Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2020-11-02

Utestedene under Corona

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Verre enn pubene er nok privatfestene, og akkurat der burde det ligge et mulighetsrom for pubene til å argumentere. For stenger man utelivsbransjen, flytter trolig flere av de sosiale møteplassene seg inn i privatsfæren, og det blir desto vanskeligere å holde oppsyn med dem. Pubene har tross alt tradisjon for å følge et strengt regelverk rundt skjenking.

Jeg har hevdet halvt på spøk at puber er samfunnskritisk infrastruktur, fordi det er en måte å treffe andre og sammen stresse ned. Det skal jo ikke stikkes under en stol at denne pandemien sliter på mange. Derfor er pubenes to beste kort på hånda at de hjelper folk med å senke skuldrene, og at det skjer på en oversiktlig og relativt sikker måte. Det basale behovet man dekker er ikke alkoholkonsumet, men det at man møter andre – under ryddige forhold. For noen er kanskje det coronahverdagens eneste lyspunkt.

Det ville vært flåsete å påstå at når det blir strengere regler, så er det «bare» opp til pubene tenke mer kreativt. Norsk alkoholpolitikk har nemlig lenge vært sentrert rundt tesen om at puber skal bastes og bindes på alle bauger og kanter, slik at de i hvert fall ikke skal klare å være kreative.

Med dagens moderate smittepress tenker jeg at man gjerne må sette begrensninger på hvor mange man møter utenfor egen husstand, og man må for all del slå ned på privatfestene. Men jeg ville håpet av myndighetene ville spilt på lag med utelivsbransjen for å tilrettelegge for en skuldersenkende øl sammen med gode venner. Lag gjerne strenge regler, men hold muligheten åpen. Er det noe utelivsbransjen er vant til, så er det strenge regelverk.

De utestedene der det har vært smitte er blitt ganske grundig hengt ut i pressen, og at vi ikke har hørt så mye til smitte på puber i det siste tolker jeg som at utestedene har tatt smittevernet alvorlig. Skulle de bryte regelverket vanker det sikkert prikker. Kommer det smitte risikerer de karantene og midlertidig stenging. Til syvende og sist er det arbeidsplassene deres det står om, og jeg er sikker på at de tar det alvorlig.

Jeg innser at smittepresset kan bli så høyt at man kort og godt må stenge ned mest mulig fysisk kontakt. Men samtidig bør vi nok ha en tidshorisont på minst et halvt år fremover. Jeg ville være langt mer bekvem med at utestedene stod for den sosiale og festlige møteplassen enn mange av alternativene. Det farligste alternativet er at dette helt flyttes over til det private rom. Der er det mindre innsyn og selv om mange vil overholde reglene. Det er nettopp der vi finner grottefestene og bryllupsfestene og studentfestene og så mye annet.

Men kunne vi ikke bare holde cafeene og slikt åpne, og servere te og kaffe? Tja, det er jo fint nok det. Men det handler om å spre folk ut i både tid og rom, og da har vi ikke råd til å overse utestedene som en del av løsningen.

Et poeng som sjelden dras frem i Corona-debatten er at dette ikke bare handler om hvorvidt man smittes, men også om smittemengden. En rekke studier indikerer at det er en sammenheng mellom den smittemengden man får (dvs antallet virus man puster inn) og hvor syk man blir (se for eksempel her og her). Dermed er smittevernet med sosial avstand og masker og slikt svært viktig selv når det ikke hindrer spredning av smitte. Vi har sett at dødeligheten har gått ned fra våren til høsten. Det er nok flere grunner til det: gjennomsnittsalderen på smittede har sunket, det testes mer, og vi er på stigende smitte der dødeligheten ligger noen uker etter smitten. Men det spiller nok også inn at tiltakene mot smittespredning gjør at mange tross alt får lavere dose med smitte, og det gir trolig mildere sykdomsforløp og lavere dødelighet.

Hva har dette med pubene å gjøre? Vel, puber har typisk et ventilasjonsanlegg, og noen har til og med overkill-versjonen fra røykelovens tidlige dager. Man skal ikke ha store ventilasjonsanlegget for at det er effektivt når lokalet aldri blir mer enn kvart fyllt. Selv om effektiv ventilering kanskje ikke eliminerer smitte, så vil det trolig redusere smittemengde og dermed gi mildere sykdomsforløp. Det er i det minste viktig for å opprettholde ledig kapasitet på sykehusene.

På den typiske privatfesten er det neppe noe ventilasjon – og oppsyn med at smittevernet overholdes er det vel så-som-så med i mange tilfeller. Dersom det blir litt for mange personer på litt for liten plass, med en meter som krymper i takt med at promillen øker, uten at noen ansvarlige holder oppsyn, uten ventilasjon og med stinn luft ... ja, jeg tipper at det er oppskriften på å få i seg en solid smittedose.

Fremfor å dytte utestedene i retning av stengning og konkurser, burde helsemyndighetene kjent sin besøkelsestid og heller sponset dem for å få flyttet privatfestene ut fra en uoversiktlig hjemmesfære og over til kontrollerte former på utestedene. Jeg forstår at det ikke ligger i ryggmargsrefleksene deres, men vi er alle for å redusere smitte og smittemengde. Da gjelder det å tenke kreativt ... klarer også helsemyndighetene å tenke kreativt?

Kanskje man kunne lagt til rette for at utestedene kunne spredd kundene bedre utover i tid. Man kunne ha ekspandert med mer uteservering, man kunne hatt lengre åpningstider og brukt differensiert prising for å lokke gjestene til seg på mer odde tidpunkter.

Og joda, jeg innser at noen noen utesteder er mindre seriøse enn andre. Men det blir feil å skjære dem alle over en kam. Eller rettere sagt sagt: det blir uhensiktsmessig å avfeie et mulig godt samarbeid med mange bare fordi noen er useriøse. Bruk heller regler og oppsyn og ikke minst internjustis for å håndtere det.

Dessverre har norsk alkoholpolitikk et slags underliggende credo om at pubverter må antas å være blottet for ansvarsfølelse og moral, og at deres handlingsrom må mures inne av paragrafer og regelverk. Dermed er det fint lite handlingsrom igjen når man egentlig trenger det mest, som i denne situasjonen. Dessverre.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Franz Sigel - 2020/11/3 06:08:00
Mye fornuftig du skriver her. Men er dessverre i ferd med å miste sympatien for serveringsbransjen og deres gjentatte «HER ER DET HELT TRYGT»-propaganda. Så bareiere bør kanskje starte med å levere et litt mer nedtonet budskap. Spesielt nå 20 av 40 utesteder i Bergen brøt smittevernreglene forrige helg. Og utelivsbransjen i Oslo bevisst har valgt å tolke «meterregelen» slik den neppe ender opp som en halvmeter en gang. Lite betyggende når resten av Europa holder 2 meters avstand. Og så må vi ikke glemme at hjemmefest og pub ikke utelukker hverandre. Puben er flinke å påpeke at folk drar på hjemmenachspiel om de må stenge for tidlig. Men ingen nevner at hjemme-vorspiel alltid er mye mer populært og utbredt... Så litt mer ydmykhet hadde vært kjekt fra utelivsbransjens side. Skjønner mange blir desperate når levebrødet er i fare. Men tror mange bør tenke over at den største risikoen er en langvarig corona-krise. Og når man nærmest insisterer på at julebord ikke bare er en menneskerett men også at det er samfunnskritisk at disse avholdes på deres etablissementer, ja da legger man opp til mange måneders forlenget pandemi...

2020-03-30

Corona og konkurser

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Pandemien har essensielt stengt ned store deler av samfunnet, deriblant utelivsbransjen. Hvordan påvirker dette bryggeriene? Kort fortalt: det truer med å rive teppet under beina på de mellomstore. Om ikke konkursspøkelset har vandret rundt tidligere, så kommer det nå. De store, som Ringnes, klarer seg nok, og sikkert de store/gamle regionale bryggeriene, skjønt noen av dem slet med økonomien i forkant.

I den andre enden av skalaen går det nok også bra for de små hobby-bryggeriene. Det er lett å overgeneralisere, men situasjonen for mange av dem er at de sjelden tar ut lønn, og mange av dem ikke har leieutgifter fordi de har installert seg i en kjeller eller på en låve som tilhører en av eierne. De har kanskje endel lån og andre faste kostnader, men ikke mer enn at man kan diskutere med kreditorene – samt at renta går ned. Disse minste bryggeriene er med andre ord bryggeri som allerede har kuttet det aller meste av løpende utgifter, og i stor grad bare sitter igjen med direkte kostnader til produksjonen. De aller minste er på på sett og vis rigget for et variabelt pådrag i produksjon og salg. Dermed kan de lettere enn mange andre absorbere en brå bryggestopp og ligge stille noen måneder.

Men mellom de digre og de knøttsmå finner vi de mellomstore. Det er bryggerier som startet som knøttsmå, men som har vokst til å bli middels store bedrifter etter norsk målestokk. De brygger spesialøl og er prototypen på «mikrobryggerier». De har ikke blitt rike, men det går rundt og volumet har økt. Mange av dem var allerede hardt rammet av konjunkturene i ølmarkedet de siste 3-4 årene med fallende volum og økende antall aktører. Det er disse bryggeriene som virkelig rammes katastrofalt når samfunnet corona-nedstenges.

Salget i utelivsbransjen faller som en stein, og der ligger det det meste av sterkølvolumet. Riktignok selges det fremdeles sterkøl via Polet, men det kan vanskelig dekke opp for det tapte volumet på uteliv. Dessuten er det ikke gjort i en fei å komme seg inn i polhyllene. Øl opp til 4,7% kan fremdeles selges i dagligvare, men de store dagligvarekjedene har presset prisen så grundig at det markedssegmentet knapt er noe å overleve på for bryggeriene. Ser man nærmere på forskjellene på de minste og de mellomstore, så er ofte sterkøl for Horeka en tydelig forskjell, og dette rammer de mellomstore hardt.

Markedstilgangen var allerede vanskelig for de små og mellom store tidligere, men det er blitt mye verre nå. Derfor er denne bråstoppen så ødeleggende. Og aller verst er det for de mellomstore. Det er trolig de som har mest lån etter å ha investert i utstyr. De har ansatt medarbeidere. De har leaset biler og annet utstyr. De har leid lokaler. De er rigget for å kjøre på en viss planlagt produksjon, og har forpliktet seg for kostnader utfra det. De har en diger logistisk operasjon som ikke bare omfatter det som skjer innenfor bryggeriets egne vegger, men også råvarer som kommer inn den ene enden og øl som distribueres i den andre enden. Plutselig er det bare nesten helt stopp.

Men det er verre enn som så. Mange puber har fått kjøpe øl på kreditt. Når utelivsmarkedet tørker helt inn, må vi vel forvente at også disse fakturaene blir hengende. Og begynner utestedene å gå konkurs, er det trolig tapte penger for bryggeriene.

Uten avsetning kan de vanskelig gjøre noe særlig mer enn å stoppe bryggingen, tappe det som står på tank, og permittere. Nå er vi i slutten av mars. Utepilssesongen starter i mai. Det er nå de skulle begynt å brygge for sommersesongen, men uten forutsigbarhet i avsetning er det galskap å brenne av penger på å bygge opp et lager for en sommersesong som ingen vet hvordan blir.

Staten kan avhjelpe med å lage mer fleksible løsninger for permitteringer, og den kan ettergi eller utsette innbetaling av skatt. Slikt hjelper, med det eliminerer ikke problemet for en stor bedrift som er at man ikke klarer å skru av kostnadene like fort som inntektene tørker ut.

Men det tar jo slutt en gang, ikke sant? Joda, men det er ikke så mye lysteligere. Sett at det tar ytterligere 2-3 måneder. Da har vi kommet inn i juni, og for småbryggeriene er sommersesongen et tog som da har forlatt perrongen. Og er det slett ikke sikkert at økonomien etter 2-3 måneders stans er slik at man bare kan kaste seg rundt og kjøre på med full produksjon. Og ingen vet egentlig kan man kan starte opp igjen. Regjeringen vil nok gradvis slippe samfunnet igang igjen, men jeg frykter for at uteliv er noe av det siste man slipper løs. Tross alt er stinne puber med mer eller mindre påseilede gjester ikke noe ønskescenario for de som tenker smittevern.

Jeg frykter at den dagen dette løsner, så er det ikke alle dagens bryggerier som starter på igjen. Og dessuten har de største bryggeriene et naturlig forsprang den dagen pubene starter igjen. Når det først løsner, skjer det i beste fall med noen dagers varsel, og det er altfor kort tid til at småbryggeriene kan kaste seg rundt og få opp produksjonen igjen. Vinnerne blir de bryggeriene som har råd til å bygge opp et lager i nå under nedstengningen, og det gjelder ikke mange av de mellomstore. Denne krisa har potensiale til å bli en før-og-etter-hendelse for ølbransjen – og forsåvidt for samfunnet ellers, slik som blant annet krakket i '29 og murens fall i '89.

Derfor er det ingen selvfølge at ditt lokale bryggeri fremdeles er med oss når utelivet starter opp igjen.

Noen bryggerier har salgsbevilling og selger egne produkter direkte fra bryggeriet. Dersom du vil hjelpe dem, så kjøp heller ølet deres på bryggeriutsalg – dersom de har det – fremfor å kjøpe det i dagligvare. Det gir bryggeriene bedre avanse og de får betalingen med en gang. Og du får til og med ferskere øl. Det sies at i hvert fall noen kommuner er velvillige til å hastebehandle en bevilling for nettsalg gitt at man har en vanlig salgsbevilling, og det vil tillate bryggeriene å ta bestillinger på nett og levere varene på døra.

Så skal jeg forsøke å blogge om litt mindre traurige ting fremover ...

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Endelig tilbake! - lagt inn av Kjetil haugland - 2020/4/1 19:30:16
Kjekt med livstegn, nå var det lenge siden sist!
- lagt inn av random - 2020/10/2 16:21:44
Håper på en oppdatering på denne saken.