Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2005-11-13

Naundorffist

En naundorffist er en tilhenger av at Karl Wilhelm Naundorff var den franske tronarvingen fra revolusjonen i 1789, altså sønn av Ludvig XVI, ofte også referert til som Ludvig XVII. Royalister skulle ha smuglet ham ut etter å ha byttet ham med en dobbeltgjenger. Etter dette skulle ha ha vokst opp i anonymitet for sin egen beskyttelse, dels i USA.

Dette var det stor oppstuss om i Frankrike på 1830-tallet og en god stund utover, men den generelle oppfatning var at han var en svindler og opportunist som gjennom ulike knep og "social engineering" klarte å overbevise endel eldre medlemmer av den franske kongefamilien om rettmessigheten i sitt krav. Han var et viktig objekt for samtidens konspirasjonsteoretikere, sammen med rundt tredve andre som også mente de var Ludvig XVII.

Etterfølgerne hans holdt det gående i alle fall frem til 1954 da de tapte en rettsak om kravet sitt, men noen av dem holder forstatt ut. En DNS-test (av mitokondrier) viser at Naundorff ikke var i sønn av Marie-Antoinette, og det var få harde beviser for hans krav, men mange manglende mellomledd. Utfra andre fakta vi har om ham, passer bildet av en småsvindler og bedrager. Han ble i andre sammenhenger tatt eller beskyldt for ildspåsettelse, bombelaging, svindel og pengeforfalskning (og etterkommerne hans har fryktlige Websider!).

 

Avstanden til Alpha Centauri A

Fredag kveld ringte svigerfar og lurte på hvor lang tid det tok å reise fra jorden til Alfa Centauri med en fart på 80km/t. Fra hodet husket jeg at den stjernen var den nærmeste til solsystemet vårt, og lå ca 4 lysår borte, samt at lyshastigheten er litt under 300.000 km/s. Med noen utregninger kom jeg til 60 millioner år.

Jeg hadde knapt lagt på før svigermor ringte og spurte om det samme. Bakgrunnen var at de var på julebord, og hadde fått oppgave som de kunne ringe venner og bekjente - og siden Magni var på julebord selv, så ble det min oppgave å svare. Vel, jeg fant litt bedre tall på Wikipedia, og regnet ut 58,8 milloner år, eller 21.48 milliarder dager.

Men så begynte jeg å sjekke litt, og alt jeg husket var feil, eller kanskje heller litt unøyaktig og forenklet enn feil.

  • For det første er ikke Alfa Centauri (Alpha betyr første stjerne eller punkt i stjernebildet Kentauren) en enkelt stjerne, men en dobbeltstjerne (eller rettere sagt en trippelstjerne) med en omløpstid på ca 80 år.

  • For det andre er det ikke den nærmeste stjernen, fordi det ligger en rød dverg som heter Proxima Centauri litt nærmere, visstnok på 4,22 lysår borte. Men denne kalles også Alpha Centauri C fordi man ikke helt har klart å bestemme om det er den tredje stjernen i Alpha Centauri-systemet, med en omløpstid på minimum hundretusenvis av år, eller om den ikke er bundet til dobbeltstjernen. Så, avhengig av hvordan man regner, så er denne stjernen nærmere jorden eller en del av Alpha Centauri.

  • Og så var det dette med avstanden, da. Det virker som om avstanden til Alpha Centauri oppgis i mange ulike varianter. Dersom jeg googler på "alpha centauri", "distance" og tallene fra 4.931 til 4.938, så får jeg henholdsvis 1, 3, 9, 5, 33, 121, 2, og 3 treff, altså med topp på 4.396. Dersom jeg bruker tallene fra 4.26 til 4.40, så får jeg 209, 163, 624, 13000, 728, 241, 334, 454, 662, 496, 1180, 520, 479, 330, 570, 234, 363, 231, 251. Disse tallene har en diger topp på 4,29 (13000), en mindre topp på 4.36 (1800), og en liten topp på 4.40 (570). Den siste toppen faller sikkert sammen med toppen på 4.396. Wikipedia sier dels 4.36 og dels 4.396, men jeg tror de tar feil på det siste tallet, og at avstanden til dobbeltsystemet som inneholder Alpha Cen A og B er rundt 4.35 eller 4.36 lysår unna.

  • Og hva er forresten hastigheten som Alfa Centauri beveger seg fra (eller mot) solsystemet med? Dersom den beveger seg fra solsystemet med mer enn 80 km/t, så vil jo man aldri komme frem, for avstanden blir jo bare større og større.
Sånn går nå dagene ...
 

2005-09-06

Når du er stor så er det omvendt

Alle vi små strømkunder er vant til å betale for den strømmen som vi bruker. Per Kristian Hove påpekte for meg i dag at det er annerledes for de store strømkundene. De betalte primært for avviket fra normalbruken sin. Jeg har aldri tenkt i de baner, men det var en fascinerende innsikt.

Poenget er at for å skape et mest mulig stabilt strømforbruk, kan man gå inn på en storkundeavtale som visstnok gir positiv uttelling dersom man klarer å holde et jevnt strømforbruk. Neida, det er neppe fornuftige å bare brenne av strømmen for å holde forbruket oppe. Men det er visst penger å tjene på å klare å spre forbruket sitt over hele døgnet.

Og det gir jo faktisk mening, for det gir forutsigbarhet og jevnhet for strømprodusentene. Faktisk er det visstnok et market for storkunder (til og med hoteller og slikt) i å balansere strømforbruket - slik at f.eks sentralvarmesystemet varmes opp når man har et "underskudd" på forbruk på andre områder.

 

Side 1/1: 1