Når jeg graver i Norske Kundgjørelsestidende, så er det tidvis
historier rundt bryggerier som bare ramler ut, vokser seg store og blir
et helt eget innlegg. Historien om Molde eller Rauma Bryggeri er en
slik notis som bare este ut jo mer jeg gravde. Her kommer den.
Det startet med at jeg fant en annonsering fra 22. september 1883
av en tvangsauksjon for 2. oktober 1883, der Molde Bryggeri og Jens
Sahl er nevnt som eksekutor for en tvangsauksjon over Meraak,
annonsert av Sunelvens Lensmandsbestilling. Det som skal
auksjoneres bort er en Niendepart i Geirangers Seilnot, en Fire og
tredivtedel i Geirangers Notbrug med Baade og Nøst og alt Tilbehør og
et Baadsnøst med en tilbygt Fjøs og Lade, stående på Meraak.
Molde bryggeri hadde trolig fått disse fordringene ad
omveier. Kanskje hadde en kjøpmann fått dem som betaling for
ett-eller-annet fra en fisker. Så hadde han kanskje gitt dem videre
til bryggeriet som betaling for ølleveranser. Sånn holder i hvert fall
ikke bryggeriene på idag.
Trolig var også bryggeriets økonomi temmelig stresset, for allerede
tre uker etter tvangsauksjonen på Meraak ble bryggeriet meldt
konkurs. La meg tippe at etterhvert som bryggeriets økonomi hadde
nærmet seg konkursen, så sprellet man mer-og-mer for å få debitorene
til å gjøre opp for seg. Dermed endte man opp med å forsøke å få
penger for auksjon av en trettifire-delers andel av et notbruk. Men
konkursen kom. Her annonsert i Kundgjørelsestidende for 2. november
1883:
Konkursbo.
I Henhold til Konkurslovens § 15 bekjentgjøres herved:
1) At Molde Bryggeris Bo er begjært taget under Skifterettens
Behandling som Konkursbo.
2) At Overretssagfører C. Mønniche foreløbig af Skifteretten er
beskikket til midlertidig Bestyrer af Boet.
3) At en Skiftesamling i Boet vil blive afholdt i Bryggeriets Kontor
Thorsdagen den 15de November førstkommende Kl. 11 Formiddag.
Ved denne skiftesamling vil blive forhandlet:
a. Om Stadfæstelse af Skifterettens Valg av Bestyrer.
b. Valg af raadgivende Mænd, der med Bestyreren skulle
deltage i Beslutninger om Boets vigtigere Anliggender.
c. Om særskilt Inkassator skal beskikkes.
I Forbindelse hermed opfordres i Henhold til Konkurslovens §§ 50 og
51 Alle og Enhver, der have Fordringer at gjøre gjældende i Boet, til
inden 25de Januar 1884 for Retten skriftlig at anmelde sine Fordringer
og til derfor at fremsende de Dokumenter i Original eller Afskrift,
hvortil Fordringerne støtte sig, saavelsom til den 14de Februar 1884
Kl. 11 Formiddag at afgive Møde i Bryggeriets Kontor, for at
overvære og deltage i de anmeldte Fordringers Prøvelse og i Behandling
af Akkordforslag, om saadant maatte blive fremsat.
Molde Skifteret, 26de Oktober 1883.
B. Mathiessen.
Hva var bakgrunnen for dette bryggeriet som gikk konkurs, og hva
skjedde videre med det? Moldes bryggerihistorie er litt kronglete og
beskrivelsene av den i ulike kilder har enkelte motstridende
opplysninger … men jo mindre A4 den er, jo mer interessant er den.
Fra 1869 til 1875 hadde det
norske ølsalget mer fordoblet seg fra ca 19 til over 41 liter pr
innbygger, men deretter dalte det til en bunn i 1886 på under 29
liter. Trolig var dette konjunkturstyrt, men det dikterte også
konjunkturene i bryggeribransjen. De bryggeriene som best klarte å
benytte seg av mulighetene på oppturene var de som overlevde
nedturene. Det var mot slutten av en slik langvarig salgstørke at
Molde bryggeri gikk konkurs.
Ifølge andre bind av Overlærer J. A. Schneiders historiske oversikt,
«Molde og Romsdalen», ble Molde Ølbryggeri startet som et lite
sødtølbryggeri av Nicolay Peder Dahl i 1860-årene (Bd.I s.162 og Bd.II
s.5). At det var sødtøl betyr at det ikke var undergjæring eller
brygget i bayersk stil.
Schneider siterer også femårsberetningen fra 1856-1860 som nevner at
Molde hadde ett bryggeri, men det er der uklart om dette var Nicolay
Dahls bryggeri. Schneider skriver også at kaptein Sørly (eller
Sørbye?) i 1861 kjøpte et garveri som ble ombygget til bryggeri (Bd.II
s.20). Utfra konteksten er det tydelig at Dahls og Sørlys bryggerier
var to forskjellige, selv om de falt sammen i tid og sted. Det er
dette siste bryggeriet – Sørlys – som gikk konkurs, for Schneider
skriver at konsul Peder Fredrik Dahll og svogeren ingeniør H. Dahl
kjøpte dette i 1884, som tidsmessig passer godt med
konkursen.
Schneiders bryggerihistorikk er litt forvirrende, og den motsies
delvis av Niels de Seve i sin «Molde Bys Historie; Bd II; 1838-1916
Eksportby, Turistby, Industriby», der han tidfester oppstarten av
N. P. Dahls bryggeri til 1850, som eneste bryggeri i byen, og til stor
og etterlenget glede for byen innbyggere. Han nevner at det tidligere
ble etablert et kortvarig bryggeri en gang mellom 1840 og 1845
(s.55). I tillegg nevner de Seve at kjøpmann og vinhandler A. P. Eide
startet et bryggeri året etter N. P. Dahl, det må følgelig ha vært i
1851. Her har de Seve mer troverdighet enn Schneider, da han synes å
ha sporet bryggerienes konkurrerende annonser i lokalavisa, mens
Schneider mer gir inntrykk av å gjenfortelle etter egen og andres
hukommelse.
de Seve understøtter at Dahls bryggeri opprinnelig brygget
overgjæret øl, og skriver: «Hans Dahl i Kristiansund mente at han
skulle kunne selge noe for sin brorsønn i Molde, men var forsiktig med
sin første bestilling iallfall – en 100 flasker kunne han ta. «Ølet er
etter min smak meget godt, men måskje for riktige skjønnere ikke
bayersk nok»». Ut fra den korrespondansen er det fristende å lese
at bayersk øl ikke bare ble brygget for sin holdbarhet, men også raskt
etablerte seg som et moteøl som feinschmekere ville ha – litt som IPA
de siste ti årene. Det er også fristende og tolke det som en svak
bekreftelse på at eksisterende bryggere forsøkte å forfølge motene ved
å legge seg opp til den nye, bayerske bryggestilen, i den grad det var
praktisk mulig for dem.
de Seve utdyper også omstendighetene rundt starten av et bryggeri
rundt 1860, som da blir bryggeri nummer fire i Molde: «Etter en
konkurs i 1859 ble en nyoppført garveribygning overtatt av A. P. Eide
og løytnant Sørly, som begynte brygging av bayersk øl og engasjerte en
bayrer som bryggerimester. Budstikka konstaterte da at bryggerier ble
anlagt i alle byer i landet, og at Molde allerede hadde tre, men ikke
noe garveri.» Det er utvilsomt dette bryggerianlegget fra rundt
1860 som blir Molde bryggeri. Referansen til de tre bryggeriene er
litt mer uklar. Det virker sannsynlig at to av dem var Dahls' og
Sørlis, men jeg er usikker på hvilket som var det tredje. Muligens var
dette A. P. Eides fra 1851 som en periode kan ha blitt drevet i
parallell med det nye bryggeriet han eide sammen med Sørly.
Hvem var egentlig denne Sørbye, Sørly eller Sørli? Vi finner han
som Johan Martin Sørlye i folketellingen i 1875, født 1833 i
Kristiania. Da er han Capitaine i arméen, gift med Lydia Gottfredine
Middelton fra Trondheim. Det er ikke bare Schneider som roter med
stavemåten på navnet, slikt varierer litt i folketellinger og denslags
– spesielt når man ønsker å vri staveformen i en litt mer særegen og
«fiinere» retning. Hvorfor startet en yrkesmilitær et bryggeri?
Tja. Han var neppe noen brygger, så formodentlig var det en
investering – kort og godt en kapitalistisk plassering av
familiensformuen.
Jeg har ingen god forklaring rundt at de Seves sitat fra Budstikka
ca 1860 om at det var tre bryggerier i Molde kolliderer med Schneiders
sitat (Bd.I s.156) om at det var ett bryggeri i byen, da dette sitatet
synes å måtte knyttes til amtmannens femårsberetning fra
1856-1860. Forklaringen kan være så enkel som at femårsberetningene på
industriforetak og tok kun hensyn til «skikkelige» bryggerier, mens
Budstikka har talt med alle som brygget øl for salg.
de Seve forklarer også en annen sammenheng, selv om han må bomme
med ett år på årstallet og kanskje på slektskapet: «Da Molde
Bryggeri gikk konkurs i 1882, ble det kjøpt av N. P Dahls sønn
P. F. Dahll og hans fetter ingeniør Hans Herlof Dahl som fra før drev
Dahls Bryggeri – det opprinnelige Molde Ølbryggeri som ble startet av
N. P. Dahl. De slo sammen de to bedriftene og drev godt, først begge
sammen, senere Hans Herlof Dahl alene.»
Jeg er ikke kjent med at bryggeriet skal ha gått konkurs tidligere
enn senhøsten 1883, men en konkurs i 1882 er selvfølgelig også
mulig. Konkursforretningene etter konkursen i 1883 må ha gått relativt
tregt. Kundgjørelsestidende for 12. april 1884 har en dyr, innrammet
og iøynefallende annonse:
Auktion over Molde Bryggeri
Mandag den 12te Mai førstkommende Kl 11 formiddag afholdes ifølge
Forlangende av Overretssagføer Mønniche som Bestyrer i Molde
Bryggeries Konkursbo, offentlig Auktion over Molde Bryggeri
paa dettes Kontor.
Bryggeriet drives med Dampkraft og er forsynet med Nutidens bedste
Maskiner, der i alle Dele ere ligesaa gode som nye. Det er forsynet
med fuldstændigt nyt og tidsmæssigt Inventarium og har udmærkede
Kjældere, der kunne rumme omtrent 150,000 Liter Øl.
Bryggeriet er i fuld Drift og har vist seg lønnende.
Auktionskonditioner ere udlagte til Eftersyn hos Bestyreren, der
forøvrigt meddeler nærmere Oplysninger.
Molde Byfogedkontor d. 4de Aoril 1884
B. Matthiessen.
Bildemateriale fra bryggeriet – blant annet det som er gjengitt
under – viser at man brukte digre fat som burde kunne tatt 400-500
liter. Dermed burde kjellerne kunne romme minst 300 digre fat.
Auksjonen gikk neppe så bra. Både 20. og 23. mai ble det annonsert
annengangs auksjon satt til 12. juni 1884 – i enda større og dyrere,
men stort sett likelydende annonser.
Først utpå høsten, 21. oktober 1884, annonseres så Dahls Bryggeri,
eid av H. Dahl og Peter F. Dahl. Det er dessverre lite her som
eksplisitt knytter det til det fallerte Molde Bryggeri, men utfra
Schneiders og de Seves fortellinger må dette ha vært det
gjenoppstartede bryggeriet.
Molde den 11te Oktober 1884.
Til Molde Magistrat.
I Henhold til Lov om Firmaregistre tillade vi os herved at anmelde,
at den 23de September d. A. under Firma:
«Dahls Bryggeri»
have etableret en Forretning for Tilvirkning og Salg af Øl.
Ingeniør H. Dahl og Konsul Peter F. Dahl ere ansvarlige Indehaveer
af Firmaet, hvis Kontor er i Enkefru Nannestads Gaard, Matr.-No. 143
hersteds.
H. Dahl tegner: Dahls Bryggeri; H. Dahl.
Peter F. Dahl tegner: Dahls Bryggeri; Peter. F. Dahl.
Ærbødigst H. Dahl Peter. F. Dahl
Anmeldt til Firmaregisteret for Molde By. Underskrifterne vedtagne
i mit Overvær.
Molde Magistrat, 11te Oktober 1884
C Mønniche
For oss ølpedanter er det et par underlige ting i denne annonsen. For
det første er det etablering av Dahls Bryggeri, ikke en endring. Andre
kilder virker samstemte om at H. og P. F. Dahl allerede eide familiens
gamle sødtølbryggeri fra ca 1850 og så kjøpte opp konkursboet i Molde
Bryggeri, men det understøttes ikke av denne registreringen. Det andre
er hvordan P. F. Dahl skriver navnet med én «l», til tross for at de
fleste andre kildene bruker to.
Navngivningen av bryggeriet er forøvrig tvetydig. Medlemslistene i
Bryggeriforeningen ifra 1901 og en rekke andre skrevne kilder støtter
at bryggeriet må ha hett Dahls bryggeri, men Schneider omtaler det i
1905 som Molde bryggeri. Schneider kan ofte være litt upresis, men her
beskriver han sin samtid bedrifter, og det er nærmest utenkelig at han
skulle bomme på navnet. Det er nærliggende å tolke at bryggeriet på
folkemunne må ha beholdt det gamle navnet Molde bryggeri fra
1883. Kanskje var det også for å skille det fra E. C. Dahls bryggeri i
Trondheim, siden dét på folkemunne ble kalt Dahls bryggeri? Schneider
viser et bilde av bryggeriet. Det må være tatt før utgivelsen i 1905,
og selv om Schneider i bildeteksten refererer til navnet som Molde
bryggeri, henger det vitterlig et skilt utenfor døra der det synes å
stå Dahls Bryggeri.

Dahls Bryggeri i Molde, rundt århundreskiftet
Kilde:
Schneider: Molde og Romsdalen, utgitt 1905.
Vi kan dermed sammenfatte følgende fysiske bryggerier i Molde:
Ukjent navn. Startet mellom 1840 og 1845, men ble
nedlagt etter relativt kort tid. Ingebrigt Knutsen Bjørset er angitt
som far og ølbrygger i en dåp i 1847, og to år senere er han notert opp som
utflyttet til Vang på Hedemarken to år tidligere, dvs relativt kort
tid etter dåpen. Kan det ha vært ham som brygget? Wikipedia-siden for
Hamar bryggeri refererer til et «Vangs bryggeri» på Åker gård i Vang,
og at dette skal ha vært operativt rundt tidlig 1850-tall.
Molde ølbryggeri, overgjæring, startet 1850, startet av
N. P. Dahl, sannsynligvis senere overtatt av P. F. Dahll og H. Dahl,
og i så fall slått sammen med Molde bryggeri etter 1883 og
virksomheten trolig samlet der.
Eides bryggeri, (navn usikkert) startet ca. 1851, trolig
fusjonert inn i Molde bryggeri etter ca 1860 og virksomheten flyttet
dit. Overgjæret øl.
Molde bryggeri, startet i en garveribygning ca 1860 av
A. P. Eide og løytnant Sørli, konkurs 1883 og overtatt av H. Dahl og
P. F. Dahl. Bryggeri for brygging av bayersk øl, med hvelvede kjellere
for is og gjæring.
Ingeniør Hans Herlof Dahl overtok eierskapet fra 1899 ifølge de
Seve. Endel kilder tidfester dette til 1890, mens nekrologen hans i
Trondhjems Adresseavis 16. juni 1922 tidfester dette til
1898. Nekrologen faller da også ned på svogerskap, ikke at de var
fettere – selv om de godt kunne vært begge deler. Eller kanskje
tremenninger – for P. F. Dahlls far N. P. Dahl hadde som vi har sett
en kjøpmannsonkel ved navn Hans Dahl navn i Kristiansund, der
H. H. Dahl kom fra, samt at Herlof var et gammelt navn i Dahl-slekten,
helt tilbake til tiden før de utvandret fra Arendalsområdet.
I folketellingen for 1865 finner vi både N. P. Dahl og A. P. Eide,
men de knyttes ikke eksplisitt opp mot noen bryggerier. Sørli finnes
helles ikke, men derimot en premierlieutenant Johan Martin Sørby. I
tillegg finner vi også:
Yrke | Navn | Fødested | Bosted |
Ølbryggerarbeider | Ole Ohlsen Kvista | Sparboe | Østre Schultzhagen
|
Ølbryggerarbeider | Ole Jakob Julstad | Inderøen | Østre Schulzhagen
|
Bryggermester | Johan Chr. Hertzberg | Holmestrand | Østre Schulzhagen
|
Bryggegesæl | Christian Johan Plath | Molde | Olsmedbakken
|
Bryggegesel | Holger Eriksen Hargaut | Næsset | Hovedgaden
|
Bryggeriarbeider | Anders Sylte | Lom | ovenfor Veiten
|
Bryggemand | Hans Larsen Nustad | Gausdal | Kornhagen
|
Bryggemand | Thron Eriksen Seth | Grøten | Kornhagen
|
Bryggemand | Peder Pedersen Løvig | Agerø | Kornhagen
|
Bryggeri Mæster | Vilhelm Pilgram | Tyskland | Hovedgaden
|
Bryggearbeider | Søren P. Eide | Eid | vestre Schultzhagen
|
Bryggegesel | Peter Olsen Lund | Molde | Vestre Schultzhagen
|
Bryggemand | Lars Ellingsen Aarø | Bolsø | Myrebakken
|
Brygger | Ole Christensen | Lom | Bøiebakken
|
Bryggemand | Christoffer A. Hillmyr | Agerø | Bøiebakken
|
Det er ikke innlysende at Bryggearbeider betyr
bryggeriarbeider. Men litt mer graving viser at f.eks bryggearbeider
Søren P. Eide, født 1815, gift med Marit Nilsdatter må være identisk
med Søren Pedersen Eide som er oppgitt som Ølbrygger ved en dåp i
1860. Der er også en av fadderne, Ole Kristensen oppgitt som
Ølbrygger, og han er trolig identisk med nest siste person på lista
over.
Da har jeg holdt unna yrkene bryggesjauer og bryggearbeider som
trolig har med arbeid på kaiene å gjøre. Det er allikevel nok personer
her til å betjene 2-3 bryggerier av ymse størrelse. Det underbygger
også at Molde Bryggeri hadde en tysk brygger – Wilhelm Pilgram, og vi
ser at det er ikke mindre enn tre geseller, altså enslags lærlinger –
en tysk tradisjon og begrep. Vi ser også at flere kommer langveis fra,
og de kan ha flyttet til Molde medbringende bryggekompetanse. Det
rimer godt med et fokusskifte man så gjennom 1800-tallet, og som
sterkt forenklet kan beskrives som at kommersiell brygging gikk fra å
være en slags kjøkkenaktivitet for tjenestepikene hos kjøpmenn, til å
bli kompetansedrevet og utstyrsintensivt industriarbeid.
Wilhelm Pilgram (eller Pillgram) endte etter nesten 25 år i Molde
trolig opp med et eget bryggeri i Bergen i Stølen 11, der han er
registret fra i hvert fall 1884 og minst ti år fremover. Det passer
tidsmessig med at Molde bryggeri gikk konkurs og ble solgt. Etter
bryggeridriften i Bergen fortsatte Pilgram med et lite røkeri. Jeg vet
ikke om Pilgram var der helt fra starten. At han er den opprinnelige
bryggeren, som skulle være en bayer, slik de Seve hevder, kan trekkes
i tvil. Slektsgranskning har knyttet ham til Köthen midtveis mellom
Leipzig og Magdeburg. Det er langt fra Bayern, men jeg mistenker at
mange tyske bryggere ikke hadde noe imot å bli tatt for være
bayer når de søkte arbeid utenlands.
Bastian Anastasius Dahl forteller om i sin Molde og Romsdalen:
en Reisehåndbog (s.9) om byens fasiliteter, som omfattet en
ølhall. Det var ikke uvanlig at ølhall eller en «biergarten» var et
sosialt samlingspunkt. For Molde beskriver han det slik:
Ølhal med bodega ved broen midt i byen i en liden have langs elvens
bred, åben hverdage 8 morgen–10 aften (lørdag –5 em); her serveres øl
fra Dahls bryggeri (Molde) samt vine, cigarer osv.
Dahls bryggeri ble omgjort til aksjeselskap i 1908 og skiftet navn
til Rauma bryggeri i 1909. Ulike kilder refererer til at eierskapet på
dette tidspunkt var tilbake til P. F. Dahll, i kompaniskap med Møller
og Pettersen. Senere ble bryggeriet overtatt av F. Zahariasen, som
allerede fra ca 1910 hadde stått for driften. Eierskiftet hra
formodentlig stått i forbindels med den storstilte moderniseringen som
foregitt i bryggeriet rundt starten av første verdenskrig.
Bryggeriet ser ut til ha holdt til samme sted fra 1860 og frem til
det brant ned i storbrannen 21. januar 1916. Man hadde etter de Seves
beskrivelse da utvidet og modernisert. Bryggeriet ble gjenoppført som
stenbygning på samme sted, og man ser ut til å ha beholdt de hvelvede
kjellerne under. Romsdals Budstikke fra 26. januar 1916 – den første
etter brannen – forteller eksplisitt at bryggeriet var en av de
bygningene som brant. Og bryggeriet annonserer i samme nummer: Vort
Kontor er efter Branden paa Søstr. Eides Hotel, hvor alle Ølsorter
samt Minderalvande kan bestilles. AS Rauma Bryggeri.
Ingeborg Dahl Bækkelunds beretninger i Erindringer
fra Molde omkring århundreskiftet forteller litt fra bryggeriets
historie. Hun arbeidet ved bryggeriet i perioden ca 1908-1911 og
skriver (s.133):
[...] da jeg i 1908 ble ansatt som
kontordame – bokholder og kasserer – i bryggeriet var prisen 25 øre
for bayer og 35 øre for bokkøl pr. hel flaske. Da var Dahls bryggeri
omdøpt til A/S Rauma Bryggeri og med bilde av Romsdalshorn på
vignettene. Det var konsul Peter F. Dahll, apoteker Pettersen og Ulrik
Møller som hadde overtatt forretningen og startet på nytt med Victor
Bull fra Larvik som brygger og disponent.
Bull arbeidet hardt, men sa opp og reiste etter to års
virksomhet. I hans sted kom F. Zachariasen under hvem jeg arbeidet i
ett år. Senere overtok han det hele for egen regning. Herrene Dahll,
Pettersen og Møller var nok helst lettet over å bli kvitt bryggeriet,
som holdt til i altfor gammeldagse lokaler og med lite tidsmessige
maskiner.
De hvelvede kjellerne er en liten gåte. Om bryggeriet overtok et
nyoppført garveri, er det liten grunn til å tro at det var lagt inn
hvelvede kjellere. Ifølge Gunnar Talsethagens «Gatelangs i
Molde» (Bd.2 s.99) ble disse kjellerne oppført av Friedrich
Spolert, og kan godt skrive seg fra 1860-tallet. Han var født i 1815
og virket i Molde fra slutten av 1840-årene og i hvert fall inn på
1870-tallet. Jeg har ingen bedre forklaring enn at garveri-anlegget
formodentlig ble supplert med nyutgravde kjellere før oppstarten av
bryggeriet.
I Johannes Hanches «Fra Molde og omliggende distrikters
næringsliv», utgitt 1914, beskrives bryggeriet som gjengitt under:
A/S Rauma Bryggeri.
I Rauma Bryggeris lokaler har der allerede siden 1861 været drevet
ølbryggeri, Molde bryggeri. Kaptein Sørly indehavde bryggeriet til
1884, da det overtokes av konsul P. F. Dahll og ingeniør H. Dahl i
forening. Fra 1890 var H. Dahl eneindehaver til det gik over til
aktieselskap i 1908 med en aktiekapital på 45000 kr. og under navn av
Rauma Bryggeri.
Aktiekapitalen er netop besluttet utvidet til 100 000 kr. til
utvidelse av lokalerne og nybygninger, anskaffelse av delvis nyt
maskineri, anlæg av nyt flaskeskylleri, tapperi og frysemaskine m. v.
Bryggeriet skal da kunne producere 3 000 000 flasker pr aar og
drives udelukkende med elektrisk kraft.
Bestyrelsens formand er konsul P. F. Dahll og øvrige
bestyrelsesmedlemmer er apoteker Pettersen og grosserer Ulrik
Møller.
Siden 1910 er Frithjof Zakariasen bryggeriets disponent og tekniske
leder.
Etter brannen i 1916 kom forbudstiden, og Rauma
bryggeri forsvant i 1919 mens den var på sitt verste. Omstendighetene
rundt nedleggelsen belyses i Nordre Bergenhus Amtstidende for 8. mars
1919 i en kortfattet, faktafokusert og følelsesløs notis:
Molde kjøpt Rauma bryggeri.
Molde kommune har kjøpt Rauma bryggeri med havneanlæg og kaier.
Kjøpesummen er 180.000 kr.
Den indkjøpte eiendom ligger ved siden av endel eiendomme, som
kommunen tidligere har indkjøpt.
Det er planen, at det hele med tiden skal anvendes til
jernbanestation, naar Molde engang faar jernbane.
Én kilde indikerer at Rauma bryggeri fortsatte under navnet Molde
bryggeri frem til 1935, men jeg finner i farta ingen andre gode kilder
for det. Romsdalsmuseet har en referanse til at det gik konkurs
1. februar 1925. Bryggeriet kan for alt jeg vet ha blitt omgjort til
mineralvannfabrikk i påvente at forbudstiden skulle forsvinne og
jernbanen skulle trenge plassen. Øl brygget de neppe etter 1919.
Og jernbanen venter man fremdeles på i Molde …
Tags: bryggeri, Dahls, konkurs, Molde, Pilgram, Rauma, Vang.
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.