Anders myser på livets særere sider

2018-07-29

Smånyheter uke 29-30/2018

Juli er feriemåned, og det er ikke så mye som skjer. Jeg somlet litt ekstra med å få ut nyhetene for uke 29, i påvente av salgstallene for juni skulle komme. Så nå får dette heller bli en oppsummering for begge ukene.

Folk Spiseri i Ulsteinvik har fått kommunal bevilling til import og tilvirkning, og de gleder seg ifølge Vikebladet Vestposten til å sette første brygg. De har alliert seg med Øyvind Havåg og Vegard Dimmen. Det første ølet blir en Kölsch, hvilket tyder på høye ambisjoner, siden det ikke er en type der det er lett å gjemme unna mindre skjønnhetsfeil som man ofte må stri med under innbryggingen av et nytt bryggeri. Utfra bildene å dømme kan det virke som de har en batch-størrelse på 30-50 liter, på det som egentlig er Havågs private hjemmebryggeri.

Kristine Skarbø i Stranda har fått kommunal tilvirkningsbevilling. Dette dreier seg om et sideri på Skarbø Gård ved Storfjorden, ifølge Sunnmørsposten (paywall). Gården har fra før melkeproduksjon, fruktdyrking og ysteri.

Rosendal Microbryggeri i Kvinnherad er oppløst som selskap i Brønnøysund. De ble startet våren 2017 tilknyttet Rosendal Turisthotell, og de serverte i hvert fall eget øl det året, ifølge lokalavisa Grenda (paywall), med øl med lokale navn som Melderskin og Malmangernuten. Ifølge untappd har de hatt seks ulike øl, som de har vært ratet helt frem til idag. Ifølge facebooksidene deres ser de ut til å ha brygget på et 110-liters system. Selv om selve bryggeriselskapet nå er oppløst, er tanken at hotellet skal overta utstyr og fortsette å brygge i egen regi, med brygging av nye batcher en gang utpå høsten etter at sommersesongen er over. Alt ølet deres har vært brygget lokalt, og har ikke vært leiebrygget andre steder.

Eiker Ølfabrikk har fått ny brygger ifølge Drammens Tidende (paywall). Han heter Erik Hystad, og kommer fra Montana i USA, men navnet avslører norske aner. Han flytter til Mjøndalen med kone og barn, etter tidligere å ha brygget på Blackfoot River Brewing.

Sprikende salgstall i juni. Vi måtte vente litt ekstra lenge på juni-tallene, hvilket trolig skyldes sommerferiemodus på bryggeriene og treg innrapportering. Noen tall har kommet ut i pressen allerede før BROD offentliggjorde statistikken. Merk at det mangler fremdeles noen bryggerier som ikke har rapportert, hvorav minst ett burde kunne påvirke tallene noe. Salget av øl har økt med 0,99%, mens norskbrygget øl har økt med 0,80% og importert øl øker 1,79%. Dette er det beste juni-salget for de siste fire årene. Det høres jo bra ut, og det matcher inntrykket av at juni var en tørst måned. Derimot snakkes det mindre om småskalaprodusentene, som i rekord-juni-salget har hatt en nedgang på 15,7% i forhold til juni i fjor. AU! Det er flere bryggerier som somler med innrapporteringen av tall, men de fleste av dem er så små at det ikke merkes i statistikken. Imidlertid er det fremdeles ett av de store småbryggeriene som ikke har kommet i mål, og det vil nok merkes på tallene, men -15,7% kan vanskelig klare å krype over til et plusstall. Dermed ser vi den sjuende måneden på rad med reduksjon i småbryggerienes salgstall på det norske markedet. Det er nå helt klart at 2018 blir et annus horribilis for småbryggeriene. Det er året da salget snudde fra evig-økende til i beste fall bom-stopp. Juli-salget blir interessant, men mine forventninger er at det blir en fortsettelse av trenden fra mai og juni, gitt det gode været – med rekordsalg av øl samtidig som småprodusentenes paradoksalt synker i salgsvolum. De to interessante spørsmålene utover året er: a) vil småprodusentene komme sterkere tilbake med IPA, porter og stout når sommervarmen ebber ut; og b) hvordan blir juleølsalget der nordmenn de siste årene har vært litt ekstra eventyrlystne i sine ølvalg.

Alkoholfritt øl. Samtidig med at ølsalget øker, ser vi også at flere og flere bryggerier satser på alkoholfritt, eller i det minste alkoholsvakt, øl. Tidligere var alkoholfritt øl mest en slags «near-beer» for de som måtte kjøre, og smaken kunne man ikke være så kresen på. Nå ser vi at de jobber for å skape smaksrike øl som ikke inneholder alkohol. Det er noe man har jobbet med siden slutten av 1800-tallet, og jeg er sannelig ikke sikker på at man klarer å lage godt øl uten alkohol, men i grenselandet mellom øl, brus, rusbrus, juice, saft, sider og slikt er det sikkert mye godt og spennende. Det blir i hvert fall fokus på alkoholfritt fremover, og så får vi se hvor mange av disse produktene som overlever, og om fokuset på stilen blir en kortvarig fad eller et permanent skift.

Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Sagaen om det som skulle bli et norsk bryggeriimperium ruller videre. Voss gikk konkurs for en stund siden, og nå begynner detaljene fra oppgjøret av boet å sive ut. Det meste er samlet i denne artikkelen i Dagbladet. Se også Helgelendingen, som tar utgangspunkt i Norbrew-grupperingen hadde planer om å bli store i Bodø, samt at de kan fortelle at alle de 52 millionene som ble investert gjennom Norbrew-systemet etter to år er borte. Det er noen faktafeil der, blant annet har de ikke fått med seg at overtakelsen av Haandbryggeriet aldri gikk gjennom, og de bruker 2016 som oppstartsår, selv om det var året for en intern omstrukturering. Det er nok flere som lurer på hvor alle pengene har tatt veien. Arne Hjeltnes er i Dagbladet titulert som investor, noe som underspiller den sentrale rollen han har hatt som styremedlem i både Voss FB og Norbrew, i markedsføringen, og ikke minst hans tallrike medieutspill på vegne av Voss og Norbrew. Han er sitert med en god kandidat til årets understatement: «Det har ikke gått så bra med den investeringen.» Investeringen hans er av Helgelendingen er verdsatt til 440.000 pr januar 2017. Det hadde vært interessant om journalistene også hadde gravd frem hvor mye han har mottatt i styrehonorarer og annen betaling disse to årene. Jeg sitter dessverre ikke på salgstall for Voss, men det hadde vært interessant å vite hvor mange kroner de har tapt pr solgte flaske … kanskje 10-20 kroner? Det virker som om de fleste mener Voss bryggeri var et effektivt bryggeri som produserte bra øl, men at det hele strandet brutalt på dvask og vankelmodig innsats rundt salg. I tillegg er det vanskelig å ikke mistenke at det må ha vært betydelig forbedringspotensiale i økonomistyringen.

Kampen om mask, er blitt en «dra(v)kamp» i flere land. I Sverige trengs det kontroller og desslike som koster SEK 30-40.000 for å kunne selge mask til bønder. I praksis er dette noe som bryggeriene gir bort mot at det hentes, men uten å ha gått igjennom en dyr byråkratisk mølle kan ikke bøndene motta det lovlig. Her hjemme husker vi at To Tårn ønsket å gi bort mask, men støtte på samme problemet. Det er litt sært at et biprodukt av matvareproduksjon ikke umiddelbart er lov å gi som dyrefôr, spesielt siden de samme dyrene fritt og uhemmet får lov å gafle i seg hva de måtte finne i skog og mark. Dog gikk To Tårn i samarbeid med et bakeri på Klætt, og laget Ølsprøtt – et slags knekkebrød-snacks laget på mask, som som har vist seg som en kjempesuksess. Forøvrig virker gebyrene konkurransevridende her. Alle vet at mask er et godt og ufarlig dyrefôr, men med et fast og saftig gebyr, blir dette enda ett område der man har valgt å gjøre det dyrt å være liten. Dermed blir det nok en fordel for de store bryggeriene, som har råd til å kjøpe seg en miljø-fjær i hatten ved å la biproduktet gå til dyrefôr.

Budsjettblemme hos E. C. Dahls. Regnskapet fra E. C. Dahls har kommet, og selv om salget går bra, så går de med et underskudd på 13,9 mill, ifølge Adresseavisa (paywall). Det er veldig mye når salgsinntektene er på 44,7 mill. Ifølge avisa skyldes underskuddet hovedsaklig at man har fakturert Ringnes for lite for øl som Ringnes har distribuert for E. C. Dahls. Heldigvis har eierne – Carlsberg (65%) og Brooklyn (35%) – investert ytterligere 13 mill i bryggeriet ifølge Adressa, slik at det går opp-i-opp. Vel … det høres temmelig utrolig ut at et så proft bryggeri skal ha bommet så mye på budsjetteringen. Og før noen mistenker dette for å være en fordekt subsidiering av en ny produktserie, kan jeg ile til og sitere adm.dir Norgård som forsikrer at det hele var en intern ting mellom Dahls og Ringnes, og at det ikke har påvirket prisen ut mot kundene.

Oosterrijsen-konkursen. Da jeg meldte om denne forrige gang, var det endel lesere som stusset, siden det på nettet nærmest virket som det var full-speed-ahead for bryggeriet. Nå har imidlertid Aust-Agder Blad en artikkel (paywall) som gir endel flere detaljer, og som forteller klart og tydelig at det det er oppbud i både bryggeriet og i holdingselskapet bak. Inntil videre er det fortsatt drift med salg fra varelager. Artikkelen nevner ingenting som den amerikanske grenen av Oosterrijsen, og jeg har tidligere forstått det som at denne ville videreføres. Det gir jo også liten mening med et Risør-øl uten noe aktivt fotfeste i Sørlandsbyen. Deres fyr i USA – Steven Rinker – ble intervjuet av Minnesota Beer Cast 15. juli, og der forteller han om bakgrunnen og oppstarten av Oosterrijsen. Jeg har kontaktet folkene bak, men det har vært vanskelig å få ut klare svar, trolig fordi mye er i det uvisse. Det ser ut som noen jobber med å starte opp bryggeriet igjen. Slik jeg forstår det har man tidligere i 2018 solgt unna det meste av materielle verdier, slik at det hovedsaklig er varemerke og varelager igjen. Om det blir ny drift blir muligens avklart i løpet av et par ukers tid.

Varemerkenytt. Henning Thoresen har via Norwegian Beer Company – tidligere Norway Jazz Brewery – søkt om varemerke på Loshavn. Det er et mindre sted utenfor Farsund. Det er sannelig ikke greit å si hva han tenker her. Videre har amerikanske Three Floyd Brewing søkt om varemerker på Zombie Dust, Alpha King og Gumballhead, formodentlig som en del av en generell sikring av varemerkerettighetene internasjonalt. Mer interessant er det at IPack i Luxembourg ønsker å registrere DBA, som er en generell forkortelse for «Double Barrel Ale». IPack har forøvrig registrert eller søkt om 313 ulike varemerker relatert til øl fra en rekke bryggeier – de er vel en agent som fikser slik for kundene, men endel av dette er knapt mer enn generisk clip-art av dyr eller fargekombinasjoner av to eller tre farger.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-23

Smånyheter uke 25/2018

Her kommer ukens dose med smånyheter fra ølverdenen for uke 25. Det er ikke så mye de store sakene som har preget uken, men en rekke saker kan tolkes som at diskusjonen om craft og industri kommer tilbake med uforminsket styrke.

Varemerkenytt. Thoresens nye varemerksøknader denne gang er «Brage», «Imagine» og «Bjørk» – alle sammen på Norwegian Beer Company i stedet for Norsk Øl. Videre har Kinn søkt om «Kinn Bryggeri» sammen med logoen. En liten gåte er en rekke søknader rundt «International Flight Beer Co», som ingen helt vet hva er – eller hvem er, mer om det under.

Salgstallene for mai er kommet, og viser fortsatt nedgang for småskalabryggeriene, mens storskala går svakt fremover. Endringene er ikke så store, men i et marked der småskalaprodusentene tidligere nesten alltid økte salget, så er det påtagende med seks sammenhengende måneder med nedgang ifht til samme måned året før. For perioden fra januar 2009 til november 2017 skjedde det bare én eneste gang og for én enkeltmåned at salget var lavere for en måned enn for samme måned året før. Salget av småskala øl var ekstremt sterkt i både juni og juli i fjor, og det må nærmest et mirakel til dersom 2018 skal innhente salget for 2017 for småskalabryggeriene.

Flight Beer og «International Flight Beer Company» er det vel få som har hørt om. Det er registrert en rekke varemerker og logoer av reklamebyrået Strømme Throndsen Design AS i Oslo. De har neppe tenkt å brygge øl selv, men gjør det trolig på oppdrag fra noen. I tillegg er de ulike logoene så forskjellige at det må dreie seg om konsept-skisser for en kunde, der de kanskje bare betaler for varemerkesøknaden for den varianten som blir valgt. Formodentlig er det et større selskap som er kunden. Om vi ser på hjemmesidene til reklamebyrået, ser vi at de tidligere har hatt oppdrag fra Ringnes, Egge Gård og Svensefjøset. Dermed kom Ringnes raskt i søkelyset, men de kjente ikke til dette. Heller ikke Thoresen visste om dette. Ser vi på logoene det ser søkt om, finner vi teksten «Brew by friends of the International Flight Beer Co». Byrået har også registerert flightbeerco.no og flightbeerco.com, hos norske Domeneshop, men tilsynelatende ikke samme domene under andre toppdomener, så jeg tror det er et norsk initiativ. Jeg er lettere forvirret, for det er ikke lett å si noe om hvem som er kunden eller tolke hva slags varemerke dette er. Kan det ha med ølservering på flyvninger å gjøre? Eller kanskje var det «international flight» som i skurker på flukt fra lovens lange arm? Er det noe bryggeri som er i ferd med etablere et eksport-varemerke?

Bygdeoriginalen på Hvittingfoss har fått kommunal bevilling til skjenking og tilvirkning, melder Laagendalsposten. Dette er en videreføring av det tidligere serveringsstedet Landsbypuben. Ny driver – Hilde Gudbrandsrud – og har også søkt om å få bevillingen utvidet til å gjelde ølbrygging på stedet for salg til gjestene. Ifølge Laagendagsposten fra 23. mars (paywall) – dagen da de åpnet – er dette et familiefortak. Det første ølet blir en lys lager, som er planlagt lansert på Hvittingfossmarken i slutten av august.

Ølutsalg i Fredrikstad. I løpet av sommeren blir det et ølutsalg under Gulating-franchise i Kirkegaten i Fredrikstad, ifølge Fredrikstad blad (paywall). Det erstatter dermed bryggeri/pub/utsalget Ølgaarden, som gikk konkurs i månedskiftet april/mai. Driveren av Ølgaarden er forøvrig i gang med en Gulating-pub som ligger like ved siden av den nye Gulating-butikken.

Fjord Bryggeri flytter fra Haukvika og samlokaliserer seg med Vinjefjordskroa Restaurant, som blir hetende Vinjefjordskroa Restaurant, Pub og Bryggeri, kan Avisa Sør-Trøndelag melde. Fjord Bryggeri blir heretter litt mer pub-bryggeri i stedet for å være et rent produksjonsbryggeri. De vil dessuten øke produksjonskapasiteten 50-60% og etterhvert gå over til boks.

Ølmangel i Moskva. I forbindelse med tørste fotballsupportere har Moskva begynt å gå tørr. Daily Mail online har intervjuet bartenderen Dmitry på puben Gogol, som forteller at de var uforberedt på hvor øltørste fotballsupporterne var. De har nå drukket tomt for billig lagerøl, og er i ferd med å drikke seg gjennom det litt dyrere flaskeølet. På en av de bedre restaurantene forteller en kelner at de ikke hadde trodd at fotballfansen bare ville drikke øl. Logistikken med etterfylling tar litt tid, samt at grossistene begynner også å gå tomme.

Global CO2-mangel. Og nei, dette har ingenting med klima og drivhusgasser å gjøre. NRK melder at flere produsenter av CO2 har produksjonsstopp, slik at det er for lite CO2 på markedet akkurat nå. Det vil kunne ramme både brus- og ølprodusenter. Det kommer på et spesielt kinkig tidspunkt når ølforbruket går til værs i sommervarmen og under fotball-VM. Foreløpig er det ikke kritisk her i Norge. For en grundigere analyse, følg linken til Gasworld. Om vi leter etter en silver-lining, så betyr dette et pusterom for småbryggeriene som flaskemodner i stedet for å tvangskarbonere. Heldigvis kan kan NRK Telemark senere fortelle at Yara Porsgrunn i løpet av 2-3 uker starter opp igjen amoniakk-produksjonen, der CO2 er et biprodukt. En annen kilde til CO2 er produksjon av biodrivstoff. Hmmm, undres på hvor mange håndverksøl som inneholder biprodukter fra gjødsels- og drivstoff-produksjon … :-)

Jobber. Hundholmen i Bodø søker etter barsjef, for de som ønsker å jobbe i en brewpub, selv om det ikke er med brygging. Et ikke navngitt bryggeri (men ett av de største i Norge) søker etter servicetekniker for tappeanlegg i Oslo-området.

Rena bryggeri Det har vært stille rundt Rena Bryggeri og mulig flytting i det siste. Generalforsamlingen kommer i neste uke, og kanskje flytting avklares i etterkant av det. Forøvrig ser det ut til at Rena Bryggeri gikk med et underskudd på 3,6 mill i 2017. De to foregående årene var resultat før skatt på henholdsvis -2,6 mill og -3,8 mill.

Norsk Øl har fått redusert styret sitt, slik at det nå bare er Henning Thoresen og hans far tilbake. Det er Morten Eriksen som har fratrått, etter vel sju måneders funksjonstid. Det er forsåvidt ingen dramatikk i å ha et lite styre, selv om styrefratredelser i endel tilfeller går forut for turbulente tider.

Gravøl på Fedje. Fra Fedje kan Strilen melde (paywall) at det nærmer seg slutten på lagrene for Northern & Co. Bryggeriet stoppet å brygge øl i fjor sommer for å bli et rent whisky-destilleri. Ølmerket skulle videreføres ved Voss Fellesbryggeri, men kun to ølsorter med Northern-etikett har blitt brygget der. Likevel har man hatt et restlager på Fedje, men det er nå i ferd med å tømmes. Etter at årets runde med turister har forsynt seg, regner de med at det er tomt.

Heineken går inn i Beaverton, som minoritetsaksjonær i en avtale der det satses 450 mill kroner. Dette har generert mye engasjement, og mange oppfatter det som at enda et uavhengig småbryggeri selger seg til «Big Beer». Alternativt kan man oppfatte det som at enda et megabryggeri omfavner mikrobryggeri-tanken. Uansett er dette enda et tegn på at big beer og small beer gradvis nærmer seg hverandre. Vi kommer nok tilbake til temaet ved en senere anledning. Se Good Beer Hunting for mer info.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-21

Fremtiden er «lys»

Fremtiden er lys for bryggeribransjen. Tror jeg. Og da tenker jeg ikke på at den er økonomisk lys, men at det ølet som man brygger ser ut til å bli stadig lysere, lettere og svakere. En gang i tiden var «lys og lett lager» et skjellsord. Men i dag er peker trendene stadig i akkurat den retningen.

Det begynte for flere år siden, muligens med wit. Så ble det blonde à la belgisk blonde som ikke er lys-belgisk-sterk. Deretter kom det gose-bølgen. Vi har sett ingefærøl-bølgen og berliner-weisse-bølgen. Siste symptom er den store sommerøltesten til Ølakademiet i VG. Og at slike tester leses er sikkert, for halve Norge vil nå ha vinnerølene.

I Sverige kan beernews.se fortelle at et champagne-øl nylig vant prisen for beste øl under Adelsös ølfestival. Dette er en ny øltype med opphav i California, gjerne brygget som et lagerøl. I den brukes enzymer for å sikre at ølet har minst mulig fylde. Det høres nesten litt ut som en lambic med snarveier – bare uten syrligheten og aromaen.

Vi ser at sider fosser frem. Den har nettopp det «riktige» imaget: lyst, syrlig-frisk, med eplenes kjernesunnhet og fruktdyrkingens image av småskala og terroir. For mai 2018 økte sider i Norge med 33,69% i forhold til mai 2017. Selv om mesteparten av denne sideren er i skatteklasse D, begynte også «sterk-sider» å komme, med en økning fra knøttsmå 33 liter til 3312 liter.

I Danmark følger beerticker.dk med på utviklingen blant danske øl. For to måneder siden hadde de en posting rundt gjennomsnittlig styrke på nye danske øl. Den har nemlig falt fra en gjennomsnittlig maksstyrke i 2013 på 6,93%, via 6,62%, 6,44%, 6,37% og til 6,33% i fjor. Det er viktig å være klar over at dette er kun de nye ølene som er med i disse tallene. Men konklusjonen er klar. De nye ølene som kommer på markedet i 2017 er i gjennomsnitt litt svakere enn de foregående årene.

I tillegg påpeker de at det er en stor økning i salget av alkoholfritt øl. Dette har vi sett her hjemme også, der salget av alkoholfritt i skatteklasse A begynner å nærme seg det samlede salget fra småskalabyggeriene. Lettølet kollapset såvidt jeg husker da promillegrensene ble justert og det ikke lengre var «trygt» å drikke en lettøl på 2,5%. Men alkoholfritt har fått en boost langt utover å være en ersatz-kjørepils.

Det er vrient å analysere styrke-tallene her i Norge, fordi det ikke bare er kundens preferanser som spiller inn, slik som i Danmark. I tillegg kommer butikkgrensa som setter rammer for hva bryggeriene kan og ikke kan brygge – dersom de har bestemte salgskanaler i tankene. Vinmonopolet opplever noe lignende med vin, der rødviner taper terreng til hvitviner og rosé-viner. Jeg skal ikke late som jeg er vinkjenner, men fremstår ikke rødt som kraftigere og mer smaksrikt enn hvitvin og rosévin? Det er lett å rasjonalisere det bort som at folk vil ha en frisk og lett terrassevin i varmen, og ikke en kraftig rødvin. Men jeg mistenker at varmeperiodene kun forsterker en effekt som er der hele tiden: preferansene har endret seg.

Kanskje er det generasjon-perfekt som også er generasjon-supersunn-til-krampa-tar-meg? Kanskje er det hipsterne som begynner å tenke på helsa og familieliv. Vi har i hvert fall tilbakelagt den perioden der et øl bare var interessant dersom det var kraftigere og mer smaksrikt og ekstremt enn hva du hadde smakt før. Øl skal ha personlighet og image, men det kan raskt bli feil image eller for mye personlighet. Ølet skal ha smak, men ikke være for outrert. Fremfor alt skal øl ikke være for sterkt eller for kaloririkt.

Det må være lov å drodle litt rundt hva dette betyr. Dersom øldrikkerne i økende grad vil ha noe lyst og lett, så burde de gamle bryggeriene bli vinnerne. For å si det litt brutalt: jo mer smak du har på ølet, jo lettere er det å dekke over små bryggefeil. Jeg tror det er få bryggerier i Norge som ville klart å lage en troverdig klon av amerikansk Budweiser. Mange mikrobryggerier ville avfeid problemstillingen som fiktiv, siden de ikke er interessert i å brygge et slikt øl. Men sett at bryggeriets fremtid avhang av at det klarte å brygge en troverdig klon av Budweiser – eller Corona. Ville de fått det til? For de fleste småskalabryggeriene tror jeg svaret er «nei». Det er de store bryggeriene som best ville klart det.

Dersom trenden går mot lyst og lett, så er vi tilbake på storbryggerienes hjemmebane. Kanskje er det så enkelt som at storbryggerienes øl er teknisk helt greit, men det er image'et som er utfordringen deres. Og kanskje de begynner å få kontroll på hvordan et teknisk variasjonsløst og skalerbart produkt kan presenteres med et hjertevarmende, kortreist mikrobryggeri-image? Vi ser at Ringnes, Carlsberg og Brooklyn trolig har truffet helt rett med sin refokusering av E. C. Dahls.

De store bryggeriene har allerede fortalt at mai var en rekordmåned for ølsalg. Vi har hørt mindre fra de små bryggeriene. Vi vet at Berentsen og Lervig har jobbet hardt for å fylle etterspørselen. Begge disse to bryggeriene startet i vakumet etter nedleggelsen av Tou. (Berentsen er langt eldre, men begynte å brygge øl først da Tou ble nedlagt.) De startet med å fokusere på pils, og har senere differensiert inn i mange andre ølstiler. Selv om Lervig har langt mindre fokus på pilsen i dag, så tipper jeg at det sitter et element av «den lokale pilsen» igjen blant Rogalands øldrikkere.

Dersom trenden går mot lyst og lett og smaks-moderat, så spilles ballen over til industriprodusentene av pilsner. De har stått stødig på et konsistent produkt, uten å mekke på oppskrifter og øltype, og før eller senere vil det betale seg i troverdighet. Kanskje vil vi til og med se en renessanse for den utskjelte pilsen?

Dersom de observasjonene jeg har gjort over stemmer, tror jeg at de store bryggeriene kommer til å plukke opp markedsandeler på spesialøl. Til nå har de de kun har hevdet deg på ett markedssegment juleøl – men nå er fremtiden lys.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-20

Ølsalget mai 2018

Så kom de etterlengtede tallene for ølsalget for mai 2018. Dere finner tallene på drikkeglede.no. Generelt er det bedre nyheter for storskalabryggeriene enn det er for småskalabryggeriene, og det er for sjette måned på rad at småskala ikke klarer å hamle opp fjorårstallene.

I forhold til i fjor gikk totalt ølsalg opp 0,76%, mens småskalabryggerienes salg gikk ned 0,67%. Det høres ikke så mye ut, men det er ikke overbevisende tall. Vi har sett fra pressen at mange av de store bryggeriene har kommet med knall tall for mai. Etter hukommelsen har Ringnes, Hansa Borg, Aass, Berentsen og Lervig vært ute i pressen og skrytt av mai-salget. Problemet er at de største bryggeriene ikke kan øke særlig mye uten at noen av de mindre må synke, dersom det totale ølsalget bare skal øke 0,76%.

Om vi ser på øleksporten, går den opp med 10,48% fra mai 2017 til mai 2018, hvilket er gledelig og igjen understreker at småbryggeriene forsøker å finne nye markeder. Snakker man med folk i bransjen, er «eksport» en tanke som stadig går igjen. Jeg tolker det som et symptom på at det blir stadig vanskeligere å skaffe seg markedsandeler på det norske markedet.

Her er grafene jeg har brukt tidligere, oppdatert med tallene for mai, først for norskbrygget øl fra storskalabryggeriene (med småskalabryggeriene såvidt synlig nederst), og deretter kun for småskalabryggeriene. De blå grafene er gjennomsnittstall for en 12 måneders periode liggende rundt den aktuelle måneden.

Salgstall storbryggerier frem til mai 2018
Utvikling i salgstall for storskalabryggeriene, frem til mai 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Salgstall småbryggerier frem til mai 2018
Utvikling i salgstall for småskalabryggeriene, frem til mai 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Om vi ser på øl-importen går den ned 14,11% fra mai i fjor til mai i år. Men importtallene er notorisk vanskelige å tolke, fordi Ringnes veksler mellom å brygge Tuborg i Norge, og å hente det fra sine andre bryggerier utenfor Norge. Så teknisk sett er Tuborg ofte et importert øl, men i praksis gir det bare masse støy i statistikken. Ser vi på importtallene hittil i år, var de nede på 1,5 mill liter i mars og 2,0 mill liter i februar, mens i mai var det det oppe i 4,5 mill liter.

Det mest interessante tallet er sider, som har gått opp fra 1,06 mill liter i mai i fjor, til 1,34 mill liter forrige måned, en økning på i overkant av 25%. Sidersalget har satt månedsrekord i fire av de fem månedene til nå i 2018. Sider er på vei opp! Det ble solgt mer sider i mai enn det ble solgt øl fra småskalabryggeriene. Og med sider menes her nesten utelukkende sider i skatteklasse D – dvs opp mot 4,7% – så tallene omfatter ikke kullsyreholdig eplejuice.

Småskalabryggeriene har hatt dårlige salgstall etter juleølsesongen. Heller ikke mai-tallene friskmelder den delen av bransjen. Utviklingen ligger fremdeles et sted mellom bråstopp og svak nedgang. Jeg heller mer og mer til en tolkning om at dette skyldes en varig preferanseendring blant øldrikkerne. Jeg tror trenden går i retning av lyst og lett, og bort fra mørkt og fyldig. Det er en tanke jeg skal følge opp i en annen posting.

Jeg har lyst til å se salgstallene for sommermånedene før jeg trekker noen konklusjon, men magefølelsen min drar i retning av at vi har passert et knekkpunkt. Salgstallene for småskalabryggeriene for juni og juli 2017 var knallsterke, og var henholdvis 34,7% og 40,8% over salgtallene for samme måneder i 2016. Dersom ikke 2018 klarer å komme i nærheten av det, må man vurdere om mikrobryggeribølgen er stagnert, og kanskje til og med litt på vei tilbake.

(PS: Konkurransetilsynet har varslet en viktig offentliggjøring i en etterforskningssak av «stor offentlig interesse» i en pressemelding i morgen kl 07:00. En av de sakene de har jobbet med, og som kan være ferdig etterforsket, er konkurransehemmende praksis for ølsalg innen utelivsbransjen. Det ble blant annet gjort razzia hos Ringnes tidligere i år. Vi vet ikke om det er en ølrelatert nyhet som kommer i morgen, men følg med.)

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-07

Bråstopp for småskala?

Mens vi venter på mai-tallene fra Bryggeriforeningen, kan vi se enda litt mer på hvordan og hvorfor småbryggeriene ser ut til å synke så dramatisk de siste månedene. Det virker helt motsatt av hvordan vi de siste 10 årene har lært at ølmarkedet skal oppføre seg.

Her er en graf som viser utviklingen av salget for småskala fra 2009 og frem til og med april i år. Datagrunnlaget er hentet fra BRODs sider med salgsstatistikk.

Salgstall småbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for småskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Den blå streken er et snitt av salgstallene for et 12 måneders vindu som strekker seg seks måneder bakover og fem måneder fremover. Derfor slutter også den blå streken rundt nyttår. Den typen midling vil glatte kurven, og viser veldig tydelig hvordan salget av småskalabryggerienes øl har økt og økt og økt, og til og med økt svakt eksponentielt … for så tilsynelatende å bråsnu nå i 2018. Grafen får egentlig stå på egne ben og tale for seg selv, uten at jeg trekker frem så mange illevarslende ord.

Det har alltid vært en dip rundt desember-januar, men den vokser og blir dypere og tydeligere i 2016 og 2017. Spørsmålet er om det er en slik dip som vi har sett etter nyttår i år, bare enda dypere og digrere enn tidligere. I så fall burde vi se tallene ta seg opp i mai og gjennom sommeren. Dersom salget ikke tar seg opp i mai eller juni, så nærmer vi oss tidspunktet da vi kan tenke på å erklære at mikrobryggeribølgen er snudd.

Og gjør storbryggeriene det så genialt bra? Nei, egentlig ikke. Selv om enkelttall for noen måneder sammenliknet med samme måned året før er veldig bra, så fortsetter det stort sett med den generelle trenden, som er svakt nedover. Her er storbryggeriene, dvs total norskprodusert øl minus småbryggeriene. Småskalabryggeriene er tatt med for referanse, se nederst i grafen. Selv om de siste månedene ikke er elendige, så er de heller ikke glitrende gode.

Salgstall storbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for storskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Hva kan det skyldes? Se også en tidigere posting der jeg analyserte endel mulige forklaringer, og stort sett avviste dem.

Noen andre som har fått en overraskelse er Polet. De ser at hvitvin fikk en boost i vår-varmen, på bekostning av rødvin. Folk vil nemlig ha noe som passer til været. Hvitvin er terrassevin, men rødvin ikke er hetebølgedrikke. Samtidig kommer en boost for rosévin, som nærmest var på vei til utryddelse i Norge.

Dersom vi antar at det er relevant å oversette denne vin-trenden til øl, ville det bety at folk ikke vil ha tunge, mørke, alkoholsterke ølslag i sommervarmen, men heller noe lyst, lett og ledig. I så fall er det ut med belgisk quad og imperial porter og inn med … pilsneren?

Egentlig burde det være inn med IPA og wit og altbier og noen få ølstiler til. Men det er kanskje ikke fullt så enkelt, for småbryggeriene har fått et slags felles image som kraftige på smak og alkohol og fylde, og at de bør serveres kjellertemperert, ikke kjøleskapskald. Alt dette er ikke nødvendigvis sant, men det oppfattes nok kanskje slik av mange. I så fall er ikke mikrobryggeriøl det første folk tenker på når temperaturen stiger og plattingen kaller. Kanskje folk også griper til noe kjent og «trygt» i varmen, fremfor noe eksperimentelt og litt usikkert. Kanskje de vet hva de vil ha, og heller tar seg velkjent IPA fra et større bryggeri enn en IPA fra et ukjent og nystartet bryggeri.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-05-21

Bekymringsverdige salgstall

Det har vært litt buzz rundt hvorvidt ølmarkedet er i ferd med å krympe, etter at de månedlige salgstallene fra BROD har pekt nedover. Spesielt for de minste bryggeriene – i kategorien småskalabryggerier – ser det alvorlig ut, med fire ølsalgsreduksjon i fire måneder i strekk. Har mikrobryggeribølgen snudd? Er det på tide å få panikk? Eller er det egentlig bare en liten korreksjon?

Bryggeri- og drikkevareforeningen sitter på tallene, og de publiserer bare overordnede tall for hele sektoren pr mnd, fordelt på varegruppe, og der import-tall og småskalabryggerier er eksplisitt markert. Tallene for april er ennå ikke ute, men burde være her i løpet av en uke tid.

Tallene for månedene oktober-mars i tusen liter for totalt ølsalg i Norge for de siste tre årene ser slik ut (datagrunnlag fra BROD):

halvåroktnovdesjanfebmar
2015/16 19882 21575 23481 16344 18744 23454
2016/17 19155 23121 23533 16152 17411 21776
2017/18 20688 23323 2110218884 17320 20902

Volumet hopper litt opp og ned, men den første store endringen kom i desember 2017 med et fall på ca 2,4 mill liter, mens januar 2018 mer enn kompenserte med en økning i salget på 2,7 mill liter. Dette skyldes sukkeravgiften som ble innført ved nyttår. Selv om den ikke rammet øl, så forårsaket den at grossistene fylte lagrene sine til randen med brus før avgiften slo til. For å få plass lot de øllagrene sine løpe tommere enn vanlig. Derfor ble det lite ølsalg (til grossistene) i desember, og desto mer i januar når lagrene skulle etterfylles.

Denslags utypisk innkjøp har potensiale til å gi seg sære utslag en god stund etterpå, med lagre som vingler mellom å være tomme og overfylte, og som dermed skaper bølger som skvulper rundt i statistikkene i måneder. Jeg har ikke nok innsyn i tallene, men sære avvik i innkjøpsmønsteret (som ved sukkeravgiften) kan forplante seg utover i forsyningskjeden. Derfor er jeg i utgangspunktet ikke så bekymret om det kommer noen unormalt fete og magre måneder etter dette sukkersjokket.

Videre ser vi at februar 2017 var litt lav, men noenlunde normal, i hvert fall siden februar overkompenserte for det lave salget i desember. Det interessante er mars, som var godt under de to foregående årene. Var det urovekkende lavt? Mars 2016 var et toppår, mens de tre forutgående årene var 22,8 mill, 18,6 mill og 18,2 mill i perioden 2013-2015. Jeg synes ikke én måned med lave salgstall er urovekkende, og spesielt ikke når det historisk har vært stor variasjon i den måneden. Det gir grunn til å følge med, men ikke grunn til å få panikk.

Men dersom vi ser på småskalabryggeriene er tallene for de tre første månedene i 2018 godt ned iforhold til i fjor, med -7,99%, -5,49% og -14,18%, og det var etter at desember også var godt ned, med -8,75%. Her er tallene i antall tusen liter for okt-mar i årene fra 2014/15 til 2017/18, med BROD som datakilde.

halvåroktnovdesjanfebmar
2014/15 736 719 668 544 562 668
2015/16 777 929 739 551 646 680
2016/17 908 1054 918 726 745 996
2017/18 1104 1144 838 668 704 855

Som nevnt var de dårlige desembertallene forventet pga sukkeravgiften – men vi hadde også forventet å se at det tok seg opp på et tidspunkt etter nyttår. Vi har hatt et marked der vi nærmest alltid har sett de månedlige salgstallene øke ifht samme måned forutgående år. Og så kommer det plutselig fire måneder i strekk der dette mønsteret brytes. Her skal jeg se på noen forklaringsmodeller og vurdere dem.

  • Opprykk til ny divisjon? Dersom ett eller flere bryggerier ble så mye større at de ikke lengre kvalifiserte som småskalabryggeri, ville det forklart situasjonen. Det er imidlertid såvidt jeg vet ikke tilfelle.

  • Industribryggeriene overtar spesialøl? Etterhvert som de store bryggeriene kommer med fler og mer øl som ikke bare er lyst lagerøl, så stjeler de markedsandeler fra de små bryggeriene, som pleide å ha porter, IPA og lignende som sitt hjemmemarked. Vi må huske at BROD rapporterer på småskala- og storskalabryggerier, ikke på lagerøl og ikke-lagerøl. Jeg kan ikke se at det finnes god offentlig statistikk som kan brukes til å underbygge eller tilbakevise denne forklaringsmodellen.

  • Handelslekkasje til Sverige? Her er tanken at etter at sukkeravgiften kom, har mange – spesielt de nær grensa – reist til Sverige for å handle brus. Da er det lett å handle andre varer som er billigere i Sverige, så som øl. Dersom sukkeravgiften var dråpen som fikk Harry-handelen opp på et nytt nivå, så kunne den også fungere som katalysator for økt svenskehandel med øl. Jeg skal se nærmere på dette under.

  • Har mikrobryggeriene nådd toppen? Kanskje tar trendene flyttet seg, og mikrobryggeriene har blitt litt passé. Det vil si at de selger mindre. Dette er vel kanskje den mest nærliggende forklaringmodellen dersom salgstallene synker?

  • Tar hjemmebryggingen andeler? Det er helt klart at hjemmebryggingen har tatt av, men det finnes ingen gode tall for antall liter hjemmebrygg som lages hvert år. Da Bakke Brygg meldte oppbud, kommenterte de at de hadde solgt 400 tonn malt siden 2013, som ble ca 1,6 millioner liter vørter. Bakke Brygg var en relativt liten butikk, og de hadde ikke nettsalg. Dersom de i snitt har forsynt hjemmebryggere tilsvarende ca 300.000 liter øl pr år, så er det lett å tenke seg at alle hjemmebryggere tilsammen brygger noen millioner liter pr år. Dette stjeler nok hovedsaklig «markedsandeler» fra spesialølet, der småskalabryggeriene har sin hovedgeskjeft. Dessverre er det vanskelig å finne gode tall som vil kunne underbygge hypotesen.

  • Mars var unormalt kald. Været påvirker ølsalget, men helst om sommeren, og helst pilsner og andre typiske uteservingsøl. Til gjengjeld var april veldig varm, så så vi får se om det reverseres for apriltallene. Jeg er skeptisk til at været er nøkkelen her.

  • Periodisering av påska. Siden mars var den måneden med størst, uforklarlig nedgang, kunne man tenkt seg at det var på grunn av den bevegelige helligdagene. Påska er alltid en salgstopp, spesielt i forkant. Men dessverre … i år falt påska på siste uke i mars, slik at påskesalget burde kommet med i mars, i motsetning til for 2017, da den falt i andre uka i april. Dette forklarer ikke nedgangen, den tvert om forsterker den. Forøvrig er det salgstidspunktet fra bryggeri til grossist som er viktig her, og det skjer i forkant av salget til forbruker, så man kan argumentere med at påska er irrelevant her. Ellers burde vi ikke sett så stor nedgang blant småskalabryggeriene men ikke de store bryggeriene dersom det var periodisering rundt påska.

  • Ungdommen blir sundere. Det har vært påstått at ungdommen i «Generasjon perfekt» velger bort alkohol til fordel for fitness og CV. Andre undersøkelser indikerer at gjennomsnittsalderen på de som drikker alkohol øker. Både alkoholfritt øl og lettøl økte med nær 14% for første kvartal i 2018 i forhold til 2017, men det er vanskelig å si om dette er et utslag av at sukkeravgiften har rammet mineralvann. Jeg tviler på denne forklaringen. For det første burde den ikke ha kommet så plutselig. For det andre burde dette heller gitt salgsreduksjon på pils blant skrantende, gamle pensjonister fremfor på småskalabryggeri-ølene som drikkes av av den fremdeles oppegående hipster-generasjonen.

Når det gjelder den mulige svenskehandelen, har vi en viss mulighet for å finne tall som kanskje underbygger. Systembolaget selger mer, og spesielt selger de mer i grenseområdene til Norge. Norsk varehandel sitter selvfølgelig på gode tall, men de er ikke offentlig tilgjengelige. Det vil være avslørende dersom ølsalget synker i grenseområdene men ikke ellers i landet.

Det nærmeste vi kommer til en nedbryting av ølsalg på ulike deler av landet er alkoholsalget på Polet. statistikken for de første fire månedene av 2018 viser at alkoholsalget har gått tilbake i Nordland, Oppland, Oslo, Sogn og Fjordane og i Telemark. Mens de fire fylkene som har økt 2,0% eller mer i alkoholsalg er Akershus, Finnmark, Hedmark og Østfold. Med unntak av Akershus er det alle grensefylker – og Akershus ligger ikke så langt grensa. Med andre ord synes det ikke som om Polet systematisk selger mindre nær grensa samtidig som de opprettholder salget langt unna grensa.

Det er mange mulige feilkilder her. For eksempel kan åpning av nye pol flytte handel over fylkesgrensene. Dessuten er dette for alle varegrupper på Polet, ikke bare øl, som fremdeles er en liten varegruppe. Den største mangelen her er imidlertid at dersom folk drar på harryhandel for å kjøpe brus, og tar med seg øl, kjøper de kanskje også ølet på butikk, som i Sverige kun har lov til å selge opp til 3,5%. Dermed er det ikke primært norsk poløl som mister markedsandeler, men dagligvarebutikkene.

Jeg er ikke så bekymret for totalsalget av øl. Nedgangen i mars er egentlig en én-månedsaffære, i hvert fall inntil april-tallene og mai-tallene eventuelt gjør det til en trend. Jeg ser ikke bort fra at det er en ringvirkning etter kunstig lave øllagre hos grossistene rundt nyttår.

Derimot er nedgangen i salget fra småskalabryggeriene i ferd med å bli merkverdig konsistent. I de elleve første månedene av 2017 økte salget av småskalabryggeriøl med over 20%. Det er veldig mye. Allikevel så jeg i samme periode gamle øl i butikkhyllene, tidvis til og med fra nedlagte bryggerier. Det virker litt rart å ha en opphopning av varer i hyllene mens etterspørselen øker. Kanskje økte småskalabryggeriene så mye i 2016 og 2017 i en stemning av gullrush at det ble stående litt for mange hyllevarmere på lagre og i butikkhyllene? Det er jo ingen grunn til å ta inn mer på lager, dersom det allerede er varer der som truer med å gå ut på dato.

Hvor dramatisk er dette? Jeg oppdaterte en figur jeg har brukt tidligere – mikrobryggerispiralen – med data frem til mars 2018. Denne presentasjonen er mer egnet enn et tradisjonelt xy-plot for å vise den kontinuerlige økningen i salget, uten at sesongvariasjoner forstyrrer. Spiralen starter innerst med grønn linje og viser hvordan salget øker fra januar 2009 frem til idag. Hvert tolvkantet trinn utover fra sentrum tilsvarer 200.000 liter i salg. Dataene som indikerer at salgsøkningen har stagnert er markert stiplet.

Småskala ølsalg 2009 til 2018
Småskalabryggerienes salg jan 2009 til mar 2018. Avstand fra sentrum markerer salg i trinn på 200.000 liter.   Datakilde: BRODs salgsstatistikk.

Det var tidligere bare et par tilfeller av at salget har gått ned for samme måned i to påfølgende år. Men fra og med desember til mars er det fire sammenhengende måneder med nedgang. På den andre siden, grafen viser at fra desember til februar/mars er generelt en stille periode mht salg til grossister. Den viser også at mars 2017 var en uvanlig god måned for ølsalg (opp 46,6% ifht 2016). Så jeg er er ikke så bekymret, men jeg er spent på tallene for april – og især tallene for mai når sesongen for uteservering har startet.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-09

Hygga er dalende

Norsk bryggeribransje har vært litt som Kardemommeby. Man er venner og vel forlikte, alle snakker pent om hverandre og lever lykkelig i fred og fordragelighet, og synger en munter sang sammen i ny og ne. Liksom i Kardemomme by er selv de slemme egentlig snille. Men hvor lenge varer egentlig denne idyllen?

Et ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Den mikrobryggerirevolusjonen som ble spådd å skulle øke og øke like inn i himmerik, den har sakket opp. Så langt jeg kan forstå av tilgjengelige tall, så har den muligens allerede slått bakk.

Tall og statistikk er forunderlige saker. Det beste ved dem er at det finnes så mange av dem, så man kan nesten velge og vrake. Det er fremdeles mulig å finne de positive tallene. Men antallet negative tall eser ut.

La oss bruke Vinmonopolet som indikator på hva som skjer. Om vi ser på øl, så økte ølsalget på Polet fra 2,463 i 2015 til 2,614 mill liter i 2016 – en økning på 6,10%. Det høres jo egentlig bra ut. Problemet er at det norske polølet sank fra 1,335 til 1,306 mill liter, en endring på -2,13%. Derimot økte importølsalget på Polet fra 1,128 til 1,307 mill liter, en økning på 20,66%. Følgelig: Øl på Polet øker, men importen øker mest, samtidig som norsk pol-øl synker.

Men synker alle norske øl like mye? For å se nærmere på det kan vi gruppere norsk øl i kategoriene industriøl og mikrobryggeriøl. Tall jeg har fått tilgang på viser at det norske storbryggeriølet på Polet falt fra 0,488 til 0,475 mill liter, en nedgang på 2,73%. Mikrobryggeriene falt fra 0,848 til 0,835 mill liter, en nedgang på 1,53%. For småbryggeriene må det høres betryggende ut at selv om gruppen av mikrobryggerier faller, så faller de mindre enn gruppen av storbryggerier.

Men denne sammenlikningen er ikke helt grei. Storbryggeriene er de samme både i 2015 og i 2016, mens mikrobryggeriene har blitt mange flere. Om vi begrenser oss til å se kun på de bryggeriene som er veletablert, dvs som har hatt salg gjennom hele 2015 og 2016, hva blir da tallene? Denne gruppen, som vi kan kalle modne mikrobryggerier faller fra 0,846 til 0,797 mill liter, en nedgang på 5,75% – mer enn noen annen gruppe. Følgelig: Når norske mikrobryggerier gjør det bra sammenliknet med storbryggeriene, skyldes dette trolig at de er blitt flere, ikke at hvert enkelt bryggeri gjør det bedre.

Nå er ikke disse tallene veldig markante, og prosentene er ikke enorme. Dessuten er polsalget en veldig liten del av totalt ølsalg, og til og med en relativt liten del av mikrobryggerienes salg. Osv, osv. Men som indikator er det ikke oppløftende.

Det er stor stemningsforskjell på opptur og nedtur. På opptur vokser «alle», selv om noen vokser mer enn andre. På nedtur er det ikke gitt at alle synker, men noen må synke. Jo flere som vokser, jo flere må synke desto mer. Det kan bli ugrei stemning av sånt.

I det store og hele skulle bryggeri-Norge vært en diger kardemommebyfest, der alle var glade og lykkelige og mer enn gjerne lånte hverandre både vørterpumper og laboratorietjenester. Det pleide nesten å være slik, i hvert fall i festtalene. Nå er stemningen snudd. Vi er ikke i nærheten av håndgemeng, men stemningen er liksom passert høydepunktet. For å bruke et ferskt eksportord til engelsk fra skandinavisk: Hygga er borte.

Jeg synes å observere tegn på at den koselige kappestriden bryggeriene imellom i en slags olympisk vennskapsånd har falmet bort og vi sitter igjen med en litt mer gjensidig kantede stemning og irritert spenning. Det er nok mang en bryggerigründer som går og undres over hvem som har spist opp salget deres.

Jeg har i det siste fokusert endel på reklame, og spesielt ulovlig alkoholreklame. Stemningsgruffet blir ikke det spor bedre av reklamesituasjonen. Bryggeriene har stort sett holdt seg for gode til å melde andre bryggerier til Helsedirektoratet for ulovlig reklame. Men vi ser at noen turer frem med midler som andre ikke bruker – kort og godt fordi de er ulovlige. Sånt er egnet til å skape seriøst med gruff. Derfor er ulovlig reklame en skikkelig verkebyll i øl-Norge.

Hvor mange bryggerier kan egentlig Norge understøtte? 10, 50, 200, 1000? Det har blitt urovekkende mange om beinet. Så lenge man kunne kappes om øke mest – men alle fikk øke noe – så var den gode og koselige stemningen fremdeles der. Nå er spørsmålet mer hvem som skal bli mindre og hvem som slipper det. Det blir litt trykkende stemning av dét – litt som avstemmingen om hvem som skal ut av en reality-serie.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-02

Ølsalgsspiralen

Når jeg allikevel hadde tastet inn alle tallene, så kunne jeg like gjerne kode en visualisering av dem som en spiral over året. Dette plottet viser månedlige verdier, som som aggregerer salgstallene. Jeg liker egentlig denne måten å presentere disse dataene på …

Det er en litt kul visualisering av hvordan småskalabryggeriene i Norge har økt ølsalget de siste årene. Grønt er første år, som er 2009. Rødt er siste år, som er tre måneder av 2017. Hver sett med tverrgående tråder i nettet tilsvarer 200.000 liter, og aksene ender på ca en million liter. Tallene er månedstall.

Småskalabryggerienes salg
Ølsalg fra småskalaprodusentene fra jan 2009 til mars 2016.   Kilde: statistikk fra BROD

Selv om salget går litt opp og ned, så er det bare én måned der salget er lavere enn samme måned foregående år. Salget av øl fra småskalabryggeriene har økt jevnt og trutt over de åtte årene som vi har data for. Med stadig økende salgstall, fås denne spiralen som vist på figuren. Tilsvarende graf for storbryggeriene er ikke like kul og pen, men litt mer kaotisk.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-01-01

Norsk humledyrking

Jeg skal snart flytte fokus til noe annet annet enn humledyrking i Norge, men før det, ville jeg bare trekke frem noen sitater fra amtmannsberetningene utover 1800-tallet. De illustrerer godt hvor utbredt humledyrkingen var, men også hvordan dette i praksis var småskala-dyrking for eget forbruk … i hvert fall utover på 1800-tallet.

Hvor dyrket man humle. Vel, overalt og ingensteds. I hvert fall nord til Nordland var det litt humledyrking nærmest overalt, samtidig som det var få steder der det ble dyrket humle i storskala på kommersiell basis. En rekke stedsnavn er trukket frem, der man kjente til dyrking av humle, blant annet: Solør, Surnadal, Gloppen, Indre Sogn, Stangvig, Sunddal, Grue, Styn, Innvik, Lunde, Sogndal, Brønnøy, Ryfylke og Vigør.

Fra Christians Amt (Oppland) i 1836-40 rapporteres det: Hamp, Liin og Humle dyrkes ligeledes temmelig alminnelig, især i Districtets sydelige Egne; men Overskudet af disse Artikler til Salg er ikke betydeligt. Med andre ord, det er til husbruk. Humleavlen er ubetydelig, og langtfra tilstækkelig til Districternes Forsyning. Er det bare meg – eller ligger det en selvmotsigelse i det utsagnet. Jeg synes det ikke er konsistent å si at den er ubetydelig, samtidig som den er «langt fra tilstrekkelig for distriktets behov». Det ene sier tilsynelatende at det knappest er noe, det andre sier at det bare dekker en del av behovet, dvs at det dyrkes endel.

Igjen tror jeg løsningen er at noen amtmennsrapporter vurderer humledyrkingen utfra hvor mye som selges, mens andre vurderer den utfra hvor mye som faktisk dyrkes. Her er fra Sør-Trøndelag: Humle, Hør og Hamp [dyrkes] næsten overalt til Huusbehov. Underforstått: det selges lite av den. Vi må huske at disse rapportene sikter på å gi en økonomisk, ikke en botanisk, oversikt over amtet.

Dessuten er det også noe selvmotstridende når amtmennene stadig omtaler humledyrkingen som ubetydelig og meget liten, samtidig som de utover i mange tiår fortsetter å beskrive den som minkende. Jeg tror tilstanden var at mange dyrket, men kanskje bare par planter i sydveggen til eget forbruk og kanskje et par poser til overs som kunne selges eller byttes bort. I perspektivet av amtmennenes økonomiske rapport for amtet er dette ubetydelig.

Vi må også huske på at det typiske stor-bryggeriet i Norge etter 1850 brygget bayersk øl, og ønsket helst tysk humle, ikke norsk. Selv om amtmennene aldri trekker frem dette poenget, så ville den norske gårdshumla vanskelig kunnet dekke behovet på de kommersielle bryggeriene, ikke utfra en volumbetraktning, men utfra en smaksprofil.

Enda et eksempel kommer ifra beretningen i 1866-70 fra Kristians Amt: Lin, Hamp og Humle dyrkes fremdes kun i ringe Grad. Dyrkningen af Humle er udbredt saagodtsom over det hele Amt, men Udbyttet selv i de Distrikter, hvor dette er størst, ikke paa langs nær tilstrækkeligt til Behovet, uagtet dette vistnok heller ikke er stort. Dette var få år etter den amerikanske borgerkrigen, da lindyrkingen fikk et kortvarig oppsving i Norge fordi bomullsprisene økte.

Humle ved Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa
Wikimedia/Øyvind Holmestad, opphavsrett CC BY-SA 3.0
Humle på Helgøya
Jeg har ikke funnet selve amtmannsberetningen for 1856-60 for Hedmark, men i departementets sammenfatning fra alle amtene står det Avl af Lin, Hamp og Humle er fremdeles af ringe Betydning. Af et Par Eiere af Bryggerier i Hedemarkens Amt siges dog at ville blive gjort Forsøg paa at dyrke den sistnævnte Plante i større Maalestok. I Hedmark ble det på slutten av 1800-tallet visstnok dyrket humle på Helgøya i Mjøsa. Kanskje var det dette man siktet til? Lokalt knytter man humla som fremdeles vokser på Helgøya tilbake til munker i katolsk tid. Jeg tviler litt, for humla fulgte trolig mer med hanseaterne enn med munkene. Dessuten er det mer nærliggende å tro at Helgøya-humla skriver seg fra kommersiell dyrking på slutten av 1800-tallet. Dersom kommersielle bryggerier ønsket å starte dyrking av humle i Norge rundt 1860, ville jeg forventet at de forsøkte med tysk humle, ikke norsk tradisjonshumle.

I beretningen fra 1835 skriver amtmannen i Nordre Bergenhuus Amt: Hvad Avl af Humle, Hør eller Hamp angaaer, da er denne fast ingen i det hele Amt. Især vilde Humleavlen her upaatvivlelig blive fordeelagtig, i ethvert Fal vilde der kunne avles nok til distriternes eget Behov; men deels Kjærlighed til det Gamle og Bestaaende, deels mindre Kyndighed i denne Slags Avl, ihvorvel Enkelte med Held og uden stor Bekostning drive den og producere Humle kan staae ved Siden av den udenlandske, vil nok endnu en Tid hold denne Productionsgreen bort fra disse Districter.

Søndre Bergenhuus Amt i 1845: Fogden paa Rosendals Gods beretter at Dyrkningen af Humle forhen var i Vigør en ei ubetydelig Næringsgreen, men at den nu er ophørt formedelst en Sygdom paa Planterne, hvilken aldeles ødelagde dem. Det er ikke godt å si hvilken sykdom dette var. Om jeg ikke husker feil, kan humla være sårbar for meldugg, og denne sykdommen – som er artsspesifikk – blir liggende i jorda og kan komme tilbake år etter år.

Fra Nordland ble det rapportert: Humle Dyrkes formeentlig kun i Velfjorden (Annex til Brønø Sognekald), hvor Avlingen omtrent skal svare til Bygdens Fornødenhed. Dette er riktignok temmelig langt syd i Nordland fylke, som i praksis var det nordligste fylket man dyrket humle i. Det kunne nok vokse humle lengre nord, men neppe for kommersiell dyrking.

I 1855 står det for Vestfold: [...] og Humleavlen bliver stedse ubetydeligere i Districtet som en Følge af, at Ølbrygning i Landdistrictet mere og mere aftager. Her må vi huske at amtmannsrapportene skiller mellom byer og landdistrikter, der sistnevnte er områdene mellom byene. Det er også verd å huske at byene hadde svært lite omland, og ofte ikke strakk seg så mange steinkastene utenfor «byporten». Denne rapporten fra Vestfold høres ut som at gårdsbryggingen avtar og lokal humledyrking sammen med den. Samtidig øker bryggingen i byene, og der valgte man heller å importere humle. (Og humleimporten er neste tema jeg skal kjede dere med!)

I 1870 nevnes det at det i Vinger og Odalen er en viss produksjon av humlestenger i skogbruket – så formodentlig er det fremdeles endel som såpass sent dyrker humle, det går bare under radaren. Humlestenger brukes for å stange opp humla så den kan klatre opp fem-seks meter på friland.

I 1870 synser amtmannen i Stavanger amt om mulige nye avlinger, og skriver Ligeledes har i ældre Tider paa mange Steder været drevet Humleavl, hvilket kan sluttes af, at denne Plante hyppigt voxer vild over Stengjærder og Urer i Hjemmemarken. Senere skriver han videre: Ubetydelig Humleavl drives i Lunde og flere Steder, men den skjøttes daarligt, idet man lader den ligesom flere Steder i Ryfylke voxe som vild i Urer. Enkelte Steder ser man den stænglet, men Arten er ikke god.

Mot slutten av 1800-tallet faller kravet om rapportering av humledyrking bort. Selve humla fortsetter nok å gro, og de av tradisjonsbryggerne som holder frem har sikkert høstet den. Men humledyrkingen var ganske uinteressant for Norges økonomiske statistikker. Dog nevnes det så sent som i rapporten 1896-1900 for Romsdals Amt at Paa enkelte Gaarde i Nordmør dyrkes Humle samt noget Lin. Det står ikke hvorhen, men tro om det ikke er i Surnadal, der humledyrkingen tidligere stod sterkt og ble nevnt i beretningene for nesten hver periode.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Skala - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/1/2 00:41:37
Disse innleggene har vært interessant lesning. Bildet fra NEGs spørrelistesvar på 1950-tallet er det samme: mange dyrket humle til eget bruk, og mange kjøpte. De som dyrket måtte kjøpe hvis avlingen var for liten, eller humlen ikke modnet. Man får ikke inntrykk av at det var noe særlig kommersiell produksjon, annet enn at man kunne selge til/bytte med en nabo. Jeg tror kun ett svar på Sørlandet nevner noe om salg av humle.

Bildet for danske spørrelistesvar er helt annerledes. Minst halvparten forteller om humlekremmere fra Fyn som kommer kjørende med vogn og selger humle én gang i året. Fra Fyn forteller noen få svar om folk som dyrket store mengder humle og tjente svimlende summer på å selge den. Humledyrkerne på Fyn ser ut til å ha vært stort sett utkonkurrert av importen i 1920-1930.

Det ser ut som det er lenge siden det har vært noen kommersiell norsk humledyrking å snakke om.

Humledyrking - lagt inn av Anders Christensen - 2017/1/2 22:26:54
Uten at jeg har sett noen primærkilder, synes det som om de fleste er enige om at den kommersielle humledyrkingen forsvant i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. I Danmark var det kommersiell dyrking til etter krigen og visstnok også i Syd-Sverige. Jubileumsboka for Refsvindinge forteller om hvordan sjåføren på bilen som distribuerte ølet også distribuerte malt, humle og fersk gjær til hjemmebryggere, og hadde faste stopper annenhver uke - og det ligger såvidt jeg husker under at det var flere personer i hver landsby som brygget selv og kjøpte råvarene fra bryggeriet.

2016-12-28

Humle i Romsdals Amt

Jeg begynte å nøste i amtmennenes femårsberetninger i forrige innlegg om humle i 1840. Da hentet jeg frem rapportene nasjonalt for én av femårsrapportene, her kommer alle femårsrapportene for ett av amtene. Ble det dyrket humle? Ja, men ikke veldig mye.

Jeg nevnte at datakvaliteten på femårsberetningene ikke var verdens beste, spesielt for områder der humla ikke var spesielt viktig i øynene til amtmannen og de øvrige embetsmenn som han delegerte delrapporteringen til. For å illustrere det, har jeg funnet frem til formuleringene om humledyrking i alle amtmannsrapportene for Møre og Romsdal fylke. Knapt en tørrfisk eller potet ble oversett i disse rapportene, men humledyrkingen blir tildelt en ordknapp oppsummering med litt preg av kuriosa.

Folk som samler på statistikk ville vel helst ha hatt informasjon om humledyrkingen på tabellformat à la antall gårder som dyrker, antall mål som dyrkes, antall voger avling og gjennomsnittspriser. Jeg hadde vært henrykt om vi hadde hatt det, men slik er det ikke. Amtmennenes beretninger er en samtidig fortelling om virksomhet i amtet, ikke en statistisk innrapportering av tall. Fremfor en statistisk analyse av tall, trenger vi egentlig en lingvistisk analyse av formuleringer for å si noe om humledyrkingen.

Dessuten er det en usikkerhet at det ikke virker helt avklart om amtmennene rapporterer om humledyrking generelt eller om de rapporterer om kommersiell humledyrking. Trolig er dette opp til den enkelte amtmanns tolkning.

Det fører for langt å liste alle referanser til humle i disse beretningene, for ikke å si å forsøke på en språklig analyse av dem i forhold til formuleringer brukt for andre type avlinger. Det får holde å gjengi litt horisontalt (for alle amt for 1836-1840) og litt vertikalt (for Romsdals Amt for perioden 1830-1870). Så skal jeg samle «go'bitene» fra beretningene i et senere innlegg.

  • 1830-1835. Dyrkningen av Liin, Hamp, Humle og Haugevæxter er ikke almindelig; i enkelte Egne avles endeel af 3de førstnevnte Artikler, hvilket dog især er Tilfældet i Surendals Præstegjeld i Nordmøers Fogderie, til Afsætning ogsaa udenfor Amtet.

  • 1836-1840. Humle avles, og det kun til eget Forbrug, fornemmelig i Surendals og Sundals Præstegjelde i Nordmøer, i Vedø og Volds Thinglauge i Romsdalen, og af nogle faa Mænd i Søndmøer.

  • 1840-1845. Humle af fortrinlig Qvalitet avles saavel i Surendal, Stangvig og Sunddal af Nordmør som i Norddal, Strand og Ørskoug af Søndmør; men der savnes Beretning om hvorvidt Dyrkningen skrider fremad. I Volds Sogn af Romsdal har jeg seet Humle at voxe vild.

  • 1846-1850. Af Humle avles Noget i samtlige Fogderier, [...]

  • 1851-1855. Humleavlen er ubetydelig, [...]

  • 1856-1860. Humleavlen er af liden Betydenhed; antagelig dyrkes Humle fornemmelig i Surendal, der endog afgiver en ringe Deel deraf tilsalgs.

  • 1861-1865. Humleavlen er fremdeles af liden Betydenhed; i nedre Surendal skal imidlertid avles en Deel til Udførsel.

  • 1866-1870. Fremdeles er det Tilfældet, at Avlingen af Liin og Hamp der ogsaa kun dyrkes i ganske enkelte Distrikter, er af ringe Betydenhed. Det samme gjælder om Humleavlen.

Fra femårsberetningen for 1871-1875 nevnes ikke lin, hamp og humle for Møre og Romsdal.

La meg forøvrig kaste frem en litt løssluppen tanke som jeg ikke har noe godt svar på. Når disse tre – lin, hamp og humle – nevnes sammen, så er det fristende å minnes humlas nytteverdi utover å være ølkrydder: som fibre til tau og klær – slik som også lin og hamp ble brukt. Råmateriale for fibre har neppe vært ene-bruksområde for humle, og det finnes en rekke beskrivelser og annonser fra 1700- og 1800-tallet som helt klart knytter humle til ølbrygging. Men kan humlas årvisse opplisting i disse beretningene, gruppert sammen med lin og hamp, delvis være forårsaket av at humla var et nyttig ersats-materiale for disse to andre fiber-plantene?

Det vil i så fall si at Staten i utgangspunktet kan ha festet høyere verdi til humlas potensiale til å bekle nordmenn og å rigge skipene i den dansk-norske marine, fremfor smaken på ølet, og at dette var grunnen til at det var viktig å ha oversikt over humleproduksjonen. … et statistikkfokus som man arvet til langt inn på 1800-tallet, selv om humleproduksjonen dalte og andre fibermaterialer overtok.

Etter å ha rotet rundt femårsberetningene kan jeg forsikre om at tilstanden og utvikingen i Møre og Romsdal er nokså representativ for landet som helhet. Gjennomgående er beskrivelsene preget av formulereringer som «ikke utbredt», «ikke alminnelig», «dekker ikke amtets behov», «fremdeles avtagende», «ingen endring», «kun til husbruk», «endel dyrkes visstnok i sogn så-og-så, endog for salg».

Slik jeg tolker dette, viser disse rapportene:

  1. Humledyrkingen er på vei nedover gjennom hele perioden 1830-1870, og underforstått ut fra formuleringene, det ble dyrket mer av den før. Den har relativt liten samfunnsøkonomisk betydning i perioden etter 1830.
  2. Det er helt klart et forbruk av humle, for en rekke rapporter refererer til at amtets produksjon ikke dekker forbruket, eller at et og annet sogn har nok humle til utførsel og salg.
  3. Det er liten vilje fra embetsverket eller de ulike velforeningene til å legge til rette for mer humledyrking – slik de tidvis jobber for å tilrettelegge for dyrking av poteter, turnips, frukttrær, bærbusker eller kålrabi. For disse berømmes tidvis enkeltpersoner i rapportene for sin innsats for utbredelsen. For humle er det intet slikt. Humla henger bare fremdeles litt igjen fra gammelt av.
  4. De navngitte, humleproduserende områdene er relativt få, men forbausende godt spredd. Det er ikke slik at de er samlet i en landsdel, eller i et klimaområde. De varierer fra Voss, Gloppen, Selbu, Solør, Surnadal osv. Inntrykket er at de ligger som litt små øyer i utkanten som ikke har innsett at importert humle er fremtiden.

Generelt er disse rapportene mer konsistente med humledyrkingen som restene av en tidligere utbredt dyrking av en kulturplante, enn det er med utprøving og forsøksvis innføring av en ny plante.

 

Norsk humle ca 1840

Ett av temaene jeg stadig vender tilbake til, er norsk humle. Ett av flere interessante humle-spørsmål er når man sluttet å dyrke den i kommersiell skala i Norge, og man hovedsaklig gikk over til importert humle i bryggeribransjen. Svaret er selvfølgelig ikke ett enkelt, fasitaktig årstall, men et puslespill med mange brikker. Her er én av brikkene.

Jeg har gravd frem hva som skrives om dyrking av humle rundt om i amtene (dvs fylkene) i amtmennenes femårsberetning for 1836-1840. De har eksplisitt blitt bedt om å uttale seg om omfanget av dyrking av lin, hamp og humle. De var alle tre vekster som var utbredt tidligere, men som på 1800-tallet var gått sterkt tilbake. Når amtmennene nevner humle, så er det altså ikke fordi den var en betydningfull avling på siste halvdel av 1830-tallet, men trolig fordi en person lenge før 1830 hadde bestemt at humleproduksjonen i Norge var viktig å ha oversikt over. Så mistenker jeg at man bare ikke sluttet å samle inn oversikten, selv om produksjonen falt.

Jeg antar at blokaden og nødsårene fra krigen i fra 1807 til 1813 fremdeles lå friskt i minne på denne tiden. Dessuten var nasjonaløkonomien avhengig av en balanse mellom import og eksport, og helst et eksportoverskudd. Selv om man ikke siktet på å være selvforsynte i ett og alt, skinner det gjennom at selvforsyningsgrad er en metrikk man er svært opptatt av.

Engelsk humleåker
Engelsk humleåker, men ikke ulikt hvordan man dyrket humle på åker i Norge.
Kilde: geograph og Oast House Archive, CC BY-SA.

Femårsberetningene startet på 1830-tallet, og var en slags tidlig versjon av Norges offisielle statistikk og på sett og vis forløperen til Statistisk sentralbyrå. Imidlertid er mye av tallmaterialet holdt i en fortellende fritekst-stil, fremfor tall oppstilt i rader og kolonner. Uttalelsene virker av-og-til litt kategoriske. Det ville være underlig om dyrkingsmønsteret så presist fulgte amtsgrensene som disse beretningene egentlig påstår. Jeg tror allikevel ikke vi har noen bedre samtidig sammenfatning av humledyrkingen i Norge på slutten av 1830-tallet. Her er det nedbrutt på hvert enkelt amt:

  1. Agershuus Amt. Humle og Haugevæxter (hagevekster) drives hist og her, men, naar enkelte Egne undtages, ikke i noget Omfang, …

  2. Smaalehnenes Amt. Dyrkningen af Liin, Hamp, Humle og Havevæxter er ubetydelig og drives ingensteds uden til Huusbrug.

  3. Hedemarkens Amt. Humle dyrkes vel overalt i Amtet, men ikke i Forhold til Forbruget, naar undtages i Soløer, hvor endog paa enkelte Steder produceres noget til Salg af denne Artikel, dog har man paastaaet, at Afsætningen ikke i den senere Tid har været fordelagtig, fordi Prisen paa Humle er falden ved forøget Indførsel deraf fra Udlandet.

  4. Christians Amt. Hamp, Liin og Humle dyrkes i det Hadelandske og Totenske District; den Første kun for eget Forbrug, Liin og Humle ogsaa til Afsætning for endeel i den indenlandske Handel.

  5. Buskeruds Amt. Liin dyrkes paa flere Steder til Huusbehov, Humle derimod meget mindre og Hamp høist ubetydelig. [...] af Humle skeer Salg i Hallingdal kun i Districtet.

  6. Jarlsberg og Laurvigs Amt. Liin, Hamp og Humle dyrkes overalt i Amtsdistrictet, men dog ikke i tilstrækkelig Mængde til Districtets Behov.

  7. Bratsbergs Amt. Liin, Hamp og Humle dyrkes i Almindelighed ikke, og intetsteds mere end til Huusbehov.

  8. Nedenæs og Raabygdelaugets Amt. Humle nevnes ikke, kun lin og hamp.

  9. Lister og Mandals Amt. Liin, Hamp og Humle dyrkes vel paa enkelte Gaarde, men kun i det Smaae og til Gaardenes eget Forbrug.

  10. Stavanger Amt. Liin og Hamp dyrkes ikke og af Humle kun noget Ubetydeligt enkelte Steder i Dalerne og inde i Fjordene i Ryfylke.

  11. Bergen Kjøbstad. (Humle nevnes ikke.)

  12. Søndre Bergenhuus Amt. Liin og Hamp dyrkes ikke, undtagen i Strandebarms Præstegjeld noget høist ubetydeligt af førstnævnte Sort; heller ikke Humle, undtagen i Vigøers Præstegjeld, omtrent 5 Voger aarlig. [...] Paa mange Gaarde paa Vos haves Humle til Huusbehov, og i enkelte Dele af Nordhordlehn, fornemmelig Sandnæs Sogn i Lindaas, ligesaa. [...] Liin, Hamp og Humle dyrkes ikke (gjelder Rosendal).

  13. Nordre Bergenhuus Amt. Avling af Liin, Hamp, Humle og Haveværter finder i Almindelighed slet ikke Sted, - Humle avles, dog kun i ubetydelig Mængde, paa enkelte Gaarde i Indre Sogn — undtagen i Gloppens Skibrede i Nord- fjord, hvor det antages, at der aarlig avles 18 Voger Liin, 20 Voger Hamp og 40 Voger Humle.

  14. Romsdals Amt. Humle avles, og det kun til eget Forbrug, fornemmelig i Surendals og Sundals Præstegjelde i Nordmøer, i Vedø og Volds Thinglauge i Romsdalen, og af nogle faa Mænd i Søndmøer.

  15. Søndre Trondhjems Amt. Humle- og Urte-Hauger ere sjeldne hos Personer af Bondestanden; dog skal Humle paa de enkelte Gaarde i Strinde og Sælbo Fogderi, hvor den dyrkes, give godt Udbytte.

  16. Nordre Trondhjems Amt. Liin og Humle dyrkes vel, men lykkes ei altid og afgiver ikke det Fornødne til Districtets Behov.

  17. Nordlands Amt. Hamp avles kun i enkelte Fjordbygder, Humle i end færre; Liin er man næsten aldeles ophørt med at dyrke;

  18. Finmarkens Amt. (Humle nevnes ikke.)

Rapporten oppsummerer uten egentlig å tilføye noe til amtmennenes beretninger med følgende angående humle: Humleavl er vel mere Udbredt end Hampavlen, og paa flere Steder til egen Fornødenhed, dog gaaer det heller ikke fremad med Humlens Dyrkning. I Soløer, – hvor Humleavlen almindeligviis har afgivet Producter til Salg , er den nu i Aftagende, fordi denne Avl, paa Grund af Humleprisernes Falden, ikke mere svarer Regning, og i Vigøer Præstegjeld i Hardanger, hvorfra ligeledes har været solgt en ikke Ubetydelig Deel Humle udenbygds, angives Humleavlen kun at afgive et Product af 5 Voger aarlig.

Man sitter igjen med inntrykket av at på 1830-tallet var humledyrkingen for det meste forsvunnet bortsett fra litt dyrking til eget bruk, og kanskje til salg i bygda. Grunnen ser ut til å være billig importert humle. Likevel er det dyrking for salg hist og her, og det ligger en tydelig forståelse under om at humle har vært en viktig eller i det minste en utbredt avling.

En analyse av hvilke steder som dyrket humle hadde vært interessant, men også vanskelig. Kanskje var det slik at humledyrkingen holdt seg lengst på litt bortgjemte steder som var generelt trege til å importere nye impulser, men jeg ser ikke helt hvordan man systematisk skal kunne teste den hypotesen.

Hvorfor akkurat femårsberetningen fra 1836-40? Beretningen fra 1835 er skannet til PDF med programvare som overhodet ikke taklet bokstavgjenkjenning av gotisk skrift – mens beretningen fra 1840 takler det og er søkbar. Med andre ord: litt praktisk anlagt dovenskap fra meg. Dernest overlapper dette dette perioden da de aller første bryggeriene begynte å brygge bayersk øl, dvs ca 1838-1841, så det er like før man begynte å importere tyske humler for å lage «autentisk» bayersk øl.

Det er farlig å overtolke disse amtmannsberetningene. Men, jeg har fulgt amtmannsrapportene for femårsperiodene for ett av amtene frem til 1875, og bildet som tegner seg er at det er litt tilfeldig hva som trekkes frem som rapporteringsverdig og hva som forblir ubeskrevet.

Det er humle-distrikter som trekkes frem i én beretning, men utelates i neste for så å dukke opp igjen i rapporten deretter. Jeg tror ikke det skyldes at man for en kortere periode oppholdt med dyrkingen, men at det er uteglemt eller utelatt i beretningene. Jeg mistenker også at enkelte av amtmennene har hatt en litt pragmatisk innstilling til denne rapporteringen, og har tatt ørlite lett på data som har syntes å være uvesentlig for sitt distrikt. Det kan også virke som om innsamlingen av data har vært delegert videre nedover i embedsverket, og at datakvaliteten avhenger sterkt av den enkelte embetsmanns nidkjærhet og evne til å forholde seg til frister.

Dermed kan vi nok stole på at de dataene som listes er korrekte, men vi kan slett ikke utelukke at en rekke enkeltdata er uteglemt, spesielt for en såpass uviktig (for 1830-tallet) avling som humle. Men det overordnede bildet er nok korrekt. Det samsvarer også med andre beretninger som indikerer at den kommersielle humledyrkingen i Norge i stor grad forsvant i løpet av siste halvdel av 1700-tallet.

Til helt inn på 1830-tallet fantes det litt kommersiell dyrking av humle, men i relativ liten skala, selv om det var spredd godt rundt i landet.

Tags: , , .
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2016-12-21

Øleksporttall

Man skulle tro det ikke fantes noe så søvndyssende som tabeller fra Statistisk sentralbyrå. Men tenk om igjen. Det er mye spennende der. Idag skal vi se på tall rundt norsk eksport av øl like etter krigen, en veritabel berg-og-dal-bane med store svingninger fra år til år – svingninger som påvirkes av både innenriks- og utenrikspolitikk.

Her er tall for produksjon og utførsel for hver av de tre skatteklassene med øl for de tre siste hele årene før krigen, og for årene etter krigen frem til 1983. Statistikk mangler for 1940-44, så krigen utgjør et hopp i statistikken.

Årstall Klasse 3 Klasse 2 Klasse 1 Ren alkohol
1937 23.987 136.648 331 7.346
1938 18.467 139.169 401 7.187
1939 27.321 133.331 153 7.424
1945 6.077 85
1946 147.880 175 4.884
1947 222.937 349.726 35 24.502
1948 189.689 155.783 280 16.047
1949 962.055 21.448 3.133 52.807
1950 3.877.601 5.989 370 205.766
1951 5.532.868 3.396 9.744 293.556
1952 3.776.978 70.849 92 199.310
1953 1.985.390 27.494 1.200 104.404
1954 1.302.348 36.718 874 70.586
1955 1.162.289 186.400 1.728 70.630
1956 1.228.683 169.754 39.222 75.610
1957 1.179.015 347.415 14.120 79.762
1958 970.000 560.000 4.000 158.000
1959 1.019.000 842.000 5.000 188.000
1960 928.000 684.000 2.000 162.000
1961 1.238.000 819.000 3.000 104.000
1962 2.505.000 1.016.0003.000 188.000
1963 5.326.000 1.403.0008.000 367.000
1964 6.870.000 2.609.0006.000 507.000
1965 6.244.000 3.055.00017.000495.000
1966 5.860.000 3.111.0009.000 477.000
1967 3.445.000 5.803.0006.000 491.000
1968 4.247.000 5.364.00013.000488.000
1969 4.737.000 4.612.0007.000 473.000
1970 5.274.000 4.296.00017.000480.000
1971 3.983.000 5.751.0002.637.000 535.000
1972 3.480.000 6.042.000 953.000 480.000
1973 3.088.000 6.773.0005.476.000 601.000
1974 3.085.000 6.712.0003.510.000 601.000
1975 2.340.000 5.381.0004.921.000 471.000
1976 2.229.000 4.714.0004.458.000 436.000
1977 1.576.000 4.259.00010.200.000511.000
1978 1.759.000 3.529.000 416.000 263.000
1979 1.288.000 3.412.000 263.000 229.000
1980 558.000 4.368.000 47.000 225.000
1981 277.000 4.058.000 17.000 195.000
1982 267.000 3.488.000 8.000 169.000
1983 110.000 3.036.000 7.000 140.000

Kildene til disse tallene er Statistisk sentralbyrå. De hadde en årlig særstatistikk som het «Alkoholstatisikk». Frem til 1957 ble den oppgitt i liter, mens den fra 1958 ble avrundet til 1000 liter. Fra 1974 ble denne omdøpt til «Alkohol og andre rusmidler». Jeg er usikker på om denne statistikken er videreført etter 1983.

Norsk øleksport 1937-83
Norsk øleksport 1937-83 etter skatteklasse.   Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Det aller første vi legger merke til – og kanskje best når man ser på tallene – er hvor stabil øleksporten var i de tre siste årene før krigsutbruddet. Den var kanskje temmelig liten, men den var meget stabil. Samtidig er det sjokkerende hvor variabel den var etter krigen. Om ikke annet, er denne statistikken konsistent med hvor disruptiv en krig er – i mange år etter at selve krigshandlingenen er opphørt.

I toppåret 1951, da det ble eksportert 5,5 mill liter øl i skatteklasse 3, var den totale bryggingen av øl i denne skatteklassen på 27,7 mill liter, hvilket vil si at femtedelen av sterkølet ble eksportert. Jeg har tidligere analysert introduksjonen av eksportølet i 1949, og der ligger litt av forklaringen. Kort gjenfortalt var utsiktene til eksport og valutainntekter det som lokket frem tillatelsene til å introdusere det sterke eksportølet. Men da det primært ble et innenlandsøl, kan Bryggeriforeningen og bryggeriene ha satt ressurser på å få opp eksporten. Kanskje er det dette vi ser med den kortlevde eksporttoppen i 1951?

Eksporten synker utover på 1950-tallet. Det er først rundt midten av 1960-tallet at man når opp til en tilsvarende eksport av sterkøl.

Man er lett å mistenke Bryggeriforeningen for et spill der øleksport var brekkstangen for å få sterkølet tilbake i butikk i Norge – men samtidig er det ikke mulig å ignorere at man på tidlig 1950-tall faktisk hadde en betydelig eksport av øl i noen få år.

Det er mulig å se en slags trend i statistikken ved at volumet av eksporten kommer på stadig svakere øltyper etterhvert som tiden går.

Den store overraskelsen er eksporten av Brigg, som var det nye navnet på lettølet på begynnelsen av 1970-tallet. Denne eksporten startet for alvor i 1971 og nådde toppen med utrolige 10 millioner liter i 1977. Selv Statisisk sentralbyrå kalte dette ølet for «Near beer» i sine statistikker. Hvem i huleste importerte, kjøpte og drakk norsk lettøl!?

For meg var dette en gåte inntil jeg nevnte det i forbifarten for folk fra Ringnes. Det ble fnist litt og så fortalte de at dette var eksport til Kina. Toppåret for eksporten – 1977 – passer godt med Kulturrevolusjonens slutt. Mao Zedong døde og Firerbanden ble arrestert i 1976, men revolusjonsgløden var blitt nedtonet endel i årene før. Faktisk passer starten av lettøleksporten i 1971 godt sammen med at man begynte å tone ned intensiteten i Kulturrevolusjonen. Kanskje var det enklere å begynne å importere øl fra en liten, snill og ikke-imperialistisk stat som Norge når man skulle tone ned Kulturrevolusjonens hat mot alt vestlig kultur?

Men plutselig gikk eksporten av lettøl fra over 10 mill liter i 1977 til under en halv million i 1978. «Åja, vi solgte reseptene til kineserne.» fikk jeg vite – det vil si at oppskriftene på Brigg ble solgt og produksjonen flyttet til Kina.

Men tilbake til eksportølet og annet sterkøl. Hva gikk dette ølet til? Eller rettere sagt, hvor gikk ølet? Jeg skal grave mer i det senere, men en kortfattet oversikt kan grovt sett deles i tre kategorier: gode eksportmarkeder, spesielle samarbeid og skipsagenter.

  • Belgia var tidlig et godt eksportmarked. Likeledes solgte man endel til Vest-Afrika, Sudan og Øst-Asia. Det var formodentlig områder der man hadde kommet inn på rett tidspunkt og opparbeidet seg en markedsandel.

  • De spesielle samarbeidene refererte til gullkantede avtaler med importører. Her rager kanskje New York og Brooklyn fremst. Idag importerer Ringnes Brooklyn-øl, men tidligere eksporterte Ringnes relativt store kvanta øl til nettopp Brooklyn.

  • Den siste kategorien var skipsagenter. Norske skip pleide å ha norske mannskaper, og med økende velstand kom også forventningen om at de fikk hjemlige merkevarer ombord. Det fungerte kort og godt ved at lokale skipsagenter i havnebyer kjøpte importert norsk øl og solgte til skipene. Teknisk sett er det eksport, selv om det på mange måter slett ikke er det. Etterhvert som andelen nordmenn sank på norske skip, forsvant også dette markedssegmentet.

Om ikke annet, er disse eksporttallene en interessant påminnelse om at Norge eksporterte store mengder øl for bare noen tiår tilbake – før mikrobryggerirevolusjonen og Nøgne Ø sjokkerte med å eksportere mer enn halvparten av sin årsproduksjon.

Tags: , , , , , , .
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Nyere statistikk - lagt inn av Gustav F - 2016/12/21 11:35:20
Nyere statistikk finnes i "Utenrikshandel med varer". Velg tolltariffkoder (varenummer/HS-kode) 2203xxxx. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=muh&CMSSubjectArea=utenriksokonomi&checked=true