Anders myser på livets særere sider

2017-09-17

Fasit uke 37/2017

Her kommer fasiten til fredags-quiz'en denne uka.

Ølhistorie. Øleksport har lange tradisjoner. Hvorfra og omtrent når kunne vi kjøpe følgende øl som ble brygget for eksport?

  1. (★) Hvor og når brygget og eksporterte man mumme?

    Mumme er spesielt knyttet til Braunschweig. Det er et øl som ofte knyttes til Christian Mumme, men eksistensen av ølnavnet predaterer ham, og det er mer trolig at han brygget mumme og dermed fått «etternavn» fra ølet gjennom sitt yrke. Den tidligste referansen til dette ølnavnet er fra 1390, og det var stort på 1500- og 1600-tallet, mens det nok avtok i løpet av 1700-tallet. Det karakteristiske ved mumme var at det var sterkt, mørkt og krydret. Især er kardemumme et hyppig krydder i dette ølet, selv om det er få som har koblet det krydderet mot navnet på ølet. Vi vet at britiske bryggere begynte å brygge det lokalt, og det på 1600-tallet fantes egne mum-houses i London, på samme måte som man hadde ale-houses og coffee-houses. Også i Sverige har navnet overlevd som en krydret mellomting mellom øl og gløgg, som mumma, eller spesielt julmumma.

  2. (★★) Hvor og når brygget og eksporterte man pryssing?

    Pryssing er spesielt knyttet til Danzig, eller Gdansk som byen heter idag. Navnet referer til at opphavet kommer fra Preussen. Vi kjenner til dette ølet bakover i hvert fall til 1400-tallet, og navnet brukes som et eksisterende øl på midten av 1700-tallet. Ifølge Martyn Cornell var dette et granskudd-øl. Han mener pryssing er det samme som det engelske spruce-beer (dog ikke den amerikanske varianten), siden spruce refererer både til granskudd og til et engelsk navn på Preussen. Et annet navn han refererer til er Jopenbier, og under dette navnet ble det brygget til etter andre verdenskrig. Dog må vi anta at ølet hadde endret sin konsistens over århundrene.

  3. (★★★) Hvor og når brygget og eksporterte man garlei?

    Dette ølet, som også kan skrives garlen eller garley, kommer fra hansabyen Gardelegen i Tyskland. Byen fikk bryggerettigheter i 1314, og hadde en diger eksport av «garleybier». Også dette ølet ser ut til å ha redusert eksporten utover på 1700-tallet. Det er mulig at dette hele tiden var et humlet øl, siden byvåpenet til Gardelegen viser humleranker.

Øltyper. Vørterølet var en ny «øltype» som kom på markedet tidlig på 1900-tallet.

  1. (★) En brygger ble hedret for å ha introdusert vørterølet, hva het han og hvilket bryggeri jobbet han ved?

    Her tenkes det på bryggmester Lauritz August Braaten ved Schous Bryggeri. Vørterølet kom i salg fra 1. mai 1903.

  2. (★★) Hvilken hedering ble han tildelt som følge av det?

    Han ble i tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1915, etter forslag fra avholdsfolk.

  3. (★★★) Bryggeren tok ut en patent rundt vørterølet, hva gikk denne patenten ut på?

    Tre dager før vørterølet kom i salg, leverte Braaten inn en patentsøknad. Tittelen er «Fremgangsmaade til fremstilling af en alkoholfri lædskedrik», og ser ut til å bestå i at man avkjølte vørteren under sterk lufting, deretter står den for å klarne, det tilsettes CO2 under trykk og vørterølet filtreres, får stå litt, og tappes. Nyheten var muligens å sette kullsyre til vørter. Om det var nytt i Norge, var det vel ikke helt ukjent ute i Europa.

Avholdsbevegelse. På første halvdel av 1900-tallet var det en periode forbudstid i Norge.

  1. (★) Hva var juleforbudet i 1916?

    Like oppunder jul dette året ble salg av brennevin forbudt «over natten». Det var tilfeldig hvem som hadde klart å kjøpe juledrammen sin. Forbudet skapte stor frustrasjon, men viste også hvilken makt avholdsbevegelsen satt på, siden de klarte å få innført forbudet så til de grader «in your face». Opprinnelig var forbudet ment å vare midlertidig frem til nyttår, men politimestrene i Kristiania, Bergen og Trondhjem gikk sammen om å anbefale at det ble forlenget, og fikk gjennomslag for det. Det midlertidig forbudet ble forlenget frem til forbudet ble nedfelt i lov etter folkeavstemming.

  2. (★★) Når ble pils og bayer (dvs Klasse 2) forbudt, og hvor lenge varte dette forbudet?

    Øl i klasse 2 (opp til og med 4,7% abv) ble forbudt fra 28. juni 1917, etter at øl i klasse 3 (bokkøl og andre øl mellom 4,7% og 7.0%) hadde blitt forbudt 25. mai 1917. Etter dette var det sterkeste ølet man kunne få kjøpt i klasse 1, i praksis det utskjelte Landsølet. Dette tilsvarte omtrentlig dagens lettøl i klasse B. Forbudet mot pilsner og bayer ble opphevet fra 4. april 1919, men pils og bayer var ikke i handelen igjen før i juni samme år, og først 27. juni ble importen av øl i klasse 2 tillatt. Forbudet mot klasse 3 ble teknisk sett opphevet 16. april 1920, men bokkølet var ikke i salg igjen før 15. oktober 1920, ettersom alle bryggeriene skulle få nok tid til å få ølet tilbake i sortimentet før salget startet.

  3. (★★★) Hvor mange prosent stemte for opphevelsen av alkoholforbudet da det til slutt ble opphevet.

    Forbudet ble opphevet etter en folkeavstemming 18. oktober 1926, hvor 55,7% stemte for oppheving. På dette tidspunktet var det kun brennevin som var forbudt. Da forbudet ble innført, var det etter en folkeavstemning 5. og 6. oktober, der 61,1% av stemmene var for en forlenging av det midlertidige brennevinsforbudet.

Bryggerihistorie I 2002 startet Nøgne Ø, men året etter gikk tre norske bryggeri under (konkurs eller nedlagt).

  1. (★) Hvilket bryggeri ble nedlagt?

    Tou Bryggeri ble lagt ned, til særdeles mye støy. Ringnes ønsket å redusere antallet bryggerier de hadde i Norge, for å effektivisere driften. Av bryggeriene de eide var Nordlandsbryggeriet allerede inne i en langvarig, styrt nedtrapping av bryggingen, mens gruppen Tou, Arendals og E. C. Dahls skulle reduseres med minst ett bryggeri. Det kan synes som om rogalendinger aldri vil komme over nedleggelsen. Det forårsaket også at Lervig ble etablert, samt at Ringnes var ekstremt forsiktige i måten de trakk seg ut av Arendals og måten de har frikoblet E. C. Dahls og trukket seg tilbake fra aktiv styring i bryggeriet.

  2. (★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs, men utstyret ble flyttet til nytt produksjonssted etter et berømt lutfisk(s)lag?

    Østerdalen Bryggeri gikk konkurs. De hadde endel i banklån og utstyret ble solgt til et nytt og entusiastisk bryggeriinitiativ ved Atna, kalt Atna Bryggeri, der endel av interessentene var utflyttede lokalfolk. Utstyret var, ifølge Torbjørn Bull-Njaas utmerkede spalte «Bryggerinytt» i Ølgjerd, i sin tid hentet inn fra et bryggeriinitiativ i Tønsberg. Dette kom riktignok aldri i gang med å brygge på utstyret. De hadde igjen kjøpt fra det Østlandske Bryggeri i Drammen, som hadde startet høsten 1994 og gått konkurs våren 1998.

  3. (★★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs etter en politiaksjon mot en tankbil ifm mistanke om levering av for tynt eller «utvannet» øl til utesteder?

    Akershus Bryggeri gikk konkurs sommeren 2003. De hadde solgt svakt øl som via omveier, som involverte at bryggeriets tankbil, hadde blitt levert øl på en rekke utesteder i Oslo. Der ble ølet vissnok solgt som vanlig pils, kanskje til og med presentert som fra andre bryggerier. Selv om bryggeriet ikke hadde gjort noe galt, rammet dette dets renomé. I tillegg ble tilvirkingsbevillingen inndratt, og da var det ugjenkallelig kroken på døra for dette bryggeriet som startet høsten 1992, og som hadde som mål å misjonere for å få nordmenn til å drikke overgjæret øl.