har tydeligvis sprukket, og nå flyttes utstyret til et nyetablert mikrobryggeri i Bodø.

  • ODE Bryggeri gikk konkurs i fjor høst.

  • Atna Øl omstrukturerte i fjor, da Bacalaoprodusenten Primar i Folldal gikk inn som ny majoritetseier.

  • Eice Bryggeri var et AS på Ringerike ble startet sommeren 2014. Det ble levert regnskap for stiftelsesåret, men ikke senere. Selskapet ble tvangsoppløst for et par dager siden.

  • Haugen Handel er et enkeltmannsforetak som startet våren 2010 som Haugen Hot Wings. I 2013 endret foretaket fokus til brygging, men i mai i år skiftet de fokus bort fra brygging og over til styreskap og batteribanker for nødstrømsanlegg.

  • Finnskogen Mikrobryggeri la ned i oktober 2016. Mannen bak – Vemund Lyngås Jensen – hadde ikke kapasitet til drive et såpass arbeidskrevende bryggeri.

  • Laagen Bryggeri ble startet av Gunnar Wiig, som tidligere var med på å starte både Nøgne Ø og Atna Bryggeri. Laagen er nå solgt til andre interessenter.

  • Farsund Brewing Company har lagt inn årene og solgt utstyret til et lokalt utested som vil fortsette litt av bryggingen for egen del.

  • Kolonihagen Bryggeri ble reddet på stupet, og såvidt jeg forstår har de sluttet å produsere selv, og får det i stedet brygget for seg hos Færder.

Men dette er bare toppen av isfjellet. Vi ser konkursene og vi ser det når en stor aktør opphører, og vi ser de som skifter navn og fokus. Vi ser også der man selger til nye eiere, for da skapes det virak i pressen. Men vi ser ikke de bryggeriene som skrur ned … og ned … og helt ned til sparebluss. De har intet insentiv til å gå ut offentlig om de trange tidene. Kanskje håper de at de kan holde det gående på sparebluss et par år mens det tynnes ut i rekkene og så komme sterkere tilbake?

Vi ser også det utkrystalliserer seg konglomerater og ulike former for bryggerisammenslutninger. Det kan være gjennom kombinasjon av oppkjøp og nyetableringer, eller det kan være seriegründing. Det kan være produksjons- eller logistikksamarbeid. Det kommer til å bli vanskelig å stå alene som lite bryggeri – kanskje praktisk talt umulig.

Når vi skuer utover mikrobryggeri-Norge, er det sjeldent å se de store produksjonstallene, men det er langt lettere å finne store ambisjoner og vakre fremtidsdrømmer og masse iherdig innsats. Realitetene tvinger endel til å legge slikt på is og fokusere på produksjons- og salgstall.

Dette er en bransje der de små og mellomstore stort sett ikke har tatt ut lønn. De analysene jeg har har gjort av 2016-regnskapene til bryggeriene forteller den siden av historien. De største mikrobryggeriene har hatt råd til det. Og brewpubene har hatt tradisjon for avlønning, siden de må ha personale til å servere. Men de små produksjonsmikrobryggeriene har i liten grad hatt rom for lønn. Den typiske bryggerioppstarten er noen bekjente som gikk sammen og spleiset på utstyr (eller lånte i banken) og jobbet ulønnet. Man har tenkt at neste år kunne man ta ut lønn og at året etter kunne man kanskje si opp dagjobben og brygge på heltid. Men det blir alltid «neste år» – eller året etter.

Til en viss grad skyldes nok mangelen på avlønning dels at de som eier også er de som driver, og dels at bedriften pådrar seg masse «prakk» ved ansettelser, så som arbeidgiveravgift, pensjonsordning, forsikringsordninger osv. Kanskje kan noen bryggerier omgå dette ved å kjøpe tjenester fra enkeltmannsforetaket til de «ansatte» – og da kommer det ikke opp som lønn i regnskapet. For noen er bryggingen en del av en helhet, der matservering, overnatting osv er hva de tjener penger på, mens ølet er hva de trekker kunder på.

Det har vært forlokkende enkelt å drive uten lønn, men heller tenke på fremtidig aksjeverdi som lønn. «Alle» har gjort det. Og jo flere som har gjort det, jo mer tvinger det de andre til å følge etter.

Normal økonomisk teori tilsier at man ikke kan drive en håndverksbedrift uten å ta ut lønn. Du kan forsøke å få tak i en snekker som vil jobbe mot at du dekker materialkostnad og gir ham masse skryt for arbeidet. Snekkere skifter ikke ytterkledningen på huset ditt gratis i håp om at de kan få betalt for å skifte taket ditt året etter.

Men håndverksbryggere er ikke som andre håndverkere. De brygger mer enn gjerne uten lønn i håp om at de kanskje får betalt for nye varer en gang i fremtiden.

Mikrobryggeriene har dermed holdt prisene nede. De store – NØ, Ægir, Lervig, Kinn osv – kan nok holde det gående med dagens literspris. De mindre kan vel bare konkurrere til den prisen ved å kutte marginene til beinet og litt til. De virkelig store kan trolig ta ut solide marginer dersom de klarer å vinkle ølet som spesialøl. Det er tre viktige ting i bryggeribransjen: skalerbarhet, skalerbarhet og skalerbarhet. Ølbrygging skalerer. Jo større du er, jo mer kan du tjene.

En gang i tiden var øl en nødvendighetsvare. Det ble nærmest opptøyer dersom ølprisen steg. Idag blir øl i økende grad sett på som et luksusprodukt, et fritidsprodukt, noe du drikker mens du sitter i godstolen og ser på sport på TV. Det er noe ekstra, en liten utskjeielse for bestemte dager. Og prisingen er blitt deretter. Det nesten fint om ølet er dyrt, for da er det vel også spesielt og eksklusivt. Der forfedre kunne ølprisene på rams, der vører mange av dagens øldrikkere knapt hva det koster.

Dette skiftet i image var en nødvendighet for at vi skulle få mikrobryggerier. Trendsettere for 10-15 år siden ville ikke ha et standard masse-produkt, de ville ha noe spesielt. Og mikrobryggerne kunne gi dem det. De kunne gi dem noe som var både spesielt og særegent, men det var også noe som kom i små serier, og som var håndbrygget av en person du kunne håndhilse og å bli på fornavn med. Ølene med puns fra populærkulturen. Produktet kunne ha feil og variasjon, men det viktigste var at det var spesielt og hver flaske var en egen opplevelse. Det var også dyrere, men det var greit, for det viktigste var at det var annerledes.

Industriøl og håndverksøl var to verdener på kollisjonskurs. Men det var ikke en kollisjonskus preget av aggressjon, som to boksere i ringen. Det var mer en kollisjon preget av to komplementere aktører. Det var en total umulighet at de ikke skulle nærme hverandre og gli over i hverandre i en utilitarisk tango-for-to. Når de to så på hverandre, var gresset så ufattelig grønt på den andre siden. Sett fra industribryggerne var spørsmålet hvordan de skulle brygge og markedsføre ølet sitt for at det kunne gå som håndverksprodukt med tilhørende priser. Sett fra mikrobryggeriene var spørsmålet hvordan man kunne brygge større volum av et øl som var mer stabilt og mindre variabelt øl, som i tillegg hadde lengre holdbarhet.

Hva burde litersprisen være på håndverksøl? Tja… La oss se utelukkende på lønn og anta et 1000 liters anlegg med 200 bryggedager i året. Anta at man skal dekke inn tre lønninger på tilsammen 2 millioner – inklusive sosiale utgifter og slikt. Det blir 5 kroner halvliteren. Det er egentlig ikke så mye. Men om bryggeriet slår på en femmer, og alle de øvrige leddene regner prispåslag i prosenter, så blir det mye mer enn enn femmer når du som forbruker skal betale.

De øvrige kostnadene omfatter råvarer, emballasje og logistikk. Du kan vanskelig kutte i dem. Selv om 5 kroner pr halvliter er lite, så er det den eneste posten man kan kutte i. I virkeligheten er det få som brygger så mye og så ofte som 200.000 liter på et 1000 liters anlegg. Og de aller færreste ser seg råd til å legge på den lille marginen i lønn.

Likevel blir det stadig flere bryggerier. Det ligger fremdeles mange i kø til å starte, se bare på bryggerier under levering fra A. N Technologies. De skal levere bryggerier til Surf Kombucha på Inderøy i september. Norske Bryggerier skal ha et bryggeri på 1500 liter i Stavanger og et 3000 liters bryggeri i Bergen, begge med levering i september. Trysil Bryggeri får et 1000 liters anlegg i juli. De leverte visst også et 2200 liters bryggeri til Oslo & Akershus Bryggeri – enda et Norbrew-bryggeri – i februar.

Firma som nylig er blitt dannet for å brygge eller har skiftet navn til noe bryggerelatert omfatter Agnes Brygghus, Vinje Bryggeri, Lovound Mikrobryggeri, Måløy Brew Company, Grana Bryggeri, Sinth Mikrobryggeri, Stormkongen Bryggeri, Rosendal Mikrobryggeri. Det er over en periode på litt mer enn to måneder, og dermed rundt et nytt bryggeri nesten hver uke.

Når vil vi se at de små mikrobryggeriene utvetydig er på vei nedover? Det er vanskelig – og skummelt – å spå. Selv om det er lett å ekstrapolere eksisterende trender, så er det dessto vanskeligere å se nye trender som kommer. Det vi lett kan se, er at det ikke kan være plass til at antallet bryggerier fortsetter å ekspandere som de har gjort de siste par-tre årene. Det er kort og godt ikke plass til alle.

Salget peker ikke lengre entydig oppover. I løpet av 2018 tror jeg vi vil det det tynnes ut blant bryggeriene og i butikkhyllene. Kanskje fyller man på med utenlandsk øl, men det gjør problemene bare større? Jeg tror vi skal ned til godt under halvparten av dagens bryggerier i Norge. Kanskje skal vi helt ned i 15-20 levedyktige produksjonsbryggerier i Norge, selv om det sikkert vil finnes en underskog av brewpuber, sesongmessige bryggerier, gårdsbryggerier og knøttsmå hobbybryggerier. Noen kan overleve som husbryggerier, som eksportbryggerier eller som «varemerkeforvaltere». Men for de fleste er det voks-fort eller dø-sakte.

De små uten lønnsutgifter, med nedbetalt utstyr, på en usentral plassering nærmest uten leie – de vil nok overleve lengst. Skjønt overleve? De går vel nærmest i dvale. For dem er utfordringen hvor lenge de kan brygge på minimal fortjeneste. For de som vil ha fortjeneste, ligger den i skalering. Vinnererne blir de store som knekker koden til mikrobryggeriimaget, og de små som knekker koden til brygging i industriskala.

Neste gang du åpner en halvliter håndverksøl, så tenk på at den viktigste parameteren for om bryggeren får betalt for jobben er hvor mange andre halvlitere som ble brygget den samme dagen, sammen med «din» halvliter.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Finnskogen - lagt inn av Jo Kristian - 2017/7/13 17:36:31
Vemund har fått med seg noen kompanjonger og starter opp Finnskogen mikrobryggeri på nytt. Har såvidt nevnt det i dette blogginnlegget: https://stabbursloftet.com/2017/02/03/olstudenten-del-1/ Der er for øvrig du sitert også :-)
Så bra! - lagt inn av Anders Christensen - 2017/7/13 18:25:16
Så bra at han starter opp igjen. Jeg var ikke klar over det da jeg skrev innlegget, dessverre. Finnskogene har endel ulik ølhistorie og unik teknologi for malttørking, og så har de en egen rugtype - svedjerug. Det hadde vært artig om de kunne rekonstruere historiske øl.

2017-06-06

Carlsberg-patentene

I det siste har det versert et opprop, som i hverfall med summarisk gjennomlesning synes å indikere at Carlsberg og Heineken forsøker å patentere kornslaget bygg og brygging. Helt sånn er det ikke. Men helt uproblematisk er det heller ikke.

Litt om bakgrunnen først. Carlsberg og Heineken bruker store midler på forskning – og to sentrale, gamle forskningstema innen brygging er DMS-reduksjon og lagringsstabilitet. Det er nå tatt ut to patenter som dekker teknikker rundt disse effektene når man brygger med en spesiell variant av bygg som også Carlsberg og Heineken har utviklet.

Har Carlsberg genmodifisert bygg? Nei, på en måte ikke egentlig. Dette er naturlige mutasjoner, men sånn jeg leser det, er de fremprovosert mutagenetisk, dvs at du utsetter bygg for stråling eller for kjemikalier som vi vet vil forårsake mutasjoner.

Poenget er at man har identifisert tre gener. Den ene patenten (EP2384110) dekker to av dem, LOX-1 og LOX-2, som er essensielle gener for dannelsen av stoffer som ender som trans-2-nonenal, eller T2N, som er et oksydasjonsprodukt som gir det klassiske pappaktige preget som gammelt øl kan ha. Videre vil T2N også maskere bort estere, som sikkert er grunnen til at ølet virker mer anonymt når det blir oksydert eller lagringsskadd.

Det tredje genet, i den andre patenten (EP2373154) er på bygg der genet for ensymet MMT er slått ut. Dermed dannes det ikke SMM, som er forstadiet for DMS. Om «råstoffene» til DMS ikke finnes i maltet, så får du heller ikke DMS i ølet. For så vidt er DMS et mindre problem på mørkere ales men for pilsner laget på pilsnermalt det en relevant utfordring.

Den vanlige måten å kvitte seg med DMS er gjennom en rekke tiltak, som blant annet omfatter god utlufting, samt lang og livlig koking. Jeg mener å ha sett at halveringstiden for SMM er rundt 45 minutter, så dette tar tid. Typisk koker man mye lengre enn det som trengs for utfelling av proteiner. Om DMS ikke er et problem, kan man koke kortere. Det har et aspekt av energisparing og miljøvennlighet, men det har også implikasjoner for takten man kan produsere nye batcher med vører.

Den tredje patenten (EP2575433) kombinerer de to forrige og koblet det mot energisparing under bryggeprosessen.

Så det er ikke akkurat slik at man har gått ut i en eller annen tilfeldig byggåker, funnet en spennende plante og patentert den. Det er for så vidt en kunstig fremstilt plante, i den forstand at man har jobbet målrettet med å slå ut bestemte gener. Er det genmodifisering? Tja, jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall ikke lagt til nye gener fra andre arter, som er det klassiske skrekkscenariet rundt genmodifisering.

Ølbryggere burde ikke være ukjente med kunstig fremavling av nye sorter av planter. Vi tenker på Maris Otter som en «gammel» sort bygg, for den er fra 1960-tallet. Det går fort unna med å få nye byggsorter som er marginalt bedre enn det man brukte for 4-5 år siden. Også med humle skjer dette, og vi kjenner alle de kule mote-humlene som har regnet ned over oss de siste årene. De kommer alle fra målrettet fremavling – spesielt krysning av ulike sorter humle som har hver sin ønskelige egenskap. Tenk Citra, Palisade, Amarillo og det mest fra New Zealand. Intet av dette er hentet fra skogen eller fra tradisjonshumler i sydveggen på en kårbolig. Det er fremavlet på avlsstasjoner som har mer til felles med en plantelab enn en humleåker. Jeg kjenner dog ikke til at de bruker mutagenetiske teknikker.

Er planter patenterbare? Det finnes en rekke former for vern av planter du har utviklet. Selv for vanlige potteplanter fremavler man nye varianter som man får vernet, men det sentrale er at det må være noe nytt man har fremdyrket eller fremavlet. Om det skal være en patent må man vel også dokumentere at det nye har en nytteeffekt.

Det er mange aspekter av disse patentene. Først, det at man enklere kan kvitte seg med DMS er forsåvidt greit, men ikke essensielt, siden man allerede hadde måter å få det til på. Det at man kan få bort pappsmaken som får ølet til å eldes, er seriøst og bør ha et digert potensiale.

Det neste aspektet er mer dyptgående – burde det være mulig å ta patent på kunstig fremkalte genetiske varianter? Tja. Det er et godt stykke mellom dette og genspleising av den typen der man henter for eksempel genet som gjør maneter selvlysende og dytter det inn i bygg, så ølet blir selvlysende eller-no-sånt. Teknisk sett har de bare speedet opp hastigheten ved å fremkalle en høyere mutasjonsrate. Men det er filosofisk ikke uproblematisk.

Og det tredje spørsmålet er om det burde være mulig å eie liv, som i planter, når man har fermavlet en ny variant. De filosofiske spørsmålene er interessante nok, men utfra gjeldende praksis har ikke Carlsberg og Heineken gjort noe spesielt urovekkende.

Det siste spørsmålet er om dette er noe man burde jobbe for å endre. Jeg har ikke noe imot om det ble endret, men det blir bare «teit» om man skal nekte Carlsberg og Heineken å gjøre dette, uten at man gjør det som generelle endringer i lovverket. Det er mye som er galt med genmodifisering, og hele dette feltet er utsatt for en utglidning i praksis. Det er fint at man engasjerer seg, men vær så snille å engasjere der for det generelle problemet, ikke bare på vegne av pilsen til Carlsberg.

Har Carlsberg og Heineken patentert brygging? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan ikke patentere en fremgangsmåte som allerede er beskrevet offentlig før man søker om patentet. Enhver teknikk og fremgangsmåte i både gamle og temmelig nye bryggehåndbøker er like lovlig idag som tidligere. At de skaper en ny sort bygg eliminerer ikke de eksisterende sortene. Det tar ikke vekk noen rettigheter.

Men på et overordnet nivå endrer det likevel maktforholdene. Carlsberg kan lisensiere dette til bønder som dyrker utelukkende for dem. De kan forenkle bryggeprosessen og tjene mer, og endog dermed betale bedre for denne sorten bygg. Men samtidig har de investert store summer i forskning og utvikling for å komme dit. Andre bryggerier får ikke tilgang til denne sorten bygg. Dersom du misliker denne situasjonen, kan det tenkes at du trenger å gå noen runder med deg selv for å se om du om du egentlig liker kapitalisme, markedsøkonomi og intellektuelle rettigheter. Det er alt samme sosiale konstruksjoner som ikke er gudegitt, selv om det generelt pøses hurrarop over dem. Om det er et problem her, er det nok der det ligger, heller enn hos Carlsberg og Heineken.

Generelt er jeg skeptisk til patenter, og veldig skeptisk til patenter på gener. En gang i tiden var patenter en enerett til økonomisk utnyttelse av en ny-uttenkt fremgangsmåte, mot at du offentliggjorde denne for andres nytte. Andre kunne bruke den innen forskning og til personlig nytte, men de kunne ikke dra økonomisk fordel av den. Idag virker det som patenter stort sett ikke fungerer slik. Hvem går vel til patentregisteret for å få gode idéer. Måten patentene er beskrevet på er jo ikke engang spesielt leselig. Jeg vil tro at nesten alle oppslag i patentregisteret er for å sjekke om noe bryter eller ikke bryter med eksisterende patenter. Da blir det litt sært og temmelig parodisk.

Hva kan du egentlig gjøre? Du kan la være å kjøpe disse spesielle byggsortene, og da kan du brygge som før. Eller du kan vente 17 år eller hvor lang tid patenten vil være gyldig, og da er det fritt frem.

Patenter er ikke uvanlig i bryggeribransjen. Patentmalt ble en gang i tiden produsert med en prosess som var ... vel, patentert. Aass bryggeri var en gang i tiden stolte over sin patent på vørterøl. Norske bryggerier var mer patentkåte for hundre år siden, og de har hatt sin andel av patenter.

Saken har også et annet aspekt, som går på omdømme. Carlsberg og Heineken er bryggerier som har vært i omløp lenge, og som har vokst seg store og spist mange på veien. De er store konglomerater av merkevarer og de har alltid vært i teten vitenskapelig, og de har lagt langt fremme i markedet med temmelig spisse albuer. Så søker de om et patent, hvilket de kanskje allerede har akkumulert et firsifret antall av. Generelt er det få som bryr seg. Men denne gangen er det et patent på en genmutasjon. Dermed frontkolliderer de med en lobby som er sterkt imot at patent-systemet skal utvides til liv, dvs til å omfatte genendringer, enten de er naturlige eller skapte.

Slikt blir det bråk av, men bråket hadde vært moderat om de ikke hadde vært for «a perfect wave» der motstanden mot patent på genmutasjon faller sammen en generell motvilje overfor store aktører som Carlsberg og Heineken, aktører som symboliserer industrielt øl og mangfoldsreduksjon i bransjen.

Her hjemme spiller dette over til Ringnes. Det er vel knapt noe som kan samle øl-Norge like godt som å klage på dansk imperialisme … også kjent som Ringnes. Man skal selvfølgelig ha lov til sine meninger, men historen er mer kompleks og nyansert enn dette. Likevel samler det «alle» fra Sagenes Henning E. Thoresen til de mest tekniske bryggenerdene.

Det lukter av bekreftelsestendens, som er en feilslutningsteknikk (confirmation bias heter det på engelsk) som baserer seg på at du lettere aksepterer det som matcher det eksisterende verdensbildet ditt. Om du mener Carlsberg er imperialistiske industribryggere, så tenker du instinktivt «Nettopp! Visste jeg det ikke!» når noen påstår at Carlsberg har patentert brygging av øl – selv om patentering av ølbrygging ikke er mulig. Vi så noe lignende med bestevennsaken. Rema 1000 kunne knapt ha valgt noen verre bestevenn enn Ringnes, for med dét valget fikk de alle ned i skyttergravene.

Hva er det egentlig Carlsberg – eller Ringnes om vi absolutt vil – forsøker på her? De vil kort og godt forenkle og forkorte bryggeprosessen, og så vil de øke stabiliteten på sluttproduktet. Vis meg den mikrobryggeren som ikke har bløtlagt hodet sitt i timer og dager for eksakt det samme formålet. Jeg er ikke overbevist om at det forjettede land ligger i den retningen, jfr innlegget om flybåren ferskøl. Men noen mener det. De mellomstore og store mikrobryggeriene stormer stort sett som en lemmenflokk i samme retning som Carlsberg og Heineken og alle de andre store … samtidig som de finner på nye og enda mer kreative begrunnelser for at de egentlig er kvalitativt annerledes. At mikrobryggeriene ikke har egne forsøksgårder for fremavling av bygg, er trolig mest et ressursspørsmål.

Er jeg bare apologetisk overfor Ringnes? Nei, og det er mye jeg er kritisk til Ringnes og Carlsberg for. Én ting er at jeg er kritisk til deres bruk av patenter, fordi jeg er generelt kritisk til patenter – spesielt når det brukes til markedsmakt fremfor som kilde til innovasjon. Men det er andre ting her jeg er mer kritisk til. Carlsberg – og andre – puger på en verdensarv i sin gjærbank. Om ikke annet er det trolig tradisjonsgjær der som ikke finnes andre steder i verden. La meg tippe at en mann som Lars Marius Garshol hadde gitt temmelig mye av høyrearmen sin for et par uforstyrrede timer der. Det er egentlig fullstendig spinnvilt at dette er forretningshemmeligheter eid av et selskap, i stedet for at det var definert som vitenskapelig fellesarv.

Så klarer jeg å hisse meg opp over disse patentene? Ja litt, men ikke fordi det er Carlsberg og Heineken som står bak. Dessuten er jeg mer sjokkert over alle de presumptivt oppegående personene som med en ukritisk ryggmargsrefleks trigger på en Facebook-link med teksten «Carlsberg and Heineken have patented making beer – a tradition that's been around for thousands of years. How? By claiming a patent on barley, the brewing process and the brewed beer. If we don't stop them, everyone will have to pay...». Joda, jeg vet hvordan og hvorfor postede Facebook-linker blir «sexed up» som clickbait. Men dette her var ikke engang omtrentlig troverdig ... skjønt siden som linken pekte på var en god del hakk mer etterrettlig og informativ enn selve linken.

Og forøvrig, dersom noen synes at dette med mutasjoner og bygg og patenter er ille, så vent til temaet blir gjær og gener og mutasjoner …

(Full disclosure: Jeg har – sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre – brygget en baltisk porter hos Ringnes som konkurransepremie i en konkurranse i regi av Norbrygg i 2014. Vi har også premiebrygget batcher på lignende måte hos Austmann og hos Klostergården Håndbryggeri på Tautra.)

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Gode og gjennomtenkte tanker her om disse patentene. - lagt inn av Eirik Stillingen - 2017/6/7 10:53:22
Svært saklig og bra. For øvrig er vernetiden for patenter 20 år fra man søkte om patent hos det første patentverket her i Europa (i Norge er dette Patentstyret). Monopolet man oppnår med patent er med andre ord tidsbegrenset. Det som man derimot kan reagere på er andre omstendigheter, f.eks. at bønder som ikke dyrker genmodifiserte organismer, men som har fått avlingene sine forurenset av genmodifiserte organismer med en patentbeskyttelse, har blitt trvunget til å betale lisens til innehaveren av patentet. Det er slik debatten bør handle om
- lagt inn av Torstein - 2017/6/7 14:40:36
Henning "spekulativ varemerkeregistrering" Thoresen burde jo ihvertfall være den siste til å klage på det der, det må i såfall bare være fordi han ikke fikk gjort det selv.
- lagt inn av Gustav F - 2017/6/7 16:34:15
Det jeg savner her er hvorfor Carlsberg trenger en patent, og ikke bare normalt plantedyrkerrettigheter. Å søke patent på ikke-genmodifiserte planter er kontroversielt, både juridisk og etisk. Denne måten å uthule begrensningene på patent på liv er stort sett forbeholdt Monsanto, Syngenta og noen få andre.

Hvorfor søker Carlsberg og Heineken denne omstridte og problematiske beskyttelsen, i stedet for å nøye seg med den noe enklere og ukontroversielle 20 års eneretten til å selge såkorn?

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 16:46:43
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 17:37:14
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

2017-05-28

Endgame for ølreklame

Nye regler for straffereaksjon på ulovlig alkoholreklame er på vei. Noen bryggerier vil merke dette på pungen – pengepungen, mener jeg. Det er uvisst hvor mange bryggerier som har budsjettert for «bøter» på reklamen sin, men tatt i betraktning at nærmest «ingen» bryggerier har råd til å betale lønn, så tviler jeg på at mange bryggerier ville overleve økonomisk en bøtlegging av dagens praksis.

For et par år siden ble alkoholforskriften endret. En av de sentrale delene var at bryggeriene fikk lov til å presentere ølene sine på hjemmesider på internett. Alle i bransjen jublet. «Sladden» hadde falt. Endelig var det lov med bilder og produktinformasjon på nettet. Det virket som de fleste hadde gitt blaffen i regelverket før forskriftsendringen. Og med et års erfaring virker det som de fleste fremdeles gir blaffen i regelverket.

Mer underlig er det at vi ikke har hørt noe særlig mer fra Helsedirektoratet rundt forbudet mot reklame. De virker særdeles tilbakeholdne med å ta tak i slike saker. Det har ryktes at de ville et skippertak, men vi har til gode å se det. Forøvrig var det vanskelig for dem før, og det har jo ikke blitt noe blitt lettere etterhvert som antallet øl og bryggerier har eksplodert.

Håndheves virkelig ikke regelverket? Nja, det er et komplekst spørsmål. Det virker ikke som om Helsedirektoratet selv går ut og sjekker om regelverket etterleves. På den andre siden mangler det ikke på tips som de mottar, og da må de respondere. Det virker som det er to måter å respondere på, og de skiller seg i hvor formelle de er.

Egentlig skulle Helsedirektoratet behandlet saken, dokumentert eksakt hva som er bruddet på reglene, henvist til hjemmel, sendt varsel om dagsbøter dersom ikke reklamen fjernes, og så skal mottakeren få en viss tid på å fjerne det. Fjernes det er saken ferdig, hvis ikke begynner dagbøtene å løpe.

Det er en saksgang som passer utmerket for de bryggeriene som ikke har noen ambisjon om å følge loven. De kan i praksis gjøre nesten som de vil, sålenge de holder seg såpass i skinnet at ingen klager til Helsedirektoratet. Og om det klages, har de tilstrekkelig tid til å rydde opp til at det ikke får noen økonomiske følger. Og selv om de skulle bli ilagt dagbøter, så vil en gjentakelse kun ansees som en gjentakelse dersom det skjer innen 12 måneder.

Dét var den ene reaksjonsformen. Den andre – som Helsedirektoratet bruker oftest – er enda mildere. Da sender de en henvendelse til bryggeriet eller puben det gjelder med et innhold à la: Vi har blitt gjort oppmerksom på at så-og-så ligger der-og-der. Så kommer en lengre, generell utgreiing av regelverket, og til slutt: Vi ber om en redegjørelse for bruk av så-og-så i denne sammenhengen. Det gjør stort sett at mottakere legger seg flate, sletter materialet og lover bot og bedring. Teknisk sett har det ikke engang vært en sak.

Helsedirektoratet er nok frustrerte. Det er i praksis ikke mulig å håndheve dagens regelverk på en fornuftig måte. Tenk hva som hadde skjedd dersom fartssyndere på veiene kun kunne få bot dersom de fortsatte å kjøre for fort etter at trafikkpolitien hadde påpekt det og gitt dem lang tid til å komme seg under fartsgrensa?

Men det er ikke hva som skjer i trafikken. Der blir du stoppet. Så blir du forelagt måledata som viser at du kjørte for fort. Og så får du en faktura som svir. Nytter det å si at du ikke skal gjøre det igjen, at du ikke så skiltet, at du var bitte-lite-grann uoppmerksom, at det var aller første gang, at du aldri skal gjøre det igjen osv? Nei. Tror du det nytter det med noen setning som begynner med «Men jeg trodde at…»? Nei.

Sånn blir det også i fremtiden rundt overtredelser av forbudet mot alkoholreklame.

På fredag ble det sendt ut på høring et endringsforslag for en rekke lover. Der introduseres overtredelsesgebyr for blant annet ulovlig alkoholreklame. Du finner det her, se side 32-45 for alkoholloven i selve høringsnotatet for det mest relevante.

Høringsfristen er 31. august 2017, og deretter skal det vedtas av Stortinget til høsten og vi får en dato for når endringene trer i kraft. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir vedtatt. Deretter kommer overtredelsesgebyrene. Og da blir det ikke som idag med advarsel man kan rette seg etter. Fakturaen med gebyret er vel omtrent den første indikasjonen bryggeriet ditt får – liksom tilleggsgebyret når du har glemt å betale for parkering. Og liksom tilleggsbegyr på parkering kan du sannsynligvis bare glemme å forsøke på å klage.

Betyr dette at det er fritt frem med Facebook-reklame frem til nyttår (eller når de nye reglene trår i kraft)? Nei, dette er ikke endring i reglene for hva som er tillatt og hva som er ulovlig. Det er en endring i reaksjonsform overfor brudd på de eksisterende reglene. Der det tidligere var nokså konsekvensløst å bryte regelverket og du hadde masse marginer å operere innen, der vil du i fremtiden bli gjenstand for en kort prosess som det eventuelt er opp til deg å streve for å få omgjort i ettertid.

Hadde du en gammel facebookposting liggende? Ditt problem! En medhjelper på bryggeriet som ikke kjente reglene og bare ville poste et stemningsbilde fra en prøvesmaking? Værsågod betal! En anonym kommentar på hjemmesiden med info eller kommentarer som bryter reklamereglene? Det var du som slapp dem til … pung ut!

Vi kan jo håpe på at myndighetene er litt fleksible ved innføringen av disse reglene, så ikke overtredelsesgebyrene senker en rekke bryggerier som ikke fulgte tilstrekkelig med i timen. Men strengt tatt har Helsedirektoratet vært fleksible og ettergivende i temmelig mange år nå.

Hva blir bøtenivået? Tidligere har man brukt dagsbøter på 25.000 overfor Hansa-logoen på Brann-draktene. Bryggeriforeningens drikkeglede.no fikk samme bøtenivå da de ville provosere frem en avgjørelse. Macks nettsider ble evaluert til 10.000 pr dag, mens Aass fikk trussel om 15.000 for sine nettsider. Merk at dette er dagbøter, så 25.000 pr dag blir 175.000 i uka, og rundt 750.000 i måneden. Ingen har råd til slike kostnader bare for å holde en krangel gående med Helsedirektoratet. I praksis har vel alle rettet seg etter påleggene, slik at ingen har trengt å betale.

Hva blir nivået for overtredelsesgebyr? Jeg ville forvente at det ligger over dagsbøtene. Samtidig må man forvente at det utvises skjønn med hensyn til overtrampet og den økonomiske bæreevnen til bryggeriet som står bak. Forresten, bytt «forvente» ut med «håpe» i forrige setning.

Overtredelsesgebyr har vært brukt i andre saker. Datatilsynet har en praksis med 75.000 der arbeidsgivere ulovlig har kikket i e-posten til ansatte. Fiskeridepartementet ser ut til å gi overtredelsesgebyr på opp til 100.000 i forbindelse med irregulariteter på rapportering av fangst, mens de i et tilfelle gav overtredelsesgebyr på over 9 millioner til et akvakulturselskap. Konkurransetilsynet opererer med to alvorlighetsgrader, og kan ilegge overtredelsesgebyr på enten inntil 1% eller inntil 10% av foretakets omsetning. Tollvesenet starter på ca 3000 og dobler for hver overtredelse innenfor 12 måneder. Arbeidstilsynet har skjerpet inn og gir egentlig ikke gebyrer under 50.000 lengre, men kan gå opp til 1,4 millioner. De har gått opp til 300.000 for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Ingen vet vel hva gebyr-nivået blir for ulovlig alkoholreklame, men et par ting er sikkert: a) det blir saftige bøter, og b) når det først er ilagt har du ingen sjanse til unngå gebyret ved å rette det opp, og c) om du skal krangle på gebyret, kan du starte med Markedsrådet, men selv der løper vel advokatsalærene fort.

Vil dette si at det er fritt frem til lovendringene trer i kraft? Nei, det er ikke lovligheten som endres, bare straffen. Jo mer Wild-West det er nå frem mot innføringen av overtredelsesgebyret, jo lettere blir det for Helsedirektoratet og pådriverne for strengere straffer å sette gebyrene høyt. Dessuten er det ikke utenkelig at det blir kommunene som håndhever disse gebyrene, i hvert fall for skjenkebevillinger, og dette omfatter også de som har en kommunal bevilling for tilvirking som en utviding av skjenkebevilling. Det er dog ikke lagt opp til det i høringsnotatet, og dermed kan Helsedirektoratet bli en gedigen flaskehals.

En artig passus i teksten er at man ønsker å inkludere «formidlere» blant de som kan rammes av et overtredelsesgebyr. Her nevnes blogger eksplisitt sammen med TV og tidsskrifter. Det åpner for mange interessante scenarier. Vil det for eksempel ramme en blogg som siterer beskrivelsen av et øl hentet fra produsentens hjemmeside? La meg bare gi en smakebit gjennom et sitat: «Helsedirektoratet har for eksempel sett at bloggere som er registrert som enkeltpersonforetak uttaler seg positivt om et alkoholprodukt på vegne av produsent/importør mot betaling eller andre motytelser.»

Jeg vil tippe at så snart høringsrunden for disse lovendingsforslagene blir kjent, så kommer det et kolossalt press for at alle skal rydde i eget hus. Som gruppe står man ikke særlig sterkt om man verbalt argumenterer mildere tolkning, dersom man samtidig gjennom adferd signaliserer at man gir blaffen i alt man praktisk sett kan komme seg unna med.

Poenget med en høring er jo å samle inn synspunkter, og det kan godt tenkes at både tekst og gebyrnivået påvirkes av høringsrunden. Derfor er ingenting helt avklart … men det er temmelig tydelig hvilken vei det bærer – og det er slutten for ulovlig alkoholreklame på sosiale medier.

Forøvrig er det flere endringer, blant annet endringer på skjenketider i forbindelse med bransjeinterne prøvesmakinger av sprit for formiddagen (en liberalisering) og presiseringer i forbindelse med at forbudet mot alkoholreklame også gjelder på Svalbard (nei, de slipper ikke unna).

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Veiledning fra Helsedirektoratet - lagt inn av Knut Kåre Sjåstad - 2017/5/29 19:02:58
Dersom en er i tvil om en presentasjon på hjemmesiden er i orden, må Helsdirektoratet kunne kunne gi en kvalifisert vurdering innen fristen som forvaltningsloven setter. Forvaltningsloven krever at riktig myndighet veileder slik at en ikke hamner i rettsvillfarelse. Dersom bryggeriene sender slik forespørsel til HD, må de svare innen fristen. Dersom de ikke svarer, må en vel kunne anta at aktiviteten en spør om er innenfor lovverket???
Fristene overholdes nok - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 20:51:07
Jeg tror nok at de overholder frister og slikt, men det kan tenkes at du får noe god-dag-mann-økseskaft ut av det. Uansett hva de svarer, er det nok ditt ansvar at det blir rett (ref saken med TMB som fikk ny prikk, selv etter at de fikk menyen sin 'klarert' hos kommunale skjenkemyndigheter).

Helsedir er flinke til å ta en snarvei ved å etterspørre mer informasjon fra den som evt har overtrått reklameforbudet. Dermed blir i praksis reklamen fjernet fort, uten at det egentlig er noe skriftlig spor av juridisk vurdering. Noe annet de ofte gjør, er å videresende til lokale skjenkemyndigheter der bevillingen er kommunal - og da er det ikke sikkert at det er spesialkompetanse som evaluerer reglene.

Facebook-reklame

Hva er lovlig og hva er ulovlig ølreklame? For å forsøke å formidle hvor grensen går, tenkte jeg blogge noen eksempler på alkoholreklame og vise hva jeg mener er lovlig og hva som er ulovlig og begrunne hvorfor. Ja, det er faktisk lov med alkoholreklame, for eksempel er etikettene på flasker og bokser reklame, men lovlig. Derimot finnes det mye alkoholreklame som er ulovlig. Det er nok materiale til mange postinger, for å si det sånn.

(Aller først: jeg er hverken jurist eller har innsyn i Helsedirektoratets tolking av reglene, så dette er min tolkning, ikke offisiell informasjon.)

Hvordan har jeg valgt hva jeg vil kommentere? Vel, i total uvitenskapelig stil har jeg bare søkt etter «bryggeri» på Facebook, Google og andre steder og bladd meg nedover for å finne eksempler som jeg mener går over streken. Jeg har ambisjoner om å komme «runden rundt» før jeg kommer tilbake til et bryggeri jeg allerede har vært innom. Jeg forsøker ikke nødvendigvis å ta de groveste eksemplene, for det er vel så interessant å finne grenseland mellom det lovlige og det ulovlige.

Den første er fra Svalbard Mikrobryggeri. De har teknisk sett ikke selv skrevet og avbildet ølet sitt. Det har derimot avisen Nordlys gjort. Man kan forstå at de syntes dette var en så hyggelig nyhet at de ville dele den. Dessverre gir ikke loven noen unntak for spesielt gledelige nyheter.

Ølreklame

Når man poster en link på facebook, blir den inkludert på ens egen Facebook-side. I tillegg vil en slik reposting av en link til artikkelen i Nordlys også dukke opp i facebookfeeden til personer som har like'et Svalbard Mikrobryggeri. Dessuten vil mekanismen med like'ing få det til å spres enda videre. Selvfølgelig kan Nordlys lage en redaksjonell artikkel om Norwegian og et øl og et spesielt bryggeri på Svalbard. Det er også fritt frem for andre å linke til dette fra Facebook – men akkurat folkene bak Svalbard Mikrobryggeri kan ikke gjøre det uten at det tolkes som reklame. Det er lov å la andre skrive rosende ord, men ikke lov å «integrere» dem på endre nettsider.

Rent konkret er det som er ulovlig her: a) bildet av ølet i en kontekst som ikke er nøytral, b) bruken er på Facebook i stedet for en hjemmeside, c) dette er ikke opt-in ettersom dette i praksis vil dukke opp hos mange som ikke har bedt om det. Konseptet med opt-in var en av nøklene til at systemet ble noe liberalisert, fordi man kunne akseptere at folk som gikk inn på produktinformasjon på et bryggeris hjemmeside måtte tåle å eksponeres for nøktern reklame. På Facebook vil du i praksis risikere å få det om du vil eller ei – avhengig av hvilke venner du har.

Hva er forresten reklame? Det er mulig noen nå vil dunke meg i hodet med en fin definisjon – men slik jeg forstår det, må minst tre kriterier oppfylles: a) det må være massekommunikasjon, b) det må være salgsfremmende, og c) det må være gjort av noen som har interesse av at salget fremmes.

Punkt c) er litt problematisk. Sett at jeg skriver en glitrende beskrivelse med varme anbefalinger av et øl på Untappd og gir det god score. Det er innlysende massekommunikasjon. Det er må også kunne sies å virke salgsfremmende. Men som utilknyttet bryggeriet har jeg ingen interesse av å fortelle dette i salgsfremmende hensikt. Man kunne sagt at jeg kunne ha interesse av at det gikk godt for bryggeriet, slik at de kunne brygge flere øl jeg ville like – men det blir litt søkt. Men hva om jeg var svoger med bryggeren? Eller hva om jeg tidvis fikk bli med å omvisning med prøvesmaking av ennå ikke helt ferdige modningsøl?

Nåja, videre til neste reklame. Her er en fra Amundsen. De har kastet seg på trenden med oppjaget design, kanskje for at boksene skal stikke seg frem i butikkhyllene. Ikke vet jeg hvor lenge denne trenden varer, for når alle visuelt skråler og skriker, blir det bare rene design som stikker seg frem. Nåja, designet er lovlig, men denne postingen på deres Facebookside er ikke lovlig.

ølreklame

Her er det igjen problematisk at det er Facebook i stedet for en hjemmeside og at det avbilder ølet deres, men det jeg ville trekke frem med dette bildet er kravet om at bilder brukt i alkoholreklame skal være nøkterne og nøytrale. For det første er det noe med oppstillingen og vinkelen det fotograferes fra. Verre er det at man har lagt på «yummy» i en happy-happy-font og photoshop'et inn rikelig med nesten-subliminale hjerter over hele bildet. Dette bildet ville ikke engang vært lov på en vanlig hjemmeside.

I hvert fall enkelte steder i verden ville man dessuten kunne hengt seg opp i boksens tegneserieaktige grafiske snitt, og heftet seg ved om det er en målretting mot unge. Forresten stusser jeg litt med hvor langsiktig logoen med indiansk hodepryd er, for trenden går raskt mot at det er uakseptabelt å bruke urbefolkningers kulturarv som «lånte fjær» … men det har lite med reklameforbudet å gjøre, så vi får la det ligge.

Så vil kanskje bryggeriet trekke frem at akkurat dette bildet ikke var ment for det norske markedet. Det er en referanse til en ølbutikk i London der dette ølet skal komme på hyllene. Jeg skulle gjerne være flue på veggen når juristene plukker dét argumentet i stykker. Ser man på hvem som like'er oppslaget, ser vi at det er stor overvekt av nordmenn – sånn utfra en omtrentlig etnisk vurdering av navn. De to første kommentarene til oppslaget gikk på hvor i Norge man kunne få det kjøpt. Dessuten, selv om siden er temmelig striglet for å understøtte et internasjonalt publikum, er det likevel enkelte norskspråklige oppslag og linker, så som en link til Bergen Whisky & Beer Festival, og forskjellige oppslag om Grüne Woche i Berlin.

Neste eksempel er fra Geiranger Bryggeri, og jeg tar den med for å vise hvor subtil ølreklame kan være. Bildet er såvidt jeg forstår tatt under en stopp på vei til Molde Ølfestival. Det viser en ikke helt nyvasket bryggeribil foran en pittoresk fjordarm med mektige fjell i bakgrunnen. Er det bare et vakkert naturbilde? Eller er det en temmelig dårlig skjult oppfordring til å komme på ølfestivalen og smake ølene deres? Teksten er på engelsk, selv om ingen lar seg overbevise om at utlendinger ville klare å nå ølfestivalen som åpnet i Molde fire timer etter at dette bildet ble postet.

ølreklame

Det er massekommunikasjon (på Facebook), det er salgsfremmende («packed with […] beer» og «are you ready [to] join us») og det er gjort av noen som har økonomisk interesse av salget (dvs bryggeriet selv). Ergo er det reklame.

Det kan synes som en fillesak, men den illustrerer godt utfordringene når alkoholloven skal håndheves. Jeg ville bli forundret om ikke denne Facebook-postingen er formulert for å skulle snirkle seg rundt reklameforbudet. Det er ikke bilde av øl, men mektig natur er blikkfanget, og nevningen av øl er litt indirekte. Problemet er at den ikke omgår forbudet, den bryter det. Igjen er det lett å mistenke at det er Facebook som sosialt medium som lokker når slikt postes. Gjennom at venner med et enkelt tastetrykk kan like'e slike innlegg blir det temmelig vidt spredd. Det må være særlig fristende å poste slikt på sosiale medier, når man av erfaring vet at fansen sprer det vidt og bredt.

Det får være nok for denne gang. Jeg har ikke tenkt å slippe aspektet med alkoholreklame. Blant annet har jeg tenkt å se nærmere på hvordan Helsedirektoratet har reagert på brudd på reklameforbudet i fortid, og hvilke reaksjonsformer de kan tenkes å bruke i fremtid. Om jeg hadde vært bryggerigründer ville tanken på alkoholreklame og en eventuell kommende razzia vært ett av mine største mareritt.

… og ja, noe kommer garantert til å skje. Det er uholdbart med en slik utglidning som vi har sett etter den nye alkoholloven – og det er spesielt uholdbaret at det kommer som en fingervisning midt i fjeset til de politikerne, byråkratene og andre som forsøkte å fikse det gamle systemet.

(Jeg ser gjerne at leserne kommer med tilbakemeldinger til meg rundt de vurderingene jeg gjør rundt denne reklamen – er jeg for snill, er jeg for streng … eller er jeg kanskje langt utpå jordet? Diskusjon er bra. Send meg gjerne epost (bruk: alkoreklame@volca.no) om du ikke vil svare i full offentlighet på bloggen.)

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Untappd - lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2017/5/31 01:08:29
Kanskje litt på siden, men det er en gråsone jeg lurer på om er gråsone eller ikke. Slik jeg tolker loven (og leser deg) er at Facebook og andre sosiale medier er forbudt, da det kan spres til folk som ikke oppsøker det. Av motsatt årsak er hjemmesider ok. Så er spørsmålet: er det lovens bokstav, dvs sosiale medier ikke lov, eller lovens intensjon, dvs folk skal måtte oppsøke informasjon, som gjelder? Untappd er jo et sosialt medie, så skal man tolke det slik er det vel ganske klart: norske bryggerier kan ikke være på untappd som registrert bryggeri, ei heller kan norske serveringssteder være verified venue. Men, hvis kravet er at man må oppsøke informasjonen stiller saken seg i et annet lys? Untappd er rimelig greit lagt opp til å være en øl-kanal (dog, det listes lettøl og alkoholfritt, samt ingefærbrus), så sånn sett er vel kravet om oppsøkende oppfylt? I tillegg er jo untappd både på web og app html, så man kan kanskje kalle en bryggeriside på untappd hjemmeside (ja, teknikaliteter der, men hva er forskjellen på en bloggeplattform som blogger, en egebsnekret side og en side på untappd? Så har man jo tvilstilfeller her og. Informasjonen må være nøktern. Dvs: bryggeriene kan sikkert ikke "skåle" mine innsjekker på sine øl? Synes du skriver godt om dette, så vil gjerne høre dine tanker om saken?
Hva er en hjemmeside - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 21:49:42
Det var mange gode poenger der. Slik jeg oppfatter det, rammer det generelle forbudet mot alkoholreklame i Alkoholloven også enhver hjemmeside som gir produktinformasjon. Derimot åpner loven for at det kan gis unntak, og Alkoholforskriften lister et unntak for 'hjemmesider', uten at det er tydelig forklart i forskriften. Sannsynligvis er dette behandlet i forarbeidene … hvis jeg nå bare fant tilbake til dem :-)

Slik jeg husker det, var det at du måtte oppsøke informasjonen noe som gjorde det spiselig å tillate produktinformasjon på hjemmesider, men det er helt klart ikke et kriterium for at produktinformasjon om nett er lovlig.

Jeg tenker meg at man med hjemmesider tenker på en klassisk, ekstern bedriftshjemmeside som en portal og en rekke sider, med anonym lesetilgang, og et temmelig snevert forkus på den bedriften.

Jeg er sikker på at det finnes en rekke bedrifter som ikke driver med alkohol, og som bruker Facebook som ekstern hjemmeside. Da er det også teknisk relevant for bryggerier å ville gjøre det. Jeg tenker at mekanismene med kommentering, like'ing og deling gjør FB helt uspiselig som hjemmeside med produktinformasjon ifm alkoholreklame.

Sånn sett er ikke Untappd særlig bedre. Det hadde vært interessant å visst hva man hadde gjort om et bryggeri insisterte på det. Hmm, må finne de forarbeidene.

Fant høringsnotatet - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 22:04:00
Jeg visste at jeg tok vare på en lokal kopi av høringsnotatet ifm endring av forskriftene. Om du leser dette, vil du se at de ikke definerer dette skikkelig, men at de i stedet går inn på en slags to-pols-modell, med klassiske hjemmesider som den ene polen og sosiale medier på den andre. Det som kjennetegner det ene i forhold til det andre er brukerskapt innhold, interaksjon, kommentarer, kommunikasjon, deling og dialog, mens klassiske hjemmesider virker som de mer tenker på som en-til-mange-kommunikasjon og sterkt eierforhold mellom en organisasjon og helheten av informasjon som ligger der.

Men de skriver også mye om viktigheten av å måtte oppsøke informasjonen som kriterium for at det er lavere terskel for å tillate det.

Du finner en lokal kopi av høringsnotatet i dette innlegget: http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Alkoholreklamereglene.html

2017-05-23

Usosial ølreklame

En gang i tiden ble øl-reklame forbudt. Etterhvert som nye medier vokste frem, ble forskjellige huller i reklameforbudet tettet. Til slutt kunne knapt bryggeriene antyde på hjemmesidene sine at de produserte øl. Så kom den store liberaliseringen reklamelovgivningen, og bryggeriene fikk lov til å gjøre nesten alt. Eller fikk de egentlig det?

Nei, de fikk ikke det. Liberalisering kunne nok høres omfattende ut, men den var liten og snever. Det ble lov til å nevnte egne produkter nøkternt og med nøytrale bilder på egne websider. Og «egne websider» betyr http://www.bryggerinavn.no/ – ikke Facebook-sidene til bryggeriet.

Er det virkelig ikke lov å nevne ølene sine på Facebook-siden? Nei, det er det ikke. Det er neppe lov å «claim'e» eierskap til Untappd-info for bryggeriet sitt heller. Twitter og Instagram kan du bare glemme. E-postliste er trolig lovlig, men da bør det helst bare være bransjefolk der. Tredjeperson kan poste meldinger på Facebook som ikke rammes av reklameforbudet, men om det brukes som en bakvei rundt reklameforbudet, så rammes trolig også dét.

Det er faktisk så strengt. Liberaliseringen var stort sett en illusjon.

Hvorfor har vi da ikke forlengst sett at det er blitt slått ned på? Vel, det er vel fortsatt noen som jobber med å utarbeide beskrivelse av regelverket for dette. Inntil dette ligger på bordet vil vel trolig Helsedirektoratet fokusere på andre oppgaver. Men når de spørres eller gjøres oppmerksom på alokoholreklame på Facebook er de veldig tydelig. Forresten har aldri Helsedirektoratet vært særlig frempå for å lete seg frem til ulovligheter innen alkoholreklame. De har stort sett reagert på det som de er blitt tipset om, hvilket gjør at det har etablert seg en slags de facto praksis der det er «lov» med alkoholreklame, sålenge ingen klager på den.

Et mindre bryggeri ønsket å sikre seg at de ikke brøt regelverket om de brukte Facebook. De kontaktet Helsedirektoratet og spurte om det var greit. Jeg har fått innsyn i saken, og her er spørsmålet:

I løpet av det siste året har vi sett at flere av de norske bryggeriene legger ut produktinformasjon, bilder av produkter, etiketter, anmeldelser etc. på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det er blitt såpass omfattende at vi er usikre på om vi har mistforstått regelverket og at dette (i nøktern utgave) faktisk er lov ikke bare på egen hjemmeside, men også på sosiale medier. Er det det?

Svaret fra Helsedirektoratet var:

Helsedirektoratet er kjent med at det er mye ulovlig alkoholreklame i sosiale medier og vil i tiden fremover utføre tilsyn med alkoholreklameforbudet spesielt overfor bryggerier og produsenter av alkohol.

Du har forstått regelverket korrekt, det er ikke gitt unntak for reklame i sosiale medier, kun på hjemmesider, [...]

Dette var før jul, og likevel ser vi ikke at Helsedirektoratet tar tak i alkoholreklame. Nå er ikke egentlig jeg så veldig mot alkoholreklame, men jeg er for at regelverket er likt for alle, og at det enten praktiseres eller fjernes.

Dette er et seriøst problem, siden det gir en reklameeffekt bare til de som er villige til å ignorere regelverket. Det går i praksis år mellom hver gang noen røsker i materien fra offisielt hold. Vanligvis blir det med å statuere et par eksempler som kan skremme bryggeriene tilbake i folden for en periode.

Den typen doble budskap er bare egnet til å fremdyrke useriøse aktører i bryggeri-Norge. Jeg synes dette er et alvorlig problem. Det handler slett ikke om presentasjon av egne øl på Facebook burde vært lov eller ikke. Det handler om hvordan man forholder seg til det regelverket som glassklart sier at det ikke er lov.

Jeg ønsker å drikke øl fra bryggerier som har en seriøs holdning til regelverk. Jeg dør kanskje ikke av at noen reklamerer litt ulovlig på si. Men om denne går-det-så-går-det-holdningen får regjere når det kommer til reklamering, frykter jeg at disse bryggeriene også tenker på samme måte med kvalitetet og matsikkerhet.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
To the point fra Geekhouse! - lagt inn av Petter Nome, Bryggeriforeningen - 2017/5/24 12:03:04
Vi får nesten ukentlig tips fra seriøse småbryggerier som irriterer seg over kolleger som bryter reklameforbudet i sosiale medier. Det er ukollegialt og utsetter hele bransjen for fare. Vi fikk et stort gjennombrudd da det ble tillatt å presentere øl med tekst og bilder på hjemmesidene. De som konsekvent og bevisst bryter reglene på bl.a. Facebook kan spenne bein under alt og kan sørge for at reglene blir innskjerpet. Skjerpings folkens! Vi skal være en seriøs bransje og ingen bør skaffe seg konkurransefordeler ved å bryte loven!
Så enig så enig! - lagt inn av Egil Bjørsland - 2017/5/24 13:50:57
Godt innspill og helt korrekt beskrevet. Vi er et av de bryggeriene som har reagert på den forskjellbehandlingen vi opplever fra kommune til kommune. Ved å unnlate å påpeke eller å slå ned på de som bryter reklameforbudet, er konsekvensen at tilsynsmyndighetene (kommunene) i praksis bidrar til å gi lovbryterne et stort konkurransefortrinn. Dette paradokset har tilsynsmyndighetene ennå ikke selv innsett! Egil Bjørsland Daglig leder/Bryggerisjef i Valdres Gardsbryggeri
Manglende oppfølging - lagt inn av Sammy Myklebust - 2017/5/24 20:04:55
En del av problemet er Helsedirektoratets manglende oppfølging. De ser ut til å ha satt seg fore å kjøre en solid aksjon nå og da, med tilhørende trusler og brev på 8-10 sider, fremfor jevnlige korte, men presise, påpekninger og presiseringer på enkeltsaker. Det siste ville utvilsomt fungert bedre og fått flere til å holde seg på matten.
Lervig- alkoholreklame - lagt inn av Johan - 2017/7/7 08:13:02
Syns du burde ta en gjennomgang av facebooksiden til Lervig. Der er det mye å ta tak i. Synd at et av landets største håndverksbryggerier fremstår så useriøst.

2017-04-28

«Vi Brygger»-konkursen

Idag ble konkursbehandlingen av «Vi Brygger» på Askøy avsluttet da boet er tomt for midler. Skjønt det var vel ikke konkurs, men heller oppbud som ble meldt rundt jul, hvilket betyr at det er selskapet selv som igangsetter prosessen, ikke kreditorene.

Bedriften ble startet august 2015, men 2015-regnskapet ble ferdig først i oktober påfølgende år. Det er ikke noe positivt tegn. Verre var det at revisor kort og godt ikke ville vite av det og karakteriserte det som «mangelfull på en rekke vesentlige punkter» i forbindelse med selskapets interne kontroll.

I januar 2016 forsøkte man tilsynelatende å rydde opp, ved å skille ut Vi Brygger Butikkdrift som et eget selskap, og dette finnes såvidt jeg vet fremdeles. Men hvorfor gikk selskapet dukken? Opprinnelig var det meningen at butikken skulle selge både øl og hjemmebryggeutstyr. Problemet var bare at senterets nye eier – Norgesgruppen – satte ned foten. Du vet de med Meny og det brede ølutvalget. Det er en plage på slike sentre at det helst bare skal være én butikk av hver type, ja bortsett fra klesbutikker, tydeligvis.

Dermed var det ene beinet av butikken kappet av før de kom igang. Revisors kritikk kan tyde på at de ikke har hatt helt orden i papirer og slikt. Det siste er litt forunderlig, for en av eierne, og styremedlem, bak Vi Brygger var Ola B. Skarland, mannen som kjøpte Petit-Agentur og flyttet det til Høylandet. Skarland er ingen rotekopp som ikke klarer å holde styr på papirer. Han driver ikke bare nettbutikk på Høylandet, han har gått inn som minoritetsaksjonær i en rekke norske bryggebutikker, sånn som i Vi Brygger.

Firmaet Petit-Agentur er en av ur-pilarene i norsk hjemmebrygging. Det ble startet av Atle Holgar i 1971. Det var et kvart århundre før det ble lovlig å brygge hjemme med kjøpt malt – i motsetning til malt du hadde maltet selv. Skjønt denne loven var temmelig sovende de siste tiårene før den ble opphevet. Og hvorfor navnet «Petit-Agentur»? Vel, om jeg har forstått det rett, er det så enkelt som at Holgars mor hadde drevet firmaet innen import av parfyme. Navnet passer liksom bedre til dét. Da Atle Holgar overtok, var det fremdeles telefonmangel i Norge. Laget han et nytt firma med nytt navn måtte han stille seg bakerst i telefonbestillingskøen og vente noen år. Overtok han morens firma og firmanavn, kunne han også overta telefonen. Og så ble navnet bare sittende. Ofte er de mest idiotiske forklaringene de rette.

Petit-Agentur er forøvrig fremdeles definert under næringskode 46.499 – Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted. Det passer liksom bedre på en parfymehandel enn en hjemmebryggersjappe. Og det passer forsåvidt også godt på en hjemmebryggerbutikk som selger varer som strengt tatt er ulovlig å brygge med.

Da den tidligere Telenor-direktøren Skarland overtok Petit-Agentur, flyttet han bedriften ut av Bergen og inn nær odelsgården på Høylandet. Plasseringen var kort og godt diktert av boplikten. Men det var ikke den eneste flyttingen. Holgar var en mann av den gamle skole, og han brukte telefon. Skarland var IT-mann og flyttet butikken over på Internett. Skarland var kanskje den første i hjemme- og mikrobryggeribransjen som tilnærmet seg bransjen som en proff out-sider. Der andre var hjemmebryggere som tok hobbyen helt ut og småkommersialiserte, der var han den effektive forretningsmannen som så mulighetene uten sentimentale bindinger. Samtidig endret Petit-Agentur karakter fra en liten, pertentlig, bergensk enmanns-, spesialforretning til en bedrift med voksebegjær.

Skarland scoret en rekke suksesser. Blant annet sponset Petit-Agentur helt eller delvis Speidel som premie i hjemmebryggekonkurranser. De som vinner der har jo en viss tendens til å brygge godt øl – uansett utstyr. Da et Speidel-brygget øl etterhvert vant, var suksessen sikret, og man sluttet å høre sutring over at ølet ikke kunne bli skikkelig på en automatisert bryggemaskin. Noen forsøkte å gjøre det trickset igjen et par år senere med BeerMaker30, men da var Speidelen allerede etablert som gullstandarden. Dessuten gir Speidel en litt annen magefølelse enn BeerMaker30. Det hele slo tilbake og annonser for ubrukte BeerMaker30 florerte på bruktmarkedet etter hjemmebryggekonkurranser.

En retning som veksten til Petit-Agentur tok, var bryggebutikker. Vi tenker ofte på Petit-Agentur som en nettbutikk på Høylandet, men Ola B. Skarland har involvert seg i bryggebutikker så mange ganger, og på så lik måte, at vi må kunne si at han har en funnet en slags formel. Han finner sammen med lokale interessenter og går inn med en minoritetsandel på rundt 30% i en bryggebutikk. De lokale samarbeidspartnerne har kontaktnettet og står for butikkdriften, men Skarland stiller med kapital, varebeholdning og Petit-Agentur.

Dermed har Skarland hele eller deler av kaka helt frem til hjemmebryggeren, han er importør, grossist, distributør og butikkeier. Han selger deg utstyret du brygger på og råvarene du brygger med, og flasker og fat du lagrer det på. Han fikk til og med produsert Sterkrens og Stoutrens på sin egen etikett, og det var det universelt brukte vaske- og desinfeksjonsmiddelet frem til folk begynte å lese annonser i amerikanske bryggetidsskrifter. Hvilke bryggebutikker er han så involvert i? Bakke Brygg i Trondheim, Stavanger Brygghus, Garo Brygg ved Kristiansund, Humlebua i Bodø og til slutt Vi Brygger på Askøy.

Noen steder er det til og med et tredje ben på dette samarbeidet. I Trondheim var det gastropuben Brygghus 9, som hadde stort overlapp i eierstruktur med Bakke Brygg. I Bodø var Bådin involvert i Humlebua. Oppskriften er enkel: Petit-Agentur importerer og ordner logistikk, bryggebutikken er lokal hub og lager for råvarer og utstyr, og bryggeriet produserer. Vi Brygger skulle selge øl, kanskje de også skulle brygge, det var i hvert fall den næringskoden de registrerte seg under, og kanskje til og med navnet er et hint. Stavanger Brygghus høres i hvert fall ut som ha ambisjoner om å brygge.

Den stillfarne Atle Holgar dukker fremdeles opp i hjemmebryggersammenheng, for å nippe til godt øl, treffe kjente og utveksle gamle historier. Han er mannen som trolig en gang i tiden kjente hver eneste moderne hjemmebrygger i Norge ... moderne som i at man ikke gårdsbrygget men brygget etter inspirasjon av engelske ales og amerikanske mikrobryggerier. Ola B. Skarland dukker tidvis også opp, med stor hvit kassebil full av varer, gode rabatter, og en utadvendt kremmerpersonlighet som hadde vært en bergenser verdig.

Det store spørsmålet er bare hvorfor suksessoppskriften hans slo så grundig feil på Askøy.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av - 2017/4/29 09:09:57
Tror ikke at det blir noe med Stavanger Brygghus. Hjemmebryggerbutikken er vel stort sett overført til Mr Norman og et nytt, lite mikrobryggeri kalt Yeastside starter opp i de samme lokalene.

2017-04-24

Tradisjonsbryggingsopptak

NRK har laget radioprogrammer om mange ulike ting. Også tradisjonsbrygging av øl. Faktisk finnes det flere dokumentar- eller intervjuprogrammer i radio om tradisjonsbrygging og øltradisjoner rundt om i Norge. Her er pekere og en kort beskrivelse av noen av dem.

Det første radioprogrammet er et vel ti minutters intervju fra senhøstes 1972 med Jens Haukdal om bruk av øl i gammel tid i Soknedal. Utfra dialekten er han vel ikke selv fra Soknedal. Han forteller om humledyrking, drikketradisjoner, inskripsjoner på drikkestell og andre ting knyttet til øltradisjoner og tradisjonsbrygging.

Det andre programmet er et intervju med Marit Stene i Meldal fra januar 1970, der temaet er gamle bryggeteknikker, i forbindelse med at man brygget et tradisjonsøl da kongen skulle besøke Meldal. Hun går igjennom malting- og bryggeprosessen. Hun beskriver også endel om behandling av gjær og en andre tapping av mesken for å lage lettøl.

Brygging på Haustgardane i Granvin i Hardanger oppunder jul i 1985 på der Hans Haugse og Olav Vindal brygger, det er etter brygging, dagen før oppskoke og Ola E. Bø intervjuer dem om bryggeprosessen. På denne gården ønsker de 1-2 ukers modning før ølet er ferdig, så de hadde brygget 9. desember, hvilket er Annadagen i den gamle primstaven, en dag som ofte er knyttet til ølbrygging. Dette kan jo være en tilfeldighet, selvfølgelig. Her stegmesker de, faktisk, og har fire dagers gjæring. Det virker som flere andre bryggere har brygget samtidig, men det kan tenkes at det var en fallback for å sikre seg at de hadde øl for oppskoke. En artig detalj var at de sier at Hardingølet skal ha sju smaker, som er: maltsmak, humlesmak, røyksmak, brakesmak, søtsmak, ølsmak og «meirsmak».

I besøksreportasje til Voss intervjues Samuel Apeltun mens han brygger øl i slutten av oktober 1938. Han intervjues av en lokal lektor og går igjennom hele bryggeprosessen fra maltingen. Når han beskriver malttørka si, kommenterer han at de bruker rør som fører røyken ut, så den ikke kommer i kontakt med maltet, mens man i gamle dager ikke brukte det, og fikk røkt malten, og han refererer til et par ulike tidligere innretninger som tydeligvis har gått ut av bruk.

I et opptak fra Marnadal i Vest-Agder intervjues åttiårige Knut T. Rosseland høsten 1973. Han forteller om forberedelsene av juleølet fra malting og brygging og en rekke tradisjoner rundt det. En liten særhet er at han sier at de beholdt ølet i lang tid etter selve jula, og minst en gang helt til påske.

Endel av beskrivelsene her er faktisk så detaljerte at prosessen er nær ved å kunne reproduseres. Uansett er det mye informasjon om prosess og teknikker, som helt klart kan sammenstilles med annen informasjon om brygging i disse fem bygdene.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Granvin - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/4/24 20:47:42

Det var mye bra her, men den fra Granvin er nok ikke så tradisjonell som den kan virke. Jeg snakket med Hans Haugse for noen måneder siden, og han sier han fikk kveiken sin fra Dyrvedalen på Voss. Den meskemetoden hører hjemme på Østlandet, ikke Vestlandet. Det stegmeskeskjemaet kommer fra Olav Sopps bok om hjemmebrygging s74-75. Dette er eksakt samme greiene som de drev med i Morgedal, og morsomt nok fortalte Aslak Slettemeås meg at han hadde lært akkurat dette fra noen i Granvin. Artig å se koblingene falle på plass på den måten.

Det fins en oppskrift fra 1898 fra Granvin, og den beskriver vanlig infusjonsmesk slik som på resten av Vestlandet. Det <i>kan</i> jo være at noen har stegmesket på Vestlandet i gammel tid, men det her er jeg rimelig overbevist om at er en nyvinning.

2017-04-11

«Studentens» bryggverk

Vi har tidligere sett på de to fasene av Studenten: med Hansa som «Studenten Joh. Albrecht Brygghus» og som selvstendig under navnet «Studenten Bryggeri». Men det hang én løs tråd i lufta: hvor ble bryggverket av. Det var nesten som en påskekrim.

Jeg stilte spørsmålet om hvor bryggverket tok veien til Joh. Albrecht Brautechnik pr epost, i håp om at det gikk via dem eller at de hadde noe slags serviceansvar for det. Bingo! Jeg fikk raskt svar om at det nå stod i et tysk bryggeri nær Stuttgart, med navn «Brauerei Zur Sonne».

Svaret de gav oppklarte også en annen ting: Man brukte faktisk åpen gjæring på Studenten. Et vedlagt bilde av et rundt gjæringskar på ca 1000 liter, uten lokk og helt klart med gjæringring levner ingen tvil. Studenten hadde åpne gjæringskar. Dette var en gammel teknikk ved norske bryggerier, men var nok blitt erstattet av sylindrokoniske gjæringstanker et par tiår før 1991. Selv idag er svært få mikrobryggerier som bruker åpne eller "halvåpne" gjæringskar. Kinn, Austmann og Espedalen rinner meg i hu, men de er sikkert ikke de eneste. De tar imidlertid sin inspirasjon fra engelsk bryggetradisjon med firkantede gjæringskar – eller mer sannsynlig: temperaturregulerte norsk meieriutstyr.

Dermed kunne letingen etter bryggverket begynne. Ved en tilfeldighet hadde Gustav Foseid kastet seg på samme tanke. Som de bryggerinerdene vi er, synkron-googlet vi og samordnet resultatene via chat.

Det som først ramler ut av et Google-søk, var «Brauerei Zur Sonne» i Bischberg, en forstad til Bamberg.

– Omtrent dit skal jeg i påska, jeg kan svippe innom, kom det raskt fra Gustav. Bamberg er kjent for sine røykøl, og derfor et naturlig og attraktivt mål på en hver ølreise til Tyskland.

Men Zur Sonne i Bamberg passet liksom ikke helt. Det er nokså langt unna Stuttgart. Dessuten, bildene av bryggeriet på websidene viste at det var i rustfritt stål, endel større enn 1000 liter, og dessuten så det nokså nytt ut. Videre var dette et bryggeri med røtter tilbake til 1587 (samme året den gregorianske kalenderen ble innført i katolske områder) og det hadde vært i familiens eie siden 1856. Det lød liksom ikke som de trengte et 1000 liters bryggeri for 15-20 år siden. Nei, det var liksom noe som ikke passet inn.

Et annet alternativ var «Brauerei Zur Sonne» i Allgäu, men det var for det første et museumsbryggeri, og dernest ligger Allgäu like så nærme München som Stuttgart.

Sånn gikk letingen. Det var alltid noe galt med alle kandidatene, inntil litt romsligere søk avslørte at det fantes et Gästhaus und Brauerei Sonne i Herrenzimmern i Bösingen. Det er fremdeles et stykke unna Stuttgart, men i det minste i samme dalføre.

Richard Stueven fra The "Beer Me" Blog forsøkte å besøke bryggeriet i 2008, men han snublet i åpningstidene. Han skrev et fornøyelig bloginnlegg, men det som virkelig fanget interessen min i det innlegget var bildene. Se på bildet på ytterveggen under gavlen, dvs bilde nr to på bloginnlegget hans. Sammenlign det med den logoen til Brauhaus Joh. Albrecht som også Studenten brukte. De er ikke like, men de har sentrale tema felles. Et spor!

Mer graving viste at bryggeriet tidvis kalles Zum Sonnen selv om det ikke er det formelle navnet. Ikke minst kunne man skimte et vakkert bryggverk på kanskje 1000 liter, i kobber på innsiden av et tilbygg i Steuvens bilder på bloggen hans. Her tror jeg vi er på et interessant spor.

Bildene fra en avisartikkel i Schwartzwalder Bote bare styrket mistanken. Bryggverket på disse bildene ser ut til å matche bildene i Dag-Ivar Rognerøds bok om Groschgården – selv om det ikke er så lett å si definitivt. Bilder viser et eldre hus som trolig er både overnattings- og serveringssted, samt et tilbygg i mer moderne stil, der et bryggverket er plassert: to kobberkar på rundt 1000 liter, stilt opp langs en kortvegg med panoramavinduer.

Gustav Foseid er på sporet av det tapte bryggeri
Gustav på sporet
Jeg forsøkte å sende epost til de oppgitte kontaktadresser for bryggeriet, men det bouncet bare. Hva mer kunne jeg gjøre? Jeg resignerte og konkluderte med at det var mest sannsynlig måtte være Sonne i Herrenzimmern som var rett bryggeri, og så lukket jeg saken.

Deretter begynte jeg å skrive på et blogginnlegg om at gamle Studenten-fans kunne hoppe på en passende kombinasjon av fly, tog og buss, og sjekke seg inn på vertshuset som serverer øl fra bryggverket til deres gamle stamsted. Herrenzimmern har dessuten en ruvende borgruin, en middels pittoresk landsby, et par små bi-bi-elver til Rhinen og ligger opp mot Schwartzvald. Det burde bare være å løpe og bestille, osv, bla-bla-bla.

Men så plutselig tok saken en ny venning. Det tikket inn en ny svar-mail fra Joh. Albrecht Brautechnik. De skrev at adressen til bryggeriet som fikk bryggverket fra Oslo var i Bischberg, altså Zur Sonne nær Bamberg. Hva søren!? Og jeg som trodde at dét bryggeriet var blitt grundig sjekket ut av saken. I det minste var Gustav på vei til rett sted, til Bamberg, så han kunne verifisere, i felten.

Og så tok saken enda en ny vending, for det tikket inn en SMS fra Gustav i Tyskland. Den forkynte: Er i Rottweil, neste stopp Herrenzimmern. Shit, han har dratt til et øde og gudsforlatt sted, hvis fremste fortrinn var en borgruin fra tredveårskrigen. Et sted som er klemt inne mellom Schwartzwald på den ene siden, og ski- og kurbadstedene i de bayerske alpene på den andre.

Og Joh. Albrecht Brautechnik insisterer på at det er feil sted!

( … fortsettelse følger … )

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Brygger fra Studenten - lagt inn av Torbjørn Bull-Njaa - 2017/5/13 21:49:12
Hvis noen fortsatt søker detaljer om bryggeteknikk og andre forhold ved Studenten, så kanskje bryggeren ved familiebryggeriet Forschungsbrauerei i utkanten av München kan svare. Jeg fikk en omvisning ved bryggeriet der, og da nevnte han at han hadde vært brygger på Studenten. Jeg oppfattet det som han var sønn i huset. Da er han der kanskje ennå?

Side 1/1: 1