Det står en-og-førti øl
 

Innlegg merket med «historie»

Disse innleggene er merket med «historie»:

I dag er det humlas dag
Humlekongle klar for innhøsting

Humla har lenge vært et viktig landbruksprodukt, og da Frankrike laget sin revolusjonskalender der 80% av dagene var tilegnet et eller annen plante, typisk et jordbruksprodukt, var det naturlig at også humla fikk sin dag - og den dagen er i dag. Det er vel verd å skåle for, gjerne med en IPA. Revolusjonskalenderen

Idag er humlas dag i kalenderen, for idag er tridi 23. fructidor i år 230. Det er mulig at din kalender sier det er 9. september 2022, men det er bare fordi du ... [Les resten: Humlas dag er 23 fructidor]

Da Hardangerølet flommet i hovedstaden
Fra annonser for hardangerøl

La oss se på hvordan en rekke kjøpmenn i Christiania samtidig begynte å selge hardangerøl bare noen måneder etter den famøse norrøn-festen på Studentersamfundet. Og det var ikke tvilsomme høkere i bakgårdene i Pilestredet, men de bedre kjøpmennene, og de plasserte hardangerølet på hylla mellom kolonialvarer som te, engelske kjeks, sjokolade, hollandske oster, mjød og kaffe. Og så forteller jeg historien om Waleska Ellefsen.

(I første del så vi på de aller f... [Les resten: Hardangerøl bonanza i Oslo]

Fokus på Royal Unibrew
Dansk ølbil med ølreklame

La meg i noen innlegg fremover dykke litt ned i Royal Unibrew og se dem fra litt ulike perspektiver. I første omgang kan det være nyttig å ta et dykk i historien og se hvordan denne bryggerikonstellasjonene har utviklet seg over tid. Her er dermed en kort kavalkade over navneendringer, oppkjøp og bryggerikonsolideringer som har gitt oss dagens Royal Unibrew.

Når jeg først graver meg ned i hva og hvor Royal Unibrew er, så kan jeg jo like gjerne publisere notatene rundt de... [Les resten: Hvem er Royal Unibrew]

Humle til krigformål

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Året var 1368 – et år med ganske mye ufred. I årene før hadde danskekongen Valdemar Atterdag lagt seg ut med hanseatene. Han hadde ... [Les resten: krigshumle]

Maltimport på 1300-tallet

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene, både utførsel og innf... [Les resten: KingsLynn]

Øl lagret på trantønner

Forleden snublet jeg over en fornøyelig referanse fra den dansk-norske marinen, der øl lagret på ølfat ble kastet overbord. Passasjen er såpass kort at det er farlig lett å lese for mye inn i den, men utover det er den både fornøyelig og interessant.

La oss starte med teksten. Forfatteren er Ludwig Albrecht Gebhardi: Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider, femte bind, utgitt København 1795. Her er permanent link ... [Les resten: ol i trantonner]

Var Fredriksten først?

Folk ved Fredriksten festing har vært ute og annonsert at et festningsbryggeri der på 1680-tallet var det første industrielle bryggeri i Norge. Jeg er skeptisk, ikke minst fordi det fantes endel bryggerier i Bergen. Her skal vi se på en kilde som kan kaste lys over om bryggeriet ved Fredriksten var så unikt og nyskapende.

Som illustrasjon for dette, henter jeg gullkorn fra en fotnote som strekker seg over sidene 462-464 i Etatsråd Høiers: Forsøk til femte Christians Historie... [Les resten: Fredriksten]

… og ølet flommet i Bergen

Jeg har tidligere argumentert for at i Bergen var «brygger» en reell profesjon, mens det i resten av landet oftere var en tilleggsaktivitet. Men hvor mye brygget man kontra hvor mye importerte man øl? Det er ikke lett å finne tall på dét, fordi det var mye hjemmebrygging og gårdsbrygging som går utenom alle statistikker. Men her er noen interessante tall som kan gi en pekepinn.

Her er kilden et særtrykk som Bergens Historiske Forening utgav i 1951 av et håndskrevet manuskr... [Les resten: Bergen 1650 54]

Wikipedia om «bryggeri»

Tidvis ramler jeg inn på den norske Wikipedia-artikkelen om «bryggeri», og jeg blir ikke imponert. Det er mye feil, foreldet, misforståelser og utelatelser. Det er selvfølgelig å skyte seg i foten å kritisere en Wikipedia-artikkel, for det inviterer til svar à la «fiks det selv, da». Kanskje tid og fokus en dag gir rom for det. Men jeg frykter at dersom jeg begynte, så ville jeg holde på og aldri bli ferdig. Dette innleggets lengde, digresjoner og evindelige diskuteringer fre... [Les resten: Wikipedia bryggeri]

Erkebispens bryggeri

Da jeg skrev om korsbrødrene og referansen til humle i 1311, snublet jeg over flere øl- og brygge-referanser i samme boka, og jeg tenkte jeg kunne trekke dem frem og gi dem litt historisk kontekst.

Boka er Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter –– Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. ed Audun Dybdahl (red). Om vi starter med den mest overraskende, en inventarliste fra Steinvikholmen der erkebiskopen i opptakten til reformasjonen ... [Les resten: NidarosOel1]

Akershus 5/5 – Sluttspill

Dette er femte og siste del i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I fjerde del – Nye øltyper – så vi hvordan de forsøkte å markedstilpasse seg med blant annet rusbrus. I denne delen skal vi s... [Les resten: AkershusBr5]

Akershus 4/5 – Nye øltyper

Dette er del 4 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunnen og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I denne delen skal vi se på hvordan de forsøker å møte utfordringene, ved å skape nye og kreative øltyper.

Som vi husker fra ... [Les resten: AkershusBr4]

Akershus 3/5 – Frustrasjoner

Dette er del 3 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstarten – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I denne tredje delen skal vi se at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klar for å prøve noe nytt.

Haakons hall i Moss var ett av stedene der Akershus bryggeri ble tilgjengelig i starten. Men dette stedet gikk konkurs allerede året etter. ... [Les resten: AkershusBr3]

Akershus 2/5 – Oppover

I denne delen av historien om Akershus bryggeri ser vi på hvordan bryggeriet etter pang-starten forsatte en kometkarriere utover i 1993. Tidligere er publisert første del – Oppstart.

Etter jul 1992 må hverdagen etterhvert ha satt inn. Henschien ble intervjuet i Moss Avis 12. januar 1993. Han forteller at ølet ikke er undergjæret og pasteurisert, men det er overgjæret, noe som fremstilles som nesten magisk. Han sammenlikner det med rødvin og hvitvin på en måte jeg ikke for... [Les resten: AkershusBr2]

Seljordsbrygging ca 1780
Museumsfoto av en ølbolle fra 1794 med inskripsjon

Her er enda en beskrivelse av ølbrygging i Norge på 1700-tallet. Dette er fra Seljord i Telemark, og kommer fra boken: «Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken tilligemed et geographisk Chart over samme, forfattet av Hans Jacob Wille, Kapellan pro Persona sammesteds.» og utgitt i København 1786 på Gyldendals Forlag, trykket hos Johan Rudolph Thiele.

Boka er på knappe 300 sider, der ølbryggingen er beskrevet på side 221-222. Igjen har vi med en opplysnin... [Les resten: SeljordBrygging]

Fasit til quiz uke 20/2018

Her kommer fasiten til helgequizen som ble publisert for et par dager siden. Jeg håper den var relativt vanskelig, og at fasiten har nok løse tråder og digresjoner til å holde leserne i aktivitet en stund.

Undergjær. Dersom vi forenkler verden endel, finnes det to hovedtyper ølgjær: overgjær og undergjær. La oss se nærmere på sistnevnte.

Det vitenskapelige, latinske navnet på undergjær har variert litt over årene. Hva er «god latin» for navnet på undergjær ... [Les resten: quiz 2018 20 fasit]

Øl i Spydeberg, 1770-tallet

Her er en beskrivelse av det lokale ølet i Spydeberg nordøst i Østfold, 3-4 mil sydøst for Oslo, ifm en beskrivelse av området, nedtegnet av sogneprest Jacob Nicolai Wilse, utgitt i 1779.

Sogneprest Wilse er født i Lemvig, nesten helt vest i Limfjorden på Jylland i Danmark, og hadde med opplysningstidens iver kastet seg over å beskrive sitt prestegjeld i alle henseende på 1770-tallet. Han gikk videre til å bli en potetprest, medlem av vitenskapsakademier, og spesielt inter... [Les resten: Spydeberg1779]

Aalholms beskrivelse av brygging i 1759

Her er transkripsjon og kommentarer til en dansk-norsk bok om hvordan brygge øl, utgitt i 1759 av tollskriver Niels Aalholm i Arendal, senere fogd i Nedenes Amt. Boka er interessant fordi den må være en av de eldste norske øloppskriftene som er detaljert nok til å noenlunde å kunne reproduseres.

Boka er gått ut av opphavrett, og du finner en skannet PDF av originalen lokalt her eller hos Nasjonalbiblioteket. Her kommer boka transkribert:

Underretning om en fordeelagti... [Les resten: AalholmBrygging]

Fasit til quiz uke 39/2017

Her kommer … godt forsinket … fasiten for den forrige quiz'en, som var i uke 39.

Øltyper. IPA er en øltype med interessant bakgrunn. Strengt tatt er vel dagens IPA et amerikansk påfunn, løselig basert på engelsk IPA. Det er mange myter rundt den opprinnelige, engelske IPA'en. Hvilken engelsk bryggeri-by knyttes spesielt til IPA?

Burton-on-Trent. Der var bryggeriet Allsopp først ute på 1820-tallet med å snappe opp ølsalg av lyst øl som skulle til India, noe so... [Les resten: quiz 2017 39 svar]

Fasit til quiz uke 38/2017

Her kommer fasiten til fredagens quiz, om enn litt forsinket, men sånn er det tidvis når bloggingen ikke kan ta prioritet over andre aktiviteter.

Øltyper. En øltype som er bragt frem fra glemsel og nesten-utryddelse er gose, en syrlig ølvariant fra Goslar som ligger langs elven Gose, ikke langt fra Hannover og Braunschweig og ikke minst Leipzig. Hvilke spesielle ingredienser og smaksgivere brukes for denne øltypen?

Gose skal være overgjæret med smak av salt, syrlig... [Les resten: quiz 2017 38 svar]

Kunngjøringer våren 1884

Vi er kommet til våren 1884 i serien med kunngjøringer knyttet til bryggeriene. Det vil si, da har vi hoppet over høsten 1883, men da skjedde det lite, med unntak av annonseringen av konkursen i Molde bryggeri, og den har jeg behandlet utførlig i et annet innlegg. Du finner våren 1883 her.

Kragerø bryggeri. Den første annonseringen denne våren denne gang er Kragerø Bryggeri. Har du virkelig ikke hørt om Kragerø Bryggeri? Ikke jeg heller. Faktisk fant jeg null og niks på ... [Les resten: KunngjoeringerV1884]

Studenten Bryggeri på Karl Johans gate
Logoen til Studenten Bryggeri

I går så vi på Studenten Joh. Albrecht Brygghus på Karl Johans gate og det første, turbulente driftsåret. Idag skal vi se på andre fase av dette bryggeriet, etter at det fikk nye eiere, nytt konsept, nye og og nytt navn: Studenten Bryggeri.

I Arbeiderbladet fra 1. juli 1993 er det nevnt under overskriften «Utested-toppen» en liste over hvem som eide flest utesteder i hovedstaden. Deriblant står det at «Thon-prinsene» Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro eide Johs. Albrickts B... [Les resten: StudentenBryggeri]

Joh. Albrecht Brygghus
Varemerket til den tyske bryggeriprodusenten

Et bryggeri som på det aller nærmeste har gått i glemmeboka er Studenten Joh. Albrecht Brygghus i Oslo, senere omdøpt til Studenten Bryggeri. Vi snakker om et av de tidligste bryggeriene i den moderne mikrobryggeribølgen i Norge. Hva var dette bryggeriet og hvorfor forsvant det? Studenten Joh. Albrecht Brygghus holdt til i Groschgården, på hjørnet av Karl Johan og Universitetsgata Foto: Eric Lumsden, flickr, opphavrett CC BY-ND

Bryggeriet lå i serveringsstedet ... [Les resten: JohAlbrecht]

Norsk humledyrking på 1800-tallet
Foto av en humleplante som slynger seg oppetter en stokk, der man kan skimte Mjøsa i bakgrunnen

Jeg skal snart flytte fokus til noe annet annet enn humledyrking i Norge, men før det, ville jeg bare trekke frem noen sitater fra amtmannsberetningene utover 1800-tallet. De illustrerer godt hvor utbredt humledyrkingen var, men også hvordan dette i praksis var småskala-dyrking for eget forbruk … i hvert fall utover på 1800-tallet.

Hvor dyrket man humle. Vel, overalt og ingensteds. I hvert fall nord til Nordland var det litt humledyrking nærmest overalt, samtidig som det var ... [Les resten: HumleHistorier]

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL:
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>