Anders myser på livets særere sider

Side 2/70: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2017-09-10

Fasit uke 36/2017

Her kommer fasiten til quizen fra fredag. Jeg tar gjerne tilbakemeldinger på om den er for lett eller forvanskelig.

Ølhistorie. Helt fra 1913 og frem til slutten av 1990-tallet var det i Norge en begrensning på hvor sterkt ølet kunne være.

  1. (★) Hva var denne øvre grensen for ølet lovlige styrke?

    Grensen for det sterkeste ølet var på 7%. Da det ble innført i 1913 ble grensene angitt i vektprosent, ikke volumprosent, og da ble grensene slik: klasse I ble inntil 2¼ %abw, klasse II var 2¼-3¾ %abw, mens klasse III var 3¾-5½ %abw. Overgangen til grensene i %abv var en ren omregning, ikke en endering.

  2. (★★) Hvilket år falt denne grensa, og hvorfor?

    Grensa falt i 1998. På denne tiden var det en god del problemstillinger rundt hvorvidt øl og vin ble forskjellsbehandlet. Regelverket måtte være tilpasset EU-reglene. Konklusjonen var at det var ok med en polordning som behandlet alle likt og med en polgrense på 4,7%, men at et forbud mot øl over 7% ville være forskjellsbehandling dersom man tillot vin over 7%. Derfor ble grensa fjernet av Bondevik-regjeringen. Det var kanskje ikke så mye med et ønske om kraftigere sterkøl, men heller et strategisk trekk for å sikre Vinmonopolet.

  3. (★★★) Da den øvre grensa for styrke på øl falt, kom et norsk bryggeri med et betydelig sterkere øl, men det ble nektet tatt inn på Polet. Hva het ølet og hvorfor ville ikke Polet ta det inn?

    Ringnes lanserte raskt Ringnes Loaded på 10,2% på boks. Det ble for heftig for Vinmonopolet, som nektet å ta den inn. En av de bedre veddeløpshestene på denne tiden het Heavy Loaded, uten at jeg vet om det var et tilsiktet ordspill. Ringnes endret navn på ølet til Eagle, og det ble akseptert av Vinmonopolet – som sannsynligvis også innså at de kom til å grave sin egen grav i EFTA-domstolen om de var altfor sære på hva de aksepterte av produktnavn.

Øltyper. Under andre verdenskrig ble ølene brygget ned i styrke, og de sterkeste ølene forsvant fra markedet.

  1. (★) Hvilket var det første sterkølet som kom tilbake i salg?

    Det første sterkølet – i klasse 3 – som kom tilbake var bokkølet, selv om det ikke var veldig mye sterkere enn 4,7%. Strengt tatt var dette det eneste faste ølet i denne klassen. Det kom i salg 24. november 1947, men salget ble avsluttet 31. desember samme år, og det tok litt tid før bokkølet kom tilbake igjen.

  2. (★★) Hvilket år kom juleølet tilbake i salg?

    Juleølet kom ikke tilbake før i 1956. Da hadde man i flere år solgt mørk eksportøl. Det var en velkjent hemmelighet at det var brygget over samme lest som det gamle juleølet. Navngivningen som eksportøl var mest gjort for å få lov til å brygge det. Ved å sikte på eksport av ølet kunne man nemlig argumentere for at det skaffet landet valutainntekter. Det ble etterhvert så-som-så med eksportvolumet, men ølet ble værende til et par år etter at juleølet var gjeninnført.

  3. (★★★) Hvilket av førkrigstidens sterkøl kom egentlig aldri tilbake i salg – i hvert fall ikke under sitt opprinnelige navn.

    Før andre verdenskrig hadde man et sesongøl på våren, med et lyst «vårøl» eller «påskeøl». Dette kom egentlig aldri skikkelig tilbake, selv om enkelte bryggerier forsøkte seg. Imidlertid ble et omtrent likt øl brygget som lys eksportøl, og opprinnelig etter samme oppskrift. Dette ølet ble en fast sterkøltype, som på 1990-tallet ble byttet ut mot gulløl.

Bryggeteknikk. Diacetyl er en smøraktig smak som vi av og til kan kjenne i ølet, og som forøvrig er typeriktig i enkelte øltyper.

  1. (★) Hvilken smaksgiver under brygging er det normalt som gir opphav til diacetyl?

    Diacetyl kommer fra gjæren og er et mellomtrinn i gjæringsprosessen. Det lekker ut av gjærcellen, men absorberes senere og konverteres til alkohol.

  2. (★★) Hva er det vanligste måtene å eliminere eller redusere diacetyl i et øl under bryggeprosessen?

    Det mest vanlig er å la ølet få et kortere opphold på rundt 20°C. Da vil enzymer i gjæren spise opp det meste av diacetyl'en relativt fort. Det finnes også enzymer man kan tilsette for å eliminere denne smaken uten gjær. Videre vil valget av gjær kunne påvirke mengden av diacetyl.

  3. (★★★) I hvilken sammenheng utgjør diacetyl en helserisiko?

    Diacetyl brukes som «smørkrydder» i endel matvarer, blant annet for popkorn. Stoffet har i store nok konsentrasjoner en sterkt skadelig effekt på lungene. Konsentrasjonen under produksjon av popcorn kan være så høy at at det har gitt navn til en egen: sykdom «popcorn lung» og regnes som yrkesskade for de som jobber i popcorn-industrien. Denne har fått det mer vitenskapelige navnet «bronchiolitis obliterans», som egentlig er en treffende beskrivelse, for de som klarer å dekode latinen. Sykdommen er irreversibel og dødelig. Én amerikaner inhalerte alltid smøraromaen fra sin daglig dose mikrobølgeovn-poppet popcorn. Han døde av det etter forbausende få år.

Bryggerier. E. C. Dahls er et gammelt bryggeri som for et par-tre år siden ble restrukturert, ble gjort mer selvstendig, og delvis fikk nye eiere.

  1. (★) Hvilket amerikansk bryggeri er blitt medeier i E. C. Dahls bryggeri.

    Brooklyn Brewery i New York

  2. (★★) Hva heter grunnleggeren av dette amerikanske bryggeriet?

    Den mest kjente gründeren bak bryggeriet var Steve Hindy, som startet det sammen med Tom Potter.

  3. (★★★) Hvilken yrkesmessig bakgrunn har denne personen, og hva var årsaken til at vedkommende begynte å brygge øl?

    Hindy var journalist og var lenge stasjonert i Midt-Østen. I likhet med andre i samme situasjon begynte han å hjemmebrygge for eget forbruk, visstnok noe han lærte fra diplomater som var stasjonert i et tørrlagt Saudi-Arabia. Potter var en nabo som jobbet i bank som ble overtalt til å bli med på prosjektet.


 

2017-09-09

Småbryggerinytt uke 36/2017

Her er diverse store og små nyheter om øl og bryggerier fra uke 36.

Ringnes' Brewpub. Ringnes skal åpne bryggeripub i de gamle bryggerilokalene på Grünerløkka. Det har vært endel kluss med naboene, som ikke ønsker å få et bryggeri tett på seg. Det hele er litt ironisk, for Ringnes har flyttet bryggingen ut av sentrum og overlatt plassen til boliger og barnehager – som ikke er overbegeistret over at ølbygging og -servering flytter tilbake, inn blant de hippe bryggeriboligene. Formodentlig er erfaringene som Ringnes har fra E. C. Dahls så bra at det frister med bryggeripub. Det skal visst bli både pub, mikrobryggeri og museum, i tillegg til at det allerede finnes et ølsenter der.

Gjesdal Bryggeri har mistet futten, melder Gjesdalbuen (paywall). Problemet er visst både mangel på investorer og mangel på lokaler. De to personene bak ser ut til å skrinlegge planene om bryggeri for godt.

Rena Bryggeri har lenge ønsket seg kommunal tilrettelegging av nye produksjonslokaler i Kappahallen, som er industrilokalene etter en emballasjeprodusent, kan avisen Østlendingen fortelle 23. august (side 11). De har fått god støtte for utspillspolitikere nå i forkant av valget. De mener det ville være en tragedie om Rena-ølet ikke ble produsert på Rena. Kommuneadministrasjonen er mer lunken. Trolig er det store spørsmålet hvem som tar kostnaden rundt tilrettelegging. Rena har snakket om kanskje å flytte til både Elverum og Kongsvinger dersom de ikke får egnede lokaler – og betingelser – på Rena. De har visst vært på befaring begge steder, men det er uklart om det er reelt eller mest som et pressmiddel overfor kommunen.

Grans Bryggeri har fått godkjent utbygningsplanene sine ifølge Sandefjords blad 26. aug. Saksplanene ligger her. Det ser ut som et temmelig digert anlegg utfra illustrasjonene fra arkitektkontoret. Største høyde på bygget er 25,5 meter. Det har vært endel naboprotester, og Sandefjords Blad kan fortelle at naboene raser. Grans er 50% eid av Rema 1000, og vil nok spille en viktig rolle som merkevareprodusent for dem nasjonalt og som lokalbryggeri for Vestfold, innenfor den nye strategien med fylkesvise «nest-bestevenner».

Svalbard bryggeri skal fusjonere med bryggeriet Agardh 363. Og neida, det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut til. Agardh 363 er et tomt selskap som ble opprettet i sommer. Manøveren gir selskapet nytt orgnr og ny historikk – og muligens rom for taktiske manøvre som lar eierne prise bryggeriet til ny og mer attraktiv pris. Det var en lignende teknikk som gav Norbrew-selskapene flerfoldige millioner kroner i verdier på regnskapsposten «goodwill», en post som fanger opp forskjellen mellom den bønnetellerske regnskapsverdien og den tåkete markedsverdien. Jeg sliter litt med å se hensikten, men så er jeg jo bare en øl-interessert ingeniør som har inntrykk av at tall oppfører seg annerledes i regnskaper enn de gjør i tekniske beregninger.

Babettes i Rana ser ut til å være i ferd med å skaffe seg statlig bevilling for tilvirking av alkoholholdig drikk. Såvidt jeg forstår, er Babettes både et hotell og et spisested. Formodentlig er det snakk om noe mer enn en brewpub, siden man da trenger man jo bare en utvidet kommunal bevilling på toppen av den vanlige skjenkebevillingen.

Ølkåte politikere har visst fortsatt å besøke Ego Brygghus for å diskutere politikk og en photo-op foran bryggeriutstyret – og Petter Nome dukker ofte opp i bakgrunnen på bildene, à la Hvor-er-Willy-nå? Dagsavisen kan fortelle om et slikt besøk, og jeg tar det med kun fordi det gjengir forslaget om gradert alkoholavgift. Tanken er 20% rabatt på alkoholavgiften for de første 50.000 literne, og så synker det gradvis frem til 200.000 liter, slik at alt over det har normal alkoholavgift. Litt hoderegning indikerer at dette gir en skatterabatt på opptil litt over en halv million for de små bryggerier som har under en halv million liter i produksjon. Visstnok skal dette også gjelde for utenlandske bryggeri, og det kan bli livat! Interessant er det også at forslaget ser ut til å introdusere en ny, formell definisjon av «småbryggerier» som kommer til å ekskludere mange av de kjente og kjære. Bloggen kommer nok tilbake til dette.

Gentlemen Brewers er et nylig stiftet bryggeriselskap i Sandnes. De følgende vedtektsfestet formål: «Å øke kunnskap om øl og øl brygging, produsere øl til eget konsum og generell forlystelse blant venner og bekjente, delta i konkurranser der det er ansett som hensiktsmessig blant deltakerne, og evaluere kommersialisering/salg av øl og øl relaterte produkter.» Vel. Det ser ikke ut som de har umiddelbare planer om å bli en stor aktør. Formodentlig får vi vite litt mer om dem når og hvis de søker om tilvirkingsbevilling. Det er mulig de bare tenker å fortsette å hjemmebrygge. Jeg er veldig usikker på om jeg ville ha puttet hjemmebryggingen min innenfor noe med org.nr, i stedet for å utøve den som privatperson. Jeg har ikke sjekket lovverket, men ser for meg at det er noen snubletråder her.

Ringnes kjøper Ringnes, eller rettere sagt: Christian Ringnes kjøper de gamle lokalene til Ringnes Bryggeri, der dagens Ringnes, som ikke lengre heter Bryggeri, ikke lengre brygger, men har tenkt å lage et mikrobryggeri og derfor har en lang leieavtale. Forvirret? Pengene til Christian Ringnes kommer vel fra da hans far solgte seg ut av bryggeriet. Han virker som en litt sær sentimentalist, og det antydes at det er litt av årsaken til kjøpet. Det er neppe så relevant for hvilke øl du får tak i kommende ti-år fremover. En «obBeer» for at denne notisen ikke bare skal handle om eiendomstransaksjoner: Christian Ringnes fortalte til pressen ifm denne saken, at Ringnes på 50- eller 60-tallet sluttet å holde omvisninger for Oslo-russen etter at en russ spydde i en av øltankene. Det er dog ikke sant at det satte permanent preg.

En Liten Øl vant øl-pris under Bergen Ølfestival. Gratulerer! Bryggeriet har nå installert eget bryggeri, og vinnerølet er formodentlig brygget på eget utstyr. Ifølge Fitjarposten 31. mai leiebrygget de da fremdeles hos Arendals Bryggeri, men dette var mens bryggeriet var under installasjon. Da samme ølet fikk pris på Bergen International Whisky- & Beer Festival i februar, var det nok leiebrygget ved Arendals. For så vidt kommer bryggeriutstyret på de to stedene fra samme leverandør.

Skjalf Bryggeri i Sarpsborg er kommet i gang med å søke om bevilling, etter at bryggeriet ble startet her på forsommeren. For øyeblikket vet jeg relativt lite utover det.

Rygr Brygghus i Rogaland startes på Øksnevad i Klepp, av Norske bryggerier, kan Stavanger Aftenblad melde 18. august. Norske bryggerier var det gamle selskapet til Henning Thoresen, som nå er overtatt av Rema 1000. De har bestilt et bryggverk designet i Israel og produsert i Kina, formodentlig er det fra A. N Technologies og på 1500 liter. Bryggeriet skal brygge øl for Rema-systemets 51 butikker i Rogaland. Under bestevenn-krangelen sa de at de ville starte eller samarbeide med bryggerier i hvert fylke. Den gang blåste man vel litt kynisk av det løftet, men det ser faktisk ut til at dette begynner å materialisere seg. En ganske annen ting er hvorvidt det er en fornuftig strategi, men det kan vi komme tilbake til i en egen artikkel. Rema 1000 satser delvis på samarbeid med eksisterende bryggerier, som Graff, og delvis på å brygge opp nye. Det blir i første omgang nybygde bryggerier i Rogaland og Bergen (som får et 3000 liters bryggeri). Opprinnelig skulle det hete Rogaland Bryggeri, og det er tatt varemerke på det, med de tre sverdene som markerer slaget i Hafrfjord som symbol. Strengt tatt kolliderer det litt med to hjemmebryggere som har varemerkeregistrert 3sverd Bryggeri, men det ordner seg vel. Og det er vel sikkert bare en tilfeldighet at disse fylkesvise småbryggeriene til Rema 1000 vil ligge godt an til å kunne ta ut full rabatt på alkoholavgiften …

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 4,0 mill, til 12.1 mill. Det er over ett år siden de utvidet aksjekapitalen sin sist, men før det hadde kapitalutvidelser 2-3 ganger i året.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-08

Quiz uke 36/2017

Her kommer ny quiz, denne gangen også med en seksjon med spørsmål om bryggeteknikk, i tillegg til bryggerier, ølhistorie og øltyper. Fasit kommer til søndag.

Som alltid, det er opp til hver enkelt å spørre seg selv. Det skal ikke leveres noen svar, men fasit publiseres på søndag kveld. Det er selvfølgelig juks å bruke Google, men på den andre siden lærer du mye mer om du konstruktivt leter etter svar på nettet. Det får være opp til deg selv.

Første spørsmål i hver del er enkel, andre spørsmål er nokså vanskelig, og det tredje og siste spørsmålet i hver del er temmelig vanskelig, kanskje det en og annen gang er umulig å svare på.

Ølhistorie. Helt fra 1913 og frem til slutten av 1990-tallet var det i Norge en begrensning på hvor sterkt ølet kunne være.

  1. (★) Hva var denne øvre grensen for ølet lovlige styrke?
  2. (★★) Hvilket år falt denne grensa, og hvorfor?
  3. (★★★) Da den øvre grensa for styrke på øl falt, kom et norsk bryggeri med et betydelig sterkere øl, men det ble nektet tatt inn på Polet. Hva het ølet og hvorfor ville ikke Polet ta det inn?

Øltyper. Under andre verdenskrig ble ølene brygget ned i styrke, og de sterkeste ølene forsvant fra markedet.

  1. (★) Hvilket var det første sterkølet som kom tilbake i salg?
  2. (★★) Hvilket år kom juleølet tilbake i salg?
  3. (★★★) Hvilket av førkrigstidens sterkøl kom egentlig aldri tilbake i salg – i hvert fall ikke under sitt opprinnelige navn.

Bryggeteknikk. Diacetyl er en smøraktig smak som vi av og til kan kjenne i ølet, og som forøvrig er typeriktig i enkelte øltyper.

  1. (★) Hvilken smaksgiver under brygging er det normalt som gir opphav til diacetyl?
  2. (★★) Hva er det vanligste måtene å eliminere eller redusere diacetyl i et øl under bryggeprosessen?
  3. (★★★) I hvilken sammenheng utgjør diacetyl en helserisiko?

Bryggerier. E. C. Dahls er et gammelt bryggeri som for et par-tre år siden ble restrukturert, ble gjort mer selvstendig, og delvis fikk nye eiere.

  1. (★) Hvilket amerikansk bryggeri er blitt medeier i E. C. Dahls bryggeri.
  2. (★★) Hva heter grunnleggeren av dette amerikanske bryggeriet?
  3. (★★★) Hvilken yrkesmessig bakgrunn har denne personen, og hva var årsaken til at vedkommende begynte å brygge øl?

 

2017-09-06

2016-regnskapene, del 14

Her kommer del 14 i serien, og i dag er det blant annet Atna, Aass, Hubertus, Sundbytunet og To Tårn … hvorav i hvert fall minst én ikke har noen blinkende varsellamper i regnskapet.

Det jeg oftest blir spurt om i forbindelse med denne serien – off-record, i det minste – er: Hvem går konkurs først. Det hadde vært fint og tabloid å kunne si bryggeri så-og-så kommer til å gå konk først, det er ikke så enkelt. For det første er regnskapstallene for året før, og det er skummelt å ekstrapolere dem for mye inn i 2017. Dernest går det an å «sminke» regnskapstallene som rapporteres til Brønnøysund, spesielt siden det bare er noen sammendragsposter fra det reelle regnskapet. Dessuten gir disse regnskapene bare øyeblikksbilder av balansen. Videre er det tross alt ikke ulovlig å tape penger. Det finnes bryggerier som lekker og lekker, men har en eier som synes det er givende … ikke lekkingen, men bryggingen, altså. Avhengig av eiers økonomi kan man holde på lenge på den måten. Jeg tror at det som vil kjennetegne de første konkursene er:

  • De har relativt mange eiere, for jo flere eiere, jo mindre sannsynlighet for at de synes det er greit å blø økonomisk.

  • De har relativt store banklån, for banken liker å få pengene sine tilbake, og de vil som regel ha en usentimental holdning til avveiningen mellom «cut your losses» og «relax and have a home-brew».

  • De er maksimalt uheldige, for man går nok fra et ekspanderende øl-marked der det er «lett» å få nye investeringer for økonomisk skipbrudne bryggerier, til en situasjon der man ikke får tak i nye penger. Det bryggeriet som akkurat da tilfeldigvis står først i køen på jakt etter nye penger går kanskje konk først.

  • De er familiebryggerier snarere enn vennegjengbryggerier. Det tar på for en familie å bære frem et bryggeri som spiser «all» tid og der lønn bare er et flakkende lyspunkt i det fjerne. Innen en vennegjeng kan de lene seg litt på hverandre og fordele belastningen litt mer.

  • De har fått en infeksjon som ikke bare ødelegger den infiserte batchen, men som setter seg i pakninger og er vrien å bli kvitt. Med ett går bryggeriet fra å ha stort volum og litt mumling om noen dårlig flasker, til å måtte helle ut masse varelager og se seg om etter investorer som kan fylle tomrommet etter manglende salgsinntekt.

Og ja, jeg vet at punkt 1 er inkompatibel med punkt 4.

Dessuten er det ikke noe lystelig med konkurser og økonomisk ruin. Egentlig håper vi vel at alle overlever og blir så store som de selv er komfortable med, selv om det er vanskelig å se for seg et marked med 2-300 bryggerier.

Geiranger ble startet høsten 2014, og hadde salgsinntekt for 189' i 2015, men økte kraftig til 1,7 mill i 2016. Til alt overmål gikk de med 423' i driftsoverskudd i fjor, og det er temmelig «Wow!» Det er ca 1,5 mill i lån til bank og 375' i lån fra aksjonærene. Man kan kanskje mene at det er mye lån i forhold til salgsinntekt, men det er ikke godt å si om start-up-veksten fremdeles er der, eller om det har stabilisert seg litt. Det er ikke tatt ut lønn. Eierstrukturen er to eiere som hver eier en tredjedel, og tre eiere som hver eier en niendedel. De opererer med avskrivninger over ti år på bryggeriutstyret, noe som sammen med at det er moderat mengde med lån gjør at bryggeriet blør mindre på resultatregnskapet i oppstartsfasen enn mange andre. Men det er jo en avveining om man skal blø mye i noen få år, eller blø litt over mange år. De bryggeriene som har en aggressiv nedbetaling av lån får tross raskere mer økonomisk spillerom når lånet er nedbetalt, men de har de ikke så fett i starten.

To Tårn Bryggeri i Trondheim leverte nettopp regnskapet sitt, på overtid, hvilket betyr gebyr på noen tusenlapper. Regnskapet viser hvordan salget stiger opp mot en topp i 2015 med 4,6 mill i salgsinntekt, og så synker med omkring en tredjedel – til 3,1 mill – i fjor. Når vi ser på bryggeriregnskapet ser vi igjen at det naturlig nok er lett å justere ned råvarekostnaden, men mer vrient med lønn, avskrivninger og «andre driftskostnader». Forholdene som gjør det økonomisk attraktivt å skalere opp et bryggeri, er de samme som gjør det smertefullt å skalere det ned når salget synker. Det gjør at moderate underskudd har akselerert til 976' i underskudd på driftsresultatet i 2016. Selskapet har tatt grep, og utvidet aksjekapitalen, så de to gründerne er nå nede i 34,27% hver av aksjene. Delvis har de solgt en mindre post til en ansatt – noe som startet allerede på slutten av 2015. Delvis har utvidet aksjekapitalen i 2016 fra 5400 til 7290 aksjer. Mest penger inn har overkurs gitt, totalt 1,8 mill. Sånn sett er driften sikret, men de trenger trolig også å restrukturere for å overleve med et lavere salgsvolum. Selskapet har betalt ut 498' i lønnskostnader i 2016, men har også betalt ut 865' til selskapet til en av gründerne, og formodentlig er dette også i praksis til lønn.

Hubertus Bryggeri i Dovre kommune ble startet senhøstes 2014, og hoppet rett opp på 3,0 mill i salgsinntekter i 2015, økende til 3,8 mill i 2016. Pangstarten er ikke helt reell, for bryggeriet ble drevet som et enkeltmannsforetak fra tidlig 2013 og i praksis ut 2014. Det betales ut lønn, det er driftsoverskudd på rundt 5% av salgsinntekten. Så langt ser det jo veldig bra ut. Varelager øker, men bryggeriet produserer belgiske øl som har både lagringspotensiale og kanskje til og med lagringsbehov. Bryggeriet har et lån sikret i pant på ca 2,5 mill, der saldo bare har blitt redusert i underkant av 1% fra årets begynnelse til slutt i 2016. Derimot er det nedskrevet over 368' på utstyr. Det er en situasjon som egentlig ikke kan fortsette særlig lenge, uten å forstyrre balansen. Det fordrer også at lånyterne er veldig vennligsinnede. Fordringer matcher omtrentlig kortsiktig gjeld, men kundefordringer på 450' hørtes litt mye ut, selv om det «bare» er 13% av årets salg. Kanskje er det bare periodisering, eller kanskje man trenger en tøffere faktureringsparter.

Atna Øl ble startet i 2008 og hadde produksjonsstart våren 2009 etter at forgjengeren Atna Bryggeri gikk konkurs. De er litt ufortjent blitt kalt Norges kjedeligste bryggeri, fordi de ofte har fokusert på lyse og lette øl, selv om det tidvis neppe har vært kjedelig på bakrommet. De steg til en salgsinntekt på 5,6 mill i 2013 og toppet med 6,4 mill i 2014. Derfra har omsetningen gått nedover: til 4,7 mill i 2015 og 3,3 mill i 2016. Det er litt sært at det virker som de ikke klarer å bringe varekosten nedover i takt med synkende salgsvolum. Mer naturlig er det at heller ikke lønnsutgiftene er lette å justere nedover proporsjonalt med reduksjonen i salgsvolumet. Tidligere har driftsresultatet vært moderat positivt, selv etter det gikk nedover i 2015. Men i fjor gikk de på en smell med 943' i negativt driftsresultat. Daglig leder fratrådte i fjor sommer en uke etter at 2015-regnskapet var levert. Han hadde da satt ett år i jobben, og var trolig hanket inn for å rydde, etter at 2014-regnskapet ser ut til å ha blitt levert temmelig sent. Våren og sommeren 2016 ble det en diger rydding, og man fikk inn ny majoritetsaksjonær – bakalaoprodusenten Primar. Ifølge Østlendingen var bryggeriet da på randen av ny konkurs, og en sammenslåing med et annet bryggeri hadde vært diskutert. (Jeg undres om det er Rena Bryggeri, som også har sunget halvkvedde viser om sammenslåing med et annet bryggeri. Eller kanskje det var Røros Bryggeri, som selv er aksjonær.) For å holde seg flytende skrev man ned aksjekapitalen med mer enn tre millioner og man fikk inn ny kapital for 1,4 mill. Man har stokket rundt på plassene i styret, og daglig leder i Primar har gått inn som daglig leder også i Atna Øl. Egentlig ser ikke situasjonen så ille ut, men Atna Øl har ikke klart å benytte de feite årene frem til 2014 til å bygge seg skikkelig opp. Det var ved nyttår gjeld på 2,2 mill, men to-tredeler av dette er visstnok ny aksjekapital som man glemte å melde inn innen tidsfristene. Utstyret er stort sett nedskrevet. Det virker litt som om noe av magien forsvant ut av bryggeriet da de med temmelig mye støy gikk fra å være Atna Bryggeri til å bli Atna Øl. Utfordringen for dem er å få salgsvolumene opp igjen, eller å kutte i kostnadene slik at de matcher inntektene. Forøvrig skal det visst bli et bacalao-øl.

Skavli er et gårdsbryggeri og er definert som enkeltmannsforetak. På en gård vil bryggingen inngå som én av flere aktiviteter, og det er gode grunner (som ikke har med bryggingen å gjøre) for at man bruker enkeltmannsforetak rundt gårdsdriften. Konsekvensen er at vi ikke ser regnskapet i Brønnøysund.

Sundbytunet Bryggeri og Destilleri er et selskap som fikk sitt nåværende navn og formål i 2014, etter konkursen i Sundbytunet Mat og Drikke. Det er i seg selv en interessant historie, men her skal vi kun se på regnskapet, som er mer enn interessant nok i seg selv. Selskapet drev med litt andre ting før 2014, og høsten 2014 vel var preget av oppstart, så ser vi kun på 2015 og 2016. Salgsinntekt i 2015 var på 1,6 mill, og det økte til 2,2 mill i 2016. Problemet er at kostnadene for de to årene også økte, fra 2,5 mill i 2015 til 4,0 mill i 2016. Førsteinntrykket er med andre ord blodrødt. Om vi graver i kostnadsstrukturen er det ikke fullt så rødt, men fremdeles rødt. Postene varekostnad og lønnskostnad spiser i praksis opp hele salgsinntekten. I tillegg kommer avskrivninger på 389' og 338' i disse årene, samt annen driftskostnad på 374' og 748'. Men noen har forsøkt å rydde, og i 2016 ble det i tillegg til avskrivningene også nedskrevet for 714'. Graver vi videre i regnskapet ser vi at av- og nedskrivningene hovedsaklig er på utstyr og inventar, mens avskrivningen på maskiner er på bare 21', som setter verdien av maskiner til 33'. Vanligvis vil bryggverk og slikt gå under maskiner, mens utstyr og inventar dekker utstyr av lettere karakter. Derfor er det vanskelig å ikke mistenke at selskapet har kategorisert utstyret sitt på en annen måte, men det er dog ikke mulig å si utfra regnskapet. Det positive i alt dette er imidlertid at man nå stort sett er over avskrivning av utstyr – selv om det hele i etterkant ser blodrødt ut. Det er ikke bokført noe verdi på varelager, og det er vel første gang jeg ser at et bryggeri med betydelige salgsinntekter ikke har verdiført varelageret. Ikke minst destilleri-delen burde trenge å bokføre ferdigvarer. Med et udekket tap for 2016 på 1,8 mill, har tapene nå akkumulert seg til en negativ aksjekapital på 4,6 mill. Men virkeligheten er litt bedre enn det ser ut til. For det første var selskapet godt lastet med negativ egenkapital allerede før det ble gjenbrukt som bryggeri- og destilleri-selskap. For det andre er det 4,2 mill i konserngjeld til mor/søsterselskaper. I tillegg kommer 1,2 mill i kortsiktig gjeld. Det er fint lite med finanskostnader, så trolig er det aller meste av lånene rentefrie. I tillegg har mor/søsterselskaper stilt rikelig med pant til lånene. Dette selskapet har nok tilstrekkelig med økonomi innen konsernet til at det overlever. Nå er gjelda rentefri og avskrivningene slutt. Dessuten går inntektene omtrent i balanse med lønn og råvarer, så dersom man klarer å skalere opp produksjonen og justere ned kostnadene litt, så bærer det seg. I tillegg er varelager den store jokeren, siden det ikke er godt å si om de har store spritmengder som snart er ferdig eller betydelig med øl på ferdiglager.

Aass Bryggeri økte salgsinntekten fra 248 mill i 2015 til 298 i 2016 (etter at alkoholavgifter er trukket fra). Det ble solgt 25,3 mill liter i 2016, noe som er like i underkant av en tidel av det totale norske ølsalget. Kostnadene økte forholdsmessig mindre, så driftsresultatet steg fra 9,9 mill til 26 mill. Det er mindre endringer i varelager og kundefordringer og slikt, men generelt er dette et solid og kjedelig regnskap som peker rett vei. Det er bare 38,6 mill i langsiktig gjeld. Men Aass Bryggeri ble fisjonert ut av mor-selskapet P Ltz Aass for en tre års tid siden, og tar vi med morselskapets banklån, blir konserngjelda til bank 89 mill – som allikevel ikke er urovekkende mye. En interessant metrikk som er mulig å bruke på noen av de større bryggeriene er forholdet mellom salgsinntekt uten og med alkoholavgift. For Aass er det 35,7% for 2015 og 36,0% for i fjor. Det vil si at nesten to-tredeler av det som Aass fakturerer for solgte varer blir sendt videre i alkoholavgift. Hansa Borg har lagt på 43%, hvilket betyr at Hansa Borg får bedre betalt for ølet sitt enn Aass (siden alkoholavgiftene er temmelig proporsjonale med ølvolumet, angitt som en kombinasjonen av liter og abv).

Holtens i Stavern er en familiebedrift som startet våren 2012, og solgte allerede for 78' i det første, ufullstendige driftsåret. Deretter gikk salget raskt oppover, til 299' i 2013 og toppåret 2014 med 740'. Det var også første året driftsresultatet gikk med overskudd, på 40'. Så falt inntektene til 424' i 2015 og ytterligere litt til 414' i fjor. Ifølge endel ølsmakere var det nettopp i 2014 endel kvalitetsproblemer med ølene fra Holtens. Varelageret økte betydelig i løpet av 2016, fra en verdisetting på 250' til 395'. Det er nesten like mye som salgsinntekten for 2016, og i tillegg skal vi ta høyde for at varelager ikke skal bokføres til mer enn fremstillingskostnad, som typisk er mindre enn salgsinntekt. Holtens utvalg av øl ihht til websidene er ikke spesielt lagringsverdige, men de produserer også fruktviner og champagne som kanskje krever lagring. (Sorry, jeg ha'kke peiling på vin.) Det er ikke tatt ut lønn. Langsiktig gjeld er økt fra 282' til 446' i løpet av 2016, uten at det er gjort store nykjøp av anleggsmidler. Det virker med andre ord som det er tatt opp lån for å produsere varer for lager. Årsberetningen synes da også å bekrefte dette, da det står at selskapet «har i 2016 hatt fokus på produktutvikling innenfor eksisterende produktområder og nye produktområder som skal lanseres i løpet av 2017.» Det blir spennende å se hva de har akkumulert i kjellerne sine. Dersom de har akkumulert et varelager som kommer til å ta markedet med storm nå i høst, så kan det endre økonomien kraftig i positiv retning. Merk også at de ikke har regnskapsført endring i varelager som negativt kostnad (les: ikke latt fremtidige inntekter nulle ut årets kostnader), så varelageret burde ha et stort økonomisk potensiale når de begynner å selge det ned.

Konklusjon: det kommer kort og godt til flere nye bryggerier enn det forholdsmessig kommer til nye øldrikkere. De bryggeriene som ville vokst eller stabilisert salget, vil i stedet kunne synke i salg. Sagt på en annen måte: Det blir raskere flere å dele kaka på, enn kaka rekker å vokse i samme periode, så det blir mindre kakestykker på de aller fleste.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-03

Fasit uke 35/2017

Her kommer fasiten til øl- og bryggeri-quiz'en som jeg publiserte på fredag.

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?

    Den kalles «Årets Ølhund», og ble første gang utdelt i 1973.

  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?

    Den gikk til Økernhjemmet, som er et sykehjem som har skapt økt trivsel med en rekke tiltak, blant annet «en bar med godt utvalg av norsk øl.»

  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

    Det er flere politikere som har mottatt den, men ikke alle har sittet på Stortinget. Rett svar er: Trine Skei Grande mottok den i 2015 for et langt, seriøst og entusiastisk forhold til øl. Kristin Krohn Devold fikk den i 2013 fordi hun som leder i Turistforeningen la til rette for at lokalt øl ble solgt på hyttene deres. Lars Peder Brekk fikk den i 2010 for kamp for øl som norsk tradisjonsprodukt og for gårdssalg av øl. Inge Staldvik fikk den for sin pub med bredt ølutvalg i Skorovass og for å ha skapt optimisme og aktivitet med øl og mat. Det er kanskje mindre kjent i ølkretser at han satt på Stortinget to perioder. En politiker som har fått prisen, men ikke har sittet på Stortinget er Matz Sandman som fikk den 1992 for sin «usvikelige smak for øl» og sin evne til å fortelle om det.

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?

    Gjær er ikke nevnt i denne lovteksten. Endel har av det utledet at man ikke kjente til gjæren, men det stemmer nok ikke. Gjær er nevnt i andre tekster, og ble eksplisitt tatt med da Renhetsloven ble gjentatt på midten av 1500-tallet. Det er mer trolig at lovteksten siktet på å snevre inn bryggernes spillerom rundt «juks» med avvikende (vanligvis billigere og dårligere) ingredienser, og at dette ikke var noen problemstilling med gjær. Dessuten kan man tenke på gjær mindre som en ingrediens enn som et prosessledd.

  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?

    Så langt jeg kan forstå, var det hertug Wilhelm IV av Bayern, av slekten von Wittelsbach, som skrev under på landdagen i Ingolstadt, 23 april 1516, det er forøvrig den datoen da forbudet mot sommerbrygging starter.

    Men, han regjerte teknisk sett sammen med sin yngre bror Ludwig X, og de hadde delt hertugdømmet Bayern i to mellom seg, i Bayern-Munchen og Bayern-Landshut. Så en mulighet er at de begge skrev under. En annen mulighet er at denne forordningen ikke ble signert, men kort og godt bare erklært for gjeldende. Det finnes et vell av bilder på nettet som påstås være av renhetsloven, men det er mulig at det stort sett er reproduksjoner fra 1800-tallet eller senere, mest ment som suvenirer. Det beste utgangspunktet er gamle lovbøker der den finnes, men de er såvidt jeg kan se ikke signert på noe vis. Kanskje den kort og godt ble signert med lakksegl og signetring?

    Så strengt tatt er jeg litt usikker, men hertug Wilhelm IV av Bayern er et nokså trygt svar som «alle» synes å være enig i.

  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

    Utrolig nok har Hellas hatt den lengst kontinuerlig overlevende Renhetsloven for øl – i hvert fall om vi ser bort fra Bayern. I Tyskland var Renhetsloven stort sett en bayersk ting frem til sent 1800-tall. Bakgrunnen for den greske renhetsloven er at den bayerske prins Otto von Wittelsbach (ja, nettopp!) besteg den greske tronen noen dager før 17-årsdagen, som Othon I av Hellas, etter at Hellas var blitt selvstendig etter tyrkisk styre. En av lovene han utstedte var Renhetsloven, som fikk leve i fred helt til vår tid. Da den tyske varianten ble gjenstand for en fransk-tysk krangel på 1980-tallet, ble den slått ned av EU, og dette rammet også den greske varianten, som raskt ble strøket, og med langt mindre styr og ståk enn den tyske.

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?

    Bygningen går under navnet «Sukkerhuset» eller i eldre tider også som «Sukkerraffinaderiet».

  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?

    Det var et sukkerraffineri, der man raffinerte sukker basert på råvarer importert fra den slavebaserte sukkerrørdyrkingen på de danske vestindiske øyer – St. Croix, St. Jan og St. Thomas. Økonomien dette industriforetaket var beskyttet av blant annet høye tollsatser på import av raffinert sukker.

  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

    Eierne av sukkerraffineriet hadde fått monopol til sukkerraffineringen nordenfjells av kongen, og monopolstillingen sammen med en galopperende toll på import av varer var en viktig del av forretningsplanen. Mot midten 1800-tallet var det en sterk trend å åpne opp for konkurranse på like vilkår. Den norske stat kjøpte derfor sukkerraffineriet med monopolrettigheter og solgte det igjen, men uten monopolrettigheter, til E. C. Dahls i 1851. Han drev det noen få år før det ble omgjort til bryggeri. Da tollsatsene for ble justert, falt bunnen ut av økonomien med sukkerraffinering i Norge.

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?

    Da den kom i salg ble navnet «mungåt» brukt. Den forsvant fra markedet i løpet av få år.

  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?

    Man hadde hatt en konkurranse om navn til de tre lett-øltypene. Ifølge avisoppslag høsten 1912 ser det ut til å være en viss forvirring om det var «mundsgodt» eller «mungaat», men det siste var unisont valgt da bryggeriene synkront brakte ølene i salg 1. april 1913. Det var også en forvirring mellom «bjor» og «bjør». Når «bjor» og «mungåt» vant, var det nok utfra et språklig-historisk perspektiv. I Dagbladet fra 9. november står det:

    «Ved den av Den norske bryggeriforening utskrevne konkurranse om navne for de tre nye alkoholsvake ølsorter, som til kommende aar vil bli bragt i handelen er følgende navne tildelt præmie "Landsøl" for den lyse og letteste ølsorts vedkommende, "Mungaat" for en noget mørkere og maltrigere og "Bjør" for en ganske mørk, meget maltrig ølsort. Præmierne utdeles efter lodtrækning da alle tre navne var fremkommet fra flere indsendere. Navnene "Mungaat" og "Bjør" er gammelnorske betegnelser for to forskjellige ølsorter av hvilke det første hos vore forfædre anvendtes til daglig bruk, mens det siste mere forbeholdtes festlige anledninger.»

  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

    Tilbake i norrøn tid brukte man «bjor» om dyrt, sterkt og importert øl, mens mungàt ble brukt om innenlands, svakere øl. Vi skal ikke dra den forskjellen for langt frem i tid, for begrepene har nok etterhvert glidd over i hverandre. Gamle skrifter viser imidlertid tydelig at de to navnene ikke var synonyme.

    Etymologien til ordet finnes i ulike varianter. En popularisert forklaring er at det betyr det som er godt i munnen, men den er neppe riktig, selv om det er en fortolkning som har gitt oss det mer populære ordet «mundgodt». En mer korrekt forklaring er at mun (eller munr) betyr glede, som i «munter», mens gàt betyr føde eller det man får. Da betyr det med andre ord drikken som gjør deg munter og glad – og hvem vil vel krangle med den definisjonen?

    Dagbladet 10. nov 1912 refererer til Pontoppidans «Forsøk til Norges naturlige historie» fra 1752 der det fortelles om bøndene i på Vestlandet som brygget et sterkere øl kalt bjor til gjestebud og et svakere kaldt mungaat til hverdagsbruk. Det er forsåvidt sjelden man ser referanser til øl som hverdagsdrikk blant bøndene, og visstnok laget de helst blande til det formålet. Jeg har aldri sett noen foreslå at mungåt egentlig var blande, men jeg har heller ikke tenkt å krangle med Pontoppidan.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-02

Småbryggerinytt uke 35/2017

Her er noen oppsamlede nyheter for de siste ukene. Dersom tid og motivasjon tillater, skal jeg forsøke å supplere med en nyhetsoppdatering en gang i uka eller så. Jeg tar forresten gjene imot tips, men det med passet et format som er a) interessant for et norsk publikum og b) ikke «produktplassering». Jeg garanterer ikke at jeg finner nok stoff (eller tid) til å publisere noe hver uke, men da får vi heller summere for et par uker i slengen.

Bastesen og Stokvik ved Velfjorden i Brønnøy har fått nytt navn: Stokvik Bryggeri, etter at den ene av de to bak, Alf Steinar Bastesen, er ute av firmanavn og styre. Det vites ikke hva dette betyr for bryggeriinitiativet. De har begge gått på Diploma Craft Brewer-utdanningen ved Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i København. Selskapet installerte det gamle bryggeriet som stod på Reins kloster. Før det stod det på Ebeltoft Gårdbryggeri i Danmark, der Peder Zacho Hansen tryllet frem øl på det, i tillegg til at han produserte brus, kaffe, sider og endel andre forskjelle ting. Det var såvidt jeg husker et 500 liters system med mye patina og personlighet. Designmessig kunne det skli rett inn på verkstedet til Reodor Felgen. Dette bryggeriet var alternativet til en investering på 2 mill med et kinesiskbygget bryggeri.

Svalbard bryggeri har ifølge Svalbardposten fått tydelig nei fra lokale myndigheter på «bryggeribingo og fredagspils». Man hadde i utgangspunktet fått lov til å ha omvisninger og smakinger, men det hadde visst ballet på seg til faste arrangementer med karakter av et standard serveringslokale. Dog ligger de i et industriområde, og myndighetene har nå satt foten ned for jevnlige arrangementer i det som egentlig er produksjonslokaler. Brannrømning nevnes blant annet som et problem, i tillegg til at reguleringsplaner ikke bare skal være til pynt. Innvarsler dette en innskjerping av at bryggerier er produksjonslokaler og ikke serveringslokaler?

Bjørnafjorden Bryggeri i Os syd for Bergen ble nyregistrert 29 august som aksjeselskap, etter å ha startet i sommer. De holder visst på og bygger bryggeri. Det mest konkrete å finne på nettet er en artikkel i dagens Midtsiden, der de fire bak presenterer bryggeriet sitt. De sier blant annet at det er et 200-liters bryggeri av typen «don't quit your day job».

Skutles ti-punktsplan. Det nærmer seg valg, og i Bergen har Høyres Erik Skutle og Venstres Sondre Hansmark Persen lansert et ti-punktsprogram for en bedre ølpolitikk. De fleste punktene er temmelig generiske, men det har stått strid om et punkt om å heve grensa for butikkstyrke til 5,5%. Det har løftet saken fra bak en paywall i Fanaposten til et nasjonalt nivå. Butikkgrensa forsvares som den siste rest av bolverk mot et takras av storskala utenlandsk ølimport, og det mumles fra ulike bryggerikretser at man absolutt ønsker å beholde 4,7%. Det er høyst usikkert hvor partipolitisk offisielt de to politikernes utspill er. Skutle er neppe Høyres ruspolitiske talsmann, etter at han sa fra seg alle politiske verv i forbindelse med en hasj-sak i Bergen. Sondre Hansmark Persen har også markert seg i det offentlig ordskiftet for legalisering av lettere rusmidler.

RIP Breiflabben Brygghus. På Andøy i Vesterålen gjenåpnes spisestedet Arresten, som tidligere het Breiflabben. Dette har tidligere hatt et husbryggeri som blitt benevnt som Arresten Pub eller Breiflabben Brygghus. Det virker som det er noen år siden det ble brygget på det. Imidlertid har man nå ominnredet og bryggeriet er tømt, om det ikke skjedde allerede for noen år siden. Arealene ble serveringsområde for restauranten. Det vites ikke hva som skjedde med bryggverket, som visstnok var et 500-liters bryggverk med totalt 14 ulike tanker med et totalt volum på 12.000 liter.

Det er snart valg. EGO Bryggeri rennes ned av politikere ifølge NRK Østfold. Utgangspunktet er at EGO har invitert politikerne, og det vitner om at ølbrygging fenger når politikerne dukker villig opp for å høre en småbrygger fortelle om bryggerienes levevilkår … og for en foto-op foran gjæringstankene. Men det er jo en grei måte å få deres oppmerksomhet i noen minutter. Det hadde vært fint om de tenkte litt positivt på øl resten av de fire årene mellom hvert stortingsvalg også, i stedet for bare å se det som et rusproblem.

Farmhouse og kveik kommer. Polets lanseringsplan fremover inkluderer et saison eller farmhouse ale på minst 7% og uten brettanomyces. Dessuten er planlagt en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6%. Begge er tenkt sluppet i mai 2018 i basisutvalget, evt som en engangs-batch. Polets tendere pleier alltid å sette trender, så se opp for et takras av gårdsøl og kveik-øl frem mot neste sommer, mens norske bryggerier eksperimenterer seg frem til noe som kanskje kan vinne pol-hylleplass.

Polets tender på brown ale ble ifølge Randers Amtsavis vunnet av Randers Bryghus i Danmark. Ølet kommer i salg i januar, og samtidig ser vi vel en oppvekst av brown ale rundt om blant norske bryggerier. Den randrusianske bryggeren var henrykt av glede og ser for seg flere leveranser til Polet. Blant annet virket det som de har forhåpninger om den barley wine'en som også skal slippes i januar.

Ålesund ølfestival ble nylig avholdt i Korsatunnelen. Der viste man at det ikke bare er bryggerier som kan være kreative når regelverk skal bøyes og tøyes. Blant annet solgte vissnok festivalen bonger som de besøkende kunne bytte mot øl hos enten hjemmebyggerne eller kommersielle bryggere. Det var en ny ordning for meg, for å si det litt forsiktig. Bedre blir det vel ikke av at denne festivalen har en eller annen organisatorisk forbindelse med kommunen. Jeg har bedt om innsyn i skjenkebevillingen, og kommer ikke til å slippe saken på en stund. Man kunne jo håpet at det var uttrykk for et oppmykning av regelverket, og at hjemmebryggere fremover kan servere på festivaler og utesteder, litt sånn uten å tenke på egen bevillinger, næringsmiddeltilsyn, skatteetat eller annet byråkrati. Men jeg tviler … for å si det sånn.

Kormt Brygghus er startet i Skudeneshavn, sør på Karmøy, og må ikke forveksles med Kormt Bryggeri, som er et navn som brukes på en blog av en hjemmebrygger. For øyeblikket er det ikke så mye å finne om dette Kormt Brygghus på nettet, men de opplyser at de skal starte bryggeri med brewpub og at de også tenker å selge bryggeutstyr i butikken. De er i oppstartsfasen. Lokaler er på plass, men det jobbes med utstyr og slikt. Generelt er en mangefasettert forretningsidé som dette mer lovende enn å starte et lite, rent produksjonsbryggeri. Ikke minst får man hele verdikjeden når man serverer som brewpub.

Nydalen Bryggeri og Spiseri har endelig fått sitt eget bryggverk, og skiller lag med Amundsen Bryggeri for å brygge lokalt, ifølge Sagene Avis. Skjønt, ifølge Brønnøysundregistrene har de samme daglig leder og styre, så det blir kanskje ikke rare skilsmissen. Forresten hadde de hatt stående et mindre britisk-produsert bryggeri der tidligere også, men det har muligens ikke vært så effektivt å brygge på. Dette britiske bryggverket var visstnok det som Nøgne Ø kjøpte brukt, da de for endel år siden gikk i tanker om å starte en egen brewpub. Det nye bryggeriet er et 1000-liters system levert av A. N Technologies, og har litt mer kobber og bling enn vi ellers er vant med fra dem. Og strengt tatt ser jeg ikke selve bryggverket på noen bilder, så kanskje de har beholdt det gamle bryggverket og bare kjøpt sju nye tanker?

Korrigering: Jeg blandet sammen Amundsen Bryggeri og Nydalen Bryggeri og Spiseri. Sistnevnte har overtatt det bryggeriet som allerede stod der, og som tidligere var eid av Amundsen, et 1000-liters bryggeri av engelsk fabrikat, etter at Amundsen har flyttet produksjonen over til Hauketo til et 4000-liters BrauKon-system som ble installert høsten 2016. Forsåvidt stemmer det formodentlig at det er levert 1000-liters utstyr fra A. N Technologies, men det er muligens bare gjæringstanker, og for Amundsen Bryggeri og Spiseri – som er brewpub-delen av Amundsen som holder til i Stortingsgata, der man brygger på et 500-liters anlegg fra østerrikske Flecks Brauhaus Technik.

Eivar Mikrobryggeri startet i Tønsberg denne måneden, med Arild Fevang og Eivind Menes i styret (EIVind + ARild … get it?) Forretningsidéen er å leiebrygge hos andre og selge til butikker og utesteder. Det er ikke en enkel kode å knekke, for trenden går mot å fjerne mellomleddene i verdikjeden, mens de ønsker nettopp å være et slikt mellomledd mellom bryggeri og butikker/utesteder. Vi ser at enkelte klarer det, men de er gjerne store og med gode nettverk fra før.

Bygland Bryggeri i Oslo er også et selskap som er startet i sommer og som har leiebrygging hos andre som forretningsmodell. Det finnes en temmelig tom facebook-side, men eller er det lite om dette selskapet. Som tidligere nevnt er et slikt mellomledd en posisjon som ofte krever at man er insider i bransjen, men jeg klarer ikke å finne noen kobling mellom personer i dette virtuelle bryggeriet og ølbransjen.

Behind Bars Brewery i Båtsfjord startet i sommer og ble registrert i Brønnøysund som selskap denne måneden. De har en logo som litt pent må sies å være en tribute til Brooklyn. Utfra bryggeloggen deres virker det som det er en kameratgjeng som brygger på et anlegg på ca 100 liter, plassert i et par glattceller i den nedlagte politistasjonen. Bryggeriet ser hjemmelaget ut, men nokså kult. Det antas at det er mest hobbybrygging, med litt småsalg til venner og bekjente.

Grimaas Bryggeri på Raufoss ble startet i sommer, men har relativt tom hjemmeside. På Facebook har de en video av en manuell tappelinje med plass til fire flasker. På Untappd ligger det inne 9 ulike øl på hjemmebryggeriet Grimaas, med god spredning mellom amerikanske og belgiske øltyper.

Laagen Bryggeri var i bunn og grunn konkurs i mai, kan Dølen fortelle, og styret ville gå til skifteretten med oppbud. I stedet fant de ny investor. De eksisterende aksjene ble skrevet ned fra 358' til tidendedelen, og aksjekapitalen ble deretter utvidet med ca 2 mill, som Mikkel Dobloug kjøpte. Jeg bommet tidligere i sommer på at Gunnar Wiig var ute, og like etter at jeg skrev det, ble styresammensetningen korrigert i Brønnøysundregisteret. Uansett er det ny giv for Laagen, med nye eiere og under navnet Dobloug Bryggeri.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-01

Quiz uke 35/2017

Jaja, så kaster jeg meg på quiz-kjøret jeg også. Men jeg vil jo gjerne gjøre det litt annerledes. Jeg legger ut tolv spørsmål under fire kategorier. Hver av de tre spørsmålene innen en kategori er om samme tema, men med økende vanskelighetsgrad. Spørsmålene kommer på fredager rundt klokken 16, svarene kommer på søndag kveld. Så får vi se om jeg klarer å poste nye spørsmål hver fredag.

Her er quiz for uke 35/2017. Jeg håper at det ikke er for lett, men jeg tar gjerne tilbakemeldinger om vanskelighetsnivå. Ikke send svar til meg, jeg publiserer en fasit så dere kan sjekke selv.

Du må gjerne bruke Google for min del, i hvert fall for det vanskeligste spørsmålene. Litt av moroa er jo også å lete seg frem til svaret og på veien snuble over mange artige fakta. Om du lærer noe helt annet enn det som det ble spurt om, så er det jo bare bra!

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?
  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?
  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?
  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?
  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?
  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?
  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?
  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?
  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-30

Michael Jackson (1942-2007)

Idag er det ti år siden St. Michael – Michael Jackson – døde. Dersom du lurer på hvorfor jeg skriver om popmusikk, er du på feil blogg – gå vekk! Jeg snakker selvfølgelig om den store Michael Jackson, øl- og whisky-journalisten.

Michael Jackson var journalist av yrke. Han startet med en vin-spalte. Etterhvert ble det mer fokus på whisky og øl enn på vin. Begge aspekter av bakgrunnen var viktig. Journalistikken hjalp ham til å skrive bedre. Skriving er nemlig ikke bare et spørsmål om rettskriving og grammatikk, det er et eget fag … eller skal vi si håndtverk for å bruke et litt forslitt uttrykk. Vin-bakgrunnen gav ham et ordforråd og begrepsapparat som gjorde at han i praksis skapte den seriøse smakingen rundt øl og whisky.

Et tredje aspekt var at han alltid fant de interessante og de positive sidene når han skrev om øl. Øl skulle ikke underkjennes fordi det var ukjent eller sært, det gjorde det bare mer interessant og som noe som måtte forstås utfra sin bakgrunn. Øl var så uendelig mye mer enn bare en pint på puben. Når han omtalte øl eller bryggerier eller personer, tror jeg han heller hoppet over det dersom han ikke fant en positiv eller i det minste formildende eller interessant vinkling.

Hans fremste bok om øl var «The World Guide to Beer» fra 1977. Den revolusjonerte hvordan vi tenker på øl. Den klarte også å heve blikket til verdens ølnerder fra sin hjemmelige, velkjente halvliter eller pint, og festet andre ølkulturer på deres mentale kart. Det er betegnende at han var det første ikke-brygger som ble hedret med medlemskap i «Ridderschap van de Roerstok» for sitt arbeide med å utbre belgisk øl internasjonalt. Og så må det jo iles til og si at han jobbet ikke spesielt med belgisk øl! Han gjorde det samme for en rekke nasjonale ølstiler.

Én kjendisbrygger har sagt at «We make our beer for the minority who care more about what's happening inside the bottle than all the marketing bullsh1t happening outside the bottle.» Michael Jackson har vist ølverdenen at det som ligger utenfor ølet er særdeles viktig og ofte en integrert og uadskillelig del av ølet. Det er ikke at ølets smak er uviktig, men det finnes noe mer. Ølets smak i forhold til stil er viktig. Historikken er viktig. Produksjonsmåter er viktig. Hvor og hvordan og med hvem du drikker det er viktig. Det er sagt om ham – og dessverre har jeg ikke klart å spore opp sitatet:

[Michael Jackson] was fundamentally an ethnographer. He wasn't a brewer and he wasn't an historian. He called himself a journalist, but his biggest contribution was understanding beer in the context of the culture in which it was brewed.

Mot slutten av livet slet han med Parkinsons sykdom, og han forsøkte å holde det skjult. Det er en forferdelig sykdom som tar fra deg funksjonsdyktigheten bit for bit. Det forårsaket også noen skandaleoppslag om at han skulle ha stilt full på intervjuer, når det i virkeligheten bare var Parkinson som gav ham ukoordinerte bevegelser og utydelig tale.

Mye av det han skrev er fremdeles tilgjengelig på nettet under Beer Hunter. Han etterlot seg en velfylt og litt rotete kjeller med notater, bøker og ulike skrifter, både det han hadde skrevet selv, og ting han hadde samlet. Det ble heldigvis tatt vare på og arkivert på forsvarlig måte for ettertiden.

Jeg har liggende seks episoder med «Beer Hunter» fra 1989, og jeg tenker å se dem for å minnes ham. Dette var en serie der Michael Jackson reiste rundt og besøkte ulike ølkulturer og bryggerier. Om noen Discovery-serie kan sies å ha antatt profetiske proporsjoner, må det være denne. Det sies at Discovery Channel stoppet serien tvert da «Big Beer» kom i hodet på dem og raslet med reklamepengene. Jeg vet ikke om det er sant, men det er noe underlig at denne serien aldri har blitt relansert på noe mer tilgjengelig enn VHS. Det er noe veldig 1980-isk over disse episodene, som er med å gjøre dem til vidunderlige tidsdokumenter fra mikrobryggerienes barndom.

Da han døde 30. august 2007 markerte man Michael Jackson Day én måned senere, på den 30. september. Det ble en dag for skåling til minne om en av øl- og whisky-verdenens store helter. Nå i senere år finner jeg det mer naturlig å skåle til hans minne på selve årsdagen.

Man kan kanskje krangle om hvilke bryggere eller bryggerier som startet mikrobryggerirevolusjonen. Men hvordan man snur og vender på det puslespillet, så var det én person i øldrikkernes ende av næringskjeden, og som opplyste dem om den verdensarven som variasjonene av ølkulturen rundt om var – og det var Michael Jackson. Joda, det fantes folk før ham, men de fokuserte gjerne på sine hjemlige ølkultur. Michael Jackson omskapte ulike, lokale ølkulturer til en felles, global ølkultur med lokale dialekter. Han var en øl-globalist, ikke en øl-nasjonalist.

Hva skal man skåle i? Det er jo tross alt mye å velge mellom. Om vi skal ta ett norsk øl som han selv trakk frem, så får det være Aass Bock. Om jeg skal trekke frem et annet øl, så får det være Fuller's Chiswick Bitter, som det ble servert på hans egen «local» – Andover Arms i Hammersmith. Men uansett hva du drikker i kveld, så skål for Michael Jackson – en skål til minne om en stor ølskribent … og whisky-skribent.

Skål for St. Michael!

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-29

2016-regnskapene, del 13

Så var det tid for trettende del i denne serien. Idag er de mest kjente Kinn og Lofotpils. Alle regnskapene skulle nå ha vært inne (og bøter til de som er sent ute), men om det er noen du ikke har sett ennå, er det nok mest fordi jeg har lang backlog.

Aller først, jeg er hverken jurist eller regnskapsfører, så dette er mest amatørsynsing. Men jeg kan litt om øl, riktignok. Så til dagens bryggeriregnskaper for 2016 …

MikroMeyer Bryggerhus i Spydeberg ble startet senhøstes 2014. Det brygges på et tilsynelatende velbrukt og værbitt system som etter øyemål kan være 500L. Inntektene i fjor var 915', som var nesten en fordobling fra første driftsår i 2015, da det var 473'. Det er minimalt med lønnskostnader og små driftsunderskudd på -38' og -28' for de to siste årene. Det er ikke noe anleggsmidler, men det finnes et MikroMayer DA som kanskje eier bryggeriutstyret og leie/låner det ut. Man har et banklån på 132'. Bryggeriet har fått til endel distribusjon og ser ut til å få god avsetning, for varelageret på 70' tilsvarer circa en måneds omsetning. Utfordringen for bryggeriene i denne størrelsesklassen kommer når man trenger et større bryggeri. Dessuten må man før eller senere tenke på en transisjonen fra dugnad til lønnet arbeide.

Salamander Bryggeri startet høsten 2015 i Sveio, og formodentlig oppkalt etter den fredede storsalamanderen, som har et habitat der. Opprinnelig var det aksjekapital på 687' ved utløpet av 2015, men endel av dette har i 2016 vært konvert til lån. Første driftsår – 2016 – hadde 241' i inntekter og nesten det dobbelte i driftskostnader. Det er dog ikke uvanlig at det påløper ekstra kostnader i første driftsår, og siden bryggeriets regnskap tross alt er temmelig lite, så er ikke dette så dramatisk. Selskapet har bokført anleggsverdier for 575'. Det virker som bryggeutstyret er sammenbygd fra ulike kilder. Antakeligvis blir det lettere å si noe mer konkret når 2017-regnskapet foreligger.

Sandnes Mikrobryggeri har en tilstedeværelse på Facebook, og de ser ut til å brygge på en Speidel, men jeg er sannelig ikke sikker på om det bare er hjemmebryggere. Det finnes et parkert domene (sandnesmikrobryggeri.no) som tilhører selskapet Sandnes Brygge, som på sine Facebook-sider refererer til at de har et mikrobryggeri … men det kan jo være to grupperinger som tenker på det samme navnet. Uansett synes bryggingen å være helt i startgropa på et veldig lite system, og om det er lokalisert i regnskapet til et serveringssted er det vanskelig å få tall på bare bryggeridriften.

Sandnes Kjøkkenbryggeri er et lite bryggeri knyttet til KinoKino i lokalene til Sandnes Kulturhus. Det virker som de brygger i 30-50 liters størrelsesorden. Bryggeridrift i slik størrelseorden drukner i pubregnskapet, så det har liten hensikt å grave i regnskapstallene. Egentlig er det litt frustrerende med bryggerier som dukker opp men ikke har noe skikkelig «footprint» på nettet eller i Brønnøysund. Det blir liksom litt performance-brewing over det. Det kan stå som kommentar både for dette og det forrige bryggeriet.

Valdres gårdsbryggeri ble startet i 1999, og der dermed blant de eldste fremdeles operative produksjonsbryggeriene fra etter bryggeri-tørka 1901-1989. Bryggeriet har de siste 4-5 årene hatt en salgsinntekt på rundt en million (når alkoholavgift ses bort fra). Sånn sett er det et veldig stabilt bryggeri. Driftsresultatet har stort sett vært moderat positivt de siste årene. Det er lite gjeld utover det kortsiktige som alle bryggerier har litt av. Det er stabile lønnskostnader på i underkant av en halv million de siste årene. Dette bryggeriet er vel ingen pengemaskin, men det er arbeidsplasser. Driften er forbausende stabil fra år til år, spesielt når man tar i betraktning hvordan ølmarkedet har endret seg i disse årene. Det er formodentlig et bryggeri som har funnet sin nisje. Jeg blir litt forvirret av at varekostnad varierer sterkt fra år til år, til tross for at de aller fleste andre postene er veldig stabile – kanskje er det noe med periodiseringen av innkjøp av malt?

Kinn bryggeri finnes det to av, ett som ble stiftet i januar i år, og et fra 2009. Formodentlig har de startet et nytt selskap med samme navn, sikkert i forbindelse med noe omstrukturering. Uansett skal vi se på regnskapet for 2016, og da er vi innenfor det gamle selskapet. Kinn er enda et komet-bryggeri, fra en salgsinntekt i 2011 på 3,1 mill, økte det til 6,2 mill i 2012, så 8,7 mill og 18,4 mill. Seksdobling på tre år er en temmelig bratt økning! Veksten har fortsatt de to siste årene, men har flatet ut. Det ble 22,1 mill i 2015 og 23,3 mill i 2016. Bryggeriet hadde i fjor lønnskostnader på 7,9 mill, som tilsvarte 15 årsverk – og ser vi bakover på regnskapene, har dette bryggeriet «alltid» (bortsett fra oppstartsåret) hatt lønnskostnader som har lagt circa fra en tredjedel til en fjerdedel av salgsinntektene. Det er mulig økonomer og investorer og slikt er uenig med meg, men slik kan det gjerne være. Ølbrygging skal ikke være gratisarbeid. Mer oppsiktsvekkende er driftsresultatet. Det var negativt bare i første driftsår, altså 2009. Senere har det økt og økt, frem til 3,8 mill i 2014. Det må sies å være knallbra! Parallelt med at veksten i salgsinntekten har stagnert, har kostnadene økt forholdsmessig mer, slik at overskuddet i driftsresultatet var på 2,6 mill i 2015 og «bare» 1,9 mill i fjor. Det er fremdeles et kjempegodt overskudd, men ett eller annet spiser av marginene. Verdien av varebeholdningen øker endel, og det kan tolkes som tregere omløpstid på varene. Varekostnaden øker forholdsmessig mer enn salgsinntekten, og det kan bety at overskuddet pr liter synker, dvs at prisene presses eller at kronekursen faller. Men jeg skal være forsiktig med å overtolke, for begge deler kan jo for eksempel også bety at man brygger sterkere og mer eksklusive øl som samtidig trenger mer lagring. Bryggeriet har 5,6 mill i langsiktig gjeld til bank el.l., hvilket er endel opp fra 2015, men det er sikkert ifm utvidelser og den nye øl-kaféen. Bryggeriet økte utstyret med ca 2 mill i fjor. Kinn er i alle fall et bryggeri som viser sterk økonomi, og de har vist at de kan tenke strategisk, blant annet med samarbeid med Mack om distribusjon og salg.

Veholt Mikrobryggeri er organisert som enkeltmannsforetak, og derfor har det ikke offentlig regnskap.

Lofotpils i Svolvær ble stiftet allerede i 2006, men var lenge et sovende bryggeri. Det forklarer vel også det litt misvisende navnet, siden de lager mye annet enn pils. Jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke re-brand'et mens var små. Salgsinntektene gikk fra noen hundre tusen via 819' i 2014 til 7,0 mill i 2015, og grunnen var nok en avtale med Norgesgruppen i mai 2015. Sånn sett er det et godt eksempel på at proft bryggeriutstyr og avtale med dagligvare er en booster. Ifølge et intervju med Horecanytt ble det i 2015 produsert 118.000 liter. Salgsinntekt har riktignok gått tilbake til 5,9 mill i 2016, samtidig som verdien av varelageret har økt til 2,5 mill ved utgangen av 2016. Driftsregnskapet er ikke lystelig lesning. Driftsunderskudd sammen med betydelige finanskostnader sender årsresultatet ned til underskudd på 3,9 mill i 2015 og 2,5 mill i fjor. De har riktignok et kult bryggeri, som i regnskapet er verdisatt høyt og sender posten for varige driftsmidler til 17,9 mill. Totalt er det investert 22 mill i bryggeriet ifølge intervjuet med Horecanytt. De brygger på et 2000-liters system fra ingen ringere enn den tyske leverandøren Caspar Schulz. Egen tappelinje for boks, fat og flaske har de også. Det er 9,4 mill i langsiktig gjeld til banken. I tillegg er det 1,0 mill i kortsiktig gjeld til bank og 1,2 mill i annen kortsiktig gjeld. Lønnskostnadene var i fjor på circa 50% av salgsinntektene, og det er temmelig høyt. Rett nok har jeg gitt tommel opp for bryggerier som ikke holder tilbake på å betale lønn for innsats, men jeg ville forventet at et bryggeri med så dyrt og avansert utstyr hadde lønnskostnader som var en langt lavere andel av totalkostnadene. Det er mulig de lider under å ha mye større bryggverk enn de har salgsvolum, og at derfor ikke kan ta skaleringsgevinsten som dette bryggverket burde gi. I 2016 restrukturerte man den kortsiktige gjelda gjennom gjeldsettergivelse på 4,8 mill (formodentlig fra eierne) og en kapitaløkning på 5,9 mill. Generelt gikk disse midlene med til å sanere kortsiktig gjeld (som sank fra 10,6 mill ved inngangen av 2016 til 2,9 mill ved utgangen) og absorbere underskuddet fra 2016. At man har fylt på med friske milder betyr at styre og eiere mener det er liv laga for bryggeriet, og det er mulig å forestille seg at det hadde vært kroken på døra om de ikke hadde gjort noe slikt. Bryggeriet må imidlertid også gjøre noe med underskuddene. Om vi ser bort fra avskrivninger og finanskostnader, så klarte man i 2016 å få bryggingen til å gå med bare et lite underskudd, så man er på rett vei. Samtidig må produksjonen – og salget – opp. Det er mulig vi ikke skal henge oss opp i at bryggkjelen er såpass liten, for et slikt bryggeri har sannsynligvis en høy bryggetakt, og kan brygge betydelig mye mer pr dag enn rommålet sitt. Sånn sett burde Lofotpils være et attraktivt bryggeri for leiebrygging eller som partner for et bryggeri som selv har gått i taket på produksjonen.

Konklusjon? Volum er ekstremt viktig, og større er bedre. Men like viktig er det at volumøkning bare er halve svaret. Hele kostebinderiet som kommer etter at ølet er ferdig, er minst like viktig. Det gjelder slikt som logistikk, salgskanaler, branding, markedsføring, avtaler med kjeder, flaskevalg, etikettdesign osv osv.

En annen konklusjon er at de tre L-ene: lønn, leie og lån er utgifter som ikke variererer proporsjonalt med variabelt produksjonsvolum. Et bryggeri som pådrar seg nok «L-utgifter» må nesten bare fortsette å vokse, eller i hvert fall ikke krympe.

Og så tvang jeg min bedre halvdel til å lese korrektur, og hun syntes dette var gudsjammerlig kjedelig lesning, fordi alle tallene interesserte henne null og nix. Så konklusjon nummer tre er vel at du skal være over middels interessert i bryggerier og øl-markedet for å orke å komme igjennom dette.

 

2017-08-27

2016-regnskapene, del 12

Her er tolvte del, der de mest kjente bryggeriene er Røros, Inderøy, Færder og Lindesnes, men der vi også ser på et som synes å ha lagt ned virksomheten.

Røros Bryggeri og Mineralvann fra 2009 ble egentlig slettet våren 2016, etter at det sammen med Smaken av Røros ble fusjonert med selskapet Røros F&B Group med virkning fra 1.1.2016 – men det virker som de har valgt å fortsette merkevarenavnet. Røros F&B Group har et videre perspektiv enn bare ølbrygging, og dermed gjør det ting litt vanskelig å følge bryggingen isolert sett. Det siste regnskapet før fusjonen, fra 2015, forteller om en salgsinntekt på 5,2 mill, kraftig opp fra 978' i 2014, som igjen var en mangedobling fra 140' i 2013. Men det viser også av driftsunderskuddet økte, fra -169 til -721. Har bryggeriet fortsatt kometkarrieren under nytt org.nr? Vel, det er jo ikke så lett å si, men dersom vi ser på forskjellene fra 2014 til 2015 for Røros F&B Group, ser vi at salgsinntekt økte med 6,2 mill, varekostnad med 6,2 mill og lønn med ca en mill. Jeg vet ikke hvor stor andel som utgjøres av Smaken av Røros, men det kan virke som om salgsvolumets økning må ha stagnert og at ølsalget for 2016 ligger i størrelsesorden rundt hva det var for 2015. Det var vel ellers bygging av nytt bryggeri som tillot den store økningen, og antakeligvis har de ferdig ekspandert inn i et marked der konkurranse i stor grad er blitt den begrensende faktoren, og ikke produksjonsvolum.

Christiansand Brygghus er en merkevare for Mat&Uteliv som samler en rekke utesteder i Kristiansand, men selskapet bak heter Comer, som er heleid av Geir Legreid. Selskapet har de siste tre årene hatt en omsetning på 80-100 mill, og driftsresultat på mellom 2 og 3 mill. Det sier seg selv at det er umulig å skille ut bryggeridriften i dette regnskapet, når Brønnøysundregistrene er utgangspunkt.

Finse 1223 (kommer igjen senere)

Færder ble startet høsten 2013 og har gjort en kometkarriere både med eget øl og med kontraktsbrygging for andre. Fra 2015 til 2016 doblet man salgsinntektene fra 4,9 mill til 9,5 mill, og det var etter 1,1 mill i salgsinntekter i 2014, som var første år med inntekter. Det er knall-bra. Driftsresultatet er positivt, men sank fra 589' til 193' i fjor. Imidlertid hadde bryggeriet gjeld til bank el.l på 3,2 mill på starten av 2016, og renter på dette har sendt årsresultatet ned i 5' for 2016. De har et nokså stort varelager på 2,5 mill ved utgangen av 2016, men det er ikke mye i forhold til produksjonsvolum og bryggeriets varelager tidligere år. Bryggeriet har fem aksjonærer, hvorav Steinar Krüger er største med 59% aksjonene. Færder har etablert seg med et footprint i bryggeri-Norge, og har supplert veksten med å kontraktsbrygge for andre, en modell som også Arendals og Amundsen har benyttet seg av. Det ser ut til å seile opp som en vinnende strategi, men det forutsetter at en klarer å brygge teknisk feilfritt øl, så det setter ekstremt høye krav til kvalitet.

Garasjebryggeriet er en utløper fra Haugesund Høvleri og Trælastforretning, som jeg tror er et firma som organiserer aktivitet i de gamle lokalene til denne virksomheten. Imidlertid ble selskapet Garasjebryggeriet slettet fra Brønnøysund 9. januar i år, da selskapet ble fusjonert inn i Høvleriet. Opprinnelig startet selskapet under navnet Smedasundet 66, med formål å arrangere festivaler, seminarer, lukkede selskap etc i Høvleriets lokaler. Navneendring og formål om å brygge øl kom først våren 2015. Regnskapet for 2017 for bryggeriselskapet er imidlertid levert. I det ser vi at inntektene i 2015 på 308' krympet til 30' i 2016, samt at varekostnaden i 2016 var helt nede i 8'. Det vitner om at driften er skrudd ned, og slettingen vitner om at den i 2017 ble slått helt av. Allikevel har det vært smakinger på bryggeriet så sent som september 2016, og Untappd indikerer at de fremdeles selger ølene sine nå i sommer – men jeg vet ikke om de har fortsatt som en del av Høvleriet eller om de leiebrygger hos andre. Underskuddet på driftsresultatet var -144' og -121' i disse to årene. Det var ingen langsiktige lån og lite utstyrsmidler. Derimot satt man med 470' i kundefordringer og 301' i leverandørgjeld, så det var vel litt fakturaer å rydde i, selv etter at bryggeridriften forlengst må ha opphørt.

Inderøy Gårdsbryggeri var opprinnelig et DA fra 2007, som ble et AS i 2012, så dette er et av de gamle mikrobryggeriene. Dermed har vi også bare regnskap fra 2012 og fremover. Bryggeriet viser da også en positiv utvikling. Fra 1,9 mill i salgsinntekt i 2015 til 3,0 i 2016, samtidig som kostnadene har økt forholdsmessig mindre, slik at driftsresultatet har økt fra 113' til 390' … og det er selv om lønnkostnader har gått opp fra 685' til 1,1 mill. Men også før dette økte bryggeriet salgsinntekt med ca 300' pr år, og det har alltid betalt ut lønn. Det er ikke langsiktig gjeld, men litt kortsiktig gjeld til aksjonærer. Men med 488' i kundefordringer og 949' på bankbok er egentlig all gjelda mer enn godt dekket opp med omløpsmidler. Bryggeriet var nedskrevet i 2014, men det ble kjøpt utstyr for knappe 772', så det er fremdeles noen mindre avskrivninger. Her synes det som det er god økonomi og gode marginer og ikke minst stabil utvikling over lang tid.

Kofoedbryggeriet er et enkeltmannsforetak på Hvaler, registrert med formål å brygge øl og produsere egg. Av en eller annen grunn er den nyregistrert i Brønnøysund så sent som desember 2016, selv om den ble registrert i enhetsregisteret i 2004. Uansett, som enkeltmannsforetak ser vi ikke noe regnskap for dette bryggeriet.

Lindesnes Brygghus ble startet tidlig i 2013. Selskapet hadde et betydelig fall i inntekter fra 4,0 mill i 2014, via 3,1 mill i 2015 til 2,2 mill i 2016. I toppåret 2014 var overskuddet på driftsresultatet 994', men de to påfølgende år har det vært underskudd på 275' og 164'. I regnskapet er det en rekke indikatorer på aktivitet som til sammen kan tolkes som å peke nedover, så som varebeholdning, kundefordringer, utestående skatt osv. Rest av pantelån matcher omtrent anleggsmidlene, mens egenkapitalen er positiv på 626'. De ekspanderte raskt, i hvert fall på Sørlandet, så det er litt underlig at de har falt såpass mye tilbake. Er dette et bryggeri som tar et par hvileskjær?

Jeg vet ikke om det er rett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Men det synes som om noen stiger og noen synker. Noen stiger til og med kraftig, og andre synker så mye at det er grunn til å spørre om de er i ferd med å legge opp. Selv om det har vært noen konkurser i bryggeri-Norge, så tror jeg de fleste bryggeriene ikke forsvinner med en smell, men fisler forsiktig ut og bare blir borte.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Oktoberfestligheter

Oktoberfest er ikke akkurat noe nytt fenomen, men det temmelig nytt hvordan de er i ferd med å spre seg utover landet, både åpenlyst under navnet oktoberfest, og i det skjulte gjennom å fordreie fokuset på ølmesser og -festivaler. Jeg liker det ikke.

Vel, de forlot oss vel aldri fullstendig, men for en stakket stund var det noen år da oktoberfest var noe harry og gammelmodig, mens ekte og moderne ølnerder gikk på ølmesser og ølfestivaler. Men nå er de tilbake for fullt … with a vengence – som om dette var en dårlig oppfølgerfilm til noe vi trodde var over.

Fri og bevare oss for litersstørrelser i seidel akompangnert av ompa-spillende hornorkester i lederhosen. Jeg liker å smake på øl, og for å være overtydelig: jeg vil smake på flere øl, og da er en liter for mye. En seidel er et dårlig glass å smake med, og støy påvirker faktisk smaksopplevelsen. Lederhosen ødelegger muligens ikke smaken, det er bare en tvilsom smak i seg selv.

Oktoberfesten i Tananger har premiering for beste kostyme og stiller med «Norges beste cover-band». Det blir det kåring av Mr. og Mrs. Oktoberfest på Oktoberfesten på Svalbard – ugifte kvinner må formodentlig delta i noe annet. I Sandøy opererer de med et utvidet jodle-begrep og inkluderer mongolsk strupesang i underholdningen, som er ved Polkabjørn og Kleine Heine, sistnevnte på trekkspill.

I Sandvika sam-arrangerer de det med Sandvika Byfest i august og kaller det Sandvika ølfestival, men lyder som en oktoberfest. Der er det maltsekk-kasting, drikkeviser og kåring av årets vakreste ølmage. Ja faktisk! Det høres ut som et ypperlig eksempel på hvordan oktoberfest-elementer sniker seg inn i det som forøvrig kanskje er en helt grei ølfestival.

Stena Line tar utgangspunkt i de lange bayerske sjøfartstradisjonene og holder oktoberfesten sin ombord på MS Stena Saga under vignetten «Partybåten». Der opptrer Roars Ompa-orkester og et band som vant en spelemannspris for flere år bakover enn aldersgrensa på arrangementet.

I Stryn har oktoberfesten egen «barnas oktoberfest» med pølser og hestekjøring. Er det kanskje litt som barneparkeringen i Småland på IKEA, mens mor og far trenger litt fokusert kvalitetstid på hovedattraksjonen?

Og så har vi den virkelig store: Oktoberfest i det store sirkusteltet under UKA ved NTNU, festen som får fornyet skjenkebevilling hver gang, selv om det alltid blir «litt» heftigere enn planlagt. I 2013 meldte politi at de «unntaksvis observerte at folk ankom stedet uten (sic) drikke». I 2015 rapporterte skjenkekontrollørene at «det i stor grad forekom skjenking av åpenbart påvirkede gjester». Konfrontert med tingenes tilstand var visst den beste unnskyldningen fra arrangørens side: «men det er jo Oktoberfest». Bedre eksempel finnes vi vel ikke på at Oktoberfest er et slags green-card for å ignorere regler og normer og ta fyllefesten helt ut.

Ellers finner vi oktoberfester i Flåm, Brandbu, Hamar, Elverum, Egersund, Kløfta, Hitra, Sandefjord, og utallige andre steder.

Akk, ja. Det er lett å fyre av billige potshots mot disse lystige arrangementene. Ufyselig og litt urettferdig er det også av meg å sitte i go'stolen og akke meg over arrangementer der andre legger ned utallige dugnadstimer, som økonomisk understøtter idrettslag og musikkorps og andre gode saker. Dessuten er det vel på et nivå også helt greit med litt upretensiøse festligheter.

Nordmenn trenger påskudd for å sette seg ved siden av ukjente på bussen. Alkohol smører i sosiale settinger. Men nordmenn trenger allikevel en sosialt akseptert anledning for å drikke alkohol. Der øl var en del av dagliglivet har det blitt så «fy» at det er suspekt å drikke om man ikke har en brukbar unnskyldning. Oktoberfestene er en slik unnskyldning, og har man ikke det, føler mange seg ubekvemme. Jeg tror det er mindre en tradisjonsfest enn en unnskyldning for å kunne dra ut og drikke.

Forsåvidt er det flust med unnskyldninger … det er lønningspils, sydentur, fredag, lørdag, fotballkamp, nyttårsfest, julebord … og altså oktoberfest. For det er like suspekt med en nordmann som drikker uten en sosialt akseptert anledning som det er fullstendig greit med flatfyll bare den skjer innenfor den rette sosiale anledningen.

Men for meg er dette oktoberfest-fokuset et skritt tilbake fra den ølrevolusjonen som har skjedd de siste årene. Når jeg har skumlest gjennom programmene på disse ompa-arrangementene, har det slått meg at det synes viktigere å fortelle hvem som skal spille hornmusikken enn hvem som brygget ølet. Det virker som har gått fra en maksime om «å drikke kvalitet» til parolen «drikk opp, for faen!»

Mikrobryggerirevolusjonen var et opprør mot det smaksmessig platte, og samtidig et oppgjør med den likegyldige holdningen om at øl-er-øl. Mikrobryggerirevolusjonen satte smak i sentrum. Ølet skulle smake, og det skulle smakes. Det skulle nytes og det skulle oppsøkes. Rundt ølet og dets smak var det mangfoldige lag med historikk, typedefinisjoner, spesielle smaksgivere, kjendisbryggere, fremstillingsprosess og alt det andre – men det var alt sammen fokusert på ølet, ikke på drikkinga og festinga. Kanskje gikk det litt for langt i retning feinschemcheri, men jeg håper virkelig ikke norske ølfestivaler degenererer til årlige drikkfeldighetsorgier i månedsskiftet september/oktober.

Nå er vi visst på vei mot sk(r)åling, drikking, ompa-musikk og andre dårlige vaner, med «oktoberfest» som det sosiale godkjenningsstemplet på å ta seg en helaften uten å skjems overfor slekt og venner. I tillegg til øl, ompamusikk, pissoarer og lissom-bayerske kulisser er visst den viktigste infrastrukturen ved en ekte oktoberfest at man har blomsterbed å spy i, plen å sove ut på, og nok røde-kors-team til å ta vare på de som trenger noe mer enn plen og blomsterbed.

Men har ikke dette her tradisjoner da? Jo, i Bayern har denne festen et par hundre års røtter, og drikkfeldig festing har vi jo holdt på siden uminnelige tider, både der og her til lands. Men selve oktoberfest-konseptet er nok et etterkrigsfenomen i Norge. I den grad man hadde noe slikt på første halvdel av 1900-tallet, var det helst som en vårfest, den store salvatorfesten, med drikking av dobbeltbokk. Skjønt også den tradisjonen var vel egentlig importert fra Tyskland.

Kanskje går det med oktoberfestene som det gikk med de sambadansende karnevalene på 1980-tallet. De kom plutselig, og ethvert tettsted med respekt for seg selv måtte ha sitt eget karneval med sambaorkester og opptog. Og så ebbet det bort og forsvant. For min del kan oktoberfestene gjerne gå samme vei, bare vi får beholde de seriøse ølmessene og ølfestivalene.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-25

2016-regnskapene, del 11

I ellevte del av denne serien ser jeg på ytterligere åtte bryggeriers regnskap for 2016. Det mest kjente bryggeriet er kanskje Graff, men også Lomb (eller Lom Bryggeri, eller Smaken Tå Lom) og Larvik er vel kjente, samt En Liten Øl, som ser ut som en sterk nykommer. Og så ser vi på enda et bryggeri som leverte regnskap og så la ned. Etter dette innlegget er det under hundre bryggerier igjen å gå igjennom, sånn circa.

Smaken Tå Lom ble startet i Lom tidlig i 2015 med formål å drive mikrobryggeri, men man har nok hatt aktivitet siden i hvert fall 2014. Det går under navnet Lom Bryggeri, med varemerket Lomb, som egentlig ikke er en forkortelse, men en gammel skrivemåte for Lom. Det brygges på et tsjekkisk 1000-liters bryggeri, med en tilflyttet tysker som brygger. Regnskapet viser salgsinntekt for 626' i 2015 og 686' i 2016, men kostnadene har økt betydelig, slik at overskuddet på 103' i 2015 ble til et driftsunderskudd på 755' i 2016. Den utgiftsposten som øker mest er lønn med 459', hvilket også betyr at dette bryggeriet er over snittet av norske bryggeri i modenhet – at de faktisk utbetaler lønn. Det har i løpet av 2016 blitt gjort investeringer som har økt anleggsmidler fra 1,4 mill til 2,6 mill, men samtidig har man også tatt opp banklån på 3,9 mill, og rentekostnad fra dette sender årsresultatet ytterligere ned til -864'. Eiere er lokale interessenter som visstnok er deltakende i mange ulike ting. Bryggeriet har mye fokus på økologisk, lokale smaksgivere og tradisjonelle prosesser. Et oppslag lokalavisa Fjuken i februar i år kan fortelle at det har vært produsert 15.000 liter til da. Det er relativt lite, og det er trolig først nå i 2017 produksjonen er klar til å gå for fullt.

Kolbanussen Mikrobryggeri i Orkanger leverte regnskap for 2016 for noen uker tilbake, men har etter det lagt ned, og selskapet ble slettet denne uka. Det var et relativt lite bryggeri, med 129' i salgsinntekter over fem måneder i oppstartsåret 2015, men bare 76' for 2016. Utgiftene var også små, så bryggeriet gikk med 41' i driftsresultat i 2015, men hadde et underskudd på 34' i fjor. Det var ingen verdier i anleggsmidler, for jeg tror man brygget på et mindre, privat anlegg, og ikke var kommet i gang med å bestille kommersielt bryggeriutstyr. Det var heller ikke gjeld, og egenkapitalen var ikke brukt opp. I det store og det hele virker det som folkene bak Kolbanussen luktet på å startet bryggeri, gjorde unna papirarbeidet og fikk ut en håndfull ulike øl på et lite bryggverk, til gode kritikker fra lokalmiljøet, men så tenkte seg om og konkluderte med å stoppe der. Det er høyst respektabelt, det.

Fortuna Bryggeri Holding startet senhøstes 2015, og har med flere folk fra Norbrygg og hjemmebryggermiljøet blant studenter i Oslo. Navnet er trolig hentet frem fra gamle Fortuna Bryggeri (opprinnelig Stenersens bryggeri som i 1849 ble til O. N. Forseths bryggeri), som slo seg sammen med Centralbryggeriet i 1896, før de på slutten av 1920-tallet ble kjøpt opp av Christiania Aktieølbryggeri, som igjen ble kjøpt av Ringnes på slutten av 1930-tallet … sorry, jeg nerder. Det har levert et eksemplarisk ført regnskap som er lett å lese (av og til mistenker jeg økonomer og regnskapsførere for å tåkelegge mest mulig av det som skal leveres til Brønnøysundregisteret). Raskt oppsummert: de har en aksjekapital på 613', hvorav de har brukt omkring halvparten på et bryggeri som ved utgangen av 2016 fremdeles lå nedpakket, mens resten av kapitalen står på bankbok. Det er ingen gjeld. Regnskapet viser riktignok underskudd på 147' og 59' i de to driftsårene, men alt sammen stammer fra avskrivninger på utstyr, hvilket er helt udramatisk. Bryggeriet var i praksis i dvale ved nyttår, men kan muligens spire og gro til noe stort, for folkene bak har i hvert fall tidligere brygget utmerket øl.

Larvik Mikrobryggeri ble startet allerede i 2011, og har både scene og bar i tillegg til bryggeri. De første par årene var underskuddet i årsresultatet på 3-400', men fra 2013 har det vært årlige milliontap (henholdsvis 1,3, 2,0, 1,4 og 1,7 mill), og selskapet har blitt holdt flytende av stadige tilførsler av aksjekapital. Dog er det vanskelig å si om dette skyldes bryggingen eller den øvrige aktiviteten. Ved utgangen av 2016 var akkumulert fremførbart underskudd for de seks driftsårene på 7,1 mill. Det var de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at selskapet er heleid av Geir Bakken, og han har midler og er villig til å fylle dem på selskapet i henhold til langsiktige planer som er lagt fremover. Hans gjeld i selskapet er lavere prioritert enn andres gjeld. Da kan de holde på en stund. Det er flott at noen har vilje og midler til å følge andre mål enn kortsiktig økonomisk gevinst.

Totens Bryggeri ble startet våren 2014, og man valgte seg et historisk bryggerinavn. Det originale Totens Bryggeri ble forøvrig oppkjøpt og nedlagt av bryggeriene på Hamar og på Lillehammer i fellesskap. De ble forøvrig begge to senere lagt ned av Nora (eller Ringnes-Frydenlund, som raskt ble bestemmende storebror blant Nora-bryggeriene på denne tiden), utpå 1980-tallet. Dagens nystartede Totens bryggeri hadde frem til utgangen av 2016 ikke noen inntekter, samtidig som diverse mindre kostnader hadde spist opp aksjekapitalen på 80'. Det kan virke som om initiativet er i dvale inntil videre.

Ølsmia holder til i Oslo med produksjonsadresse i Vestby. Selskapet hadde ved utgangen av 2016 ti eiere som eide 10% hver. Ølsmia ble startet høsten 2014, men også 2015 ble et oppstartsår, med bare 14' i inntekter, men også relativt små utgifter. Formålet er både ølbrygging, men også kurs og lignende, så det er vanskelig å si hva som er hva. Det ser ut til at det var underskudd på årsresultatene på i overkant av 100' hvert av de tre årene med drift, noe som har akkumulert udekket tap på 334', som spiste opp aksjekapitalen og vel så det. Dog har aksjekapitalen blitt fordoblet nå i februar, slik at en likviditetssituasjon som selskapet selv beskrev som «utfordrende, men håndterbar» har blitt bedre. For 2016 har det vært salgsinntekter på 405', selv om også kostnadene for det året har økt. Selskapet har lite eiendeler og 203' i langsiktig gjeld. Utfra bilder på Facebook ser de ut som de brygger på et 500-liters system med fire gjæringstanker, så det formelle eierskapet for utstyret ligger formodentlig et sted utenfor bryggeriet. Og så har de den kule bryggeribilen!

Graff Brygghus i Tromsø startet i 2015, og selskapet bak heter anonymt nok Uthuset 101, og ser ut til å ha blitt startet med utgangspunkt i at man i 2014 hadde en bygning og skulle finne aktivitet. Aktiviteten ble brygging, og utgangspunktet ser ut til å ha vært Marius Graff, som ble årets hjemmebrygger i 2012, mens han ennå ikke var gammel nok til å kunne kjøpe en øl på et utested. Han har gitt navn til bryggeriet, og eier 10% av aksjene … ja, og så kan det nevnes at han brygger vidunderlig godt øl. Regnskapet viser økende inntekter fra 1,0 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016 (etter fratrekk av alkoholavgifter). Kostnadene, som inkluderer lønn (bra!), er litt større, men underskuddet i driftsresultatet er minkende fra 657' i 2016 til 164' i fjor. Bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld (som hovedsaklig er lån fra eierne), langsiktig gjeld er under 60% av bryggeriutstyrets bokførte verdi, etter avskrivninger ned til 80% av innkjøpsverdi. Dette ser veldig bra ut.

En Liten Øl i Fitjar ble startet senhøstes 2015. De har i første driftsår solgt for 992', og hatt kostnader for 1,4 mill så de går med 448' i underskudd på driftsresultatet. Det er jo ikke uvanlig for første driftsår – men 654' av dette er kostnadsføring av endring i beholdning av vare, som formodentlig betyr at de startet med masse varer og/eller har fått brygget ølet sitt hos andre. Nåvel, de har ikke mindre enn 2,7 mill i aksjekapital, hvorav 915' er brukt som forskuddsbetaling til et 1000L bryggeri fra den israelske produsenten A. N Technologies, som forøvrig seiler opp som kanskje den største leverandøren av bryggverk til norske mikrobryggerier. Det stod ved nyttår igjen 1,2 mill på bankbok, og følgelig hadde de ikke gjeld, men tvert om godt med spillerom. Ifølge Fitjarposten er det i fjor sommer hele 65 aksjonærer i bryggeiet, hvorav halvparten bodde på Fitjar og de fleste øvrige har feriebolig der – så vi snakker om et initiativ av seriøs størrelse og med solid lokal forankring. Det har i første omgang vært brygget hos Arendals Bryggeri i påvente av at eget bryggeri blir ferdig – en situasjonsbeskrivelse som ble gjentatt i lokalavisa så sent som i slutten av mai i år. Men alt tyder på at de har fått levert og installert bryggeriet, i hvert fall utfra den übersexy promo-videoen på YouTube, laget av bryggerileverandøren. Sånn filmer bare en ekte ingeniør. Det virker som En Liten Øl planlegger å bli et bryggeri man må regne med.

Hva slags konklusjon skal jeg trekke etter å ha gravd i regnskapene til disse åtte bryggeriene? Kanskje man kan si at norske småbryggerier er temmelig uensartet gruppe og at disse åtte representerer bredden … men også entusiasmen og «galskapen» som driver denne nisjebransjen?

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Side 2/70: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »