Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-09

… og ølet flommet i Bergen

Jeg har tidligere argumentert for at i Bergen var «brygger» en reell profesjon, mens det i resten av landet oftere var en tilleggsaktivitet. Men hvor mye brygget man kontra hvor mye importerte man øl? Det er ikke lett å finne tall på dét, fordi det var mye hjemmebrygging og gårdsbrygging som går utenom alle statistikker. Men her er noen interessante tall som kan gi en pekepinn.

Her er kilden et særtrykk som Bergens Historiske Forening utgav i 1951 av et håndskrevet manuskript som Edvard Edvardsøn etterlot seg, og der han beskrev Bergen i fortid og samtid. Det er tilgjengelig fra NB.no på varig lenke, men jeg har lagt inn en lenke til boka slått opp på rett side, hvilket er 353 i boka, som er side 357 i den skannede teksten.

Edvard Edvardsøn levde ifra 1630 til 1695, så han beskrev sin egen samtid. De importtallene for 1650-1654 som står under, omfatter øl som han trolig har vært med å drikke, ettersom han var 20-25 år i den perioden som statistikken omfatter, og han var elev på Katedralskolen frem til 1651. Så selv om han forholder seg til gamle protokoller, så er det altså sin samtid han behandler her, og han er sånn sett en svært troverdig kilde.

Varetype Mengde Enhet Metrisk Årlig
Rug 248830 tønder 24900 tonn4980 tonn
Malt 190945 tønder 15900 tonn 3180 tonn
Bygg 38945 tønder 3250 tonn 650 tonn
Havre 2077 tønder 153 tonn 30,6 tonn
Hvete 2922 tønder 321 tonn 64,2 tonn
Rostocker øl 681 læster 1,13 mill liter 227 tusen liter
Lybs øl (Lübeck) 1217 læster 2,03 mill liter 406 tusen liter
Wismers øl 879 læster 1,47 mill liter 293 tusen liter
Hollands øl 614 tønder 85 tusen liter 17 tusen liter
Hamborger øl 885 fader 984 tusen liter 197 tusen liter
Straalsunder øl 68 tønder 9,4 tusen liter 1890 liter
Bremmer øl 114 tønder 15,8 tusen liter 3170 liter
Engels øl 357 tønder 49,6 tusen liter 9920 liter
Øleddik 87 tønder 12,1 tusen liter 2420 liter
Mumme 66½ fader 73,9 tusen liter 14,8 tusen liter
Hamp 3064 Skib£ 490 tonn 98,0 tonn
Humle 1722 Skib£ 276 tonn 55,1 tonn
Brendewiin 9798 Anckere 454 tusen liter 98,8 tusen liter
$wijn 1401 Oxehoffueder 389 tusen liter 77,9 tusen liter
Rinswiin 115 Ammere 21,3 tusen liter 4260 liter
Spanskswiin 56 Ammer 10,4 tusen liter2080 liter
Wiinædicke 196½ Oxehofued 54,6 tusen liter 10,9 tusen liter
Miød 2250 tønder 313 tusen liter 62,6 tusen liter
Honning 15 tønder 2085 liter 417 liter
Utdrag av statistikk for import til Bergen i 1650-1654.

Her har jeg brukt at en tønne er 139 liter, men det finnes en rekke ulike tønnestørrelser som strekker seg fra i underkant av 100 liter til opp mot 200 liter. Omregningen jeg har brukt er ett fad tilsvarer 4 oksehoder, ett oksehode tilsvarer to tønner, og én tønne tilsvarer tre ankere. Et ame er 4 ankere, altså 4/3 tønne. Jeg vet ikke hvorfor de har gjort det så vanskelig, utover at ulike varer tradisjonelt ble pakket og solgt i bestemte forpakninger. En lest er egentlig et rommål ombord et skip, der man kunne pakke inn en viss mengde varer, som kunne varierte fra varetype til varetype. En lest ser typisk ut til å ha vært rundt 2 m2, og det virker som at man regnet en lest som 12 tønner. For kornslagene har jeg hentet hektolitervekten fra kornguiden til Felleskjøpet, som setter rug=72kg, bygg=64kg, havre=53, og hvete=79. Jeg estimerer hektolitervekten til byggmalt til 60kg.

Mengden øl som ble importert via Bergen var betydelig, ca 1,1 mill liter pr år. Til sammenligning ligger hele Norges ølimport i dag i størrelseorden 40 mill liter, samt at befolkningen i Norge i 1665 var ca en tolvtedel av dagens befolkning. Det blir jo ikke helt rett å trekke sammenligninger med idag, men om vi allikevel skulle gjøre det, ville ølimporten over Bergen rundt 1650 – justert for folketall – tilsvare ca en tredjedel av dagens ølimport. Og da må vi huske at byene utgjorde en langt mindre del av landets befolkning på 1600-tallet enn i dag, og at de fleste på landsbygda trolig brygget selv på egendyrket, egenmaltet korn.

Mer interessant blir det når vi ser på maltimporten. Om vi antar at en kilo malt blir til 3 liter øl, og at denne malten i sin helhet gikk til øl, blir det 9,54 mill liter øl pr år. Med andre ord, det ble importert store mengder øl, men det ble importert malt tilsvarende 9 ganger så mye øl.

Her må vi vel også ta med i betraktningen at Bergen eksporterte mye fisk. Dermed var nok fraktraten for varer til Bergen relativt moderat. Hovedmotivasjonen for å dra til Bergen var neppe å selge malt og korn og øl, men å kjøpe fisk der, og da var det litt ekstra å tjene på å ha varer med dit.

Vi må imidlertid ta med i betraktningen at ikke alt dette var til Bergens befolkning. Det er mulig noe gikk til befolkningen i omlandet, og noe kan ha blitt pakket om og transportert til andre norske byer. Men jeg vil tro at en dugelig del ble kjøpt av fiskerne fra Nord-Norge, som bragte hjem varer fra Bergen for de pengene de fikk for fisken sin. Tross alt var det sikkert billigst å kjøpe varene i Bergen når de først var der. Her er malt og humle i hvert fall et moment, siden det i Nord-Norge var dårlige kår for å dyrke dette.

Rinswiin er vel Rhinskvin, altså tørr, tysk hvitvin. Jeg vet ikke hva $wijn er. Det står faktisk dollartegn og ikke S, så det er ikke en feilskriving av svin, dessuten kommer dette inne i en seksjon som omhandler drikkevarer, og det kommer på oksehoder, som er digre fat for lagring av væske. Kanskje er det bare vanlig vin?

Vi ser også at det skilles mellom ulike typer øl, stort sett på basis av hvor det kommer fra. Men er dette kun for å markere opphavet, eller snakker vi om ulike ølstiler? Jeg er overbevist om at vi snakker om ulike stiler av øl. Jeg baserer dette på andres beskrivelser av de ulike tyske bystilene som temmelig ulike, og på det faktum at andre varer på denne importlista ikke differensierer opphav på samme måte. Det vil si at like lite som man ville finne på å slå sammen rug, bygg og havre til «korn», så kunne man slå sammen lybsk øl og stralsundsks øl til «øl». Det styrkes også ved at øltypen Mumme (fra Braunschweig) listes uten opphavssted. Mumme var sammen med Broyhan en av de få øltypene som hadde fått et eget navn, i stedet for å ha tatt navnet fra der den ble brygget.

Det står for meg naturlig at i grenselandet mellom å importere ferdig øl og malt i så store mengder, må ha vært bryggerier som har brygget øl lokalt. Transport av øl tar så mye mer plass samt at det er mindre kvalitetsmessig risiko å transportere malt enn øl. Det er innlysende at en dugelig stor del av Bergens befolkning hadde sansen for tysk øl. La meg tippe at importert øl var det dyreste, men øl brygget i tyske stiler basert på tysk malt bør ha vært en levedyktig næringsvei.

I tillegg vet at det var innflyttede bryggere i Bergen på denne tiden, og de hadde kommet fra både Tyskland og Danmark. I protokollene fra Bergen som lister innflyttede borgere, er det et hull mellom 1615 og 1655 der det bare listes én innflyttet brygger. Men i 1655 kom det tre bryggere til, fra Nyenstadt (Neustadt?) og Bremen, og en fra Norge. I 1656 kom det også tre bryggere til, fra Wismar, Lübeck og fra Nested (trolig i Danmark). Så vi har innflytting av tyske bryggere, vi har import av tysk øl, og en enorm import av tysk malt. Det er vanskelig å se for seg at man ikke har håndverksbryggerier som var digre for datidens norske forhold.

Humla er også et kapittel for seg, for det er importert rundt 55 tonn humle pr år. Om vi antar en «hopping rate» på ca 5 gram pr liter, så gir det 11 millioner liter øl. Disse estimatene blir temmelig omtrentlige, men både malt og humle indikerer hver for seg at det var en diger import av råvarer til brygging – enten det var hjemmebrygging eller kommersiell brygging.

Jeg tok med hamp også, som er råmateriale til tauverk. Det ble i vekt importert mer enn halvparten så mye humle som hamp. Tauverk var en livsnødvendighet for en sjøfartsby som Bergen, men likevel var importen av råvaren hamp til tauverk bare knapt det dobbelte av importen av humle.

Jeg har vanskelig for å se noen annen tolkning enn at Bergen må ha hatt en livlig bryggerivirksomhet på 1600-tallet. Dessuten er det en indikator på at bergenserne drakk godt med øl. Riktignok er endel av omregningsfaktorene her litt omtrentlig, men jeg tror ikke det endrer hovedkonklusjonen. Jeg tok med øvrige drikker også, for det var såvisst ikke bare øl man drakk. Importert brennevin var på rundt 10% av importert øl. Selv mjød var diger, selv om det ble importert lite honning.

1600-tallets Bergen må ha vært et lystig sted.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.